Del 2 Vedlegg ifm. Arbeidstilsynspålegg. Krohnengen skole Professor Dahlsgate 35

Transkript

1 Del 2 Vedlegg ifm. Arbeidstilsynspålegg Krohnengen skole Professor Dahlsgate

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev 2. Plantegninger 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF 4. Enkel enøkvurdering 5. Andre målinger og dokumentasjon/rapporter som har relevans for kartleggingen; Energiattest Enøkvurdering tekniske anlegg Radonrapport Aktsomhetsrapport Rassikringsvurdering Eiendomsopplysning fra matrikkelen 6. Asbestkartlegging v/ Walter Wedberg Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten Kildehenvisninger

3 1. Følgebrev

4 Prosjekt Oslo/ OPAK-MANUAL / GENERELT Mal 1A2 Ver. J Bergen kommune, Etat for bygg og eiendom v/knut Folkestad Allehelgens gt. 2, PB Bergen Vår ref.: HSY Henrik.syvertsen@opak.no KROHNENGEN SKOLE RAPPORT KROHNENGEN SKOLE OPAK har på vegne av Bergen kommune v/ Etat for bygg og eiendom utarbeidet tilstandsvurderinger for fjorten skoler, hvorav Krohnengen skole er en. Totalt beregnede kostnader for å hente inn vedlikeholdsetterslepet og foreta nødvendige oppgraderinger de neste ti år er anslått av OPAK til ca. kr ,- inkl. mva. Det estimerte beløpet omfatter strakstiltak på kr 38,- inkl. mva., vedlikeholdskostnader på ca. kr 6 69,- de første 5 årene, og ytterligere ca. kr 26 48,- innen 6-1 år. I forbindelse med oppdraget er tilstandsvurderingen oversendt den enkelte skole ved rektor som utkast. Skolene har fått komme med tilbakemeldinger på utkast til rapport. OPAK har ikke mottatt tilbakemelding fra rektor Per F. Songstad på utkast til tilstandsvurdering for Krohnengen skole. Med hilsen for OPAK AS OPAK AS Henrik Syvertsen OSLO HOVEDKONTOR: FOLLO: BERGEN: TRONDHEIM: OPAK AS HOVFARET 13 OPAK AS OPAK AS OPAK AS POSTBOKS 128 SKØYEN Tlf Pb. 128 Skøyen Solheimsgaten 16 b Tungasletta OSLO Faks Oslo 558 Bergen 747 Trondheim E:post: firmapost@opak.no Tlf Tlf Tlf ORG.NR.NO

5 2. Plantegninger

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF

16 Krohnengen skole - CO 2 - målinger og resultater - enkel vurdering - - Utførte målinger. Målingene er stikkprøver tatt på steder som sammen med bruker ansees å være representative for vurderingen. Inneklimalogging (CO 2, temperatur(t) og relativ luftfuktighet(rf) Administrativ norm for CO 2 : 1ppm (18mg/m 3 ). CO 2 gir et bilde av rommets luftskifte avhengig av personbelastning. Anbefalt temperatur for arbeidsplasser: < 22 C. Spesielt viktig å unngå overskridelser i årstider med oppvarmingsbehov. Anbefalt nivå for Relativ luftfuktighet (RF): < 3-4% vinterstid, 4-6% sommerstid. Kildehenvisning: SINTEF- Byggforsk, Arbeidstilsynet, Folkehelseinstituttet Målinger foretatt i: Rom 12 dato: Rom 15 dato: Rom 418 dato: Krohnengen skole Person- belastning Areal/ volum m 2 /m 3 CO 2 max/min CO 2 middel- verdi (ppm) Temp( C) max/min RF(%) max/min Avvik iht. norm eller anbefalte verdier Anbefalte tiltak Rom / / ,4/21,4 39,9/27,3 Ja se under* Rom 15 varierende, opptil 21 58/198 18/ ,5/2,7 36,1/27,4 Ja se under** Rom /21 52/ ,5/21,8 35,8/23,8 Ja se under*** Kortfattet beskrivelse av registrerte forhold: *Rom 12; **Rom 15; Registrerte CO 2 - nivåer overskrider anbefalt norm i en periode på rundt 2 min. ca midt på dagen. Overskridelsen i seg selv vurderes som vesentlig i den forstand at CO 2 - nivået når 129 ppm. I flg. oppgitte opplysninger fra om bruk av rommet har rommet ikke vært i bruk i den perioden CO2- nivået overstiger anbefalte norm, og hva som gir overskridelsen er derfor er vanskelig å si noe om. Det er med utgangspunkt i det samme heller ikke mulig å gi anbefalinger om evt. aktuelle tiltak i forhold til overskridelsen. I fall forklaring på ovennevnte er feil ved notering av antall brukere av rommet og at rommet faktisk har vært i bruk, samt at personbelastningen har vært innenfor oppgitte normalbelastning, anbefales tiltak for et bedret luftskifte. Registrerte romtemperatur overskrider anbefalte makstemperatur på 22 C hele den delen av dagen rommer har vært i bruk, og med opp til 2,4 C. Det anbefales gjennomført tiltak for å få romtemperaturen i samsvar med anbefalte 2-22 C. Et bedret luftskifte vil kunne bidra til å senke temperaturen. Sett i forhold til aktuell årstid og klimatiske uteforhold, er luftfuktnivået i all hovedsak innenfor anbefalte verdier. Registrerte CO 2 - nivåer overskrider anbefalt norm i en periode på ca. 45 min. rundt midt på dagen. Overskridelsen i seg selv er ikke spesielt stor, men gir likevel grunn til anbefaling om et bedret luftskifte og/eller en reduksjon i personbelastningen for rommet.

17 ***Rom 418; Ut fra oppgitte opplysninger fra brukerne synes det som om overskridelsen oppstår i en dobbeltime, og hvor det ikke er luftet med vinduer i rommet. Å unngå dobbeltimer og/eller lufte godt med vinduer mellom timene hvis man likevel gjennomfører dobbeltimer, kan være nok til å unngå overskridelse av CO 2 - normen. Registrerte romtemperatur overskrider anbefalte makstemperatur på 22 C betydelige deler av den delen av dagen rommer har vært i bruk, og med opp til 2,5 C. Det anbefales gjennomført tiltak for å få romtemperaturen i samsvar med anbefalte 2-22 C. Et bedret luftskifte vil kunne bidra til å senke temperaturen. Sett i forhold til aktuell årstid og klimatiske uteforhold, er luftfuktnivået i all hovedsak innenfor anbefalte verdier. Registrerte CO 2 - nivåer overskrider ikke anbefalt norm, og indikerer et godt nok luftskifte i rommet i forhold til den personbelastning som er. Registrerte romtemperatur overskrider anbefalte makstemperatur på 22 C hele dagen, og med høyeste temperatur(24,5 C) på slutten av dagen. Det anbefales gjennomført tiltak for å få romtemperaturen i samsvar med anbefalte 2-22 C. Sett i forhold til aktuell årstid og klimatiske uteforhold, er luftfuktnivået i all hovedsak innenfor anbefalte verdier. cytox as 214

18 i çj 6 rt 6 V) 6 V) cl) > cl) V) cl) V) cl) ccl 6 cl) -d I-. cl) cl) cl) cl) ccl 4j cl) 4J cl) 6 cl) - 3J cl) > cl) cl) V) cl) V) cl) 6 cl) ccl cl) V) ccl ccl -o V) ccl cl) > cl) cl) 6 V) cl) rcl bo V) ccl cl) V) cl) ccl 6 z ccl ccl ccl bo Ccl 6 1 ccl cl) V) V) cl) ccl 3-J cl) (o

19 I Til rektor ved skolen : Dette skjerna skal fylles ut i forbindelse med inneklima- målingene. Det er derfor viktig at lærere som underviser i de klasserom som skal måles på forhånd er informert og kjent med skjemaet og hvordan det skal lles ut. I tillegg må elevene få informasjon om at måling foregår. og at måleinstrurnentet ikke må rores. Målingene skal foregå med rnaksirnal(normal) personbelastning og over en hel skoledag. Måleinstrumentet monteres dagen for måling, og demonteres dagen etter måling. Det skal luftes i alle friminutt, og elevene skal gå ut i friminuttet. Tidsrom for lufting skal oppgis i skjemaet under. Alle ventiter skal være åpne. Dato(den dagen målingen gjennomføres) Skole: Klasserom: J (CÏL Normalbelastning i klasserommet; SKAL OPPGIS; Værforhold den dagen målingen gjennomføres: PeC Time friminutt Antall elever Luftet i Lærers + antall frirninuttet underskrift lærerer Eks.: Eks.: Eks.: Eks.: Eks.: elever+2 lærerer Ja/Nei, 1:15-1:25 Ola Nordmann 1O2 to-ti 25+ t1- t2 t% 5-1; /3 I 2L k -e /Ç V

20 Inneklimaundersøkelse, diverse informasjon om lokale/rom mm. Adresse Dato fra-datotil Måleinstrument(nr.) Rombeskrivelse, evt. romnummer Normal personbelastning Type ventilasjon(balansert, annet) Værforholddatoformåling Annet Evt. notat / o s 2 hi7e te 3 p1- v k 1ö ooçot - vea t (v vej innluft A- avtrekk X - målepunkt Gulvareal (m2) Romvolum (m3) 18 Skisse rom med påtegninger av innluft, avtrekk, målepunkt, evt. andre relevante forhold. /

21 Til rektor ved skolen: Dette skjema skal fylles ut i forbindelse med inrieklima- målingene. Det er derfor viktig at lærere som underviser i de klasserom som skal måles på forhånd er informert og kjent med skjemaet og hvordan det skal fylles ut. I tillegg må elevene fa informasjon om at måling foregår, og at måleinstrumentet ikke må føres. Målingene skal foregå med maksimal(normal) personbelastning og over en hel skoledag. Måleinstrumentet monteres dagen før måling, og dernonteres dagen etter måling. Det skal luftes i alle friminutt, og elevene skal gå ut i friminuttet. Tidsrom for lufting skal oppgis i skjernaet under. Alle ventiler skal være åpne. Dato(den dagen målingen gjemomfores): 5 t 4 Skole: Klasserom: Normalbelastning i klasserommet; SKAL OPPGIS; - Værforhold den dagen målingen gjennomføres: elgù j k4pj Time Friminutt Antall elever Lufiet i Lærers + antall frirninuttet underskrifi lærerer Eks.: Eks.: Eks.: Eks.: Eks.: elever+2 lærerer Ja/Nei, 1:15-1:25 Ola Nordmann oc 3L7_% -fo Å \.oo-v) \O - ijg- iq.p Cf LfÇqØ 1Se f 1c Ck Àke 2L3O - I W(v.dLi

22 I i E Gi Æ E Gi Gi G) ) Gi c1 ) Gi Gi Gi ) -d CO > ) Gi Gi CO CO Gi tid Gi oco Gi Gi rj ti-i çs t - Gi Gi 2 Gi Gi Gi > Gi -D 2-3 Gi CO -3--i Gi (i, CO CO -D (I) CO -3-i Gi > Gi > H tid -3-i LI CO Gi. Gi CO 2 2: 4-i Gi 2 z -3--i Gi CO 3-i 3--i CO CO -3 CO tid 2 ç9 3--i CO -d > Gi rj Gi 4-i CO 4-i > 3-i Gi CO Gi CO > 2 > 2

23 Til rektor ved skolen Dette skjema skal fylles ut i forbindelse med inneklima- målingene. Det er derfor viktig at lærere som underviser i de klasserom som skal måles på forhånd er informert og kjent med skjemaet og hvordan det skal fylles ut. I tillegg må elevene fâ informasjon om at måling foregår, og at måleinstnirnentet ikke må føres. Målingene skal foregå med maksimal(normal) personbelastning og over en hel skoledag. Måleinstrumentet monteres dagen for måling, og demonteres dagen etter måting. Det skal luftes i alle friminutt, og elevene skal gå ut i friminuttet. Tidsrom for lufting skal oppgis i skjemaet under. Alle ventiler skal være åpne. Dato(den dagen målingen gjennomføres): 5 Skole: Norrnalbelastngiomne7SiOPPGIS; 5 5o Værforhold den dagen målingen gjennomføres:.t-tct AS Time friminutt Antall elever Lufiet i Lærers + antall frirninuttet underskrifi lærerer Eks.: Eks.: Eks.: Eks.: Eks.: elever+2 lærerer Ja/Nei, 1:15-1:25 Ola Nordmann ûr- O(U -t tta I-5t Z5k

24 Krohnengen skole Rom 12 CO2 T H CO2, ppm T, deg C H, %rh 35 3 Thu 8 May 214 9: 12: 15: Date & Time

25 Krohnengen skole Rom 15 CO2 T H CO2, ppm T, deg C H, %rh Thu 8 May 214 9: 12: 15: Date & Time

26 Krohnengen skole Rom 418 CO2 T H CO2, ppm T, deg C H, %rh 3 25 Thu 8 May 214 9: 12: 15: Date & Time

27 4. Enkel enøkvurdering

28 KONSULENT- FIRMA_LOGO FORENKLET ENØKRAPPORT FOR KROHNENGEN SKOLE Juni 214

29 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG OG KONKLUSJON INNLEDNING BAKGRUNN RAPPORTENS FORMÅL OG OMFANG BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT GENERELL BESKRIVELSE AV BYGGET BYGNINGER VVS ELKRAFT AUTOMATISERING ANDRE INSTALLASJONER UTENDØRS DIVERSE DRIFT OG OPPFØLGING AV ENERGIFORBRUK ENERGIFORBRUK ENERGIFORBRUK FØR ENØK VURDERING AV ALTERNATIVE ENERGIKILDER BESKRIVELSE AV TILTAK TILTAK 1 TILLEGGSISOLERING YTTERVEGG TILTAK 2 BYTTE AV VINDUER TILTAK 3 BYTTE TIL ROTERENDE VARMEVEKSLER PÅ 3 ANLEGG... 8 Side 2

30 1. SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Dette er en forenklet enøkrapport, basert på de opplysninger som er innhentet i forbindelse med tilstandsanalyse av skolen. 2. INNLEDNING 2.1. Bakgrunn I forbindelse med tilstandsanalyser av skoler i Bergen kommune skal OPAK også identifisere aktuelle enøktiltak og lage en enkel enøkanalyse. Krohnengen skole er en av flere skoler i to ulike tiltakspakker som OPAK skal gjennomføre tilstandsanalyse for Rapportens formål og omfang Formålet med rapporten er å identifisere aktuelle enøktiltak og se på lønnsomhet for disse. Rapporten bygger på dokumentasjon og på befaring i mai 214 med Henrik Syvertsen og Ola Thingelstad fra OPAK sammen med ansvarlige for bygningen. Dette er en forenklet analyse, og kostnader og besparelser er anslått ut fra de opplysninger som er kjent. Rapporten skal gi grunnlag for en prioritering av hvilke tiltak man ønsker å gå videre med. Rapporten er utarbeidet av miljørådgiver Jarle Svanæs. Side 3

31 3. BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT 3.1. Generell beskrivelse av bygget Byggets adresse Professor Dahlsgate 18 Bygningskategori Skole Oppvarmingssystem Elektrisitet Varmtvannsberedning Elektrisk Byggeår 188 med tilbygg 193 Oppvarmet areal Totalt brutto Ant. et. Ant m 2 areal leil m 2 Ventilasjonssystem Hovedsakelig balansert ventilasjon med gjenvinner. Gammelt avtrekksanlegg i gymsal. Annet 3.2. Bygninger Skolen er i pusset mur i to til tre etasjer, loft og kjeller. Grunnmur/sokkel av granitt. Yttervegger er utført i hulmur i pusset tegl med ulike ornamenter, tempelgavler og detaljer. Det er gjennomført vindusutskiftninger i ulike faser, og vinduene er en blanding av eldre og nyere dato. Det er mange eldre vinduer fra 1977/78 på fasade nord og vest og enkelte vinduer fra 198-tallet. Det er også vinduer fra en større rehabilitering i 1994/95. Det antas at fasadene ble rehabilitert i 21, og da ble også mange vinduer skiftet. Innervegger består av malte plate- og murvegger, malt strie i enkelte rom. Innervegger og dører er i varierende vedlikeholdt stand, men er generelt i tilfredsstillende stand. Alle fløyene har tak med saltaksform tekket med glasert svart takstein. Det er takrenner, nedløp på fasadene og snefangere på tak. Det antas at taket ble rehabilitert i 1995 med nye sløyfer, lekter, undertaksbelegg, takrenner og nedløpsrør. På loftet er det Venlux takvinduer som antas å være fra VVS Røranlegget i fløyene er i all hovedsak fra 1995, inkl. opplegg for varmt tappevann som leveres fra OSO-beredersystem (3 stk. type 18R, 6 liter magasinberedere med effekt 2 kw pr. stk.). Bygget har elektrisk oppvarming fortrinnsvis fra Hovedbygget har flere luftbehandlingsanlegg bestående av balansert ventilasjon med gjenvinning. Det er i alt tre systemer. System 36.1 og 36.2 ventilerer hhv. nord- og syddel av bygget. System 36.3 ventilerer garderober/dusjer. Forventet levetid på luftbehandlingsanleggene er 3 år. Varmegjenvinnerne er kryssvekslere, og gir lav gjenvinning på anleggene. Det anbefales i energivurdering av ventilasjonsanleggene å bytte til roterende varmeveksler for å øke gjenvinningsgraden. Gammelt avtrekksanlegg i gymsal. Side 4

32 3.4. Elkraft De elektrotekniske anleggene er i hovedsak fra en større oppgradering i For undersentralene er de aller fleste tavlene fra oppgraderingen i De fleste har automatsikringer. Hovedtavlen, som er fra oppgradering i 1995, er utført som stålplateskap. Belysningsanlegget består av fortrinnsvis nedhengte lysrørarmaturer og noe takmonterte. Lysarmaturene i de fleste rom antas å være skiftet under en større rehabilitering i Oppvarmingen i bygget er basert på elektriske gjennomstrømsovner, plassert under vinduene. Ovnene er i hovedsak fra rehabiliteringen i Automatisering Installert SD-anlegg (EM Systemer) i 22, oppgradert og utvidet i 27. Luftbehandlingsanleggene og el-ovner styres/reguleres av SD-anlegget som er tilknyttet en webbasert løsning, og kan betjenes både lokalt og eksternt. Ingen. Ingen. Ingen Andre installasjoner 3.7. Utendørs 3.8. Diverse 3.9. Drift og oppfølging av energiforbruk Ja (EnergiGuiden Pluss, Entro) 4. ENERGIFORBRUK 4.1. Energiforbruk før enøk Elektrisitetsforbruk for normalår er kwh, med et spesifikt forbruk på 139 kwh/m2 år. Det spesifikke forbruket varierer fra 147 kwh/m2 år i et kaldt år til 139 kwh/m2 år i et varmt år. Forbruket ligger i underkant av normtallene, og er overraskende lavt for en så gammel bygning som etter alt å dømme har lite isolering i veggene Vurdering av alternative energikilder Det er ikke gjort noen videre vurdering av alternative energikilder. Det er elektrisk oppvarming i skolen, og det er ikke spesielt energikildefleksibelt. Ved omfattende rehabilitering kan det vurderes å legge inn et vannbårent varmesystem som gjør bygget mer energifleksibelt. Et slikt tiltak vurderes imidlertid ikke som spesielt sannsynlig grunnet bygningens alder. Side 5

33 5. BESKRIVELSE AV TILTAK Skolen er gammel, og det antas at det ikke er noe isolasjon i teglsteinsveggene. Dette medfører en U-verdi på 3 W/m2K. Disse U-verdiene samsvarer imidlertid ikke med oppgitt energiforbruk for skolen. Det er derfor en stor usikkerhet omkring veggenes oppbygging. Det antas at fasadene har en vernestatus som vanskeliggjør utvendig isolasjon, dermed er innvendig isolasjon det eneste alternativet for tilleggsisolering. Det antas også at det ved innvendig isolering kun er mulighet for ca. 5-1 cm isolering pga. faren for frostsprengning. Tilleggsisolering av tak vurderes ikke som lønnsomt på grunn av lav U-verdi på eksisterende tak. Enkelte av vinduene er fra sent 197-taletl og tidlig 198-tallet. U-verdien på disse vinduene vurderes å være høy, slik at bytte av vinduer kan være et lønnsomt tiltak (se tiltak 2). Energirapport for de tekniske anlegg anbefaler å bytte til roterende varmeveksler for å bedre gjenvinningsgraden. Dette tiltaket vurderes i tiltak Tiltak 1 Tilleggsisolering yttervegg Dagens tilstand: Det antas at det ikke er noe isolasjon i vegger, og en U-verdi på 3, W/m2K. Beskrivelse av tiltak: Ved eventuell innvendig rehabilitering av skole anbefales det innvendig tilleggsisolering med minimum 5 mm isolasjon. Noe mer isolasjon enn dette vil være utfordrende på grunn av frostsprengning i veggene. Dersom ytterligere isolasjon er mulig vil dette bedre økonomien i prosjektet ytterligere. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Areal: A = 1 61 m 2 U-verdi før: U før =,96 W/m 2 K U-verdi etter: U etter =,46 W/m 2 K Graddagstall G = 3562 Gd E = (U før - U etter ) A G 24h/1 = 68 kwh BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: 68 kwh, som tilsvarer kr x,- og 23 kg CO 2 ØKONOMI: Tiltaket har en tilleggskostnad på 3 kr/m², det vil si de kostnadene som kommer i tillegg til en eventuell rehabilitering av skolen innvendig. Med disse forutsetninger viser den forenklede ENØK-analysen at tiltaket tilbakebetales innen 1 år, det vil si at det er lønnsomt innen de 3 årene som er satt som standard levetid. Tiltaket forutsetter imidlertid at veggene lar seg tilleggsisolere. Det må gjøres vurderinger av om veggene tåler å isoleres innvendig. Side 6

34 5.2 Tiltak 2 Bytte av vinduer Dagens tilstand: Det er 3 vinduer fra slutten av 197-tallet og 6 vinduer fra 198-tallet i bygget. Totalt areal ca. 11 m 2 med antatt gjennomsnittlig U-verdi på 2,6 W/m 2 K for disse vinduene. Beskrivelse av tiltak: Det anbefales å bytte ut vinduene med mer energivennlige vinduer. Det vurderes at vinduer med en U-verdi på 1,5 W/m 2 K er tilfredsstillende. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Areal: A = 11 m 2 (det antas ca. 2 m 2 pr. vindu) U-verdi før: U før = 2,6 W/m 2 K U-verdi etter: U etter = 1,5 W/m 2 K Graddagstall G = 3562 Gd E = (U før - U etter ) A G 24h/1 = kwh BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: Ca. 9 kwh, som tilsvarer kr,- og ca. 3 kg CO 2 ØKONOMI: Det er vurdert at kostnadene ved bytte av vinduene ikke er et økonomisk lønnsomt tiltak da kostnadene er høyere enn levetiden på tiltaket. Det vurderes at tiltaket koster 3 kroner, og med en årlig besparelse på ca. 1 kroner overgår tiltakets levetid tilbakebetalingstiden på tiltaket (3 år). Side 7

35 5.3 Tiltak 3 Bytte til roterende varmeveksler på 3 anlegg Dagens tilstand: Det er 3 anlegg som benytter kryssveksler og har lav energigjenvinning. Anleggene har en total luftmengde på 24 m 3 /h. Beskrivelse av tiltak: Bytte til energigjenvinnere med høyere gjenvinningsgrad. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Luftmengde før: 24 m 3 /h Luftmengde etter: 24 m 3 /h Driftstid før: 45 timer Driftstid etter: 45 timer Virkningsgrad før: 55 % (gjennomsnittlig) Virkningsgrad etter: 85 % BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: Ca 5 kwh, som tilsvarer kr - og 19 kg CO 2 ØKONOMI: Dersom det beregnes en investeringskostnad på bytte av gjenvinnere til 35 kroner vil tiltaket være tilbakebetalt på under 1 år. Tiltaket vurderes derfor som lønnsomt. Side 8

36 5. Andre målinger og dokumentasjon/rapporter som har relevans for kartleggingen: Energiattest Enøkvurdering tekniske anlegg Radonrapport Aktsomhetsrapport Rassikringsvurdering Eiendomsopplysning fra matrikkelen

37 Adresse Professor Dahls gate 35 Postnr 531 Sted BERGEN Leilighetsnr. Gnr. 167 Bnr. 185 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr Bolignr. Merkenr. A Dato Eier Innmeldt av BERGEN KOMMUNE Energima Merking AS v/ Jeanette Bärwald Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 21 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: kwh elektrisitet kwh fjernvarme liter olje/parafin Sm³ gass kg bio (pellets/halm/flis) kwh annen energivare

38 Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Tips 1: Tilpasse driftstid etter brukstid Tips 2: Luft kort og effektivt Tips 3: Slå av lyset Tips 4: Slå av pc og kontorutstyr Nærmere informasjon, se vedlegg 1 Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf naring.enova.no

39 Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: SKOLEBYGG Bygningstype: UNDERVISNINGSLOKALER Byggeår: 188 BRA: 286, Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

40 Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf. 849, eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på NS 331 energimerkeforskriften, vedtatt desember 29. ( og sist endret i januar 212. NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på

41 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Professor Dahls gate 35 Gnr: 167 Postnr/Sted: 531 BERGEN Bnr: 185 Dato: :17:37 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Energima Merking AS v/ Jeanette Bärwald Tiltak på luftbehandlingsanlegg Tiltak 1: Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Det bør vurderes å installere et nytt ventilasjonsanlegg med varmegjenvinner. I noen tilfeller kan det ettermonteres varmegjenvinner i eksisterende aggregat.energibesparelsen beregnes ut fra aktuelle luftmengder over døgnet og varmegjenvinnerens virkningsgrad. Tiltak 2: Instilling av driftstider i ventilasjonsanlegg Driftstider stilles inn på uret slik at ventilasjonsdriften og faktisk bruk av bygget stemmer bedre overens. Brukertiltak Tips 1: Tilpasse driftstid etter brukstid Ofte vil det være mye å spare på å tilpasse driftstidene på tekniske anlegg bedre etter byggets faktiske brukstid. Ventilasjonsanleggene kan stoppes ved hhv. undervisningsslutt for klasserom etc og ved normal arbeidstids slutt for arbeidsrom lærere. Likeledes bør ur for styring av lys etc justeres ift. brukstider. Dersom varmeanlegget har automatikk for tidsstyring av temperaturen bør dette tas i bruk med både natt- og helgesenkning. Tips 2: Luft kort og effektivt Ikke la vinduer stå på gløtt over lengre tid. Luft heller kort og effektivt, da får du raskt skifta lufta i klasserommet og du unngår nedkjøling av gulv, tak og vegger. Tips 3: Slå av lyset Slå av lys i rom som ikke er i bruk og ved endt undervisning. Utnytt dagslyset. Vurder å installere bevegelsesfølere. Bruk sparepærer, spesielt til utelys og rom som er kalde eller bare delvis oppvarmet. Tips 4: Slå av pc og kontorutstyr Slå av pc + skjerm ved endt dataundervisning. Slå av pc og kontorutstyr ved arbeidsdagens slutt (lærere). Ikke la elektriske apparater stå "stand by" lenge. Bruk av-knappen, da spares energi og brannfaren reduseres. MERK! Det finnes innebygget strømstyring for alle datamaskiner med Windows operativsystem (i vinduet kontrollpanel strømstyring eller power options). For eksempel kan administratorer stille inn at alle PC er som ikke brukerne selv slår av går til standby, dvale eller slås av innen en bestemt tidsperiode. Det finnes også egen programvare (lisensbelagt) for å slå av datamaskiner automatisk. Med en slik programvare kan en legge inn ekstra funksjoner, for eksempel at datamaskinen slås automatisk av på et gitt klokkeslett dersom brukeren i løpet av en tidsperiode ikke kan bekrefte at datamaskinen er i bruk. Tips 5: Benytt solavskjerming Benytt solavskjermingen for å bedre inneklimaet og redusere evt. kjølebehov.

42 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: Professor Dahls gate 35 Gnr: 167 Postnr/Sted: 531 BERGEN Bnr: 185 Dato: :17:37 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Energima Merking AS v/ Jeanette Bärwald Enhet Inngangsverdi Bygningskategori SKOLEBYGG Bygningskategori-Id (NVE-Id) 5 Bygningstype UNDERVISNINGSLOKALER Byggeår 188 Areal yttervegger 161 m² Areal tak 182 m² Areal gulv 777 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 3 m² Oppvarmet BRA 286 m² Totalt BRA 286 m² Oppvarmet luftvolum 876 m³ U-verdi for yttervegger,94 W/(m² K) U-verdi for tak,3 W/(m² K) U-verdi for gulv,25 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 2,6 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 1,5 % Normalisert kuldebroverdi,12 W/(m² K) Normalisert varmekapasitet 49,4 Wh/(m² K) Lekkasjetall 5, 1/h Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 6 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 6 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 3,25 kw/(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden,55 kw/(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 1,3 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 98 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 149 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21, C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 25 % Settpunkt-temperatur for kjøling 22, C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling W/m² Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP), kw/(l/s)

43 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer 1 h 1 h 24 h 1 h 1 h 1 h 1 h Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 1, W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 1, W/m² Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 6, W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 6, W/m² Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 4,5 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden, W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 12, W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N),65 Gjennomsnittlig karmfaktor,17 Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og,79 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Direkte elektrisk; Varmefordelingssystem Punktoppvarming; Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Manuell eller automatisk solskjerming MANUELL Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 1, dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som, dekkes av varmepumpe Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som, dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 1, elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av, elektrisk varmepumpe Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av, solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem,98 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,1 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9, Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av et oljebasert varmesystem,

44 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et, oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem.,8 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som, dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et, gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet.,85 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere,,,9,,,77,,,98 Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm) Dato for beregning Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 331 eller andre forhold vedr. beregningene. Beregningsprogram Navn programvare SIMIEN Versjon 5,21 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma Energima Merking AS

45 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Navn person Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt Jeanette Bärwald 6915 kwh/år 242, kwh/(m² år) kwh/år 215, kwh/(m² år) kwh/år kwh/år liter/år, Sm³/år kwh/år kg/år kwh/år kwh/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt 6915 kwh/år kwh/år kwh/år kwh/år kwh/år kwh/år 6915 kwh/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 1 %

46 OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. I henhold til 14 i forskrift til energiloven Hvis bygget har flere system/anlegg, benyttes ett skjema pr. system/anlegg Energirådgivers navn: Lars Watvedt Telefon: Firma: ENERGIMA MERKING AS E-post: lars.watvedt@energima.no Adresse: Hoffsveien 1, Pb 665 Skøyen, 214 Oslo Org. nummer BYGNINGSINFORMASJON Adresse: Krohnengen Skole Bygg/anleggseier: Bergen Kommune Kontaktperson: Svein Hetland E-post: Svein. Hetland@bergen.kommune.no Telefon: Bygningstype: Skole Byggeår: 188 Antall ventilasjonsanlegg uten dx kjølesystem: 4 Ansvarlig energirådgiver: Lars Watvedt FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER Følgende hastetiltak for ventilasjonsanlegg anbefales vurdert: 36.2 : Håndtak for åpning av aggregat til avtrekksvifte/tilluftsfiler er brukket, noe som medfører at man ikke kommer inn i anlegget. Følgende tiltak for ventilasjonsanlegg anbefales vurdert: 36.1 : Det bør vurderes å utbedre gjenvinning ved å bytte til aggregat med roterende varmegjenvinner. Man kan da oppnå en gjenvinningsgrad på opp til 8-85 % : Anlegget stopper mellom 11. og Dette er halvtime etter midtimen for elevene er ferdig. Dette er uheldig og bør fjernes eller flyttes en halv time tidligere slik at anlegget stopper når elvene har midttimen, noe som sikkert var har vært intensjonen : Det bør vurderes å utbedre gjenvinning ved å bytte til aggregat med roterende varmegjenvinner. Man da oppnå en gjenvinningsgrad på opp til 8-85 % : Anlegget stopper mellom 11. og Dette er halvtime etter midtimen for elevene er ferdig. Dette er uheldig og bør fjernes eller flyttes en halv time tidligere slik at anlegget stopper når elvene har Ventilasjon SFO : Det bør vurderes bytte til et aggregat med bedre gjenvinning. Ventilasjon SFO : Anlegget stopper mellom 11. og Dette er halvtime etter midtimen for elevene er ferdig. Dette er uheldig og bør fjernes eller flyttes en halv time tidligere slik at anlegget stopper når elvene har midttime, noe som sikkert har vært intensjonen. Ventilasjon, Gym : Det bør vurderes bytte til et aggregat med roterende gjenvinner Ventilasjon, Gym : Noe ulyd, men det kan skyldes anleggets generelle alder. Anlegget bør vurderes byttet pga. at det er langt forbi sin tekniske levetid. Ventilasjon, Gym : Gamle skrusikkringer i tavle. Ny el-tavle bør vurderes. Ventilasjon, Gym : Mye rot/lagring av diverse gjenstander i teknisk rom

47 BYGNINGSINFORMASJON: Adresse: Krohnengen Skole Eier: Bergen Kommune SYSTEM/ANLEGGSINFORMASJON: VENT_S1_Anlegg_1 System nr.: 36.1 Type lokale: Skole Installasjonsår: 1989 Antall pers.: 7 m 2 / pers. 15 Systemet betjener: Hovedbygg, Nord Areal (m 2 ): 156 Volum (m 3 ): Driftstider: Timer pr. uke: 48 Årlig driftstid: 2496 timer DOKUMENTASJON Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Dokumentasjon om energibruk fra EOS system 2 FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv Områdedekning for anlegget Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og lignende Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI Nei NEI NEI NEI NEI Kommentarer OPPSUMMERING AV VENTILASJONSANLEGGETS TILSTAND Verdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde 1 Spes.vent oppvarming 39 Spes. vent. energi 63 Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi 24 SFP-faktor 3,3 Luftskifte,9 Merknader: Man-Tirs-Tors-Fre: , Ons: m 3 /(h*m 2 ) kwh/(m 2 *år) kwh/(m 2 *år) kwh/år kwh/(m 2 *år) kw/m 3 /s h -1 Førstegangskontroll Kommentarer Totalt Energiforbruk Sjekklistekontroll Tekniske data Funksjonskontroll m.m. JA JA kwh/år Kommentarer Kommentarer Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning Behovstyring av ventilasjon Varmepumpe som henter varme fra uteluft Skifte filter tilluft og avtrekk Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER X Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget Annet X

48 SJEKKLISTE 1: TEKNISKE DATA FOR VENTILASJONSANLEGGET Type ventilasjonsanlegg Luftmengde: Tilluft i drift, Prosjektert Luftmengde: Tilluft i drift, Målt Luftmengde: Avtrekk i drift, Prosjektert Luftmengde: Avtrekk i drift, Målt Vifte: SFP-faktor i drift (Målt eller prosjektert) Vifte: Totaltrykkheving Verdi/Status CAV - Constant Air Volume ,27 Vifte: Har aggrg. flere hastigheter (eks. 1/2&1/1-2/3&1/1 o.l.) 1/1 & 1/2 m 3 /h m 3 /h m 3 /h m 3 /h Pa A=Avlest B=Beregnet M=Målt N=Nominell 1 A A A A A B A KOMMENTARER SYSTEM NR: 36.1 Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt) Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt) Tilluft Filter: type/kvalitet Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall Avtrekk Filter: type/kvalitet Avtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall Temp: Dimensjonerende utetemp. Vinter Temp: Årsmiddeltemperatur Temperaturregulering, Prinsipp Normal tilluftstemperatur, Set punkt Varmebatteri, type / brensel Varmebatteri, effekt (max) Varmebatteri, oppdeling Kjølebatteri: Type Gjenvinner: type Gjenvinner: Virkningsgrad 5 /, kw A 5 / -/ F7, kw A A 8 /- -/ F7 Pa A A 98 /- Pa A -1 C N 7,8 C N Konst. tilluftstemp. 2 A 19 C A El.batteri 1 A 64,6 kw A / 4,4 kw per trinn kw/stk A Kryssveksler A A % N 55 1 kw ved lav fart 1 kw ved lav fart 4 stk. 742x392x / F7 4 stk. 742x392x / F7 Binær oppdeling Det bør vurderes å skifte utbedre gjenvinning ved å bytte til aggregat med roterende varmegjenvinner. Man kan da oppnå en gjenvinningsgrad på opp til 8-85 %. Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Inngår anlegget i et overordnet EOS system Finnes utstyr for energimåling av alle energibrukere på anlegget. Nei JA NEI A A A FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER Det bør vurderes å skifte utbedre gjenvinning ved å bytte til aggregat med roterende varmegjenvinner. Man da oppnå en gjenvinningsgrad på opp til 8-85 %.

49 SJEKKLISTE 2: Funksjonskontroll SYSTEM NR.: 36.1 Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om el.batteri ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Shuntventil regulerer - El.batteri ligger i %, samt øvrige funksjoner/lokale styringer regulerer som de skal. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregatet og de øvrige komponenter Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Urfunksjon sjekkes Tilfredsstillende løsninger for frostsikring og / eller andre sikringsanordninger og forriglinger. Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer, tavle generelt Finnes det pumpelogikk på anlegget, slik at pumper kun er i drift når det er behov for dette? Funksjon - Heve temperatur: Kjølepådrag til % - Varmegjenvinner til 1% - Varmepådrag til 1%. Eventuelle andre sekvenser er i økonomisk rekkefølge og fungerende som det skal. Ok Ok Ok Ok Ok Ok Ok Ikke aktuelt Ok Ikke aktuelt Ok Liten forsikelse for åpning av spjeld, men eller ok. Beskriv typen av vifter som er benyttet i anlegget Er innregulering av luftmengder i ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering i kommentarfeltet) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Visuell kontroll med hensyn på skader og mangler på utstyr og komponenter tilhørende anlegget Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Radialvifter Remdrevne Ikke kjent JA Ok Ok Ok Anlegget stopper mellom 11. og Dette er halvtime etter midtimen for elevene er ferdig. Dette er uheldig og bør fjernes eller flyttes en halv time tidligere slik at anlegget stopper når elvene har midttimen, noe som sikkert var har vært intensjonen. På kanaler og i SD-anlegg Kommentar Anlegget stopper mellom 11. og Dette er halvtime etter midtimen for elevene er ferdig. Dette er uheldig og bør fjernes eller flyttes en halv time tidligere slik at anlegget stopper når elvene har midttime, noe som sikkert har vært intensjonen.

50 BYGNINGSINFORMASJON: Adresse: Krohnengen Skole Eier: Bergen Kommune SYSTEM/ANLEGGSINFORMASJON: VENT_S1_Anlegg_2 System nr.: 36.2 Type lokale: Skole Installasjonsår: 1989 Antall pers.: 7 m 2 / pers. 15 Systemet betjener: Hovedbygg, Syd Areal (m 2 ): 156 Volum (m 3 ): Driftstider: Timer pr. uke: 48 Årlig driftstid: 2496 timer DOKUMENTASJON Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Dokumentasjon om energibruk fra EOS system FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv Områdedekning for anlegget Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og lignende Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI Nei NEI NEI NEI NEI Kommentarer OPPSUMMERING AV VENTILASJONSANLEGGETS TILSTAND Verdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde 1 Spes.vent oppvarming 39 Spes. vent. energi 63 Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi 24 SFP-faktor 3,3 Luftskifte,9 Merknader: Man-Tirs-Tors-Fre: , Ons: m 3 /(h*m 2 ) kwh/(m 2 *år) kwh/(m 2 *år) kwh/år kwh/(m 2 *år) kw/m 3 /s h -1 Førstegangskontroll Kommentarer Totalt Energiforbruk Sjekklistekontroll Tekniske data Funksjonskontroll m.m. JA JA kwh/år Kommentarer Kommentarer Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning Behovstyring av ventilasjon Varmepumpe som henter varme fra uteluft Skifte filter tilluft og avtrekk Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER X Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget Annet X

51 SJEKKLISTE 1: TEKNISKE DATA FOR VENTILASJONSANLEGGET Type ventilasjonsanlegg Luftmengde: Tilluft i drift, Prosjektert Luftmengde: Tilluft i drift, Målt Luftmengde: Avtrekk i drift, Prosjektert Luftmengde: Avtrekk i drift, Målt Vifte: SFP-faktor i drift (Målt eller prosjektert) Vifte: Totaltrykkheving Verdi/Status CAV - Constant Air Volume ,27 Vifte: Har aggrg. flere hastigheter (eks. 1/2&1/1-2/3&1/1 o.l.) 1/1 & 1/2 m 3 /h m 3 /h m 3 /h m 3 /h Pa A=Avlest B=Beregnet M=Målt N=Nominell 1 A A A A A B A KOMMENTARER SYSTEM NR: 36.2 Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt) Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt) Tilluft Filter: type/kvalitet Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall Avtrekk Filter: type/kvalitet 5 /, kw A 5 /, kw A A 125 /- Pa A A 4 stk. 742x392x / F7 4 stk. 742x392x / F7 Avtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall 94 / - Pa A Temp: Dimensjonerende utetemp. Vinter -1 C N Temp: Årsmiddeltemperatur 7,8 C N Temperaturregulering, Prinsipp Konst. tilluftstemp. 2 A Normal tilluftstemperatur, Set punkt 19 C A Varmebatteri, type / brensel El.batteri 1 A Varmebatteri, effekt (max) kw Varmebatteri, oppdeling kw/stk Kjølebatteri: Type A Gjenvinner: type Gjenvinner: Virkningsgrad Kryssveksler 55 A % A Det bør vurderes å skifte utbedre gjenvinning ved å bytte til aggregat med roterende varmegjenvinner. Man da oppnå en gjenvinningsgrad på opp til 8-85 %. Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Nei A Inngår anlegget i et overordnet EOS system Finnes utstyr for energimåling av alle energibrukere på anlegget. JA NEI A A FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER Det bør vurderes å skifte utbedre gjenvinning ved å bytte til aggregat med roterende varmegjenvinner. Man da oppnå en gjenvinningsgrad på opp til 8-85 %.

52 SJEKKLISTE 2: Funksjonskontroll SYSTEM NR.: 36.2 Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om el.batteri ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Shuntventil regulerer - El.batteri ligger i %, samt øvrige funksjoner/lokale styringer regulerer som de skal. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregatet og de øvrige komponenter Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Urfunksjon sjekkes Tilfredsstillende løsninger for frostsikring og / eller andre sikringsanordninger og forriglinger. Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer, tavle generelt Finnes det pumpelogikk på anlegget, slik at pumper kun er i drift når det er behov for dette? Funksjon - Heve temperatur: Kjølepådrag til % - Varmegjenvinner til 1% - Varmepådrag til 1%. Eventuelle andre sekvenser er i økonomisk rekkefølge og fungerende som det skal. Ok Ok Ok Ok Ok Ok Ok Ikke aktuelt Ok Ikke aktuelt Ok Liten forsikelse for åpning av spjeld, ellers ok. Beskriv typen av vifter som er benyttet i anlegget Er innregulering av luftmengder i ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering i kommentarfeltet) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Visuell kontroll med hensyn på skader og mangler på utstyr og komponenter tilhørende anlegget Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Radialvifter Reimdrevne Ikke kjent Ja Ok Feil Ok Anlegget stopper mellom 11. og Dette er halvtime etter midtimen for elevene er ferdig. Dette er uheldig og bør fjernes eller flyttes en halv time tidligere slik at anlegget stopper når elvene har midttimen, noe som sikkert har vært intensjonen. Håndtak for åpning av aggregat til avtrekksvifte/tilluftsfiler er brukket, noe som medfører at man ikke kommer inn i anlegget. På kanaler og i SD-anlegg. Kommentar Anlegget stopper mellom 11. og Dette er halvtime etter midtimen for elevene er ferdig. Dette er uheldig og bør fjernes eller flyttes en halv time tidligere slik at anlegget stopper når elvene har midttimen, noe som sikkert har vært intensjonen. Håndtak for åpning av aggregat til avtrekksvifte/tilluftsfiler er brukket, noe som medfører at man ikke kommer inn i anlegget.