Hvordan skape et bærekraftig næringsliv?

Transkript

1 Hvordan skape et bærekraftig næringsliv? Næringslivets dag 2015 Annik Magerholm Fet, Professor / Direktør NTNU Bærekraft Kunnskap for en bedre verden

2 Bærekraftig utvikling Utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter for å dekke sine behov (Brundtland, 1987) Så Hva menes med Bærekraftig Næringsliv? Kunnskap for en bedre verden 2

3 Tema NTNU s tematiske satsninger for Bærekraftige foretningsmodeller og verktøykassen Kommende utfordringer Kunnskap for en bedre verden 3

4 Tema NTNU s tematiske satsninger for Bærekraftige foretningsmodeller og verktøykassen Kommende utfordringer Kunnskap for en bedre verden 4

5 Fra NTNUs strategier Vi skal bruke vår faglige bredde og tverrfaglige kompetanse til å løse sammensatte problemer og øke forståelsen for sammenhengene mellom teknologi, samfunn og miljø. Vi skal utnytte våre spesielle forutsetninger for å fremme innovasjon og utvikle kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig verdiskaping og et konkurransedyktig næringsliv Kunnskap for en bedre verden 5

6 Det grønne kappløpet og lavutslippsamfunnet Kunnskap for en bedre verden

7 Klimapolitikk og lavutslippsløsninger, hva innebærer det? 5 hovedelementer: (Klima og miljøminister Tine Sundtoft) 1. Klimapolitikken kan bare lykkes hvis sektorene selv tar ansvar. 2. Vi må spille på lag med dem som skal gjennomføre utslippsreduksjonene i praksis. 3. Stimulere til etterspørsel av produkter og tjenester basert på klimavennlig teknologi. 4. Tilrettelegging for en klimavennlig transportsektor. 5. Gode ideer ikke fra løse luften. De er forankret i kapasitet og kompetanse. Kunnskap for en bedre verden 7

8 Strategiske satsningsområder ved NTNU Olav Bjarte Fosso Ingrid Schjølberg Magnus Steigedal Annik Magerholm Fet Kunnskap for en bedre verden 8

9 Forskningsmodell bærekraftig samfunnsutvikling Kunnskap for en bedre verden

10 Miljøstrategier historisk utvikling 60- tallet: Fortynningsstrategi 70-tallet: Filtreringsstrategi 80-tallet: Gjenvinnings- og ombruksstrategi 90-tallet: Forebyggende strategi 00-tallet: Helhetsperspektivet 10-tallet: Miljø som forretningsstrategi 20-tallet: Delt Kunnskap verdiskaping? for en bedre verden

11 Fremtidig fokus er på systemtenkning FOCUS 1970 Exploitation of raw materials Preparation & parts production Production of goods & services Consumption External recycling 2020 Kunnskap for en bedre verden

12 Tema NTNU s tematiske satsninger for Bærekraftige foretningsmodeller og verktøykassen Kommende utfordringer Kunnskap for en bedre verden 12

13 Hva skal bedriften velge? Kunnskap for en bedre verden

14 Metoder for å forbedre miljøprestasjon Renere produksjon (CP) Teknisk miljøanalyse (TM) Material og miljøregnskaper (EAc) Prosessrelaterte Livsløpsanalyser (LCA og LCC) Material, Energi og Toxikologi-analyser (MET) Material Input per Service Unit (MIPS) Design for the Environment (DfE) Miljømerkeordninger Produktrelaterte Miljørevisjon (EA) Miljøprestasjons evaluering (EPE) Miljøstyring (EMS) - Ledelsesrelaterte Kunnskap for en bedre verden 11

15 Ledelsesrelatert: HMS / EMS Revisjon / Verifikasjon Kommunikasjon Ledelsesverktøy Systemnivå Prosess-/ driftsrelaterte Miljøregnskaps metoder Tekniske miljøanalyser I/O-analyser Kommunikasjon av miljøprestasjoner Produkt- / verdikjederelaterte Livsløpsanalyser Bedriftsrapportering Produkt deklarasjoner Kunnskap for en bedre verden

16 Hvordan skape noe nytt gjennom innovasjon? OECD-definisjonen skiller mellom Organisatorisk innovasjon Markedsinnovasjon Prosses innovasjon Produkt- og tjenesteinnovasjon Innovasjonsdefinisjon St.meld. 7 (2009), Et nyskapende og bærekraftig Norge Kunnskap for en bedre verden 16

17 Hva er et livsløp? Kunnskap for en bedre verden 17

18 Innovasjon og ressursforbruk Ny teknologi Ressurser Råvareuttak Produksjon Produkt/bruk Verdikjedeanalyse LCA / LCC / SLCA Avhending Ressurs degradering Forskning og utvikling Kunnskap for en bedre verden

19 Produktverdikjeden Brensel og energi Vann Areal Naturressurser Utslipp til vann Utslipp til luft Avfall Forurensning, jord Støy, lukt, støv, etc. Kunnskap for en bedre verden

20 Grønn innovasjon og livsløpsperspektivet Ny teknologi med grønnere profil Ressurser Substitusjoner, resirkulering, material-effektivitet Råvareuttak Produksjon Produkt/bruk Avhending Verdikjedeanalyse LCA / LCC / SLCA Ressurs bevaring Forskning og utvikling Kunnskap for en bedre verden

21 Miljøvennlig produktdesign Fokus på materialer med lang levetid materialer som gir lav miljøpåvirkning over produktets levetid design som gir mulighet for vedlikehold og reparasjon av produktet design for resirkulering og gjenbruk Kunnskap for en bedre verden 21

22 Miljøregnskap på produkt presenteres ved diverse miljømerker Kunnskap for en bedre verden 22

23 EPDer for sammenligning produkter Kunnskap for en bedre verden

24 Organisasjonsinnovasjon og forskningsbehov Strategi Samfunnsmessig driver Strategisk grep Konkurransefordel Forskningsstatus Prosessforbedring Kontinuerlig forbedring og ressurseffektivitet Produktforbedring Bærekraft integrert i forretningsmodellen Minimere utslipp og svinn fra produksjonen Minimere miljøbelastning over livsløpet Minimere sosiale og miljømessige belastninger over livsløpet Integrere interessenter i produktutvikling og innovasjon Overordnet visjon forankret i bærekraft Lavere kostander Økt betalingsvillighet gjennom bedret omdømme og differensiering Framtidig konkurranseposisjon Tydelige empiriske sammenhenger Økende mengde forskning, men behov for empirisk validering Lite forskning per i dag Ref: Hart and Dowell (2011) «A Natural-Resource-Based View of the Firm: Fifteen Years After» Journal of Management Kunnskap for en bedre verden 24

25 Eksempler å bygge på ved NTNU Industriell Økologi-programmet - Rammeverk for å modellere industrielle systemer etter økologiske prinsipper CSR kompetansenettverk - kompetansebygging rundt CSR-utfordringer Grønn verdiskaping (Green Value Creation GVC) IØT-strategisk satsning Bærekraftige forretningsmodeller - mål om nasjonalt senter for kompetansebygging for grønn innovasjon Kunnskap for en bedre verden 25

26 Forskningsmodell bærekraftig samfunnsutvikling Bærekraftige forretningsmodeller: Rammebetingelser Bærekraftig ressursbruk/- effektivitet Bærekraftige materialer i bygg Verktøykassen for økoeffektive løsninger Kunnskap for en bedre verden

27 Et nasjonalt initiativ under Bærekraftige forretningsmodeller: Etablere nasjonalt senter der grønn verdiskaping og bærekraftige forretningsmodeller er i fokus. Oppgaver for dette senteret er å: Utvikle miljø- og kunnskapskartet (hva er state of the art) Modellere og analysere verdikjede, verdinettverk og verdiverksted med hensyn på bærekraft Utvikle prototyper og demonstrere effekter og muligheter gjennom eksperimenter i produksjonsbedrifter Spre kunnskap og skape motivasjon i norske bedrifter Profilere Norge på det internasjonale forskningskartet når det gjelder bærekraft knyttet til energispørsmål Skape ny kunnskap gjennom forskning og doktorgradsutdanning, herunder også næringslivs-phd Kunnskap for en bedre verden 27

28 Increasing number & complexity of expectations Historikk 1962 Silent Spring 1972 FCCA 1971 Green Peace & FOE 1974 SOLAS 1984 Union Carbide, Bhopal Superfund Responsible Care 1986 Right to Know Act 1982 Seveso Directive 1986 Chernobyl 1987 Montreal Protocol Starlink Corn / OECD Principles GMO of Corporate Governance 1990s Rise of the Internet 1989 Exxon Valdez 1989 CERES Principles 1987 Our Common Future 1997 SA Nigeria 1989 ILO Convention on Ind. People 1989 The Natural Step 1999 AA Kyoto Protocol 1990s Globalization of Media 1990 Domini Index Fund 1998 Global Mining Initiative 1992 UNCED/ Agenda ISM Code 1990s Growth in SRI 2001 OECD EPR Guidelines 2000 GRI SD Reporting Guidelines 1992/97 UNEP Finance Initiatives 1995 Brent Spar 1993 TRI 2001 GRI Guidelines 1999 Seattle Riots- WTO 1996 ISO Sarbanes-Oxley Act 2001 EU Green Paper IPP 1996 Blue Water Network 2004 ISO ISPS Code 1999 Global Sullivan Principles 1999 DJSI 2001 FTSE4Good Index 2001 Exxon & BP Shareholder Activism 1999 Nike Labour Practices Campaign 2005 South Asian Tsunami 2006 ISO UN Global Compact 2001 European Green Paper on CSR Kunnskap for en bedre verden 28 Time

29 Hvordan velge for lavest fotavtrykk? Hvordan oppnå balanserte løsninger? Beslutningsstøtte for å sette de grønne løsningene i system! Kunnskap for en bedre verden 29

30 CSR og innovasjon rundt bærekraftige bedriftsmodeller Innovasjon Bærekraftige bedriftsmodeller CSR som verdiskapning Grunnleggende strategisk og operasjonell effekt Overholdelse av lovverket CSR som risikostyring Medium til høy operasjonell effekt Bidra med penger og kunnskap CSR som filantropi Liten strategisk eller operasjonell effekt Kunnskap for en bedre verden

