Året Finansielle hovedtall Gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK mill. kr)

Transkript

1 Året 1997 Året 1997 har først og fremst vært preget av hendelsene rundt bankens eiersituasjon. Etter at Fokus Bank først fremmet forslag om fusjonsforhandlinger, fremsatte Den norske Bank et forpliktende tilbud til aksjonærene om kjøp av alle aksjene i BNbank. DnB oppnådde adgang til 98 prosent av aksjene. DnBs konsesjonssøknad ble avslått av Finansdepartementet 29. januar Den uavklarte situasjonen på eiersiden har ikke vært til fordel for bankens utvikling i BNbank oppnådde et årsoverskudd på 110 millioner kroner i Styret foreslår et utbytte på 10,50 kroner pr. aksje som gir et utdelingsforhold på 93 prosent. Finansielle hovedtall Gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK mill. kr) Netto renteinntekter (% av GFK) 0,92 1,15 0,97 1,33 1,79 Kostnadsfaktor (% av GFK) 0,41 0,53 0,49 0,42 0,38 Driftsresultat etter tap på utlån (% av GFK) 0,62 0,75 0,54 0,91 1,32 Utlån pr (mill. kr) Tapsprosent (% av utlån) -0,05-0,08-0,07-0,03 0,34 Innskudd fra og gjeld til kunder pr (mill. kr) Verdipapirgjeld pr (mill. kr) Kapitaldekning pr (%) 9,6 9,6 12,1 13,7 13,3 Kjernekapitaldekning pr (%) 8,1 8,1 11,7 11,4 11,0 Fortjeneste pr. aksje (kr) 11,28 13,01 9,73 17,27 21,25 Egenkapitalrentabilitet (%) 7,64 7,59 4,97 8,95 11,38 Utbytte (kr) 10,50 10,50 10,00 8,50 7,75 Årsverk pr (antall) Se sidene for definisjoner av finansielle hovedtall. 1

2 Presentasjon av BNbank Historikk fra AS Næringskreditt til BNbank Bolig- og Næringsbanken ASA (BNbank) kan føre sin historie tilbake til 1961 og har operert under tre forskjellige navn, AS Næringskreditt, Bolig- og Næringskreditt AS og Bolig- og Næringsbanken ASA. AS Næringskreditt ble etablert av banker og forsikringsselskaper. Selskapets formål var å medvirke til finansiering av næringsvirksomhet ved å formidle og yte lån Utdeling av bankens disposisjonsfond til aksjonærene Omdannes til bank og skifter navn til BNbank 1989 Børsintroduksjon Mrd. kr Utlån Offentlig aksjetegning 1986 Tilbyr boliglån og skifter navn til BN-Kreditt 1983 Oslo-kontor etableres Landsdekkende utlånsvirksomhet På bakgrunn av selskapets sterke vekst i Sør-Norge, ble det etablert avdelingskontor i Oslo i I 1986 ble virksomheten utvidet til også å omfatte boliglån, og dette bidro til den sterke utlånsveksten på slutten av 1980-tallet AS Næringskreditt stiftes i Trondheim I 1992 ble kredittforetaket omdannet til bank. Hovedhensikten med bankomdanningen var å tilby markedet innskuddsprodukter for således å redusere avhengigheten av verdipapirmarkedet som finansieringskilde. Bankens virksomhet BNbank er landets fjerde største forretningsbank med en forvaltningskapital på 24,4 milliarder kroner pr. 31. desember Banken har hovedkontor i Trondheim og avdelingskontor i Oslo. Bankens virksomhet er landsdekkende og konsentrert om to områder innlån og utlån. I tilknytning til innlånsvirksomheten driver banken også betalingsformidling. Utlånsvirksomheten finansieres hovedsakelig ved utstedelse av verdipapirer og Bankens hovedkontor i Trondheim. 2

3 innskudd fra kunder. Innskudd fra kunder består i det alt vesentlige av innskudd på BN-konto. Banken gir lån mot pant i fast eiendom til bedrifter, personkunder og det offentlige. Det tilbys lån med både flytende og fast rente. Organisasjonsplan Bedriftsmarked betjener næringsliv og offentlig sektor og har avdelinger i Trondheim og Oslo. Banken gir lån til næringslivet over hele Norge. Utlånsmassen er imidlertid konsentrert til sentrale strøk med en klar overvekt av kunder innenfor eiendomsdrift, tjenesteyting og handelsvirksomhet. Volumet av utlån til næringslivet var 12,9 milliarder kroner pr. 31. desember Personmarked omfatter innskudd, betalingsformidling og lån og har avdelinger i Trondheim og Oslo. Økonomi Adm. direktør Intern Kontroll Personal Banken gir lån til personkunder og borettslag over hele Norge, men hovedsakelig til kunder bosatt i byer og tettsteder. Volumet av utlån til boligformål var 8,8 milliarder kroner pr. 31. desember1997. Juridisk/depot Bedriftsmarked Personmarked Finans Banken hadde totalt 97 årsverk fordelt på 67 årsverk i Trondheim og 30 årsverk i Oslo ved utgangen av Banken er organisert i bedriftsmarked, personmarked, finans og støttefunksjoner. Geografisk fordeling av utlån pr (millioner kroner) IT Bankens hovedprodukt på innskuddssiden er BN-konto, som er en høyrentekonto med mulighet for bruk av betalingskort og giro. Banken har innskuddskunder i alle landsdeler, men hovedtyngden er hjemmehørende i Oslo/Akershus og Sør-Trøndelag. I tillegg til BN-konto tilbys innskuddsprodukter med ulike rentebindingsalternativ, BN-fastrente. Finansavdelingen er ansvarlig for bankens opplåning og daglig styring av rente-, valutakurs- og likviditetsrisiko. Avdelingen holder til i Trondheim. Alle støttefunksjoner befinner seg ved hovedkontoret i Trondheim og betjener virksomheten ved begge kontorene. Forretningsidé Det overordnede mål for bankens samlede virksomhet er å oppnå best mulig avkastning på egenkapitalen innenfor gjeldende lovverk og andre pålagte rammer. Driften av banken skjer i tråd med følgende generelle idégrunnlag: Banken skal ha en profil som en solid og kostnadseffektiv finansinstitusjon, og bibeholde en fleksibel og liten organisasjon. Banken skal forvalte sparemidler ved å motta innskudd fra privatpersoner, bedrifter og offentlig sektor, og ved utstedelse av obligasjoner og sertifikater. Banken skal drive pantelånsvirksomhet. Banken skal ha en lav risikoprofil i all sin virksomhet, herunder skal kredittrisiko og rente- og valutakursrisiko i størst mulig grad søkes avdekket. Banken skal tilby konkurransedyktige vilkår basert på kostnadseffektiv drift ved markedsføring av et begrenset antall standardiserte produkter og tjenester. 3

4 Styrets beretning Oppsummering av 1997 Året 1997 har først og fremst vært preget av hendelsene rundt bankens eiersituasjon. Etter at Fokus Bank først fremmet forslag om fusjonsforhandlinger, fremsatte Den norske Bank et forpliktende tilbud til aksjonærene om kjøp av alle aksjene i BNbank. DnB oppnådde adgang til 98 prosent av aksjene og sendte søknad om konsesjon 22. mai Konsesjonssøknaden ble avslått av Finansdepartementet 29. januar I hele denne tiden har BNbank vært styrt og drevet som en selvstendig børsnotert bank. Den uavklarte situasjonen på eiersiden har ikke vært til fordel for bankens utvikling i BNbank oppnådde et årsoverskudd på 110 millioner kroner etter skattekostnad. Dette ga en egenkapitalrentabilitet på 7,64 prosent og en fortjeneste pr. aksje på 11,28 kroner. Tilsvarende tall for 1996 var henholdsvis 127 millioner kroner, 7,59 prosent og 13,01 kroner (resultatnedgangen og egenkapitalrentabiliteten må ses i sammenheng med utdelingen av bankens disposisjonsfond på 500 millioner kroner i juli 1996). Styret foreslår at det deles ut et utbytte på 10,50 kroner pr. aksje for Økonomisk utvikling Resultatutvikling i 1997 Bankens driftsresultat etter tap på utlån ble 153 millioner kroner, mot 176 millioner kroner i Resultatet er redusert som følge av lavere netto renteinntekter mens lavere driftskostnader har bidratt i positiv retning. Netto renteinntekter ble 229 millioner kroner, en reduksjon på 42 millioner kroner i forhold til Dette tilsvarer 0,92 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK) mot 1,15 prosent i Den viktigste årsaken til reduserte netto renteinntekter er lavere avkastning på bankens egenkapital. Utdelingen av bankens disposisjonsfond på 500 millioner kroner i juli 1996 medførte høyere rentekostnader, og dette har hatt full resultateffekt i Egenkapitalen har også i 1997 vært plassert kort, og lavere korte renter har medført redusert avkastning på bankens egenkapital. På den annen side har et høyere gjennomsnittlig utlånsvolum i 1997 isolert sett økt netto renteinntekter. Nivået på netto renteinntekter er fortsatt påvirket av at bankens innlån ikke er fullstendig tilpasset utlånsporteføljen. Den kraftige rentenedgangen i første halvdel av 1993 der de lange rentene falt med omlag fire prosentpoeng, har hatt langtidseffekter som i perioder har påvirket nivået på netto renteinntekter, for 1997 i ugunstig retning. Verdipapiraktiviteten ga et netto kurstap på tre millioner kroner i 1997, en forbedring på to millioner kroner i forhold til året før. Andre driftsinntekter ble 20 millioner kroner i 1997, det samme som i Kostnadene forbundet med driften av banken i prosent av GFK er redusert med 0,12 prosent i 1997 og var henholdsvis 0,41 prosent og 0,53 prosent i 1997 og Hovedårsaken til reduksjonen er den nye sikringsfondsordningen som ble innført i Denne har redusert sikringsfondsavgiften for banken med 23 millioner kroner. Eksklusive denne avgiften ville kostnadsfaktoren vært 0,37 prosent i 1997 mot 0,38 prosent i Lønn og generelle administrasjonskostnader ble to millioner kroner høyere enn i Lønns- og personalkostnader er uendret i 1997 i forhold til foregående år. Redusert antall årsverk har isolert sett redusert lønnskostnadene, mens lønnsvekst har bidratt til økte kostnader. Lavere antall årsverk i 1997 må blant annet ses i sammenheng med at banken har besluttet å sette bort driften av sin IT-virksomhet til datasentral, og redusert den interne bemanningen i bankens IT-funksjon som følge av dette. Banken har fortsatt større tilbakeføringer av tidligere tapsavsetninger enn nye tap og det ble netto inntektsført 11 millioner kroner under tap på utlån, mot 17 millioner kroner i Inntrykket av en positiv taps- og misligholdsutvikling forsterkes av at misligholdsmassen er redusert til ti prosent av nivået for fire år siden. Bankens årsoverskudd ble 110 millioner kroner etter en skattekostnad på 43 millioner kroner. % Egenkapitalrentabilitet

5 Balanseutvikling og soliditet i 1997 Forvaltningskapitalen økte med 447 millioner kroner i 1997 og var millioner kroner ved utgangen av året. Økningen forklares med høyere volum av kortsiktige plasseringer ved utgangen av Banken hadde en kapitaldekning på 9,6 prosent pr. 31. desember 1997, basert på en risikovektet balanse på millioner kroner og en ansvarlig kapital på millioner kroner. Kjernekapitaldekningen var 8,1 prosent på samme tidspunkt. Bankens soliditet, hensett den lave risiko som ligger i bankens virksomhet og forventet utlånsutvikling, anses å være betryggende. Forslag til anvendelse av årsoverskuddet Utdelingsforhold på 93 prosent En av målsettingene i bankens aksjonærpolitikk, er at aksjonærene bør gis et årlig utbytte som skal stå i et rimelig forhold til bankens driftsresultat og økonomiske stilling. Virksomheten Renteutviklingen i 1997 De lange rentene falt frem til midten av februar for deretter å stige til utgangen av mars. I årets tre siste kvartaler har de lange rentene hatt en fallende tendens. Renten på norske tiårs statsobligasjoner var 6,2 prosent ved inngangen til 1997, mens den var 5,5 prosent pr. 31. desember Rentene i pengemarkedet falt i begynnelsen av året og var deretter stabile frem til juli hvor de steg betydelig. Etter dette har pengemarkedsrentene gjennomgående vært stabile. Forskjellen mellom korte og lange renter er redusert gjennom Differansen mellom tremåneders pengemarkedsrente og renten på tiårs statsobligasjoner, var 1,7 prosentpoeng ved utgangen av 1997 mot 2,3 prosentpoeng ved inngangen til året. Rentedifferansen mellom obligasjoner utstedt av BNbank og Den Norske Stat har variert mellom 0,2 og 0,4 prosentpoeng i Bankens virksomhet er kjennetegnet av lav risiko og betryggende soliditet, og styret finner det på denne bakgrunn forsvarlig å opprettholde et høyt utdelingsforhold også i Styret foreslår derfor et utbytte på 10,50 kroner pr. aksje, som gir et utdelingsforhold på 93 prosent. % 6,5 6,0 5,5 Renteutviklingen i Norge Styret foreslår følgende overføringer og disponering av årsoverskuddet: Millioner kroner Utbytte (10,50 kroner pr. aksje) 102 Overført fra reservefond -77 Overført til disposisjonsfond 85 Sum 110 Utbytte/utdelingsforhold Utbytte/aksje (kr) Utdelingsforhold (%) Utbytte Utdelingsforhold ,0 4,5 4,0 3,5 3,0 jan. mars juni sep. des års stat 3 -mnd. NIBOR Innlån Konkurransen i markedet for spareprodukter er ytterligere forsterket i Banken opplever økt konkurranse både i innskuddsmarkedet og fra alternative spareformer som blant annet fondssparing. Bankens netto rentebærende gjeld økte med 0,4 milliarder kroner i løpet av 1997, hovedsakelig som følge av økt verdipapirgjeld. Sertifikatgjelden har økt med millioner kroner, mens obligasjonsgjelden er redusert med millioner kroner i løpet av året. Vridning i sammensetning av verdipapirgjelden har sammenheng med at de fleste kundene etterspør lån med flytende rente eller kort rentebinding. Innskudd fra kunder utgjorde 25 prosent av rentebærende gjeld pr. 31. desember 1997, mot 27 prosent ved forrige årsskifte. Tilsvarende andeler for verdipapirgjelden var 68 prosent og 69 prosent. 5

6 Utlån Landets totale kredittvekst, målt ved utviklingen i publikums innenlandske bruttogjeld, var omlag ti prosent i 1997, mens veksten i bankutlånene var ca. 17 prosent. BNbanks utlånsvirksomhet har i 1997 vært kjennetegnet av fortsatt høy utbetalingstakt samt økt omfang av innfrielser i forhold til Dette har resultert i at utlånsvolumet er omtrent uforandret siden forrige årsskifte. Eksterne faktorer som høy aktivitet i eiendomsmarkedet og hard konkurranse, er viktige årsaker til de store bevegelsene i utlånsmassen. I tillegg kommer fortsatt stigende eiendomspriser som medfører høyere realformue og dermed økt mulighet for å låne med pant i fast eiendom. En del større engasjementer har også blitt innfridd i forbindelse med eiendomstransaksjoner der livsforsikringsselskaper, uten behov for lånefinansiering, har vært involvert. En betydelig regulering av fastrentelån i juni, hvor en fjerdedel av utlånsmassen ble renteregulert, medførte alene 945 millioner kroner i ekstraordinære innfrielser og avdrag. Et innfrielsesomfang i denne størrelsesorden er i samsvar med erfaringene fra de siste års reguleringer av fastrentelån. Årsaken er foruten skarp konkurranse, låntakernes fortsatte evne og vilje til å nedbetale gjeld. Konkurransesituasjonen i pantelånsmarkedet gjør at marginene på enkelte engasjementer har kommet ned på nivåer som vanskelig kan aksepteres ut fra inntjeningshensyn. BNbank har derfor bevisst avstått fra å ta de mest marginalt prisede utlånene. Dette har bidratt til at marginene i utlånsporteføljen i det vesentligste er opprettholdt. Mens de fleste boliglånskundene velger flytende rente, er det en større andel bedriftskunder som velger fast rente, riktignok med kort rentebindingstid. 76 prosent av boliglånsmassen og 29 prosent av næringslånsmassen hadde flytende rente pr. 31. desember Næringslån utgjør 59 prosent av totale utlån pr. 31. desember 1997, det samme som ved forrige årsskifte. Tilsvarende tall for boliglånsmassen inkl. borettslag var henholdsvis 41 prosent og 40 prosent. Aksjonærforhold Fokus Bank fremmet 18. mars forslag om fusjonsforhandlinger med banken basert på et bytteforhold på 3,3 Fokus Bank-aksjer for hver BNbank-aksje (senere økt til 3,4). Deretter fremsatte Den norske Bank (DnB) 21. mars tilbud til bankens aksjonærer om kjøp av alle aksjene i banken for 184,50 kroner pr. aksje (ex. utbytte), senere økt til 203,50 kroner pr. aksje. Idet Den norske Bank hadde fremsatt et forpliktende overtakelsestilbud, måtte BNbanks styre, i henhold til Børsforskriftens 7-3, uttale seg om dette. Styret fattet 10. april følgende vedtak: «Styret har vurdert det fremsatte kontanttilbudet fra DnB, og kommet til at budet synes godt, hensyntatt verdiene i BNbank. På grunnlag av den orientering styret har fått er det styrets oppfatning at de ansattes interesser vil bli ivaretatt. Styret tar forbehold om eventuelle høyere bud i budperioden og at budet innebærer likebehandling av aksjonærene.» Den 16. mai fattet styret følgende vedtak: «På bakgrunn av blant annet at 82 % av våre aksjonærer har akseptert DnBs oppkjøpstilbud, og at DnB i pressemelding av 13. mai 1997 meddeler at DnB formelt opphever forbeholdet om en akseptgrad på 90 %, konstaterer styret i BNbank at det ikke er grunnlag for fusjonsforhandlinger med Fokus Bank. Styret konstaterte 10. april 1997 at DnBs kontanttilbud var godt, hensyntatt verdiene i BNbank. Budet er siden forbedret med kr 7,- pr. aksje. Styret har merket seg at DnB ønsker å videreføre virksomheten som kredittforetak med hovedkontor i Trondheim. Av hensyn til organisasjonen og verdiene, er det viktig å oppnå en rask avklaring av den fremtidige eiersituasjonen, og styret henstiller derfor de øvrige aksjonærene om å akseptere tilbudet snarest mulig.» Den norske Bank oppnådde etter hvert adgang til mer enn 98 prosent av aksjene i BNbank gjennom egne aksjer, aksepter av sitt overtakelsestilbud på BNbank og opsjoner. Søknad om konsesjon for erverv av aksjer i BNbank ble sendt 22. mai. Etter forutgående behandling i Kredittilsynet og Norges Bank, ble konsesjonssøknaden avslått av Finansdepartementet 29. januar Departementet har i sin avgjørelse lagt til grunn en struktur- og distriktspolitisk målsetting om å opprettholde minst ett finansielt tyngdepunkt utenfor Oslo. Det har, i perioden konsesjonssøknaden var til behandling, vært dialog med Den norske Bank for å avklare spørsmål vedrørende en eventuell innlemmelse av BNbank i DnB-konsernet. Styret vil imidlertid understreke at BNbank, i hele denne tiden, har vært styrt og drevet som en selvstendig børsnotert bank. Selv om den uavklarte situasjonen på eiersiden ikke har vært til fordel for bankens utvikling i 1997, er banken fullt operativ på alle områder og har ikke blitt tappet for menneskelige eller kapitalmessige ressurser i perioden. For ytterligere omtale av aksjonærforhold, vises til sidene i årsrapporten. Risikostyring Banken har som del av sin forretningsidé å holde en lav risikoprofil i all sin virksomhet. Banken har ingen handelsaktivitet i finansielle instrumenter slik dette er definert av Kredittilsynet. 6

7 Styret har vedtatt retningslinjer for styring av alle relevante risikotyper og mottar jevnlig statusrapporter. I det følgende redegjøres for de viktigste tiltak som styret har etablert for sin overvåking av finansielle risiki. Ifølge vedtektene bevilges lån av styret. Fullmakten er delegert til administrerende direktør innenfor beløpsmessige og saksrelaterte begrensninger fastsatt av styret. Alle bevilgede næringslån blir referert for styret. Styret kontrollerer kredittrisikoen i utlånsporteføljen gjennom årlig oppfølging av engasjementer over 25 millioner kroner samt årlig oppfølging av de største tapsutsatte og misligholdte engasjementer. Styret har fastsatt rammer som regulerer kreditteksponeringen innenfor finansaktivitetene. Motpartseksponeringen rapporteres månedlig til styret. Styret har fastsatt maksimumsrammer for renterisiko som er basert på endring i markedsverdien av egenkapitalen ved en renteendring på én prosent. Bankens renteposisjon rapporteres månedlig til styret. Styret har vedtatt rammer for hvor store forfall banken kan ha på innlånssiden innenfor gitte tidshorisonter. Bankens likviditetsposisjon rapporteres månedlig til styret. I tillegg fremlegges særskilte rapporter som viser likviditetssituasjonen i forkant av alle større refinansieringer av innlån. Styret mottar, som en del av bankens kvalitetssikring, årlig rapportering av status for alle vesentlige risikotyper i banken. Det er gitt en nærmere beskrivelse av de ulike risikotyper og bankens risikostyring på sidene Arbeidsmiljø og organisasjon Banken hadde 97 årsverk engasjert ved utgangen av 1997 og 104 årsverk gjennomsnittlig engasjert i Styret vedtok også i 1997 å gi gratiale til bankens ansatte. Styret ønsket med dette å uttrykke sin tilfredshet med den innsatsvilje og lojalitet som bankens ansatte har vist, spesielt i den noe urolige og uoversiktlige perioden siden fusjons- og oppkjøpsprosessen startet i mars. Samarbeidet mellom ledelse og de ansatte er godt. Det har vært avholdt syv møter i arbeidsmiljø- og samarbeidsutvalget som består av representanter fra bankens ledelse og funksjonærforening. Styret vurderer arbeidsmiljøet i banken som godt. Bankens virksomhet er ikke av en slik karakter at den forurenser det ytre miljø. Fremtidsutsikter Den uavklarte eiersituasjonen og tilhørende usikkerhet, har ikke vært til fordel for bankens utvikling i Etter at Finansdepartementet har sagt nei til Den norske Banks konsesjonssøknad, vil banken nå konsentrere seg fullt og helt om driften. Bankens driftskonsept, som er basert på få og standardiserte produkter og lav risiko, ligger fast. Gjennom økt markedsbearbeiding og øvrig ressursinnsats, vil banken arbeide for å ytterligere styrke sin tradisjonelt gode posisjon i de markeder den opererer. Det lave rentenivået antas å medføre fortsatt stor interesse for alternative spareprodukter til tradisjonell banksparing. Styret legger likevel til grunn at bankens innskuddsprodukter gjennom økt satsing vil styrke sin relativt sett gode stilling i markedet for banksparing, men at verdipapirmarkedet også i 1998 vil være bankens viktigste finansieringskilde. Nivået på netto renteinntekter vil også i 1998 og første halvdel av 1999 være negativt påvirket av at bankens innlån ikke er fullstendig tilpasset utlånsporteføljen. Etter dette forventes netto renteinntekter isolert sett å øke som følge av en mer normalisert sammenheng mellom renten på innlån og utlån. Fortsatt god gjeldsbetjeningsevne hos låntakerne, høy kvalitet i utlånsporteføljen og et sterkt eiendomsmarked, forventes å medføre et lavt tapsnivå også i Styret anser bankens tapsavsetninger som tilstrekkelige. Trondheim, 18. februar 1998 Johan Solbu Braaten Torvall Lind Thor Arne Falkanger (formann) (nestformann) Elisabeth L. Hagen Frode Larsen Erik Reime Reinertsen Frode Hassel (adm. dir.) 7

8 Resultatregnskap Millioner kroner Note Renteinntekter og lignende inntekter Rentekostnader og lignende kostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Netto gevinst/tap(-) av valuta og verdipapirer Andre driftsinntekter Sum andre driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader 6,7,8, Ordinære avskrivninger Andre driftskostnader Andre kostnader Sum andre driftskostnader Driftsresultat før tap på utlån Tap på utlån Driftsresultat etter tap på utlån Skattekostnad Årsoverskudd Overføringer: Overført fra disposisjonsfond Utdeling av disposisjonsfond til aksjonærene Overført fra reservefond Overført fra tilbakeføringsfond Til disposisjon Disponering: Utbytte Overført til disposisjonsfond Sum disponeringer

9 Balanse pr Millioner kroner Note Eiendeler Kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån Spesifiserte tapsavsetninger Uspesifiserte tapsavsetninger Netto utlån Overtatte eiendommer Kortsiktige plasseringer i verdipapirer Anleggsmidler 18, Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter Sum eiendeler Gjeld og egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra og gjeld til kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Annen gjeld Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter Ansvarlig lånekapital Sum gjeld Aksjekapital Fond Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital Renteinstrumenter og valutabalanse 29,30 Pantstillelser og garantiansvar 31 Trondheim, 18. februar 1998 Johan Solbu Braaten Torvall Lind Thor Arne Falkanger (formann) (nestformann) Elisabeth L. Hagen Frode Larsen Erik Reime Reinertsen Frode Hassel (adm. dir.) 9

10 Kontantstrømanalyse Millioner kroner Drift: Rente- og provisjonsinnbetalinger Renteutbetalinger Andre driftsinnbetalinger Andre driftsutbetalinger Inngått på tidligere avskrevne fordringer Betalte skatter Netto kontantstrøm fra driften Utlåns-/innlånsvirksomhet: Økning/reduksjon(-) i gjeld til kredittinstitusjoner Økning(-)/reduksjon i utlån Økning(-)/reduksjon i overtatte eiendommer Økning/reduksjon(-) i innskudd fra og gjeld til kunder Økning/reduksjon(-) i gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Økning(-)/reduksjon i forskuddsbetalinger og opptjente inntekter Økning/reduksjon(-) i påløpte kostn. og forskuddsbet. inntekter og annen gjeld Netto kontantstrøm fra utlåns-/innlånsvirksomheten Ansvarlig kapital: Økning/reduksjon(-) i ansvarlig lånekapital Utbetaling av utbytte Økning/reduksjon(-) i egenkapitalen Netto kontantstrøm fra ansvarlig kapital Investering i anleggsmidler: Investering i varige driftsmidler Økning(-)/reduksjon i øvrige anleggsmidler Netto kontantstrøm fra investering i anleggsmidler Netto endring i kontanter og kortsiktige plasseringer i verdipapirer Kontanter og kortsiktige plasseringer i verdipapirer pr Kontanter og kortsiktige plasseringer i verdipapirer pr

11 Noter til regnskapet Regnskapsprinsipper 1 Generelt Årsregnskapet utarbeides i henhold til forskrifter gitt av Kreditttilsynet og god regnskapsskikk. I forhold til 1996 er det ikke foretatt endringer i regnskapsprinsipper. Det er fortsatt ingen aktivitet i de heleide datterselskapene Boligog Næringsbanken Invest AS og Bolig- og Næringskreditt AS. Det er derfor ikke satt opp konsernregnskap i Alle tall i årsrapporten refererer seg således til banken. Inntekts- og kostnadsføring Generelt gjelder at periodisering av renteinntekter på langsiktige eiendeler skal reflektere den effektive avkastning på eiendelen ved kontraktsinngåelse. Tilsvarende gjelder renteutgifter og gjeld. Underkurs ved utbetaling og overkurs ved innfrielse av utlån samt over-/underkurs på innlån, resultatføres som en justering til renteinntekt/-kostnad etter følgende prinsipp: For lån med regulerbar rente periodiseres over-/underkursen frem til første rentereguleringstidspunkt. For lån med fast rente periodiseres over-/underkursen frem til forfallsdato. Over-/underkurs ved oppkjøp av egne obligasjoner/sertifikater for refinansieringsformål, periodiseres på samme måte som over-/underkurs på innlån beskrevet i foregående avsnitt. Det foretas ikke periodisering av over-/underkurs for egne obligasjoner som inngår i markedspleie. Inntekter fra gebyrer, provisjoner o.l. som overstiger de direkte kostnadene ved opprettelse/endring av utlånsengasjement, blir planmessig inntektsført frem til første rentereguleringstidspunkt. Andre provisjoner, gebyrer o.l. resultatføres etter som de opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Inntektsføring av renter på tapsutsatte engasjementer er omtalt under avsnittet om tap og avsetninger for tap på utlån. Sikringsbokføring Sikringsbokføring anvendes som et ledd i bankens generelle målsetting om at regnskapet skal reflektere de underliggende økonomiske realiteter av alle transaksjoner. Sikringsbokføring benyttes når det foretas transaksjoner hvor intensjonen er å oppnå økonomisk sikring av tidligere eller fremtidige transaksjoner. Dette sikrer at endringer i verdien på den sikrede post (sikringsobjektet) og sikringsinstrumentet blir bokført i samme periode. Banken stiller følgende krav for å benytte sikringsbokføring: 1) Sikringsobjektet kan identifiseres og innebærer ved endringer i markedsverdi en risiko for banken. 2) Sikringsobjektet identifiseres som sikret ved etablering av sikringsinstrumentet eller ved beslutning om sikring. 3) Det er sannsynlig at verdiendringer på sikringsinstrumentet og sikringsobjektet har en høy grad av korrelasjon, slik at den økonomiske risiko i vesentlig grad reduseres. Sikringen oppløses dersom kravene ikke lenger er oppfylt eller dersom sikringsobjektet eller -instrumentet avhendes. Dersom korrelasjonskriteriet ikke lenger er oppfylt eller sikringsinstrumentet selges, vil resultateffekten av sikringsinstrumentet frem til oppløsningstidspunktet behandles som om sikringen ikke var oppløst. Avhendes sikringsobjektet vil resultateffekten av både objektet og sikringsinstrumentet resultatføres på oppløsningstidspunktet, det første som realisert og det siste som urealisert. Valuta Balanseposter i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner etter bankenes midtkurser for valuta på balansedagen. Valutapostene er i det vesentlige sikret ved tilsvarende poster på motsatt side i balansen eller ved instrumenter utenfor balansen. Inntekter og kostnader i utenlandsk valuta er omregnet til norske kroner etter kursene på transaksjonstidspunktet. Renteinstrumenter utenfor balansen Renteinstrumenter utenfor balansen er avtaler som inngås for å sikre fremtidige rentevilkår eller motvirke effekten av kurssvingninger. Renteinstrumenter benyttes for å sikre fremtidige rentevilkår innenfor utlån-/innlånsvirksomheten og for å tilpasse (redusere) risikoen i bankens forvaltningsportefølje. Forvaltningsporteføljen består av likviditetsreservebeholdningen, beholdning av egne obligasjoner som ledd i markedspleie og renteinstrumenter klassifisert som forvaltningstransaksjoner. Klassifisering som del av utlån-/innlånsvirksomheten eller forvaltning avgjøres ved avtaleinngåelsen ut fra intensjonen med transaksjonen. Den 11

12 regnskapsmessige behandling avgjøres av denne klassifikasjonen. Inntekter og utgifter vedrørende renteinstrumenter innenfor utlån-/innlånsvirksomheten og de tilhørende balanseposter periodiseres og grupperes på samme måte, mens renteinstrumenter klassifisert som forvaltningstransaksjoner verdsettes på samme måte som den øvrige forvaltningsporteføljen. Obligasjoner og sertifikater Obligasjoner/sertifikater emittert av andre består av forvaltningsporteføljen og beholdning anskaffet som sikring mot renterisiko på innlånssiden. For egne obligasjoner/sertifikater skilles det mellom oppkjøp for refinansieringsformål og kjøp/salg av egne obligasjoner i forbindelse med markedspleie som inngår i forvaltningsporteføljen. Klassifikasjon Obligasjoner og sertifikater emittert av andre er hovedsakelig klassifisert som omløpsmidler. Obligasjonslån hvor beslutningen om å erverve obligasjonene er foretatt på bakgrunn av ordinære utlånskriterier, er klassifisert som utlån. Den regnskapsmessige behandling er dermed analog med ordinære utlån med hensyn til periodisering av over-/underkurser og verdsettelse. Egne obligasjoner/sertifikater går til fradrag i henholdsvis obligasjons- og sertifikatgjelden. Verdsettelse Forvaltningsporteføljen styres samlet ut fra fastsatte rammer for hvor stor renteeksponeringen kan være. Porteføljen er vurdert til den laveste verdi av samlet anskaffelseskost og markedsverdi. Obligasjoner emittert av andre anskaffet som sikring mot renterisiko på innlånssiden, verdsettes til anskaffelseskost korrigert for periodiserte over-/underkurser. Gevinstberegning Ved beregning av gevinst ved salg av obligasjoner og sertifikater blir inngangsverdien fastsatt til veid gjennomsnittlig inntakskost for hele beholdningen av angjeldende obligasjon/sertifikat. Salgs- og gjenkjøpsavtaler (repo) Salgs- og gjenkjøpsavtaler for obligasjoner hvor erververen er forpliktet til å selge obligasjonene tilbake til avhenderen til fastsatt tidspunkt og pris, behandles regnskapsmessig som et låneforhold. Kortsiktige ut- og innlån som følge av salgs- og gjenkjøpsavtaler, medtas i fordringer og gjeld på/til kredittinstitusjoner i balansen. Aksjer Aksjene i de to heleide datterselskapene er oppført til anskaffelseskost og medtatt under anleggsmidler i balansen. Dersom aksjenes virkelige verdi er vesentlig lavere enn bokført verdi, og dette skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående, foretas nedskrivning til virkelig verdi. Varige driftsmidler Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, tillagt oppskrivninger og fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Ordinære avskrivninger, basert på kostpris tillagt oppskrivninger, er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. Dersom den virkelige verdi av et driftsmiddel er vesentlig lavere enn bokført verdi, og dette skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående, skrives driftsmiddelet ned til virkelig verdi. Utlån, tap og avsetninger for tap på utlån Utlån vurderes til nominelle verdier med unntak av engasjementer som på balansedagen er identifisert som tapsutsatte. Tapsutsatte lån defineres som misligholdte lån og lån hvor banken er blitt kjent med faren for fremtidig mislighold. Tap på utlån og netto ikke inntektsførte renter I bankens resultatregnskap består posten tap på utlån av periodens konstaterte tap og endring i spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger i perioden, med fradrag for inngang på tidligere perioders konstaterte tap. Akkumulerte spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger presenteres i balansen som separate fradragsposter under brutto utlån. Ved konstaterte tap på overtatte eiendommer og løpende lån, blir de respektive postene direkte nedskrevet i balansen. Netto ikke inntektsførte renter omfatter årets opptjente ikke betalte renter frem til inntektsføring stoppes, opptjente renter etter at inntektsføring av renter er stoppet og inngang på tidligere års ikke inntektsførte renter. Netto ikke inntektsførte renter går til reduksjon av brutto renteinntekter i resultatregnskapet. Mislighold og tapsvurdering Misligholdte lån defineres som lån hvor låneavtalen ikke er overholdt og dette ikke skyldes normale forsinkelser eller andre tilfeldige forhold hos lånekunden. Lån som ikke er betjent 90 dager etter terminforfall anses i alle tilfeller som misligholdt, og disse rapporteres som misligholdt. Konstaterte tap på engasjementer er tap som regnes som endelige. Dette omfatter tap hvor banken har mistet sitt krav overfor debitor ved konkurs, ved stadfestet akkord, ved utleggsforretning som ikke har ført frem, ved rettskraftig dom og ved gjeldsettergivelse. 12

13 Spesifiserte tapsavsetninger skal dekke påregnelig tap på engasjementer som på balansedagen er identifisert som tapsutsatte. Alle tapsutsatte lån gjennomgås i forbindelse med hver regnskapsavleggelse. Når det gjelder den ikke misligholdte utlånsmasse, blir alle lån som har restgjeld på minst 25 millioner kroner vurdert jevnlig. Hvert enkelt tapsutsatt lån, såvel bolig- som næringslån, blir gjennomgått med henblikk på å finne antatt realisasjonsverdi av underliggende pantesikkerheter og hvordan banken er sikret i forhold til denne. I tillegg blir låntakers økonomiske stilling vurdert. Hvis antatt realisasjonsverdi av pantesikkerheter vurderes å dekke det totale engasjementet inklusive renter og provisjoner (engasjementets bokførte verdi) med god margin, fortsettes inntektsføring av renter. Vurderes antatt realisasjonsverdi å være mindre betryggende i forhold til engasjementets bokførte verdi samtidig som låntakers økonomiske stilling vurderes usikker, stoppes inntektsføring av renter. Samtidig blir årets inntektsførte ikke betalte renter tilbakeført, og tidligere års inntektsførte ikke betalte renter blir ført som spesifiserte tapsavsetninger. Vurderes antatt realisasjonsverdi å være lavere enn engasjementets bokførte verdi samtidig som låntakers økonomiske stilling vurderes usikker, foretas nødvendig spesifisert tapsavsetning på hovedstol, i tillegg til at renter behandles som beskrevet i foregående avsnitt. Uspesifiserte tapsavsetninger skal dekke tap som måtte være oppstått i den øvrige del av utlånsmassen og som ikke er identifisert som tapsutsatt, og dermed ikke er hensyntatt i de spesifiserte tapsavsetninger. Behovet for uspesifiserte tapsavsetninger vurderes ut fra erfaringstall fra tidligere år vedrørende de tap som oppstår i denne del av utlånsmassen. Overtatte eiendommer Eiendommer som er overtatt ved inndrivelse av misligholdte engasjementer og hvor banken ikke tar sikte på å beholde eiendommen til varig eie eller bruk, er klassifisert som omløpsmidler og føres som egen post i balansen. Overtatte eiendommer er på overtakelsestidspunktet vurdert til det laveste av overtakelseskost og antatt realisasjonsverdi. Ved senere regnskapsavleggelser vurderes eiendommene til det laveste av denne inntakskost og antatt realisasjonsverdi på balansedagen. Nedskriving av verdien på og tap ved salg av overtatte eiendommer føres som konstaterte tap på utlån, mens realiserte gevinster føres som inngang på tidligere konstaterte tap. Pensjonskostnader og -forpliktelser Pensjonskostnader og -forpliktelser behandles etter «Foreløpig standard for regnskapsmessig behandling av pensjonskostnader». Etter standarden er både forpliktelser knyttet til kollektive ordninger i livsforsikringsselskap og usikrede forpliktelser inntatt i regnskapet. Årets netto pensjonskostnad består av nåverdien av årets pensjonsopptjening og rentekostnad på pensjonsforpliktelsen, fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene og korrigert for den fordelte virkning av endringer i pensjonsplan, estimater og avvik. Netto pensjonskostnad inngår i posten lønn og generelle administrasjonskostnader. Note 9 gir ytterligere informasjon om pensjonskostnader og -forpliktelser. Skatt Skatt behandles etter «Revidert foreløpig regnskapsstandard for behandling av skatt». Skatt periodiseres som en kostnad uavhengig av betalingstidspunktet. Skattekostnaden reflekterer således årets og fremtidig betalbar skatt som følge av årets aktivitet. Skatt som ventes utlignet på årets resultat inngår i årets skattekostnad og benevnes betalbar skatt. Renteinntekter og lignende inntekter 2 Millioner kroner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder Renter og lignende inntekter av sertifikater og obligasjoner Andre renteinntekter og lignende inntekter Renteinntekter og lignende inntekter

14 Rentekostnader og lignende kostnader Millioner kroner Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital Rentekostnader og lignende kostnader Netto gevinst/tap(-) av valuta og verdipapirer Millioner kroner Realiserte kursgevinster/-tap(-) obligasjoner og sertifikater Kursreguleringer obligasjoner og sertifikater Andre kursgevinster/-tap(-) Netto gevinst/tap(-) av valuta og verdipapirer Markedsverdi over kostpris pr I henhold til laveste verdis prinsipp. 2 Markedsverdi omfatter markedsverdi på obligasjoner/sertifikater og tilhørende sikringsforretninger. 3 4 Andre driftsinntekter 5 Millioner kroner Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Driftsinntekter faste eiendommer Diverse driftsinntekter Andre driftsinntekter Lønn og generelle administrasjonskostnader Millioner kroner Lønn til ansatte og honorarer til tillitsvalgte Netto pensjonskostnader Sosiale kostnader Lønn og andre personalkostnader Edb-kostnader Porto og telefon Kontorholdskostnader Reiseutgifter og representasjon Markedsføring Generelle administrasjonskostnader Lønn og generelle administrasjonskostnader Antall fast ansatte på heltid pr Antall fast ansatte på deltid pr Antall vikarer pr Antall årsverk pr Lønns- og edb-kostnader må ses i sammenheng med bankens beslutning om å sette bort driften av IT-virksomheten til datasentral. 2 Se note 9 for nærmere detaljer. 6 14

15 Godtgjørelse til administrerende direktør, tillitsvalgte og valgt revisor 7 Kroner Godtgjørelse til styre Godtgjørelse til øvrige tillitsvalgte Lønn, pensjonskostnader og annen godtgjørelse til administrerende direktør Ordinært honorar til valgt revisor Honorar for utvidede kontrolloppgaver etter bankens ønske Honorar for rådgiving Sum honorar til revisor Ansatte og tillitsvalgtes låneforhold Tusen kroner Lån til ansatte pr Lån til tillitsvalgte pr Lån til selskaper der tillitsvalgt er styremedlem pr Pensjonskostnader og -forpliktelser Banken har kollektiv pensjonsordning for sine ansatte plassert i livsforsikringsselskap. Forpliktelsen omfatter 102 ansatte og fem pensjonister pr. 31. desember For øvrig har banken usikret pensjonsforpliktelse overfor administrerende direktør. Beregninger vedrørende den usikrede pensjonsforpliktelsen vises for seg. 9 Pensjonsordningene behandles etter «Foreløpig standard for regnskapsmessig behandling av pensjonskostnader». I henhold til denne standarden skal bankens pensjonsordninger behandles som ytelsesplaner der de fremtidige pensjonsytelsene er basert på antall opptjeningsår og lønnsnivået ved pensjonsalder. Bankens kollektive pensjonsordning er en differansepensjonsordning mens de usikrede pensjonsforpliktelsene er bruttopensjonsordninger. Ved verdsettelse av pensjonsmidlene benyttes estimert verdi ved regnskapsavslutningen. Denne estimerte verdien korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet over pensjonsmidlenes flytteverdi. Ved måling av påløpte pensjonsforpliktelser benyttes estimert forpliktelse ved regnskapsavslutningen. Den estimerte forpliktelsen korrigeres hvert år i samsvar med oppgave fra livsforsikringsselskapet over påløpt pensjonsforpliktelse. Akkumulert virkning av endringer i de underliggende økonomiske og aktuarmessige forhold som har medført at verdien av pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser har blitt endret, resultatføres systematisk over gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Aktuarmessige beregninger blir foretatt hvert år av livsforsikringsselskapet basert på informasjon fra banken. Den regnskapsmessige registrerte pensjonsforpliktelsen er ikke juridisk forpliktende for banken. Ved beregningene er følgende forutsetninger lagt til grunn for alle årene % Diskonteringsrente 7,0 Forventet lønnsregulering 3,3 Forventet regulering av løpende pensjoner 2,5 Forventet regulering av folketrygdens grunnbeløp 2,5 Forventet avkastning på pensjonsmidler 8,0 Frivillig avgang for ansatte under 40 år 2,0 Frivillig avgang for ansatte over 40 år 0,0 15

16 Note 9 forts. Sammensetningen av netto pensjonskostnad Millioner kroner Nåverdi av årets pensjonsopptjening kollektiv ordning Nåverdi av årets pensjonsopptjening usikret ordning Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser kollektiv ordning Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser usikret ordning Forventet avkastning på pensjonsmidler Periodisert arbeidsgiveravgift Netto pensjonskostnad Avstemming av pensjonsforpliktelser og -midler Millioner kroner Estimert brutto pensjonsforpliktelse kollektiv ordning Avvik pensjonsforpliktelse kollektiv ordning Estimert pensjonsforpliktelse usikret ordning Estimert verdi av pensjonsmidler Estimert netto pensjonsforpliktelse Arbeidsgiveravgift på estimert netto pensjonsforpliktelse Balanseført netto pensjonsforpliktelse Varige driftsmidler Maskiner, inventar Bygninger og andre Millioner kroner og transportmidler faste eiendommer Sum Anskaffelseskost inkl. oppskrivninger pr Tilgang Avgang til anskaffelseskost Akkumulerte av- og nedskrivninger pr Bokført verdi pr Uavskrevet rest oppskrivning pr Årets ordinære avskrivninger Prosentsatser for ordinære (lineære) avskrivninger For driftsformål eier banken Kongensgt. 18 og Munkegt. 21 på Torvet i Trondheim. Eiendommen har en bokført verdi på 63 millioner kroner pr. 31. desember 1997 og en samlet brutto gulvflate på m 2. Andre driftskostnader Millioner kroner Driftskostnader faste eiendommer Avgift til Forretningsbankenes Sikringsfond Diverse driftskostnader Andre driftskostnader

17 Tap og avsetninger for tap på utlån De forskjellige elementene som inngår i tap og avsetninger for tap på utlån er omtalt i note Millioner kroner Konstaterte tap utover tidligere års tapsavsetninger Konstaterte tap på engasjementer uten tidligere tapsavsetninger Periodens spesifiserte tapsavsetninger: Økning på engasjementer med avsetning fra tidligere år Avsetning på engasjementer uten tidligere avsetninger Reduksjon på engasjementer med avsetning fra tidligere år Brutto tap på utlån Inngått på tidligere konstaterte tap Tap på utlån Spesifisert avsetning til dekning av tap på utlån pr Konstaterte tap dekket av tidligere års spesifiserte tapsavsetninger Periodens avsetning: Økning på engasjementer med avsetning fra tidligere år Avsetning på engasjementer uten tidligere avsetninger Reduksjon på engasjementer med avsetning fra tidligere år Spesifisert avsetning til dekning av tap på utlån pr Uspesifisert avsetning til dekning av tap på utlån pr Periodens uspesifiserte avsetning til dekning av tap på utlån Uspesifisert avsetning til dekning av tap på utlån pr Lån misligholdt mer enn 3 måneder pr (tall pr ) Brutto Netto Millioner kroner utestående Nedskrevet utestående Hovedstol på lån hvor inntektsføring av renter er stoppet 10 (52) 4 (14) 6 (38) Hovedstol på lån hvor renter fremdeles inntektsføres 16 (17) 0 (0) 16 (17) Hovedstol på lån misligholdt mer enn 3 måneder 26 (69) 4 (14) 22 (55) Lån uten ordinær rentebetjening pr (tall pr ) Lån uten ordinær rentebetjening er definert som lån hvor inntektsføringen av renter er stoppet, og som ikke betjenes i.h.t. den opprinnelige låneavtale på vurderingstidspunktet. Som førsteprioritetsinstitusjon kan banken likevel få tilgang på inntekter, enten ved tvangsbruk eller ved frivillige løsninger. Brutto Netto Millioner kroner utestående Nedskrevet utestående Hovedstol på lån som har vært misligholdt mer enn 3 måneder 10 (52) 4 (14) 6 (38) Hovedstol på lån som har vært misligholdt mindre enn 3 måneder 14 (18) 1 (2) 13 (16) Hovedstol på lån uten ordinær rentebetjening 24 (70) 5 (16) 19 (54) 17

18 Note 12 forts. Øvrige lån hvor det er foretatt spesifisert tapsavsetning pr (tall pr ) Brutto Netto Millioner kroner utestående Nedskrevet utestående Hovedstol på øvrige lån med spesifisert tapsavsetning 68 (97) 15 (22) 53 (75) Netto ikke inntektsførte renter kan henføres til følgende lån Millioner kroner Lån misligholdt mer enn 3 måneder Lån misligholdt mindre enn 3 måneder Lån som er oppgjort (overtatt/innfridd) Netto ikke inntektsførte renter Lån misligholdt mer enn 3 måneder fordelt på sektor og i % av utlån Brutto Brutto Brutto Millioner kroner utestående % utestående % utestående % Næring 8 0, , ,84 Bolig 18 0, , ,48 Totalt 26 0, , ,70 Skatt Millioner kroner Betalbar skatt Endring i utsatt skatt Skattekostnad Beregning av betalbar skatt Millioner kroner Resultat før skattekostnad Permanente forskjeller: Ikke fradragsberettigede utgifter Endringer i midlertidige forskjeller knyttet til: Omløpsmidler/kortsiktig gjeld Anleggsmidler/langsiktig gjeld Skattepliktig inntekt Betalbar skatt (28 %)

19 Note 13 forts. Beregning av utsatt skatt/utsatt skattefordel Millioner kroner Positive midlertidige forskjeller: Oppskriving på bygning Anleggsreserver Andeler i ansvarlige selskap Innlånssikring Sum positive midlertidige forskjeller Negative midlertidige forskjeller: Kortsiktige plasseringer i verdipapirer Negative anleggsreserver Netto pensjonsforpliktelse Sum negative midlertidige forskjeller Utligning av midlertidige forskjeller Positive midlertidige forskjeller etter utligning Negative midlertidige forskjeller etter utligning Utsatt skatt (28 % av positive midlertidige forskjeller) Utsatt skattefordel (28 % av negative midlertidige forskjeller) I henhold til revidert foreløpig norsk regnskapsstandard for behandling av skatt, er positive og negative midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reverseres i samme periode, utlignet og nettoført. Negativ midlertidig forskjell på fem millioner kroner pr. 31. desember 1997 er i sin helhet knyttet til netto pensjonsforpliktelse som ikke kan utlignes. Denne er dermed balanseført som utsatt skattefordel. Skattekostnad i forhold til ordinært resultat Millioner kroner Ordinært resultat Skatt på ordinært resultat Skatt på ordinært resultat i prosent 28,0 28,0 28,1 RISK-beløp Nedenfor fremgår beregning av RISK-beløp for de tre siste år. For 1997 (virkning fra 1. januar 1998) forutsettes at bankens ligning for inntektsåret 1997 blir i samsvar med regnskapet og at foreslått utbytte for 1997 blir vedtatt. Tallene for 1995 og 1996 er endelige. Millioner kroner Skattepliktig inntekt Betalbar skatt Utdelt disposisjonsfond Foreslått utbytte RISK-regulering RISK-regulering pr. aksje (kr) 0,77-46,49 0,83 19

20 Kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner Millioner kroner Kontanter og fordringer på sentralbanker Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner uten løpetid Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner med løpetid Kortsiktige utlån ved kjøps- og tilbakesalgsavtaler Kontanter og fordringer på kredittinstitusjoner Utlån Millioner kroner Pantelån NOK Pantelån USD Utlån via ihendehaverobligasjoner Utlån Utbetalinger, avdrag og innfrielser i 1997 fordelt på sektor Millioner kroner Næring Bolig Offentlig Totalt Utlån pr Periodens utbetalinger Periodens avdrag Periodens innfrielser Utlån pr Andel i prosent pr Andel i prosent pr Utlån fordelt på kundegrupper pr Millioner kroner Industri og bergverksdrift Handelsvirksomhet Tjenesteyting Eiendomsdrift Hotelldrift Bygge- og anleggsvirksomhet Andre næringer Lån til boligforhold Offentlig sektor Utlån Geografisk fordeling av utlånsmassen pr Millioner kroner Oslo/Akershus Sør-/Østlandet for øvrig Vestlandet Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag og Nord-Norge Utlån Sør-/Østlandet for øvrig: Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark, Vestfold, Østfold, Buskerud, Hedmark, Oppland Vestlandet: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal Nord-Norge: Nordland, Troms, Finnmark For ytterligere og mer detaljerte opplysninger vedrørende utlån, vises til sidene