Tidlig Intervensjon. Slik kan det gjøres!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tidlig Intervensjon. Slik kan det gjøres!"

Transkript

1 Tidlig Intervensjon Slik kan det gjøres! Eksempelsamling fra erfaringskonferanse november

2 Innhold Introduksjon...3 Foreldreveiledning, Iveland...4 Jeg ser deg! Kragerø...5 Ut av tåka. Kristiansand...6 Å ta opp uroen. Kristiansand...10 Tidlig Intervensjon. Modum...13 Kraft. Notodden...15 Barnas Stasjon. Teie/Lier...16 Friminuttet. Drammen...19 Ungdomstiltak under Solfesten. Rjukan...22 TWEAK. Sauherad Urinprøvekontrakt. Ski...27 Tiltaksbasen. Sandefjord...30 Antenner for barna. Risør...33 Tidlig Intervensjon. Søgne...36 Tidlig intervensjonspris til Kragerø...38 Tigris KoRus Sør Barn i Rusfamilier...41 Aktuelle Linker...42 Fra bekymring til handling - tidlig intervensjon på rusfeltet

3 Tiltak til inspirasjon I november 2011 arrangerte Kompetansesenter rus- region sør en erfaringskonferanse om tidlig intervensjon på rusområdet. Målgruppen var politikere, ansatte og ledere i regionens kommuner som jobber med barn, unge og familier, samt andre aktuelle samarbeidspartnere. Målet var å samle alle kommunene i regionen til felles erfaringsutveksling og fokus på de gode eksemplene, for å motivere og fremme videre arbeid på området. Tidlig intervensjonsarbeid er ikke noe nytt, og mange kommuner har satset på dette over tid og utviklet gode metoder og tiltak på området. Kommunene i region sør ble derfor invitert til en erfaringssamling, to vrimledager med fokus på god praksis og faglig oppdatering på området. Erfaringsdeling og dialog på tvers av kommuner og faggrupper stod sentralt, og alle påmeldte kommuner måtte derfor ha med seg et eksempel på sitt tidlig intervensjonsarbeid som de kunne vise frem på konferansen. Som en del av konferansen ønsket vi også å samle de gode eksemplene i et dokument som alle kommuner skulle få i etterkant, og som kan fungere som en idé- og inspirasjonsbank. Vårt mål med dette var å få frem MANGE ulike eksempler på tidlig intervensjonsarbeid; smått og stort, nytt og gammelt. Det var til sammen 30 ulike kommuner representert på konferansen, og det var 14 ulike stands under vrimlingen. Disse 14 beskriver tiltakene sine i denne eksempelsamlingen, noen fyldig og detaljert, andre mer i stikkordsform. Dette er et knippe tiltak, prosjekter og ideer som kommunene selv har trukket frem og beskrevet, og som vi håper kan motivere andre til videre arbeid på området. Vi brukte mottoet stjel og del under konferansen det gjelder fortsatt! Kåring av Beste praksis stod også på programmet, og vi gratulerer Kragerø kommune med seieren for sin prosedyreperm Jeg ser deg! Erfaringskonferanse om tidlig intervensjon på rusfeltet skal bli et årlig arrangement, og vi gleder oss til ny konferanse i 2012 med enda flere gode eksempler på hvordan man kan lykkes i arbeidet med tidlig intervensjon på rusområdet! Rikke Raknes Leder Kompetansesenter rus region sør (KoRus Sør) Borgestadklinikken 3

4 Foreldreveiledning - trygg tidlig Iveland kommune ønsker å utvikle nytt og tidsriktig materiell for å nå foreldre i småbarnsfasen som trenger veiledning i foreldrerollen. Kommunen har erfart økt pågang fra barn og unge som sliter med relasjoner og tilknytning til familien sin og andre voksne. Mål: Å utvikle et foreldreveilednings program som gir foreldre verktøy i hvordan være trygge foreldre. Å gi kunnskap om barns behov for trygg tilknytning som viktig virkemiddel i det rusforebyggende arbeidet og hindre at psykososiale vansker går i arv i generasjoner. Målgruppe: Foreldre med barn i alderen 0-5 år. Aktører: Iveland kommune ved prosjektgruppa som består av helsesøster/psykiatrisk sykepleier, helsesøster, pedagogisk rådgiver/slt koordinator, PPT ansatte og førskolelærer. Samarbeidspartner er Kompetansesenter rus- region sør. Gjennomføring: Iveland Kommune ønsker å utvikle et foreldre veiledningsprogram som bygger på verktøyet TFF( Trening i foreldreferdigheter) og familieprogrammet Kjærlighet og Grenser. Denne kombinasjonen vil gi en strukturert, målrettet og lett tilgjengelig veiledning som: Styrker foreldrenes omsorgsfunksjoner og foreldre/barn relasjonen og bevisstgjør foreldre i egen foreldrefunksjon Formidler et familieperspektiv på rusmiddelproblematikk Reduserer terskelen for å søke hjelp og gjøre seg nytte av eventuelle hjelpetiltak for familien Programmet skal bestå av: Perm for formidlere DVD til bruk i undervisning av foreldre Arbeidshefte for foreldre Bakgrunnsinformasjon: Iveland kommune er en innlandskommune med ca 1500 innbyggere. Skolehelsetjenesten og andre tjenester opplever økt pågang fordi barneskoleungdomskoleelever sliter i forhold til tilknytning og relasjon til egen familie, andre voksne og jevnaldrende. Kommunen har utviklet et sterkere tverrfaglig samarbeid for å ivareta barn og unge. De har blant annet etablert et Familieteam og deltatt i Barn i Rusfamilier ved Kompetansesenter rus - region sør. Kostnad: kroner i perioden Kontakt: Prosjektleder Gunn Åsland og koordinator Bente Voreland. Telefon:

5 Jeg ser deg! I Kragerø er det utviklet en prosedyreperm for helsestasjonen, barnehagene, PP-tjenesten, skolene og barneverntjenesten som beskriver rutiner og samarbeidstiltak når det er bekymring for et barn. Mål: Å intervenere før barn utvikler problemer. Målgruppe: Alle barn i Kragerø kommune. Aktører: Barnehagene, helsestasjonen og barne - verntjenesten. Det jobbes for at skolene, Sfo, PPt og Flyktningtjenesten også skal være med. Organisering: Ledes og organiseres av Barneverntjenesten. Ressursgruppa fra Barn i rusfamilier - prosjektet er fortsatt aktiv. Gjennomføring: Permen evalueres jevnlig av barneverntjenesten ut i fra tilbake meldinger og nytt fagstoff. Oppdateringer videresendes som vedlegg på e - post til de som har permen. I kommunen får alle permen etter møte med barneverntjenesten, for å gjennomgå den og legge grunnlag for samarbeid. Eksternt får andre kommuner og interessenter oversendt permen pr. e-post. Kostnad: Tas av driftsmidlene. Det som eventuelt vil koste noe videre, er om og hvis permen skal videreutvikles med tanke på eksterne brukere. Begrunnelse for tiltaket: Mulighetene for tidlig intervensjon er stor i dag, ettersom de fleste barn er med i helsestasjonens program og nærmere 80% av 1 2 åringer har plass i barnehage. Barneverntjenesten opplever likevel at mange voksne som ser barna, er usikre på hva de skal være bekymret for, når og hvordan de skal våge å gjøre noe med bekymringene sine. Barneverntjenesten mener at dette tiltaket sammen med kompetanseheving, felles møter og nært samarbeid, kan gjøre terskelen lavere for å våge og handle. Kontakt: Barneverntjenesten i Kragerø, Rune Torp Olsen, Telefon:

6 Ut av tåka Kristiansand har utviklet et hasjavvenningsprogram som har gode resultater. De har også innført et opplegg kalt «Ungdomskontrakt» for ungdom har begått straffbare handlinger. Mål: Å hjelpe og legge til rette for at deltakerne i programmet skal oppnå hasjfrihet. Å forebygge at ungdom i risikosonen skal utvikle et cannabismisbruk. Målgruppe: Ungdom i alderen år Unge voksne fra år Innsatte i Kristiansand fengsel Aktører: Hasjavvenning Kristiansand er forankret i samfunnsmedisinsk enhet, Kristiansand kommune. Koordinering og gjennomføring av tiltakene er delegert til ungdomshelsetjenesten i enheten, enhet for sosiale og forebyggende tjenester, ungdomsteamet i kommunen og Kristiansand fengsel. Dette vil si at mange enheter og etater i hele kommunen og også fylkeskommunen samarbeider i dette arbeidet. I tillegg har vi tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten i forhold til veiledning, forskning og faste møter (Cannabisforum Sør, ledet av Øistein Kristensen, Sørlandet sykehus). På grunn av at mange ulike enheter i kommunen er delaktige i Hasjavvenning Kristiansand, samt tett samarbeid med fylke og spesialisthelsetjenesten, har andre effekter av arbeidet gitt nærmere kjennskap til andre som jobber med ungdom som igjen fører til at vi lettere tar kontakt med hverandre og at vi får bedre oversikt over hvilke tiltak som finnes. Organisering og gjennomføring I 2005 startet vårt første tiltak i Hasjavvenning Kristiansand- gruppebaserte hasjavvenningskurs. Det var med ungdommelig entusiasme og engasjement en gruppe fagfolk fra ulike enheter i kommunen og fylkeskommunen planla og gjennomførte kurset. Dette var kjempegøy og ga mersmak! Vi ville lære mer! Vi ville fortsette! Vi startet ut fra et ønske om å hjelpe ungdom som sliter med et hasjproblem. Vi hadde kunnskap om ungdom. Vi tilegna oss mer kunnskap om hasj og om Thomas Lundqvists metode og så satte vi i gang. Og vi gjorde det på vår måte! Gleden ved å oppleve enkeltindivider som kommer ut av tåka. Gleden ved å se at det er muligheter og håp. Gleden ved å se at det nytter. Alt dette gjør oss begeistret, men også ydmyke. Dette er gøy. Dette er lærerikt. Dette er spennende. De gruppebaserte hasjavvenningskursene startet som et samarbeidsprosjekt mellom Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune i Alder år. Kursene går over 16 samlinger, fordelt på 8 uker. Hver samling varer 2 timer og kjøres på ettermiddagene. Vi har gjennomført 12 kurs, hver vår og hver høst. Kurs 13 pågår. 6

7 I 2007 startet individuelle hasjavvenningsprogram, basert på erfaringer fra hasj avvenningskursene. De yngste ønsker vi ikke i gruppe, og blant de over 18 år er det også en del som ikke passer i gruppe. Dette tilbudet er fra 13 år og oppover. Det er 15 samtaler fordelt over 2-3 måneder. Foreldrene er også inkludert i dette programmet. Hittil har vi gjennomført vel 100 individuelle program. 10 pågår pr.tiden. Å få de yngste som har utviklet et hasjmisbruk til å bli motivert for hasjavvenning og hasjfrihet, vil kunne forebygge videre rushistorie, helseskader, drop-out og lignende. Ut fra våre erfaringer med hasjavvenning, ønsket vi å jobbe enda mer forebyggende, dvs. jobbe enda mer med tidlig intervensjon. Vinteren 2009 ble det derfor satt i gang nok et tiltak: kortprogram. Dette programmet rettes mot ungdom under 18 år og gjennomføres i samarbeid med ungdomskoler og politi. Ungdommene som deltar bruker hasj eller er i risikosonen, samt de nærmeste i vennekretsen rundt. I tillegg inviteres foreldrene med. Programmet går over 2 kvelder. Den første kvelden er med ungdommene og foreldrene sammen. Vi snakker om cannabis og påvirkning, konse kvenser, muligheter. Andre kvelden er med foreldrene alene. Foreldenettverk etableres. 19 kort program er hittil gjennomført. I 2009 ble det opprettet et prosjekt i samarbeid med Kristiansand fengsel; bevisstgjøringskurs. Målet er bevisstgjøring i forhold til eget rusmisbruk og da cannabis i særdeleshet. Kurset går over 8 samlinger, hver på 2 timer. Hittil er 9 kurs gjennomført. I år startet vi med bevisst gjørings samtaler for ungdom i risikosonen, samt bekymrede foreldre. Det er 3-4 bevisstgjøringssamtaler for å hindre videre rusmisbruk, se også neste side om ungdomskontrakter. Som følge av dette arbeidet blir Hasjavvenning Kristiansand jevnlig spurt om å undervise/veilede andre kommuner/interesserte. Hvert år, i februar, arrangerer vi seminaret Ut av tåka for fagfolk fra hele landet som arbeider med problematikk knyttet til cannabis. Dette seminaret arrangeres i samarbeid med Sørlandet sykehus og Cannabisforum Sør. 7

8 Kostnader I Hasjavvenning Kristiansand er det ansatt tre personer. To av disse har 20% stilling, en 40%. I tillegg har vi et budsjett på ca for andre som jobber på timebasis. I tillegg til dette har vi ca til andre utgifter som massasje, akupunktur, servering, annonser og kunngjøringer med mer. Dette inkluderer alle tiltakene utenom bevisstgjøringskursene i Kristiansand fengsel som har eget budsjett. Ungdomskontraktene er ikke en del av Hasjavvenning Kristiansand, og har følgelig eget budsjett. Begrunnelse for prosjektet/tiltaket Prosjektet startet som et samarbeidsprosjekt mellom Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune i Flere som jobbet med ungdom, både i kommunen og fylkeskommunen, så utfordringer knyttet til ungdom og cannabismisbruk. Man ønsket å utvikle et tilbud i forhold til avvenning og også forebygging av videre misbruk, helseskader og problemer, f.eks ikke fullført skole, ikke få jobb osv. Tiltakene i Hasjavvenning Kristiansand baserer seg på en metode utviklet av Thomas Lundqvist ved Rådgivningsbyrået i Lund, Sverige, samt på egne erfaringer vi etter hvert har tilegnet oss og ny forskning. Tiltakene fokuserer på abstinensene som er spesifikke for cannabis, cannabis påvirkning av kognitive funksjoner, fakta om hasj, helseskader, samt livet uten hasj, ressurser, håp og muligheter. UNGDOMSKONTRAKT Ungdomskontrakt er et tilbud til ungdom mellom 15 og 18 år som har begått en eller flere straffbare handlinger. Kristiansand kommune har hatt dette tilbudet siden 2001, og det koordineres av Ungdomsteamet som er samlokalisert med forebyggende politi ved Kristiansand politistasjon. Ungdomskontrakt er et alternativ til straffeforfølgning når lovbruddet er skadeverk, mindre grov voldskriminalitet, gjentatt vinningskriminalitet og bruk av narkotiske stoffer. I stedet for straff som betinget/ubetinget dom og/eller bøter, vil reaksjonen være påtaleunnlatelse med vilkår. Dette betyr at de straffbare forhold som det inngås kontrakt på, ikke vil komme på en ordinær politiattest etter fullførelse av kontrakten. Ungdomskontrakt kan foreslås av politiet når ungdommen har innrømmet forholdet ungdommen er mellom 15 og 18 år ungdommen viser vilje til endring Ungdomskontrakt er en skriftlig avtale mellom en ung lovbryter og dennes foresatte på den ene siden, og politi og kommunale myndigheter på den andre. Det er politiet som har myndighet til å gi klarsignal til at ungdomskontrakt kan være et alternativ, mens det er kommunen ved Ungdomstemaet som utreder muligheten for å få til en kontrakt og som koordinerer støtten som ungdommen trenger for å gjennomføre kontrakten. Det legges vekt på å engasjere nettverket til ungdommen. Avtaletiden kan variere, med en øvre grense på to år. 8

9 Ungdomskontrakt bygger på frivillighet og medvirkning fra ungdom og foresatte. Ungdomskontrakt utformes individuelt, og har som mål å motivere ungdom til lovlydighet gjennom: at ungdommen får gjøre opp for seg (eks. konfliktråd). at ungdommen får hjelp til å gjennomføre skolearbeid. at ungdom inngår avtaler og følger opp tilbud knyttet til endring av risikoatferd. at ungdom som har blitt tatt for bruk av narkotika følger opp tiltak fra Hasjavvenning Kristiansand. Ungdommen blir utfordret på selv å utforme vilkår som han/hun tror kan bidra til endring. Ungdomskontrakt forutsetter at det ikke begås nye straffbare handlinger i kontraktstiden. Ved brudd på vilkårene i kontrakten, faller grunnlaget for kontrakten bort og ungdommen må ta den straff som var tenkt i utgangspunktet. Ungdomskontrakt og Hasjavvenning Kristiansand Ungdomsteamet i Kristiansand kommune følger opp ca 60 ungdomskontrakter til enhver tid. Ca. halvparten av disse er knyttet opp mot bruk/besittelse av narkotika. Fra og med innføringen av individuelt hasjavvenningsprogram (IHAP) i 2007, har IHAP vært et vilkår i enkelte ungdomskontrakter der ungdom har vanskelig for å slutte med cannabis. Fra og med jan ble dette utvidet med vilkår om at alle som var tatt for bruk/besittelse av narkotika må gjennomføre minst 3 bevisstgjøringssamtaler med en representant fra Hasjavvenning Kristiansand. Samtalene innholder kartlegging, faktakunnskap om cannabis og styrking av egenmotivasjon for å ikke misbruke narkotika. Alle ungdomskoler og videregående skoler i Kristiansand benytter kjernegruppe som er et frivillig tilbud til ungdom er tatt for noe kriminelt eller det er bekymring for kriminalitet. Foruten ungdom og foresatte består kjernegruppen av faste medlemmer der Ungdomsteamet/ politiet/skole/fritid er med. Møtene foregår på skolene og har som mål å sikre den enkeltes elev skolegang. Kortprogram settes som oftest i gang etter initiativ fra kjernegruppen på den enkelte skole. Tilbudet kan gis til enkeltelever og dens 5 til 10 nærmeste venner miljøer som det er knyttet bekymring til hele klasser Hasjavvenning Kristiansand gjennomfører programmet sammen med politiet, og invitasjon til ungdom og foresatte blir ivaretatt av den enkelte skole. Kontakt: Anne-Randi Hanssen, koordinator Hasjavvenning Kristiansand Tlf Håvard Berge, ungdomsteamet Kristiansand kommune Tlf

10 Å ta opp uroen I Kristiansand satses det på et omfattende opplæringsprogram for blant andre ansatte i skoler, barnehager helsestasjoner, PPT og barnevern. Målet er å styrke ansattes kompetanse til å ta opp uro rundt et barn med de foresatte. Visjon: Bidra til at risikoutsatte barn og unge skal få tidlig hjelp fra de nærmeste voksne til å utvikle grunnleggende kunnskap, ferdigheter og kreativitet. Å utvikle samarbeidende profesjonelle nettverk mellom 1. og 2. linjen som ivaretar målet om tidlig intervensjon. Støtte opp under og legge til rette for arbeidsformer som inkluderer barn og unges nettverk. Hovedmål: Bidra til å styrke ansattes kompetanse i å ta opp sin uro overfor barn med barnets foreldre på et tidligst mulig tidspunkt. Når den profesjonelle i barnehagen, i skolen, på helsestasjonene, i barneverntjenesten, på sykehuset er urolig for et barn ta det opp og gjør det på en måte som gjør det mulig å fortsette dialogen med, og støtten til familien og barnet. Legge til rette for at fagfolk fra ulike tjenester for barn og unge utvikler felles forståelse og språk som grunnlag for å styrke det tverretatlige samarbeidet. Delmål: 1. Styrke dialogen mellom offentlige ansatte og foresatte. 2. Ansvarliggjøre ansatte som møter risikoutsatte barn og familier. 3. Styrke dialogen og samhandling mellom offentlige instanser på kommunalt nivå og mellom kommunen og andre forvaltningsnivåer. Målgruppe Barn 0 13 år og deres foreldre Ansatte i kommunen og helseforetaket Aktører Prosjektet er et samarbeid mellom Kristiansand kommune og Sørlandet sykehus. Å ta opp uroen har utgangspunkt i barnehager og skoler i en skolekrets i Kristiansand med tilhørende helsetjen ester, spesialisthelsetjenester og barneverntjenester. Skolekretsen har ca innbyggere, av disse er det 586 barn mellom 0 og 5 år, 701 mellom 6 og 12 år, og 348 mellom 13 og 15 år. 10

11 Følgende tjenester deltar i prosjektet: 3 skoler 8 barnehager Tjenester på bydelsnivå: 2 helsestasjoner, 2 familiesentre og skolehelsetjenesten Tjenester på kommunenivå: PP tjenesten og barneverntjenesten Spesialisthelsetjenester på regionnivå: Avdeling for barn- og unges psykiske helse, Barneavdelingen, Habiliteringstjenesten for barn og unge og avdeling for rus og avhengighetsbehandling ved Sørlandet sykehus, HF Organisering og gjennomføring Todelt prosjektledelse og felles prosjekt- og styringsgruppe: Kristiansand kommune og Sørlandet sykehus HF. Samarbeid med forskningsprofessor Tom Erik Arnkil, National Institute for Health and welfare (THL) i Finland om gjennomføring av opplæringsprogram. I løpet av prosjektperioden2011 gjennomføres følgende: Mars til november 2011 Utdanne 50 trenere. 35 fra Kristiansand kommune 15 fra Sørlandet sykehus 6 x 2 dagers program under ledelse av Tom Erik Arnkil September til november 2011 Trenerne lærer opp ytterligere 160 ansatte som en del av egen opplæring. 3 x 4 timer kurs. Ansatte (både trenere og de øvrige) settes sammen i tverrsektorielle/- profesjonelle grupper. Prosjektet evalueres av Agderforsking. Professor Aslaug Kristiansen ved institutt for pedagogikk ved Universitetet i Agder gjennomfører et eget forskningsopplegg knyttet til prosjektet. Kostnad Prosjektet har et budsjett på ca. 2.2 mill kr. Utgiftene fordeler seg på kjøp av tjenester fra Tom Erik Arnkil og hans crew, evaluering, prosjektledelse og vikarutgifter for lærere og førskolelærer ved deltakelse i opplæringen. Prosjektet støttes økonomisk av: Kompetansesenter rus region sør kr Vest Agder Fylkeskommune kr Helsedirektoratet kr Begrunnelse for prosjektet Prosjektet begrunnes i første rekke i målsettingen om tidlig innsats overfor risikoutsatte barn og unge. Det er et ønske om å involvere barnets foreldre i større grad, på en respektfull og ikke dømmende måte og på et tidlig tidspunkt når ansatte føler uro eller bekymring for et barn. Den enkle kjernen i tilnærmingen er: 11

12 Det er aldri for tidig å være åpen Det er aldri for tidig å innrette seg på samarbeid Det er aldri for tidlig å starte dialog Aktuell teori: Erikson, E. og Arnkil, T.E. (2009): Taking up One s Worries. A Handbook on Early Dialouges. Helsingfors. National Institute for Health and Welfare. (Kan lastes ned her: d4782cad-3b09-471b-b80c-bb42f6f07ee6) Erikson, E. Arnkil, T.E. og Rautava, M. (2010): Framtidsdialoger. Håndbok för samtalseldare som arbetar med nätverk. Helsingfors. Institutet för hälsa och välfärd. Arnkil, T. E. og Seikkula, J. (2007): Nettverksdialoger. Oslo: Universitetsforlaget Kontakt: Liv Gyda Axelsen, Sørlandet Sykehus. E-post: Svein Ove Ueland, Kristiansand kommune E-post: Nettside: 12

13 Tidlig intervensjon i Modum Modum ønsker å forebygge frafall fra videregående skole, rusproblemer og andre vanskeligheter hos unge i alderen Et koordinert og helhetlig tilbud for ungdommene er i fokus i dette prosjektet. Mål: Tidlig intervensjon i gruppen år, for å forebygge frafall fra videregående opplæring, rusproblematikk eller andre sosiale/emosjonelle vansker. Koordinere hjelpetiltak med opplæringstiltak tilpasset hver enkelt, for at ungdommen skal få, og klare å stå, i et planlagt opplæringsløp som munner ut i jobb. Flere ungdommer fra Modum skal få tilbud om videregående opplæring eller andre tiltak. Målgruppe: Ungdom i aldersgruppen år fra Modum kommune. Deltakende aktører: Modum kommune ved sosialtjenesten og Arbeidsinstituttet (AI) Buskerud, avd. Midtfylket. Arbeidstiden for prosjektarbeideren deles mellom stedene med 50%. Organisering og gjennomføring: Det ansettes en prosjektarbeider i 100% stilling, fortrinnsvis barnevernspedagog, helst med erfaring fra rusfeltet, og arbeid med ungdom. Prosjektarbeideren skal være henholdsvis tre og to dager tilstede på AI hver uke (50%). På AI skal prosjektarbeideren koordinere hjelpeapparatet rundt den enkelte, arbeide miljøterapeutisk i forhold til den enkelte eller i forhold til grupper, og veilede inn mot instruktørene i verkstedene. I de resterende 50% skal arbeidsoppgaver være oppfølging av ungdommer som står i fare for og utvikle et rusproblem, eller som på andre måter er i ferd med og falle ut av videregående opplæring eller tiltak. Resten av tiden benyttes til samarbeid rundt ungdom med sosialtjenesten, barnevernet og Rosthaug videregående skole. Det bør bestrebes at prosjektarbeideren også arbeider noe på kveldstid på ungdommenes arena. Miljøterapeuten har 4 resultatmål i prosjektperioden: Få innsikt i AIM s opplæringstilbud, tenkesett og videregående opplæring generelt. Være involvert i alle ungdommer som er på AIM, spesielt fra Modum, der det er behov for og koordinere en helhetlig innsats. 13

14 Skal ha fanget opp minimum 5 ungdommer og igangsatt tiltak innen opplæring, barnevern eller annet. Skal ha hatt fokus på helt unge brukere på sosialtjenesten og koordinere tiltak for disse. Kostnad: Kostnader til en 100% stilling. Ca kr. Begrunnelse: Bakgrunnen for prosjektet var å forebygge frafall fra videregående opplæring, rusproblematikk eller andre sosiale/emosjonelle vansker. Det har den siste tiden vært mye diskutert innad i kommunen hva vi kan gjøre for aldersgruppen år. Det virker som det oppstår hull mellom ungdomsskolealder og frem til de blir gamle nok til å motta ytelser fra NAV. I denne perioden har de ofte utviklet store problemer knyttet til rus og/eller psykisk helse. Dette fenomenet kan antagelig delvis knyttes til den manglende kontakten videregående skoler har med foresatte. Det tar lang tid før ungdommene fanges opp dersom han eller hun sliter. Det er heller ikke fagfolk som følger opp denne gruppen, annet enn på frivillig basis. Aktuelle linker: Kontakt: Kine Anett Præsius-Kristiansen Telefon: E-post: 14

15 Kraft KRAFT er en samhandlingsmodell innen psykisk helse/rus i Notodden kommune. Det er blant annet etablert et team som tar imot meldinger og yter hjelp når det er bekymring for en ung person med rusproblematikk eller psykiske lidelser. Mål: Å utvikle en organisatorisk forpliktende samarbeidsmodell mellom kommunen og sykehuset hvor brukerperspektivet kommer tydelig fram. Det skal etableres oppsøkende team og brukerperspektivet må tydeliggjøres. Målgruppe: Mennesker fra år med psykiske lidelser og -/eller ruslidelser. Aktører: Notodden kommune (Pyskisk Helse og Seksjon for oppvekst), Sykehuset Telemark (Notodden/Seljord DPS), NAV, Nopro, Notodden VGS. Gjennomføring: Det er etablert et oppsøkende team med sosionom/miljøterapeut og ruskonsulent. Hit kan det meldes bekymringer for en person med rus/psykisk lidelse. Teamet yter hjelp innen to døgn. Det er videre etablert en prosjektgruppe. Det som er ønskede virkninger av modellen er: Bedre tilgjengelighet til tjenestene og økt livsmestring for den enkelte Gi mennesker og ansatte i tjenesteapparatet et kontaktpunkt i forhold til rusrelaterte utfordringer Tidlig Intervensjon hos ungdom det er bekymring for Bidra til økt brukermedvirkning på individnivå Bedre samhandling og lettere tilgjengelighet på systemnivå Kompetanseoverføring og kompetanseheving for deltakerne i samhandlingsmøtet Kontakt: Kraftteamet ved Svein Sanni Telefon: E-post: 15

16 Nettverksmøter i Barnas Stasjon Barnas Stasjon er en nasjonal satsing i regi av Blå Kors. Det finnes 6 Barnas Stasjoner i Norge: Fredrikstad, Trondheim, Hamar, Kristiansand, Tønsberg/ Teie og Lier/Drammen. Barnas Stasjon er et sted for barn (0-8 år) og foreldre med utfordringer i hverdagen. De har tatt i bruk nettverksmøter som metode i sin bistand til familiene. Mål: Barnas Stasjon Teie og Lier/Drammen jobber for barn i alderen 0-8 år. Vi jobber for å: Gi barn gode utviklingsmuligheter, trygghet og attraktive oppvekstsvilkår Være helsefremmende og forebyggende Være fleksible og tilpasningsdyktige Ha tro på familiens ressurser Styrke samspill mellom barn og foreldre Redusere sosial og kulturell fattigdom Bidra til å bygge sosiale nettverk Samarbeide med øvrige instanser Målgruppe: Barnas stasjon er et sted for alle barn og foreldre med utfordringer i hverdagen (0-8 år). Med utfordringer mener vi små eller store problemer som gjør at foreldre føler de ikke strekker til. Det kan f.eks. være: barneoppdragelse konflikter med den andre forelderen/ familie/ venner at du mangler overskudd psykiske og/ eller rusrelaterte vansker utfordringer med å være ny i kommunen/ Norge du trenger kontakt med hjelpeapparatet, men vet ikke hvor frustrasjon du føler deg alene vanskelig å få oversikt over økonomi Tiltak/Aktiviteter: Barnas stasjon tilbyr ulike gruppeaktiviteter, åpen lunsj, middagsgrupper, uformelle samtaler, råd/ veiledning, og aktiviteter knyttet til ferie og høytid. 16

17 I tillegg er vi opptatt av barn og foreldres sosiale nettverk. Hvordan disse både kan støtte og hjelpe, men også hindre familier i å utvikle seg i ønsket retning. Ved å jobbe med nettverkskartlegging ønsker vi å bevisstgjøre foreldre på nettverkets betydning og påvirkning for liten og stor. Med nettverksmøter ønsker vi å bidra til at hele familiens nettverk, både det private og det offentlige, kan støtte samtidig og mot samme mål. Helhetlig arbeid innebærer at det forløses ressurser på flere av familienes arenaer samtidig. Metoden kan også brukes for å forebygge at offentlige instanser må inn med tiltak. Tilbud til foreldre: Vi ønsker å styrke foreldrene i deres omsorgsoppgaver når hverdagen oppleves vanskelig. Det tilbys individuelle samtaler, aktiviteter og grupper hvor deltakerne kan hjelpe og støtte hverandre. Tilbud til barn: Vi tilbyr et sted hvor barn kan komme for å snakke, leke og få positive opplevelser sammen med foreldrene, andre barn og andre voksne. Vi ønsker å øke faktorer som gjør at barna står bedre rustet til en positiv utvikling. Nettverksmøter: Deltakende aktører, organisering og gjennomføring: Et nettverksmøte må alltid komme i stand etter eget ønske og i samarbeid med den familien det gjelder. I tillegg må det innhentes samtykke til at offentlige instanser snakker sammen i det aktuelle møtet og om det aktuelle tema. Barnas Stasjon foreslår nettverksmøte som tiltak der vi anser det som nyttig. Videre kan vi hjelpe med å lage en invitasjon og en liste over hvem som skal inviteres. Vi følger gjerne opp invitasjonene med telefonsamtaler også etter avtale med familien. Møtet kan holdes i våre lokaler, eller et annet aktuelt sted, og ledes av 2 av våre ansatte. Et nettverksmøte varer gjerne i 3 timer, og er prosess-styrt. Målet er at deltakerne deler/mottar informasjon om de utfordringene familien har. Informasjonen som kommer frem skal være så konkret som mulig slik at alle som er tilstede hører det samme, og den som forteller slipper å bruke tid på å fortelle mange ganger i ulike fora. Videre er det et mål å drøfte de ulike forslagene som kommer til løsning godt, slik at de løsningene som bestemmes er realistiske. Ofte vet naboer og bestemor mer om hva som faktisk kan være til hjelp for familien, enn det offentlige som ikke er tilstede i hverdagen. Eksempler på problemstillinger kan være: familiekonflikter, en av foreldrene har fysisk eller psykisk sykdom, behov for avlastning/ støtte i hverdagen, avtale samværsformer når foreldrene ikke stoler på hverandre, nybakte foreldre som får barn med sykdom/handicap, øke selvtilliten til foreldrene- kartlegge hva de kan. Metoden kan også korte ned undersøkelsesperioden i en barnevernssak og kartlegge muligheter for fosterhjem innad i nettverket. Kostnad: Nettverksmøtene er gratis for familiene. For Barnas Stasjon koster møtene penger i forhold til ressursbruk. I tillegg til møtet på 3 timer for to ansatte brukes det også tid på motivasjon av familien og deltakere, referat og oppfølgingsmøtet med familien etterpå. Til sammen ca. 11 timer pr. møte. I tillegg legger vi vekt på å skape en god ramme, og serverer derfor alltid kaffe/te og noe å spise i møtets pause. 17

18 Begrunnelse for prosjektet/tiltaket: Vi mener at nettverkssentrert arbeid bidrar til et helhetlig fokus rundt barn og foreldre. Alle mennesker blir påvirket fra mange kanter, og små barn er avhengig av foreldrenes handlinger i forhold til dette. Møtene med det offentlige hjelpeapparatet er ofte korte og har en klar agenda. Samtidig finnes det ofte mange i det private nettverket som er bekymret uten å vite helt hva det handler om, og som er redde for å bry seg for mye. Ved å bli invitert til et lengre møte hvor man har rom for å snakke om det som er aktuelt akkurat der og da, har man mulighet til å bli kjent på en annen måte. Vår erfaring er at løsningene blir mer realistiske og kan støttes av alle som har vært tilstede. I noen tilfeller får man en forståelse for hvorfor noe som synes som en dårlig løsning faktisk er nødvendig, og kan støtte den istedenfor å motarbeide. Ressurser i det private nettverket kan forløses. Mange har noe å bidra med, og ønsker det når de blir invitert med. For offentlig ansatte kan nettverksmøter også være tidsbesparende da en får mange opplysninger i et møte, man får se ansikter som gjør det lettere å ta kontakt senere, og en sparer tid på telefoner og brev ved hjelp av et fyldig referat. Aktuell teori og forskning/ Aktuelle linker: Live Fyrand, Teori og praksis, Universitetsforlaget 2005 Johan Wallmark, Gunnar Forsberg, Nätverksboken: - om mötets möjligheter, Liber 2000 Jaako Seikula, Åpne samtaler, Tano Aschehoug, 2000 Gunnar Eide, Rolf Rhode, Sammen så det hjelper, Fagbokforlaget, 2009 Facebook: Kontakt: Kristin Ketilsson Ann-Kristin Hansen Teie Torv Bergstien Nøtterøy 3016 Drammen Telefon: Telefon:

19 Friminuttet Barn fra 7 skoler i Drammen hentes etter skolen og får et fritidstilbud i «Friminuttet» i regi av Kirkens Bymisjon i Drammen. Barna får også tilbud om helgeaktiviteter og ferieturer. Barna kommer ofte fra familier som har store utfordringer i hverdagen Mål: Det overordnede målet med friminuttet er å forebygge problemer som kan følge barna videre i livet og være bidragsyter for å skape en trygg oppvekst. Andre målsetninger: Være et trygt fristed som gir en følelse av felleskap, samhold, forutsigbarhet og tilhørighet over tid. Opplevelse av mestring på ulike arenaer. Trygge rammer og tydelig grensesetting med tett voksenkontakt. Lek, kreativ utfoldelse og mulighet til mange ulike aktiviteter. Samtaler alene og i grupper om temaer som er viktige eller opptar barna. Legge til rette for gode læringsarenaer samt pedagogisk tilpasset opplæring. Styrke skoleprestasjoner samt opplevelse av mestring og økt motivasjon i denne sammenheng. Økt integrering i andre fritidsaktiviteter/tilbud samt deltagelse i lokalmiljøet i sin egen bydel/byområde. Utvide og bygge nettverk både for barna og foresatte. Gi barna mulighet til å utvikle seg positivt, uavhengig av foreldrenes økonomiske og sosiale situasjon. Integrere og inkludere barn og unge med innvandrer/flyktning/lengeventende i mottak. Lette overgangen til ungdomsskolen gjennom tidlig integrering og nettverksbygging. Målgruppe: Vår primære målgruppe er jenter og gutter i barneskolealder (1-7 klasse) som trenger litt ekstra fordi barnet selv eller familien har ulike utfordringer. Det kan f. eks være diagnose/ atferdsvansker hos barnet, sosial ekskludert, rus, psykisk/ fysisk sykdom kulturelle/ språklige/ integrerings utfordringer m.m. Ofte erfarer vi at familiene har en kombinasjon av mange ulike utfordringer knyttet til sin livssituasjon. Fattigdom er likevel en gjennomgående problematikk vi opplever. Sekundær målgruppe er foresatte og ivaretakelse familien som helhet. Aktører: Vi rekrutterer hovedsakelig barn gjennom sosiallærere på 7 ulike skoler, med samtykke av foreldrene. Videre har vi et samarbeid med Senter for Oppvekst, PPT og BUPA rundt barn som allerede er en del av et tiltakssystem gjennom f. eks ansvarsgruppemøter og jevnlig kontakt. Andre aktuelle aktører vi tverrfaglig samarbeider med er Enslig Mindreårige Flyktninger og Drammen Statlige asylmottak. Andre viktige aktører: Bymisjon i Drammen har mange forskjellige inntektsgivende samar beidsavtaler med en rekke ulike aktører fra næringslivet, enkeltpersoner og klubber som bidrar med direkte 19

20 pengegaver eller tilbud om aktiviteter/ gode rabattordninger. Vi samarbeider også med andre tilbud i Drammensregionen som arbeider med barn. F. eks Barnas Stasjon, Matendo, G 60 o.l Organisering: Friminuttet er organisert i virksomhet Barn, unge og nærmiljø sammen med to andre avdelinger. Vi har 3 stillingshjemler til rådighet. Organisert med avdelingsleder, miljøarbeidere med ulik yrkeserfaring og i forskjellige stillingsprosenter. I tillegg utgjør frivillige medarbeider 3,10 stillingshjemler/ mnd. Gjennomføring: 1. Etter skoletid (x 5 per. uke): Vi henter barna på ulike skoler (7 forskjellige), barna får middag og spiser sammen med voksne i miljøet, mottar leksehjelp som er individuelt tilpasset og evt. samordnes med kontaktlærer dersom barnet har særskilte behov eller faglige utfordringer, variert tilbud om aktiviteter på eller utenfor huset. Kjernetid er ca 5 timer. Vi har samling med frukt, før vi kjører barnet tilbake til hjemmet. 2. Helgeaktiviteter 1 gang per mnd i regi av Friminuttet, men gjerne i samarbeid med eksterne tilbud eller samarbeidspartnere/ enkeltpersoner som kan bidra til å skape en god aktivitet. 3. Ferie og overnattingsturer med store eller mindre grupper barn. Vi har nå etter overtagelse og driftsansvar av leirstedet Killingen (sammen med DOT og Buskerud Idrettskrets) økt mulighet til å bruke leirstedet som et fullverdig ferietilbud til ulike årstider. 4. Familiestøtte og individuell oppfølging etter behov. Herunder: hjemmebesøk, eller tilbud om samtale på huset ved oppstart, mødregruppe 1 gang per. mnd., velværegruppe med fokus på kropp og helse, råd, støtte og veiledning samt følge til hjelpeapparatet, deltagelse på ansvarsgruppemøter m.m. Vi har også mulighet til å hjelpe familien med bursdagsgaver, mat, klær og annet utstyr, ekstra dagplass til barnet ved behov. 5. Ta med en venn hvor vi inkluderer barnets nettverk i en aktivitet eller arrangement. Alle tilbudene er gratis og kostnadsfrie for familiene. I dag har vi 45 faste passer på Friminuttet. Behovet for et slikt tiltak er allikevel enormt og vi har mange barn på venteliste til enhver tid. Ca 15 barn har et sporadisk tilbud. Kostnad: Totalt budsjett: ,- Egenandel: ,- Annen finansiering: ,- Begrunnelse for prosjektet: Det opprinnelige opphavet for prosjektet, var at man gjennom andre lavterskeltilbud i Bymisjon knyttet til tidligere rusmisbrukere og løslatte, så at det var mange involverte barn som hadde det vanskelig. Planleggingen og oppstarten (jan.2008) av Friminuttet ble bl.a. gjort i samarbeid med en referansegruppe bestående av representanter fra barnevern, psykiatrien, foreldre, Senter for Rusforebygging og Trygg Oppvekst. En representant fra Trygg Oppvekst var veileder både for prosjektleder og medarbeidergruppa som helhet i startfasen. 20

UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND

UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND Gruppebasert hasjavvenningskurs Individuelt hasjavvenningsprogram Kortprogram Bevisstgjøringssamtaler Bevisstgjøringskurs i fengsel Undervisning/veiledning Årlig seminar

Detaljer

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Oslo 18. okt.. 2012

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Oslo 18. okt.. 2012 HASJAVVENNING KRISTIANSAND Oslo 18. okt.. 2012 Bakgrunn Startet i 2005 Thomas Lundqvists metode, samt egne erfaringer og ny forskning Kommunalt tilbud forankret i samfunnsmedisinsk enhet Mange fra ulike

Detaljer

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Ringsaker kommune Ungdomskontakten TIUR-prosjektperioden Erfaringer inn i fast drift Stor innlandskommune Ca. 33 500 innbyggere

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Tidlig intervensjon Unge & Rus

Tidlig intervensjon Unge & Rus Tidlig intervensjon Unge & Rus Problemer må identifiseres, tas på alvor og få en adekvat oppfølging Handlingsplan for forebygging av kriminalitet, 2013-2016 Ringsaker kommune Ca. 33 500 innbyggere 15 barneskoler,

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

HELSE OG SOSIAL Oppfølgingstjenester Ungdomstjenesten. Årsrapport 2014. Hasjavvenning Kristiansand. - Informasjon om tiltak og statistikk

HELSE OG SOSIAL Oppfølgingstjenester Ungdomstjenesten. Årsrapport 2014. Hasjavvenning Kristiansand. - Informasjon om tiltak og statistikk HELSE OG SOSIAL Oppfølgingstjenester Ungdomstjenesten Årsrapport 2014 Hasjavvenning Kristiansand - Informasjon om tiltak og statistikk Om rapporten: Rapporten er utarbeidet av Madelene Skårdal, Koordinator

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Handlingsplan for SLT/Politiråd SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12 HASJAVVENNING KRISTIANSAND Dr. Oscar Olsen Seminar 24.04.12 TILTAK Gruppebaserte hasjavvenningskurs Individuelle hasjavvenningsprogram Kortprogram Bevisstgjøringsprogram i fengslet Bevisstgjørings samtaler

Detaljer

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Versjon 15.03.2012 Innhold Innledning side 3 Bakgrunn - hvorfor Familiesenter i Oppdal side 4 Mål for Familiesenter i Oppdal side 5 Nye tverrfaglige tilbud i Familiesenteret

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER»

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER» «SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER» Benedicte Frøystad Jonassen (barnevernspedagog) Bente Lovise Løvdal (spesialsykepleier barn) BAKGRUNN FOR TILTAKSKJEDEN

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Årsmelding 2014 Felles Ansvar

Årsmelding 2014 Felles Ansvar Årsmelding 2014 Felles Ansvar Felles Ansvar i Salten 2014 Felles Ansvar i Salten ble etablert som permanent tiltak 1.7.2008. Tiltaket har som hovedoppgave å koordinere, samt følge opp ungdom som har begått

Detaljer

Status oppfølging av tiltak i ruspolitisk handlingsplan 2010 2013

Status oppfølging av tiltak i ruspolitisk handlingsplan 2010 2013 Status oppfølging av tiltak i ruspolitisk handlingsplan 2010 2013 Tiltak Beskrivelse av tiltaket Frist Status Merknader 4.1 Alle klienter innlagt i behandlingsinstitusjon samt klienter under legemiddelassistert

Detaljer

Sammen skaper vi fremtiden

Sammen skaper vi fremtiden Tidlig innsats Tverrfaglighet Bruker medvirkning Samhandling Mestring Tilgjengelighet Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 Sammen skaper vi fremtiden Syv satsingsområder Forebygging av press/stress

Detaljer

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har

Detaljer

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel

Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Rutine: kartlegging av rus i svangerskap og etter fødsel Innledning: Det er en glidende overgang mellom normalbruk og problemfylt bruk av rusmidler. Folkehelseperspektivet kan være utgangspunktet for å

Detaljer

Ungdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no

Ungdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Ungdata i Vestfold 2013 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Innhold Om Ungdata i Vestfold Konferansen Ung i Vestfold 2013 Eksempler på oppfølgingstiltak Vestfold fylke Landets

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET v/ Hilde Pedersen Modellkommuneforsøket er et landsomfattende prosjekt i regi av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Det er 26 kommuner som deltar. Satsingen

Detaljer

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824

VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 VELKOMMEN TIL DRAMMEN! VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM PROSJEKTET P 1824 09.00 09.05 09.15 09.40 10.00 10.15 Kulturskolen Velkomsthilsen fra ordfører Historien om et prosjekt Ekstern evaluering Pause Klart

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Les mer om disse sakene: Ungdomsundersøkelser i rundt 30 kommuner i år

Les mer om disse sakene: Ungdomsundersøkelser i rundt 30 kommuner i år Nr: 2 / 2013 Nyhetsbrev Les mer om disse sakene: Innhold Om Ungdata undersøkelser s. 2 Pris til Risør s. 3 Nytt nr. av Rusfag s. 3 Kurs om kvinner og rusproblematikk s. 4 Ungdomsundersøkelser i rundt 30

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune Snillfjord kommune Lokal handlingsplan for PREMIS -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune 2010-2012 BAKGRUNN Deltakelse i Premis Kommunene har ansvar for å utforme en lokal rusmiddelpolitikk som

Detaljer

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring. 4. + 5. april 2013. Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring. 4. + 5. april 2013. Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken Nettverksamling Ungdom, samhandling og mestring 4. + 5. april 2013 Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken Helse - sosial Problemet: Økende psykososiale helseproblemer hos unge, vanskelig

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie - Svangerskapsomsorgen - Helsestasjon og skolehelsetjenesten - Forebyggende familieteam - Fysio og ergoterapitjenesten for barn - Åpen barnehage Helsestasjon

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten

Detaljer

Nasjonal satsing på tidlig intervensjon. Status pr 21.oktober 2010 Og hva i 2011

Nasjonal satsing på tidlig intervensjon. Status pr 21.oktober 2010 Og hva i 2011 Nasjonal satsing på tidlig intervensjon Status pr 21.oktober 2010 Og hva i 2011 STATUS PR OKTOBER 2010 Implementering av veilederen Studietur til Danmark Gjennomgang av tidlig intervensjonsprosjekter hvilke

Detaljer

PROSJEKTPLAN HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2013-2016

PROSJEKTPLAN HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2013-2016 PROSJEKTPLAN HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2013-2016 1. MÅL OG RAMMER 1.1. Bakgrunn Med bakgrunn i notat til Bystyrekomite for helse- og sosialsaker som ble behandlet den 7. februar, ble det

Detaljer

Ut av tåka arbeid med hasjavvenning i Oslo 12.02.13

Ut av tåka arbeid med hasjavvenning i Oslo 12.02.13 Ut av tåka arbeid med hasjavvenning i Oslo 12.02.13 Malin Rørendal Prosjektleder Ut av tåka Malin.rorendal@vel.oslo.kommune.no Håvard Haugstvedt Lena Moen http://uteseksjonen.no/ut-av-taka Ut av tåka Uteseksjonen

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Status for arbeidet - fremdriftsplaner

Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Status for arbeidet - fremdriftsplaner Rusmiddelpolitisk handlingsplan Status for arbeidet - fremdriftsplaner Hva er oppdraget Handlingsplanen skal gi grunnlag for beslutning om strategiske mål for kommunens forebyggende rusarbeid og for kommunens

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS Saksfremlegg Saksnr.: 09/1412-1 Arkiv: G01 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ETABLERING AV FAMILIENS HUS Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.:

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Til ledere og koordinatorer i kommuner Dette skrivet er laget for ledere og koordinatorer som har ansvaret for å organisere arbeidet med barn som pårørende i kommuner.

Detaljer

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Bekymringssamtalen er et strukturert verktøy for politiets

Detaljer

Helhetlig forebygging for barn og unge

Helhetlig forebygging for barn og unge Helhetlig forebygging for barn og unge Prosjekt 2012-2015 Bente Holm Sælid Prosjektledelse Enhet helse Sarpsborg - der barn og unge lykkes! Oppdraget Østfold fylkeskommune 3-årig pilotprosjekt for alle

Detaljer

Sammen gir vi barna en god og trygg start på livet!

Sammen gir vi barna en god og trygg start på livet! Sammen gir vi barna en god og trygg start på livet! by Barnas Hus Nordic har siden 2010 samarbeidet med Kirkens Bymisjon hvor vi har gitt klær og utstyr til barn som har det vanskelig. Reflex sin «Varme

Detaljer

P 1824. Informasjon om status og planer for siste prosjektfase

P 1824. Informasjon om status og planer for siste prosjektfase P 1824 Informasjon om status og planer for siste prosjektfase Forprosjekt : 1.12. 2007 1.3. 2008 Prosjektstart : 1.6. 2008 Prosjektslutt: 31.12.2010 Prosjekteier: Drammen kommune Prosjektpartnere: NAV

Detaljer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for

Detaljer

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide

Detaljer

Halden videregående skole HANDLINGSPLAN MOT RUS

Halden videregående skole HANDLINGSPLAN MOT RUS HANDLINGSPLAN MOT RUS Sjekkliste ved mistanke om rus Politiet aksjonerer Eleven ber om hjelp Mistanke om oppbevaring og salg Forebyggende arbeid mot rus Eleven er ruset på skolen Andre bekymrer seg for

Detaljer

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell

Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere. Tett oppfølging fra tverrfaglig personell Tilbakeholdelse i institusjon av gravide rusmiddelmisbrukere 6-2a Skjermet Enhet for gravide rusmiddelmisbrukere ved Borgestadklinikken Vi har som mål å: Skape en god relasjon til den gravide kvinnen Skjerme

Detaljer

Hasjavvenning. Hvorfor og hvordan? Hvorfor hasjavvenning? HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Erfaringer fra Kristiansand

Hasjavvenning. Hvorfor og hvordan? Hvorfor hasjavvenning? HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Erfaringer fra Kristiansand Hasjavvenning Hvorfor og hvordan? 2014 Erfaringer fra Kristiansand HASJAVVENNING KRISTIANSAND Kommunalt tilbud som startet i 2005. Mange fra ulike enheter jobber sammen. Lavterskeltilbud. Lett å få kontakt.

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

P 1824. Plan for implementering høsten 2010

P 1824. Plan for implementering høsten 2010 P 1824 Plan for implementering høsten 2010 1. Mål for implementeringen a. Det er et mål at erfarte og dokumenterte suksessfaktorer i forhold til hovedmål og prosjektets tre strategier (se implementeringsplanens

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER KRAGERØ KOMMUNE OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike forvaltningsnivåene

Detaljer

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson Samarbeid som nytter slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. Foto: Carl Erik Eriksson 1 Kriminalitetsutvikling. Drap pr. 1.mill innbyggere: Norge 6,2 Danmark 9,8 Sverige 13,2 Canada 15.1 USA 56,6 Latvia

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 1 Verdal kommune Kommunens over ordnede mål og visjon er: Livskvalitet og vekst. I vår kommunale strategiplan for oppvekst

Detaljer

Steinkjer kommune har, blant annet gjennom Modellkommuneforsøket

Steinkjer kommune har, blant annet gjennom Modellkommuneforsøket Rus Bedre hjelp til barn av mødre med rusproblemer Ofte blir rusmisbruk først oppdaget når noe er alvorlig galt. Gjennom prosjektet «Mor-barn-rus» i Steinkjer er målet å avdekke problemet mye tidligere,

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 233 A10 Arkivsaksnr.: 08/2010-9 Dato: 05. 05 2008 OPPFØLGINGSPLAN - UNGE SOSIALHJELPSMOTTAKERE 18-24 ÅR INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for Helse, sosial-

Detaljer

Bakgrunn og målsetting

Bakgrunn og målsetting Bakgrunn og målsetting Barnas Stasjon er en nasjonal satsing i regi av Blå Kors. Barnas Stasjon har i dag 6 avdelinger i Norge. 2008 ble Blå Kors Norge tildelt TV- aksjonsmidlene, hvilket gjorde det mulig

Detaljer

Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag

Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag Målgruppe Gravide og/eller blivende fedre med psykososiale og rusrelaterte problemer Gravide som bruker legemidler og er bekymret for fosteret. Gravide og/eller blivende

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem?

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem? Innhold Uteteamet, for hvem?... 4 Oppsøkende sosialt arbeid... 5 Forebygging på alle nivåer, i ulik grad... 8 Rusforebygging handler ikke nødvendigvis om rus... 10 Kontaktinformasjon... 12 UTETEAMET.no

Detaljer

Handlingsplan barnefattigdom 2012

Handlingsplan barnefattigdom 2012 Handlingsplan barnefattigdom 2012 HANDLINGSPLAN BARNEFATTIGDOM 2012 Bakgrunn Eidsberg kommune er en kommune med stor andel av barn som vokser opp i familier med lav inntekt. Dette gjør at barna har en

Detaljer

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre V/ Ingvil Holtedahl. Jordmor - KK -UNN Agenda Historikk Presentasjon av Rusfri start på livet -prosjekt Målgruppe og målsetting Plan for

Detaljer

Bekjempelse av barnefattigdom i Drammen 2005-2009

Bekjempelse av barnefattigdom i Drammen 2005-2009 Bekjempelse av barnefattigdom i Drammen 2005-2009 Bekjempelse av barnefattigdom i Drammen Tiltak i nærmiljø / skole SIMBA sammen i arbeid mot barnefattigdom 17-23 Utsatt og sårbar ungdom (hovedfokus på

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

Saksframlegg. Vurdering av det forebyggende arbeidet i lys av ungdomsundersøkelsen

Saksframlegg. Vurdering av det forebyggende arbeidet i lys av ungdomsundersøkelsen Søgne kommune Arkiv: 027 Saksmappe: 2012/3714-6887/2014 Saksbehandler: Liv Landaas Dato: 19.02.2014 Saksframlegg Vurdering av det forebyggende arbeidet i lys av ungdomsundersøkelsen Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Namsos kommune 12.11.09

Namsos kommune 12.11.09 Namsos kommune Et tverrfaglig lavterskeltilbud med økt oppmerksomhet på tidlig intervensjon og forebyggende arbeid spesielt rettet mot barn, unge og deres familier, som har særlige behov for bistand og

Detaljer

Notat STYRINGSRAPPORT - NOVEMBER 2008 P 1824

Notat STYRINGSRAPPORT - NOVEMBER 2008 P 1824 Notat Til : Helse- og sosialdirektøren Fra : Prosjektleder P 1824 Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/2010-30 233 A10 DRAMMEN 01.12.2008 STYRINGSRAPPORT - NOVEMBER 2008 P 1824 Mål Prosjektets hovedmål

Detaljer

Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden 2012-2014. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.09.2012

Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden 2012-2014. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.09.2012 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-A49, TI-&40 12/174 12/6196 Anne-Margrethe Simonsen 10.09.2012 Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan 1 2 Innhold 1 Bakgrunn... 4 2 Nye tiltak iverksatt i perioden 2011-13... 4 3 Nye nasjonale føringer og veiledere

Detaljer

Modellkommuneforsøket 2007-2014

Modellkommuneforsøket 2007-2014 Modellkommuneforsøket 2007-2014 Psykologspesialist/regional koordinator Astrid Nygård Side 1 Fra bekymring til handling - gjør noe med det / 06.10.2010 Side 2 Fra bekymring til handling - gjør noe med

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling 1 Hvorfor tidlig innsats i barnehagen? Problematisk bruk av rusmidler hos om lag 300.000 nordmenn og kvinner, i hovedsak alkohol. (SIRUS 2009) Rundt

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det

Detaljer

- et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse.

- et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. - et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. Det er mitt valg er en del av Lions Norge Julie 7.trinn:

Detaljer

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 Velkommen til opplæringsdager Barn i rusfamilier- Tidlig intervensjon Maren Løvås Korus

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet

Detaljer

HELSESTASJONER I BERGEN

HELSESTASJONER I BERGEN PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet

Detaljer