TradFolk. innføring i folkelig tradisjon fra Innherred

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "TradFolk. innføring i folkelig tradisjon fra Innherred"

Peter Johannessen
8 år siden
Visninger:

1 TradFolk innføring i folkelig tradisjon fra Innherred

2 Innhold Sluttrapport... 3 Nasjonale samlinger... 3 Beskrivelse av aktiviteter... 3 De fem periodene... 3 Evaluering av måloppnåelse... 6 Lærernes rapporter

3 Sluttrapport Våren 2011 forberedte vi et tilbud som skulle nå elever ved Vinne SFO. Kulturskolens rektor, kulturskolelærere, lederen på Vinne SFO og lederen for Vinne og Ness oppvekstområde utarbeidet en grov oversikt over aktivitetene og fant ut hvilke dager og tider som passet best for SFO. Tilbudet ble kunngjort via brev til foresatte i august med søknadsfrist den 1. september. Høsten 2011 tok vi inn 13 elever til folkelig grunnopplæring, som vi hadde døpt TradFolk. Alle deltok ved Vinne SFO og var i aldersgruppa sju og åtte år. Det var litt yngre elever enn vi først hadde sett for oss. Etter hvert ble temaene lagt og periodene endret for å tilpasses lærernes andre arbeidsoppgaver. I tillegg til tilfeldig forbipasserende foreldre, var følgende lærere engasjert: Geir Egil Larsen: Maj Brit Larsen: Berit Bjerkem: Helge Lund: Ingvild Blæsterdalen: Nasjonale samlinger fiol og blås (og litt dans) dans og matlaging forming (bunad) fløytespikker og tredreier laget klippedukkene Det ble avholdt en nasjonal samling den 2. september 2010 i regi av FolkOrg. Da hadde knapt noen av deltakerne kommet i gang. Det ble ikke avholdt flere nasjonale samlinger. Beskrivelse av aktiviteter De fem periodene Med ett unntak, varte hver time en klokketime (60 minutter). Elevene møttes til en time pr uke i de ukene prosjektet var aktivt. SANG OG SANGLEIK Denne første perioden var på fire uker og barna fikk lære en del sang- og danseleiker. 3

best for SFO. Tilbudet ble kunngjort via brev til foresatte i august med søknadsfrist den 1. september. Høsten 2011 tok vi inn 13 elever til folkelig grunnopplæring, som vi hadde døpt TradFolk.

4 FIOL Vi fikk tak i mange kvart-fioliner, slik at alle fikk prøve å knipse på strengene. Fordi det var så mange barn, syntes ikke læreren det var forsvarlig at alle fikk fiolin samtidig. Denne perioden varte i fem uker. Det ble naturligvis spilt melodier som blir brukt i kulturskolens undervisning, som er sterkt folkemusikkpreget. MATLAGING I bakeperioden ble det laget brød og kaker som ble stekt på takke. Her var utfordringen mange små barn og varm takke Denne bolken var fire uker lang, men de holdt på i 1 ½ time pr uke. FORMING Elevene fikk to klippedukker hver, som de skulle lage ferdige. Ved hjelp av stoffrester fra Bunadburet og farger skulle dukkene bli kledd i bunadsklær fra Nord-Trøndelag. Perioden var fem uker lang. 4

Det ble naturligvis spilt melodier som blir brukt i kulturskolens undervisning, som er sterkt folkemusikkpreget.

5 BLÅSEINSTRUMENT Elevene fikk kjennskap seljefløyte og blistrepip ved at de fikk se hvordan instrumentene ble laget og ved at læreren spilte slåtter på seljefløyta. De var på besøk hos tredreier for å se hvordan ei seljefløyte blir laget. Alle fikk med seg ei kort seljefløyte laget av tre og elektrikerrør. AVSLUTNING Ved avslutninga i mai presenterte elevene noen av sang- og danseleikene de hadde lært. De fikk også vist litt av fiolspillinga og klippedukkene. Så bars det til skogs og de fikk se hvordan ei blisterpip ble spikket og hvordan denne hørtes ut. Vel inne igjen, ble det servert bl.a. Pekka-brød men disse hadde læreren bakt alen 5

AVSLUTNING Ved avslutninga i mai presenterte elevene noen av sang- og danseleikene de hadde lært. De fikk også vist litt av fiolspillinga og klippedukkene.

6 Evaluering av måloppnåelse Prosjektet var populært blant de barna som deltok. Lærerne peker stort sett entydig på at de hadde ønsket flere voksenpersoner til stede. Og noen mente også at vi ikke traff aldersgruppa. Samarbeidet med SFO var generelt sett positivt, men det viste seg vanskelig å få involvert SFOpersonalet som assistenter i undervisningstiden. Siden ingen SFO-ansatte deltok og heller ikke alle barna i SFO var deltakere, var det dessverre ikke noen overføring av kunnskapen til SFO. Dermed blir det svært vanskelig å utvikle dette konseptet til å bli et åpent tilbud til alle i SFO. Det viser seg at det er tidkrevende å ha mange bolker og forskjellige lærere, slik at uforholdsmessig mye tid ble brukt til administrasjon og ledelse. 6

Samarbeidet med SFO var generelt sett positivt, men det viste seg vanskelig å få involvert SFOpersonalet som assistenter i undervisningstiden.

7 Lærernes rapporter SANG OG SANGLEIK «Eg hadde 5 timar song og leik med gruppa. Repertoaret er lokale songleikar og dansar som har vori i bruk her i distriktet. Tar utgangspunkt i Berit Bjerkem sitt hefte «Kari går i ringen», som er ei samling av lokale songleikar. Vi har leika og dansa m.a. «Kari går i ringen», «Det kjem to glade spellemenn», «Jomfru, jomfru kjære», «Hvor er vel den søte lille Mette» og «Marsj».» Maj Brit Slapård Larsen FIOL «Starta opp med å bli kjent med instrumentet eit kostbart instrument som må behandlast deretter. Alt første time lærte alle "lausstrengkomp" med knepping - utan båggå. Min fiolin har fire strenger etc. Song og spelte melodiar som høvde til lausstrengkomp. Spelte også i lag med cd. Øvde ikkje "fingring" med v. hand og hadde heller ikkje planlagt det. Varierte med å synge og leike/marsjere/danse. Utfordringar: Det viste seg vanskeleg å skaffe nok fiolinar, så berre halve gruppa fekk øve i gongen. Dette i tillegg til at Skolefritidsordninga ikkje hadde kapasitet til å sende med ein medhjelpar, krevde "disiplin" frå elevane. Gjorde avtale om at eg måtte få vera litt streng, og det fungerte bra. Ingen uhell med fiolinane.» Geir Egil Larsen MATLAGING «Hei! Vi har nå bakt på takke tre mandager. Det har gått bra, men det er noen utfordringer med 1 voksen, tolv 7-åringer og ei varm takke! Repertoaret begrenses noe, vi brenner oss og det går i surr hvem som eier de ulike kakene som takka er full av. Likevel har stemningen vært god og entusiasmen stor over sjøllaga bakst. Første produkt var klappaskaill, gropbrøddeig klappa flat til små kaker. Neste bakedag laga vi Pekka-brød som de baker oppi Inndalen: små flate kaker av søt gjærdeig (oppskrift følger). Siste dag klappa vi potetkaker så flate vi greidde, men deigen er klissete så det var en kunst å få kakene heile fra bordet over på takka! Mange viste gode anlegg som takkebakere, så det er bare å la de få prøve seg videre. Vi er nå ferdig med dette emnet og for min del står det 1 time med sang og dans igjen til etter jul. PEKKA-BRØD Ingredienser 1 l melk, 250 g smør, 1,3 kg kveitemjøl, 200 g fin rug, 1 kopp sirup, 50 g gjær og 1 ts salt Heves og lages som vanlig gjærdeig. Klapp små emner flate (eller bruk trinse) og steik på god varme på takke Server med smør og ost. Mmmmm...» Maj Brit Slapgård Larsen FORMING 7

» Maj Brit Slapård Larsen FIOL «Starta opp med å bli kjent med instrumentet eit kostbart instrument som må behandlast deretter. Alt første time lærte alle "lausstrengkomp" med knepping - utan båggå.

8 «Totalt var det 13 barn med på prosjektet. Eg hadde med bilder og fortalde enkelt kva ein bunad er og om lokal folkedrakttradisjon i Verdal. Ungane fekk to papirdokker ei jente og ein gut som dei fargela/limte på stoff slik at når 5 samlingar var over hadde dei laga to ferdige påkledde bunad-dokker frå NT frå perioden Det var flinke ungar, men eg trur kanskje at det var for mange i gruppa og at dei gjerne kunne vore eit par år eldre for å forstå kva temaet gjekk ut på. Eg var så heldig at det var ei mor som var med 4 av samlingane og det var veldig bra å vera to med 13 ungar på gruppa.» Berit Bjerkem BLÅSEINSTRUMENT «Brukte første time til å presentere div. eldre folkelege blåseinstrument som lur, bukkhorn, seljefløyte, Meråker-klarinett, tussefløyte og sauleggfløyte. Andre time gjekk vi på ekskursjon til pensjonert formingslærar Helge Lund. (Bur 5 min (etter gangveg) frå skolen. Helge viste korleis han laga seljefløyte av plast/elektrikerrør. Spennande, og da vi skulle gå, viste det seg at Helge hadde laga fløyte til alle elevane. Når han i tillegg hadde dreidd ein liten kissil (snurrebass) til kvar av elevane, vart ein suksess og ei minnerik oppleving. Kontrollerte at alle fekk lyd i fløyta, merka fløytene - og tok vare på dei til neste time. Da øvde vi på enkle tonar, og alle lærte korleis dei skulle regulere treproppen for at fløyta skulle fungere. Også i fløytetimane varierte vi med å synge og leike/marsjere/danse. Avslutninga på fløyteopplegget vart lagt til vårparten og kombinert med avslutninga av heile TradFolkprosjektet. Vi starta i skogkanten ved skolen, der Helge Lund venta på oss i ein gapahuk. Der vart det laga små seljefløyte på rett vis - av selje. Spennande for både ungar og foreldre. Konklusjon. Veldig artig å gjennomføre. Følte at ungane fekk både kjennskap og kunnskap og forhold til både fiolin og seljefløyte i tillegg til at lokale songstubbar og leikar vart øvd og repetert. - Dette i samråd med Dans leikopplegget. Spesielt på fiolin lærte gjengen ein heil del, og det vart skapt interesse for instrumentet. Søknaden til kulturskolen i vår bekreftar dette. Skulle gjerne hatt medhjelpar - spesielt på fiolin. Skulle ein ha drivi meir opplæring, måtte vi sjølsagt hadde mindre grupper - og foreldre med - ettersom deltakarane var så pass unge.» Geir Egil Larsen 8

Det var flinke ungar, men eg trur kanskje at det var for mange i gruppa og at dei gjerne kunne vore eit par år eldre for å forstå kva temaet gjekk ut på.

Like dokumenter

Hei alle sjøstjerneforeldre

Hei alle sjøstjerneforeldre Tida flyg og me er godt i gong med oktober månad. Me har fine dagar på avdelinga og mykje fint haustvær har gjort til at me har vore mykje ute. Me har no jobba jamt og trutt