Å forske i eget felt. - Når forskningen møter journalistikken. Innledning. -Du kan jo bare skrive en sak når du først er her?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Å forske i eget felt. - Når forskningen møter journalistikken. Innledning. -Du kan jo bare skrive en sak når du først er her?"

Transkript

1 Birgit Røe Mathisen, Universitet i Nordland Å forske i eget felt - Når forskningen møter journalistikken Innledning -Du kan jo bare skrive en sak når du først er her? Ordene fra vaktsjefen falt på desken i en liten lokalavisredaksjon et sted i Norge. Jeg var ute på et av mine første feltarbeider som forsker, og hadde oppsøkt kjente marker: journalistikken, der jeg selv har tilbrakt over 20 yrkesaktive år. I den vesle redaksjonen var det lite folk på vakt, skiftet var travelt, og vaktsjefen så at det ble vanskelig å klare å fylle avisa til neste dag. Og siden min yrkesbakgrunn var allment kjent blant de jeg intervjuet, var det kanskje ikke så rart at han betraktet meg som en potensiell ekstra arbeidsressurs denne dagen. Episoden illustrerer godt mange av utfordringene ved å forske i et felt der forskeren er nær. I dette paperet skal jeg drøfte fordeler og ulemper ved å forske på egen profesjon, og gjøre kvalitative intervju med kolleger. Er det nærheten eller distansen som gir best innsikt og mest holdbar kunnskap? Jeg skal se nærmere på utfordringen mellom nærhet og distanse, og møtet mellom journalistikken og forskningen. Hvordan preger forskerens yrkesbakgrunn den forforståelsen han eller hun tar med meg inn i forskningsfeltet? Det handler om forskerens møte med informanter som er tidligere kolleger og deres forståelse av forskeren som forsker eller journalistkollega? Det handler også om møtet mellom presseetikken og det å forske på eget felt: I min egen yrkesreise fra journalistikken til forskningen oppleves det å forske på noe som ligger nært tidvis også som en kollisjon med de etiske yrkesnormene jeg lærte som journalist. Status og rolle En sentral del av diskusjonen om nærhet og distanse, handler om forskerens status og relasjon til informantene. For at en forsker skal kunne samhandle med andre, kreves det at hun eller han etablerer en relasjon til dem hun vil studere. Relasjoner etableres gjennom statuser i et statussett, som gjør det mulig for samhandlingspartnere å stille rolleforventninger til hverandre. En status er en sosial posisjon som det er knyttet et sett av rettigheter og plikter til. Statusene kan både handle om formaliserte rettigheter og plikter, og uformelle normer. De 1

2 uformelle normene kalles også rolleforventninger (Aase og Fossåskaret 2007:61-62). Dermed handler det om hvilke forventninger de menneskene forskeren samhandler med har til forskeren. En rolle handler om den faktiske atferden en person velger ut fra sin status. I følge Aase og Fossåskaret, er statuser med tilhørende rolleforventninger en betingelse for all sosial samhandling. En forsker som forsker i sitt eget felt, har byttet yrkesrolle, fra praktikeren til forskerrollen. Samtidig har forskeren også en lokal posisjon i det feltet han eller hun studerer. I forkant av mitt eget forskningsarbeid ligger et slikt rollebytte: etter 20 år som journalist, tok jeg først fatt på en master, deretter en doktorgrad og skulle betrakte mitt eget yrke og min egen profesjon med forskerens analytiske distanseblikk. Å gjøre feltarbeid i sin egen kulturkrets innebærer at en studerer en del av sin egen virkelighet (Wadel 1991:18). Den virkeligheten jeg studerer som forsker, er en virkelighet jeg i mange år har betraktet som min egen. Det er et felt der jeg også har hatt en lokal posisjon. Men forskeren står overfor mer spesifikke og spissere utfordringer når forskningen gjelder et sted eller en organisasjon der forskeren har hatt lokale posisjoner (Aase og Fossåskaret 2007 ). Møtet med informantene Å forske på eget felt vil i mange tilfelle også innebære at forskeren møter informanter som er kjente. Intervjuet kan betraktes som en sosial interaksjon mellom forsker og informant (Thagaard 2008:103). Og den sosiale interaksjonen mellom forsker og informant vil prege den kunnskapen og den forståelsen som kommer til uttrykk i intervjusituasjonen. Når forskeren går ut i det praksisfeltet der han eller hun tidligere har hatt en yrkesrolle, vil informantene også være mennesker forskeren tidligere har hatt et kollegafellesskap med, selv om forsker og informant ikke nødvendigvis har vært ansatt på samme sted. Informantene vil ofte ha kunnskap om forskerens tidligere status, slik mine informanter hadde i episoden jeg refererte til innledningsvis. Et sentralt spørsmål blir derfor hvilken betydning forskerens kollegastatus får i forskningen og intervjusituasjonen. Den sosiale interaksjonen mellom forsker og informant blir i dette tilfellet også en sosial interaksjon mellom to som har en kollegarelasjon. Repstad skriver om forskningseffekten; alle virkninger på aktørene og deres samspill av at de er under utforskning og vet om det. For også forskeren er en aktør i et samspill (Repstad 2007:66). Hvordan virker forskersubjektet inn på selve intervjusituasjonen? Er virkningen forløsende eller bindende? (Leer-Salvesen i Johnsen, Halvorsen og Repstad 2009:2001). 2

3 Opplever informantene forskeren som en kollega og en av dem? Eller møter de forskeren med en mistro til eksperter som kommer utenfra? Wenche Nag (1997) beskriver medieforskningen som en kamparena, der journalister har betegnet medieforskningen som en blanding av selvfølgeligheter og virkelighetsfjernt vås. Medieforskere har svart med å karakterisere journalister som selvgode, hårsåre og uten evne til å takle kritikk. Hun skriver at medieforskningens legitimitet aldri har stått støtt i norsk presse. I følge Nag handler det om en konkurranse om hvem som har mest ekspertise journalisten eller forskeren, praktikeren eller teoretikeren? Hun mener det handler om en profesjonskonflikt, der det handler om å ha kontroll og verne profesjonen mot inntrengere. Journalister lever av å beskrive og avdekke forskjellige samfunnsforhold, men i forskningslitteraturen er de kjent for sin motstand mot å selv bli gjenstand for sosiologiske undersøkelser, i følge Ida Schultz (i Mik-Meyer og Järvinen 2005:84). Denne skepsisen mot forskning har jeg også møtt i intervju med informanter, slik det kommer til uttrykk i følgende intervjusekvens med en journalist i en liten småbyavis: -Du skriver i mailen din at det forskes lite på lokalaviser, og det er helt riktig at det gjør det. Og når det forskes på lokalaviser, er ni av ti rapporter veldig ofte preget av at journalistikken i lokalaviser er dårligere enn riks-og regionaviser. (..)Dette kvalitetsbegrepet. Når man snakker om kvalitet i lokalaviser, får man ofte storbyøyne på det. Da opplever jeg også at det er veldig lett å stemple lokaljournalistikken som mindre verdifull enn de store region- og nasjonalmediene, som blant anna er knyttet til spisskompetanse. Og det er helt i orden at man mener det, men jeg syns det er litt trist. Fordi jeg syns det er kunnskapsløst. Og jeg syns det er verdt å gjøre noen refleksjoner før man konkluderer veldig kraftig rundt det. Her gir informanten på mange måter uttrykk for skepsis mot forskningen. Forskerblikket vurderes som kunnskapsløst, fordi informanten opplever at forskningen måler lokaljournalistikken opp mot journalistikken i de store riksmediene, og ikke tar hensyn til lokaljournalistikkens egenart og særegne vilkår. Og siden jeg som forsker har beveget meg fra journalistikken til forskningen, oppfatter informanten også meg som en som har overtatt de andres blikk; medieforskningens forståelse av journalistikken i stedet for den egenopplevde, praktiske og virkelige erfaringen. Informantens skepsis kan også betraktes som en engstelse for at mine konklusjoner som forsker er ferdige på forhånd, fordi vedkommende oppfatter at de fleste forskere uansett har som agenda å stemple lokaljournalistikken som dårlig. Dermed 3

4 vil det også være en fare for at informanten går inn i intervjusituasjonen i en forsvarsposisjon, klar til å forsvare seg mot urettmessig angrep utenfra. Her kan forskningseffekten få et negativt utfall, der informantens forsvarsposisjon gjør at forskeren ikke får noen god tilgang til informantens refleksjoner og opplevelser. Informanten opplever ikke at journalistikkforskningen har noen reell bruksverdi for praksisfeltet, fordi den oftest har som mål å stemple feltet som dårlig. Informanten opplever det akademiserte utenfra-blikket som lite relevant og lite nyttig. Dette har også en klar parallell i samisk forskning. I følge Siv Kvernmo og Vigdis Stordal (i Aikio 1991) er det en skepsis i det samiske samfunnet mot samiske akademikere, basert på en oppfatning av at samiske akademikere er blitt fremmede for sin egen kultur. Som akademikere har de overtatt andres forståelse av samer, de har diskvalifisert seg og forlatt det etniske fellesskapet til fordel for det akademiske. Når jeg har valgt bort journalistikken til fordel for akademia, har jeg også valgt bort det redaksjonelle og journalistfaglige fellesskapet for å ta på meg ekspertens utenfra-briller. Ida Schultz beskriver hvordan forskere og journalister inntar forskjellige symbolske posisjoner. Hun bruker Bourdieus feltteori og beskriver hvordan intervjusituasjonen også er en kamp mellom det journalistiske felt og det vitenskapelige felt om å definere virkeligheten (i Mik-Meyer og Järvinen 2005). Intervjusekvensen ovenfor kan også leses som en slik kamp om å definere virkeligheten. Journalisten jeg intervjuet føler at forskningen ofte er ute etter å beskrive en virkelighet informanten ikke kjenner igjen, en virkelighet som tegnes alt for negativ. Når informanten kritiserer forskningen for å analysere lokaljournalistikken med de store riksmediene som målestokk, ser vi også at informanten posisjonerer seg. Spørsmålet om hvorvidt journalistikkforskningen best drives av forskere med journalistisk erfaring eller ikke, blir drøftet av Lisbeth Morlandstø i hennes gjennomgang av journalistikkforskningen i Norden. Morlandstø beskriver to ulike syn på journalistikkforskningen: et mer snevert syn basert på en normativ definisjon, som legger vekt på bruksverdi og praksis-perspektivet, og en mindre normativ som legger vekt på hvordan journalistikken skapes, og på dens innhold og form (2010:2). Hun refererer til Hvitfelt (1983), som sier at forskning på journalistikk fram til midten av 80-tallet, har liten praktisk betydning for feltet, fordi få forskere hadde kjennskap til journalistikken som fagområde, eller erfaring fra journalistisk arbeid. I følge Hvitfelt vil forskere uten journalistiske fagkunnskaper ikke stille de spørsmålene som oppfattes viktig og relevant for å utvikle journalistikken. Hans Fredrik Dahl (1989) tar derimot til ordet for at forskningen må fjerne seg fra den 4

5 journalistiske praksis, og være løsrevet fra den anvendte tilknytningen. Dahl uttrykker uro for at journalistikkforskningen er til for å gjøre journalistikken bedre. Dahls uro handler med andre ord om at journalistikkforskning nært den journalistiske praksis ofte er normativ. Han mener den må ha mindre anvendt tilknytning og knytte seg mer til en bred vitenskapelig debatt. I følge Dahl kan ikke forskningen styres av profesjonen. Wenche Nag beskriver dette som en maktkamp mellom profesjoner, mellom praktisk og teoretisk kompetanse, der det handler om kunnskapsproduksjon og kunnskapsanvendelse. Akademias oppdrag er å søke ny erkjennelse. Praktikeren vil ha noe av nytteverdi, som bidrar til å bygge både bransjen og profesjonen (Nag 1997:93). Og det er nettopp nytteverdien min informant er kritisk til, fordi vedkommende opplever journalistikkforskningen som virkelighetsfjern og med liten direkte nytte for feltet. Her kan vi også trekke parallellen til religionsforskningen, og diskusjonen om det er bra eller ikke om den som forsker på religion selv har et religiøst engasjement. Repstad (2009) stiller spørsmål ved om det er for mye internforskning, og trekker fram at verdimessige og interessemessige bindinger hos forskeren kan bli problematisk for forskningen: En av posisjonene som anføres som gunstig i diskusjonen om religiøs tro og religionsforskning, er det å ha vært aktiv i religiøs sammenheng men etter hvert å ha opparbeidet en viss distanse. Da kan man kombinere lokalkunnskap og innlevelse med mangel på bindinger, kanskje også med evne til å forstå kritikk av miljøet (2009:188). For statusen som tidligere kollega kan også gi forskeren fordeler. Det kan oppleves tryggere å la seg intervjue av en de vet kjenner deres virkelighet godt fra før. Det kan bidra til mindre skepsis mot det kritiske akademikerblikket, og det kan gjøre det lettere for forskeren å legitimere seg og vinne innpass. Den felles yrkesbakgrunnen fører til at forsker og informanter snakker samme språk. Man deler det samme stammespråket og yrkessjargongen. Forsker og informanter har felles koder og referanserammer, felles kolleger og felles profesjonskunnskap. Det er mye som ikke trengs å forklares nærmere. Det bidrar til at samtalen flyter lett, informanten føler seg forstått og respektert, og forskeren føler seg akseptert og tatt vel i mot. Det kan bidra til å hindre misforståelser i samtalen. Det å være gjenstand for forskning, kan også oppleves som en bekreftelse på at det man jobber med er viktig og interessant. Og det at forskeren har en innenfra-posisjon kan oppleves trygt, fordi informantene opplever at forskeren har forståelse for deres virkelighet. Du vet jo 5

6 hva vi sliter med, i motsetningen til den maktkampen Nag beskriver. Innenfor samisk forskning forteller Vigdis Stordahl om sine sambygdinger som forventet at hun skulle bringe en annen forståelse til torgs, en forståelse de samiske informantene gjenkjente og som var sannheten. Endelig en av våre egne som forsker på oss, og ikke bare fremmede, er reaksjoner hun ble møtt med (Stordahl 1996:12). Her gir hun eksempel på at informantene forventer ei forskning de opplever som vesentlig, og ikke det virkelighetsfjerne våset som journalister i følge Nag ofte opplever at medieforskningen gir. På samme måte vil en journalistikkforsker med bakgrunn i den praktiske journalistikken, lettere kunne oppnå både tillit og troverdighet i praksisfeltet, enn forskere uten en slik bakgrunn. Informantene kan oppleve at forskeren er en av deres egne, og de vil kunne kjenne seg igjen i de problemstillingene som reises og føle at spørsmålene er relevante for deres yrkespraksis. Men i det konkrete møte og i intervjusituasjonen kan kollegastatusen også gjøre det vanskeligere å stille naive oppfølgingsspørsmål til informantene, fordi informantene vet at forskeren kjenner feltet godt. Det oppleves merkelig for forskeren å be informantene beskrive grunnleggende trekk ved arbeidsdagen, fordi han eller hun langt på vei vet hva de kommer til å svare. Og det kan oppleves kunstig for informantene å forklare og beskrive helt hverdagslige rutiner fra yrkeshverdagen, når de vet at dette er kunnskap forskeren allerede har inne. Da kan det være lett å svare: Ja, du vet jo selv hvordan det er. Nærheten til informantene og feltet kan lett føre til at forskeren kvier seg for å gå ut med analyser og funn som retter nettopp et kritisk blikk på feltet forskeren selv kommer fra. Paul Leer-Salvesen peker på at en som forsker på sine egne, kan bli redd for å publisere på en slik måte at informantene føler seg såret og latt i stikken (I Johnsen, Halvorsen og Repstad 2009:206). Repstad sier at avhengighetsforholdet til aktørene kan gjøre det vanskelig å rapportere ubehagelig informasjon. Når man kjenner noen av aktørene, kan forskeren også lett drive med mer selvsensur for å ikke legge seg ut med venner man skal treffe igjen etterpå (Repstad 2007:39). Men Leer-Salvesen påpeker at frykten for å henge ut informanter er like stor når forskeren beveger seg inn i et ukjent felt (i Johnsen, Halvorsen og Repstad 2009:206). Også for den som forsker innafor et sosialt system der han eller hun ikke har noen lokale statuser, kan oppleve engstelsen for å henge ut informantene, og stille feltet i et dårlig lys. Også Rune Ottosen beskriver journalistikken mellom akademia og det praktiske yrkesliv, og motsetningene mellom dem. 6

7 Journalistfaget utviklet seg i skjæringspunket mellom de akademiske institusjonene, teoribygging og yrkesorganisasjonenes krav om praktiske ferdigheter. Dette skapte en gjensidig usikkerhet mellom den journalistiske og den akademiske verden (2004: 96) Ottosen trekker fram de strukturelle ulikhetene i journalistikk og forskning for å forstå motsetningene mellom dem. Vitenskapen har et vitenskapelig perspektiv, mediene et politisk. Vitenskapen er orientert mot det generelle og verifiserbare, mediene mot det unike og uvanlige. Og mens vitenskapen har en lang tidshorisont, jobber mediene mot en kort. Når presseetikken møter forskningsetikken Det er mange likheter ved å gå fra journalistikk til forskning som fra ethvert annet praksisfelt til akademia. Men når en sosiolog med bakgrunn i journalistikken forsker på eget fag, innebærer det langt på vei en kollisjon med presseetikkens normer som forskeren lærte i sitt tidligere yrkesliv. Yrkessosialiseringen som journalist handler om å ta til seg formelle normer i form av etiske retningslinjer. Det handler også om de mer uformelle forventningene til hvordan en journalist skal fylle sin yrkesrolle, og til hva som er god og dårlig journalistikk. Det handler ikke minst om det som sitter i veggene i hver redaksjon. I pressetikken regnes avstand og distanse som en viktig etisk faktor. I de etiske retningslinjene for journalistikken, Vær Varsom-plakaten, legges det stor vekt på integritet og habilitet. Vær Varsom-plakatens kapittel to har overskriften integritet og ansvar, og handler om journalisters integritet. Her kan vi blant annet lese: Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold Redaksjonelle medarbeidere må ikke ha oppdrag eller verv, økonomiske eller andre bindinger som kan skape interessekonflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver. De må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet. Vis åpenhet om forhold som kan påvirke redaksjonelle medarbeideres habilitet Redaksjonelle medarbeidere må ikke utnytte sin stilling til å oppnå private fordeler Redaksjonelle medarbeidere må ikke motta pålegg om oppdrag fra andre enn den redaksjonelle ledelse. Idealet er journalister som setter integriteten høyt, og der hensynet til habiliteten håndteres strengt. Journalister skal unngå dobbeltroller og interessekonflikter, av hensyn til

8 journalistikkens troverdighet. Pressens troverdighet er nært knyttet til journalisters og redaktørers integritet. Skal publikum ha tillit til en journalist, må de kunne være trygg på at journalisten er uavhengig og fri i sin journalistiske virksomhet, uten bindinger til kilder eller maktsentra utenfor avisen, og at journalisten ikke har personlige interesser å ivareta gjennom sin virksomhet (Brurås 2010: 54). I praksis betyr det blant annet at journalister skal unngå dobbeltroller, der man kan komme i lojalitetskonflikt eller risikere ubevisst å bli bundet av lojalitetshensyn eller private relasjoner. Det innebærer at en journalist ikke bør skrive om saker der vedkommende har en relasjon til noen av de involverte, eller felt der journalisten har interesser og bindinger. Hvor grensene skal gå og hva journalister kan være engasjert i uten at det er til hinder for deres yrkesutøvelse, er problemstillinger som diskuteres i den journalistfaglige debatten, spesielt i de små redaksjonene som er tema for min forskning, der journalister lever tett på både kilder og samfunnet de rapporterer fra. Mange opplever at det i små redaksjoner ikke alltid er mulig å unngå å gjøre valg som er helt i tråd med de idealene om mest mulig avstand og distanse: Det hender vi kanskje gjør valg som etter læreboka er feil, men det er heller ikke mulig å slutte å leve i lokalsamfunnet og ha venner (Mathisen 2007:91). Innenfor samfunnsvitenskapen er det mange forskere som trekker fram fordelen ved at forsker har en lokal status i feltet han eller hun forsker på (Aase og Fossåskaret 2007, Repstad 2007, Wadel). Men pressetikken har et annet svar i forhold til dilemmaet mellom nærhet og distanse, der distansen blir tillagt større verdi. Kravet til integritet og troverdighet blir ansett som grunnleggende for journalistikkens legitimitet i samfunnet. Spesielt etter avpartifiseringen av pressen på 70-tallet, er uavhengigheten av både politiske partier og interessegrupper blitt viktigere (Allern 2001:12). Mens det i partipressens tid ikke var uvanlig at en journalist også hadde politiske verv, er slike koblinger i dag utenkelig, fordi det vil true journalistikkens uavhengighet og dermed integritet. Og det er ikke bare i forhold til politiske verv at integriteten og habiliteten anses som viktig. I svært mange redaksjoner vil det være et ubestridt krav at en journalist ikke kan skrive om arbeidsplassen der ektefellen jobber, eller skolen der ens egne barn er elever. Etter 20 år som journalist, utgjør dermed en viktig del av de normene jeg har internalisert at det er viktig og riktig å holde avstand til de menneskene og de sakene jeg befatter meg med. Det utgjør en grunnleggende faglig bagasje fra det feltet jeg først praktiserte i, og senere forsker på. Det vil for eksempel ha vært utenkelig for meg som journalist å skrive artikler områder der jeg selv har klare interesser eller relasjoner til de involverte. Når jeg skifter beite fra journalistikken til forskningen, opplever jeg også en 8

9 kollisjon med den etikken jeg har utøvd faget mitt innenfor i mange år. Jeg møter meg selv litt i døra, fordi jeg forsker jo helt klart i et område der jeg har både faglige interesser og forbindelser. Det bidrar til å problematisere ytterligere om det er nærheten eller distansen som gir best innsikt, og mest holdbar kunnskap. Kan man som forsker forske på det som er nært og kjent, og likevel ende med vitenskapelig holdbar forskning? Eller vil det trekke forskerens integritet i tvil, når han eller hun forsker på egne kolleger og på problemstillinger hun selv har kjent på kroppen som utøvende praktiker i feltet? Mellom nærhet og distanse Å forske i et kjent område oppleves på mange måter som en kollisjon med journalistetikken. Men det å forske på sitt eget fagfelt er absolutt ikke uvanlig, mange kvalitativt orienterte forskere har brukt tidligere yrkesrolle som inntak (Wadel 1991:29). Og det er flere fordeler knyttet til det. En stor fordel handler om god lokalkunnskap. Forskeren har allerede data og kunnskap, og tilgang til felt og informanter. Anthony Giddens bruker begrepet mutual knowledge gjensidig felleskunnskap. Når forskeren forsker i et fagfelt som er kjent, innehar hun eller han mye av den samme felleskunnskap og grunnviten som informantene har. Når jeg forsker på journalistikken, innehar jeg mye av den samme grunnviten og felleskunnskapen som de journalistene jeg intervjuer. Dette er kunnskap jeg ikke trenger å bruke tid på å sette meg inn i før jeg begynner. Forskeren som kommer helt utenfra, må sette seg inn i feltet og skaffe seg denne forkunnskapen før han eller hun går ut i feltet og forsker. Slik sett kan det være tidsbesparende å være sosiolog på sitt eget felt. Forskeren har allerede gjort unna viktig research for å skaffe seg kunnskap og oversikt. Retrospektiv bruk av tjue års materiale fra observasjon i en lokal status gir et empirisk materiale og ansatser til et analytisk perspektiv som vanskelig kan erstattes av noen få ustrukturerte intervju (Aase og Fossåskaret 2007:94). Den innsikten en forsker har ervervet seg gjennom flere års utøvende virksomhet i et fagfelt eller en profesjon, er nærmest umulig å oppnå gjennom noen få intervju i et ukjent felt. Tidligere observasjoner og erfaringer gir forskeren noen analytiske perspektiv han eller hun vanskelig kunne fått uten å ha vært på innsiden. Innsideperspektivet og nærheten kan dermed danne et godt og innsiktsfullt grunnlag for de spørsmålene forskeren stiller og de analysene som gjøres. Forkunnskapen gjør forskeren bedre i stand til å forstå feltet, og den gjør det også lettere å unngå misforståelser (Repstad 2007). Nærheten kan dermed betraktes som en fordel for å oppnå forståelse og innsikt. Faren for etnosentriske mistak er større når forskeren kommer utenfra. Hvis forskeren står fjernt fra sine informanter når det gjelder erfarings- og 9

10 kunnskapsgrunnlag, vil det kunne være et hinder for forståelse (Paulgaard, i Fossåskaret, Fuglestad og Aase 2005:74). Tove Thagaard skriver om kvalitativ forskning at innlevelse er viktig for å oppnå forståelse: Innlevelse i de sosiale fenomenene vi studerer, gir grunnlag for forståelse og innsikt. Begrepet innlevelse har i særlig grad referanse til studier som er preget av nær kontakt mellom forsker og de som studeres, som ved deltakende observasjon og intervju (2008:16). Hun skriver videre at distanse er en motpol til innlevelse. For forskeren som kjenner feltet godt fra før, kan det være lettere å oppnå den innlevelsen som gir grunnlag for forståelse og innsikt. Kjennskapen gjør det lettere å stille de spørsmålene som er nødvendig for å få innsikt i informantenes opplevelse av egen virkelighet. Innenfor samisk forskning blir for eksempel ofte innsidekunnskap og kulturforståelse regnet som en nødvendig forutsetning. Vigdis Stordahl skriver om den kulturfortroligheten den samepolitiske bevegelsen insisterer på, når den argumenterer for både språk og kulturbakgrunn som en overordnet kvalifikasjon ved jobbansettelser eller ved forskning i det samiske kulturområdet (Stordahl 1996:13). Her blir innsikten som innenfraperspektivet gir, regnet som en forutsetning for å kunne forske i feltet. Men samtidig ligger det også en fare i at forskeren går inn i feltet med en subjektiv forforståelse som sperrer for en mer balansert innsikt (Hastrup 1991). Forskeren kan lett identifisere seg med informantene, miste den kritiske distansen og få personlige interesser i det som skjer i feltet (Repstad 2007:39). I min egen forskning er jeg blant annet opptatt av relasjonene mellom journalister og kilder, og hvilken innvirkning økonomiske krefter får på innholdet i journalistikken. Jeg intervjuer både journalister og representanter for deres kilder om hvordan kontakten mellom dem foregår og hvordan relasjonene er. Jeg intervjuer også avisenes markedsavdelinger. Her vil det helt klart ligge en fare i at jeg identifiserer meg med journalistene, i langt større grad enn kildenes virkelighetsbeskrivelser, fordi det er innafor journalistikken jeg har hatt en lokal posisjon. Mangelen på analytisk distanse kan gjøre det vanskelig for meg som forsker å møte kilderepresentantene og markedsavdelingene med tilstrekkelig åpenhet. Samtidig kan jeg ha en lettere tilbøyelighet til å godta og akseptere journalistenes fortellinger, fordi det føyer seg inn i den virkeligheten jeg kjenner fra før, og det lettere vil kunne samsvare med den forutbestemte oppfatningen jeg har av livet i en redaksjon. 10

11 Innsikten kan også bli et stengsel på den måten at det er vanskeligere å stille de gode utenfraspørsmålene til et felt man har inngående kjennskap til. Dermed kan man også gå glipp av viktig kunnskap. Innenfra-forskeren kan miste den nysgjerrige undringen som utenfraperspektivet gir. Det er vanskelig å se det man tar for gitt og det man ikke undrer seg over. Hjemmeblindhet kan bli et problem for den som forsker i kjent terreng. Mange av våre grunnleggende verdier og store deler av vår kulturelle kunnskap er uutalt og ubevisst. Et grunnleggende problem ved å studere egen kultur, er nettopp det at vi tar mye for gitt (Wadel 1991:18). Cato Wadel skriver om kulturell kunnskap; den kunnskapen som informantene bruker til å utvikle og tolke sosial atferd. En grunnleggende bestanddel i kulturell kunnskap er kulturelle kategorier. All kulturell kunnskap er på en eller annen måte basert på kategorisering. Og essensen i kategoriseringen er å gruppere ting, folk og hendelser etter likhet og forskjell, skriver han (Wadel 1991:82). De fleste kulturelle kategorier har lingvistiske merkelapper eller navn. Men en som forsker i sin egen kultur, og har det samme språket som informantene, kan lett overse kategorier man selv er fortrolig med. Det samme gjelder forskeren som forsker på sin egen profesjon og sitt eget fagfelt. Det kan være vanskeligere å få tak i forhold ved det som er kjent enn på fremmed mark, nettopp fordi det tas for gitt (Wadel 1991:18). Felleskunnskapen kan dermed også bli et stengsel, som hindrer forskeren i å stille opplagte spørsmål. Der forskeren utenfra lettere vil kunne undre seg og stille spørsmål ut fra den ukjente og nysgjerriges blikk, vil den som forsker på kjent mark risikere å gå glipp av viktige observasjoner og viktige nyanser i svarene, selv om de ligger åpent fram i dagen. Fordi de er så kjente og selvsagte, glemmer man å undre seg og stille spørsmål ved dem. Dette er også ei problemstilling Erik Fossåskaret reflekterer rundt: Den kunnskap forskeren har i kraft av sine lokale statusar, er subjektiv førforståing som sperrar for den balanserte innsikta som den vitskapeleg skolerte observatøren utenfra kan byggje opp. Forskaren som høyrer til innafor feltet, vil vanskeleg kunne kome fra frå dei kontekstuelle rammene som hans eigne erfaringer må skjønast i relasjon til.(..)det å vere fortruleg med eigen kultur aukar sjansen for også å vere blind for korleis same kulturen ser ut, sett frå andre posisjonar (2007:86) Forskerens forutforståelse kan betraktes som en feilkilde som kan hindre den egentlige innsikten (Paulgaard i Fossåskaret, Fuglestad og Aase 2005:72). Slik sett vil forskeren som kommer utenfra, betrakte kulturen med et annet blikk, se andre nyanser og andre relasjoner. Denne forståelsen bygger på ei oppfatning der utenfra-posisjonen er det eneste som gir ekte innsikt, og der forskerens subjektive forutforståelse er en feilkilde som sperrer for tilgang til 11

12 aktørenes forståelse av mening. Antropologen Kirsten Hastrup målbærer et slikt syn, og knytter muligheten til å oppnå innsikt til et krav om at forskere skal arbeide ut fra en prinsipiell ikke-viten om det sosiale rom han eller hun studerer (Hastrup 1991:10). Ekte vitenskapelig innsikt kan kun oppnås fra den som ikke har med seg en forforståelse. Den som forsker i egen kultur og i et felt der en har en lokal posisjon, står i fare for å bli kulturblind, og dermed underminere det vitenskapelige prosjektet, i følge Hastrup: Den komparative bevissthet næres bedst av mangelen på selvfølgelighed i de lokale kategorier, og det kan være umådelig vanskeligt at lære et nyt sprog på sitt eget modersmål (1991:13) Men en rekke samfunnsforskere argumenterer for at kravet om ikke-viten er uoppnåelig. Erik Fossåskaret argumenterer for at ingen forsker møter et felt helt fri for forforståelse og fordommer, uansett om man har en innenfraposisjon eller utenfraposisjon. Det er ikke mulig å produsere samfunnskunnskap som er upåvirket av forståelsesrammene til den som skaper og formidler kunnskapen. Ikke-viten er en uaktuell posisjon (Aase og Fossåskaret 2007: 87-88). Forskeren vil uansett ha med seg noen oppfatninger og en form for forforståelse, uansett om feltet er kjent eller ukjent. Hans Georg Gadamer (1975) understreker fordommenes fundamentale plass i en hermeneutisk prosess, skriver Paul Leer-Salvesen (i Johnsen, Halvorsen og Repstad 2009:199). Fordommer er nødvendige og vi møter aldri en ny situasjon fri for forutsetninger. Men forutsetningene er ulike for forskeren som kjenner feltet godt fra før, og forskeren som ikke kjenner feltet like godt. Det er forskjell når forforståelsen er blitt til gjennom faglitteratur og medieomtale, og når forforståelsen er preget av egne personlige erfaringer og opplevelser. Forskerens livshistorie både stenger og åpner, både gir tilgang til noen former for innsikt og utelukker fra andre (Aase og Fossåskaret 2007: 87). Også Gry Paulgaard skriver om å drive feltarbeid i det som er kjent, og diskuterer dilemmaet mellom nærhet og distanse, borte og hjemme: Det kan synes som et uløselig dilemma. En som kommer innenfra, vil ha problemer med å oppnå analytisk distanse, mens en som kommer utenfra, vil ha problemer med å komme innenfor hva forståelse angår (i Fossåskaret, Fuglestad og Aase 2005:71). Hun sier videre at forskerens subjektive forutforståelse også kan betraktes som en forutsetning for innsikt, ikke en feilkilde som sperrer for innsikt: 12

13 Uansett om man arbeider innenfor kjente eller ukjente omgivelser, vil forskerens personlige forutsetninger ha betydning for hva en får tilgang til, og hvilke problemer en møter (s 75) Når forskeren har hatt en lokal posisjon i et felt, har vedkommende også med seg en forhåndskunnskap som en utenfra-forsker ikke har. Kan det føre til at to forskere med ulik posisjon i feltet vil tolke de samme dataene ulikt, basert på ulik forforståelse og ulik forkunnskap? Det kan ligge en fare i at den som forsker i kjent terreng, også har gjort seg noen konklusjoner på forhånd, og leter etter det som bekrefter de erfaringene forskeren gjorde seg som praktiker. I forhold til min egen forskning, kan jeg stille spørsmål ved om mine funn og konklusjoner i forhold til lokaljournalistikken allerede er gjort, basert på erfaringene jeg gjorde før jeg i det hele tatt begynner å forske? Hadde jeg stilt andre spørsmål og gjort helt andre funn dersom jeg ikke hadde med meg journalistisk praksis i bagasjen? En som forsker i kjent felt, vil gå inn i forskningen med mye kunnskap om konteksten. Å ha en lokal posisjon gir forskeren en stor fordel ved at han eller hun har inngående kontekstuell kunnskap. Men å ha god kontekstuell kunnskap gir ikke automatisk like stor forkunnskap i forhold til hva informantene vil fortelle. Informantenes virkelighetsbeskrivelser og fortellinger vil heller ikke innenfraforskeren kunne si noe om på forhånd. Det er jo det forskeren skal undersøke i sin forskning. Vitenskapsteoretisk ståsted Utfordringene mellom nærhet og distanse og synet på hvilken betydning det har for forskningen, handler også om vitenskapsteoretisk utgangspunkt, og et grunnleggende syn på om det er mulig å betrakte virkeligheten nøytralt og på avstand, eller ikke. Valg av både forskningsfelt og metoder handler også om et grunnleggende vitenskapsteoretisk spørsmål: hvilken type kunnskap er det mulig å skaffe til veie om det temaet som skal studeres? (Aase og Fossåskaret 2007: 45). Er det mulig å gå inn i et felt med fullstendig ikke-viten som utgangspunkt? Finnes det en objektiv virkelighet vi kan nå, bare vi er uhildet og distansert nok? På samme måte kan vi stille spørsmål ved om det overhodet er mulig å etterleve journalistikketikkens krav til integritet, habilitet og uavhengighet, til en journalistikk helt upåvirket av journalistens egeninteresser, oppfatninger og meninger, eller agenda. Eller blir den ytre virkeligheten konstruert av både journalistikken og forskningen? 13

14 Positivismen og realismen holder objektivitet og nøytralitet fram som vitenskapsideal. Dette vitenskapssynet sier at finnes en objektiv virkelighet utenfor oss mennesker, der kunnskap blir et speil av den ytre virkeligheten. Kunnskapen blir dermed sann i den grad den faller sammen, eller korresponderer med den ytre virkeligheten. Aase og Fossåskaret kaller det teorien om sammenfall, eller correspondence (Aase og Fossåskaret 2007:46). I den positivistiske tradisjonen skal vitenskapen gi en nøytral beskrivelse og forklaring av de faktiske forhold, og framstille virkeligheten slik den egentlig er (Ryen 2006:3). I tråd med det vil det også finnes vitenskapelige kriterier som gjør at det er mulig for en forsker på forske på et felt uten å påvirke det. Det er mulig for forskeren å ha en nøytral distanse. Sett i det lyset, vil innenfraforskeren lett forstyrre den ekte, ytre virkeligheten, fordi kun det å studere det fremmede, helt fri for egeninteresse og posisjoner i forhold til det man forsker på, vil kunne gi ekte, uhildet innsikt (Hastrup 1991). Innenfor dette vitenskapssynet, vil heller ikke den kunnskapen jeg forsker fram i journalistikken, gi tilstrekkelig vitenskapelig innsikt. Til det er den for forstyrret av min posisjon i feltet, av min innenfrastatus. Det vil også lett føre til at forskningen blir for normativt preget, og har et for anvendt perspektiv, slik Dahl advarer mot (Morlandstø 2010). Men blir kunnskapen mer sann og riktig dersom forsker er helt nøytral og holder avstand? Er det i det hele tatt mulig å oppnå fullstendig distanse og nøytralitet? Og fra hvems ståsted er egentlig virkeligheten mest sann? Fra hvilken posisjon skal virkeligheten formidles, og hvem har mest rett til å definere den? En annen retning i vitenskapsteorien forkaster troen på en ytre, objektiv verden, og sier at det er umulig å oppnå eksakt kunnskap om en ytre virkelighet. Både postmodernismen, hermeneutikken og konstruktivismen hevder at kunnskap er derimot en menneskeskapt størrelse. Fossåskaret benevner dette som teorien om sammenheng, eller coherence. Her er det kravet om intern sammenheng som skiller god kunnskap fra dårlig. Dersom de antakelsene en teori eller analyse bygger på gir mening, og at det er sammenheng mellom de antakelsene og konklusjonene som blir avledet, har vi intern sammenheng (Aase og Fossåskaret 2007:47). Denne retningen forfekter et syn på den ytre virkeligheten som blir konstruert av våre tanker og i forhold til vår kulturelle kunnskap. Og i det perspektivet finnes det ikke noe skille mellom sann og ikke sann kunnskap som handler om forskerens nærhet eller distanse til feltet. Forskeren møter uansett aldri et felt helt fri for forforståelse. Det er ikke mulig å ta av seg sine kulturelle briller (Lakoff og Johnson). For forskeren er uansett en del av samfunnet: 14

15 Også vitenskapsfolk er en del av samfunnet og samfunnslivet. Kravet om objektivitet eller nøytralitet i forhold til de problemstillingene forskeren undersøker, blir svært problematisk. Forskerens egen erfaringsbakgrunn kan komme til å influere på både opplegg og gjennomføring av samfunnsvitenskapelige studier (Ryen 2006:43). I tråd med dette vitenskapssynet, er ikke innenfra-forskning noen dårligere eller mindre vitenskapelig holdbar forskning enn når forskeren kommer utenfra. Men ulik bagasje og ulik forforståelse kan gi ulike analyser, uten at den ene dermed er mer sann enn den andre. Journalisten må reposisjonere seg Forskerens lokale posisjon og nærhet til feltet gir forskeren en del utfordringer. Men nærheten gir også mange fordeler. Den rene, upåvirkete virkelighet, er dessuten ikke mulig å oppnå. Forskernes lokale status er ikke uten betydning for forskningen, men det er heller ikke forskerens status der forskeren kommer utenfra. Uansett om forskningen foregår i et kjent felt eller ikke, vil han eller hun ta med seg en bagasje og en forforståelse inn i forskningsarbeidet. Verken som forsker eller journalist vil jeg finne noen upåvirket objektiv virkelighet ute i redaksjonene. For på samme måte som jeg mener at nyhetsjournalistikken ikke er et objektivt og korrekt speil av de hendelsene den rapporterer om, mener jeg heller ikke at forskingen kan få tak i en ekte, sann og upåvirket virkelighet. Virkeligheten fortoner seg forskjellig etter hvem som blir tildelt makt til å beskrive og definere den. En viktig del av journalistikkens makt, ligger nettopp i definisjonsmakten, i makten til å definere hvilken del av virkeligheten som anses så viktig at den får spalteplass, og til å bestemme hvem sine stemmer som skal høres i det offentlige rom. På samme måte har journalistikkforskningen en definisjonsmakt til å velge ut hvilke deler av journalistikken det er viktig å produsere mer kunnskap om. Innenfraposisjonen er ikke uten betydning i forskningen, og den vil legge føringer på hvilke spørsmål forskeren stiller. Jeg mener like fullt det å ha en lokal status i feltet man forsker på, er en stor fordel. Å kjenne informantenes praktiske yrkeshverdag gir forskeren større innsikt og forståelse og gjør det lettere å oppnå tilgang og troverdighet i feltet. Men for å oppnå en gyldig og meningsbærende kunnskap, er det viktig å reflektere over hvilken bagasje forskeren har med seg på veien, og hvordan egne forståelsesrammer kan styrer forskningens empiriske funn og analytiske konklusjoner (Aase og Fossåskaret 2007:87). Det er også viktig å reflektere over at forskeren faktisk endrer posisjon i feltet: han eller hun er ikke lengre yrkeskollega, men forsker. For i mitt eget feltarbeid kjenner jeg til tider på forvirringen over hvilken yrkesrolle jeg egentlig tilhører. Når jeg gjør intervju med 15

16 journalister og hører deres beskrivelse av sin jobbhverdag, dukker det opp mange situasjoner og betraktninger jeg kjenner igjen og lett kan identifisere meg med. Da er det også lett å bli journalistkollega mer enn forsker. Når jeg lytter gjennom intervjumaterialet mitt, hører jeg flere ganger at jeg beveger meg fra forskerrollen og over i rollen som journalistkollega. I et intervju beskriver informanten utfordringene det gir når kildene prøver å styre journalisten, og hvilke strategier vedkommende benytter for å beholde sin journalistiske integritet i slike tilfeller. Og da lyder forskerens eller journalistkollegaens kommentar: -Ja, det tror jeg nok er en beskrivelse som mange kan kjenne seg igjen i. Har jeg mistet forskerblikket i denne sekvensen? Er dette et uttrykk for at nærheten til feltet og min identifikasjon til det er så stor at jeg for lett glir over i kollegarollen, og ender med å diskutere journalistfaglige utfordringer som kollega, i stedet for å holde fast ved det analytiske forskerblikket? Er dette et eksempel på nærhet kan gjøre det vanskelig å samtidig holde nødvendig distanse for å kunne produsere vitenskapelig holdbar forskning? I følge Gry Paulgaard er det nødvendig for forskeren å innta nye posisjoner, å reposisjonere seg for å få adgang til arenaer der hun ikke hadde adgang før. En måte å reposisjonere seg, er være forsker. For det er forskerstatusen som gir adgang og rett til å stille spørsmål. Det er som forsker jeg får adgang til lange intervjuer med journalister, redaktører, markedssjefer og kilder, ikke som journalist eller kollega. Sekvenser der jeg mister forskerblikket, viser at det ikke alltid er enkelt å klare å reposisjonere seg. For forskeren som har hatt en posisjon i felte fra før, er det lett å falle tilbake i den gamle rollen. Også det kjente jeg på den dagen på desken der vaktsjefen spurte om jeg kunne skrive en sak når jeg først var der. Det var en invitasjon til å gå inn i en rolle jeg uten problem kunne gå rett inn i: sette meg ned med telefon og skriveblokk og ringe rundt til de aktuelle kildene med hvem-hva-hvor-og hvorfor-spørsmålene klare. Jeg takket pent nei. Det var forskerrollen som hadde gitt med adgang til redaksjonen, ikke journalistrollen. Jeg reposisjonerte meg og argumenterte med forskerposisjonen min. Også fordi den journalistiske ryggmarksrefleksen slo inn: å skrive en artikkel for denne avisa innebar også at jeg var med på å skape det avismaterialet jeg også skulle analysere, og det ville jo være ødeleggende for integriteten og troverdigheten. 16

17 Litteraturliste: Brurås, Svein (2010): Etikk for journalister. Fagbokforlaget Dahl, Hans Fredrik (1989): Perspektiv på journalistikken: Hva innebærer forskning om journalistikk? Pressens Årbog 1989 Fossåskaret Erik, Fuglestad Otto Laurits og Aase, Tor Halfdan (2005): Metodisk feltarbeid. Produksjon og tolkning av kvalitative data. Universitetsforlaget Guneriussen, Willy (1996): Aktør, handling og struktur. Grunnlagsproblemer i samfunnsvitenskapene. Tano Aschehoug Hastrup, Kirsten (1991): Antropologiske studier af egen kultur. Norsk Antropologisk Tidsskrift 1/1991. Hvitfelt, Håkan (1983): Masskommunikationsforskning och journalistikforskning. Pressens Årbog Johnsen, Hans Christian Garmann, Halvorsen Anne og Repstad Pål (2009): Å forske blant sine egne. Høyskoleforlaget Järvinen, Margaretha og Mik-Meyer, Nanna (2005): Kvalitative metoder i et interaktionistisk perspektiv. Interview, observationer og dokumenter. Hans Reitzels Forlag Kvernmo Siv og Stordahl Vigdis (1991): Fra same til akademiker = fra deltaker til observatør? I Aikio (1991): Samesymposium, Lapplands Universitet, Rovanieimi Mathisen, Birgit Røe (2007): Lokalsamfunnets lim og lupe? Lokaljournalistikken analysert i et sentrum-periferiperspektiv. Masteroppgave i journalistikk, Universitetet i Oslo. Mevik, Kate (1997): Mellom praksis og forskning. Dilemmaer ved å koble og/eller bevege sg mellom praktiker og forskerrollen generelt og spesielt innen helse og sosialfeltet. Sosiologisk årbok 1997:2 Morlandstø, Lisbeth (2010): Institusjonalisering av journalistikkforskningen i Norge. Paper til Norsk Medieforskerlags 14. konferanse i Ålesund, oktober 2010 Nag, Wenche (1997): Medieforskningen som kamparena. Norsk medietidskrift 2/

18 Paulgaard Gry: Feltarbeid i egen kultur innenfra, utenfra eller begge deler? I Fossåskaret Erik, Fuglestad, Otto Laurits og Aase, Tor Halfdan (2005): Metodisk feltarbeid. Produksjon og tolkning av kvalitative data. Universitetsforlaget Repstad Pål (2007): Mellom nærhet og distanse. Kvalitative metoder i samfunnsfag. Universitetsforslaget Ryen, Anne (2006): Det kvalitative intervjuet. Fra vitenskapsteori til feltarbeid. Fagbokforlaget Thagaard, Tove (2008): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. Fagbokforlaget Wadel, Cato (1991): Feltarbeid i egen kultur. Seek AS Aase, Tor Halfdan og Fossåskaret, Erik (2007): Skapte virkeligheter. Om produksjon og tolkning av kvalitative data. Universitetsforlaget 18

Klage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende:

Klage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende: Pressens Faglige Utvalg Postboks 46, Sentrum N-0101 Oslo Klage på Bergens Tidende vedrørende VVP punkt 2.1 Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidene fortelle sine lesere følgende: Dette oppslaget som

Detaljer

Klage på Bergens Tidende vedrørende Vær Varsom-plakatens habilitetsregler i kapittel 2.

Klage på Bergens Tidende vedrørende Vær Varsom-plakatens habilitetsregler i kapittel 2. Pressens Faglige Utvalg Postboks 46, Sentrum N-0101 Oslo Klage på Bergens Tidende vedrørende Vær Varsom-plakatens habilitetsregler i kapittel 2. Den 14. september 2013 kunne Bergens Tidende fortelle sine

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon. Hva er kvalitative intervju? Når kvalitative intervju? MEVIT mars Tanja Storsul

Kvalitative intervju og observasjon. Hva er kvalitative intervju? Når kvalitative intervju? MEVIT mars Tanja Storsul Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 15. mars 2011 Tanja Storsul Hva er kvalitative intervju? Datainnsamling gjennom samtale. Det som skiller det kvalitative forskningsintervjuet fra andre samtaler

Detaljer

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007

SOS H KVALITATIVE METODER - FORELESNING 2 - TJORA 2007 SOS1002 Kvalitative metoder: Forelesningen i dag Problemstillinger og nytten av teorier Observasjonsstudier Intervjuer Bruk av dokumenter [kval.2.1] Nytten av teoretiske idéer Stimuleringen ligger ikke

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data

Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data Læreren som forskende i egen praksis FoU- kompetanse (May Britt Postholm) Hvordan samle inn informasjon/data 1 2 Observasjon 3 4 5 6 7 Summeoppgave: Hva er det som gjør at vi ser forskjellig? Hva gjør

Detaljer

Hensikten med studien:

Hensikten med studien: Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og

Detaljer

Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 21 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Refleksive læreprosesser

Refleksive læreprosesser Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Oppgave 1. Besvarelse av oppgave 1c) Mål på statistisk sammenheng mellom variabler i krysstabeller

Oppgave 1. Besvarelse av oppgave 1c) Mål på statistisk sammenheng mellom variabler i krysstabeller Oppgave 1 a) Beskriv den avhengige og de uavhengige variablene i tabellen, og diskuter hvilket målenivå du vil gi de ulike variablene. b) Forklar kort hva tabellen viser. c) Hva er korrelasjonen mellom

Detaljer

BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene

BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene BARE BARNEHAGE? En kvalitativ studie om barnehagemyndighetens posisjon, rolle og makt i kommunene Masteroppgave i førskolepedagogikk NTNU 2011 Gro Toft Ødegård Vanskelighetene med å finne fram til den

Detaljer

Hvorfor er dette viktig?

Hvorfor er dette viktig? Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.

Detaljer

Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder. Innledning

Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder. Innledning Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder Innledning Fagutvikling, hva betyr det utvikling av (et) fag, å utvikle (et) fag? Hva vil det da si å utvikle et fag? Hvis fagutvikling

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1

Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1 Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Tillit og kommunikasjon Barnevernets utfordringer og behov for kompetanse

Tillit og kommunikasjon Barnevernets utfordringer og behov for kompetanse Tillit og kommunikasjon Barnevernets utfordringer og behov for kompetanse Torunn Arntsen Sajjad Forsker, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo BLD-seminar om tillit og rettssikkerhet i barnevernet

Detaljer

Bygging av mestringstillit

Bygging av mestringstillit Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte

Detaljer

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger Skriftlig veiledning til Samtalen Finansnæringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015 Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått

Detaljer

Likemannsarbeid som styrker brukeren

Likemannsarbeid som styrker brukeren Likemannsarbeid som styrker brukeren Felles opplevelse som styrker Erkjennelse og bearbeiding av sjokket Ha noen å dele tankene med Å definere seg selv i forhold til de andre Veien ut av lært hjelpeløshet

Detaljer

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Fang drømmen Dan Schimmel, prosjektleder og politisk konsulent for arbeids markedstematikk

Detaljer

NRKgate: klimadekningen minner om DDR-propadanda

NRKgate: klimadekningen minner om DDR-propadanda NRKgate: klimadekningen minner om DDR-propadanda Jon Hustad i Dag og Tid hadde i går et tosidet oppslag om hvordan NRK har kommet på skråplanet med sin klimadekning. «Einspora» står det i overskriften,

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer

Kvalitative intervju og observasjon. I dag. Hva er kvalitative intervju? MEVIT2800 17. november 2008. Tanja Storsul. Kvalitative intervjuer Kvalitative intervju og observasjon MEVIT2800 17. november 2008 Tanja Storsul Kvalitative intervjuer I dag Observasjon Reliabilitet, validitet og generaliserbarhet Tema for neste gang Hva er kvalitative

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle.

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. Bakgrunn. Et lokalt, pedagogisk utviklingsarbeid i Trondhjems asylselskaps barnehager (TA)

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

VERDIER OG ETIKK I CRAMO

VERDIER OG ETIKK I CRAMO VERDIER OG ETIKK I CRAMO Kjære kollega og samarbeidspartnere, I Cramo er det gjennomført et omfattende arbeid for å utarbeide og implementere visjon, strategi og de verdier som skal prege konsernet. Disse

Detaljer

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere?

Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Lærerstudenter, forskning og bacheloroppgaven: Lærerstudenter som forskere? Prof. em. Sidsel Lied Landskonferansen for studie- og praksisledere Hamar 11.mai 2016 To viktige presiseringer 1. Når lærerstudenter

Detaljer

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Lokalavisen og politikken

Lokalavisen og politikken Lokalavisen og politikken På vegne av innbyggerne følger lokalavisen din den lokale politikken. Om rammevilkårene avisene arbeider innenfor. Utgiver: Landslaget for lokalaviser (LLA). Lokalavisen tar samfunnsansvar

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet Gruppe 3A Katrine Anthonisen, Christine Fjellum, Karoline Grønning, Gry Anh Holme, Camilla Bertelsen Olsen og Line Steen Innledning Barn er

Detaljer

Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi

Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi Sosiokulturelle stedsanalyser tilnærming og metodologi Per Gunnar Røe Førsteamanuensis i samfunnsgeografi, UiO Forsker ved NIBR Tre kulturgeografiske tradisjoner 1. Studiet av forholdet mellom kulturlandskap

Detaljer

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år)

Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) 1 Vi skal være skapende Olav Thon (90 år) I tråd med Olav Thons visjon skal vi ha våre etiske retningslinjer med oss når vi skaper verdier. Dette er viktig for å bygge tillit blant våre medarbeidere, gjester,

Detaljer

Pårørendeskole vår 2015

Pårørendeskole vår 2015 Pårørendeskole vår 2015 Kommunikasjon og samhandling Ingrid H. Olsen og Liv Berit T. Moen "Communicare" er et latinsk verb, og betyr "å gjøre felles" Å kommunisere er å utveksle eller overføre informasjon,

Detaljer

Fra småprat til pedagogisk verktøy. Høgskolelektor i pedagogikk Dag Sørmo

Fra småprat til pedagogisk verktøy. Høgskolelektor i pedagogikk Dag Sørmo Fra småprat til pedagogisk verktøy Det er ein som er så klok at i lag med han skjønar eg kor dum eg er. Så er det ein annan som er så klok at i lag med han er eg klok eg og. E. Indereide Dag Sørmo Alt

Detaljer

Likemannsarbeid i rehabiliteringen

Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1 Likemannen som rollemodell

Detaljer

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA

Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 13. DESEMBER 2016 Kunnskapssyn i sosialt arbeid Jubileumskonferanse UIA 28.11.206 Jorunn Vindegg Førsteamanuensis HIOA Kjennetegn ved sosialt arbeid Beskrives som et ungt fag med utydelige grenser og et

Detaljer

1. desember 2005 (4 timer)

1. desember 2005 (4 timer) SKOLEEKSAMEN I SOS4010 KVALITATIV METODE 1. desember 2005 (4 timer) Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur på eksamen faller torsdag 22. desember kl. 14.00. Sensuren slås opp på tavlen utenfor

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Pressetekst i praksis. IMK - MEVIT3810 Vår 2010 Ragnhild Fjellro. I dag. Vinkling og spissing Kilder og intervju Presseetikk

Pressetekst i praksis. IMK - MEVIT3810 Vår 2010 Ragnhild Fjellro. I dag. Vinkling og spissing Kilder og intervju Presseetikk Pressetekst i praksis IMK - MEVIT3810 Vår 2010 Ragnhild Fjellro I dag Vinkling og spissing Kilder og intervju Presseetikk Dyrk nysgjerrigheten fortellingen ærligheten klarheten kritikken Pressetekstens

Detaljer

Brukermedvirkning på systemnivå og individnivå

Brukermedvirkning på systemnivå og individnivå Brukermedvirkning på systemnivå og individnivå erfaringer fra TRS Rebecca Tvedt, brukerrepresentant Heidi Johansen ergoterapeutspesialist TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser april 2004 Side 1 Hva

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3

021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 021 Personalleiing og Organisasjonsutvikling (816 Personalleiing + 816 Organisasjonsutvikling) Faglærer: Nils Tarberg Studieenhet 3 MÅL Etter at du har arbeidet deg gjennom studieenhet 3, vil du kunne

Detaljer

Society and workplace diversity group

Society and workplace diversity group Rekruttering i flerkulturelle samfunn Professor Gro Mjeldheim Sandal, Universitetet i Bergen Ab-konferansen, Fornebu 08.november 2012 Society and workplace diversity group http://www.uib.no/psyfa/isp/diversity/index.htm

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Bakgrunn og antagelser Bakgrunn; UHR-utredningen og dens forbindelse til Dannelsesutvalget

Detaljer

Refleksjon som metode i barnehagers arbeid. Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016

Refleksjon som metode i barnehagers arbeid. Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016 Refleksjon som metode i barnehagers arbeid Beret Bråten, forsker Fafo Tønsberg 30.november 2016 Hva er refleksjon? Forutsetninger for refleksjon som metode/verktøy i barnehager. 2 Utgangspunkt «Refleksjon

Detaljer

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro Forelesning Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009 Lars Ueland Kobro Pensumlitteratur: Georg von Krogh, Kazuo Ichijo, Ikujiro Nonaka. Slik skapes kunnskap. Hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere

Detaljer

Hyggelig hendelse eller kritikkverdig verk?

Hyggelig hendelse eller kritikkverdig verk? Hyggelig hendelse eller kritikkverdig verk? Av Hege Huseby 09.05.2012 12:52 Kulturhistoriske og naturhistoriske utstillinger blir i pressen først og fremst omtalt som hyggelige søndagsaktiviteter. Dette

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner. MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro

Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner. MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro Introduksjon til kurset Journalistiske sjangere Inndeling i redaksjoner MEVIT3810 IMK - VÅR 2009 Ragnhild Fjellro Overordnet mål for emnet Dere skal trenes i å jobbe med et journalistisk og empirisk prosjekt

Detaljer

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen Foredrag på BLU-konferansen 19. september 2014, Gardermoen, Oslo Av Marianne Helene Storjord Seksjonssjef for barnehageseksjonen på Sametinget og medlem

Detaljer

Praktisk kunnskap, master

Praktisk kunnskap, master NO EN Praktisk kunnskap, master Master i praktisk kunnskap er et spennende, tverrfaglig studium som er rettet mot alle med bakgrunn i profesjonene. Ved å ta utgangspunkt i praksisutøverens levde erfaring,

Detaljer

Etiske retningslinjer pr 27.11.12

Etiske retningslinjer pr 27.11.12 Etiske retningslinjer pr 27.11.12 «Høy etisk standard i alt vi gjør er avgjørende for at Eksportkreditt Norge AS lykkes. Vi har alle plikt til og ansvar for å etterleve dette ved å opptre aktsomt, redelig

Detaljer

Tilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid. Thomas Nordahl

Tilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid. Thomas Nordahl Tilnærminger til og erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid 20.03.09 Forsknings- og utviklingsarbeid Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) kan forstås som: Systematisk arbeid som anvender eksisterende

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

2. samling Selvbilde Innledning for lærerne

2. samling Selvbilde Innledning for lærerne 2. samling Selvbilde Innledning for lærerne Det kreves tyve bekreftelser for hver kritikk vi får En amerikansk psykolog (Wigfield) gjorde en studie i USA der han første skoledag spurte 1. klassinger hvem

Detaljer

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper.

Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper. Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper. Arne Backer Grønningsæter 3. mai 2010 Oversikt Hva er problemet? Litt historie Egne erfaringer noen eksempler

Detaljer

PF Yrkesetiske retningslinjer. Yrkesetikk for prester

PF Yrkesetiske retningslinjer. Yrkesetikk for prester PF Yrkesetiske retningslinjer Yrkesetikk for prester Etiske regler for yrkesutøvelsen er vanlig innenfor mange yrker i dag, og en rekke fagforbund og profesjonsgrupper har utarbeidet yrkesetiske retningslinjer.

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04.

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Innholdsfortegnelse: Innledning Oppsummering. Problemstilling Metode og prosess. Egen gruppeprosess. Presentasjon av bedriftene Teori: Data: Drøfting. Metarefleksjon.

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: F40 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: F40 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: F40 &13 Arkivsaksnr.: 14/2104-2 Dato: 24.02.2014 HØRING - FORSKRIFT OM BARNS RETT TIL MEDVIRKNING OG BARNS MULIGHET TIL Å HA EN SÆRSKILT TILLITSPERSON

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst.

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst. Forelesning Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori Grounded theory (Glazer & Strauss 967) Organiser egen data inn i begrepskategorier Finn ut hvordan disse begrepene er relatert til hverandre Hvis

Detaljer