Rapportering av ulykker har det noen hensikt?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapportering av ulykker har det noen hensikt?"

Transkript

1 Rapportering av ulykker har det noen hensikt? Temadag, EnergiNorge/Energiakademiet onsdag 8.februar 2012, kl NHO, Triangelet, Middelthunsgt.27, Majorstua Lars Ole Goffeng, psykolog/forsker, ph.d. Statens arbeidsmiljøinstitutt, Pb.8149 Dep., N-0033 Oslo

2 Hva mener vi med ulykkesrapportering?

3 Hva mener vi med ulykkesrapportering? -Eksternt eller bedriftsinternt? -Individ- eller gruppenivå? -På navn eller anonymisert?

4 Hvor vanlig er ulykker?

5 Strømulykker meldt til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 61 ulykker årlig (31-85) Under 2 dødsulykker årlig (0-4) i gjennomsnitt strømulykker rapportert i 2009 (elektronisk f.o.m i fjor)

6 Rapporterte og beregnede strømulykker i Norden Rapportert Sverige 245 * (2004) Norge 142 (2004) Danmark 143*** (2004) Beregnet - 19%** (2005) (2003) (2004) * El, brand, explosion ** lysbue eller ström gjennom kroppen *** 89 Arbejdsulykker og 54 fritidsulykker

7 Hvorfor rapportere ulykker?

8 De aller fleste strømulykker går bra! 8

9 -men når? -og hvorfor? 9

10 Det vet vi ikke på forhånd Derfor er det viktig å hindre at ulykker skjer! 10

11 Hvorfor rapportere ulykker? Synliggjøre at sikkerhet er viktig! Kjenne problemets omfang Vi får ikke vite omfanget med dagens rapporteringspraksis. Hvem trenger slik kunnskap? Myndigheter Bransje Bedrift Den ansatte

12 Hvorfor rapportere ulykker? Forebygge ulykker, hindre lignende situasjoner Forstå årsaken(e) til ulykker Hvor skjedde den? Når skjedde den? Hvordan skjedde den? Lære av erfaringer Hvilke tiltak kan hindre lignende ulykker i fremtiden? Hva i arbeidssituasjonen kan forbedres? Hvem trenger slik kunnskap? Myndigheter Bransje Bedrift Den ansatte

13 Hvorfor rapportere ulykker? Helseoppfølging Eventuelle akutte konsekvenser I tilfelle senfølger skulle utvikles Hvem trenger slik kunnskap? Myndigheter Bransje Bedrift Den ansatte

14 Hvorfor rapportere ulykker? Dokumentasjon fra ulykkestidspunkt er viktig Om eksponeringen Om helse i akuttfasen I tilfelle arbeidsførhet skulle påvirkes Ved evt. utvikling av langsiktige helseproblemer Hvem trenger slik kunnskap? Myndigheter Bransje Bedrift Den ansatte

15 Må alt meldes likt? Ulike meldingstyper - ulik administrativ konsekvens? Ulykker Nestenulykker Erfaringsmeldinger Informasjon Kriterier for når ulike meldingstyper kan benyttes? Om personer er involvert Anonymitet Hyppighet av hendelser Gruppemelding (navn bedriftsinternt, kun antall/type meldt dsb

16 Ved melding til bedrift Kan gruppebasert rapportering av enkeltulykker fra bedrifter til tilsyn gi et bedre estimat på forekomst av ulykker enn eksisterende praksis? En vei å gå? Hvor detaljert informasjon trenger tilsynet? Når trenger tilsynet navn på den forulykkede, og hvorfor? Hvem trenger hvilken kunnskap? Myndigheter Bransje Bedrift Den ansatte

17 Hvorfor rapporteres ikke ulykker?

18 Hvorfor rapporteres ikke ulykker? Grunner tilknyttet -definisjoner/kriterier -lovverk, bransje, bedrift -arbeidsgruppe eller individ

19 Definisjoner eller kriterier Fraværsskader eller subjektivt opplevd alvorlighet?

20 Definisjoner eller kriterier Av 400 svenske elektrikere rapporterte 18,75% strøm gjennom kroppen eller lysbue siste år. 83% meldte ikke hendelsen! Ikke alvorlig nok (75% av disse) Det gikk jo bra, hva er vitsen?

21 En kultur for å rapportere? Om risikovurdering En karamell er kun en del av jobben og helt ufarlig En karamell går ofte bra, men kan ha følger for helsa

22 En kultur for å rapportere? Om arbeid og helse Interesse for eksponering og helse er pysete Interesse for strøm og helse er en viktig del av jobben

23 Hva kan begrense motivasjon for rapportering? Ensidig fokus på om regelverk er fulgt? Hvis erfaringslæring/forebyggende tiltak nedtones? Hvis helseoppfølging/behandling oftest er mangelfull? Motstridende informasjon i ulike deler av helsevesen Det nytter ikke å kontakte dem de ber oss bare se det an De kjenner ikke til hva de skal gjøre!

24 Engstelse for konsekvenser Gode, tette forskrifter kan virke forebyggende Øker samtidig sannsynlighet for at hendelser kan tilskrives forskriftsbrudd Uten forskrifter ingen forskriftsbrudd Lovverket beskriver mulighet for sanksjoner Frykt for individuelle reaksjoner i elektrobransjen Engstelse for jobben, å bli parkert, eller Kanskje jeg får bot!

25 Årsaksattribuering Opplevelse av egen skyld/ansvar Det er en tendens til at ansvaret legges på dem selv og egen arbeidsstil Slarv och/eller stress är de vanligaste orsakerna till att elolyckor inträffar, vilket nämns av nästan samtliga svarande. Og av 2/3 av de som selv har fått strøm gjennom kroppen siste år Da er det ingen ulykke (1/3 20 av 26) Hendelser de selv mener de er skyld i meldes da ikke Det var ingen ulykke det var min egen skyld! (9%)

26 Årsaksattribuering Individer alltid tilstede ved ulykker med personskader! Nærhet i tid og rom betraktes ofte som en indikasjon på årsakssammenheng Overdreven vektlegging av individuelle faktorer som ulykkesårsaker! Jeg visste jo hva jeg gjorde!

27 En kultur for å rapportere? Om skyld og ansvar Den enkelte har ofte skylda for forskriftsbruddene Så mye påvirker atferd at skyldplassering er vanskelig

28 En kultur for å rapportere? Om ulykkesårsaker Forskriftsbrudd skyldes sløvhet og slurv Forskriftsbrudd skyldes løsningsvilje/ansvar for andre Er du selv sløv? Er du den eneste ansvarlig i bransjen?

29 Yrkesstolthet Generellt sett har personerna i studien en hög arbetsmoral. Elyrkesmännen tar i hög utsträckning eget ansvar för elolyckor som inträffar på arbetsplatsen. Flaut, jeg gjorde en tabbe. -Og ingen så det!

30 Praktisk: Tid mangler Flertalet vill vara effektiva och samtidigt göra ett bra arbete. Alt for mye papirarbeid å melde ulykken Har ikke tid, må bli ferdig med jobben.

31 Praktisk: Kunnskap mangler Drøyt hver femte person er usikker på om det finnes rutiner for rapportering av strømulykker. men 72% av elektrikere vet hvordan de skal rapportere en strømulykke som finner sted i arbeidstiden. og 63% oppgir at det finnes rutiner for rapportering i selskapet der de jobber Jeg vet ikke sikkert hvordan ulykker meldes!

32 Kan rapporteringsplikt være ulykkesforebyggende i seg selv?

33 Expressen 22 nov 2006

34 Sanksjonsrisiko ikke alene avgjørende årsak til undermelding. Vi har politianmeldt oss selv! Opplevelse av at noe blir tatt alvorlig Ulykkeskommisjoner/ havarikommisjoner? Hva meldes? Hvordan meldes? Hvem meldes det til? Konsekvensen av melding/ikke-melding?

35 -Virker rapporteringsplikten mot sin hensikt? Nei den gjør ulykker til et viktig tema! Ja med stor undermelding kan problemer med sikkerheten tilsløres!

36 Kan strategier for forebygging av ulykker påvirke ulykkesrapportering?

37 Noen eksempler Kan strategier for ulykkesforebygging få redusert rapportering som bivirkning? Eller til og med viktigste virkning? Hvordan motvirke objektive grunner til ikke å rapportere? Hva stimulerer til rapportering?

38 1. Individuell innskjerping Åpner for økt hemmelighold og mindre åpenhet Men tross alt: Problem fjernet arbeidsmiljø uendre.) Må ledsages av: Synliggjøring av at rapportering brukes (følges av tiltak) Formidle kunnskap om bakenforliggende årsaker til ulykker Dvs. unngå stigmatisering og moralisering Formidle kunnskap om individuelle grunner til melding

39 2. Å belønne skadefrihet Ved lavfrekvente hendelser Fravær av belønning vil oppfattes som straff Hemmelighold styrkes Hvis beløningssystemer skal anvendes.. Er belønning av rapportering mer hensiktsmessig? Eller som følge av gjennomførte arbeidsmiljøtiltak?

40 3. Å straffe ulykker Er dette egentlig en sanksjon mot en ulykke? I realiteten en reaksjon på ulykkesrapportering Jfr. egne feilparkeringer: Trafikketaten informeres ikke! Hvis straffeprosedyrer skal anvendes.. Heller straffe fravær av intervensjoner for forebygging av ulykker? (Kurs, øvelser, etc.)

41 4. Å redusere H-verdier Et valg mellom arbeidsmiljø og å få et oppdrag? Opprinnelse i forsikringsbransje? Lite rapportering = lav forsikringspremie Høye H-verdier kan hindre oppdrag Hemmelighold styrkes Hva gjør man? Informere evt. byggherrer om bakgrunn for verdiene Små enheter favoriseres: Sjeldnere ulykker, bedre H-verdi Underentreprenører kan tilsløre- dårlige rapportering, lav verdi Gode systemer gir høyere H-verdier. Altså: Snu det dårlige til det gode.

42 Så lenge det lønner seg å underrapportere vil underrapportering fortsette

43 Hvor går grensen for hva som bør rapporteres?

44 Hvor går grensen for hva som bør rapporteres? For strenge krav: Rapportering diskrediteres For lave krav: Vi får ikke noe reelt bilde

45 Formål: Mer reelt bilde

46 Lavterskelrapportering (dsb): Anonym rapportering av strømulykker fom. i år: Send SMS KARAMELL til 1933 Samarbeid med lokale el-tilsyn

47 Formål: Sikre adekvat behandling

48 Anbefalinger for oppfølging av personulykker i.f.m strøm Forulykket som oppfyller minst et av følgende kriterier skal til sykehus umiddelbart etter nødvendig førstehjelp: Har vært utsatt for høyspent Har vært utsatt for lynnedslag Har vært utsatt for lavspent strømgjennomgang med sannsynlig strømvei gjennom kroppen Har vært bevisstløs eller omtåket rett etter ulykken Har brannskader Har tegn på nerveskader (for eksempel lammelser)

49 Pasienter som ikke henvises til sykehus. Oftest en konsultasjon 2-3 dager etter ulykken, og de samme forhold som er nevnt ovenfor bør vurderes. I arbeidsmessig sammenheng er det hensiktsmessig at bedriftshelsetjenesten foretar videre oppfølging, med tanke på å avdekke potensielle senfølger. ALLE: Kontroll hos fastlege/bht for orienterende (nevrologisk) undersøkelse etter ca ½ år

50 Takk for oppmerksomheten!

51 Helseoppfølging ved strømskader... 51

52 Vurdering av hjelp* ved ulykken og første tid etter Gjennomgang uten kramper (N=21) Gjennomgang med kramper (N=35) Lysbue (N=34) Fra helsepersonell 3,7 (2,2) 3,8 (2,1) 1 4,7 (1,3) 1 Fra kolleger 4,4 (1,9) 4,3 (1,7) 4,0 (1,7) Ledelsens oppfølging 2,8 (2,2) 2,8 (1,9) 2 3,7 (1,6) 2 * Gj.sn. (sd) av =svært mangelfull, 6=svært bra Independent samples t-test: 1 p= p=.062

53 Sykehusenes kunnskap om strømulykker Nesten 30 svenske sykehus har besvart spørreskjema om personalets utdannelse, erfaringer med, og kunnskap om skader ved strømgjennomgang eller lysbueulykker. Kun ett sykehus oppgir at skader i nervesystemet kan oppstå etter en strømulykke. Øvrige svar tyder også på begrenset kunnskap om mulige følgetilstander. Sykehusene ønsker utdannelse og retningslinjer for behandling av personer utsatt for strømulykker.

54 Litt om anbefalinger for oppfølging/behandling Fra ulykken skjer til den forulykkede kommer til sykehus

55 Ulike råd om oppfølging i ulike deler av behandlingsapparatet Noen mulige eksempler: Dra hjem, vent og se, ta kontakt om nødvendig Jeg måtte fortelle dem alt selv Skulle du overvåkes, sa de? Neida, bare dra hjem Vi kan ikke hente deg i ambulanse for dette. Dra innom legevakten, hvis du trenger det.

56 Kolleger Første trinn i behandlingskjeden Førstehjelpshåndboken 2007 Ring 113. Hjertestans kan inntre selv etter flere timer. En person som har fått strøm gjennom seg, skal alltid til lege eller sykehus for observasjon. Elektriske skader: Side

57 Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp -Vanlig 230V-strøm gjennom kroppen, men ok nå. Råd: Selv om pas. føler seg ok etter strømstøtet, bør han likevel straks undersøkes av lege.. -Vanlig 230V-strøm gjennom kroppen og fortsatt uvel. Råd: Det er risiko for hjerterytmeforstyrrelser også ved lavspentstrøm gjennom kroppen. Hvis uvel, bør pasienten straks undersøkes på sykehus. Ikke la pas. være uten tilsyn. Meld straks fra ved forverring. AMK Akuttmedisinsk Kommunikasjonssentral - 113

58 Norsk indeks for medisinsk nødhjelp

59 Kvalitets-/prosedyreverktøy for ambulansetjenester i Norge. MOM Medisinsk Operativ Manual

60 Medisinsk operativ manual (MOM) Rask oppfølging på sykehus ved: 1) høyspentskader, 2) Lysbueskader eller andre brannskader, 3) lynnedslag, 4) lavspentskader med strømgjennomgang i kroppen, 5) bevisstløs eller omtåket etter skaden 6) tegn på nerveskade/lammelse. Merk: Sirkulasjons- og respirasjonsstans kan skyldes lammelse av vitale sentre i hjernen, og HLR/AHLR skal derfor fortsettes vesentlig lengre enn ellers.

61 Konklusjoner Hvem skal sendes videre? Ring 113. Hjertestans kan inntre selv etter flere timer. En person som har fått strøm gjennom seg, skal alltid til lege eller sykehus for observasjon. (Førstehjelpshåndboken 2007) Husk spesielle forhold! Indre brannskade, evt uten synlig hudskade Viktig å gi veske Ved hjerte/respirasjon stans Langvarig hjerte/lunge redning Obs for senfølger

62 3. Arbeidsorganisering Lønnssystem Anbud, prising av arbeid/tidsbruk Arbeidsmengde/stress: 11.Fysisk belastning Støy Sterk varme/kulde Helkropps-vibrasjoner Luftfuktighet Belastende arbeidsstillinger 10. Egen tilstand Lite søvn Lange arbeidsdager Korte tidsfrister Lite folk 2. Krav fra kunden Arbeid under spenning Krav om korte strømavbrudd 1.Lover og regler Individ- eller gruppefokus Vektlegging av skyld Bruk av sanksjoner Private belastninger Ulykke 9. Kunnskap/erfaring For mye rutine ( Automatisert atferd) For lite kunnskap Overvurdere egen kompetanse Undervurdere risiko 4. Anlegg/utstyr Gamle anlegg Uegnet/manglende verktøy Verneutstyr som mangler Forskriftsbrudd? Viten om strøm og helse 5. Arbeidsoppgaver Type oppgave Oppgavens varighet Komplekse arbeidsoppgaver Flere oppgaver samtidig Krysspress, opplæring/læring Mobiltelefoner Indirekte strømarbeid vedlikehold, rengjøring m.m Modellæring 7.Kommunikasjon Press fra kollega/ arbeidsleder Reaksjoner fra kollega/arbeidsleder Kommunikasjonssvikt Misforståelser Uklar ansvarsfordeling 8.Personlighet/holdning Vilje til å ta i et tak Vanskelig å si nei 6.Læring Uegnede opplæringsmetoder Mangelfull opplæring Dårlig samvittighet (opplevd press)

63 Handler om: Beslutninger som Organisatoriske forhold Fattes på et overordnet nivå (myndigheter, parter i arbeidslivet, enkeltbedrifter) Omfatter mange arbeidstakere i aktuell organisasjon Påvirker/styrer beslutninger nedover i organisasjonen Påvirker/styrer samhandling i organisasjonen, og på individnivå (atferd/tenkning) Beslutninger som kan endres/påvirkes vurderes også i tilknytning til ulykkesforebygging

64 Om organisatoriske årsaker Overskrifter fra Arbeidervern : Sikkerheten er det første offeret Om retningslinjer for minimum hvile (Ebba Wergeland) Planlagte ulykker Om stort tidspress, valg av arbeidsmetoder og sviktende planlegging (Ebba Wergeland)

65 Når årsaken er funnet -Spør et hvorfor til!! 65

66 Oppsummering Meldefrekvens påvirkes av Ulykkesdefinisjon Kunnskap om melderutiner Oppfatning av årsak til/ skyld i ulykken Høy arbeidsmoral tidspress, arbeidsmengde, yrkesstolthet Vurdering av mulig helseskade Konsekvenser av å melde Hva meldingene blir brukt til Personlige vurderinger Et rapporteringssystem er på sin plass Bør utformes spesielt med tanke på nytte for forebygging

67 Svensk kartleggingsprosjekt Elsäkerhetsverket i samarbeid med EIO (Elektriska Installatörsorganisationen) Svenska Elektrikerförbundet 400 svenske elektrikere Alder: 42 år (18-64) 52% Installasjon 36% Service 13% Elmontör Telefonintervjuer mai-juni 2005 Anonym rapportering Fagforbund fremskaffer medlemslister Konsulentfirma trekker et tilfeldig utvalg og intervjuer rapporterer på gruppenivå Formål: Sikrere viten som grunnlag for forebyggingstiltak

68 10 gode grunner til ikke å melde fra om ulykken! Det var ingen ulykke! Vet ikke hvordan ulykker meldes Det gikk jo bra! Hva er vitsen? Flaut, gjorde en tabbe. -Og ingen så det! Har ikke tid, må bli ferdig med jobben Alt for mye papirarbeid Jeg får sikkert en bot, visste jo hva jeg gjorde! Redd for jobben/å bli parkert Det fører ikke til noe likevel!

69 Plager i bevegelsesapparatet siste år blant 57 yrkesaktive elektrikere (%) :42,1% Strømulykker: Ikke strømulykker: : 75,0% 36,7% : 44,4% 10,4%

70 Plager i bevegelsesapparatet siste år blant 57 yrkesaktive elektrikere (%) Strømulykker: : 75,0% :38,6% Ikke strømulykker: 32,7%

FOREBYGGING AV STRØMULYKKER

FOREBYGGING AV STRØMULYKKER FOREBYGGING AV STRØMULYKKER Ulykkesrisiko påvirkes av: Rammebetingelser - For eksempel lover og forskrifter, utforming av utstyr og anlegg, arbeidsorganisering Samhandling - For eksempel kommunikasjon

Detaljer

Strømulykker En informasjonsbrosjyre til bedriftshelsetjenesten

Strømulykker En informasjonsbrosjyre til bedriftshelsetjenesten Strømulykker En informasjonsbrosjyre til bedriftshelsetjenesten - Hva gjør man akutt? - Oppfølging av strømskader - Ulykkesforebygging - Målrettet helseovervåking - Mulige senfølger November 2002 STRØMULYKKER

Detaljer

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker.

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker. Dessverre inntreffer ulykker på arbeidsplassen. Skade mappen er laget som et hjelpemiddel hvis en ulykke skulle skje. Det er mange ting man må huske på, både under selve ulykken og i etterkant. Elektrikere

Detaljer

El sikkerhet. Bare for pyser?

El sikkerhet. Bare for pyser? El sikkerhet Bare for pyser? El sikkerheit Elektrisitet er ei relativt ny energiform, ca 100 år gammal. Utnyttinga av elektrisk energi har utvikla seg frå den enkle lyspæra i heimen, til dagens sjølvsagte

Detaljer

Strøm: Mekanismer: Hvordan virker strøm på kroppen?

Strøm: Mekanismer: Hvordan virker strøm på kroppen? Strømulykker og helseeffekter. NEK s Elsikkerhetskonferanse 2009 Oslo Kongressenter, 28-29 oktober Onsdag 28.oktober 2009. Lars Ole Goffeng, forsker/psykolog Bo Veiersted, overlege Statens arbeidsmiljøinstitutt

Detaljer

bevegelsesapparatet. Strømulykker, arbeidsbelastninger og plager i . Arbeid med hendene hevet uten støtte. Statens arbeidsmiljøinstitutt,

bevegelsesapparatet. Strømulykker, arbeidsbelastninger og plager i . Arbeid med hendene hevet uten støtte. Statens arbeidsmiljøinstitutt, E. -p...j d-'. ff) (J~O~ V j )! l!,..!~ :iiq Strømulykker, arbeidsbelastninger og plager i bevegelsesapparatet. SkagerakEnergi 2003.. Opplevd alvorlige strømgjennomgangsepisoder og lysbueulykker registrert

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap En ulykke kommer sjelden alene eller kanskje gjør den nettopp det? Frode Kyllingstad Sjefingeniør 30. november 2015 Temaer DSBs rolle, tilsynsoppgaver og

Detaljer

Rammebetingelser Ptils oppfølging. Irene Bergljot Dahle

Rammebetingelser Ptils oppfølging. Irene Bergljot Dahle Rammebetingelser Ptils oppfølging Irene Bergljot Dahle Jeg skal snakke om: Litt om begrepet rammebetingelser Eksempler på hvordan Ptil har fulgt dette opp gjennom tilsyn Rammebetingelser Forhold som påvirker

Detaljer

https://www.youtube.com/watch?v=lklcrsshyb4

https://www.youtube.com/watch?v=lklcrsshyb4 https://www.youtube.com/watch?v=lklcrsshyb4 12.09.2016 1 Det skal ikke så mye til 12.09.2016 2 Vilkårlig erting og fleiping mellom arbeidskamerater er ikke mobbing. Enkeltstående konfliktepisoder eller

Detaljer

Forebygging av ulykker blant unge arbeidstakere. Håndbok for RVO innen bygg & anlegg

Forebygging av ulykker blant unge arbeidstakere. Håndbok for RVO innen bygg & anlegg Forebygging av ulykker blant unge arbeidstakere Håndbok for RVO innen bygg & anlegg Innhold: Brukerveiledning Generelt om unge arbeidstakere og skader Stikk- og kuttskader Løft og overanstrengelser Fremmed

Detaljer

FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV TRAKASSERING, VOLD OG TRUSLER. Ellen Hoogerwerf, Etatshovedverneombud i Utdanningsetaten

FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV TRAKASSERING, VOLD OG TRUSLER. Ellen Hoogerwerf, Etatshovedverneombud i Utdanningsetaten FOREBYGGING OG OPPFØLGING AV TRAKASSERING, VOLD OG TRUSLER Ellen Hoogerwerf, Etatshovedverneombud i Utdanningsetaten Vernetjenesten I Oslo kommune Utdanningsetaten: Lokal HVO og AMU Etatshovedverneombud

Detaljer

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon?

Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? kunnskap gir vekst Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? Monica Martinussen Leder FF ved UiT Oversikt

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

El-tryggleik. Kortfatta gjennomgang for TIP klassene

El-tryggleik. Kortfatta gjennomgang for TIP klassene El-tryggleik Kortfatta gjennomgang for TIP klassene El tryggleik 10 punkt for forebygging av strømulykker i bedrifter 1. Sørg for at krav til sikkerhet er ivaretatt. Ledelsen bør vektlegge ros og anerkjennelse

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Entreprenørens rolle i gjennomføringsfasen. NCC er et av Nordens ledende byggog eiendomsutviklingsselskap

Entreprenørens rolle i gjennomføringsfasen. NCC er et av Nordens ledende byggog eiendomsutviklingsselskap Entreprenørens rolle i gjennomføringsfasen HMS sjef Leiv Hillestad NCC Construction AS NCC er et av Nordens ledende byggog eiendomsutviklingsselskap Ca 25 000 (2200) ansatte Omsetning cirka 45 Mdr SEK

Detaljer

Ferjerederienes håndtering av ulykker og hendelser Sjøsikkerhetskonferansen 24. september 2015. Per Christian Stubban

Ferjerederienes håndtering av ulykker og hendelser Sjøsikkerhetskonferansen 24. september 2015. Per Christian Stubban Ferjerederienes håndtering av ulykker og hendelser Sjøsikkerhetskonferansen 24. september 2015 Per Christian Stubban NHO SJØFART Bransje- og arbeidsgiverforening tilknyttet NHO Ca. 30 medlemsrederier Ca.

Detaljer

En ulykke kommer sjelden alene

En ulykke kommer sjelden alene En ulykke kommer sjelden alene eller kanskje gjør den nettopp det! Frode Kyllingstad Enhet for elektriske anlegg, DSB frode.kyllingstad@dsb.no 1 Temaer DSBs rolle, tilsynsoppgaver og organisasjon Virkemidler

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

Utvikling av retningslinjer for varsling av uhell og uønskede hendelser til Statens strålevern

Utvikling av retningslinjer for varsling av uhell og uønskede hendelser til Statens strålevern Utvikling av retningslinjer for varsling av uhell og uønskede hendelser til Statens strålevern Novembermøtet 2014 Ingrid Espe Heikkilä Gardermoen, 18.11.14 www.nrpa.no 19: Varslingsplikt ved ulykker og

Detaljer

Arbeidstilsynet som samarbeidspartner 9/11 2006 2. Er det mulig?

Arbeidstilsynet som samarbeidspartner 9/11 2006 2. Er det mulig? som samarbeidspartner. Er det mulig? HMS-konferansen 2006 "Den viktigste møteplassen for HMS- og HR - engasjerte ledere og medarbeidere på Sør - Vestlandet" Direktør Ingrid Finboe Svendsen som samarbeidspartner

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Kontroll med risiko gir gevinst

Kontroll med risiko gir gevinst Kontroll med risiko gir gevinst Virksomheter som kartlegger risiko og g jennomfører tiltak for å redusere den, vil oppleve at tap og skader blir mindre. Du blir etterpåklok på forhånd. Dette heftet hjelper

Detaljer

Kontroll med risiko gir gevinst

Kontroll med risiko gir gevinst Kontroll med risiko gir gevinst Virksomheter som kartlegger risiko og g jennomfører tiltak for å redusere den, vil oppleve at tap og skader blir mindre. Du blir etterpåklok på forhånd. Dette heftet hjelper

Detaljer

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14

Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i Ambulansefaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i Ambulansefaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i Ambulansefaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen.

Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. Side 1 av 6 Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen. DATO: FOR-2006-04-26-456 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2006 hefte 6 IKRAFTTREDELSE: 2006-05-02 ENDRER:

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Ambulansefag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted. Mona Bråten, Fafo 15.

Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted. Mona Bråten, Fafo 15. Presentasjon av Fafo-rapport på Fafoseminaret «Sjefen ser deg» Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted Mona Bråten, Fafo 15. oktober 2012 1 2 Datamateriale Representativ undersøkelse blant norske

Detaljer

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker?

Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Nasjonalt perspektiv på risikoutsatte grupper. - Hva vet vi om arbeidsmiljø og helse for ulike yrker? Finnes det risikoutsatte grupper i petroleumssektoren? Seminar Petroleumstilsynet 4. Desember 08 Steinar

Detaljer

Direktør Ingrid Finboe Svendsen. Direktoratet for arbeidstilsynet. Arbeidstilsynets Arbeidstilynets organisering

Direktør Ingrid Finboe Svendsen. Direktoratet for arbeidstilsynet. Arbeidstilsynets Arbeidstilynets organisering s Arbeidstilynets organisering Direktør Ingrid Finboe Svendsen Direktoratet for arbeidstilsynet Styring og Samordning Organisasjon Kommunikasjon Avd. Dokumentasjon og analyse Avd. Lov og regelverk s 7

Detaljer

Gransking av ulykker i Trondheim Energi. Granskninger TRE ebl konferanse 21 okt 2009 ved HMS Leder Rolf Andresen

Gransking av ulykker i Trondheim Energi. Granskninger TRE ebl konferanse 21 okt 2009 ved HMS Leder Rolf Andresen Gransking av ulykker i Trondheim Energi Granskninger TRE ebl konferanse 21 okt 2009 ved HMS Leder Rolf Andresen Gransking av ulykker i Trondheim Energi Eksempler på granskinger hvordan påvirker en slik

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Hånd-arm-vibrasjonssyndrom HAVS

Hånd-arm-vibrasjonssyndrom HAVS Hånd-arm-vibrasjonssyndrom HAVS ARV 2011 14. - 15.november 2011 Clarion Hotel Admiral Overlege Kristin Buhaug, Yrkesmedisinsk avdeling Hånd-arm-vibrasjonssyndrom Bakgrunn/ Introduksjon Litt om vibrasjonseksponering

Detaljer

El-sikkerhet Brannvernkonferansen 2013 Oddny Kristin Midtbø, tilsynsleder DLE Lyse Elnett AS

El-sikkerhet Brannvernkonferansen 2013 Oddny Kristin Midtbø, tilsynsleder DLE Lyse Elnett AS El-sikkerhet Brannvernkonferansen 2013 Oddny Kristin Midtbø, tilsynsleder DLE Lyse Elnett AS Nær halvparten av alle branner i Norge skyldes elektrisk strøm. Det Lokale Eltilsynet (DLE) jobber for å redusere

Detaljer

Hvordan utvikle et spørreskjema, gjennomføre undersøkelsen og bruke resultatene

Hvordan utvikle et spørreskjema, gjennomføre undersøkelsen og bruke resultatene Hvordan utvikle et spørreskjema, gjennomføre undersøkelsen og bruke resultatene Bjørn Lau, Dr. philos / organisasjonspsykolog Avdelingsdirektør, STAMI Professor II, NTNU & Cecilie Aagestad, Msc organisasjonspsykologi

Detaljer

HMS i landbruket. Hva bør vi gjøre? Hva bør vi forske på? Avdeling for forebyggende helsearbeid, SINTEF Teknologi og samfunn

HMS i landbruket. Hva bør vi gjøre? Hva bør vi forske på? Avdeling for forebyggende helsearbeid, SINTEF Teknologi og samfunn Seminar 6. mars 20009, Norges forskningsråd HMS i landbruket Hva bør vi gjøre? Hva bør vi forske på? Tommy Haugan (Forsker, PhD) Ingunn Holmen Geving (Seniorforsker, siv. ing.) Avdeling for forebyggende

Detaljer

BJARKØYMODELLEN SYKEPLEIERNES DELTAKELSE I AKUTTE HENDELSER

BJARKØYMODELLEN SYKEPLEIERNES DELTAKELSE I AKUTTE HENDELSER En 3 årig registrering av alle utrykningene som akutteamet har deltatt i Frank Hilpüsch, allmennlege, Petra Parschat, allmennlege, Sissel Fenes, pleie- omsorgsleder Ivar Aaraas, prof. UiT Mads Gilbert,

Detaljer

RAPPORT ETTER ARBEIDSHELSESAMTALER

RAPPORT ETTER ARBEIDSHELSESAMTALER RAPPORT ETTER ARBEIDSHELSESAMTALER Bedrift: Sykehusapoteket Dato: 9.-19. juni Kopi: Verneombud UTFØRT AV: ANNE KRISTINE MACDOUGALL TIDSROM FOR SAMTALER: 9-19.januar AVDELING: Alle TOTALT ANT. SAMTALER:

Detaljer

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent - hvordan komme i gang - tips om bruk - suksessfaktorer - fallgruber - spørsmål/diskusjon HMS- Helse, Miljø og

Detaljer

Elektro drift og vedlikehold. Gunnar Gjesdal Byggherreseksjonen, Vegdirektoratet

Elektro drift og vedlikehold. Gunnar Gjesdal Byggherreseksjonen, Vegdirektoratet Elektro drift og vedlikehold Gunnar Gjesdal Byggherreseksjonen, Vegdirektoratet Enkel innføring Øke trafikksikkerheten Bedre framkommeligheten og trafikkflyten ved å kunne overvåke og styre trafikken Gjøre

Detaljer

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge

Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013. Anders Kristiansen Arbeidstilsynet Region Sør-Norge Temadag Bolig og boliggjøring 01.11.2013 Anders Kristiansen Region Sør-Norge region Sør-Norge. Omfatter fylkene Vestfold, Telemark, Aust- og Vest-Agder. Regionkontor i Skien, tilsynskontor i Kristiansand

Detaljer

«Føre var» Risiko og beredskap

«Føre var» Risiko og beredskap «Føre var» Risiko og beredskap 25. august 2015 Seniorrådgiver Randi Moskvil Letmolie «Føre var» for hva? KRISE Hva er en krise/ uønsket hendelse? En situasjon som kan komme til å true liv, helse, miljø,

Detaljer

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering

Detaljer

INSTRUKTØRNYTT. Utgave 1 Oktober 2009

INSTRUKTØRNYTT. Utgave 1 Oktober 2009 INSTRUKTØRNYTT Utgave 1 Oktober 2009 Hva har Røde kors Førstehjelp jobbet med den siste måneden? Røde Kors Førstehjelp har den siste tiden opplevd en positiv økning i kursforespørsler. Dette som et resultat

Detaljer

Det står i kontrakten. Kan kontraktskrav gi høyere risiko? Irene Bergljot Dahle Petroleumstilsynet

Det står i kontrakten. Kan kontraktskrav gi høyere risiko? Irene Bergljot Dahle Petroleumstilsynet Det står i kontrakten. Kan kontraktskrav gi høyere risiko? Irene Bergljot Dahle Petroleumstilsynet Hvorfor interessere oss for kontrakter? Høy entreprenørandel i petroleumsvirksomheten, kontrakter setter

Detaljer

Pasientsikkerhetsarbeid satt i system

Pasientsikkerhetsarbeid satt i system 1 Pasientsikkerhetsarbeid satt i system Oslo & Akershus Anne-Cathrine Braarud Avdelingsoverlege, PhD Ambulanseavdelingen 3 Nasjonal kampanje for å bedre pasientsikkerhet Passer ikke så godt for ambulansetjenesten/

Detaljer

En samtale om arbeidsmuligheter

En samtale om arbeidsmuligheter I A - F U N K S J O N S V U R D E R I N G En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide. Det forutsetter gode rutiner og verktøy

Detaljer

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014 Undersøkelse om hivpositives hverdag Apeland 1desember 2014 Om undersøkelse Utført mellom mai og november, nettbasert undersøkelse med 100 % anonymitet for respondentene 91 respondenter som er hivpositive

Detaljer

Hvordan skal bonden ivareta sikkerheten i en stadig mer stressa hverdag?

Hvordan skal bonden ivareta sikkerheten i en stadig mer stressa hverdag? Hvordan skal bonden ivareta sikkerheten i en stadig mer stressa hverdag? Målsetting Våre tjenester skal føre til økt lønnsomhet, og utføres uten skader eller ulykker på mennesker eller Arbeidsrelatert

Detaljer

Yrkesarbeid i graviditeten Tilrettelegging/svangerskapspenger

Yrkesarbeid i graviditeten Tilrettelegging/svangerskapspenger Yrkesarbeid i graviditeten Tilrettelegging/svangerskapspenger Rikshospitalet, 16.10.2009 Ebba Wergeland Arbeidstilsynet Gravides fraværsbehov Ca. 60 000 fødsler i Norge per år Ca. 75% av mødrene er yrkesaktive

Detaljer

Avvikshåndtering i diagnostikk

Avvikshåndtering i diagnostikk - Workshop - Avvikshåndtering i diagnostikk Novembermøte 2012 Gardermoen, 12.11.2012 Bakgrunn Mangelfull håndtering og oppfølging av nestenhendelser og avvik innen diagnostikk Hvordan vet vi det? Kunnskap

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium 2011 Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller skader på

Detaljer

Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe

Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe Oppfølging av stillasarbeidere som en risikoutsatt gruppe Irene Bergljot Dahle Sjefingeniør, Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper hovedprioritering i Ptil siden 2007 PTIL skal bidra til: - at potensielt

Detaljer

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! bennett AS Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! www.colourbox.com Arbeidstilsynet kan sette i verk tiltak på pasientens arbeidsplass samt hindre at også andre arbeidstakere

Detaljer

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?

Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Bjørn Lau, dr.philos Lovisenberg Diakonale Sykehus, psykolog/forskningsrådgiver Universitetet i Oslo, professor II Gammelt perspektiv

Detaljer

Nordisk spørreskjema om sikkerhetsklima på arbeidsplassen

Nordisk spørreskjema om sikkerhetsklima på arbeidsplassen NOSACQ-NO-08 Nordisk spørreskjema om sikkerhetsklima på arbeidsplassen Hensikten med dette spørreskjemaet er å få ditt syn på sikkerheten på denne arbeidsplassen. Svarene dine vil bli behandlet elektronisk

Detaljer

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund

Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter. Hovedverneombudet i Kristiansund Arbeidsgivers og arbeidstakers plikter og Verneombudets arbeidsoppgaver og plikter Arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene gitt i og i medhold av loven

Detaljer

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet

Om Arbeidstilsynet. Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven, Kjemikalieforskriften, Stoffkartotekforskriften. Tilsyn. Det kyndige Arbeidstilsynet Om Lover og forskrifter- Arbeidsmiljøloven,, Stoffkartotekforskriften er en statlig etat, underlagt Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet Fagseminar Ergonomi: Kunnskap Vurdering Tiltak Forbedring Stavanger 19.3.2014

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Vern mot støy på arbeidsplassen

Vern mot støy på arbeidsplassen Arbeidstilsynet Forskrift, best.nr. 398 Forskrift om Vern mot støy på arbeidsplassen Forskrift til arbeidsmiljøloven fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet 26. april 2006, nr. 456. Utgitt mai 2006

Detaljer

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:..

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:.. Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune Skole:. Dato:.. Veiledere: Ansvarlig leder: Verneombud: Tillitsvalgt: Øvrige deltakere: Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Bakgrunn 3.

Detaljer

SAMSVARSERKLÆRING, DOKUMENTASJON OG SLUTTKONTROLL. Sjefingeniør Jostein Ween Grav

SAMSVARSERKLÆRING, DOKUMENTASJON OG SLUTTKONTROLL. Sjefingeniør Jostein Ween Grav SAMSVARSERKLÆRING, DOKUMENTASJON OG SLUTTKONTROLL Sjefingeniør Jostein Ween Grav FEL SAMSVARSERKLÆRING DOKUMENTASJON OG SLUTTKONTROLL Veien videre Sjefingeniør Jostein Ween Grav Avdeling for elsikkerhet

Detaljer

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Sykehus Kommune Gjøvik 20.09.2012 Tove Røsstad, overlege Trondheim kommune / stipendiat

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk. LO - NHO - staten. Hans Ole Berg seniorrådgiver ...

Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk. LO - NHO - staten. Hans Ole Berg seniorrådgiver ... Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk LO - NHO - staten Hans Ole Berg seniorrådgiver RUSMIDDELPOLITIKK PÅ ARBEIDSPLASSEN EN DEL AV HMS - ARBEIDET Bedriftens renommé Sikkerhet

Detaljer

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i Helse Nesbyen, 25. mai 2012 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i helsetjenesten Organisering og roller Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - mulighetene

Detaljer

Tilsynsmetodikk og erfaringer med tilsyn hos entreprenører i Bygg- og anlegg

Tilsynsmetodikk og erfaringer med tilsyn hos entreprenører i Bygg- og anlegg Tilsynsmetodikk og erfaringer med tilsyn hos entreprenører i Bygg- og anlegg myndighet på arbeidsmiljøet 1893-2014. Gunnar Løvås Midt- Norge foredrag Steinkjer kommune verneombud 05.03.2014 2 Nøkkeltall

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL AMBULANSEFAGET

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL AMBULANSEFAGET EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL AMBULANSEFAGET Navn:. Adresse:.. Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Grunnleggende helsefag Hovedområdet handler om kroppens oppbygning og funksjon og pasienters fysiske

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Basiskurs om tilsyn med elektriske anlegg. Tilsynsmetodikk. Nasjonal elsikkerhetsmyndighet

Basiskurs om tilsyn med elektriske anlegg. Tilsynsmetodikk. Nasjonal elsikkerhetsmyndighet Basiskurs om tilsyn med elektriske anlegg Tilsynsmetodikk 1 Nasjonal elsikkerhetsmyndighet Risikobasert tilsyn Myndighetenes tilsyn gjennomføres som stikkprøver (ikke en komplett tilstandskontroll) og

Detaljer

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Hva vil det si å arbeide på en legevakt? Å jobbe i legevaktstjenesten er å drive risikosport Å jobbe i legevakt er som å balansere på en

Detaljer

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet

Akupunkturforeningen gir med dette ut en veileder i internkontroll på området helse, miljø og sikkerhet INTERNKONTROLL HMS INNHOLD 1 Innledning 4 2 Hva er internkontroll? 4 3 Hvorfor er det nødvendig med internkontroll av HMS? 4 4 Hvem er ansvarlig for arbeidet med internkontroll? 5 5 Hvor omfattende skal

Detaljer

Årets risikorapport og fokusområde for 2016. Håvard Gåseidnes, seksjonssjef risikostyring & HMS

Årets risikorapport og fokusområde for 2016. Håvard Gåseidnes, seksjonssjef risikostyring & HMS Årets risikorapport og fokusområde for 2016 Håvard Gåseidnes, seksjonssjef risikostyring & HMS Ulykker på næringsfartøy 1981 2014 Antall ulykker pr involvert fartøy 350 300 250 200 150 100 50 0 1981 1986

Detaljer

Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern

Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Barne- og likestillingsdepartementet Akersgata 59 Pb 8036 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse - NOU 2009:14 Et helhetlig diskrimineringsvern Forum for hovedverneombud i helseforetakene Hovedverneombudene i

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

TRE S S. på arbeidsplassen. Gjør noe med det!

TRE S S. på arbeidsplassen. Gjør noe med det! TRE S S på arbeidsplassen Gjør noe med det! Har du det bra på jobben? De aller fleste arbeidstakere i Norge opplever arbeidsmiljøet som noe positivt. Godt samarbeid og trivsel gir effektivt arbeid som

Detaljer

Melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade

Melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade Melding om arbeidsrelatert sykdom eller skade «Enhver lege som gjennom sitt arbeid får kunnskap om [...] sykdom som legen antar skyldes arbeidstakers arbeidssituasjon, skal gi skriftlig melding om det

Detaljer

EPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon

EPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon EPILEPSI Takling og observasjon av anfall -takling -observasjon -dokumentasjon Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen Anfallsklassifisering Partielle anfall

Detaljer

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom

LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom LovLiG ung Informasjon om helserettigheter for ungdom I Norge har vi en rekke lovbestemmelser som skal sikre alle lik tilgang til gode helsetjenester. For deg som er under 18 år og derfor regnes som mindreårig,

Detaljer

Omfang. Ledere på avdelingsnivå som ansatte Summen av tilsyn innen HF grunnlag for helhetlig vurdering og foretaksovergripende krav. 24.

Omfang. Ledere på avdelingsnivå som ansatte Summen av tilsyn innen HF grunnlag for helhetlig vurdering og foretaksovergripende krav. 24. Omfang Tilsyn 2005 875 tilsyn i 22 helseforetak og 5 private sykehus, omfatter ca 88000 ansatte i alle helseregioner Somatikk, psykiatri, laboratorier Fokus primært mot yrkesgrupper innen behandling og

Detaljer

Oppfølging av ulykker

Oppfølging av ulykker Oppfølging av ulykker Mål Sørge for at tilskadekomne, pårørende og andre berørte blir så effektivt og godt tatt hånd om som mulig dersom det skjer ulykker knyttet til Norges klatreforbunds virksomhet.

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide.

Detaljer

Arbeidstilsynet for et godt arbeidsliv

Arbeidstilsynet for et godt arbeidsliv for et godt arbeidsliv Etatens hovedmål er å bidra til å forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade arbeide for et sikkert og inkluderende arbeidsliv med trygge tilsettingsforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!»

«Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» «Å avslutte LAR eller redusere dosen vesentlig? Jo visst er det mulig!» Rapport fra intervjuer med pasienter i Tyrili som har avsluttet substitusjonsbehandlingen eller redusert medisindosen vesentlig.

Detaljer

Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp

Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi

Detaljer

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep

Et godt arbeidsmiljø med enkel grep Et godt arbeidsmiljø med enkel grep For Utdanningsforbundet Sarpsborg, 20.09.13 Lene Cecilie Skahjem 26.09.2013 2 Agenda Hvordan jobbe systematisk og forebyggende? Kort om arbeidsmiljøregelverket Nyttig

Detaljer

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer