SAMFUNNSFAGPLAN APELTUN SKOLE. Vi vil se stjerner!

Transkript

1 SAMFUNNSFAGPLAN APELTUN SKOLE Vi vil se stjerner!

2 GENERELL DEL 2

3 Utdrag fra Kunnskapsløftet Formål med faget Føremålet med samfunnsfaget er å medverke til forståing av og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling og til aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking. Faget skal stimulere til utvikling av kunnskap om det kulturelle mangfaldet i verda i fortida og samtida, og til forståing av forholdet mellom naturen og dei menneskeskapte omgjevnadene. Faget skal òg medverke til at elevane utviklar medvit om at menneska inngår i ein historisk samanheng, og at ei lang rekkje historiske hendingar gjer at dei er der dei er i dag. Det skal gjere individet medvite om korleis det sosiale fellesskapet påverkar haldningar, kunnskapar og handlingar, og korleis den einskilde kan påverke fellesskapet og sin eigen livssituasjon. Opplæringa i samfunnsfag skal setje søkjelyset på naturlege og menneskeskapte forhold på jorda. Arbeid i faget skal stimulere til å drøfte samanhengar mellom produksjon og forbruk og vurdere konsekvensar som ressursbruk og livsutfalding har på miljøet og ei berekraftig utvikling. Samfunnsfaget skal og utvikle kunnskap om arbeidsliv og økonomi. I faget inngår kunnskap om situasjonen til urfolk og minoritetsfolk i verda generelt, og om situasjonen til samane som urfolk spesielt. Samfunnsfaget skal gjere det lettare for elevane å forstå verdien av teknologi og entreprenørskap. Faget skal gje innsikt i det politiske systemet i Noreg og i det internasjonale samfunnet, og gjere individet medvite om at politikk er prega av konflikt og samarbeid. Mennesket samhandlar gjennom språk og uttrykksformer som er prega av den kulturen dei veks inn i. Som reflekterande individ kan mennesket forme seg sjølv. Som politisk individ kan mennesket påverke omgjevnadene sine. Som moralsk individ er mennesket ansvarleg for konsekvensane av handlingane sine. Samfunnsfaget skal difor gje djupare forståing av forholdet mellom samfunnslivet og det personlege livet, og stimulere til erkjenning av mangfaldet i samfunnsformer og levevis. På denne bakgrunnen skal faget gje elevane større evne til å tenkje fritt, perspektivrikt, kritisk og tolerant. Ved å påverke lysta til å søkje kunnskap om samfunn og kulturar skal faget òg fremje evna til å diskutere, resonnere og til å løyse problem i samfunnet. Ved å gjere elevane nyfikne og stimulere til undring og skapande arbeid vil faget kunne setje dei betre i stand til å forstå seg sjølve, meistre si eiga verd og motivere til ny innsikt og livslang læring. 3

4 Hovedområder i faget Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider med mål frå andre hovudområde. Hovudområdet handlar om korleis ein byggjer opp samfunnsfagleg forståing gjennom nysgjerrigheit, undring og skapande aktivitetar. Å stimulere til kritisk vurdering av etablert og ny samfunnsfagleg kunnskap ved å bruke kjelder og kjeldekritikk er sentralt. Utforskaren omfattar òg formidling, diskusjon og utvikling av samfunnsfagleg kunnskap og kompetanse. Hovudområdet dreier seg om å utvikle historisk oversikt og innsikt, og å undersøkje og drøfte korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. omfattar korleis menneske skaper bilete av og formar si eiga forståing av fortida, og korleis dette innverkar på notida. Å stimulere til kritisk og reflektert deltaking i samfunnet er sentrale element i hovudområdet. Hovudområdet omfattar lokalisering og utbreiing av naturlege og menneskeskapte forhold på jorda, og skal stimulere til forståing av korleis og kvifor dei påverkar kvarandre. Kartlegging og diskusjon av endringsprosessar står sentralt, saman med refleksjon omkring berekraftig utvikling. handlar òg om å bruke kart og gjere greie for og forklare likskapar og skilnader mellom land og by, mellom nasjonar og mellom regionar. Samfunnskunnskap Hovudområdet omfattar emna sosialisering, politikk, økonomi og kultur, og handlar om samkjensle og motsetnader mellom menneske i eit samtidsperspektiv. Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet. Verdien av likestilling, medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheiter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap. Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei er ein del av og medverkar til å utvikle kompetansen i faget. I samfunnsfag forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Munnlege ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne forstå, beskrive, samanlikne og analysere kjelder og problemstillingar ved å bruke fakta, teoriar, definisjonar og fagomgrep i innlegg, presentasjonar og meiningsytringar. Munnlege ferdigheiter handlar òg om å lytte til, vurdere, gje respons på og vidareutvikle innspel frå andre. Utvikling av munnlege ferdigheiter i samfunnsfag går frå å lytte til og uttrykkje meiningar i enkle munnlege tekstar til å ytre seg med grunngjevne synsmåtar og lytte til andre med fagleg tryggleik. Munnlege ferdigheiter i samfunnsfag blir oppøvde i ein prosess som begynner med refererande ytringar, ofte av personleg karakter, og blir utvikla til fagrelevante og fagspesifikke tankerekkjer med aukande grad av argumentasjon, drøfting og presis bruk av fagomgrep. Forståing for ulike syn, evne til perspektivtaking og evne til å uttrykkje usemje sakleg og med vørdnad for andre oppfatningar er òg ein del av munnlege ferdigheiter. 4

5 Å kunne skrive i samfunnsfag inneber å kunne uttrykkje, grunngje og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skriftleg. Det inneber òg å samanlikne og drøfte årsaker, verknader og samanhengar. Vidare handlar det om å kunne vurdere verdiar i kjelder, hypotesar og modellar, og å kunne presentere resultat av samfunnsfaglege undersøkingar skriftleg. Evne til å vurdere og gjennomarbeide eigne tekstar er òg ein del av ferdigheita. Utvikling av skriveferdigheitene i samfunnsfag inneber gradvis oppøving, frå å formulere enkle faktasetningar og konkrete spørsmål, over evne til å kunne gje att og oppsummere tekstar, til å kunne formulere problemstillingar og strukturere drøftande tekst med bruk av kjeldetilvisingar. Oppøving i kritisk og variert kjeldebruk, i å kunne trekkje grunngjevne konklusjonar med aukande bruk av fagomgrep og stigande refleksjon omkring tema, er ein sentral del av prosessen. Å kunne lese i samfunnsfag inneber å utforske, tolke og reflektere over faglege tekstar for å forstå eige og andre samfunn og andre tider, stader og menneske. Det inneber òg å kunne behandle og bruke informasjon frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar og kart, og å gjere målretta informasjonssøk, kritisk vurdering og medvitne val og bortval av kjelder. Utvikling av leseferdigheitene i samfunnsfag inneber gradvis oppøving, frå forståing av tekst og visuelle framstillingar, gjennom tolking og vurdering til utvikling av strategiar for kritisk kunnskapstileigning. Lesing for informasjonsinnhenting og kritisk lesing av kjelder tek til med å finne informasjon i enkle, tilrettelagde kjelder og å vurdere om informasjonen er nyttig. Seinare kjem oppøving av evna til å gjere eigne informasjonssøk, samanlikne informasjon frå ulike kjelder og kritisk vurdere deira relevans, truverd og formål. Å kunne rekne i samfunnsfag inneber å kunne hente inn, arbeide med og vurdere taltilfang om faglege tema, og å framstille dette i tabellar, grafar og figurar. Rekning i samfunnsfag handlar òg om å bruke og samanlikne, analysere og presentere statistisk talmateriale som illustrerer utvikling og variasjon. Evna til å gjennomføre undersøkingar med teljing og rekning, bruke samfunnsfaglege databasar og kritisk tolke talmateriale er sentral. Det inneber òg å bruke målestokk, rekne med tid og bruke rekning til å forvalte pengebruk og personleg økonomi. Rekneferdigheitene blir gradvis oppøvde frå å finne og meistre strategiar for teljing, klassifisering, bruk og framstilling av data. Vidare blir evna til å samanfatte, samanlikne og tolke statistisk informasjon utvikla, og evna til analyse, kritisk bruk og vurdering av data. Arbeid med data som illustrerer utvikling og variasjon ved hjelp av statistiske mål, er sentralt. Digitale ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne bruke digitale ressursar til å utforske nettstader, søkje etter informasjon, utøve kjeldekritikk og velje ut relevant informasjon om samfunnsfaglege tema. Ferdigheitene omfattar òg å bruke digitale presentasjons- og samarbeidsverktøy til å utarbeide, presentere og publisere multimediale produkt. Digitale ferdigheiter vil vidare seie å kunne kommunisere og samarbeide digitalt om samfunnsfaglege tema, og å følgje reglar og normer for nettbasert kommunikasjon, medrekna personvern og opphavsrett. Utvikling av digitale ferdigheiter i samfunnsfag inneber å lære seg å bruke digitale verktøy og medium for å tileigne seg fagleg kunnskap, uttrykkje eigen kompetanse og forsterke faglege bodskapar. Digitale ferdigheiter i samfunnsfag blir oppøvde i ein prosess som begynner med å bruke digitale verktøy til å finne og gje att samfunnsfagleg innhald. Vidare blir evna til å bruke varierte søkjestrategiar utvikla, til å gjere kritiske val og til å uttrykkje fagleg refleksjon. 5

6 Vurdering i faget Underveisvurdering De tilbakemeldingene eleven får i løpet av skoleåret, er underveisvurderinger. Underveisvurdering skal skje fortløpende og regelmessig. Her er det noen eksempler på underveisvurdering: dialog med elevene i undervisningen elevsamtaler tilbakemelding på presentasjoner, framføringer, prøver, innleveringer, prosjekter osv. logg planer med læringsmål og arbeidsoppgaver egenvurdering og kameratvurdering møter med foresatte Egenvurdering Elevens egenvurdering er en del av underveisvurderingen. Eleven skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, kompetansen sin og sin egen faglige utvikling. For å nå et læringsmål er det viktig at eleven både har forståelse for hva målet er og hva som må til for å kunne nå målet. Kompetanse i samfunnsfag hva skal vi vurdere? Læringsmål Ved å synliggjøre hvilke faglige forventninger som stilles til elevene og tydelig vise hva prestasjonene måles opp mot, vil elevene og ha større mulighet for å: vite hva de skal lære vite hva som er forventet av dem vite hva det blir lagt vekt på når de blir vurdert få tydelige tilbakemeldinger på arbeidet de gjør få tydelige veiledning i hva de kan gjøre for å prestere bedre (framovermelding) bli involvert i å bestemme hva som trengs for å få kompetanse på et høyere nivå kunne vurdere eget og andres arbeid Selve innholdet i faget må tydeliggjøres for elevene for eksempel gjennom konkretiseringer av kompetansemålene i læreplanen. I denne lokale læreplanen for samfunnsfag er det et forslag til hvordan kompetansemålene kan brytes ned til læringsmål. Disse læringsmålene er mindre omfattende enn kompetansemålene i læreplanen, de er konkrete, ofte er de målbare og de er formulert i et språk elevene kan forstå dem. Underveis i skoleløpet kan det være naturlig å fokusere på elevens måloppnåelse i forhold til læringsmålene kompetansemålene er brutt ned til. 6

7 LOKAL DEL Utarbeidet av Apeltun skole 7

8 Samfunnsfagplan 1.trinn Hovedområder Kunnskapsløftet Kompetansemål Eleven skal kunne Forslag til innhold / arbeidsmåter Kilder Gaia 1+2 elevbok Gaia 1+2 arbeidsbok Gaia 1+2 lærerveil. formulere spørsmål om samfunnsfaglege tema, reflektere og delta i fagsamtalar om dei bruke metodar for oppteljing og klassifisering i enkle samfunnsfaglege undersøkingar og presentere enkle uttrykk for mengd og storleik i diagram og tabellar samtale om kvifor og korleis ein feirar 17. mai bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv og familien sin Å telle biler, sykler el. Lag enkle tellestreker, tabell og søylediagram for å presentere resultatene. Lese og undersøke boken «Karsten og Petra feirer 17. mai» Lage «Boken om meg selv» Apeltun skoles idèbank «Karsten og Petra feirer 17. mai»fra mellomgangen i rektangelet Fra Gaia: Meg og familien min Samfunnsfag beskrive landskapsformer og bruke geografiske nemningar i utforsking av landskapet nær skole og heim utforme og praktisere reglar for samspel med andre og delta i demokratiske avgjersler i skolesamfunnet Undersøk og lær begreper, gjerne på på uteskole: landskap, fjell, kyst og fjorder Fra Gaia: Skolestart og skoleregler Fra Gaia: Skolevei, trafikkskilt, refleks Fra Gaia: Vi reiser på kartet Hefter om trafikk i mellomgangen i rektangelet. Apeltun skoles skoleregler. Skolen min fra Salaby: skoleveien/1-2/natur-ogsamfunnsfag/skolen-min 8

9 Læringsmål for elevene på 1.trinn Kunne delta i barnemøter og ta ordet. Kunne samle inn data gjennom tellestreker og lage tabell/ søylediagram Kunne fortelle hvorfor og hvordan vi feirer 17. mai. Kunne fortelle om familien i fortid, nåtid og fremtid. Kunne beskrive landskap i nærområdet gjennom begrep som f. esk. By/ tettsted, skog, fjell, åker, kyst og innsjø. Samfunnsfag Kunne forklare hva Apeltun skoles regler betyr. Kunne være med å diskutere og formulere trinnregler. 9

10 Samfunnsfagplan 2.trinn Hovedområder Kunnskapsløftet Kompetansemål Eleven skal kunne Forslag til innhold / arbeidsmåter Kilder Gaia 1+2 elevbok Gaia 1+2 arbeidsbok Gaia 1+2 lærerveil. Utforskaren formulere spørsmål om samfunnsfaglege tema, reflektere og delta i fagsamtalar om dei finne og presentere informasjon om samfunnsfaglege tema frå tilrettelagde kjelder, også digitale, og vurdere om informasjonen er nyttig og påliteleg bruke metodar for oppteljing og klassifisering i enkle samfunnsfaglege undersøkingar og presentere enkle uttrykk for mengd og storleik i diagram og tabellar samtale om kvifor og korleis ein feirar 17. mai og 6. februar, og fortelje om nasjonaldagane i nokre andre land finne informasjon om og presentere eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan og fortelje om korleis levevis, levekår og kjønnsroller har endra seg beskrive landskapsformer og bruke geografiske nemningar i utforsking av landskapet nær skole og heim Spørreundersøkelse: hvilke ulike fritidsaktiviteter driver trinnet med? Lage tellestreker, tabell og søylediagram Lag veggutstilling med ulike lands nasjonaldager, flagg ol. Familier før og nå: ta med foto av familien hjemmefra evt. gamle og nye leker. Lag utstilling Inn til veggen leker fra «gamle dager» Undersøk og lær begreper, gjerne på på uteskole: landskap, fjell, kyst og fjorder, innsjøer, elver, daler og stedsnavn Apeltun skoles idèbank Fra Gaia: Bøker, tegneserier og aviser Fra Gaia: Samenes år Fra Gaia: Nasjonaldager. Forslag Litteratur: mormor og de åtte ungene Samfunnsfag lage ei oversikt over normer som regulerer forholdet mellom menneske, og forklare konsekvensar ved å bryte normene Tren på trafikkregler til og fra Slåtthaug svømmehall «Pakk ut» skolereglene ved skolestart. Hefter om trafikk i mellomgangen i rektangelet. Apeltun skoles skoleregler. Skolen min fra Salaby: skoleveien/1-2/natur-og-samfunnsfag/skolen-min samtale om variasjonar i familieformer og om relasjonar og oppgåver i familien Familier og ulike familietyper Lage familietre/ familiehus/ familiebok Bruk Pippi, Tommy og Annika som «eks.» Fra Gaia: meg og familien min Pippi Langstrømpe 10

11 Læringsmål for elevene på 2.trinn Kunne søke på internett etter informasjon og vurdere kilden. Kunne innhente data som presenteres i tabell og søylediagram. Kunne diskutere samfunnsfaglige tema fra f. eks nyhetene under voksen ledelse. Kunne forklare hvorfor vi feirer 17. mai og 6. februar og fortelle om nasjonaldagen i andre land. Kunne fortelle om likheter og ulikheter mellom familien nå og for to generasjoner siden. Kunne Kunne beskrive landskapsformer som f eks fjell, kyst, fjord, innsjø, elv, dal og stedsnavn Samfunnsfag Kunne samtale om ulike typer familier, inkludert storfamilier, aleneforsørgerfamilier, familier med foreldre av samme kjønn osv. Kunne forklare hva en norm er, gi eksempler på normer og forklare konsekvenser ved å bryte normer. 11

12 Samfunnsfagplan 3.trinn Hovedområder Kunnskapsløftet Utforskaren Kompetansemål Eleven skal kunne formulere spørsmål om samfunnsfaglege tema, reflektere og delta i fagsamtalar om dei bruke grunnleggjande nettvett i digital samhandling og ha kunnskap om reglar for personvern i digitale medium bruke metodar for oppteljing og klassifisering i enkle samfunnsfaglege undersøkingar og presentere enkle uttrykk for mengd og storleik i diagram og tabellar samtale om korleis steinalderfolk levde som jegerar og samlarar og fantasere om dei første menneska som kom til landet etter istida Forslag til innhold / arbeidsmåter Fra Gaia: Hva gjøre en forsker? Lage undersøkelse med tellestreker, tabell og søylediagram. Lage forlagsbok om steinalderens levevis. Gjerne digitalt med tankekart som planleggingsdokument og vurderingskriterier. Besøke Hordamuseet eller Universitet i Bergen: Steinalderlaboratorium Film og fagtekst fra Salaby: Kilder Gaia 3 elevbok Gaia 3 arbeidsbok Gaia 3 lærerveil. Apeltun skoles idèbank Gaia 3 elevbok Gaia 3 arbeidsbok Gaia 3 lærerveil. Cumulus 3 Apeltun skoles idèbank Samfunnsfag plassere heimstaden, heimkommunen og heimfylket på kart beskrive landskapsformer og bruke geografiske nemningar i utforsking av landskapet nær skole og heim fortelje om viktige landskap og landskapsformer i Noreg utforme og praktisere reglar for samspel med andre og delta i demokratiske avgjersler i skolesamfunnet lage ei oversikt over normer som regulerer forholdet mellom menneske, og forklare konsekvensar ved å bryte normene drøfte oppfatningar av rettferd og likeverd Orientering med kart fra skolen og/ eller skolens område. Fra Gaia: Hjemsted: landsde, k\fylke og kommune. Fra Gaia: Hjemsted, hav, øy, fjell og fjord, Fra Gaia: Fjell, dal, kyst, fjord, innsjø, elver og stedsnavn i nærområdet og Norge ellers. Finn på kartet. Fra Gaia: Elevene er med og bestemmer. Viktige ord og begreper: demokrati, samarbeid, elevråd Holde jevnlige barnemøter med regler for innlegg, replikk ol. Apeltuns skoleregler må pakkes ut Fra Gaia: rettferdighet og urettferdighet på skolen og hjemme Gaia 3+4 elevbok Gaia 3 arbeidsbok Gaia 3 lærerveil. Cumulus 3 Apeltun skoles idèbank Gaia 3 elevbok Gaia 3 arbeidsbok Gaia 3 lærerveil. Cumulus 2+3 Apeltun skoles idèbank 12

13 Læringsmål for elevene på 3.trinn Kunne samtale og reflektere om samfunnsfaglige tema. Kunne vise nettvett og vite hvorfor det er viktig. Kunne bruke metoder for opptelling og klassifiseringer undersøkninger. Kunne presentere enkle uttrykk for mengde og størrelse i diagram og tabeller. Kunne vite noe om hvordan steinalderfolka levde. Kunne vite hvordan steinalderfolka levde som jegere og samlere. Kunne orientere seg ved hjelp av kart. Kunne plassere hjemsted, hjemkommune og fylke på et kart. Kunne fortelle om viktige landskap og landskapsformer i Norge. Samfunnsfag Kunne utforme og praktisere regler for samspill i skolesamfunnet. Kunne delta i demokratiske avgjørelser i skolen Kunne drøfte oppfatninger om rettferdighet og likeverd på skolen og hjemme. 13

14 Hovedområder Kunnskapsløftet Utforskaren Samfunnsfagplan 4.trinn Delmål Eleven skal kunne formulere spørsmål om samfunnsfaglege tema, reflektere og delta i fagsamtalar om dei bruke grunnleggjande nettvett i digital samhandling og ha kunnskap om reglar for personvern i digitale medium bruke metodar for oppteljing og klassifisering i enkle samfunnsfaglege undersøkingar og presentere enkle uttrykk for mengd og storleik i diagram og tabellar skrive enkle tekstar om samfunnsfaglege tema og bruke grunnleggjande fagomgrep Forslag til innhold / arbeidsmåter Fra Gaia: Internett Undersøkelse: datamaskinbruk blant elever på Apeltun skole. Tellestreker, tabell og søylediagram. Samfunnsfag skape og illustrere forteljingar om menneske som lever under ulike vilkår, og samanlikne levekår gje døme på korleis menneske meiner ulikt, at møte mellom ulike menneske kan vere både gjevande og konfliktfylte, og samtale om empati og menneskeverd beskrive sentrale trekk ved samisk kultur og levemåte fram til kristninga av samane beskrive hovudtrekk ved bronsealderen og jernalderen og gjere greie for korleis jordbruket forandra levemåten i Noreg og Norden kjenne att historiske spor i eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke samtale om stader, folk og språk og planleggje og presentere ei reise peike ut og orientere seg etter himmelretningar og gjere greie for kvifor det er tidsskilnader samanlikne liv og virke i Noreg og i nokre andre land fortelje om viktige landskap og landskapsformer i Noreg og nokre andre land undersøkje pengebruken til jenter og gutar og samtale om forhold som påverkar forbruk samtale om tema knytte til seksualitet, grensesetjing, vald og respekt gje døme på rettar barn har, og ulike forventningar jenter og gutar møter i kvardagen, og samtale om korleis forventningane kan opplevast lage ei oversikt over normer som regulerer forholdet mellom menneske, og forklare konsekvensar ved å bryte normene utforme og praktisere reglar for samspel med andre og delta i demokratiske avgjersler Fortellinger fra Apeltun og Uganda Barnemøter med regler for replikk og innlegg, vise respekt for ulike meninger. Filosofiske samtaler med sokratiske regler. Uteskole: lage samisk mat, bruke lasso ol. Om Samene fra Salaby: Besøke Hordamuseet : jernalderen og/eller bronsealder Gaia: Bronsealder og jernalder Film og fagtekst fra Salaby: Fra Gaia: historie der du bor. Apeltun: postvegen, pilgrimsvegen, militærvegen, krykkjehaguen, segnet om sølvkorset Fra Gaia: Verden er et fantastisk sted, folk og språk. Matretter, land i verden. Lage Power Point om et reisemål, undersøke billetter, hotellpriser, serverdigheter ol. Himmelretning fra Gaia 1-2. Kart og Globus fra salaby: Fra Gaia: Verden er et fantastisk sted, folk og språk Fra Gaia 5: Sammen i Samfunnet, Ingen utenfor: solidaritet Fra Gaia: Verdenshavene, Globus og kart Fra Gaia 5: Landsdeler i Norge Helsesøster Ingen utenfor Fra Gaia: Gutter og jenter Lage rollespill om forvetninger til gutter og jenter. «Jeg tar sjansen» av Ulf Stark Fra Gaia 5: Roller og forventninger Barnas rettigheter fra Salaby: FN filuren; Apeltun skoles regler pakkes ut 14

15 Læringsmål for elevene på 4.trinn Kjenne til nettvettregler Kunne fortelle om folk i Norge og andre land Kunne samtale om toleranse Kunne lage en undersøkelse Kunne fortelle om de første jordbrukerne i Norge Kunne fortelle om livet i bronsealderen Kunne fortelle om livet i jernalderen Kunne fortelle om samene, urfolket i nord Kjenne til historiske spor i nørmiljøet Kunne bruke globus og kart Kunne fortelle om folk og språk i andre land Kunne vise himmelretninger Kjenne til tidsforskjeller Kunne samtale om verdenshavene Vite forskjellen på verdensdeler og kontinent Kunne planlegge en reise Samfunnsfag Kunne fortelle om forventinger til gutter og jenter Kunne fortelle om gutters og jenters pengebruk Kunne samtale om tema knyttet til seksualitet, grensesetting, vold og respekt 15

16 Samfunnsfagplan 5.trinn Hovedområder Kunnskapsløftet Kompetansemål Eleven skal kunne Plassere ei handlingsrekke i historie og samtid på tidslinje og kart Finne og trekke ut samfunnsfaglig informasjon ved søk i digitale kilder, vurdere funnene og følge regler for nettvett og nettetikk Gjennomføre og presentere undersøkelser som krever telling og regning ved å bruke informasjon fra tabeller og diagram Bruke digitale verktøy til å presentere samfunnsfaglig arbeid og følge regler for personvern og opphavsrett Plassere tidlige elvekulturer på kart og tidslinje og presentere sentrale trekk ved de Finne informasjon om greske og romerske samfunn i antikken og finne eksempel på hvordan kulturen deres har påvirket vår tid Bruke atlas, hente ut informasjon fra papirbaserte temakart og digitale karttjenester og plassere nabokommunene, fylkene i Norge og tradisjonelle samiske områder Forklare sammenhenger mellom naturressurser, næringer, bosetninger og levevis Forslag til innhold / arbeidsmåter Lage stor, åpen tidslinje i basen. Elevene skal plassere hendelsene kronologisk. (Bilder i lærerveiledningen) Ta opp noen konkrete eksempler fra relevante sosiale medier og diskutere nettetikk og nettvett. Bruk gjerne paneldebatt og gi elevene spesielle roller og mikrofoner. Tverrfaglig tema med regning. Spørreundersøkelse om reisevaner i hverdagen, eks: sykkel, buss, bil. Presenter det tverrfaglige temaet om reisevaner i hverdagen i exel. Lage miniatyrutgaver av elvekulturer i bekken ved trollskogen. Pløye åkrer med miniatyrploger som de spikker selv, lage demnning og rote opp litt mudder i det demningen brister. Mudderet legger seg over jordene og gir ny næring. Bygge pyramider og lage mumier i sandkassen. Tema romerriket: Byggekunst, kalenderen, språk, lov og rett. Antikkens guder. OL og leker olympia. Demokratiet tar form. Kart og koordinater, himmelretninger, målestokk. Vise på tidslinje når Romerriket vokste fram, og vise på kart den geografiske utbredelsen av riket. Prosjektarbeid om landsdelene i Norge. Quiz med dialekter, natur (landskap), ressurser (torsk, gass, turisme), fakta (byer, fylker, elver..) (Det var spesielt viktig i gamledager) Bruke (tema)kart til å forklare hvorfor byer og tettsteder ligger der de ligger. Fra gammelt av: Transport på vann: Fjorder, elver, hav og kyst. Eksempel: Bergen stort handelssentrum. jordbruksland, fiske, fjellbeite små fjordgårerer og kystgårder med fiske på vestlandet, store gårdsbruk på Østlandet og Jæren. Fiske ved kysten, landbruksområder, infrastruktur: Hvorfor går bybanen der den går, og hvilke nye byggeprosjekt har dukket opp nær denne. Hvorfor ligger Lagunen der den ligger? Hva skjedde med butikkene på Nesttun? Kilder Gaia 5 Apeltun skoles idèbank Midgard kap 1. Gaia 5 side Samfunnskunnskap Registrere og tolke spor etter istida på hjemstedet og forklare hva istiden hadde å si for dannelse av landskap og hele landet Beskrive roller i egen hverdag og undersøke og samtale om forventninger som knytter Når barna skal på bil-, båt-, eller togferie: Ta bilder av U-daler og V-daler, fjorder, breer, morener, o.l. Lag powerpointpresentasjon med bildene og forklar hvordan landskapet ble til. Lag utsnitt i en digital karttjeneste der reiseruten gikk eller bildene ble tatt. Elev, storesøster, storesøster, venn, barnebarn, datter, Googlemaps 16

17 seg til disse rollene Gjøre greie for hva et samfunn er, og reflektere over hvorfor mennesker søker sammen i samfunn Diskutere forskjeller mellom å leve i et demokrati og i et samfunn uten demokrati Gjøre greie for hva slags muligheter, plikter, og rettigheter barn og unge har til medvirkning Dramatisere rollekonflikter. Eksempel: En venn får deg til å gå på epleslang, men du blir oppdaget av mor. Definere et samfunn. Finnes det eksempler på ekte samfunn i elevenes digitale hverdag? Finner de fordelene et samfunn gir i nettsamfunnene? Demokrati > < diktatur Hva påvirker vår stemmegivning? Holdninger, verdier, media, venner, familie Finn en aktuell sak (i nærmiljøet). Del klassen i grupper, og server dem stoff fra hver sin side av konflikten. Fungerer demokratiet like godt i fattige land som i rike? Uganda hvilket demokrati har de der? Kandidater bestikker befolkningen i Gulu og Otici med sukker, såpe, penger og annet rett før stemmegivning. Hvordan skal en bonde som er analfabet og lever i Otici (grisgrendt) vurdere hvem han bør stemme på? Elevrådet Diskusjoner i hjemmet om hvilke plikter som skal gjøres for ukepengene. Gaia s. 188 Læringsmål for elevene på 5.trinn Kunne lage en tidslinje og plassere viktige tidsepoker på denne. Kunne finne og trekke ut samfunnsfaglig informasjon ved søk i digitale kilder. Kunne presenter undersøkelser vha tabeller og diagram. Kunne følge regler for opphavsrett og personvern. Kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfaglig arbeid. Kunne fortelle om de tidlige elvekulturene f. eks Nilen. Kunne fortelle om det greske og romerske samfunn og vise påvirkning inn i vår tid. Kunne bruke et atlas. Kunne forklare hva istiden hadde å si for dannelsen av landskapet. Samfunnskunnskap Kunne vite hva et samfunn er og vite hvorfor menneske søker et samfunn. Kunne gjøre greie for hvilken medvirkning barn og unge har. Kunne diskutere viktigheten av et demokrati. Kunne fortelle om roller og forventninger. 17

18 Samfunnsfagplan 6.trinn Hovedområder Kunnskapsløftet Delmål Eleven skal kunne Plassere en handlingsrekke i historie og samtid på tidslinje og kart Finne og trekke ut samfunnsfaglig informasjon ved søk i digitale kilder, vurdere funnene og følge regler for nettvett og nettetikk Gjennomføre og presentere undersøkelser som krever telling og regning ved å bruke informasjon fra tabeller og diagram Bruke digitale verktøy til å presentere samfunnsfaglig arbeid og følge regler for personvern og opphavsrett Fortelle om hovedtrekk ved samfunnsutviklinga i Norge fra vikingtida til slutten av dansketida, og gjøre nærmere greie for et sentralt tema i denne perioden Forslag til innhold / arbeidsmåter Kilder Gaia 6 Apeltun skoles idèbank Lag en tidslinje. Marker årstall på linjen ved hjelp av tegninger og bilder. Se og sammenlign: - hvor lang er hver tidsepoke? -hvor lenge varer en tidsepoke i forhold til en annen? Hvor ligger de ulike hendelsene i forhold til hverandre i forhold til tid. Besøke Bryggens museum, Rosenkrantz-tårnet og Håkonshallen og «Middelalderbyen» i regi av Barnas hus. NB: Se 7.trinn Samfunnskunnskap Gjøre greie for nasjonale minoriteter som finnes i Norge, og beskrive hovedtrekk ved rettighetene, historien og levekårene til de nasjonale minoritetene Gjøre greie for hvordan de nordiske statene og Russland trakk grensene på Nordkalotten mellom seg fram til første halvdelen av 1800-tallet, og hvordan dette påvirket kulturen og levekårene til samene og tilhørigheten samene hadde til statene Bruke atlas, hente ut informasjon fra papirbaserte temakart og digitale karttjenester og plassere de europeiske landene på et kart Forklare sammenhengen mellom naturressurser, næringer, bosetninger og levekår Beskrive hvordan produksjon og forbruk kan ødelegge økosystem og forurense jord, vann og luft, og drøfte hvordan dette kan hindres og repareres Forklare hvordan vi i Norge bruker ressurser fra andre steder i verden Gi eksempler på og diskutere hvordan kommersiell påvirkning fra ulike medium kan virke inn på forbruksvaner og personlig økonomi Gjøre greie for de viktigste maktinstitusjonene i Norge Gi eksempler på ulike kulturelle symbol, og gjøre greie for hva vi mener med begrepene identitet og kultur Ulike norskbøker: Runer, Snorres kongesaga osv. Se arbeidsark nr 6-12 i Gaia 6. - For eksempel rom-folket. Hvilket land utvandret rom-folket fra? Hvilket språk snakker de. - Samene sin nasjonaldag 6.februar. Bruk en aktuell sak fra nærmiljøet. Den kan gjelde utslipp i jord, luft eller vann. Still spørsmålene som står på s. 91 i elevboka. De verste forurenserne, tankekart. Arbark 29 Viktige miljømerker arbark 30 Miljøsjekk hjemme- arbark 31 Avfall-en ressurs arbark 32 Hvor mange kjører sammen. Arbark 33 Undersøk hvor minst femklesplagg. Skriv opp hvert plagg og i hvilket land det er lagd. Arbeidsark: -krydder/mine favorittretter 57 - fyll kjøleskapet 58 -globingo 59 Hvilket land kommer varene fra 60 Besøke Rådhuset/Gulating. Intervjue en politiker. 18

19 Gjøre greie for hovedtrekk ved samiske samfunn i dag Diskutere formålet med FN og annet internasjonalt samarbeid, også urfolkssamarbeid og gi eksempler på den rollen Norge har i samarbeidet Gjøre greie for hva et politisk parti er, og diskutere noen sentrale motsetninger mellom de politiske partiene i Norge Gi eksempler på ulike kulturelle symbol og gjøre greie for hva vi mener med begrepene identitet og kultur FN-rollespill I forbindelse med valgår. Undersøkelse av hvor mange grupper og kulturer som er representert i klassen Læringsmål for elevene på 6.trinn Kunne lage en tidslinje og plassere viktige tidsepoker på denne. Kunne følge regler for nettvett og nettetikk. Kunne gjennomføre og presentere egne undersøkelser vha tabeller og diagram Kunne fortelle om Norges historie fra vikingtida til slutten av dansketida. Kunne fortelle om rettigheter, historie og levekår til minoriteter i Norge, f. eks romfolket og samene Kunne fortelle om samenes forhold til Russland og de nordiske statene i et historisk perspektiv. Kunne bruke atlas på papir og digitalt og plassere de europeiske landene Kunne forklare sammenhengen mellom naturressurser, næring, bosetning og levekår Kunne fortelle om sammenhengen mellom produksjon/ forbruk og forurensing samt drøfte hvordan det kan hindres Samfunnskunnskap Kunne fortelle om kommersiell påvirkning f. eks reklame Kunne fortelle om maktinstitusjoner som Storting, regjering og Høyesterett Kunne fortelle om kulturelle symbol, for eksempel kommunevåpen, politisymbol, speiderlilje osb og forklare begrepene identitet og kultur. Kunne gjøre greie for det samiske samfunn i dag. Kunne fortelle om internasjonale samarbeid som FN, og Norges rolle i disse. Kunne fortelle om politiske parti i Norge. 19

20 Samfunnsfagplan 7.trinn Hovedområder Kunnskapsløftet Delmål Eleven skal kunne Forslag til innhold / arbeidsmåter Kilder Formulere et samfunnsfaglig spørsmål, foreslå mulige forklaringer og belyse spørsmålet gjennom en undersøkelse Diskutere samfunnsfaglige tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagomgrep og skille mellom meninger og fakta Lese tekster om mennesker som lever under ulike vilkår, og drøfte hvorfor de tenker, handler og opplever hendelser ulikt Skrive samfunnsfaglig tekst ved å bruke relevante fagbegrep og flere kilder Gjøre greie for sentrale trekk ved tidsepokene middelalder, renessanse og opplysningstid i Europa og diskutere årsaker til denne tidsinndelinga Fremstille oppdagelsesreiser europeere gjorde, skildre kulturmøter og samtale om hvordan dette kan oppleves Sammenligne likheter og forskjeller mellom land i Europa og land i andre verdensdeler Gjøre greie for klima- og vegetasjonssoner i verden og hvordan mennesker nyttiggjør disse Kapittelet «Tobakk og rusmidler»: Lage en undersøkelse i klassen Besøke Bryggens museum (Den kulturelle skolesekken), Håkonshallen og Rosenkrantztårnet Video av Bergen i middelalderen: Articles;action=Article.publicShow;ID= Lage tegneserie på Creaza for å vise hvordan mennesker levde i de ulike epokene. Velge ut en renessansekunstner å fortelle om. samarbeid med K&H? Undersøkelse: Hvor kommer krydderet på kjøkkenet fra? Plassere krydder på verdenskartet. Bruk av kart til å illustrere de ulike reisene Globalis: Aktuell statistikk. Sammenligne Norge og Uganda i forbindelse med markedet? Gaia7 Apeltun skoles idèbank Gaia 7 Apeltun skoles idèbank Gaia 7 Apeltun skoles idèbank NRK Skole: «Ny i Norge» (Film om en gutt som flykter fra Libya til Norge) Gaia7 Apeltun skoles idèbank Redd Barna: Ingen utenfor Helsesøster Samfunnskunnskap Forklare sammenhenger mellom naturressurser, næringer og bosetning og levevis Registrere flyktningsstrømmer, forklare hvorfor noen rømmer fra hjemlandet sitt, og drøfte hvordan det kan være å komme til et fremmed land som flyktning Samtale om kjærlighet og respekt, variasjon i seksuell orientering, samliv og familie, og diskutere konsekvenser av manglende respekt for ulikhet Gi eksempler på hvordan kjønnsroller og seksualitet blir fremstilt i ulike medium og diskutere de ulike forventningene det kan skape Presentere en aktuell samfunnskonflikt og drøfte forslag til løsning Drøfte spørsmål omkring konsekvenser av bruk og misbruk av tobakk og ulike rusmidler Globalis: Aktuell statistikk over flyktningstrømmer Dokumentar: Ny i Norge Ingen-utenfor-opplegg «Uke sex»- i regi av Foreningen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter Lage reklamer: Samarbeid med norsk? Aktuell statistikk og aktuelle oppgaver for å arbeide med ulike konflikter 20

21 Læringsmål for elevene på 7.trinn Kunne reflektere over mennesker som lever ulike vilkår og drøft hvordan de tenker, handler og opplever hendelser ulikt. Kunne skrive samfunnsfaglig tekst ved bruk av relevante fagbegrep og kilder. Kunne vise respekt for andres syn. Kunne gjøre greie for sentrale trekk ved tidsepoken middelalderen, renessansen og opplysningstiden i Europa. Kunne fremstille oppdagelsesreiser europeere gjorde. Kunne sammenligne likheter og forskjeller mellom land i Europa og land i andre verdensdeler. Kunne forklare sammenhenger mellom naturressurser, næringer, bosetninger og levevis. Kunne reflektere over hvorfor noen blir flyktninger og drøfte hvordan det er å komme til en nytt land som flyktning. Samfunnskunnskap Kunne reflektere og diskutere konsekvenser av manglende respekt for ulikheter Kunne presenter en aktuell samfunnskonflikt og drøfte forslag til løsning Kunne reflektere rundt bruken av ulike rusmidler, derav tobakk 21