Arkitektur og pedagogikk i barnehagebygg - møte mellom pedagogisk innhold og fysiske strukturer

Transkript

1 - møte mellom pedagogisk innhold og fysiske strukturer Randi Evenstad Førskolelærer, drama og pedagogikk Høgskolelektor i pedagogikk Institutt for barnehagelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus Birger Dahl siv. ark. MNAL, Enerhaugen Arkitektkontor AS Prosjekterer bl.a. barnehager og skoler 1

2 2

3 3

4 - møte mellom pedagogisk innhold og fysiske strukturer FoU - prosjekt: Rom for en ny barnehage- intensjoner og realisering - etableringsprosesser i nye base- og sonebarnehager i Oslo i samarbeid med 1. lektor Aslaug A. Becher, HiOA Tverrfaglig samarbeid i planleggingsprosesser av nye barnehager og mellom førskolelærer- og arkitektstudenter gjennom to seminarer på NTNU, 2011 og 2012 Veiledning og kurs «Dagens barnehage» artikkelserie i Første steg; Utdanningsforbundet «Rom for barnehage - flerfaglige perspektiver på barnehagens rom» Fagbokforlaget

5 Innhold Avgrensinger arkitektur og pedagogisk perspektiv Fysiske strukturer i nyere barnehager: Bakgrunn og modeller Behov for felles begrepsbruk? Sammenheng mellom pedagogisk innhold, innredning og bruk Om å forstå barnehagebyggets fysiske struktur Fysiske strukturers betydning for barnehagens hverdag Hvordan kan vi se framover? Muligheter 5

6 Avgrensing - Arkitektur Avgrensing: Hvilken betydning har byggets organisering og planløsning for barnehagehverdagen? Her har vi mindre fokus på estetikk, men: Byggene eksemplene i dette foredraget er hentet fra er prisbelønte og/eller har gode arkitektoniske kvaliteter Kolstad, NTNU: Fysisk miljø gir råstoff for tankene 6

7 Avgrensing pedagogisk perspektiv The child The adult The room 7

8 Rommet CARLINA RINALDI: Alt det menneske er og gjør er bundet til erfaringer av rommet... Rommet har et eget språk og en egen kode. Et mektig språk, enda mektigere enn det verbale og skrevne, som går gjennom alle kulturer og alle epoker. VI SKAPER ROMMET OG ROMMET SKAPER OSS 8

9 Fysiske strukturer i barnehagebygg: Flere modeller Forskningsrapport Sintef/NTNU for Storbysamarbeidet (2004) «Utforming av barnehager- på leting etter barneperspektiv» dannet grunnlag for funksjons- og arealprogrammer og definerer avdelings- og basestruktur. Oslo kommune ( ): Utdyper begrepene og innfører definisjon av sonestruktur Bygningene skal ha base- eller sonestruktur Fleksibilitet og flerbruksmuligheter Universell utforming Uavhengig av modell: Arealnorm, lekeareal Pedagogtettet Størrelse 9

10 Fra intervju Intensjoner og planlegging Pedagogiske intensjoner for en ny barnehagearkitektur/utforming i bydelene Bort fra selvdrevne avdelinger med «mine og dine barn», «mine og dine leker», og hjemlig preg Fremme åpenhet og samarbeid på institusjonsnivå Bort fra trange rom med mye bordaktivitet Plass til kroppslig lek Større variasjon i lek og læring men trygghet, omsorg viktig temarom «vi så jo litt på skolen og de tingene de var opptatt av» Språkstimulering ville gis bedre vilkår Skape noe nytt 10

11 11

12 12

13 Ingen ny idé Eva Balke: Innføring i praktisk førskolepedagogikk (1976): Det blir mer og mer vanlig å gi pedagogen større frihet til å utforme miljøet ved at det bygges åpne lokaler som kan avgrenses av hyller og flyttbare veggskjermer, heller enn å dele lokalene opp med faste vegger. Dette er en utvikling som gir muligheter for fleksibilitet i miljøutformingen. Inndelingen av aktivitetsområder og funksjonsområder kan bli gjenstand for endringer etter som førskolelæreren gjør erfaringer 13

14 Begreper, ulike barnehagemodeller: - Avdelingsorganisering - Baseorganisering - Soneorganisering Begrepene har ikke med barnehagens størrelse å gjøre, men med hvordan lekearealet er fordelt 14

15 Avdelingsorganisering 15

16 Baseorganisering 16

17 Soneorganisering 17

18 Behov for felles begrepsbruk? Vi vil ikke kalle oss basebarnehage. Det er et belastet begrep. Vi er en teambarnehage. I begynnelsen av året bruker barneguppene baserommene, men når barna har blitt trygge bruker vi alt felles og har egentlig bare garderobene som faste gruppetilknyttede baser Vår oversetting: Fra base- til soneorganisering Avdeling base-sone sier noe om byggets organisering Avdelingsfri- teambarnehage, temabarnehage. Sier noe om bruken, men lite om bygget 18

19 Behov for felles begrepsbruk? Da arkitekten forklarte hvordan bygget var planlagt som basebarnehage og hva som mentes med det, gikk det opp et lys for meg, og alt falt på plass. Problemene våre kom av at vi driver barnehagen som en sonebarnehage..vi trodde at alle smårommene skulle brukes som funksjonsrom, men nå ser vi at vi heller kunne brukt en del av dem som baser, da hadde vi sikkert unngått mye av det vi sliter med nå Og senere: Nå har vi fått det til og gleder oss til å vise det fram I lesning av byggeprogrammer fra forskjellige kommuner brukes masse tid på å forstå hva som ligger i begrepene som brukes. Det er ikke lett når base i ett program er hjemmebase og i neste fellesareal for flere avdelinger. 19

20 Behov for felles begrepsbruk? Felles begrepsbruk gjør muliggjør diskusjon i og mellom faggruppene Begrepene har blitt brukt ulikt i diskusjonene Begreper har blitt brukt om hverandre og noen begreper har blitt spedalske Fører til feil og spill av ressurser og tid, og tap av fokus 20

21 21

22 Tur-retur Base - sone 22

23 En plass er ikke bare en plass: 23

24 En barnehage er ikke bare en barnehage 24

25 Avdelingsorganisering: To svar på samme oppgave 25

26 En basebarnehage er ikke bare en basebarnehage 26

27 Eksempler på betydningen av å forstå barnehagebyggets fysiske struktur. Fysiske strukturers betydning for barnehagens hverdag. Diskusjonen om nye barnehager mangler fokus på bygget. 27

28 Planløsningen: 28

29 Planløsningen oversatt til boblediagram: 29

30 Bygget samler og sorterer 30

31 Bygget samler og sorterer Planløsning som er bygget 31

32 Bygget samler og sorterer Alternative planløsninger 32

33 Sammenheng mellom pedagogisk innhold, innredning og bruk 33

34 Hvordan tar personalet de nye byggene i bruk? Fellesrommet? Baserom? Verksteder? Organisering? Pedagogisk ledelse? 34

35 35

36 Bruk av stort areal 36

37 Forstolning som ordensprinsipp? Carsten Jensen kalder ligefrem stolen et symbol på den moderne kultur og skriver om det forstolede eller stolegjorte mennesket, en process han lader tage sin begyndelse i skolen.forstolning som ordensprincip er ikke et uddøende princip Kirekby, Gitz-Johansen og Kampmann, s

38 38

39 39

40 40

41 Arkitekturen må fylles med innhold 41

42 42

43 43

44 44

45 45

46 46

47 47

48 Problemer og utfordringer de nye barnehagemodellene Manglende struktur eller for stram organisering Ikke alle barn mestrer valg og fleksibilitet (mange muligheter) Svakere definerte relasjoner Kan ta lengre tid for barn å få oversikt over miljøet og føle trygghet Foreldre må bli kjent med og forholde seg til flere ansatte Manglende kunnskap mht hvordan nye planløsninger kan tas i bruk og innredes Manglende helhetssyn på disponeringen av bygget Lite funksjonelle planløsninger Ressurser og budsjett for innredning Lite fokus på betydningen av det fysiske miljøet- kompetanse og ledelse 48

49 Hvilke muligheter gir det fysiske miljøet barna til å: Uttrykke sitt potensial, sine evner og sin nysgjerrighet Å uttrykke seg som skapere av mening Å utforske og oppdage alene og sammen med andre Å leke og kommunisere med andre Å få anerkjennelse for behovet for «private rom» Å forsterke sin(e) identitet(er), autonomi og trygghet 49

50 50

51 Hvordan kan vi se fremover? Muligheter - Tverrfaglig samarbeid - Tverrfaglig analyse av bygg og bruken av dem 51

52 52

53 Skisser fra studentoppgave NTNU 2012 Frida Helen Paulsen 53

54 Referanser Balke, E Barnehagen, innføring I praktisk førskolepedagogikk Buvik K SINTEF, NTNU: Utforming av barnehager-på leting etter barneperspektiv Buvik (2003) SINTEF og NTNU: Barn og Rom Rapport Oslo kommune Funksjons- og arealprogram for kommunale barnehager I Oslo Trondheim kommune Funksjons- og arealprogram for kommunale barnehager i Trondheim Trondheim kommune. SINTEF, DMM Barn og Rom. Refleksjoner over barnsopplevelser av rom Ceppi, E. & Zini, M Children, Spaces and Relations. Milano, Domus Academy Research Senter Nordin-Hultman E Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping. Pedagogisk Forum.Oslo 54

55 Publikasjoner fra prosjekt Rom for en ny barnehage Doktorgradsarbeider og diskursiv makt. Barnehagefolk 2010 (4) Evenstad,R Begrepsforvirring om basebarnehager. Første steg, nr.1: Evenstad, R.og Becher, A. A Førskolelærere trenger kompetanse på fysisk miljø. Første steg, nr. 2): Dahl og Evenstad Arkitektur og pedagogikk: Fokus på sammenhenger mellom barnehagebyggets organisering og pedagogisk virksomhet. I Krogstad, Hansen, Høyland, Moser (red.) Rom for Barnehage.Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø. Bergen: Fagbokforlaget Becher og Evenstad Muligheter og utfordringer mellom materialitet og pedagogisk virksomhet I Krogstad, Hansen, Høyland, Moser (red.) Rom for Barnehage.Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø. Bergen: Fagbokforlaget 55

56 Linker til Dagens barnehage Utdanningsforbundets nettsider: Artikkelserien «Dagens barnehage» av Birger Dahl og Randi Evenstad i Første steg: 1. Margarinfabrikken -en barnehage med store muligheter. (Første steg, 2010 nr. 4): 2. Transparente Slagen barnehage. (Første steg, 2011 nr. 1): 3. Modellbarnehagen i Tromsø. (Første steg, 2011 nr. 2): 4. Kladden Kanvasbarnehage. Avdelingsfri-aktivitetsfylt. (Første steg, 2011 nr. 3): 5. Fra Reggio Emilia til 70 grader nord. Barnehagen Hundre i Tromsø. (Første steg, 2011 nr. 4): 6. Fjell barnehage i Drammen: Passivhus- for aktive barn. (Første steg, 2012 nr. 1): 7. Steinspranget barnehage i Oslo: Intensjoner og realisering. (Første steg, 2012 nr. 2): 56

57 Linker til artikler om Barnehagens Rom, arkitektur og organisering 2010 til 2012 Utdanningsforbundets nettsider: 1. Begrepsforvirring om basebarnehager. (Første steg, 2010 nr. 1): 2. Førskolelærere trenger kompetanse på fysisk miljø. (Første steg, 2010 nr. 2): Artikkelserien «Dagens barnehage» av Birger Dahl og Randi Evenstad i Første steg : 1. Margarinfabrikken -en barnehage med store muligheter. (Første steg, 2010 nr. 4): 2. Transparente Slagen barnehage. (Første steg, 2011 nr. 1): 3. Modellbarnehagen i Tromsø. (Første steg, 2011 nr. 2): 57

58 4. Kladden Kanvasbarnehage. Avdelingsfri-aktivitetsfylt. (Første steg, 2011 nr. 3): 5. Fra Reggio Emilia til 70 grader nord. Barnehagen Hundre i Tromsø. (Første steg, 2011 nr. 4): 6. Fjell barnehage i Drammen: Passivhus- for aktive barn. (Første steg, 2012 nr. 1): 7. Steinspranget barnehage i Oslo: Intensjoner og realisering. (Første steg, 2012 nr. 2): 8. Svartlamon barnehage i Trondheim: Fra bilbutikk til kunst- og kulturbarnehage. (Første steg, 2012 nr. 3): 58