«MAGISKE ØYEBLIKK I SOLSKINN OG REGN» Barns undring og medvirkning som utgangspunkt for naturfaglig arbeid

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "«MAGISKE ØYEBLIKK I SOLSKINN OG REGN» Barns undring og medvirkning som utgangspunkt for naturfaglig arbeid"

Tove Larssen
8 år siden
Visninger:

1 «MAGISKE ØYEBLIKK I SOLSKINN OG REGN» Barns undring og medvirkning som utgangspunkt for naturfaglig arbeid

2 Kort om Bråtveit natur og kulturbarnehage Privat barnehage med plass til 36 barn Organisert i 3 grupper (1-2 år 2-4 år og 4-6 år) 4-6 åringene tilbringer hovedtyngden av sin tid ute/på tur, også de yngre er mye ute. Visjon «magiske øyeblikk i solskinn og regn» - kort fortalt: Den gode opplevelsen skal være i sentrum for ALT vi gjør Naturtomt som en del av uteområdet og natur på alle kanter ellers Uteliv en felles interesse i personalgruppa (enten i utgangspunktet eller vi har «smittet» hverandre ) Brukt 2.års studentenes FOU-oppgave (forsknings og utviklings oppgave) til å videreutvikle felles forståelse/plattform ifht læring/metodikk i arbeidet (et «bestillingsverk» fra styrer og ped.ledere)

3 En praksisfortelling: En av tenkerne i barnehagen stod og så på en svart skogsnegle..lenge..en duskvåt utedag på Vestlandet. Etter en stund kom det undrende: «Har sneglen bein»? I et slikt øyeblikk blir vi «servert» muligheten. Det er ikke alltid det er anledning til å gripe øyeblikket der og da, men ofte går det fint å ta en bråbrems i hverdagen og gå inn i undringen og undersøkelsen sammen med barnet/barna ikke bare gi et raskt svar og gå videre til alt det andre viktige vi skal gjøre.

4 Læring/opplevelse Ingen konflikt mellom opplevelse og læring, snarere tvert imot: Opplevelse kan forsterke læring + læring forsterke opplevelsen Det VIKTIGSTE er ikke om de husker alt de har lært men at: - de VET de kan lære, - får stimulert nysgjerrighet, undring og lysten til å finne ut av, - vet noe om hvordan de kan finne ut/at det går an å finne ut - stole på sin egen evne til å lære - se seg selv som lure og flinke.

5 «Jeg vet at rogn er fiskeegg som det blir fiskebabyer av!» Rogn Rogn Her er uenighet i hjemmet om hvorvidt fiskebabyene kommer fra røde rognebær på treet eller ikke... har prøvd å forklare forskjell på rogn og rogn, men når ikke inn. «Astrid kan det, så sånn e det!!

6 Følte et ansvar for å rette opp i denne «misforståelsen» HVORDAN? Ikke noe GØY å korrigere! Ville finne andre måter å utfordre barnas tanker på som kan gi mer læring Fant frem noen fisk og i tillegg plukket vi inn rognebær Begynte å skjære, fant rogn i en aure etter noen forsøk og snakket om hva dette het og hva det kunne bli til Rognebærene da kan de bli til noe og? To teorier: «JA!!! De blir til fiskebabyer de også!!!» /«PØHH!! - det tror jeg altså IKKE noe på!!» (uten konkrete motforslag) Utfordring fra oss voksne: «Hvordan kan vi finne ut om rognebærene blir fiskebabyer eller ikke?»

7 Forslag fra barna: «Vi må legge dem i vann og vente noen dager og se.» Etter 4 dager: De fleste rognebærene hadde sunket (og ulike teorier rundt dette) Motforestilling: «Jeg har skrelt rognebær og det ligner på potet og noe som ligner på potet kan IKKE bli fisk!!!» Flere ville skrelle rognebær Fant frø inni rognebærene da vi skrelte (som det fremdeles ble hevdet kunne bli fisk)

8 Et barn hadde sett et program: «Krabben har også rogn!» Dette gav startskudd for nye samtaler «Hva tror dere krabberogn blir til da?» «Krabber» var svaret. Makrellrogn blir til makrell, aurerogn til aure, røyerogn til røye, lakserogn til laks osv Laget plansje med store laks, rogn og små laks, store torsk, rogn og små torsk osv, Fikk en krabbe av en av foreldrene Studerte krabben, rogn, smakte på rogna fra krabben Laget rognebærgele Supplerte plansjen med rognetre m bær, rognebær og («det blir til fisk»!) Fant supplerende info på plansje om rogn: «Rognebæret er ikke et bær men et eple i miniatyr» Videreformidlet dette til barna

9 Samtale igjen: «Husker dere at vi fant frø inni rognebærene da vi skrelte dem? Hvordan er det med epler har de og frø tro?» «Ja midt inni i rusket» «Kan de frøene bli til noe mon?» «Ja nye epletrær.. Et plutselig utbrudd: «NÅ VET JEG hva rognebærene blir til de blir til nye rognetrær!!!!» «Hvordan kan vi finne ut om DET stemmer «? («Vi må plante!»)

10 BESØK PÅ OPPDRETTSANLEGG EN NY LITEN SPIRE

11 Barns medvirkning i egen læring? (Fritt fra Forskerfrøboka, m.m) Ingen «teknikk» eller metode Kan beskrives som en væremåte/grunnholdning Gjøre seg kjent med hva barna/barnet er opptatt av eller hva som fenger/engasjerer. Planlegge men evne å legge planene vekk/improvisere «Medundrende» voksne (enten vi vet «svaret» eller ei) Barn bidrar i dialogen ikke passiv mottaker av informasjon. De voksne imøtekommer barns spørsmål og tar disse på alvor, støtter + følger opp. Barnas opplevelser det viktige. En likeverdighet barn voksen. Temaarbeid på barns premisser. Utfordre barns tanker, ikke «bare» gi dem fasit. Det er en fordel at voksne innehar fagkunnskap.

12 Koffor lage gitaren lyd? Flere eksempler «Ka bruke auren dei kvite piggane på gjellene til?» «Eg lure på ka så skjer hvis hoggormen bite seg sjøl i tunga»

13 Snakker om det vi ser her studerer vi ekornets verk Lytter midt i måltidet ved et islagt vann: «Hvorfor romler isen sånn mon tro?» Hva skjer med snøen når vi tar den inn? SE!! Masse forskjellige!!

14 Noen erfaringer: Nysgjerrige barn Oppmerksomme barn som bruker sansene Ivrige barn Barn som formidler glede over kunnskap Barn som formidler naturobservasjoner, også fra hjemmearenaen Barn som lærer videre til sine foreldre og lekekamerater Positiv feedback fra foreldrene Godt samspill barn/voksne med...mye humor Man må ta den tida det tar skynde seg minst mulig Med smågruppedeling, lite «snakk» og varierte innfallsvinkler treffer man ALLE. Hjelper å være en ivrig, nysgjerrig og lærevillig voksen og og hvis man ikke ER det fra før BLIR man det!

15 De voksne må: Legge til rette for opplevelser. Appellere til flere sanser + bruke ulike innfallsvinkler/uttrykksformer Sette ord på, være medundersøkende/medundrende. Bruke riktige begreper i størst mulig grad, også med de aller minste. Gi respons og oppmerksomhet til barnas spørsmål/engasjement og være oppriktig interessert i det de opplever/undrer seg over og tankene deres rundt dette. Oppmuntre barna til å komme med forslag, stille spørsmål og resonnere + prøve ut barnas teorier der det lar seg gjøre Være pådrivere for å finne svar på det vi (barn/voksne) ikke vet Være engasjerte og eventyrlystne (og litt små-sprø ) Ta seg tid nok selv om ikke alle spørsmål er like lette å finne ut av. Prøve og finne ut SAMMEN med barna (vi vet ikke alt vi heller) Bruke TID, vær fleksible/åpne og la opplevelsen «her og nå» komme foran tema når spontane situasjoner oppstår. Bruke ressurser/muligheter i nærmiljøet. Kunne slippe «kontrollen» men vite hva man vil med det man gjør I sum: Legge til rette for barns medvirkning i egen læring og ha opplevelsen i fokus

16 Målet = «magiske øyeblikk» og den gode opplevelsen som utgangspunkt for læring og læring som en del av opplevelsen

Like dokumenter

Marspost for Bukkene Bruse 2019

Marspost for Bukkene Bruse 2019 Pedagogisk tilbakeblikk I februar har vi hatt mange gode øyeblikk sammen. Vi startet med å lære mer om samene i forbindelse med Samenes dag, som var den 6 februar. I år