Saksnummer Utval Møtedato 060/13 Hovudutval for plan og utvikling

Transkript

1 Arkivsak: 13/219 Løpenummer: 13/7872 Arkivkode: FA-L12, GNR-63/15, GNR-63/35, GNR-63/36, GNR-63/37 Saksbehandlar: Frank van den Ring Saksnummer Utval Møtedato 060/13 Hovudutval for plan og utvikling Framlegg for 1. gongs høyring Gbnr. 63/15, 63/35, 63/36, delar av 63/37 og 63/15 Halsvik, Råolje og petroleumsterminal - Gulen industrihamn. Reguleringsplan Hovudutval for plan og utvikling har endeleg avgjerdsmynde i saka. Administrasjonen sitt framlegg til vedtak: I medhald av og 11 i Plan- og bygningslova vedtek Gulen kommune at framlegget til reguleringsplanendring for Gbnr. 63/15, 63/35, 63/36, 63/37 og 63/15 Halsvik, Olje og Petroleum terminal, Gulen industrihamn, med PlanID (1411) , vert lagt ut til offentleg ettersyn, med høyringsfristen Planforslag vert annonsert på heimeside og i avis. I følgje blir vedtak og planforslag sendt elektronisk til planleggar, som representant av tiltakshavar, og berørte myndigheiter. Naboar blir informert med brev som syner til opplysingar på kommunen si heimesida og digitalt planarkiv. Behandling i Hovudutval for plan og utvikling : Røysting: Samrøystes HPU-060/13 Vedtak: I medhald av og 11 i Plan- og bygningslova vedtek Gulen kommune at framlegget til reguleringsplanendring for Gbnr. 63/15, 63/35, 63/36, 63/37 og 63/15 Halsvik, Olje og Petroleum terminal, Gulen industrihamn, med PlanID (1411) , vert lagt ut til offentleg ettersyn, med høyringsfristen Planforslag vert annonsert på heimeside og i avis. I følgje blir vedtak og planforslag sendt elektronisk til planleggar, som representant av tiltakshavar, og berørte myndigheiter. Naboar blir informert med brev som syner til opplysingar på kommunen si heimesida og digitalt planarkiv.

2 Sakstilfang Vedlegg: Planskildring for Råolje og pet term Reg plankart for Råolje og pet term A3 1_ Føresegner for Råolje og pet term Konsekvensutgreiing samlerapport Råolje og pet Grunna av store digitale vedlegg (totalt ca. 15 Mb) vert her med berre delar van vedlegg sendt med. Andre dokumenta kan lastast ned frå planarkiv, dagsett : eller frå heimeside: andre vedlegg: Illustrasjonsplan A3 (1 Mb) 3 VA notater frå Alexela Sløvåg (1,5 Mb) Landskapsanalyse (2 Mb) ROS (1,5 Mb) Utrekning av %BRA (0,5 Mb) Plankart versjon på A0 1:1000 (1 Mb) Illustrasjonskart versjon på A0 1:1000 (1 Mb) Ikkje utsende vedlegg: - plan- og bygningslova kommuneplanen sin arealdel , kommuneplanen sin samfunnsdelen , kommunedelplan for Steine-Sløvåg-Skipavik, kommunedelplan for Fensfjorden, Godkjent planprogrammet for planen, vedtak 047/13, Nabo - reguleringsplan for Gulen industrihamn, Planid Samla dokument med merknader til oppstart planarbeidet - andre dokumenta i saka Administrasjonen si saksutgreiing: Bakgrunn for saka: Tidlegare sakshandsaming:

3 Bilete med oversikt over planlagt område med utviding anlegg for Alexela industriområde. Handsaming i tidlegare møte om planoppstart med planprogram: Bakgrunn for saka: Administrasjonen hadde planoppstartsmøte 19. februar 2013 med tiltakshavar Alexela Sløvåg AS og konsulentbyrå Sweco Norge AS om å sette i gang reguleringsplanarbeid for utvikling av industriområde av Alexela med utviding sørover. I møtet vart konkludert at planen må utarbeidast etter 2 i forskrift om konsekvensutgreiing. Det betyr at planoppstart må gjerast med planprogram for å skildre planprosess og utgreiingar. Tiltakshavar ønskjer utviding kapasiteten til bedrifta og skal byggast seks nye tankar og konsesjonen for handtering av petroleumsproduktar blir søkt utvida frå 2 til 6 millionar tonn. Samtidig er det søkt om dispensasjon frå plankravet i kommunedelplanen for bygging av ny kai (nr. 9). Denne kaien er i tråd med kommunedelplanen (industriføremål I05 med hamneområde i sjø) og er ein del av reguleringsplanen. Vurdering: Tiltakshavar ønskjer start med bygging av kaien for å få fortgang i kapasitetsauking med skip til skip omlasting og kombinasjon av arbeid mellom kai 8 og ny kai 9. Fylkesmannen har sett strengare dispensasjonspraksis, sjå brev 23. april 2012, ref. 2012/ , og særleg vedlegg 2, sjekkliste og vedlegg 3, naturmangfaldvurderingskrav. Søknaden om dispensasjon blir handsama parallelt med planarbeidet for reguleringsplan. Kommunen står positiv til næringsutvikling i Skipavik med gode hamnetilkomstar. Planprogram takst omsyn til vurdering av miljø og samfunnskonsekvensar. Administrasjonen har allereie planlagd orienteringsmøte om utviklingar på Sløvåg industriområde. Møte har føremål for å orientere innbyggjarar og interesserte om planarbeid og samanhengande planprosessar for ulike planar. Møte vert halde på Eidsbotn grendahus torsdag 7. mars 2013 kl. 18:00.

4 Overordna planen krev utarbeiding av reguleringsplan med vurdering av konsekvensar for samfunnet og miljø. Planprogrammet skal gjere rede for formålet med planarbeidet, behovet for utgreiingar og planprosessen med opplegg for medverking. Vurderingar om beredskap jf. Kommunedelplan for Fensfjorden som del av IKP for Fensfjorden vert teke med. I planoppstartsmøte tilrådde administrasjonen for å legge ut planprogram til høyring med utvida planomriss for å få innspel frå involverte og offentlege instansar i forhold moglege konsekvensar grunna faresoner. Administrasjonen viser til vedlagd notat om vurdering av planavgrensing som tilpassa i samsvar med planoppstart for reguleringsplan for rørbehandlingsanlegget i Halsvik søraust for området (planid ). Konklusjon: Administrasjonen har allereie godkjent planoppstart administrativt. Administrasjonen tilrår hovudutvalet for å godkjenne planprogrammet slik at planleggjar kan leggje ut planprogrammet på høyring samtidig med varsling av planoppstart. Planområdet ligg i Fensfjorden bassenget og dermed er det krav for å varsle samarbeidspartar i denne samanheng. Nabokommunane langs bassenget blir informert også. Behandling i Hovudutval for plan og utvikling : Røysting: Samrøystes HPU-014/13 Vedtak: I medhald av 12-9, 4-1 og 5-2 i plan- og bygningslova, vedtek Gulen kommune planoppstart med planprogram for Detaljregulering for delar av Gbnr. 63/15, 35, 36 og 37, Halsvik, Alexela industriområde Sløvåg sør. planid Tiltakshavar skal leggje ut planoppstartsvarsel og planprogram samtidig på høyring. Nye Vurderingar etter planoppstart med planprogram: Planleggjar gjorde planoppstartvarsel inkludert planprogram med høyringsfrist Bilete: planomriss for start reguleringsplan med planprogram dagsett

5 Etter fristen kom inn følgjande merknader: De fleste offentlige instanser med interesse for denne typen planarbeid har kommet med uttale i forbindelse med varselet om oppstart av planarbeid med planprogram. Som følge av dette er det gjort mindre justeringer i planprogrammet. Endringene er markert med grønt og er i hovedsak presiseringer og mindre tillegg i utredningsprogrammet. Det er ikke tatt ut noe tekst i forhold til det opprinnelige planprogrammet. Innspillene er oppsummert og i hovedsak besvart her. I forhold til Kystverkets og BKKs innspill er det god dialog med Alexela Sløvåg og man er innstilt på å finne løsninger underveis i planarbeidet. Kystverket: Kystverket ber om at sjøkart og publikasjonen «Den norske los» brukes ved planlegging i sjø og at havneanlegget planlegges i samarbeid med aktuelle brukere av havnen. De ber også om at planavgrensningen mellom de tre pågående planen avklares og at denne planen tar med nødvendig areal i sjø. Det vises til kapittel Utredningsprogram for forurensing. Her må man se til arbeidet som ble gjort i forbindelse med sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensing i den interkommunale kommunedelplanen for Fensfjorden. Det vises og til utredningsprogrammet for sjøtrafikk kapittel sjøtrafikk. Kystverket kommer med flere innspill angående havneforholdene til dette punktet. Det må vises hvorvidt kaien kan brukes under alle værforhold, om det er behov for utdyping av bunnen og eventuelle sikringstiltak ved innseiling, eksempelvis merking. I sammenheng med dette må den planlagte trafikken ved anlegget redegjøres for. Kystverket vil ha svar på hvilke skipstyper og last som er aktuell, hvor mange anløp det forventes og om dette i så fall vil ha innvirkning for trafikkmønsteret i området. Det stilles og spørsmål ved mulighet for oppankring ved havneomløpet. Kystverket påpeker også at det helt klart er ISPS-fartøy som vil benytte havneområdet og at gode løsninger for terrorsikring av havnen er viktig. Ved ferdigstilling av kaien må sjøkartverket kontaktes for oppmåling. Dette er spesielt viktig ettersom det planlegges anløp av store tankskip opptil dwt. Svar fra plankonsulenten Arealet i sjø tilsvarer hensynsonene ut fra kaiene og er store nok i forhold til manøvrering. Det er lagt inn samme avstander som ved kaiene ved Mongstad. Arbeidet som ble gjort i forbindelse med den interkommunale kommunedelplanen for Fensfjorden skal brukes som grunnlagsmateriale ved utarbeidelse av konsekvensutredningen. Alexela Sløvåg har god dialog med Kystverket og lokale loser angående utforming av kaien. Ved ferdigstillelse skal kaien tilfredsstille Kystverkets krav og fungere godt i forhold til eksisterende skipsaktivitet i området. Fiskeridirektoratet Region Vest: Fiskeridirektoratet påpeker at Fensfjorden er et viktig ressursområde for fiskeri med gytefelt for blant annet kysttorsk. I tillegg er det flere akvakulturlokaliteter i fjorden. De viser til en pågående forvaltningsplan for kysttorsk sør for 62grader N. Torsk er ømfintlig for trykkbølger i sjø. Deler av utbyggingen(sprenging, mudring og utfylling i sjø) kan skape trykkbølger som kan ha negativ påvirkning for torsken og gyteplassene i området. Konsekvensene av dette må undersøkes. Mulige konsekvenser for fiskeri og akvakultur i Fensfjorden og tilliggende fjordsystem og sjøområde, samt det marinbiologiske mangfoldet i og rundt planområdet må utredes. Dette må inn under punktene naturmiljø, forurensing og naturressurser i konsekvensutredningsprogrammet. Svar fra plankonsulenten I tråd med planprogrammet skal det gjøres undersøkelser av naturresursgrunnlaget og hvilke konsekvenser utbyggingen kan gi. Fiskeridirektoratet viser til hele Fensfjorden og tilliggende

6 fjordsystem og sjøområder. Vi mener denne avgrensingen er for stor sett i forhold til tiltaket som faktisk skal utføres. Vårt utredningsområde fastsettes på bakgrunn av strømmålinger og oljedriftssimuleringer utført av NIVA. Dette vil gi en god indikasjon på hvor langt influensområdet strekker seg og hva som i så måte er riktig å utrede. Når det gjelder den støyømfintlige torsken så skal det ikke mudres og heller ikke sprenges i noen særlig grad, hverken under eller over vann. I sammenheng med dette viser vi til at det svært støyende steinuttaket/knuseverket på nabotomten som har vært i drift de siste 20 årene. I tillegg har det vært foretatt og foretas omfattende sprengningsarbeider i forbindelse med byggingen av den nye industrikaien i Skipavika på andre siden av sundet. Ut i fra dette kan vi ikke se at de mindre tiltakene denne planen medfører vil ha særlig innvirkning for torsken og dens leveområder. Mulige konsekvenser for fiskeri og akvakultur skal undersøkes og dette er nå presisert i planprogrammet. Bergens Sjøfartsmuseum: Museet kjenner ikke til kulturminner i planområdet. Eventuelle kulturminner anses å være slettet under utbyggingen på midten av 90-tallet. Det presiseres at tiltakshaver oppmerksom på at eventuelle funn av kulturminner skal varsles og arbeidet stoppes inntil museet her undersøkt og eventuelt frigjort området. Utover dette har museet ingen merknader til planarbeidet. Svar fra plankonsulenten Plikt om varsling ved funn av kulturminner tas med i bestemmelsene til planen. BKK Nett: BKK viser til at deres høyspenningsanlegg (22kV) innenfor og rundt planområdet. Det eksiterende 22kV fordelingsnettet på stedet er ikke tilstrekkelig dimensjonert til å forsyne ny virksomhet i dette og tilstøtende områder som er under utvikling. Det må til en forsterkning av fordelingsnettet før større tilknytninger kan skje. Det må vurderes om en forbindelse over Fensfjorden til Mongstad transformatorstasjon er mulig for å sikre reserve for nettet. I planområdet må det settes av plass til å etablere linje-/kabeltraseer samt en eller flere nye nettstasjoner. Nettstasjonen må plasseres i forhold til BKKs avstandskrav og merkes med passende arealformål i plankartet eller sikres i planbestemmelsene jf. PBL 12-5 andre ledd nr. 2. Dersom reguleringsplanen forutsetter omlegging av høyspenningsanlegg må det settes av plass til traseer for ledninger og/eller kabler til nettstasjoner. Dette må dekkes av tiltakshaver. BKK presiserer at det er en fordel om det elektriske forsyningsanlegget kan etableres før arbeidet med å anlegge veier og bygninger er påbegynt. Rekkefølgekrav i bestemmelsene er i så måte viktige. Det gjøres oppmerksom på at oppgradering av fordelingsnettet er en tidkrevende prosess som bør tas hensyn til ved utarbeidelsen av rekkefølgebestemmelsene. Kostnader tilknyttet dette må også dekkes av tiltakshaver. BKK viser til forskrift om leveringskvalitet som er retningsgivende for den nettkvaliteten for BKK og deres kunder. Det ønskes en kommentar fra tiltakshaver og konsulent om en mulig ilandføring av kraftkabel (kv 22) kan gjennomføres i dette eller nært tilstøtende område. Svar fra plankonsulenten Det er dialog mellom Alexela Sløvåg og BKK angående behovet for mer kraft til anlegget. Hvordan dette skal løses og hvor en eventuell ilandføring av kraftkabel skal ligge blir avklart underveis i planprosessen. DSB Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap påpeker at planprogrammet må presisere hvem som er ansvarlig myndighet etter konsekvensutredningsforskriften. Alexela Sløvåg har samtykke fra DSB om håndtering av farlig stoffer. Ved utvidelse av anlegget må det søkes DSB om nytt samtykke.

7 Det må i tillegg sendes inn ny og oppdatert sikkerhetsrapport i samsvar med kravene i 9 i storulykkeforskriften. I planprogrammet ber DSB om at følgende punkt blir lagt til og vurdert. - Lovgrunnlaget må henvise til brann og eksplosjonsvernloven og dens forskrifter. - Brannvern- og beredskapstiltak må beskrives og det må redegjøres for hvordan virksomheten har samordnet sin beredskapsplan med offentlige beredskapsplaner. - Det må lages en ROS-analyse. Risikoen for storulykker skal ha et spesielt fokus. DSB vil stille krav om at det gjennomføres en kvantitativ risikoanalyse som presenterer risikokonturer for individuell risiko for nivåene 10-5, 10-6 og Dette for å kunne vurdere de arealmessige begrensningene som må etableres rundt anlegget. DSB vil være behjelpelige med hvilke bestemmelser som skal gjelde for de ulike sonene. Svar fra plankonsulenten Lovgrunnlaget viser nå til brann- og eksplosjonsvernloven. Brannvern- og beredskapstiltak skal beskrives som en del av ROS-analysen. ROS-analysen skal samkjøres med de offentlige beredskapsplanene og Alexela Sløvåg sine egne beredskaps og sikkerhetsplaner. ROS-analysen vil presentere de ulike nivåene for risikokonturer slik at avstandsbegrensninger rundt anlegget kan settes. Analysen ferdigstilles i etterkant av publiseringen av DSBs nye rapport om akseptkriterier/hensynssoner og korrigeres dermed i henhold til denne. Masfjorden kommune Masfjorden kommune ber om at formuleringene rundt 0-alternativet blir vurdert på nytt da de gir inntrykk av at samlet effekt er negativ uten utbygging. Kommunen ber også om at trusselbildet blir helhetlig vurdert. De viser til veileder T-1493 konsekvensutredning for kommuneplanen og oppfordrer til å bruke denne. Svar fra plankonsulenten Trusselbildet skal vurderes helhetlig og blir et eget underkapittel i konsekvensutredningen. Formuleringene rundt 0-alternativet er delvis revidert ved at dagens situasjon er fremhevet. Ettersom dagens situasjon kan komme til å endres hvis utbyggingen ikke går som planlagt er dette beskrevet. Sogn- og Fjordane fylkeskommune Deler av planområdet ligger innenfor område med potensiale for funn av automatisk fredete kulturminner. Tiltakshaver sin undersøkningsplikt jf. 9 i lov om kulturminne må gjennomføres i planområdet. Svar fra plankonsulenten Etter å ha vært i dialog med fylkeskommunen vil de henvende seg til eierne av naboplanen for å gjennomføre undersøkelser av kulturminner. De to planene overlapper hverandre, men det er Wergeland ved Ard arealplan som har interesse av å utnytte dette arealet. Bestemmelsen angående varslingsplikt ved funn av kulturminner vil for øvrig også gjelde på land. Fylkesmannen i Sogn- og fjordane I tillegg til verdivurderingen av landskapet bør også eventuelle avbøtende tiltak av fjern og nærvirkning vurderes. Tiltaket skal visualiseres fra representative fotostadpunkt. Tiltaket skal vurderes etter de miljørettslige prinsippene i Naturmangfoldsloven ROS-analysen må vurdere konsekvensene av klimaendringene. Ved utbygging i sjønære områder må sårbarhet knyttet til havstigning og stormflo vurderes i tråd med TEK 10. Det vises til DSBs veileder om havstigning i arealplanlegging Fylkesmannen anbefaler bruk av sjekkliste ved utarbeidelsen av ROS-analysen. Svar fra plankonsulenten Tiltakets nær og fjernvirkning skal vurderes og det skal visualiseres med utgangspunkt fra Fensfjorden. Som en del av konsekvensutredningen skal planen vurderes etter prinsippene i Naturmangfoldloven 8-12.

8 Det skal tas hensyn til konsekvensene av klimaendringene. Ettersom dette er et kaiområde må tekniske installasjoner plasseres ved sjøen, men aktuelle tilpasninger kan gjøres. NVE NVE har ingen merknader til planarbeidet. Konklusjon: Administrasjonen ser at plankonsulent har vurdert merknader og planprogrammet er revidert tilsvarande. Orienteringsmøte i Eidsbotn grendehus gav ingen vesentlege spørsmål. Administrasjonen tilrår å godkjenne planprogrammet i kommunestyret. Behandling i Hovudutval for plan og utvikling : Røysting: Samrøystes Behandling i Kommunestyret : Røysting: Samrøystes KOM-047/13 Vedtak: Gulen kommune vedtek i medhald av plan- og bygningslov (PBL) 12.9 godkjenning av planprogrammet for reguleringsplan for Gbnr. 63/15, 63/35, 63/36, 63/37, Halsvik, Halsvik Alexela industriområde, med planid med vesentlege verkingar. Planprogrammet blir sendt til dei som ga innspel til planprogrammet. Nye Vurderingar etter oppstartshøyring: Planleggar ønskte undervegs møte med administrasjonen før oversending av definitivt planforslag og vedlegg. I møte vart planen drøfta og utydeleg sakar vart avklart. Plantittel blir endra til, for å gjere planen uavhengig av firmanamn. «Gbnr. 63/15, 63/35, 63/36, delar av 63/37 og 63/15 Halsvik, Råolje og petroleumsterminal, Gulen industrihamn. Reguleringsplan» Plangrense blir endra i samsvar med avgrensing av faresoner særleg gjeldande for planen. Ny planomriss blir sendt til planlegger for naboplan, Ard arealplan pva tiltakshavar Wergeland Holding AS. Illustrasjonsplanen skal vise driftsområde for råolje og petroleumsterminalen. Innanfor høyringsperioden kom det inn òg merknader knytt til planforslag. Her følgjar kort oppsummering frå kapitel 11 i planomtalen. Kystverket: - Samarbeid med aktuelle brukarar av hamn - Sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forureining - Sjøtrafikk analyser og utgreiing - Terrorsikring av hamn Planleggar sin svar:

9 Fiskeridirektoratet: - Fensfjorden som viktig ressursområde for fiskeri med gyting for bl.a. kysttorsk - Konsekvensutgreiing for sjøområdet Planleggar sin svar: Bergens Sjøfartsmuseum: - Kjenner ikkje til kulturminner i planområdet. - Merk varsling under arbeid i byggefase. Planleggar sin svar:

10 BKK: - Høgspenningsanlegg innanfor området. - Anlegget er ikkje tilstrekkeleg dimensjonert - Viktig til avsetting av trasear og rekkjefølgjekrav - Mulig ilandføring av kraftkabel Planleggar sin svar: DSB: - I samband med planprogrammet påpeiking at presiserast ansvarleg mynde. - Viktig å lagast ROS Planleggar sin svar: Masfjorden kommune: - Ber om at formuleringane rundt «o-alternativ» blir vurdert på nytt. Planleggar sin svar: Sogn- og Fjordane fylkeskommune: - Peikar på automatisk freda kulturminne i delar av området. Planleggar sin svar: Fylkesmannen: - I tillegg til verdi vurderinga av landskapet bør også eventuelle avbøtande tiltak av fjern- og nærverknad vurderast. Tiltaket skal visualiseras frå representative fotostadpunkt. - De påpeker at tiltaket skal vurderes etter de miljørettslige prinsippene i Naturmangfaldslova ROS-analysen må vurdere konsekvensane av klimaendringane. Ved utbygging i sjønære områder må sårbarhet knyttet til havstigning og stormflo vurderes i tråd med TEK 10. Det vises til DSBs veileder om havstigning i arealplanlegging Fylkesmannen anbefaler bruk av sjekkliste ved utarbeidelsen av ROS-analysen. Planleggar sin svar:

11 NVE: - Ingen merknader Konklusjonen frå konsekvensutgreiing: I kapitel 6 i planskildring vert skildra dagens situasjon som blir utgangspunkt for vurdering av konsekvensar etter ny etablering av «kai 9» i Gulen industrihamn, i planen nemnt som kai 3. Ifølgje forskrifta vart vurdert at planen utarbeidast med krav om konsekvensutgreiing (sjå kapitel 7 i planskildring og planprogrammet). Metodikk for konsekvensutgreiing er skildra i kapitel 1.6 sida 17 i vedlegg «Konsekvensutgreiing samlerapport Råolje og pet » og følgjar handboka 140 frå Statens vegvesen. - Verdivurdering - Omfangskala - Konsekvensgrad På sida 18 i punkt 7.3 viast oversikt med konsekvensgrad for fagtema: Fagtema Landskap og INON Kulturminner og kulturmiljø Støy Naturmiljø Naturressursar Forureining Trusselvurderingar Ballastvann Samfunn Friluftsliv og ferdsel Reiseliv og turisme Veg og trafikk Skipstrafikk Avfallshandtering Konsekvensgrad Liten negativ Liten til middels negativt Liten til middels negativt - liten negativ - liten positiv Kvar fagtema blir her kort oppsummert: Nærare opplysingar står i planskildring og enno meir utarbeidd i konsekvensutgreiing og andre eige vedlegg. Landskap: I separat utarbeid notat om landskapsbilete vart konkludert at området er allereie tatt i bruk og at tilrettelegging for industriområda vart igangsett tidlegare. Området for planen er planert.

12 Bilete viser noverande og nye bygg frå sjøen med sikt frå Ferjefarty. Landskapsendring vert i liten grad sett i lys av dagens situasjon. Kulturminne: Det vart registrert tidlegare 4 automatisk freda lokalitetar som vart delvis øydelagt av tidlegare utbyggingar i området. Planen vil ikkje fysisk røre nokon av dei registrerte lokalitetar. Støy: Frå noverande anlegget samt ny anlegget blir støy totalt sett av liten betyding. Støy frå andre anlegg i Gulen industriområdet vil vere meir dominerande, eksempel steinknuseverket og spolebase. Kommunen viser til eige støyvurderingar i planen for Halsvik Spolebase, kor begge anlegg vart vurdert med støyanalyse. Naturmiljø: Området er prega av industri, og dermed er biologiske verdiar lite. Naturressursar: Innanfor 10 km avstand rundt planen ligg tre oppdrettsanlegg. Nærmaste ligg i Brandangersundet (Storeneset) og elles finns fleire fiskeområde med aktiv / passiv reiskap. Planleggar har vurdert konsekvensane som liten til middels negativ. Forureining: Det er ikkje registrert forureining innafor planområdet og blir vurdert i driftsfase som liten negativ konsekvens. Trusselvurdering: Totalt sett er konsekvensar vurdert som utbetydeleg. Dagens truslar blir også i framtida. Planen må innarbeidast i hamneforskrifter for Gulen industrihamn. Ballastvann: Ureina ballastvann i området vert sannsynleg skjer ved kai. Ballastvann vil ikkje medføre konsekvens for relevante miljøtema.

13 Samfunn, inkludert lokal og regional utvikling, sosiale og helsemessige forhold: Regionen rundt Gulen industrihamn har for tida ein lav arbeidsledigheit. Industriutvikling vil påverke ringverknadar av utbyggingar i Sløvåg. Totalt sett blir påverking frå denne planen ikkje nokon stor effekt på tema for samfunn osv. Friluftsliv og Turisme: Friluftsområde blir i svært liten gard røyrt av mulig oljeutslepp ifølgje spreiings simuleringa. Veg og trafikk: Vegar i planen har funksjon for å transportere kjøretøy i industriområde. Skipstrafikk: Planen har i samanlikning med dagens trafikkert område i Fensfjorden ikkje merkbar endring i trafikkmengde. Avfallshandtering: Den utvida drifta innehald sannsynlegvis ingen stor auking i henting av avfall ved NGIR. Oppsummering: Planskildring og dei andre plandokumenta må lesas i samanheng med konsekvensutgreiingsrapporten. Planskildringa gjengir hovudpunkta frå konsekvensutgreiinga, men all relevant bakgrunnsinformasjon og fagspesifikke vurderingar er ikkje gjengitt her. Reguleringsplanen medfører ikkje store endringar frå området sin eksisterande bruk, og i nord stadfester planen berre situasjonen idag. Den sørlige delen av planen viser området kor det nye anlegget og den nye kaien skal plasserast. Dette er ein naturlig utvikling og utviding av Alexela Sløvåg sitt anlegg, som også i framtida vil framstå som eit totalt og funksjonelt industriområde. Konsekvensutgreiinga og ROS-analysen har avdekka at utbygginga ikkje medfører særlige konsekvensar for områda ut over situasjonen idag. Utbygginga kan midlertidig bidra til positive ringverkingar for kommunen, Gulen industrihamn og det lokale næringslivet. Ein antar at austlige deler av denne føreliggjande reguleringsplanen, spesielt for feltane Industri 1 (Yeoman Halsvik) og Industri 13 (bl.a. noverande komposteringsanlegget) vil kunne bli delvis endra etter kvart som grunneigar Wergeland Holding AS sitt eige planarbeid for Gulen industrihamn tek form. Omsynssone for brann- og eksplosjonsfare vil måtte følgjast opp i grunneigar sitt planarbeid.

14 Plankart til orientering: merk skravur med faresone som ligg på naboeigedommar.

15 Konklusjon: Administrasjonen hadde tett kontakt med planleggar for gjennomgang av planforslag med vedlegg og har vurdert at planen er utarbeidd på ein oversiktleg måte med gode oppsummeringar. Denne planen har viktig følgje for endringar i gjeldande og rullerande kommune(del)planar. Òg pågåande reguleringsendring for andre delar av Gulen industrihamn blir påverka av denne planen. I hovudsak gjeld det vidareføring av faresoner mot nord, aust og sør på planområde som blir utarbeid som plan for Gulen industrihamn med PlanID Faresoner i kommunedelplan for Steine-Sløvåg-Skipavik og i IKP for Fensfjorden blir endra ved faresoner frå denne planen. Administrasjonen tilrår hovudutvalet å legge ut planforslag med vedlegg på 1. gongs høyring og gjennomsyn via elektronisk media. Illustrasjonsplanen viser blant anna driftsområde for Alexela og samanheng med drift på naboeigedomar.

16