November vår ellevte måned var romernes niende måned. Navnet kommer av det latinske novem, som betyr ni. VÅR BESTE DAG (Erik Bye)

Transkript

1 November vår ellevte måned var romernes niende måned. Navnet kommer av det latinske novem, som betyr ni. VÅR BESTE DAG (Erik Bye) Kom og lytt til lyset når det gryr av dag! Solen løfter sin trompet mot munnen. Lytt til hvite sommerfuglers vingeslag: Denne dag kan bli vår beste dag. Stien som vi gikk i går, er like ny, hemmelig som ved vårt første morgengry. Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre! Dagen i dag - den kan bli vår beste dag. Kjære, lytt til mørket når vår dag er gått. Natten nynner over fjerne åser Mangt har dagen skjenket oss av stort og smått, mer, kan hende, enn vi har forstått. Månen over tun og tak er like ny, men tier stille om vårt neste morgengry. Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre. Dagen i dag skal bli vår beste dag. 1

2 Lions oppgave Å skape forståelse for verdens behov for humanitær hjelp, og yte frivillig innsats med lokalt engasjement og internasjonalt samarbeid. Lions mål * mellom alle mennesker og nasjoner ved å arbeide for økt innsikt i mellomfolkelige problemer. *Fremme en god borgerånd. *Gjøre aktiv innsats for å bedre forhold i samfunnet, og hjelpe dem som er i nød. *Forene medlemmene i vennskap og gjensidig forståelse. *Være et forum for fri meningsutveksling om alle saker av allmenn interesse. * *Arbeide for en høy allmenn standard innen alle yrker. Lions etiske norm *Vise at jeg tror på verdien av min gjerning ved å yte mitt beste så jeg fortjener allmenn tillit. *Søke å gjøre mitt arbeid framgangsrikt og ta imot den belønning som rettelig tilkommer meg, men ikke urettmessig ta imot fordeler eller goder som vil bety tap av selvrespekt. *Unngå å skaffe meg framgang på andres bekostning. *Være redelig mot min neste og ærlig mot meg selv. *La tvilen komme den annen part til gode dersom det skulle være usikkerhet om holdbarheten av mine standpunkter eller mine handlinger. *Betrakte vennskap som et mål og ikke som et middel. Sant vennskap skapes ikke av tjenester og krever ingen gjenytelser, men innebærer at tjenester blir tatt imot i den ånd de er gitt. *Huske mine samfunnsplikter og være lojal i ord og gjerning mot mitt land og folk. *Gi hva jeg kan av min tid, min arbeidskraft og mine midler til samfunnets beste. *Vise medfølelse med dem som lider, å støtte de svake og å hjelpe de som trenger det. *Være varsom med min kritikk og gavmild med min ros å arbeide for å bygge opp, ikke rive ned. 2

3 Lions fjern politiet viste og hva nær. Erfaringene i år vil nok narkohunden Hector kan påvirke videre planlegging. Det er f. eks. stor gjøregjøre. I tillegg Spennende sommerleir på Strandenga. Det er mange barn og unge som trenger en forandring i sommerukene, og flere lurer kanskje på hvordan man kan arrangere en leir for dem. På Strandenga ble det full klaff i sommer. (Kåre Rise, LC Brumunddal) Fra 29. juni til 5. juli arrangerte Lions i distrikt 104 K en sommerleir på et vakkert landsted bed bredden av Mjøsa, Strandenga. Deltagerne var i alderen år, 22 barn og unge som ikke har et reelt ferietilbud. Noen hadde vært borte fra mor og far fra før, mens andre overnattet borte for første gang. Motto for leiren var «Likeverd, inkludering, mangfold og fellesskap.» Barna skulle lære av og om hverandre ved å bo sammen, spise sammen og samarbeide om å løse utfordringer. De dro på båtturer, besøkte Vitensenteret på Gjøvik, fikk lære om dyrestell på bondegård, fikk prøve seg på hesteryggen, og lære å skyte. Det kom tøffe veteranbiler på besøk og gjøre. I tillegg fikk barna leke og spille fritt, bade, grille og oppleve bålkos. I tillegg kom to overraskelser. Inn fra sjøen ankom Ormen Lange, et vikingskip der deltakerne fikk være med å ro selv, og en lokal flyklubb holdt oppvisning over leirområdet og bombarderte leiren med deilig Twist-sjokolade. Begge begivenhetene slo godt an! Deltakerne bodde i lavvoer. Takket være hjelpen av Lionsmedlemmer, sponsorer og lokale samarbeidspartnere, mener leirsjef Bjørn Egil Skar at det ble en god leir. Målgruppen har et stort behov for tilbud, det er viktig å ha en ferieopplevelse å fortelle om når skolen starter igjen. forskjell på modne 15 åringer og mindre modne 12 åringer. Vi hadde gode erfaringer med å finne «de rette» deltakerne sammen med Barnevernet, så dette samarbeidet bør intensiveres. Vi håper dette blir en årlig begivenhet. 3

4 LIONS FØRERHUNDSKOLE I 1966 ble Norges første førerhundskole etablert av Lionsklubbene Oslo/Slemdal og Eiksmarka. Skolen leverer hunder i året, som er omtrent en tredjedel av landets årlige behov. Lions Førerhundskole og mobilitetssenter ligger ved St.Hanshaugen i Oslo, i et rolig og hyggelig strøk med lett adkomst til bytrafikk. Denne beliggenheten er perfekt, ettersom hundene da lærer å takle utfordringer i et hektisk bymiljø. Opplæringen av hundene og samtreningen med de synshemmede kan derfor starte rett ut fra skolens område. Skolen legger vekt på grundig samtrening av den synshemmede sammen med hund og andre teknikker for økt mobilitet. Opplæringen av hunder blir fordelt på fire instruktører, og de lærer opp til sammen hunder i året. Førerhundskolen gir hjelp til synshemmede fra hele landet. Siden skolen startet har den levert over 500 førerhunder til blinde og svaksynte. Hundene bor hos vertsfamilier det første året, og det er stadig behov for frivillige familier. For mer informasjon om å bli fôrvert, vennligst kontakt skolen direkte. Lions Førerhundskole og Mobilitetssenter er drevet som en stiftelse. Skolen mottar støtte fra NAV og enkeltstående Lionsklubber i Norge. Skolen er medlem av The International Guide Dog Federation. Møt Lion s valper på bytrening En førerhund gir en synshemmet frihet og mulighet til å leve et aktivt liv. Og valpen skal tidlig krøkes. Onsdag 8. oktober inviteres du til valpesamling med vandring i tjukkeste Oslogryta.Det er slik at valper som skal bli førerhunder bor det første året i helt vanlige familier, såkalte vertsfamiler. I løpet av året kalles de inn flere ganger for å trene i utfordrende miljøer. Verdens synsdag er FNs internasjonale markering og arrangeres egentlig 9. oktober. Lions Norge har valgt å legge markeringen dagen før, onsdag 8. oktober, når Lions førerhundskole og mobilitetssenter arranger valpesamling med oppmøte utenfor Vestbanen klokken (Rekker det ikke!)red.anm. 4

5 Statsbudsjettet - Lions Norge hadde håpet på mer - Mye blir stående på stedet hvil for frivilligheten i fremlagt statsbudsjett på tross av at regjeringspartiene har lovet å løfte frivilligheten i regjeringserklæringen, sier generalsekretær i Lions Norge, Heidi Lill M. Oppegaard. Momskompensasjonsordn inger er en svært viktig ordning for å stimulere til aktivitet i alle typer frivillige organisasjoner. Lions Norge var glad for at ordningen ble trappet opp til 1,2 mrd kr i budsjettet for Den blir stående på om lag samme nivå (nominell økning på 3,3 % til 1,239 mrd) i Momskompensasjonsordn ingen er imidlertid underfinansiert og ikke stor nok til å dekke organisasjonenes reelle behov. I fjor ble det søkt om i alt 1,4 mrd kr i momskompensasjon. I år har ytterligere 123 organisasjoner sendt inn søknader og totalt søknadsbeløp vil overstige fjorårets. I Sundvoldenerklæringen har regjeringen som kjent lovet å forbedre ordningen. Det er dessuten skuffende at beløpsgrensen for skattefradrag for gaver blir stående på kr. Både regjeringen og samarbeidspartiene lovet at det skulle innføres en egen grense på for bedrifter og for privatpersoner i valgkampen. Det naturlige ville vært å fase endringen jevnt inn hvert (lions.no) 5

6 Vi kan være påvirket av reklame og media Vi er påvirket gjennom oppdragelse Vi er lært opp til noe Forventninger Barn og unge må få Hvor mye kan foreldrene påvirke barn og unges valg? Livet består av små og store valg. Mange av dem er vanskelige, enten du er barn eller voksen. Som foreldre ønsker vi selvfølgelig at barna våre skal ta gode og positive beslutninger som kan hjelpe dem å utvikle sine muligheter på en best mulig måte. Derfor er det viktig at barn og unge lærer seg å tenke kritisk, og at de er oppmerksomme på mulige konsekvenser av de valgene de gjør. Denne avveiningen av positive og negative konsekvenser står vi alle overfor til stadighet. Mitt Valg har laget en bok med en rekke konkrete råd til hvordan vi som foreldre kan støtte våre barn. Utdragene under er hentet fra boken. Hva bestemmer valgene? Det kan være interessant å spørre hvorfor vi velger som vi gjør. Dette kan det være mange grunner til. Kanskje velger vi fordi Det er tradisjon Alle andre gjør det Jeg lykkes med noe, og det vil jeg gjenta Det innebærer en utfordring Noe er spennende muligheten til å øve seg i å ta avgjørelser, i å vurdere fordeler og ulemper ved forskjellige alternativer. Da først kan de ta ansvar for sine egne valg. Hvis foreldrene stadig overstyrer barna og tar alle avgjørelser for dem, kanskje av frykt for at de skal gjøre valg foreldrene ikke er enige i, kan barna bli uselvstendige og passive når det gjelder å ta beslutninger. Kunnskap, holdning og handling Valg fører ofte til handling: Vi gjør noe eller vi sier noe. Men det ikke å gjøre noe eller ikke å si noe er også en slags 6

7 handling. Uansett handler vi på bakgrunn av noe. Men ofte er det uoverensstemmelser mellom de kunnskapene og holdningene vi har og de handlingene vi fortar oss. Ta for eksempel voksne menneskers forhold til trafikkreglene, eller til røyking. Den kunnskapen vi har på disse områdene, henger ofte ikke sammen med de handlingene vi utfører. Vi handler ofte mot bedre vitende, og gjør ikke alltid det som vi selv vurderer D det viktig at vi med barna våre hele tiden arbeider på flere plan, på en måte som får oss til å endre holdninger, med tanke på sunne og gode handlinger. Still spørsmål Det å ta valg er aldri helt verdinøytralt. Kanskje er det verken mulig eller ønskelig. Når vi som er voksne stiller gode spørsmål til barna, kan vi hjelpe dem til å tenke etter når de skal ta et valg. Vi kan for eksempel spørre: Hva er du mest fornøyd med? Hva kan resultatet bli av det du valgte? Hvilke ulemper ser du? Hvem har påvirket deg? Har du valgt dette frivillig? Hvorfor er dette viktig for deg? Når vi stiller slike spørsmål hjelper vi dem til å sortere blant forskjellige muligheter. Det kan hjelpe dem til å prioritere og velge den beste løsningen. Hva er et godt valg? Alle valg er personlige, det som er riktig for en kan være feil for en annen. Så når valget er tatt hvordan kan vi kjenne igjen at det er en god og veloverveid beslutning, som den enkelte vil bli fornøyd med fremover? En ting er at d ofte forteller oss umiddelbart om vi egentlig er tilfreds med det valget vi har tatt, og den følelsen skal vi lytte til. Men vi kan også vurdere noen konkrete kjennetegn, som for eksempel: Vi er tilfredse og stolte etter å ha foretatt valg. Dette gir oss en positiv følelse. Vi er villige til å vise andre hva vi mener, verdsetter, prioriterer. Et viktig kjennetegn på et veloverveid valg kan være at vi senere faktisk handler i overensstemmelse med de valg vi har tatt. Dette handlingsmønstere t blir stabilt og gjentas, med mindre vi senere blir overbevist om noe annet. Valget har vært frivillig. Det som andre tvinger på oss vil vi som regel ikke akseptere i det lange løp. Vi velger blant flere alternativer. Er det bare én mulighet har vi ikke noe egentlig valg. For eksempel er å spise ikke noe aktivt verdivalg, men hvordan og hva vi spiser er noe annet. 7

8 *Vi velger med tanke på konsekvensene av valget. Bare ved å undersøke de alternative virkningene av de mange mulige alternativene som er åpne for oss, kan vi velge rasjonelt. Slike kontrollspørsmål kan være nyttige som trening i å vurdere de valgene som tas, og de som allerede er tatt. Denne artikkelen er basert på stoff fra «De viktige årene» en bok som gir konkrete og praktiske råd til alle som har med barn og unge å gjøre. (lions.no) Han avsluttet med å fortelle litt om innholdet i MITT VALG. Skalkfest for alle vår gode hjelpere med «Liv på Rømåssetra» Skalkfesten ble i år avviklet samme kvelden som vårt klubbmøte, onsdag 8. oktober. Vi startet kl Rømåsgeneral Atle Strand ønsket alle vel møtt og understreket hvor viktig det var at klubben hadde så mange gode hjelpere, alle de frivillige og våre egne løvinner. Uten kunne vi ikke ha klart oss. stevne, var det klart for en god middag. Som avslutning på kvelden fikk vi et foredrag av Kjell Børresen om Lions Røde Fjær-aksjonen i februar neste år, med litt historikk og med mange gode tips for neste års aksjon. Målet for aksjonen er å samle inn minimum 30 millioner kroner. Etter en rask gjennomgang av årets 8

9 Soneleder Kjell Børresen orienterer engasjert om Lions Røde Fjær og Mitt Valg for ivrige tilhørere. Bedre å bygge unge enn å reparere voksne! 9

10 Styremøte 3. november, hos Ole Kristian. 1. Referater a. Nils Johan melder seg ut av klubben. b. Røde Fjæraksjonen. Arr.komite er i gang med planleggingen. c. Asbjørn Sletvold er år repr. i Bry deg komiteen. d. Asbjørn Sletvold organiserer vakter til «Julegrytene». e. Klubben deltar ikke i Conventionlotteriet. f. Soneleder Berentsen godt fornøyd med fordelingen av klubbenes midler. (Kasserer kan orientere!) g. Årsmelding, regnskap og budsjett legges fram på klubbmøte. h. Kontingent: Den årlige kontingenten økes til kr. 1000,- og kreves inn to ganger i året. xxxxxxxxxx Klubbmøte 12.november, kl Velkommen 2.Referater 3.Årsmelding, regnskap og budsjett.(kommer som egen mail.) 4.Røde Fjær, tilbakemelding fra komiteen 5.Julegryta 6. Litt om dugnaden nov. på Natrudstilen. 7. Kl. 20 beretter forfatter Arvid Møller fra noen av sine mange bøker Deretter er det MAT! 10

11 DG Distriktsleders månedsbrev for november 2014 Hei alle Lionsvenner! November står for tur og dermed den første vintermåned. Vi har hatt en lang og fin høst, godt vær og en del regn. Noen har kanskje opplevd den første snøen og frostnetter mens andre går og venter på snø, slik at de kan starte med skisesongen. I Lions sammenheng så er det nå full fart. Jeg har vært på trivelige klubb-besøk, som har vist at klubbene er aktive og fører gode diskusjoner rundt økonomi og aktivitet. Det er viktig at hver klubb tar sjansen på å evaluere seg selv, slik at de finner sine aktiviteter og mengde målt opp i mot hva de selv mener de klarer, uten at dette går utover klubbmiljøet. Det er tross alt det sosiale som er limet i klubben vår og som binder oss sammen, slik at vi kan yte det vi ønsker. På distriktsplan har vi nå endelig fått vårt org. nr. dette har vært en omstendelig prosess. Fordelen med å ha sitt eget org. nr. er at vi kan bytte bank og kasserer uten at dette gir store problemer. Dessuten åpner det opp en del flere muligheter enn uten. Mange klubber har org. nr. allerede, kanskje flere bør ordne det samme. 15. november er fristen for å sende inn tegninger fra tegnekonkurransen til meg. Håper mange klubber deltar aktivt i denne. 30. november er siste frist for reservasjoner til ungdomsutvekslingen. Ha god dialog med Harald Røtterud rundt dette. 15. desember er siste frist for å sende inn tulipanbestilling for neste års tulipanaksjon. Det internasjonale styret har nå godkjent distriktsammenslåingsprosessen som vi har startet, dette tyder på at vi har gjort en god jobb så langt. Jan Olav og Sigmund jobber på med prosessen rundt lovverk og systemer. Vi forventer noe fra dem med det første. Ha en flott november og stress ned, jula kommer i desember uansett. Hilsen Arve Lund Sonelederforum Lørdag 24. januar 2015 blir det avholdt opplæring for soneledere og ass. soneledere, i Ringsaker v. g. skole, Brumunddal. Invitasjon med program vil komme senere, sett av datoen allerede nå! Jørn G. Buraas GLT 11

12 Tør vi å vise at vi er med i Lions? For en stund siden var jeg i en tilstelning hvor det var nødvendig å bruke dress og slips. På min dress, og også på andre klær, har jeg alltid lionsmerke på meg. På denne tilstelningen kom det to personer bort til meg og fortalte at de også var medlemmer i Lions, men at de sjelden eller aldri gikk med lionsmerket på seg. Jeg spurte om hvorfor de ikke gjorde det, og begge svarte at det ikke var så akseptert å gjøre det lenger. Det passet seg ikke å utdype dette noe mer der og da, men det satte i gang noen tanker hos meg. Er det flaut å fortelle de vi omgås at vi er medlemmer i Lions? Det burde det ikke være, fordi vi ikke har noe å skamme oss over, snarere tvert imot. For: Lionsklubbene i alle kommuner driver godt og gjør en innsats for sine lokalsamfunn. Det er alt fra tilstelninger for eldre til oppussing av lekeplasser. Vi har et godt omdømme blant folk som ikke er medlemmer, men som vet at vi gjør noe positivt for kommunens innbyggere. Vi er stort sett flinke til å bruke avisene til å fortelle hva vi gjør, og vi slipper som oftest til med informasjon, særlig i de små avisene. På medlemsmøtene treffer vi andre som også har sett vitsen ved å være med i Lions. Både nasjonalt og internasjonalt setter vi spor etter oss. I det siste har det vært endel fokus på innsamling av klær til flyktninger fra Syria i Libanon. Pluss mange andre ting. Men: Vi ser at vi trenger å bli flere. Derfor er slagordet: «Ask One» nødvendig å ha i mente for alle. Vi ser også at frivillig organisasjonsarbeid er ønskelig fra myndighetenes side, men at mange organisasjoner har vansker med å rekruttere medlemmer. Mitt ønske og håp for kommende perioder er derfor følgende: Vi må vise at vi er Lionsmedlemmer. At klubbene kan vokse og bli nyttige redskaper slik at vi har større muligheter til å hjelpe flere. At klubbene kan bli trivelige møtesteder for alle som er med i Lions. Hilsen Torstein Nærbøe VDG 1 12

13 Olav Magne 71 år 7.november Ole Kristian 60 år 19.november Du samler på år og mens årene går du oppdager snart noe ganske rart under fest og skvalder Du er i din beste alder! 13

14 Denne siden er til notater 14