Hva. LÆRE FOR LIVET Plan for kvalitetsutvikling i barnehage og skole i Meløy kommune SEKSJONSPLAN UNDERVISNING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva. LÆRE FOR LIVET Plan for kvalitetsutvikling i barnehage og skole i Meløy kommune SEKSJONSPLAN UNDERVISNING 2013-2015"

Transkript

1 Hva LÆRE FOR LIVET Plan for kvalitetsutvikling i barnehage og skole i Meløy kommune SEKSJONSPLAN UNDERVISNING

2 Innhold Forord Oppdraget Innledning Visjon Pedagogisk plattform med verdigrunnlag Barnehage Skole Foreldrenes medvirkning i barnehage og skole Kvalitet i seksjon undervisning Styringsdokument Prioriteringer og innsatsområder for barnehagen Barnehagen som læringsarena Sosial og relasjonell kompetanse Barns medvirkning i barnehage Barnehagebasert vurdering Helsefremmende arbeid Vurdering for læring Skolebasert kompetanseutvikling Skolens eget satsingsområde Meløy kommunes system for kvalitetssikring og utvikling Skolens eget vurderingssystem Målekart vedtatt i Driftsutvalget januar Nasjonale føringer Styringsverktøy Endret i kommunestyret

3 Forord Seksjonsplanen er et styringsdokument for administrasjonen, barnehagene og skolene i Meløy kommune. Prosessen har vært lang. I starten hadde vi bistand fra Plan- og utviklingsavdelingen for å igangsette arbeidet med seksjonsplan. I denne prosessen ble alle områder knyttet til barnehage og skole drøftet og vurdert. I skriveprosessen i administrasjonen og i samarbeid med plangruppe barnehage og skole, valgte vi til slutt å lage en seksjonsplan med fokus på de pedagogiske satsingsområdene. Vi har valgt ut noen kommunale satsingsområder som ligger på et overordnet nivå. Rammeplanen for barnehagen og Kunnskapsløftet 06 - læreplan for grunnskolen er de grunnleggende styringsverktøyene som vi tar utgangspunkt i. Vi er klar over at seksjonsplanen inneholder en rekke faguttrykk som er gjeldende for barnehagen og skolen. Vi har valgt å bruke faguttrykkene, i og med at planen i størst grad skal nyttes av våre medarbeidere i barnehage og skole. Styrerne i barnehagene og rektorene på skolene i Meløy har alle bidratt til at vi nå har en plan som vi kan ta i bruk i det pedagogiske utviklingsarbeidet. Satsingsområdene har vært drøftet i styrer- og rektornettverkene, og er i samsvar med de nasjonale føringene. Plangruppe barnehage og skole har bistått administrasjonen gjennom hele prosessen. Representantene fra barnehage er Trine Waag Strømsvik, Monika Farestveit og Hanne Edvardsen. Representantene fra skole er Frøydis D. Antonsen og Stein-Eirik Hansen. Fra administrasjonen har Elfrid Boine, Marit Buvik og Nina Johansen deltatt. Uten innsatsen fra plangruppene ville ikke seksjonsplanen fått den formen vi har. Lisbeth Hansen, lærer på Spildra skole, bidro på slutten med et gjennomblikk med nye øyne. Takk til dere alle sammen. Seksjonsplanen skal danne grunnlag for aktiviteter i barnehage, skole og administrasjonen. Styringsdokument blir tatt opp til årlig drøfting for å vurdere målsetting og tiltak. Seksjonsplanen har vært sendt til høring til barnehager, skoler, PPT og organisasjonene. Forberedelsene til skoleåret 2013/14 har vist at vi må ha satsingsområder som er i samsvar med de behovene vi har. Satsingsområdene skal være rettet mot det pedagogiske, og vi har redusert antall satsingsområder på skolens område fra 5 til 3 områder. I den sammenheng har vi gjort endringer i planen, og har egne kapitler for barnehage og skole. Ørnes, /2015 Ved vårens gjennomgang av seksjonsplanen, så vi at vi for skoleåret 2014/2015 igjen måtte justere satsingsområdene for å imøtekomme skolenes behov. Endringen består i at skolenes satsingsområde Lesing som grunnleggende ferdighet endres til Grunnleggende ferdigheter, som omfatter lesing, regning og skriving, i tillegg til digitale og muntlige ferdigheter. Denne endringen er foretatt i samråd med skolene. Marit Buvik seksjonsleder undervisning 1

4 1. Oppdraget Barnehage, skole/sfo skal gi barn og unge en oppvekst og et opplæringstilbud i tråd med lovverk og rammeplan/læreplan. Den offentlige barnehage og grunnskole er en sentral og viktig oppgave for kommunen. Staten gir sterke føringer for innhold og struktur i barnehage og skole, men kommunen har et betydelig handlingsrom innenfor rammeverket. Målet og hensikten med planen er å vise helhet og sammenheng i læringsog utviklingsarbeidet for barnehage- og skole i Meløy. Planen har gjennomgående fokusområder med målsettinger om økt faglig og sosial kompetanse både i forhold til enkeltindividet og fellesskapet. Alt arbeid i barnehage og skole må bygge på målsettinger om livslang læring og god omsorg. Motivasjon for læring, utvikling og å strekke seg etter nye mål er sentralt. Kvalitet skal prege alt arbeid som utføres i barnehage og skole. Kvalitet handler om hva man gjør og hvordan, for å oppnå en bestemt egenskap eller et bestemt mål. Kvalitetsarbeid er derfor en kontinuerlig prosess integrert i den daglige virksomheten. Kvalitetsarbeid skal bidra til at barnehage og skole utvikles som lærende organisasjoner som kan møte nye krav og utfordringer for å utvikle det hele mennesket. 2

5 2. Innledning Meløy kommunes politikere, administrasjon, enheter og foreldre/foresatte skal sammen møte barna med tillit og respekt. Å skape en god oppvekst er å ha en genuin tro på at det nytter! Gode resultater starter med forventninger. Forventninger fra politikere til administrasjon og enhetene og omvendt. Forventninger fra fagfolk til foreldre og barn og omvendt, men først og fremst starter det med forventninger fra foreldre til egne barn. Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage i Meløy Planen skal være et grunnlagsdokument / styringsdokument med fastsatte pedagogiske fokusområder for utarbeidelse av barnehagens og skolens virksomhetsplan. Formålet med planen er å sikre at alle barn, uavhengig av funksjonsnivå og sosial bakgrunn, får mulighet til å delta i et systematisk pedagogisk tilbud. 2.1 Visjon Meløy kommune: Seksjon undervisning: Økt livskvalitet for Meløys befolkning Lære for livet Livslang læring med tidlig innsats er sentrale føringer og god strategi. Det forutsetter en god oversikt, helhetlig styring og et blikk for god praksis i barnehage og skole. Et godt tverrfaglig samarbeid krever at interne og eksterne krefter jobber mot samme mål. Gode overganger mellom hjem barnehage grunnskole videregående skole er med på å kvalitetssikre et godt tilbud og god opplæring for barn og unge. Et godt og respektfullt samarbeid mellom hjem og barnehage/skole har avgjørende betydning for barns utvikling, læring og danning. Livslang læring = lære for livet! 3. Pedagogisk plattform med verdigrunnlag Hvert enkelt barn skal oppleve mestring i sin hverdag. Barn og unges ressurser og kompetanse verdsettes. Alle barn skal oppleve å bli sett og hørt. Vi anerkjenner barndommens egenverdi. Alle barn skal ha rett til medvirkning tilpasset barnets forutsetninger og alder. Vi har fokus på livslang læring. 3

6 3.1 Barnehage Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver påpeker at det å gi og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse og et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Omsorg i barnehagen handler både om relasjoner mellom personalet og barna og om barnas omsorg for hverandre. Med omsorg menes en særlig relasjon mellom mennesker som kjennetegnes ved at et menneske retter sin oppmerksomhet mot et annet menneske og handler på en måte som tjener det andre menneskets velbefinnende/trivsel. 3.2 Skole Skolen skal gi et likeverdig opplæringstilbud til alle, uavhengig av evner og forutsetninger. Meløyskolen skal være en elevaktiv skole. Skolen samarbeider med elever, foreldre og lokalmiljø om elevenes læringsprosesser. Elevens læringsmiljø skal observeres og vurderes fortløpende, og dette skal føre til økt læringsutbytte. Skolens arbeid skal vurderes, analyseres og fortolkes i forhold til kriteriene gitt i opplæringsloven, læreplanen, lokale retningslinjer og kvalitetsvurderingssystemer. SFO er et fritidstilbud som gir elevene tilsyn og omsorg der det legges til rette for lek, kulturog fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alders- og funksjonsnivå hos barnet. Barnehagen og skolen er en inspirerende arbeidsplass hvor personalet samarbeider og stimuleres til utviklingsarbeid. Personell i barnehage og skole skal få opplæring i hva de skal se etter i møte med barn med omsorgssvikt. 3.3 Foreldrenes medvirkning i barnehage og skole Foreldre, barnehagen og skolen har i felleskap ansvar for å sikre gode resultater for barn og unge. Foreldre har hovedansvaret for egne barn, og barnehagen/skolen skal sikre at barn/unge får mulighet for å utvikle seg faglig og sosialt. Foreldre skal sammen med barnehagen/skolen bidra til at alle barn og unge får en trygg hverdag og et godt læringsutbytte. Barnehage og skole skal møte foreldrene med tillit, anerkjennelse og respekt. Barnehage og skole har plikt til å formidle hvilke rettigheter og plikter foreldrene har. 4

7 4. Kvalitet i seksjon undervisning Bidra til å utvikle det hele mennesket. Innledning Kvalitet i barnehagen og skolen er noe mer enn bare å ha fokus på resultater. I arbeidet med det pedagogiske, bygger vi på flere typer kvaliteter. I planen har vi tatt utgangspunkt i resultatkvalitet, prosesskvalitet og strukturkvalitet. Resultatkvalitet Barnehage Skole Underveisvurdering individuelt nivå, med hensyn til det enkelte barn Måloppnåelse opp mot rammeplanen og enhetens egne årsplaner Prosesskvalitet Barnehage Gode læringsresultater Den lærende barnehagen Utviklingskompetanse og - vilje Barnehagebasert vurdering Vi vurderer vår barnehage Kvalifiserte fagpersonale Hensyn til det enkelte barn Strukturkvalitet Barnehage Barnehage, kommunale, nasjonale styringsdokumenter Kvalifisert fagpersonale Moderne og funksjonell bygningsmasse Forutsigbare økonomiske rammer Skole Skole Underveisvurdering vurdering for læring Fremme elevens egne forutsetninger Læringsutbytte underveis og til slutt i skoleløpet Hva har eleven lært seg faglig, sosialt og i hvilken grad eleven har lært seg å lære. Gode læringsresultater Den lærende skolen Utviklingskompetanse og utviklingsvilje Skolebasert vurdering Hvor god er vår skole? Kvalifiserte fagpersonale Tilpasset opplæring Motivasjon til læring (fag, sosial) Kvalitativ god vurderingspraksis Helsefremmende arbeid Skole, kommunale, nasjonale styringsdokumenter Kvalifiserte fagpersonale Moderne og funksjonell bygningsmasse Forutsigbare økonomiske rammer 5

8 5.0 Styringsdokument Prioriteringer og innsatsområder for barnehagen Seksjon undervisning har i samråd kommet fram til disse satsingsområdene for barnehage. Barnehage Barnehagen som læringsarena Sosial og relasjonell kompetanse Barns medvirkning Barnehagebasert vurdering Helsefremmende arbeid Barnehagens egne satsingsområder Barnehagens egne satsingsområder ligger i enhetens egen virksomhetsplan. 5.2 Barnehagen som læringsarena Barnehage Innledning En god barnehage gir barnet støtte for læring, ser og anerkjenner barnets evne til og behov for å lære. Læring skal foregå gjennom lek og hverdagsaktiviteter, og læring og omsorg skal sees i sammenheng. Samtidig må det pedagogiske arbeidet i barnehagen videreutvikles og sikres med gjennomgående høy kvalitet. Målsetting Barn skal gjennom møtet med barnehagen få næring til sin lærelyst. Finne motivasjon til læring gjennom samspill med barn i lek. Motiverte og anerkjennende voksne. Omsorg, oppdragelse og læring i småbarnsalderen krever voksnes deltakelse og nærhet til hvert enkelt barn. Har voksne som tar hensyn til barnets ståsted Læring for livet Ha et kvalifisert og faglig oppdatert personale Ha gode samarbeidsrutiner og et godt samarbeidsklima. Tiltak Kompetanseheving, kurs og videreutdanning Vurderingsverktøy vi vurderer vår barnehage. Nettverk mellom barnehagene, seksjonen og andre samarbeidspartnere Tiltak Kompetanseheving, kurs og videreutdanning for lærere Veiledning av nye lærere Kommunal satsing på vurdering for læring Nettverk mellom skolene, seksjonen og andre samarbeidspartnere Bruk av kartleggingsverktøy 6

9 5.3 Sosial og relasjonell kompetanse Barnehage Innledning Den profesjonelle relasjonen mellom barn og unge, foreldre og personalet skal vektlegges. Økt relasjonell kompetanse vil bidra til å bedre kvalitet i møte med barn og unge, foreldre og personalet. Målsetting De voksne tar ansvar for kvalitet på relasjon barn, unge/voksen Møter mellom alle parter bærer preg av likeverdighet Barna trives sammen med de voksne og sammen med de andre barna i barnehagen. Tiltak Gruppeledelse med fokus på respekt, aksept, tillit og tiltro, fellesskap og gode sosiale normer Forebygging av atferdsproblematikk gjennom fokus på sosiale krav og normer for akseptabel atferd PPT bidrar med systematisk arbeid/forebygging Barnehagene har egne mål for sosial kompetanse Kompetanseheving Kommentar Relasjonell kompetanse innebærer at man kan regulere emosjoner/følelser og sin egen atferd i møte med andre mennesker. 5.4 Barns medvirkning i barnehage Barnehage Innledning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet, og de skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Målsetting Barnas meninger skal tillegges vekt, ut fra deres alder og modningsnivå. Barna skal få oppleve tilknytning til fellesskapet og kjenne at de kan utøve sin selvbestemmelse og utrykke egne intensjoner. Barna skal lære å leve seg inn i andres situasjon og til å ta hensyn til andre. Personalet i barnehagen har fokus på en lyttende og oppmuntrende væremåte, preget av en god kommunikasjon mellom den voksne og barnet. Slik kan barnet bli motivert til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Tiltak Barna skal jevnlig få mulighet til å delta i planlegging og vurdering. Barnas synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet. Barna inkluderes i beslutningsprosesser, og skal ha innflytelse på livet i barnehagen, både i forhold til individuelle- og gruppens ønsker og behov 7

10 5.5 Barnehagebasert vurdering Barnehage Innledning Barnehagens arbeid skal vurderes, det vil si beskrives, analyseres og fortolkes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven, rammeplanen og eventuelle lokale retningslinjer og planer. Målsetting Vi vurderer vår barnehage skal brukes til systematisk arbeid med vurdering i alle barnehagene i Meløy. Informasjon og dokumentasjon skal danne grunnlag for refleksjon i personalgruppa, og sammen med barn og foreldre. Resultatet for vurderingen legges som grunnlag for videre planlegging. Systematisk vurderingsarbeid skal legges som grunnlag for barnehagen som lærende organisasjon. Tiltak Felles overordna plan for vurdering på kommunalt nivå Barnehagene legger vurderingsarbeid inn i sine årsplanrutiner Aktiv bruk av vi vurderer vår barnehage Kompetanseheving Resultater fra vurdering og refleksjon danner grunnlag for videre kvalitetsutvikling i planlegging og valg av metoder i videre arbeid. Tiltak settes inn fortløpende på områder hvor vi trenger å forbedre oss, dette arbeidet gjøres på enhetsnivå. 8

11 5.6 Helsefremmende arbeid Barnehage Innledning I løpet av oppveksten skal barna tilegne seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Målsetting Barnehagen skal bidra til at alle barn utvikler god fysisk og psykisk helse. De voksne i barnehagen skal jobbe aktivt med å være gode forbilder Barnehagen skal ha fokus på nasjonale retningslinjer for kosthold og ernæring Barnehagen skal ha fokus på universell utforming Personalet skal ha gode kunnskaper og fysisk og psykisk helse, og drive forebyggende arbeid Barnehagen har nulltoleranse for mobbing Tiltak Barnehagen skal organisere og legge til rette for allsidig fysisk aktivitet De voksne er aktive og positive til å være ute i all slags vær Barnehagen skal legge til rette for aktiviteter som styrker barna psykisk, med elementer som fellesskap, empati, samarbeid og samhold Barnehagen arbeider bevisst med utviklingen av barns selvbilde og har fokus på barns mestring. Barna i barnehagen skal møtes med anerkjennelse og respekt. Barnehagen skal legge til rette for et sunt og variert kosthold Barnehagen skal ha systemer for forebygging og håndtering av mobbing 9

12 6.0 Satsingsområder skole Gjennom seksjonsplanen har vi valgt noen sentrale områder som vi skal ha fokus på sammen med skolene i Meløy. Seksjonsplanen har fokus på noen sentrale områder som skal prege alle grunnskolene i Meløy kommune. Satsingsområdene for skole er: 1. Vurdering for læring 2. Motivasjon, mestring og mulighet Skolebasert kompetanseutvikling (Ungdomstrinnssatsinga) 3. Grunnleggende ferdigheter 4. Skolens eget satsingsområde I tillegg til de tre første fokusområdene kan hver enkelt skole velge et satsingsområde som ivaretar lokalt initiativ, nyskaping og entusiasme. Alle skolene er forpliktet til å arbeide etter læreplanen for Kunnskapsløftet, samt fokusere spesielt på satsingsområdene i seksjonsplan for Alle skolene skal utarbeide virksomhetsplaner for egne enheter, gjeldende for fire år. 6.1 Vurdering for læring Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme læring. Underveis- og sluttvurdering I forskrift til opplæringsloven brukes begrepet underveisvurdering og sluttvurdering. Formålet med underveisvurdering er å fremme læring, utvikle kompetanse og gi grunnlag for tilpasset opplæring. All vurdering i fag som foregår i løpet av opplæringen fram til slutten av 10. årstrinn defineres som underveisvurdering. Underveisvurdering er en rettighet for alle elever. Underveisvurdering skal gis løpende i opplæringen som veiledning. Gjennom underveisvurderingen får lærer og elev informasjon om elevens faglige progresjon. Informasjon om hva elever kan og hva de må jobbe mer med, kan brukes til å tilrettelegge opplæringen etter deres ulike behov. Når underveisvurdering brukes til å fremme elevers læring og tilpasse opplæringen, er det vurdering for læring. Formålet med sluttvurdering er å gi informasjon om nivået til elever ved avslutningen av opplæringen i fag. 10

13 Fire viktige prinsipper for god vurderingsprosesser som har til formål å fremme læring Elevene lærer best de når forstår hva de skal lære og hva som forventes av dem ( 3-1) Elevene skal ha tilbakemelding som forteller dem om kvaliteten på eget arbeid og prestasjon ( 3-11) Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg ( 3-11) Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling ( 3-12) God vurderingspraksis krever godt samarbeid med de foresatte, og de må kjenne til virkeligheten av deres støtte i læringsarbeidet. Videre må foreldrene oppleve at aktiv deltakelse har betydning for barnas læring. MÅLSETTING Elevene i Meløy skal gjennom skolens vurderingsarbeid forstå hva de skal lære og hvordan de kan lære mer. Vurdering skal fremme læring lærelyst, inspirasjon og motivasjon. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER Elevene vet hva de skal lære og kjenner til kompetansemålene i fagene Elevene og deres foreldre vet hva som vektlegges i vurderingen og hva som kreves på de ulike kompetansenivå Elevene får presise, faglige tilbakemeldinger om kvaliteten på eget arbeid og mottar veiledning for å bedre sine prestasjoner Elevene trenes i å vurdere kvaliteten av eget arbeid og om læringsmål er nådd Elevene opplever at underveisvurdering og sluttvurdering samsvarer Foreldre får nødvendig informasjon i forkant av utviklingssamtalen Foreldre og skole avklarer ansvarsområder og forventninger til hverandre Lærerne synliggjør og formidler målsettinger for læringsarbeidet Lærerne samarbeider med foreldre for å støtte opp om elevenes læringsarbeid Lærerne har nødvendig kompetanse innenfor området vurdering Skolens ledelse stimulerer og tilbyr personalet kompetanseheving i vurdering Skolens ledelse støtter de ansatte og gir jevnlig tilbakemeldinger på utført arbeid Skolens ledelse sikrer at resultater brukes systematisk som grunnlag for videreutvikling av pedagogisk praksis både individuelt og på trinn/team RESULTATOPPNÅELSE VURDERES GJENNOM Elevundersøkelsen Foreldreundersøkelsen Medarbeiderundersøkelsen Nasjonale prøver Skolens årlige rapportering 11

14 6.2 Skolebasert kompetanseutvikling Innenfor dette området er det et spesielt fokus på ungdomstrinnet og den nasjonale satsingen som ligger til grunn der. Meløy kommune har skoleåret 2012/13 vært med i pilotering av programmet, Ørnes og Glomfjord skoler har deltatt i piloteringa. Ungdomsskolen er i endring, og det er iverksatt en rekke tiltak for å utvikle ungdomsskolen. Ny Giv har vært et tiltak for elever som trenger støtte for å øke sin kompetanse i grunnleggende ferdigheter i lesing og regning. Valgfag er gjeninnført, og det er nasjonale føringer for hvilke valgfag skolen skal tilby. Utdanningsdirektoratet har definert skolebasert kompetansestyring med dette: Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Sentrale tiltak for Utdanningsdirektoratet er: skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning, lesing og skriving for lærere og skoleledere utvikling av beskrivelser av god klasseledelse og god undervisning i regning, lesing og skriving bistand og tilrettelegging for lokalt utviklingsarbeid nettverk for erfaringsutveksling og profesjonsfellesskap Kilde: Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet MÅLSETTING Elever får økt motivasjon og læringsutbytte på ungdomstrinnet at vi øker lærelysten generelt og hever nivået i regning, lesing og skriving spesielt. Lærere gjør undervisningen mer praktisk og variert gjennom bedre klasseledelse og ved å utvikle en kultur for deling, refleksjon og samarbeid på alle skoler med ungdomstrinn Skoleledere prioriterer pedagogisk ledelse og bidrar til å utvikle skolen som lærende organisasjon. Skoleeiere prioriterer satsingsområdene i sitt plan- og utviklingsarbeid, og aktivt støtter skolenes arbeid med å forbedre kvaliteten i opplæringen VIKTIGE SUKSESSFAKTORER Elevene bruker muligheten for medbestemmelse og formidler forventninger til skolen Elevene bidrar til målene gjennom innsats og medvirkning Elevene bidrar til læringsfelleskapet Foreldrene stiller krav, oppmuntrer og motiverer sine barn til fortsatt innsats på ungdomstrinnet Foreldrene deltar aktivt i skole hjemsamarbeid Lærerne planlegger, organiserer, gjennomfører og vurderer opplæringen ut fra profesjonelt skjønn, erfaring og forskning om god praksis Lærerne deltar aktivt i den skolebaserte kompetanseutviklingen Lærerne samarbeider med kolleger og deler erfaringer med sikte på å øke egen og kollegiets kompetanse Lærerne legger til rette for elevmedvirkning 12

