Familiebasert omsorg - helhetlig tankegang på Nyfødt intensiv. Mariann Hval Hege Bjørnstad

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Familiebasert omsorg - helhetlig tankegang på Nyfødt intensiv. Mariann Hval Hege Bjørnstad"

Guttorm Andreassen
8 år siden
Visninger:

1 Familiebasert omsorg - helhetlig tankegang på Nyfødt intensiv Mariann Hval Hege Bjørnstad

Nyfødt intensiv på Sykehuset Buskerud HF: Ca 330 innleggelser pr år. Betjener en fødepopulasjon på 3000 fødsler/år Barn med GA < 28 uker overflyttes fra RH så snart de er stabile.

2 Nyfødt intensiv på Sykehuset Buskerud HF: Ca 330 innleggelser pr år. Betjener en fødepopulasjon på 3000 fødsler/år Barn med GA < 28 uker overflyttes fra RH så snart de er stabile. Vi skriver ut tilnærmet en totalpopulasjon av premature for vårt område. Ca 3900 liggedøgn pr år. Ca 2100 døgn brukes på barn under 34 uker. Det vil si vi har flest friske premature ikke bare i tallene men også i vår bevissthet fra å konkurrere i antall respiratordøgn og overbelegg, til å fokusere på det vi faktisk gjør og det friske 2

Vi skriver ut tilnærmet en totalpopulasjon av premature for vårt område. Ca 3900 liggedøgn pr år.

3 Helhetlig tankegang EMPOWERMENT inn i nyfødtavdelingen! = bemyndigelse i betydningen gi makt til, gjøre i stand til, tillate Foreldrestyrt hverdag for premature Familien er de viktigste i barnets liv, vi er faglige støttepersoner Trygge foreldre som kjenner barna sine godt Oppfylle barns rettigheter på sykehus! 3

Foreldrestyrt hverdag for premature Familien er de viktigste i barnets liv, vi

4 Empowerment Bemyndigelse / styrking Brukermedvirkning Helsefremmende perspektiv Forebyggende Dialog- den levende samtalen Veiledning nedtone ekspert-tonen, uten å miste fagligheten Utjevne makt 4

5 Familibasert omsorg Hva er omsorg? stimulere til egenomsorg, ikke ta over men styrke The institute for Family-Centered Care har identifisert 8 kjerneverdier for FCC: respect, choice, information, collaboration, strengths, support, empowerment, and flexibility. Se pasientforløpet fra A til Å ikke kun fra mottak til utskrivelse, på obsposten før fødsel, under oppholdet og etter utskrivelse 5

identifisert 8 kjerneverdier for FCC: respect, choice, information, collaboration, strengths,

6 Familibasert omsorg Hvem er familien? Skal pleiere eller familien definere? mor, far, søsken, besteforeldre, tante, venner? signifikante relasjoner Karen 9 år Hva begrenser hvem som får være på avdelingen? Holdningene våre? Formidler vi Foreldrenes forventninger / avklaring av disse? Plassen? Infeksjoner? 6

signifikante relasjoner Karen 9 år Hva begrenser hvem som får være på

7 Helhetlig tankegang For familien er dette stort uansett hvor enkelt problemet er Ditt barn er viktigst, ikke rangere barna etter sykdom, være tilstede Like viktige under hele oppholdet, også når de snart skal hjem ikke skille intensiv og medisin ikke annet personale før hjemreise Grupper Pasientansvarlig sykepleier mer enn en planlegging av pasientforløpet ift milepæler, samspillog sykepleiesamtaler, hjemreise 7

skal hjem ikke skille intensiv og medisin ikke annet personale før hjemreise Grupper Pasientansvarlig

8 Helhetlig tankegang Ligger ting til rette? Barnehageplass til søsken? Egen bedrift/gårdsbruk? Reisevei? Overnattingsmuligheter for hele familien? psykolog, sosionom, tolketjenester, barsel, poliklinikken, prematurpoliklinikken, hab, bupa, helsestasjonen, kommunen, annen medisinsk behandling 8

Overnattingsmuligheter for hele familien?

9 Tiltak i praksis Foreldrelunsj Samspillsamtaler Kenguru Prematupoliklinikken Pumper til hjemlån under og etter oppholdet Fleksibilitet blant personale Søskenprogram Åpen avdeling hele døgnet Åpen retur i 2 mnd. etter hjemreise 9

oppholdet Fleksibilitet blant personale Søskenprogram

10 10

11 Fra autoritetsangst til faglig samarbeide med kolleger og familien Før: Veie på dagvakt før legevisitt kl.9 Måltider til bestemte tider Hovedstell på dagtid Samspillsamtaler på dagtid i uka Nå: Veier i løpet av natta når våken Måltider etter barnets behov Hovedstell bestemmes av familien Samspillsamtaler planlegges sammen med familien, legges oftest til kveld/helg 11

9 Måltider til bestemte tider Hovedstell på dagtid Samspillsamtaler på dagtid i uka Nå:

12 Familiebasert omsorg Hvordan møter vi foreldre men andre behov enn vi er vant med? oppleves det som truende? Mor som vil legge sonden selv Far som ikke ønsker å være tilstede Mor som ønsker å kose i stedet for å stelle 12

13 Ting vi fortsatt diskuterer. Kan barnet på 1245 gram legges i varmeseng nå? Skal sonden ligge inne mellom stell? Hvor langt kan en omsorgsperson gå når hun/han har barnet i kengurusjal? 13

14 Ting vi ikke diskuterer lenger Premature familier får samspillsveiledning Premature barn har behov for sosial kontakt Søsken hører til i posten 14

15 Hvordan kan vi bli bedre? Bevisstgjøring Faglig kunnskap fag og rettigheter Flere familerom overvåkning Avklare ansvar med familiene Ikke rigide regler men se barnet og familien men generelle pleieplaner tilpasset familiebasert omsorg 15

16 Våre erfaringer Postens fysiske utforming er viktig men tankene våre er det viktigste! Den største hindringen for familieavdelinger for premature er IKKE rommene, men oss selv. Viktig at leger og sykepleiere er på lag: Vi samarbeider med familiene! Ta foreldrene på alvor! Avklare forventninger! Alt må en gang gjøres for første gang! 16

Den største hindringen for familieavdelinger for premature er IKKE rommene, men oss

17 Referanser Cisneros Moore, K.A., Coker, K., DuBuisson A.B., Swett, B. and Edwards, W.H. (2003). Implementing potentially better practices for improving family-centered care in neonatal intensive care units: Successes and challenges. Pediatrics, 111(4), Clarke, C. and Harrison, D. (2001). The needs of children visiting adult intensive care units: A review of the literature and recommendations for practice. Journal of Advanced Nursing, 34(1), Clarke, C.M. (2000). Children visiting family and friends on adult intensive care units: The nurses perspective. Journal of Advanced Nursing, 31(2), Craft, M.J. (1986). Validation of responses reported by school-aged siblings of hospitalized children. Children s Health Care, 15(1), 6-13 Craft M.J., and Craft J.L. (1989). Perceived changes in siblings of hospitalized children: A comparison of sibling and parent reports. Children s Health Care, 18 (1), Darbyshire, P. (1994). Living with a sick child in hospital: The experiences of parents and nurses. London. Chapman & Hall. Falkenberg, A. (1999). Supporting siblings of premature babies in the nurseries. [Online]. Available: [2004, May 2] Gardner S. L. and Goldson E. (2002). The neonate and the environment: Impact on development, G. B. Merenstein, S. L. Gardner (Eds.). Handbook of Neonatal Intensive Care, (pp ). St.Louis, Missouri, Mosby 17

The needs of children visiting adult intensive care units: A review of the literature and recommendations for practice. Journal of Advanced Nursing, 34(1), 61-68 Clarke, C.M. (2000).

18 Gavaghan, S.R. and Carroll, D.L. (2002). Families of critically ill patients and the effect of nursing interventions. Dimensions of Critical Care Nursing, 21(2), Johnson, A.N. (2003). Adapting the neonatal intensive care environment to decrease noise. Journal of Perinatal & Neonatal Nursing, 17(4), Johnston, Bullock, Graham, Reilly, Rocha, Hoopes, VD Meid, Gutierrez og Abraham (2006) Implementation and case-study results og potentially better practices for Family-Centered Care: The Family-Centered Care Map. Pediatrics, 118, Kleiber, C., Montgomery, L.A. and Craft-Rosenberg, M. (1995). Information needs of the siblings of critically ill children. Children s Health Care, 24(1), McGrath, J.M. (2000). Developmantally supportive caregiving and technology in the NICU: Isolation or merger of intervention strategies? Journal of Perinatal and Neonatal Nursing, 14(3), Munch, S. and Levick, J. (2001). I m special too : Promoting sibling adjustment in the neonatal intensive care unit. Health & Social Work, 26(1), O Malley, Brown, Krug, and the Comittee on pediatric Emergency medicine (2008) Patient- and family-centered care of children in the emergency departement. Pediatrics, 122, e511-e521 Pinelli, J. (2000). Effects of family coping and resources on family adjustment and parental stress in the acute phase of the NICU experience. Neonatal Network, 19 (6), Saunders, R.P., Abraham, M.R., Crosby, M.J., Thomas, K and Edwards, W.H. (2003). Evaluation and development of potentially better practices for improving family-centered care in neonatal intensive care units. Pediatrics, 111(4), Sydnor-Greenberg, N. and Dokken, D. (2000). Coping and caring in different ways: Understanding and meaningful involvement. Pediatric Nursing, 26(2),

Journal of Perinatal & Neonatal Nursing, 17(4), 280-288 Johnston, Bullock, Graham, Reilly, Rocha, Hoopes, VD Meid, Gutierrez og Abraham (2006) Implementation and case-study results og potentially

19 Stichler, J. F. (2001). Creating healing environments in critical care units. Critical Care Nursing Quarterly, 2001, 24 (3), 1-20 Thomas K. A. and Martin, P. A. (2000). The acoustic environment of hospital nurseries. NICU sound environment and the potential problems for caregivers. Journal of Perinatology, 20, Tracy, A.E. (1999). Support for siblings. [Online]. Available: [2004, May 2] University of Wisconsin Medical School. (2004). Siblings. University of Wisconsin Medical School. [Online]. Available: [2004 May 2] Winch, A. (2001). A nurse s role in helping well children with a parent s serious illness and/or hospitalization. Journal of the Society of Pediatric Nurses, 6(1), NOU:18 (1998). Det er bruk for alle. Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene. Oslo: Sosial og helsedepartementet. Svare, H. (2008). Den gode samtalen - kunsten å skape dialog. Oslo: Pax Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon. (2000). Helsedepartementet, Oslo 19

Available: http://www.parentsinpartnership.ca/newsart15.html [2004, May 2] University of Wisconsin Medical School. (2004). Siblings. University of Wisconsin Medical School. [Online].

Like dokumenter

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand Barnesykepleierforbundets vårseminar 3. mars 2010 Førsteamanuensis Liv Fegran Disposisjon Synet på det premature barnet