31 From the literature: Business models: The business model is a reflection of a firm s strategy (Casadesus-Masanell & Ricart, 2010; Richardson, 2008; Seddon et al., 2004; Shafer et al., 2005) Business models and strategy are required, and they cannot be isolated from each other (Mansfield & Fourie, 2004) A business model is a conceptual tool that contains a set of elements and their relationships and allows expressing the business logic of a specific firm. It is a description of the value a company offers to one or several segments of customers and of the architecture of the firm and its network of partners for creating, marketing, and delivering this value and relationship capital, to generate profitable and sustainable revenue streams. (Osterwalder, 2004, p. 15) A business model describes the rationale of how an organization creates, delivers, and captures value. (Osterwalder & Pigneur, 2010, p. 14) Kunnskap for en bedre verden 31

32 Business models and sustainability A sustainability business model (SBM) is an ideal type that serves as a design guideline, and it is a model where sustainability concepts shape the driving force of the firm and its decision making (Stubbs & Cocklin, 2008, p. 103). A business model for sustainability is the activity system of a firm that allocates resources and coordinates activities in a value creation process that overcomes the public/private benefit discrepancy. That is, a business model for sustainability is the structural template of a business logic that creates the business case for sustainability (Lu deke-freund, 2009, p. 56) Kunnskap for en bedre verden 32

33 Bærekraftige Forretningsmodeller (fra NHH) Forretningsmodeller som integrerer sosial- og miljømessig måloppnåelse i sin kjernevirksomhet og strategi. Det innebærer å styrke selskapets positive eksternaliteter og minimere dens negative eksternaliteter på en måte som øker den opplevde verdien bedriften skaper for kunder og andre sentrale interessenter. På denne måten kan bedriften forbedre lønnsomheten, samtidig som den skaper verdi for interessentene. Kunnskap for en bedre verden 33

34 Shared Value Creation The concept of shared value can be defined as policies and operating practices that enhance the competitiveness of a company while simultaneously advancing the economic and social conditions in the communities in which it operates. (Porter and Kramer, 2011, Creating Shared Value: How to reinvent capitalism and unleash a wave of innovation and growth, Harvard Business Review, 89, 1/2, ) Creating shared value (CSV) should supersede corporate social responsibility (CSR) in guiding the investments of companies in their communities. CSR programs focus mostly on reputation and have only a limited connection to the business, making them hard to justify and maintain over the long run. In contrast, CSV is integral to a company's profitability and competitive position. It leverages the unique resources and expertise of the company to create economic value by creating social value (Porter and Kramer, 2011) Kunnskap for en bedre verden 34

35 Sustainability and shared value creation Sustainable Innovation and Shared Value Creation in Norwegian Industry (SISVI) Kunnskap for en bedre verden 35

36 Tema NTNU s tematiske satsninger for Bærekraftige foretningsmodeller og verktøykassen Kommende utfordringer Kunnskap for en bedre verden 36

37 Hvordan få til endringer? Kunnskap for en bedre verden

38 Oppsummert fra verktøykassen - frivillige ordninger Ulike former for sertifisering ISO serien for miljø ISO 9000-serien for kvalitet SA 8000 sosialt ansvar i verdikjeden EMAS Miljøfyrtårn Produktmerkeordninger Ulike guidelines: ISO serien for sosiale forhold AA1000 AccountAbility - alternativ til SA 8000 GRI Global Reporting Initiatives Ulike initiativ som krever tilslutning Global Compact Initiert av FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan Kunnskap for en bedre verden 38

39 Global Compacts 10 prinsipper Menneskerettigheter 1. Bedrifter skal støtte og respektere vernet om internasjonalt anerkjente menneskerettigheter, og 2. sikre seg at de ikke medvirker til menneskerettighetsbrudd Arbeidslivsstandarder 3. Bedrifter skal overholde organisasjonsfriheten og den reelle anerkjennelse av retten til kollektive forhandlinger, 4. sette en stopper for alle former for tvangsarbeid, 5. reelt bringe barnearbeid til opphør og 6. sette en stopper for diskriminering i forhold til ansettelse og yrke Miljø 7. Bedrifter skal støtte et føre-var-prinsipp i forhold til miljøutfordringer, 8. ta initiativ for å fremme økt ansvarlighet i forhold til miljøet og 9. oppmuntre til utvikling og spredning av miljøvennlig teknologi Anti-korrupsjon 10.Bedrifter skal motarbeide alle former for korrupsjon, inkludert utpressing og bestikkelser Kunnskap for en bedre verden 39

40 Stepwise changes Radical innovation Increase of stakeholders demands Degree of sustainability Type 1: product improvement DfE Type 2: redesign product IE, ED Type 3: function innovation DfS Type 4: system Innovation? GE? CP Incremental innovation Kunnskap for en bedre Time verden (years) 40

41 NTNU Bærekraft Kunnskap for endring - vil vi utgjøre en forskjell Takk for oppmerksomheten Kunnskap for en bedre verden