15 Lærerne samarbeider med foreldrene om elevenes motivasjon og læring Skolelederne utvikler skolen som lærende organisasjon Skolelederne initierer og leder pedagogisk utviklingsarbeid på egen skole, herunder arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling Skolelederne etablerer gode arenaer for kompetansedeling og erfaringsdeling på den enkelte skole og mellom skoler Skolelederne legger til rette for å utnytte tilgjengelig støtte- og veiledningsmateriell Skolelederne deltar i lokale nettverk for skoleledere for å dele erfaring og øke egen kompetanse RESULTATOPPNÅELSE VURDERES GJENNOM Nasjonale leseprøver 8. og 9. trinn Elevundersøkelsen, trivselsundersøkelser Skolens årlige rapportering Standpunkt- og avgangskarakterer 13

16 6.3 Grunnleggende ferdigheter Evnen til livslang læring er en viktig faktor for at den enkelte skal kunne være en aktiv deltaker i et samfunn som er i stadig utvikling. Kunnskapsløftet definerer fem ferdigheter som utgjør grunnleggende forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. De fem ferdighetene er Digitale ferdigheter, Muntlige ferdigheter, Å kunne lese, Å kunne regne, Å kunne skrive. Disse ferdighetene er avgjørende redskaper for læring i alle fag, og de er samtidig en forutsetning for at eleven skal kunne vise sin kompetanse. Målene for de fem grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemålene for de ulike fagene på det enkelte fags premisser. De fem ferdighetene overlapper og utfyller hverandre. Elevene lytter og snakker, leser og skriver parallelt i arbeidet sitt, de bruker lesing og regning når de skal hente og tolke informasjon. Noen elementer er felles, mens andre er spesielle for den enkelte ferdighet. Felles elementer er for eksempel å hente og tolke informasjon, å gjøre selvstendige vurderinger og å tenke kritisk. Spesielle elementer kan for eksempel være å bruke ulike lesestrategier for å forstå en tekst. Digitale ferdigheter Digitale ferdigheter innebærer å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser på en hensiktsmessig måte for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og å kunne kommunisere. Det innebærer å utvikle digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk. Gode digitale ferdigheter er en forutsetning for videre læring, og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet. Den digitale utviklingen har endret mange av premissene for lesing, skriving, regning og muntlige uttrykksformer. Derfor er digitale ferdigheter en naturlig del av grunnlaget for læringsarbeid i fag og på tvers av fag. Å kunne bruke digitale verktøy gir muligheter for nye læringsstrategier, men det krever også økte krav til kildekritikk og dømmekraft. MÅLSETTING Elevene i Meløy skal gjennom det tiårige skoleløpet utvikle digitale ferdigheter som kan brukes som verktøy i læring, forståelse og kommunikasjon. Elevene skal bruke digitale verktøy i alle fag og være i stand til å tolke informasjon kritisk. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER Elevene opplever at digitale verktøy er nyttige redskap til å søke etter, sortere og organisere informasjon Elevene kan sette sammen, omforme og videreutvikle ulike digitale elementer til f.eks. sammensatte tekster Elevene kan velge digitale verktøy ut fra behov og bruke dem til samarbeid med andre og til å presentere eget arbeid Elevene har kjennskap til personvern og etisk bruk av Internett Elevene kjenner til regler for nettvett 14

17 Lærerne legger til rette for at eleven får bruke digitale verktøy i arbeidet med ulike typer oppgaver RESULTATOPPNÅELSE KAN VURDERES GJENNOM Kartleggingsprøve digitale ferdigheter 4. trinn Muntlige ferdigheter Muntlige ferdigheter innebærer å skape mening gjennom å lytte, tale og samtale. Det betyr å mestre ulike språklige handlinger og å samordne verbale og andre delferdigheter. Det betyr videre å kunne lytte til andre og gi respons og være bevisst på mottakeren når en taler selv. Muntlige ferdigheter er en forutsetning for utforskende samtaler der vi skaper og deler kunnskap med hverandre. De muntlige ferdighetene utvikles fra tidlig småbarnsalder, og skolen må bygge på og videreutvikle disse gjennom å la elevene oppleve mange ulike lytte- og talesituasjoner. Aktiv deltakelse er en forutsetning for at eleven etter hvert skal klare å tilegne seg de ferdighetene som trengs for å kunne gi uttrykk for egne meninger, drøfte ulikt fagstoff og vurdere egne ferdigheter. MÅLSETTING Elevene i Meløy skal gjennom det tiårige skoleløpet kunne vurdere, tolke og reflektere over ulike tekster. De skal utforme muntlige tekster tilpasset ulike formål og kunne delta i samtaler i forskjellige sammenhenger. Elevene skal kunne bruke fagterminologi for å fortelle om faglige emner. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER Elevene deltar aktivt i spontane og forberedte samtaler og gir uttrykk for egne meninger Elevene lytter til andre og verdsetter andres meninger og framføringer Elevene gir konstruktiv respons til andre Eleven tar imot og svarer på beskjeder Eleven legger fram informasjon og ideer på en forståelig måte Eleven bruker relevant fagterminologi Læreren legger til rette for spontane og forberedte samtaler i trygge situasjoner Læreren oppmuntrer til deltakelse og verdsetter elevens innspill Læreren sørger for at eleven kjenner relevante faglige begreper Læreren bruker naturlige situasjoner for å utvikle muntlige ferdigheter 15

18 Å kunne lese Lesekompetanse innebærer at elevene kan forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i skrevne tekster for å kunne nå sine mål, for å utvikle sine kunnskaper og evner, og for å delta i samfunnet. (OECD 2007:10) Lesing, språk og begreper er viktige redskaper for læring i alle fag, og for å kunne delta i skole, samfunns- og arbeidsliv. Lesing er en grunnleggende ferdighet som skal integreres i opplæringen i alle fag. Alle lærere er leselærere med ansvar for lesing i sine fag. Gode leseferdigheter er å lese med forståelse og å bruke denne kunnskapen i egen lesing. Ordforråd og begrepsforståelse er grunnlaget for at leseferdigheten utvikles utover den rent tekniske lesingen og for at elevene skal klare å tilegne seg faglig stoff. Lesing er imidlertid mer enn enkel forståelse av teksten. Å lese er å skape mening fra tekst. Tekstene kan være på papir eller digitale, og omfatter også symboler og illustrasjoner. Lesing gir innsikt og opplevelse, og er en forutsetning for livslang læring. I tillegg til dette innebærer lesing evnen til kritisk og kreativ lesing å trekke slutninger, reflektere over og å tolke tekst. Etter hvert som eleven får erfaring med ulike typer tekster i ulike fag, utvikles leseferdigheten. Det innebærer også å kunne orientere seg i et mangfold av tekster og å være kritisk til ulike typer informasjon. Bevisst bruk av ulike typer lesestrategier blir derfor viktig i utviklingen av funksjonell lesing. Begrepslæring må være en aktiv del av leseopplæringen i alle fag. Å lese for å lære i alle fag innebærer å lese fagspesifikke tekster innenfor ulike fag. Lesing er en aktiv, målrettet og funksjonell handling som brukes i en rekke situasjoner for ulike formål. Lesing er en aktivitet som krever innsats og anstrengelse. Motivasjon er derfor avgjørende for å velge lesing som aktivitet og for å engasjere seg i lesingen. MÅLSETTING Elevene i Meløy skal gjennom det tiårige skoleløpet utvikle et begrepsapparat som fungerer som verktøy i læring og forståelse. Elevene skal utvikle funksjonelle leseferdigheter gjennom fokus på lesing i alle fag. Elevene skal kunne vurdere og reflektere over kjente og ukjente tekster på en kritisk måte. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER Elevene er motivert for å lære å lese Elevene lærer om og benytter ulike lesestrategier Elevene er motivert for å lese for å oppnå personlige mål Elevene har rutiner for å overvåke og justere egen leseforståelse Elevene kan lese sammensatte tekster Eleven reflekterer over teksten Lærerne legger vekt på lesing, språk og begrepsutvikling og synliggjør arbeidet i fagplaner. Lærerne bruker Meløy kommunes styringsdokument Lesetrappa Lærerne følger opp den enkelte elev gjennom tilpasset opplæring. Lærerne legger vekt på lesing i alle fag som en integrert del opplæringen Lærerne bruker fagplanene i kunnskapsløftet som redskap for lesing i alle fag. Foreldrene og lærerne samarbeider om å stimulere elevenes leseglede og aktiv bruk av biblioteket 16

19 Skolens ledelse har ansvar for at resultater fra kartlegginger og nasjonale prøver følges opp med tiltak. Skolens ledelse har ansvar for at karakterresultater i alle fag blir vurdert opp mot måloppnåelse knyttet til lesing, språk- og begrepsutvikling Skolens ledelse har ansvar for at resultater fra kartlegginger og nasjonale prøver følges opp? Skoleeier har ansvar for å etablere kontakt med læringssenter, universitet og høgskoler. RESULTATOPPNÅELSE VURDERES GJENNOM Nasjonal lesekartlegging på 2. og 3. trinn Nasjonale leseprøver på 5., 8. og 9. trinn Skolens årlige rapportering Å kunne regne Regning er en grunnleggende ferdighet som skal integreres i opplæringen i alle fag. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Det innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper og verktøy for å løse problemer og for å beskrive, forklare og forutse hva som skjer. Å kunne regne betyr at man gjenkjenner regning i ulike sammenhenger, at man kan velge holdbare løsningsmetoder og gjennomføre dem. Det er også å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt, tolke resultater, og å kunne gå tilbake i prosessen for å gjøre nye valg. Utviklingen går fra å bruke regning i konkrete situasjoner til mer abstrakte og sammensatte situasjoner i ulike fag, og å kunne analysere et vidt spekter av problemstillinger. Ferdigheten utvikles fra å kunne lære nye begreper og metoder, til å kunne velge den mest hensiktsmessige metoden for å løse et problem. Regning i fag handler om å kunne tolke og forstå informasjon i faget, og å kunne bruke disse opplysningene i faglige sammenhenger og slik få bedre innsikt i lærestoffet. Regning er en av ferdighetene eleven må beherske for å oppnå den samlede kompetansen i faget. Gode ferdigheter i regning er nødvendig for å lære seg det enkelte fag, samtidig som det enkelte fag kan bidra til at elevene blir gode i regning. MÅLSETTING Elevene i Meløy skal gjennom det tiårige skoleløpet få brukt og øvd på regneferdighetene sine i arbeid med alle fag. De skal utvikle kompetanse for å kunne bruke regneferdighetene i praktiske og dagligdagse situasjoner. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER Elevene utvikler positive holdninger til regning og realfag Elevene lærer om og benytter ulike regnestrategier Elevene lærer å bruke digitale verktøy som et naturlig hjelpemiddel i regning Elevene på alle trinn bruker konkretiseringsmateriell i regning 17

20 Lærerne synliggjør og bruker regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Lærerne bruker varierte arbeidsmetoder Lærerne legger til rette for at elevene får bruke regning i praktiske sammenhenger ute og inne Lærerne følger opp elevene med kartlegging av ferdigheter og setter inn tiltak etter behov Foreldre og skole samarbeider om å gi elevene gode regneferdigheter RESULTATOPPNÅELSE VURDERES GJENNOM Nasjonal kartleggingsprøve i regning Nasjonale prøver i regning 5., 8. og 9. trinn Skolenes årlige rapportering Å kunne skrive Samfunnet stiller stadig større krav til komplekse språklige ferdigheter. Å utvikle gode skriveferdigheter er en forutsetning for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte. Å kunne skrive er å ytre seg forståelig og på en hensiktsmessig måte om ulike emner, og å kommunisere med andre. Skriving er også et redskap for å utvikle egne tanker og egen læring. For å kunne skrive hensiktsmessig, må man kunne planlegge, utforme og bearbeide tekster som er tilpasset innholdet og formålet med skrivingen. Den første skriveopplæringen innebærer å utvikle rettskriving og funksjonell skrift for å kunne skrive enkle, oversiktlige tekster. Senere utvikles den funksjonelle skrivingen parallelt med den faglige utviklingen. Skriving er et redskap for læring i alle fag, og kunnskap både utvikles og måles gjennom skriving. Elevene må bruke kunnskapen på en selvstendig måte for å reformulere det de har jobbet med i undervisningen. Gjennom å skrive ulike tekster i ulike fag blir de faglige ferdighetene utviklet. Samtidig med utviklingen av de faglige ferdighetene blir skriveferdighetene stadig mer avansert og fagspesifikke, slik at tekstens form og innhold passer til formålet med skrivingen. MÅLSETTING Elevene i Meløy skal gjennom det tiårige skoleløpet erfare at skriving fremmer læring. Elevene skal gjennom ulike skriveaktiviteter utvikle tekstkompetanse slik at de kan forholde seg til og bruke ulike typer tekst. Elevene skal gjennom skriving vurdere og reflektere over egen læring og eget arbeid. Skriving skal forberede elevene på å være aktive deltakere i arbeidsliv og samfunnsliv. Skriving skal være et redskap for å utvikle egen identitet. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER Elevene lærer om og benytter ulike skrivestrategier Elevene er motiverte for å skrive Elevene skriver mange typer tekster for ulike formål Elevene reflekterer over, vurderer og reviderer egne tekster 18

21 Eleven gir uttrykk for og argumenterer for egen mening Elevene vurderer kilder kritisk Lærerne har ansvar for skriveopplæringen i sine fag Læreren skal la eleven møte et mangfold av tekster Læreren gir elevene opplæring og trening i å bruke ulike skrivestrategier Lærerne følger opp eleven gjennom å kartlegge skriveferdigheter og setter inn tiltak ved behov 6.4 Skolens eget satsingsområde I tillegg til kommunens satsinger, har den enkelte skole muligheter til å ha sitt eget satsingsområde. Satsingsområdet skolen velger, skal framkomme av skolens virksomhetsplan. Skolen må selv legge til rette for prosess knyttet til satsingsområdet, her under framdrift, kompetanseheving og finansiering. 7.0 Meløy kommunes system for kvalitetssikring og utvikling I Forskrift til opplæringsloven 2-1 står det: Skolen og lærebedrifta skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa,tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei mål som er fastsette i den generelle delen av læreplanen og dei enkelte læreplanane for fag. Kommunen og fylkeskommunen har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. I 2-2 står det: Kommunen og fylkeskommunen skal medvirke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innafor opplæringa. Begrepet kvalitet har ulike dimensjoner. I seksjonsplanen for Meløy kommune har vi definert kvalitet i tre dimensjoner, resultatkvalitet, prosesskvalitet og strukturkvalitet, se kapittel 4 i seksjonsplanen. Skolenes forskjellighet medfører at skolene i Meløy velger ulike innfallsvinkler og satsingsområder i utviklingen av læringsmiljøet. Læringsmiljøet defineres i denne sammenheng som hele skolens virksomhet. Skolene gjennomfører årlige kartleggingsprøver, elev- og brukerundersøkelser, satt i system gjennom kommunens kvalitetssystemer. Systemet for kvalitetssikring og utvikling av Meløy bygger på: Skriftlig rapportering en gang i året i februar fra den enkelte skole til seksjonsleder innen utvalgte områder. Hvilke områder skolen skal rapportere, avgjøres i møte med plangruppe for skole i samråd med seksjonen. Seksjonsleder gir skriftlig tilbakemelding på halvårsrapporten fra skolen. Innspill fra skolene brukes i tilstandsrapporten for seksjonen. Skolene rapporterer på utvalgte områder bestemt i plangruppa. (Sykefravær, måleindikatorer, nasjonale prøver, læringsmiljø, lokale satsingsområder, etc) Driftsmøter - Seksjonen deltar i møte med skolens ledelse og plangruppa. Driftsmøtene forberedes, og tar utgangspunkt i resultater fra nasjonale prøver, elevens læringsmiljø, avgangskarakterer, ressurser, GSI, skolens planer og strukturer. Møtets form skal være i en 19

22 form som gir skolen en bekreftelse og støtte på den praksisen skolen har, der skole og seksjonen sammen kan se på hvilke områder det kan være formålstjenlig at skolen jobber videre med. Her drøftes også hvilken bistand skolen trenger fra seksjonen. Leder- og resultatavtale I rektors leder- og resultatavtale lages det punkt om oppfølging av de områdene skolen skal videreutvikle. Avtalen drøftes årlig i møte mellom seksjonsleder og rektor. Leder- og resultatavtalen presenteres for skolens personale. Meløy kommune har utarbeidet en kalenderoversikt over kvalitetssikringssystem som viser hvilke brukerundersøkelser, kartlegginger og prøver som skal gjennomføres. Kalenderen viser hvilket år vi skal gjennomføre de ulike undersøkelsene. Skolene bes ta utgangspunkt i kommunens kalender for gjennomføring av aktiviteter knyttet til systemet. Hensikten med en plan for kvalitet er at grunnskolene i Meløy over tid skal videreutvikle sin kompetanse og bedre sine resultater innenfor hvert av de valgte fokusområdene. Nedenfor presenteres de ulike indikatorene som samlet sett tar sikte på å gi informasjon om grad av resultatoppnåelse innenfor hvert enkelt fokusområde. I framstillingen presenteres resultatmålsettinger for planperioden. Det fremgår også hvilke kartlegginger og brukerundersøkelser de ulike data hentes fra. Med utgangspunkt i kommunale resultatmålsettinger oppfordrer rådmannen den enkelte skole til å sette egne målsettinger / ambisjonsnivå innenfor hvert fokusområde i forbindelse med utarbeidelse av lokale kvalitetsplaner. I tillegg til bruk av kvantitative data blir skolene årlig bedt om å gjennomføre en egenvurdering i forhold til grad av resultatoppnåelse for hvert av fokusområdene. Til sammen gir dette er godt grunnlag for drøfting om videre satsing både på kommunenivå og ved den enkelte skole. De ulike indikatorene innenfor hvert av fokusområdene bygger på informasjon fra brukerundersøkelser, nasjonale prøveresultater og annen statistisk informasjon. Noen av indikatorene er objektive kvalitetsindikatorer, eksempelvis kartleggingsresultater, mens resultater fra brukerundersøkelser uttrykker subjektiv kvalitet. Målsettingene innenfor hvert av fokusområdene er fastsatt i Meløy inneværende år. Det må gjøres årlige vurderinger om indikatorer og måltall skal revideres. Planens målsettinger er lagt noe høyere enn gjennomsnittlige resultater nasjonalt. Samtidig som resultatmålsettingene skal være ambisiøse, er det også lagt vekt på at målsettingene skal være realistiske og gjennomførbare. 20

23 7.1 Skolens eget vurderingssystem Vurdering for læring Elevene ved vår skole vet hva de skal lære og kjenner til kompetansemålene i fagene Elevene får presise, faglige tilbakemeldinger om kvaliteten på eget arbeid og mottar veiledning for å bedre sine prestasjoner Elevene trenes i å vurdere kvaliteten av eget arbeid og om læringsmål er nådd Lærerne samarbeider med foreldre for å støtte opp om elevenes læringsarbeid Lærerne har nødvendig kompetanse innenfor området vurdering Skolens ledelse sikrer at resultater brukes systematisk som grunnlag for videreutvikling av pedagogisk praksis både individuelt og på trinn/team Grunnleggende ferdighet lesing i alle fag Elevene ved vår skole lærer om og benytter ulike lesestrategier Lærerne kjenner til og bruker ulike lesestrategier i lesing i alle fag Elevene ved vår skole tar utgangspunkt i og bruker egne erfaringer, opplevelser og kunnskaper i sin læring og i sitt arbeid Lærerne ved vår skole følger opp den enkelte elev med kartlegging av leseferdigheter og setter inn tiltak ved behov i samarbeid med foreldre. Lærerne ved vår skole legger på vekt på lesing i alle fag, og synliggjør det i sin planlegging. Alle lærere på vår skole er leselærere. Lærerne bruker Lesetrappa i sitt arbeid Motivasjon, mestring, og muligheter, ungdomstrinnssatsinga Lærerne ved vår skole vektlegger tydelig klasseledelse og synliggjør faglige og sosiale målsetninger for opplæringa Elevene deltar i utarbeidelse av mål og har medvirkning i egen opplæring Lærerne legger opp til elevmedvirkning

24 Lærerne og skoleleder deltar aktivt i skolebasert kompetanseutvikling Lærerne samarbeider med kolleger og deler erfaring med sikte på å øke egen og kollegiets kompetanse Lærerne samarbeider med foreldre om elevenes motivasjon og læring Lærerne bruker tilgjengelig støtte- og veiledningsmateriell 7.2 Målekart vedtatt i Driftsutvalget januar Måleindikatorer Målemetode Målefrekvens Ønsket Tiltak Tiltak Oppnådd resultat vurderes iverksettes Resultat 2012 Andel elever som trives i skolen Elev unders. Hvert år 100 % 90-99% 0-89% 78 % Andel elever som vet hva de skal lære Elev unders. Hvert år % 70-79% 0-69% 66 % Antall elever pr. PC Telling Hvert år 1.0 1,1-2,0 Over 2,0 1,2 Andel elever som opplever å lære av Elev Hvert år % 50-59% 0-49% Tilbakemeldinger unders. Gjennomsnittskarakter ved avgangs- Skoleportalen Hvert år > 3,5 3,0-3,5 < 3,0 eksamen matematikk skriftlig 2,5 Mestringsnivå regning 5. tr Nasjonale- Hvert år > 23% i 20-23% i < 20% i prøver mestringsnivå 3 mestringsnivå 3 mestringsnivå 3 18,9 Mestringsnivå regning 8. tr Nasjonale- Hvert år > 32% i 27-32% i < 27% i prøver m.nivå 4 og 5 m. nivå 4 og 5 m.nivå 4 og 5 20,7 Mestringsnivå lesing 5. tr Nasjonale- Hvert år > 23% i 20-23% i < 20% i prøver mestringsnivå 3 mestringsnivå 3 mestringsnivå 3 18,4 Mestringsnivå lesing 8.tr Nasjonale- Hvert år > 32% i 27-32% i < 27% i prøver m.nivå 4 og 5 m. nivå 4 og 5 m.nivå 4 og 5 22,3 Mestringsnivå engelsk 5.tr nasjolale Hvert år > 23% i 20-23% i < 20% i prøver mestringsnivå 3 mestringsnivå 3 mestringsnivå 3 16,2 Mestringsnivå engelsk 8.tr Nasjonale- Hvert år > 32% i 27-32% i prøver m.nivå 4 og 5 m. nivå 4 og 5 Andel foresatte som opplever at Foreldre- Hvert år % 60-79% Under 60% skolen informerer om barnets utvikling unders. Andel foresatte som er fornøyd med Foreldre- Hvert år % 60-79% Under 60% kommunikasjonen hjem/skole. unders. Andel foresattes oppfatning om Foreldre- Hvert år barnet får den hjelp det trenger fra unders % 60-79% Under 60% lærerne til skolearbeidet 22

25 8.0 Nasjonale føringer Det fins utallige dokumenter som viser hva sentrale og regionale myndigheter har som sine fokusområder. I seksjonsplanen har vi tatt med noen av de viktigste lovene og stortingsmeldinger. Øvrige styringsverktøy, veiledninger og retningslinjer finnes blant annet på Utdanningsdirektoratets hjemmeside, og Meløy kommunes hjemmeside, Styringsverktøy Sentrale føringer barnehage nasjonale føringer. Barnehageloven Rammeplan for barnehage St.meld.nr. 41( ) Kvalitet i barnehagen Veileder fra Kunnskapsdepartementet: Fra eldst til yngst NOU 2010:8 Med forskertrang og lekelyst NOU 2012:1 Til barnas beste St.meld.nr 24 ( ) Framtidens barnehage Sentrale føringer skole Læreplanverket for Kunnskapsløftet Opplæringsloven og forskrifter Stortingsmelding 30, 2003/04 Kultur for læring Stortingsmelding 16, 2006/07, og ingen sto igjen og hang. Tidlig innsats for livslang læring Stortingsmelding 31, Kvalitet i skolen Stortingsmelding 22 (fra 2012), Motivasjon Mestring Muligheter Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Kommunale føringer barnehage Vedtekter for barnehage i Meløy Årsplan IKT plan for barnehage og skole Vi vurderer vår barnehage Kommunale føringer - skole Ordensreglement Vedtekter SFO IKT-plan for barnehage og skole Kvalitetsvurderingssystemer Hvor god er vår skole 23

26 Kilder Nasjonalt Kunnskapsdepartementet: Kunnskapsdepartementet: Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet: Kunnskapsdepartementet: Kunnskapsdepartementet: Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Læreplan for grunnskolen Kunnskapsløftet Barnehageloven Forskrift til barnehageloven Rammeplan for barnehagen Stortingsmeldinger og veiledninger Utdanningsdirektoratet: Elevundersøkelsen Utdanningsdirektoratet: Læreplanverket 2006 Utdanningsdirektoratet: Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø 2009 Utdanningsdirektoratet: Hva kjennetegner et godt læringsmiljø 2011 Utdanningsdirektoratet : Individuell vurdering i grunnskolen 2010 Utdanningsdirektoratet: Veileder mot mobbing 2011 Utdanningsdirektoratet: Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Lokalt Meløy kommune Meløy kommune Kommuneplan Meløy kommune: Økonomiplan Seksjon undervisning: Plan for IKT i barnehage og skole Seksjon undervisning: Lesetrappa Seksjon undervisning: Kvalitetsvurderingssystem for skole Seksjon undervisning: Plan for språklige minoriteter Aktuelle lenker:

27

Seksjonsplan undervisning 2012-2015 - Lære for livet. Vedtatt av kommunstyret 24. mai 2012 i sak 40/2012

Seksjonsplan undervisning 2012-2015 - Lære for livet. Vedtatt av kommunstyret 24. mai 2012 i sak 40/2012 Seksjonsplan undervisning 2012-2015 - Lære for livet Vedtatt av kommunstyret 24. mai 2012 i sak 40/2012 Plan for kvalitetsutvikling i barnehage og skole i Meløy kommune. 2 Innholdsfortegnelse Innhold Forord...

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Kvalitetsplan

Kvalitetsplan Kvalitetsplan 2011-2015 Kvalitetsplan 2011-15 1 Kvalitetsplan 2011-15! Innledning Denne kvalitetsplanen er utarbeidet for, og den skal være et forpliktende dokument og styringsredskap for hele n, det vil

Detaljer

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse 2017-2020 Avdeling for kultur, oppvekst og skole ENEBAKK KOMMUNE Innhold 1. En helhetlig skoleutvikling med eleven i fokus...2 2. Overordnet målsetning...3 2.1

Detaljer

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1. Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt

Detaljer

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling 2016-2019 Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling 2013-2020. Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5, 6 Forside. Alteren skoles

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Strategiplan Saltdalsskolen Alle skal med

Strategiplan Saltdalsskolen Alle skal med Strategiplan Saltdalsskolen 2019 2022 Alle skal med Vedtatt i kommunestyret i sak 92/18, 12.12.18 Innhold Forord... 2 1. Bakgrunn for strategiplan... 3 2. Hovedmål... 4 3. Satsingsområder for Saltdalsskolen...

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Innhold. Vedlegg

Innhold. Vedlegg Vedlegg 1-2018 Innhold Læringskompetanse for fremtiden - standard for praksis i bergensskolen... 1 Standard for lesing som grunnleggende ferdighet... 2 Standard for skriving som grunnleggende ferdighet...

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER 2012-2016 STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER Christi Krybbe skoler 2012-2016 Strategisk plan Christi Krybbe skoler 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon: En levende skole i sentrum av Bergen!

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

KVALITETUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I AGDENES

KVALITETUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I AGDENES KVALITETUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I AGDENES 2013 2015 GOD BEDRE BEST 1 Innledning Kvalitetsutviklingsplan for skolen i Agdenes for perioden 2013-2013 er nyutviklet. Den skal ivareta helhet og sammenheng

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret

Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret 2019-20 Handlingsplan del 2 arbeidsprosesser integreres inn i Sandgotna skoles handlingsplan. Handlingsplanen skal være et levende dokument som arbeides med på felles

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø: Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,

Detaljer

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Li skoles strategiske plan 2012/ /16

Li skoles strategiske plan 2012/ /16 Li skoles strategiske plan 2012/13-2015/16 Innledning Den strategiske planen for Li skole er en 4-årig plan i samsvar med Plan for kvalitetsutvikling i Bergen kommune. Den bygger på nasjonale og kommunale

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn

Detaljer

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2017 2018 SAMARBEID OMSORG LÆRING VERDIER ANSVAR NYTENKNING GLEDE Innledning På Solvang skole skal alle elever oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø. Dette sikres gjennom

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Hauknes skole. Plan for kvalitetsutvikling Oktober Innhold: Side 1 Forside. Side 2 Skolen / visjon. Side 3 Grunnleggende ferdigheter

Hauknes skole. Plan for kvalitetsutvikling Oktober Innhold: Side 1 Forside. Side 2 Skolen / visjon. Side 3 Grunnleggende ferdigheter Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2016 2019. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving. INNHOLD Satsingsområde: Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving Analyseverktøy Klasseledelse Åpne dører Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling

Detaljer

KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG

KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG INFORMASJON FRA HAUGESUND KOMMUNE 22.10.2018 2 DEKOM NORDR AU- representant fra kommunene- hovedtillitsvalgt Prosessmøte med kommunene

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015

God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 Innhold Forord...7 Innledning...8 Fokusområder og skolenes planer... 10 Læringsplakaten...11 Lesing,

Detaljer

Kvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen

Kvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen Tvedestrand kommune Kvalitetsplan 2017-2020 Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen 1 Innhold Skolens kjerneoppgave er elevenes læring...3 Mål for Tvedestrandskolen...3 Forventninger...3 Særlige oppgaver

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse

Detaljer

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.

Detaljer

Virksomhetsplan. Ringebu skole

Virksomhetsplan. Ringebu skole Virksomhetsplan Ringebu skole Dette kjennetegner Ringebu skole Elevene Opplever trygghet, struktur, grenser og arbeidsro. Er motiverte Har lyst til å lære og opplever mestring. Personalet er tydelige er

Detaljer

FAGPLAN. Planlegging, dokumentasjon og vurdering

FAGPLAN. Planlegging, dokumentasjon og vurdering FAGPLAN Planlegging, dokumentasjon og vurdering Frampå 2013 2016 «Frampå 2013-2016» er Grenland Barnehagedrifts (GBD) overordnede strategidokument. Det bygger på styringsdokumenter som barnehageloven med

Detaljer

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til

Detaljer

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018 Målselv kommune Mulighetslandet Målselv Innhold Innledning... 3 Fokusområdet lesing og skriving i alle fag... 4 Fokusområdet vurdering... 6 Fokusområdet læringsmiljø...

Detaljer

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017 EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017 Visjonen for arbeidet i bærumsskolen mot 2020 Alle elever i bærumsskolen skal få maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang Bærumsskolens

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

LEDERAVTALE OG RESULTATAVTALE MELØY KOMMUNE SEKSJON UNDERVISNING Skoleåret 2013/14

LEDERAVTALE OG RESULTATAVTALE MELØY KOMMUNE SEKSJON UNDERVISNING Skoleåret 2013/14 LEDERAVTALE OG RESULTATAVTALE MELØY KOMMUNE SEKSJON UNDERVISNING Skoleåret 2013/14 Enhet: Enhetsleder: Seksjonsleder: Meløy voksenopplæringssenter Rektor Line Maruhn Elfrid Boine Ørnes, dato: 180613..

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Årsplan Gimsøy barnehage

Årsplan Gimsøy barnehage Årsplan 2018-2019 Gimsøy barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.

Detaljer

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle

Detaljer

God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole

God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 Innhold Forord...7 Innledning...8 Fokusområder og skolenes planer... 10 Læringsplakaten...11 Lesing,

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Strategisk plan Midtun skole «Sammen for kvalitet»

Strategisk plan Midtun skole «Sammen for kvalitet» Strategisk plan Midtun skole 2012-16 «Sammen for kvalitet» Strategisk plan for Midtun skole er en langsiktig plan som bygger på kommunens 4-årige plan for kvalitetsutvikling, «Sammen for kvalitet». Skolens

Detaljer

Skolens strategiske plan

Skolens strategiske plan Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber

Detaljer

Kvalitetsstandarder for kvalitetsoppfølging 2013

Kvalitetsstandarder for kvalitetsoppfølging 2013 Standard for regning som grunnleggende ferdighet Skolen legger til rette for og arbeider systematisk med o en felles forståelse for regning basert på LK06 og kommunens fagplan o å synliggjøre regning som

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN 9.10.2014 1 INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene

Detaljer

Verdier og mål i rammeplanene

Verdier og mål i rammeplanene Verdier og mål i rammeplanene ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Rammeplan for SFO i Bodø Mål "SFO skal: Ivareta småskolebarnas behov for variert lek og aktivitet I samarbeid med hjem og skole

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stovner skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stovner skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Stovner skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018 Målselv kommune Mulighetslandet Målselv Innhold Innledning... 3 Fokusområdet lesing og skriving i alle fag... 4 Fokusområdet vurdering... 6 Fokusområdet læringsmiljø...

Detaljer

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune 2015 2018 God på SFO Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Fokusområder... 5 2.1 Leik... 6 2.2 Nærmiljøet... 7 2.3

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018

Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018 Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018 Gruben barneskole Rana Kommune Rev. oktober 2015 Innledning Gruben barneskole er en 1 7-skole med 480 elever og rundt 55 ansatte med smått og stort. Skolen ligger

Detaljer

Ca halvparten av skolene skal ha heldagsmøte i 2016, det er de skolene som hadde halvdagsmøte i 2015.

Ca halvparten av skolene skal ha heldagsmøte i 2016, det er de skolene som hadde halvdagsmøte i 2015. BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: 201301962-72 Saksbehandler: LASA Emnekode: ESARK-2237 Til: Skoler med heldagsmøter 2016 Fra: Fagavdeling barnehage og skole Dato: 22.

Detaljer

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole

Kvalitetsoppfølgingen 2015. Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Kvalitetsoppfølgingen 2015 Orientering på områdemøter 10.09.2015 og 17.09.2015 Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole Hel- og halvdagsmøtene Tidsplan for gjennomføringen Gjennomføring av møtene

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Virksomhetsdokument Gaupen skole, Ringsaker kommune. Gaupen skole. Glede ved å mestre! Gaupen skole. Ringsaker kommune.

Virksomhetsdokument Gaupen skole, Ringsaker kommune. Gaupen skole. Glede ved å mestre! Gaupen skole. Ringsaker kommune. Virksomhetsdokument 2016-2017 Gaupen skole, Ringsaker kommune rev.01.09.16 Gaupen skole Skolens visjon: Glede ved å mestre! Gaupen skole Ringsaker kommune. GI TRYGGHET TA ANSVAR VISE RESPEKT INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen

8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen 8. trinn, Høst 2018. Jørgen Eide og Christine Steen 33-37 Hovedemne TALLÆRE OG GRUNNLEGGE NDE REGNING Mål Innhold Læringsressurser Vurdering Titallssystemet med heltall og desimaltall Regning med potenser

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Uranienborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Uranienborg skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Uranienborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Høring - læreplaner i fremmedspråk

Høring - læreplaner i fremmedspråk Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:

Detaljer

BØ KOMMUNE PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

BØ KOMMUNE PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING BØ KOMMUNE PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2018-2022 Godt fysisk og psykososialt arbeidslæringsmiljø Godt læringsutbytte Trygghet og trivsel for læring og mestring Sikre godt samarbeid skole-hjem Skoleutvikling

Detaljer

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Profesjonelle standarder for barnehagelærere Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.

Detaljer

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE 2017 2018 Skolens visjon Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag. Skolens utviklingsområder TILSTANDSRAPPORT SKOLEÅRET 2017-2018 Nasjonale prøver

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22) Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ellingsrud skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt

Detaljer

FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN

FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HOVEDMÅL FOR SANDEFJORDSKOLEN: Innen 2018 skal skolene i Sandefjord ha oppnådd

Detaljer

STRATEGISK PLAN LYNGHEIM SKOLE 2015-2019

STRATEGISK PLAN LYNGHEIM SKOLE 2015-2019 STRATEGISK PLAN LYNGHEIM SKOLE 2015-2019 Lyngheim skole. 1.Forord... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2. Statlige og kommunale føringer og vedlike hold av tidligere utviklingsområder.... 3 3. Prosess utvikling

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Rammeverket skal brukes av læreplangrupper som er oppnevnt av Utdanningsdirektoratet for å bistå i arbeidet med å utvikle og revidere læreplaner for fag i Læreplanverket

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer