- En motor for nyskapende kulturnæring og kreativt talent

Transkript

1 - En motor for nyskapende kulturnæring og kreativt talent

2 ET SIGNALPROSJEKT Tromsø kulturnæringsfond skal være en motor for nyskapende næringsinitiativ og en magnet for kreativt talent. Dersom Tromsø mener alvor og har reelle ambisjoner om å utvikle potensialet i kulturnæringer må det en aktiv, tydelig og modig satsing til. En satsning på NOK 150 millioner i utvikling av kulturnæringer over 5 år skal utløse verdier på NOK 1 milliard. Det skal skapes minimum 25 nye bedrifter, 100 arbeidsplasser, tre internasjonale suksesser, samhandling og ny kompetanse. INTRO Tromsø er kjent som en kulturby. Byen har lenge satset på kulturtilbud for barn og unge. Den unge befolkningen, bredden av nasjonaliteter bosatt her, samt høyt utdanningsnivå gir byen et aktivt og bevisst publikum, og et godt utgangspunkt for fremvekst av stadig nye og spennende aktører. Festivaler skaper bredde, aktivitet og stemning gjennom hele året. Flere verdenskjente artister har sitt utspring i Tromsø. Til tross for disse fortrinnene har ikke Tromsø klart å ta ut det kommersielle potensialet som ligger i kultur. Størstedelen av kulturlivet er fundert på idealisme og frivillighet, festivalene har små marginer og skjøre strukturer. De internasjonale artistene fra Tromsø har blitt til industri utenfor landsdelen. Ved å satse målrettet og aktivt på å utvikle fordelene som ligger til grunn i kulturbyen Tromsø vil vi kunne få til økt økonomisk aktivitet, mer robuste kulturaktører og en bredere plattform for det eksisterende kulturlivet. Tromsø kulturnæringsfond vil kunne tilføre nødvendig målrettet kompetent kapital som kan ta kulturbyen Tromsø opp til et høyere nivå. Tromsø: Ung befolkning - 41% under 30 år Høyt utdannelsesnivå - 33% av befolkningen over 16 år har høyere utdannelse (SSB 2007) Tromsø er den kommunen som bruker mest i landet per innbygger på musikk- og kulturskoler (2008) Mangfold av festivaler, fordelt over hele året. Tromsø har fostret internasjonalt kjente artister som Lene Marlin, Espen Lind, Röyksopp, Bel Canto og Biosphere.

3 KONTEKST Kulturnæringer sysselsetter personer, mot i jordbruk/skogbruk, nærings- og nytelsesmiddel og fiske (2002). Beregnet bruttoprodukt for kulturnæringene utgjorde 33,6 milliarder kroner i Dette er over dobbelt så høyt som for jordbruk/skogbruk (15,5 mrd.) og over tre ganger så høyt som fiske, fangst og fiskerioppdrett ( 9,5 mrd). Det er også høyere enn nærings- og nytelsesmiddelindustrien ( 26,1 mrd.), og nesten like høyt som verkstedsindustrien (36,5 mrd.) (Østlandsforskning 2004). Kulturnæringer og kreativ industri er blant de næringene som har sterkest vekst innen den globale økonomien i dag sysselsettingen i kulturnæringene i Norge vokste med drøyt 26% fra , mens veksten i alle andre næringer i landet var på om lag 17% i samme tidsperiode. Kulturnæringene har også en stor andel av nyetableringene i Norge sett i forhold til deres andel av bedrifter, sysselsetting og BNP. Kommersiell kultur eksisterer i verden uavhengig av hva som skjer regionalt. Spørsmålet blir da om vi skal konsumere egne kulturprodukter eller andres. Skal de positive effektene av kommersiell kulturvirksomhet kun skje andre steder, eller ønsker vi å ta del i dette? Det frivillige kulturlivet faller innenfor det offentliges ansvar og det eksisterer flere støtteordninger fra de tre forvaltningsnivåene. Det har kommet spredte tiltak overfor kulturnæringer de siste årene, men disse har utspring fra etablert næringspolitikk og er ikke tilstrekkelig tilpasset målgruppen. Det eksisterer et misforhold mellom satsingen på barn og ungdom i det frivillige kulturlivet og de mulighetene og ressursene som finnes innen kommersialisering av kultur. Skal man få resultater innen kulturnæringer lokalt er det nødvendig å også satse på kommersialisering av kultur. Dersom man ikke satser på utvikling av kulturnæring i regionen vil talenter fra landsdelen fortsette å søke mot andre steder der utfordringer og muligheter eksisterer. En satsing på kulturnæringer må ikke skje på tross av ressurser til kultur som finnes i dag, men i tillegg til. Utvikling av kulturnæringer vil være positivt for det eksisterende profesjonelle kulturlivet og de frivillige, ideelle aktørene. Ny aktivitet, bevissthet rundt potensial og tilgang til nye ressurser gir nye arbeidsplasser, langsiktighet, supplering av eksisterende aktiviteter, nye tilnærminger og mangfold. Bevegelser innen kulturnæringer kan gi flere en inngang til et profesjonelt virke og på den måten åpne opp og skape kvalitetshevning. Kulturnæringer: Omsetningen i det nordnorske kulturmarkedet er beregnet til i overkant av 7,5 milliarder kroner i 2004* Tromsø Internasjonale Filmfestival bidrar med over 9 MNOK (2006) og Bukta-festivalen med over 12 MNOK (2008) i økonomiske ringvirkninger Kulturnæringer utgjorde i ,5% av Norges BNP og skapte verdier for 33,6 milliarder NOK * Sparebank1 Nord-Norges Arenabilag Kultur og næring, våren 2005

4 FORMÅL Tromsø kulturnæringsfond skal være en aktiv pådriver for videreutvikling av Tromsøs attraktivitet gjennom å skape vilje, evne og mulighet for innovasjon og kommersialisering med basis i kulturvirksomhet. Målgruppe: Kulturnæringer: Kulturnæringsaktører og -initiativ med kommersielt eller nyskapende potensial og produksjonssted i Tromsø-regionen. Defineres som i regjeringens handlingsplan for kulturnæringer, basert på den britiske definisjon av Creative Industries. Kulturnæringene består i første rekke av private bedrifter som fremstiller og selger kulturelle produkter i form av varer eller tjenester i markedet. Det vil si prosesser, tjenester og produkter der hovedbestanddelen er ikke-materiell med basis innen kulturvirksomhet. Kultur utgjør en grunnleggende faktor for Tromsøs tiltrekningskraft gjennom underholdningstilbud, personlig utvikling og mulighet for aktiv deltakelse og tilhørighet. I tillegg til økonomisk aktivitet skapes det synlige eksponenter og produkter som representerer byens holdning. Nivået på aktiviteten er med andre ord direkte og indirekte avgjørende for byens renommé, innbyggernes levekår og holdninger. Ved å være en aktiv pådriver skal Tromsø kulturnæringsfond være i forkant av utfordringer, sette agenda, oppsøke aktører, koordinere og være en pådriver for utvikling av feltet i samarbeid med relevante aktører. Tromsø kulturnæringsfond kan ikke selv styre og utvikle alle de nødvendige tiltakene. Gjennom tilførsel av kapital og kompetanse skal Tromsø kulturnæringsfond gjøre eksisterende samt nye aktører i stand til å utvikle ideer og bærekraftig økonomisk aktivitet med basis i kultur. Tromsø kulturnæringsfond må eksponere ambisjoner og en vilje til forandring som gjør at nye ideer og initiativ tiltrekkes og føler seg velkommen. Kulturnæringer/kreativ industri bransjer: annonse- og reklamevirksomhet arkitektur design og motedesign film og video forlagsvirksomhet musikk programvare og data tv og radio utøvende kunst salg av kunst og antikviteter

5 5-ÅRIG PROGRAM VARIGE EFFEKTER Tromsø kulturnæringsfond gir tilgang til kapital og kompetanse for å utvikle næringspotensialet som ligger i kultur i regionen. Aktiviteten er tenkt i et femårsløp, der utviklingstiltakene skal skape varige effekter og nye selvgående aktører. Det er ønskelig at Tromsø kulturnæringsfond blir videreført etter den foreslåtte 5-årsperioden. Modellen illustrerer i tillegg en tosidig tilnærming. Utviklingstiltakene uvikler varige aktører og verdikjeder og investeringsselskapet vil bli drevet på kommersiell basis uavhengig av Utviklingsenheten. Det er krysninger mellom disse, men utviklingstiltakene vil først og fremst utvikle og tiltrekke seg kommersiell og innovativ evne hos kulturaktører. Et investeringsselskap skal etableres for å sikre markedsøkonomiske investeringer i kulturnæring og fremskynde forståelsen for det økonomiske potensialet innen kulturprodukter. Kompetanse er avgjørende for å få til effektive satsinger. Det må ligge ressurser i satsingen for å kunne hente inn nødvendig ekstern kompetanse, derunder nye mennesker med nye tanker. Dette er spesielt viktig for utviklingstiltakene. Investeringsselskapet vil igjen overføre kommersiell kompetanse til potensielle kulturinvesteringer gjennom aktivt eierskap. Til sammen representerer disse dimensjonene en tosidig tilnærming for å skape dynamikk, deal-flow, kunnskap og forståelse for hvordan man kan utvikle bærekraftige og lønnsomme kulturnæringer. TROMSØ KULTURNÆRINGSFOND Ansvarlig styre KULTURINVEST Investeringsselskap Investering i kulturnæring Eget styre Aksjeselskap Privat/annen kapital Aktivt eierskap Oppstart 2011 UTVIKLINGSTILTAK Stimulere eksterne aktører innenfor: 1. Innovasjon og kommersialisering 2. Attraktivitet, infrastruktur og verdikjeder

6 TROMSØ KULTURNÆRINGSFOND MOTOR OG MAGNET Modellen viser hvordan de totale tiltakene i Tromsø kulturnæringsfond utgjør en motor som igangsetter og stimulerer utvikling innenfor avgjørende felt. Uavhengig av hverandre vil disse feltene være selvforsterkende og skape tiltrekningskraft. Sammen vil de bidra til at formålet med kulturnæringsfondet oppnås. Suksess Viktige elementer som må settes i gang for å oppnå formålet ved kulturnæringsfondet er: Talent Suksess: Suksess skaper suksess en oppgave for Tromsø kulturnæringsfond er å skape suksesshistorier som igjen skaper nye suksesser. Det betyr at man må være i posisjon samt tørre å satse når anledningen byr seg. Talent: Talent tiltrekker talent et mål er å tiltrekke talenter som igjen tiltrekker nye talenter (og andre). Kapital: Kapital utløser annen kapital og skaper initiativ. Energi Formål: Være en aktiv pådriver for videreutvikling av Tromsøs attraktivitet gjennom å skape vilje, evne og mulighet for innovasjon og kommersialisering med basis i kulturvirksomhet Kapital Kompetanse: Gjennomføring av kulturnæringsprosjekter skaper økt kompetanse i Tromsø-regionen, som igjen vil føre til suksessfull gjennomføring av nye kulturnæringsprosjekter. Å vende lærdom til suksess og ha fokus på å trekke ut lærdom av feilslåtte prosjekter vil også være viktig. Det må være klare vurderinger om hvilken kompetanse som eksiterer lokalt og hvilken som må hentes inn. Friske synspunkt i form av kompetente mennesker utenifra er avgjørende for å se regionale elementer i forhold til innovasjon i produksjon, produkt og marked. Åpenhet: Det er viktig å skape rom for eksponering av personer og ideer dette tiltrekker nye personer og fører til økt idétilfang. Energi: Hvordan skape energi? Kreativ energi gir ambisiøse ideer. Ambisjoner tiltrekker seg kreative mennesker. Ambisjoner må støttes. Suksesshistorier og målsetninger må formidles lokalt og eksternt for å skape og formidle energi. Åpenhet Kompetanse

7 AKTIV PÅDRIVER Det kreves en fokusert satsing for å oppnå de uttalte målsetningene. Som aktiv pådriver må Tromsø kulturnæringsfond være i forkant, styre agenda, være oppsøkende overfor aktører og virkemiddelapparatet, og fungere som koordinator på dette feltet. Tromsø kulturnæringsfond må også kunne sette i gang utviklingsprosjekt der det er nødvendig. For å kunne ivareta en koordinerende og proaktiv rolle må Tromsø kulturnæringsfond være ute hos aktørene, vite hva som skjer og hva som er deres behov. Fokus på Tromsøs attraktivitet opprettholdes ved å være bevisst på hvordan utviklingen av kulturnæringer har innvirkninger på levekår, renommé og generelt forstå hva som skaper attraktivitet utover grunnleggende tilbud. Man må spørre seg: Hva skaper god stemning, kreativitet, mangfold, muligheter, aktivitet, tilhørighet og delaktighet? For å skape vilje, evne og mulighet for innovasjon og kommersialisering må Tromsø kulturnæringsfond være en pådriver overfor de relevante aktørene. Folk må settes i stand til å benytte seg av eksisterende og nye tilbud gjennom å aktivt utvikle sine muligheter. Her vil det være viktig å dokumentere og kommunisere suksesshistorier, lære og ikke minst dele lærdom. Med kommersialisering menes utviklingen av bærekraftige kulturnæringer med lønnsomme arbeidsplasser. Dette krever at kulturaktører lærer seg en markedsrettet utvikling av produkter og tjenester, mens det hos næringsaktører er behov for økt forståelse for kulturprodukters kommersielle potensiale. Innovasjon må stimuleres. Tromsø kulturnæringsfond skal bidra til nyvinninger og forbedringer av produkter, tjenester, prosesser, forretningsmodeller og/eller kundeopplevelser som ligger innenfor kulturvirksomhet. Tromsø kulturnæringsfond må være en utviklings- og endringsagent for nyskapende holdninger. Dette gjelder på et overordnet nivå og på vegne av aktører. For å få dette til er det grunnleggende å hente inn relevant kompetanse utenifra. Innovasjon begrenses av ensidig lokale preferanser. Fokus på bred kompetanse, frisk tilnærming, engasjement og ambisjoner må sikres i Tromsø kulturnæringsfond. Dette bør gjøres gjennom kompetansekrav til styre, administrasjon og eventuelle ressursgrupper. Kulturnæringsfondet må være i stand til å prioritere, noe som betyr at man ikke må være redd for å velge bort. Satsningen skal først og fremt bidra til nyskapning og kommersialisering i samspill med det eksisterende virkemiddelapparat innen kultur og næringsutvikling.

8 MÅL Tromsø kulturnæringsfond vil bidra med totalt NOK 150 millioner til utvikling av kulturnæringer i Tromsø over en femårsperiode. Denne satsingen har følgende målsetninger: Utløse ytterligere NOK 150 millioner i ekstern finansiering Stimulere verdiskapning på NOK 1 milliard Etablere innvesteringselskap for kulturnæringer med minimum 10 millioner i investeringskapital Skape minimum 25 nye bedrifter, 25 nye produkter eller tjenester og 100 nye arbeidsplasser innen kultur Utvikle minimum 3 internasjonale suksesser Gjøre eksisterende aktører mer robust Være en motor for nyskapende næringsinitiativ og en magnet for kreativt talent BAKGRUNN MÅL Etableringen av Tromsø kulturnæringsfond vil være en tydelig og modig satsing på kulturnæringer. Den vil vise at Tromsø mener alvor og har tro på potensialet som finnes. Målsetningene synliggjør de reelle ambisjonene om å utvikle kulturnæringer. Utløse ytterligere NOK 150 millioner Et av hovedmålene med kapitalsatsningen i Tromsø kulturnæringsfond er at midlene skal bidra til å utløse annen offentlig og privat kapital, både gjennom Utviklingsenheten og Investeringsselskapet. Dersom Utviklingsenheten har 30 MNOK til tildeling hvert år kan disse midlene bidra til å utløse minimum 30 MNOK i annen kapital i de ulike prosjektene. Stimulere verdiskapning på NOK 1 milliard Tromsø kulturnæringsfond har som mål å fordoble de økonomiske ringvirkningene for det lokale næringslivet og kulturbaserte næringslivet. Dette skal gjøres ved å: Øke innovasjonsevnen i kulturnæringen og bidra til etableringen av nye eventer og festivaler Bidra til å etablere større deler av verdikjeder innen ulike bransjer i Tromsø, slik at en større andel av verdiene rundt produksjoner blir lagt igjen i regionen Bidra til at en større andel filmproduksjoner blir gjennomført i regionen Bidra til å øke Tromsøs attraktivitet, som videre bidrar til større turisttilgang og tilflytting Bidra til at eksisterende kulturnæringsaktører blir mer robuste og lønnsomme Gjøre det lokale næringslivet bedre rustet til å benytte seg av mulighetene som skapes av kulturnæringsaktører Promotering av regionen i form av økt omtale gjennom stimulering av kulturaktivitet og utvikling av strukturert internasjonal markedsføring Minimum 25 nye bedrifter og 100 nye arbeidsplasser innen kultur I følge tall fra Tromsø kommune v/kultur og idrettsavdelingen er det for tiden 500 personer med lønnet arbeid innen kultursektoren i Tromsø. Tromsø kulturnæringsfond skal bidra til å skape 100 nye arbeidsplasser innen kulturnæringen i løpet av perioden internasjonale suksesser Tromsø har fostret flere internasjonale artister. Disse er født eller oppvokst her og startet karrieren i byen, men har utviklet seg til kulturnæringer utenfor landsdelen. Tromsø kulturnæringsfond skal bidra til å kompensere for mangler som tidligere har gjort seg gjeldende og målrettet utvikle nødvendige ledd i verdikjeden rundt artistene. Det må utvikles mekanismer som kan gi hurtig respons og ressurstilgang for aktører eller miljø som står foran et mulig gjennombrudd. Etablere investeringsselskap Minimum 10 millioner i investeringskapital. Avkastningskrav og aktivt eierskap. Tilføring av kompetanse og kapital. Gjøre eksisterende kulturnæringsaktører mer robust Tromsø kulturnæringsfond skal bidra til at etablerte kulturnæringsaktører blir mer robuste og levedyktige. Satsningen skal støtte initiativ fra eksisterende aktører innenfor utvikling av drifts-/forretningsmodell og stimulere tiltak for bedring av lønnsomhet og økning av omsetning. På denne måten skal aktører kunne konsolideres og muligheten for langsiktig utvikling, nye samarbeid og knoppskyting utvikles. Dersom lønnsomheten i de 5 største festivalene økes med 10% vil det utgjøre store ringvirkninger i form av antall arbeidsplasser, overrisling og skatteinngang i Tromsø-regionen. Øke innovasjonsevnen innen kulturnæring Tiltakene skal fremme innovasjon i form av nye produkter, tjenester, forretningsmodeller, næringer, produksjonsmønstre og samarbeid (for eksempel kryss-samarbeid med teknologibedrifter, næringsliv, reiseliv, uteliv og forskning). Økt attraktivitet Aktivitetsnivået og kvaliteten innenfor kulturlivet er avgjørende for livskvalitet og byens omdømme. En utvikling av potensialet innen kulturnæringer vil styrke det øvrige kulturlivet og dermed bidra direkte og indirekte til videreutviklingen av Tromsøs særegenhet. Tromsø kulturnæringsfond skal også ha et spesielt fokus på å bidra til at Tromsø skal ha en tydelig sterk tiltrekningskraft på kreative talenter.

9

10

11 FORHISTORIE Formålet med forprosjektet har vært å utvikle et konsept for Tromsø kulturnæringsfond og konkretisere de ulike delene i organiseringen og administreringen av enheten. Initiativet til forprosjektet ble behandlet av Formannskapet i Tromsø kommune 18.februar 2008 og i Kommunestyret 26.mars Kultur og kulturnæringer har hatt stor betydning for Tromsø-regionen over lang tid, og i løpet av de siste årene har det blitt satt spesielt fokus på kulturnæringenes positive betydning for økt attraktivitet i regionen, økt overrislingseffekt til det lokale næringslivet, økt antall etableringer og arbeidsplasser, i tillegg til økt trivsel blant befolkningen. Ideen om et fond for kulturnæringer ble først lansert i 2005, og ble deretter diskutert i ulike fora over et par år. Ideen kom også frem i en rekke aktiviteter slik som den åpne prosessen rundt Utviklingsprogram Tromsø 2013, og ble etter hvert også forankret i kommunens planer. Tilsvarende tanker ble også trukket frem i Troms Fylkeskommunes Årlig nærings- og utviklingsprogram Tromsø 2007, hvor større kultursatsninger er et av seks overordnede programområder. Parallelt med dette har også behovet for en satsning innenfor kulturnæringer blitt uttrykt gjennom ulike andre studier og initiativ i Tromsø-regionen. Grunnlag for Tromsø Kulturnæringsfond: RDA II-prosessen Utviklingsprogram Tromsø 2013 involverte politikere, næringsliv og kulturaktører i Tromsø Delrapport 1 og 2 av NUKIT (NæringsUtvikling i Kultursektoren, Knutepunkt i Troms) Erfaringer innen kulturarbeid fra Tromsø kommune Arenabilaget Kultur og Næring utviklet av SpareBank 1 Nord-Norge i 2005 Forundersøkelsen Kulturnæringen ei mangfoldig næring mellom mange stoler gjort i Troms fylke i samband med regional handlingsplan for kultur og næring Ringvirkningsanalyser gjort av Nordlysfestivalen, Tromsø Internasjonale Filmfestival og Buktafestivalen Forarbeid våren 2007 Møter med interessenter Vedtak i kommunestyret 26.mars 2008

12 Foto / Layout - Kristian O. Gundersen / isas.no - En motor for nyskapende kulturnæring og kreativt talent