Selvorganisert selvhjelp Fylkeskonferanse i Drammen for Buskerud, Vestfold og Telemark, 6. november 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Selvorganisert selvhjelp Fylkeskonferanse i Drammen for Buskerud, Vestfold og Telemark, 6. november 2014"

Transkript

1 Selvorganisert selvhjelp Fylkeskonferanse i Drammen for Buskerud, Vestfold og Telemark, 6. november 2014 Den 6. november 2014 var rundt 50 mennesker samlet til fylkeskonferanse om selvorganisert selvhjelp i Drammen. Deltakerne kom fra Buskerud, Vestfold og Telemark. Privatpersoner, kommuner, fylkesmannsembeter, fylkeskommuner, helseforetak og organisasjoner var representert. Fra kommunene deltok mange ulike enheter, blant annet ansatte innen arbeidsmarkedstiltak, kreftomsorg, rus og psykisk helse. Konferansen ble arrangert av Selvhjelp Norge i et samarbeid med fylkesmannsembetene og fylkeskommunen i de tre fylkene. 1

2 Mini jazzkonsert ved sanger og sosionom Marit Lien Gulliksen og jazzmusiker Olga Konkova Disse to damene skapte en stemningsfull og god start på dagen. Marit fortalte oss at dette var første gang hun våget å opptre i en fagsammenheng. Hun poengterte at selvhjelp er for oss alle, uansett alder og livssituasjon. Husk: «det er når vi trenger hverandre det skjer noe», sa hun. De to musikerne ledet oss gjennom fire sanger som gav mening og innhold for dagens tema: «I have a dream», «If I can help somebody», «You`ve got a friend» og «Bridge over troubled water». Som introduksjon til konsertens siste sang oppfordret Lien Gulliksen oss til å gripe livet og hverdagen, og se meningen i det vi klarer hver dag. De avsluttet sin lille, men sjelsettende konsert med å gi tilhørerne gåsehud, da de fremførte «What a wonderful world». Tusen takk begge to! Daglig leder av Selvhjelp Norges distriktskontor for Buskerud, Vestfold og Telemark, Anne Grete Tandberg ønsket velkommen. Konferansen er ett ledd i arbeidet med å spre erfaring og kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Selvhjelp Norge som kompetansesenter bidrar gjennom kunnskapsformidling og nettverksbygging. For at selvhjelpsarbeidet blir en reell mulighet i lokalsamfunnene, er samhandling nøkkelen. Videre viste Anne Grete til Selvhjelp Norges nasjonale informasjonskampanje. Temaene for kampanjen er «Hvordan ville tittelen på sangen/boken/maleriet/filmen om ditt liv være?» Målet er at flere skal vite om muligheten, og ta selvhjelpsforståelsen og verktøyene i bruk. Offisiell åpning av konferansen ved Helen Bjørnøy, Fylkesmannen i Buskerud Bjørnøy snakket rundt fire viktige temaer, der selvhjelpsarbeidet spiller en betydningsfull rolle: Håp og drømmer. Fremtidsdrømmer er viktig som menneskelig drivkraft, og som grunnlag for fremtiden. Det å jobbe med ressurser, krefter, aksept og endringsmuligheter er enormt viktig og utrolig meningsfullt både for enkeltindivider, grupper og samfunnet forøvrig. Det handler om å holde fast ved menneskeverd gjennom å TRO på og SE våre iboende ressurser. 2

3 Opp og nedturer. De fleste av oss vil kjenne på kamp og fortvilelse. Det er en naturlig del av livet. Selvhjelpsarbeid handler om MOT til ærlighet. En skal formidle det gode også, men ha AKSEPT for motbakkene, og MOT til å si noe om det som er vanskelig, er viktig. Se seg selv, og andre i møte med verden. Selvhjelp har to viktige dimensjoner: den ene er å evne å gå innover i seg selv, den andre er å se andre menneskers kamp og lidelse i livet. Viktig samfunnsutviklingsarbeid. Selvhjelpsgruppene og selvhjelpsarbeidet er et viktig samfunnsutviklingsarbeid. Bjørnøy poengterte at erfaringene fra dette arbeidet MÅ formidles til politiske beslutningstakere på alle nivå; lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. For menneskets liv er langt mer enn et individuelt anliggende. Til slutt rettet Helene Bjørnøy en takk til Selvhjelp Norge for formidlingen og helheten i selvhjelpsarbeidet der en søker å nå ut til alle lag av samfunnet. Prinsipper og rammer for selvhjelpsgrupper ved Per Sandvik Per innleder sitt fremlegg med en velkjent frase, der vi på spørsmål om hvordan vi har det svarer «Jo takk, bare bra». En forutsetning for alt selvhjelpsarbeid er å erkjenne at en har et egenopplevd livsproblem. Erkjennelsen i motsetning til fornektelsen - er en forutsetning for å oppnå noe med selvhjelpsarbeid. Selvhjelpstankegangen kan brukes av oss alle i hverdagen, ikke bare sammen med andre i en gruppe. Arbeidet i en gruppe er først og basert på egen indre motivasjon. Man må orke å ta tak, og det kan være tungt i en livskrise. Det handler om å tro på egne evner og ressurser, eller at en får hjelp til å gjenopprette troen på seg selv og egne iboende ressurser. Sandvik poengterte at det er viktig å finne mer enn én meningsfull arena i livet. Vi er helhetlige mennesker og det handler om å redusere sårbarheten ved å skaffe seg mer enn en «bestevenn». Selvhjelp er en mulighet for oss alle, men vi må ville det, gjøre noe selv og tro at vi kan. Selvhjelp innebærer også ansvar. I en selvhjelpsgruppe får en ansvar gjennom at andre stoler på, og har tillit til oss. Vi har et felles ansvar i gruppa, ved siden av eget ansvar for eget liv. Ansvar er ikke bare en byrde, men et privilegium ansvar gir muligheter. Prinsippene for selvhjelpsarbeidet er viktige suksessfaktorer i en selvhjelpsgruppe, men også viktige som verktøy i kommunikasjon med andre mennesker ellers i livet. Ved å lære å ta i bruk selvhjelpsprinsippene setter en seg i stand til å hjelpe både seg selv og andre på en mer hensiktsmessig måte. Her og nå: En trener egen oppmerksomhet, og på hva som skjer følelsesmessig med en selv i vanskelige situasjoner. Noen ganger kan manglende bevissthet gjøre at vi reagerer på en måte som 3

4 kan forverre en situasjon. I etterkant kan vi angre på at vi sa noe, ikke sa noe, etc. Jo mer vi trener på å være bevisst, jo større handlingsrom får vi, og jo mindre behøver vi å angre på ting i etterkant. Aktiv lytting: vi har to ører og en munn av en grunn. Dele erfaringer, og ikke gi råd hvis du ikke blir spurt. Per viste til Oscar Wilde, og fortsatte med at gode råd er ikke særlig nyttige hvis den som får dem ikke har bedt om dem. Snakk ut fra deg selv: det er JEG som sliter med denne følelsen, valget eller situasjonen. Gjennom å snakke ut fra seg selv, og ikke du/man/vi/alle eller de andre tar vi ansvar for egne følelser. Det er stor forskjell på å si «Jeg føler meg ikke elsket» vs. «Du elsker meg ikke». Herfra og fremover: Selvhjelpsarbeidet handler om hvordan du har det nå og hva du selv kan gjøre med det - ikke om hvorfor det er slik, eller hvem som har skylden. I en gruppe hvor folk i utgangspunktet kom med ulike problemer vil deltakerne kunne oppleve å få mer og mer til felles når de fokuserer på hva de ønsker å få til framover. Å fortelle sin historie er nødvendig for å vise hvem vi er og for å bygge tillitt gruppemedlemmene imellom. Hvis vi ikke går videre til nåtid og fremtid vil vi risikere å bli mer og mer forskjellig i våre individuelle historier. Vi risikerer også å miste fokuset på handling og mestring som er så viktig for å få et godt samspill i selvhjelpsgruppen. Våg å være synlig: det er god trening for livet ellers. Det kan være nyttig å sortere eller rydde i eget liv. Noe må en leve med. En får ikke gjort noe med andre, men seg selv er en herre over. Noe kan en gjøre noe med her og nå, små enkle grep kan frigjøre energi. Hva trenger jeg hjelp til, og hva må jeg arbeide videre med, ting tar tid men sammen med andre blir livet/situasjonen tydeligere. Læringsprosessen er et nyttig verktøy. Ved å la seg berøre, og erkjenne sine egne tanker og følelser, kan vi bli bevisst hva disse er utrykk for. Hvis vi agerer for raskt på følelser så er det vanskelig å bli bevisst dem. Vi risikerer at ting vi ikke er bevisst styrer mer av våre handlinger og liv enn vi er klar over. Hvis vi utagerer på våre følelsesmessige berøringer, benekter dem, beskylder andre eller gir andre ansvaret for dem er det vanskelig å komme videre med et livsproblem. Selv uten noe livsproblem å stri med vil en slik adferd kunne skape mellommenneskelige vanskeligheter. Gjennom bevisstgjøring kan en bearbeide det en opplever problematisk, skape bevegelse og større handlingsrom. Slik bevegelse skaper nye erfaringer, som kan tas frem senere i lignende situasjoner. Rammene for selvhjelpsgruppene er viktig for å skape forutsigbarhet, trygghet og ønsket utvikling. At selvhjelpsgruppene er lederløse, gir alle deltagerne et felles ansvar for egen og felles fremgang. Å bli ansvarliggjort er viktig. Det er ikke slik at noen andre alltid skal rydde opp for oss. I selvhjelpsgruppene skal vi jobbe med det vi kan ta ansvar for selv, ikke noe annet. Vi kan finne ut at vi trenger hjelp, terapi, etc. og da kan vi ta initiativ til å løse dette utenfor gruppen. I selvhjelpsgruppen har hver enkelt deltaker selv ansvar for sin egen deltakelse og læring. I tillegg har alle et felles ansvar for at gruppen følger rammene og prinsippene og de tingene deltakerne har blitt enige om i felleskap. Ulike problemer har gjenkjennelse og overføringsverdi til hverandre. Livet ellers er heller ikke likt. Gruppedeltagelse kan også fremme modellæring. Gjennom å oppleve at andre setter seg mål, og når dem, får en tro, håp og lyst til å mestre i eget liv. 4

5 Per avsluttet med å oppsummere på følgende måte: Selvhjelp starter i gruppen og fortsetter i livet. Verktøyene kan anvendes uansett hvor en er i livet. En selvhjelpsgruppe er et verksted, der en bearbeider livsproblemer sammen med andre. En trener på tilstedeværelse og bevissthet i eget liv, og egen adferd og holdninger til andre. Selvhjelpsmiljøer har verdifull erfaring og kunnskap, basert på en kultur som er både støttende, utfordrende og utviklende. Erfaringer fra ei selvorganisert selvhjelpsgruppe Fra Vestfold stilte en selvhjelpsgruppe og delte sine erfaringer fra sitt selvhjelpsarbeid. De ga konferansen det lille ekstra, gjennom sin jordnære og ekte fremstillingsmåte. Seks damer og to menn har møttes en gang hver uke, i fire år. Syv stykker stilte for å dele sine erfaringer. De startet med å si at selvhjelp er for alle, uavhengig av hva en sliter med. Deres inngangsproblem til deltagelsen var forskjellig, og de betegnet seg selv som «en blomsterbukett av problemer og diagnoser». Anne Grete Tandberg stilte spørsmål til gruppen, som de besvarte. Oppstarten. En av deltagerne ble spurt av en bekjent om å delta i gruppa. At de kjente hverandre fra før ble tatt opp og snakka om, og slik la de grunnlaget for at det fungerte godt videre. Denne deltageren sa: «De er en gjeng med utrolig mye ressurser alle tok imot meg med interesse, ydmykhet, romslighet og mye humør». Selvhjelp handler om å bry seg om hverandre. Som en refererte til: «Det finnes tre viktige steder å være: i noens tanker, i noens hjerte og i dag er det å være her.» En annen sa: «Det er utrolig deilig å ha et sted en kan komme uten å prestere. Det er interessant å være i en gruppe med ulike problemer, en får tankene bort fra en selv, gjennom å høre om andres opplevelser. Det gir nye «perspektiv», en annen sa: «Jeg er evig takknemlig for gruppa.» En av damene forteller at om hun noen gang skal skrive en bok skal den hete: «Men gruppa mi får du aldri», for gruppa er viktig for henne - den gjør henne godt. De forteller at de problemene de har støtt på i gruppa har gitt dem verdifull læring, og har gjort dem sterkere sammen. Gruppedeltagelsen krever at en selv har et ønske om å forandre seg som felles plattform i all ulikheten. En sa: «Deltagelsen krever at en trer ut av egen komfortsone, og er seg selv» for: «Det er veldig lett å flykte i motgang vi sto i det og vokste på det!» Problemet som ressurs. En av deltagerne sa: «Trøblete hverdager må aksepteres, og snus ved å velge å ta tak. Gruppa blir en ressurs til økt selvfølelse. Det å se at andre blir bedre er en ressurs!» En fortalte: «Gruppa gir meg enorm trygghet. Jeg kan være meg selv den ene gangen i 5

6 uka, i to timer! Det uten at jeg føler jeg stjeler andres tid og får dårlig samvittighet. Med tanke på ensomhet, er dette en enorm trygghet». De forteller at gruppa har innført noe de kaller «5 minutter'n», der en myk ball sendes rundt bordet og alle sier noe. Det handler mye om å bli sett! En forteller «Når vi er utenfor gruppa, med familie/venner/andre i situasjoner, kan en lukke øynene å se for seg gruppa humoren, alvoret og du vet du kan stå i det du står i.» Det ble også påpekt at det er godt å vite at egne erfaringer kan hjelpe andre videre. Det å tørre å si JEG, og dele tanker og følelser. Så påpekes viktigheten i å kunne be om råd, om en ønsker det. Gruppa oppleves som en stor støtte i hverdagen. Deltagerne innrømmer at mangelen på struktur kan være utfordrende, men at det også gir mye læring og mestring. En sa: «Gruppa er en aktiv styrking for hverandre.» De får et spørsmål fra salen, om de ikke bør opphøre snart etter fire år? Hvorpå det blir svart at «hvor lenge ei gruppe eksisterer er opp til hver enkel gruppe. Gruppa er enige om at så lenge gruppa gir noe, kan de ikke tenke seg å opphøre». Det er også opp til hver enkelt deltager om gruppen gir en noe personlig, og gjøre aktive valg for seg selv. Deltagernes siste ord ble: «Vi er glad i gruppa, og vi deler dette fordi vi vil gi andre samme mulighet!» Det ble en lengre pause med lunsj, før vi fikk høre om: Forskning på selvorganiserte selvhjelpsgrupper i foredraget: Fortrolige fremmede og personlig endring, ved forsker Ånund Brottveit fra KIFO (Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning) Brottveit fremmer at deltagerne i en selvhjelpsgruppe er som fortrolige fremmede å regne, og kanskje skal vi ikke være like åpen om alt til alle. En selvhjelpsgruppe representerer både anonymitet og gjensidighet. Han hevder at både de som opplever ensomhet, men også de som har store, gjerne tyngende nettverk, vil ha likeverdig nytte av fortroligheten en slik gruppe representerer. Ånund viser til både Jürgen Matzat (tysk professor i psykologi), som hevder at selvorganiserte selvhjelpsgrupper er psykoterapi uten psykoterapeut, og Dr. Thomasine Borkman (USA), som hevder at selvhjelpsgrupper handler om læring og kunnskapsbygging. Brottveit så på forskjeller og likheter i selvhjelpsgrupper drevet etter prinsipper fra Anonyme Alkoholikere (AA) og Selvhjelp Norge (SN). AA representerer en fastsatt, strukturert form med ritualer og formularer, der det forventes at en holder en 12-trinns utviklingsstige. SN formidler et sett rammer og prinsipper som anbefales for å hjelpe gruppene til å holde fokus. Gruppedynamikken mellom deltakerne utnyttes mer aktivt, og dette fører til utvikling for både enkeltindivid og gruppen. Brottveit problematiserer små lokalsamfunn, og deres mangel på anonymitet. Slike steder kan behovet for grupper være ekstra stort. Fortroligheten fører til at hverdagens fasader og masker kan kastes innad i gruppa. Åpenheten i gruppene baseres på en forventning om gjensidighet. Man må 6

7 ikke dele alt men det forventes at en deltar. Gruppene må snakke om hvordan en forholder seg til hverandre utenfor gruppesettingen. Dette er viktig, og ekstra viktig i små samfunn. Selvhjelpsgruppen er et mentalt treningsstudio. Gruppemedlemmene er i samme båt, de har behov for endring - det skaper forståelse og mot. Gjennom å dele egne opplevelser, og speiling, får en ny forståelse og nye perspektiv. Gruppen er en lukket arena, der det en deler og jobber med ikke får konsekvenser utenfor gruppen. Men kompetansen en erverver kan anvendes i hverdagen. Fagpersoner kan være skeptiske da gruppene ikke kontrolleres, men erfaringene fra denne undersøkelsen tyder ikke på at denne formen for selvhjelp er uforsvarlig. I selvhjelpsgruppa søker en ikke svarene i faglitteraturen, men i erfaringskunnskapen. Ånund viser til informanter som har fortalt at de har delt ting i selvhjelpsgruppa, som de ikke har turt å si til profesjonelle behandlere. Selv om informantene kan ha ulike erfaringer med terapeuter, vil de fleste si at ei selvhjelpsgruppe er et supplement og ikke en erstatning for behandling. En gruppe er et sosialt micro-kosmos. Det å kjenne på seg selv og egne følelser er viktig i selvhjelp - mennesket som ekspert på seg selv. Lokalt nettverk og informasjonsarbeid i Buskerud, ved Anne Grete Tandberg. Selvhjelp er en nasjonal politisk satsning, og baseres samtidig på folks erfaringer. Arbeidets brede nettverk fra ulike kulturer i samfunnet gjør arbeidet spennende. De lokale kontaktpunktene er svært viktige. De representerer reelle steder en kan henvende seg, når en ønsker å ta selvhjelpsmuligheten i bruk. Praktisk arbeid med informasjon, nettverk og tilrettelegging for selvhjelpsgrupper gjøres her. Oversikt over kontaktpunkter finnes på nettsiden til Selvhjelp Norge. Lokale erfaringsnettverk er verdifullt for å forankre arbeidet i lokalsamfunnene. I fylkene Buskerud, Vestfold og Telemark har de slike virksomme nettverk. Det offentliges rolle er å gi informasjon, være pådrivere, og tilrettelegge på overordnet nivå, uten å drive selvhjelpsarbeidet. Det selvorganiserte prinsippet er viktig å bevare. Arbeidet med selvhjelpen er det det enkelte menneske som har ansvar for. Selvhjelp Norges distriktskontorer bidrar til lokale kontaktpunkt og nettverk med å: være et informasjonspunkt for selvhjelp i sitt dekningsområde styrke det lokale arbeidet gjennom kompetansehevende tiltak være en pådriver for utvikling av selvhjelpsarbeidet i samarbeid med lokale aktører, og gjennom dette bygge nettverk være en faglig ressurs i sitt dekningsområde, blant annet ved å holde foredrag, informasjonsmøter og fagdager og arrangere regionale konferanser støtte opp om lokal igangsetting av selvorganiserte selvhjelpsgrupper og etablere nettverk for lokale aktører som er engasjert i dette arbeidet samarbeide med lokale kontaktpunkter og sentre for selvhjelp og mestring etter hvert som disse etableres 7

8 Fra fange til sivilist - en selvhjelpshistorie Jon Dahl, Kirkens Bymisjon Drammen John Dahl innleder med å vise til viktigheten av å orientere mennesker inn mot noe de er opptatt av, interessert i, og muligheten til noen å snakke med. Mennesker deler erfaringer, små og store likheter og fellesskap, en skal akte seg vel for å sette folk i bås! John deler sin egen historie og erfaringsbaserte kunnskap. 23 år i fengsel, gjentatte tvangsinnleggelser i psykiatrien og rusmisbruk. Han har en erfaringsplattform der han med rette kan si at Motivasjon er menneskets drivstoff! han vet noe om hva det ~John Dahl~ vil si å ta tilbake eget liv. Dahl forteller om Egenutviklingsskolen i kirkens bymisjon, som har trygghet som hovedmål. De gir noen, noe å gå til av egen, frie vilje. Det gir mennesker mulighet til å ta tak i eget liv. Det jobbes mye med positivt fellesskap, og MOT til å tørre å stå i hverdagen. Dele skam, angst det livet byr på med hverandre. De har også egne aktivitetsgrupper, der de gjør noe aktivt sammen, som sykkelturer, skiturer ol. Indre motivasjon er viktig i all endring. Men, av og til kan det være sunt med et spark bak provokativ motivasjon. Det er ikke bra å dulle for mye med mennesker heller. Å bli stilt krav til og å få ansvar er oppbyggende for folk flest. Mange som møter veggen, kommer tilbake. På veien er motivasjonen og lysten viktig. Å finne inspirasjon i noe eller noen andre, er betydningsfullt. En skal sette seg selv hårete mål, men huske å ha selvinnsikt nok til at de er mulige! Det kan være mye motivasjon i å se at andre mestrer. John sier han deler sin håpløse historie, for å gi andre håp og tro på at de kan inspirere. Menneskers positive mestringshistorier kan påvirke andre til å få lyst til å ta tak i, og gjøre noe med det en opplever utfordrende motivasjon. Som John påpeker finnes det mange gode tiltak og muligheter der ute, men mange vet ikke om dem. Det er viktig å få informasjon ut, slik at mennesker får vite hva som er mulig! 8

9 Konferanseavslutning ved Sigrid M. Thielemann, leder for bystyrekomité helse, sosial og omsorg i Drammen, samt sentral i folkehelsearbeidet i Buskerud fylke. Thielemann minner salen om at kommunen har ansvar for folkehelse, og at selvorganisert selvhjelp er et viktig folkehelsearbeid. Bærekraftig samfunnsutvikling krever at vi fremmer helse og forebygger sykdom. Samfunnet i sin helhet må bli bedre på å innse at alle mennesker har iboende ressurser. Slik går vi fra å være passive til aktive i egne liv, men også som medarbeidere. Hun rettet en stor takk til gruppa fra Vestfold, deres historie var viktig og nyttig! Videre minnet hun salen om at non-profitt institusjoner skal kunne låne lokaler på skoler - gratis. Alle har vi en viktig rolle i å gjøre selvhjelpsarbeidet mulig, gjennom informasjon og tilrettelegging. Hun avsluttet dagen med å sitere Albert Camus: «Gå ikke foran meg, kanskje følger jeg deg ei. Gå ikke bak meg, for kanskje viser jeg ei vei. Gå ved siden av meg og bare vær min venn». 9

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008 Selvhjelp og igangsetting av grupper Trondheim 9 og 10 januar 2008 1 Hva er Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag, oppdragsgiver og oppgaver 2 Mål for kurset Å sette seg

Detaljer

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Selvhjelp og igangsetting av grupper Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp? Nasjonal plan for selvhjelp Oppdrag Oppdragsgiver Oppgaver Mål for kurset Å sette seg i stand til å sette igang selvhjelpsgrupper

Detaljer

Kan selvhjelp være farlig?

Kan selvhjelp være farlig? Kan selvhjelp være farlig? Lyngen, 14. juni 2012 Nasjonalt kompetansesenter for selvhjelp Selvhjelp Norge Per Sandvik, rådgiver Ja. Det er alltid en risiko Hva ligger i verktøyet som beskytter mot denne

Detaljer

Hvem er du? Hvorfor er du her?

Hvem er du? Hvorfor er du her? Selvhjelp og igangsetting av grupper Selvhjelp Norge! Nasjonal plan for selvhjelp Mork, november 2008 Hovedmål: " å styrke selvhjelpsarbeid generelt.! 1! 2 Nasjonal plan for selvhjelp Det overordnede målet

Detaljer

Selvhjelp i helsefremmende perspektiv

Selvhjelp i helsefremmende perspektiv Selvhjelp i helsefremmende perspektiv Selvhjelp om å ta tak i eget liv sammen med andre. Tønsberg, 03.12.2015 Erna Majormoen Selvhjelp Norges distriktskontor for Hedmark og Opland. Salutogenese We should

Detaljer

SELVHJELP NORGE Introduksjon til selvorganisert selvhjelp

SELVHJELP NORGE Introduksjon til selvorganisert selvhjelp SELVHJELP NORGE Introduksjon til selvorganisert selvhjelp Knut Laasbye, distriktskontoret Oppland/Hedmark Eli Vogt Godager, rådgiver, Selvhjelp Norge GJØVIK, torsdag 3. juni, Thon Quality Hotel Strand

Detaljer

Fortrolige fremmede og personlig endring. Ånund Brottveit Stiftelsen kirkeforskning, KIFO

Fortrolige fremmede og personlig endring. Ånund Brottveit Stiftelsen kirkeforskning, KIFO Fortrolige fremmede og personlig endring Ånund Brottveit Stiftelsen kirkeforskning, KIFO Foredrag på konferanse om selvhjelp og folkehelse i Oslo 29. oktober 2013 Noen å snakke med Hvis folk ble flinkere

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. 3 1 Hva lar jeg noe gjøre med meg? 4 Samhandling - speiling Hva aktiverer dette i meg? Speiling Hva

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? ?! Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 Hva tenker du om selvhjelp i dag? Er det forskjellig fra i går? 2 1! berøre berøre -- la la seg seg berøre berøre Selvhjelp erfaring! erfaring! er å ta utgangspunkt

Detaljer

Selvhjelp. - et verktøy i eget liv

Selvhjelp. - et verktøy i eget liv Selvhjelp - et verktøy i eget liv Hvem er vi? Link Oslo er et byomfattende selvhjelpssenter for Oslos innbyggere. Senteret arbeider for å øke kunnskapen om bruk av selvhjelp som et verktøy i håndtering

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? SELVHJELP NORGE Dag 2 1? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Selvhjelp er verktøyet, selvhjelpsgruppa er verkstedet. Et forpliktende arbeidsfelleskap en prosess Ikke et kurs --> kunnskap innenfra Ikke

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» «ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K

Detaljer

Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet. Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no

Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet. Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no Selvhjelp - et viktig bidrag i folkehelsearbeidet Ellen Margrethe Carlsen Avdelingsdirektør Helsedirektoratet eca@helsedir.no 1 Det finnes ingen fortid som er så belastet at ikke fremtiden kan bli ny!

Detaljer

Selvhjelp en innføring

Selvhjelp en innføring Selvhjelp en innføring Øksfjord 20. september 2011 Psykisk helse Sunnhet og håndtering av livssmerte. Det dreier seg om hvordan vi kan håndtere sykdom, livskriser, funksjonsproblemer og andre alvorlige

Detaljer

Alle har ressurser, selvhjelp er å ta dem i bruk

Alle har ressurser, selvhjelp er å ta dem i bruk Alle har ressurser, selvhjelp er å ta dem i bruk 1 2 Om selvhjelp Om Selvhjelp Norge og det nasjonale arbeidet Om selvhjelpsgrupper Om nettverks- og informasjonsarbeid i regionen og så da? 3 Selvhjelp

Detaljer

Konferanse Tønsberg 03. desember 2015

Konferanse Tønsberg 03. desember 2015 Selvhjelp - om å ta tak i eget liv sammen med andre Konferanse Tønsberg 03. desember 2015 Selvhjelpsgruppeerfaringer og tilrettelegging _- sammen får vi det til Bakgrunn for selvhjelpsarbeid i Vestfold

Detaljer

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger

Detaljer

Daglig leder for Link Lyngen 7. mai 2009

Daglig leder for Link Lyngen 7. mai 2009 Selvhjelpsgruppens plass i ansvar for egen py psykiske helse. Av Gunn Anita Vang Daglig leder for Link Lyngen 7. mai 2009 Stiftelsen Link Lyngen Knutepunkt og senter for selvhjelpsarbeid finansiert av

Detaljer

Du kan hjelpe deg selv.

Du kan hjelpe deg selv. Du kan hjelpe deg selv. Hvordan sette i gang en selvorganisert selvhjelpsgruppe? Hvordan sette i gang en selvorganisert selvhjelpsgruppe? Disse retningslinjene er skrevet for deg som vil starte en selvorganisert

Detaljer

Selvorganiserte selvhjelpsgrupper Alta, 9. november 2011

Selvorganiserte selvhjelpsgrupper Alta, 9. november 2011 Selvorganiserte selvhjelpsgrupper Alta, 9. november 2011 Selvhjelp nytter! 2 Finnmarksnettverket Psykisk helse og rus -et redskap for selvhjelp- Oppstart desember 2008. Støtte fra NAV Finnmark (2009),

Detaljer

ANGST. - veien fra sykt til sunt. Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv

ANGST. - veien fra sykt til sunt. Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv ANGST - veien fra sykt til sunt Opplysning om angst og selvhjelp i et helsefremmende perspektiv Hva gjør vi? Angstringen Norge driver landsdekkende opplysningsarbeid og kunnskapsformidling om angst og

Detaljer

Hordaland Fylkeskommune

Hordaland Fylkeskommune Positivt arbeidsmiljø felles ansvar - - en motivasjons- og inspirasjons- seminar ved Trond Edvard Haukedal Hordaland Fylkeskommune Arbeidsmiljødagen 2012 Bergen den 3 mai 2012 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

SAMMEN OM SELVORGANISERT SELVHJELP Eksempel fra lokalt arbeid i Vestfold

SAMMEN OM SELVORGANISERT SELVHJELP Eksempel fra lokalt arbeid i Vestfold SAMMEN OM SELVORGANISERT SELVHJELP Eksempel fra lokalt arbeid i Vestfold Gro Marie Woldseth, LMS Sykehuset i Vestfold Bettina Dudas, KPR Sykehuset i Vestfold Fylkeskonferanse for Buskerud, Vestfold og

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Fra gruppe- og oppfølgingstilbud i rusinstitusjon til selvorganiserte 1 selvhjelpsgrupper

Fra gruppe- og oppfølgingstilbud i rusinstitusjon til selvorganiserte 1 selvhjelpsgrupper Fra gruppe- og oppfølgingstilbud i rusinstitusjon til selvorganiserte 1 selvhjelpsgrupper Artikkel av Anne Grete Tandberg, leder av Selvhjelp Norges distriktskontor for Buskerud, Vestfold og Telemark Mai

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011

BIBSYS Brukermøte 2011 Bli motivert slik takler du omstilling og endring! - et motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond E. Haukedal BIBSYS Brukermøte 2011 Trondheim den 23 mars 2011 Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.no

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Selvhjelpsgrupper for pårørende. LPPs likepersonkonferanse 18.10.2014 Anne Sanchez Sund anns@online.no

Selvhjelpsgrupper for pårørende. LPPs likepersonkonferanse 18.10.2014 Anne Sanchez Sund anns@online.no Selvhjelpsgrupper for pårørende LPPs likepersonkonferanse 18.10.2014 Anne Sanchez Sund anns@online.no Hvorfor starte selvhjelpsgruppe? Medlemsmøtene endte ofte opp som samtale gruppe pårørende stort behov

Detaljer

Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen

Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen Det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen En presentasjon av Clearinghouse modellen Senter for selvhjelp og mestring, Link Oslo Fra passiv mottaker til aktiv deltaker Drevet av Norsk selvhjelpsforum

Detaljer

Nettverk som suksesskriterium for selvorganisert selvhjelp i Vestfold

Nettverk som suksesskriterium for selvorganisert selvhjelp i Vestfold Nettverk som suksesskriterium for selvorganisert selvhjelp i Vestfold Gro Marie Woldseth, LMS Sykehuset i Vestfold Bettina Dudas, KPR Sykehuset i Vestfold 23. oktober 2012 Disposisjon PRESENTASJON KORT

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse. gangen

Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse. gangen Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse om gangen Tre hovedtema utdypet med egne opplevelser: 1) Hvordan oppstår medavhengighet? 2) Hvordan oppleves det å være medavhengig? 3) UT av medavhengigheten

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Årsmelding 2015. LINK Oslo senter for selvhjelp og mestring

Årsmelding 2015. LINK Oslo senter for selvhjelp og mestring Årsmelding 2015 LINK Oslo senter for selvhjelp og mestring 2 Innhold Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 6 Side 8 Side 10 Side 11 Side 13 Side 15 Side 16 Innledning LINK Oslo senter for selvhjelp og mestring

Detaljer

Tanker og refleksjoner siden i går?

Tanker og refleksjoner siden i går? Dag 2 1 ? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Lederløs! derløs! Lederløs! Lederløs! Lederløs! Lederløs! Lederløs! Lederlø Lederløs! Lederløs! s! Lederløs! Lederløs! Lederløs! Lederløs 3 Selvhjelpsmålsetting

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

NAV Arbeidslivssenter Rogaland NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

Selvhjelp som prinsipp i forståelsen av psykisk helsearbeid Sterkere nettverk og nytt samvirke med erfaringsbasert kunnskap?

Selvhjelp som prinsipp i forståelsen av psykisk helsearbeid Sterkere nettverk og nytt samvirke med erfaringsbasert kunnskap? Tidsskrift for psykisk helsearbeid Nr. 1, 2004 Norsk selvhjelpsforum (NSF) - Et nasjonalt kompetanse og ressurssenter. NSF fungerer som et rådgivingsorgan inn til organisasjoner, offentlige og sivile etater,

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

Med liv og lyst. Norsk Forening for Cystisk Fibrose. / Haukeland Universitetssykehus. Opplæringsdag. Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.

Med liv og lyst. Norsk Forening for Cystisk Fibrose. / Haukeland Universitetssykehus. Opplæringsdag. Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal. Med liv og lyst - se mulighetene i hverdagen - en motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond Edvard Haukedal Norsk Forening for Cystisk Fibrose / Haukeland Universitetssykehus Opplæringsdag Bergen

Detaljer

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Tine Anette, Arbeidsinstituttet Kronprinsparets fond Å være ung har alltid vært utfordrende. Det handler om å være unik men ikke annerledes. Unge i dag lever i en verden der alt er synlig, der man kan være sosial 24 timer i døgnet uten

Detaljer

Dag 2. Tanker og refleksjoner siden i går? Lederløs! Lederl. Lederlø

Dag 2. Tanker og refleksjoner siden i går? Lederløs! Lederl. Lederlø Dag 2? Tanker og refleksjoner siden i går? 2 Lederløs! Lederløs Lederløs!! Lederløs! Lederløs 3 Lederl Lederlø 1 Selvhjelpsmålsetting Hvordan komme videre? - ikke hvorfor har vi det så ille? Forandring

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Selvorganisert selvhjelp i ny lov om kommunale helseog

Selvorganisert selvhjelp i ny lov om kommunale helseog Til Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Oslo, 17.januar 2011 Selvorganisert selvhjelp i ny lov om kommunale helseog omsorgstjenester Høringssvar på forslag til ny lov om kommunale helse-

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014

Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014 Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

B y m i s j o n s t i l t a k p å H a u g a l a n d e t Likeverd og fellesskap Solidaritet og rettferdighet Engasjement og kunnskap.

B y m i s j o n s t i l t a k p å H a u g a l a n d e t Likeverd og fellesskap Solidaritet og rettferdighet Engasjement og kunnskap. Frivilligperm Make the world a better place Likeverd og fellesskap Solidaritet og rettferdighet Engasjement og kunnskap. Med grunnlag i disse verdiene arbeider vi for at mennesker skal oppleve respekt,

Detaljer

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet VEILEDNINGSSENTERET FOR PÅRØRENDE Smerten og håpet Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet Tid: Torsdag 21. mai 2015 Sted: Høgskolen Stord/Haugesund,

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

ISBN-nr. 978-82-8081-317-6. Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 www.helsedirektoratet.no

ISBN-nr. 978-82-8081-317-6. Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 www.helsedirektoratet.no Nasjonal plan for selvhjelp IS-2168 Nasjonal plan for selvhjelp 2014 2018 Nasjonal plan for selvhjelp IS-2168 Publikasjonens tittel: Nasjonal plan for selvorganisert selvhjelp Utgitt: Februar 2014 Bestillingsnummer:

Detaljer

Pedagogisk Plattform

Pedagogisk Plattform Pedagogisk Plattform Pedagogisk Plattform To hus tett i tett. Visjon s: 3 Solbakkens hovedmål s: 4 Hvem er vi i Solbakken s: 5 I solbakken skal barna møte ansatte som s: 6 I solbakken skal foreldre møte

Detaljer

Norges Svømmeforbund Trener-/lederkonferansen

Norges Svømmeforbund Trener-/lederkonferansen Sterk sammen - unik alene.! - et motivasjons- og inspirasjons-foredrag ved Trond E.Haukedal Norges Svømmeforbund Trener-/lederkonferansen Bergen 12 september 2010 Tlf: 95809544 Mail: trond.haukedal@goforit.no

Detaljer

Erfaringer med selvhjelpsarbeid. Per Sandvik, Landsforbundet mot stoffmisbruk

Erfaringer med selvhjelpsarbeid. Per Sandvik, Landsforbundet mot stoffmisbruk Erfaringer med selvhjelpsarbeid Per Sandvik, Landsforbundet mot stoffmisbruk St.meld.nr.16-02/03 Selvhjelp er å sette i gang en prosess, fra passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv Selvhjelp kan

Detaljer

Tormod Huseby. Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv?

Tormod Huseby. Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv? Tormod Huseby Alene naken Hvorfor er vi redd for å være oss selv? Å risikere Å le er å risikere å bli tatt for å være dum. Å gråte er å risikere å bli oppfattet som sentimental. Å komme en annen i møte

Detaljer

Velkommen til Dialogkonferanse!

Velkommen til Dialogkonferanse! Velkommen til Dialogkonferanse! Program 1000 Velkomst og introduksjon 1030 Årets tema: Vær med! 1050 Pause 1105 Tiltak for en god hverdag hva fungerer og hvorfor 1130 Hverdagen teller jeg har en psykisk

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig Fossumkollektivet Et godt sted å ha det vanskelig Fri fra avhengighet Mange med et rusproblem tror de er et problem. Slik er det ikke. De har et problem og det kan løses. Rusen starter for mange som en

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Åpent foredrag i lokalsamfunnet

Åpent foredrag i lokalsamfunnet Åpent foredrag i lokalsamfunnet Dr. philos Kari Dyregrov Senter for Krisepsykologi, Bergen / Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Oslo kari@krisepsyk.no Tema Venner og familie som ressurser for etterlatte Erfaringer

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Narvik Svømmeklubbs veileder

Narvik Svømmeklubbs veileder Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Den gode prestasjonskulturen hva kan din arbeidsplass lære av toppidretten? Bjørge Stensbøl

Den gode prestasjonskulturen hva kan din arbeidsplass lære av toppidretten? Bjørge Stensbøl Den gode prestasjonskulturen hva kan din arbeidsplass lære av toppidretten? Bjørge Stensbøl Fokusområder kultur og ledelse Hva er kultur? Hva preger prestasjonskulturer? Hvordan bygge og lede prestasjonskulturer?

Detaljer

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet

Detaljer

Fagkveld om psykisk helse

Fagkveld om psykisk helse Fagkveld om psykisk helse «GOD PSYKISK HELSE MED KRONISK SYKDOM» Hva er psykisk helse? Livskvalitet og kronisk sykdom Tankens kraft tanker, følelser, atferd Hjelp til selvhjelp: www.kognitiv.no Sigdal

Detaljer

Selvhjelp som forståelse. Kort om selvhjelp og selvhjelpsgruppearbeid

Selvhjelp som forståelse. Kort om selvhjelp og selvhjelpsgruppearbeid www.selvhjelp.no Kort om selvhjelp og selvhjelpsgruppearbeid Det er skrevet og sagt svært mye om selvhjelp, kanskje så mye at essensen av denne måten å tenke og arbeide på kan ha forsvunnet i havet av

Detaljer

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret Lyst på livet prosjektleder Trulte Konsmo Livscafé - av og for pensjonister Grupper på 8-12 pensjonister/ andre arbeider med å utvikle gode vaner og livsglede.

Detaljer

Kort om selvhjelp og selvhjelpsgruppearbeid

Kort om selvhjelp og selvhjelpsgruppearbeid www.selvhjelp.no Kort om selvhjelp og selvhjelpsgruppearbeid Det er skrevet og sagt svært mye om selvhjelp, kanskje så mye at essensen av denne måten å tenke og arbeide på kan ha forsvunnet i havet av

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer