5. semester, utviklingspsykologi, PSY

Transkript

1 5. semester, utviklingspsykologi, PSY OBSERVASJONSPRAKSIS I BARNEHAGE H2012, kull -10 informasjon til studentene Praksisen er obligatorisk og består av noen timer med forberedelse og undervisning i tillegg til observasjonene i barnehage. Observasjonene foregår fra og med tirsdag 13. til og med fredag 16. september. Halvparten av studentene skal bruke observasjonene som grunnlag for praksisrapporten som utgjør eksamenen på PSY Rapporten skal skrives av to og to studenter sammen. For alle studentene, enten de skal skrive praksisrapport om barn eller ikke, er målsettingen med praksisen: (1) Å få erfaring med observasjon av barn i en vanlig, naturlig situasjon som ikke kan endres på; (2) å få et lite glimt inn i et barnehagemiljø, som er en viktig del av oppvekstmiljøet for mange barn i Norge; og (3) å få se på nært hold hvordan førskolebarn oppfører seg i sosiale situasjoner. Før observasjonene Studentene som skal ut i praksis, er organisert i par. Hvert par skal alltid fungere sammen i barnehagen. Det er altså ikke anledning til å lage ordninger hvor bare én av studentene er til stede. De observasjonsparene som ikke skal skrive semesteroppgave om barn (men om eldre, ut fra praksisen på sykehjem), overlater sine observasjonsdata til et par som skal skrive slik oppgave. Det blir altså fire studenter som observerer på samme tema, og som bidrar til én semesteroppgave. Tema og målsetting med observasjonene må være klare før man går ut i barnehagen. Endelig avtale om dette gjøres torsdag 8.9. og fredag 9.9. Det viktigste her er å få avtalt tema, problemstilling og observasjonskategorier, og hvordan observasjonene skal gjennomføres. Dette må godkjennes av fagansvarlig lærer. Det er ikke anledning til å gjennomføre kasusstudier eller å evaluere evner eller prestasjoner til ungene. Både observasjonskategorier og antall barn som observeres må være slik at det ikke er mulig å knytte observasjoner til bestemte enkeltbarn etter at observasjonene er fullført. Nedenfor følger noen eksempler på mulige temaer for observasjonene. De fleste av disse må spesifiseres og avgrenses ytterligere, og alle bør brukes i frileksituasjoner. Samtaler mellom barn. F.eks. frekvens av her-og-nå og henvisning til forhold utenfor situasjonen, forhold rundt start og avslutning av samtaler, forekomst av positiv og negativ dirigering. Henvendelser til voksne eller jevnaldrende. F.eks. når og om hva henvender barn seg til voksne sammenliknet med til jevnaldrende. Rollelek. Hvor ofte og hva handler det om, språk- og dialektbruk under rollelek.

2 5. semester, utviklingspsykologi, PSY Bruk av gester, mimikk og motorikk. F. eks. forekomst av utvalgte typer gester, gester alene eller sammen tale. Lek. F.eks. forekomst av ulike typer, gruppestørrelse og kjønnsfordeling. Aktivitetsnivå. Vandring eller sitte i ro. F.eks. hvor mye tid går med til hver av de to, alene eller sammen, se på eller delta. Emosjoner/emosjonelle uttrykk. F.eks. hva, hvordan, hvor tydelig. Fysisk kontakt mellom barna. F.eks. hva, hvor ofte, kjønnsforskjeller. Aktiviteter i utesituasjon. Systematisk observasjon av barn. Metodiske begrensninger og muligheter. Variasjoner i atferdstilstand. Når dere skal bestemme dere for et tema for observasjonene, må dere tenke både på hva dere har lyst til å jobbe med, hva som er praktisk gjennomførbart, hva som er egnet som tema for en praksisrapport og hvordan etiske krav kan ivaretas. At planene er forsvarlige og realistiske vil bli sjekket i godkjenningsprosessen, men det er fint om mest mulig er på plass før vi snakkes på torsdag 8. og fredag 9. Når det gjelder praktiske hensyn, er det viktig at dere fokuserer på atferd som forekommer ofte og som er lett å identifisere. Egnete temaer for praksisrapport er slike som gjør at det er naturlig å omtale utviklingspsykologisk teori og forskning både i pensumlitteratur og andre kilder. Etiske hensyn beskrives nedenfor, men hovedpoenget er at dere ikke skal ha materiale som kan knyttes til identifiserbare enkeltbarn. Før oppstart av praksisen må dere lese teksten til Bakeman & Gottman i kompendiet for PSY Her beskrives, med eksempler, prinsippene for systematisk observasjon som metode, og vi rekker ikke å ta opp muntlig alt som er omtalt i pensumet. Et par viktige punkter er: (1) Ved systematisk observasjon skal det som observeres være definert i gjensidig utelukkende kategorier (sosiale eller fysiske) på forhånd; (2) dere må lage et skåringsskjema hvor forekomsten av det som skal observeres lett kan registreres; (3) Intervall- eller hendelsesregistrering kan benyttes, men i de fleste tilfeller er det førstnevnte mest aktuelt for oss; typisk observeres da hvert barn i 30 minutter (se nedenfor). I barnehagen, praktisk Barnehagen har fått beskjed om at dere kommer tirsdag kl Denne første dagen kan det være at mye av tida går med til presentasjon, orientere seg i miljøet, fortelle om hva man skal gjøre, avtale tider/system for resten av uka med styrer og/eller

3 5. semester, utviklingspsykologi, PSY avdelingsleder, etc. I tillegg til de etiske reglene som dere har skrevet under på i forbindelse med psykologutdanningen, bør dere også underskrive barnehagens egen taushetserklæring. Det forutsettes at dere er i barnehagen «noen timer» hver dag i observasjonsuka, og at tilstedeværelsen for hele uka er på minst 12 timer. Begge to i hvert par skal være til stede hele tida; det er ikke anledning til å avtale at bare én av de to observerer i en periode. Det er heller ikke anledning til å gjøre seg ferdig med observasjonene på kortere tid enn forutsatt. Meningen er at alle skal være i barnehagen hver dag fra tirsdag til og med fredag. Barnehagens ledelse bestemmer hvilke(n) avdeling(er) dere skal være på, og de kan også si fra om de ikke ønsker observasjoner i visse situasjoner som f.eks. spising eller samlingsstund. Noen av de ansatte er kanskje skeptiske til psykologer in spe som kommer valsende inn i barnehagen og stort sett er i en tilskuerrolle. Vær åpen i forhold til hva dere holder på med. Husk at dere er på arbeidsplassen til andre folk, og at dere må innrette dere etter de rutinene og det opplegget som er der fra før. Ta dere god tid etter at dagens observasjoner er avsluttet. Tenk på at dere skal berede grunnen for at vi kan få et samarbeid med barnehagene også neste år. Observasjonene De to observatørene må være utrustet med papir og blyant og med observasjonsskjema. La oss si at dere har funnet ut at dere skal observere totalt 20 forskjellige barn i en halv time hver. Første gang dere er der plukker dere ut det barnet dere skal starte med, og plasserer dere begge så nær han eller hun som mulig uten å virke påtrengende. Vent så 5-10 minutter før dere starter for alvor. Dersom det er praktisk mulig, følg så dette barnet kontinuerlig i 30 minutter. Dersom registreringene må avbrytes før det har gått en halvtime, start på et annet barn, og fullfør så halvtimen senere. Dere skal ikke ha navn eller fødselsdato på barna. Når dere er i barnehagen vil dere ofte uunngåelig få vite fornavn på barna, men på observasjonsarket skal det brukes nøytrale betegnelser, som f.eks. m1, m2 f1, f2. Poenget for dere er å holde oversikt over hvilke barn som er observert, slik at barna ikke blir observert et ulikt antall ganger. Barna vil som regel uten videre godta dere, men være nysgjerrige på hva dere driver på med. På spørsmål, svar f.eks. at «jeg skriver ned hva dere holder på med her i barnehagen» e.l. Særlig de mindre barna kan bli urolige eller sjenerte hvis de føler seg

4 5. semester, utviklingspsykologi, PSY stirret på. Prøv derfor å unngå dette så langt som mulig. Hvis du blir tatt på fersk gjerning, se en annen plass en stund. En viktig sak er å unngå å bli for mye engasjert i lek eller med å hjelpe til, noe dere ikke har tid til. Henvis til andre voksne, og vær generelt «vennlig avvisende». Dere er ikke i barnehagen som deltakere, men som gjester med en oppgave som er pålagt av Universitetet i Tromsø som del av psykologutdanningen. Rollefordelingen mellom studentene i hvert par må være helt klar, og skal også omtales i semesteroppgaven. En vanlig fordeling er at den ene registrerer forekomst av det som skal observeres, mens den andre noterer bakgrunnsinformasjon som f.eks. type situasjon, sosiale konsekvenser eller innholdsmessige aspekter. En annen bruk av to observatører er som sikring av reliabiliteten til observasjonene. Dette er aktuelt særlig hvis man skal registrere ting som kan være vanskelig å få med seg, f.eks. ordene i ytringer. Her vet vi at det kan være store forskjeller i hva som oppfattes, og bruken av to observatører gir mulighet for bare å bruke materiale som det er enighet om. For de flestes vedkommende vil det være mest nærliggende å observere barna i frileksituasjoner, fortrinnsvis inne. Tilpass observasjonstidene barnehagens rutiner, og avtal med personalet. Dersom noen av foreldrene har gitt beskjed til barnehagen om at de ikke ønsker at deres barn skal delta i observasjonen, skal ikke noe av dette barnets atferd registreres eller omtales, verken mens praksisen gjennomføres eller etterpå i sammenheng med semesteroppgave. Etikk, inkludert personvern Observasjonspraksis i barnehage er en obligatorisk del av psykologutdanningen ved Universitetet i Tromsø. Dette er en av de få anledningene som studentene har til å få et lite innblikk i hvordan vanlige småbarn oppfører seg i en kontekst som er en vanlig og viktig del av oppvekstmiljøet for mange. For å få utbytte av slik praksis kan ikke studentene bare opptre som besøkende i barnehagen uten en konkret målsetting. Dette er bakgrunnen for at praksisuka skal være knyttet til systematisk observasjon av vanlig atferd hos barnehagebarna, og at dette skal rapporteres i en praksisrapport som blir evaluert innenfor det vanlige eksamenssystemet. Det er strenge retningslinjer for hva studentene kan observere, hvordan observasjonene skal gjennomføres og hvilken informasjon om barna de kan innhente. Hovedpoenget er at virksomheten til studentene skal være slik at ingen barn kan gjenkjennes, direkte eller indirekte, ut fra hva studentene observerer og rapporterer. De

5 5. semester, utviklingspsykologi, PSY kan ikke observere forhold som finnes bare hos noen få av barna, og ingen barn skal observeres spesielt mye eller spesielt lite. Studentene skal ikke ha fødselsdato eller fullt navn til barna, og de kan ikke operere med andre kjennetegn som muliggjør kopling mellom bestemte observasjoner og enkeltbarn. Det opprettes altså ikke noe personregister i forbindelse med observasjonene i barnehagene. Dette medfører at ingen har mulighet for å finne tilbake til hvilke observasjoner som ble gjort av et bestemt barn etter at observasjonspraksisen er ferdig. Opplysning om f.eks. hvordan et barn plasserer seg i forhold til gjennomsnittsverdier av noe som er observert, vil altså ikke være tilgjengelig, og det vil heller ikke være mulig å slette de observasjonene som er gjort av ett bestemt individ etter avsluttet praksis. Registreringer og annet materiale som studentene har samlet inn i løpet av observasjonspraksisen, skal leveres til ekspedisjonen på Institutt for psykologi for makulering senest 3 uker etter at sensuren på praksisrapporten er kunngjort. Praksisrapport Halvparten av kullet (16 studenter) skal skrive praksisrapport basert på observasjonspraksisen. Det skal være to studenter om hver oppgave, slik at vi totalt får åtte rapporter innen barnepsykologi. Det er to litt forskjellige måter som en slik oppgave kan utformes på. Den ene er å skrive den som en tradisjonell empirisk artikkel, hvor innholdet domineres av egne data og analyser, men selvsagt også med bruk av annen relevant teori og empiri. Den andre muligheten er å legge noe større vekt på et utviklingspsykologisk tema i utgangspunktet, og så presentere egne observasjoner som et spesifisert eksempel. Alle beskrivelser og observasjoner som gjengis i praksisrapporten skal være anonymisert det skal ikke være mulig å gjenkjenne enkeltbarn ut fra rapporten. Oppgaven skal være på maksimum 15 sider, inkludert referanseliste. Den skal utformes som en vanlig artikkel etter APA-standard, men med følgende unntak: Linjeavstand skal være 1,5 og tabeller og figurer skal være inkludert i teksten. Forsiden skal angi at emnet er PSY-2543, og oppgavetittel og kandidatnummer skal oppgis. Det blir ikke stilt store krav til statistisk databehandling. Kvalitative data kan ha like stor betydning som kvantitative (avhengig av tema og problemstilling), og standarden er ellers at det gjennomføres enkle analyser med SPSS (f.eks. beskrivelser av grupper av barn, korrelasjon, t-test). Referanser og referanseliste skal være med, men p.g.a. den knappe tida man har til å arbeide med oppgaven godtas det at den er kort og knyttet til pensumlitteratur og annen lett tilgjengelig faglitteratur. Innleveringsfrist for semesteroppgaven er 6. desember 2011.

6 5. semester, utviklingspsykologi, PSY Praksisrapporten blir vurdert av to eksterne sensorer etter vanlig karakterskala (A- F). Ved vurderingen vil både problemstilling, praktisk gjennomføring (bl.a. at et rimelig antall observasjoner er gjennomført), faglig/vitenskapelig kvalitet, formidling (rapporten skal kunne forstås av foreldre og ansatte) og selvstendig tenkning og diskusjon bli tatt hensyn til. Dersom en praksisrapport vurderes til stryk (F), vil det bli anledning til å levere ny rapport innen oppgitt frist. I tilfeller hvor datagrunnlaget og praksisgjennomføringen er tilfredsstillende, kan det skrives en ny rapport basert på de opprinnelige observasjonene. Dersom datagrunnlaget blir vurdert ikke å holde mål, må det gjennomføres ny praksis før ny rapport kan skrives. Etter at sensuren har falt, vil oppgaven, uten karakter eller andre tilleggsopplysninger, bli oversendt den eller de barnehagene hvor den enkelte observasjonspraksisen har foregått. Her vil den være tilgjengelig for de ansatte og for interesserte foreldre, som en liten takk for oss. Praksisansvarlig Bertil Bjerkan (amanuensis og psykolog) har det faglige ansvaret for observasjonspraksisen. Han er tilgjengelig på epost bertil.bjerkan@uit.no,på telefon og i praksisuka også på mobiltelefon Ane- Marthe Aasen har det praktiske og administrative ansvaret, epost ane-marthe.aasen@uit.no og telefon august 2011 Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø