MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/14 12/608 9/1 - SØKNAD OM DISPENSASJON FOR VEG TIL GAPAHUK I HAMNA, SYLTEFJORDEN

Transkript

1 Utvalg: TEKNISK STYRE Møtested: Møterom rådhus Møtedato: Tid: 0900 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/14 12/608 9/1 - SØKNAD OM DISPENSASJON FOR VEG TIL GAPAHUK I HAMNA, SYLTEFJORDEN 2/14 13/303 VENTILASJONSANLEGG HELSESENTER 3/14 13/611 1/162 - SØKNAD OM OPPFØRING AV GARASJE 4/14 13/632 10/17 - OPPFØRING AV GARASJE OG FLYTTING AV AVKJØRSEL 5/14 13/659 SØKNAD OM TRAFIKKSIKKERHETSMIDLER /14 13/705 9/83 - SØKNAD OM OPPFØRING AV GARASJE I VESTERELV 7/14 13/724 2/150 - SØKNAD OM DISPENSASJON OG RAMMETILLATELSE FOR OPPFØRING AV NYTT FISKEFOREDLINGSANLEGG PÅ STORHOLMEN 8/14 14/29 SØKNAD OM MIDLER TIL REPARASJON ST-ANLEGG NORDSKOGEN SKOLE 9/14 14/94 BÅTSFJORD KOMMUNE - UTBEDRING AV PÅLEGG FRA ARBEIDSTILSYNET 10/14 14/135 NØDNETT

2 Båtsfjord, Båtsfjord kommune Alf Magne Karlsen Utvalgets leder

3 Sak 1/14 9/1 - SØKNAD OM DISPENSASJON FOR VEG TIL GAPAHUK I HAMNA, SYLTEFJORDEN Saksbehandler: Odd Magnus Rasmussen Arkiv: GR/BR 9/1 Arkivsaksnr.: 12/608 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/14 Teknisk styre Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: 1. Det vises til deres søknad om dispensasjon fra bebyggelsesplan for hytteområde H5 Hamna sin bestemmelse 5 hvor det fremgår at de eiendommene som ikke har direkte adkomst fra vei, kan kun utbygges dersom det bygges ut felles adkomst som vist på planen. Dette i forbindelse med etablering adkomstveg fram til gapahuk i det nedlagte grustaket på gnr. 9 bnr. 1 i Hamna, Syltefjorden. 2. Søknad om dispensasjon fra bebyggelsesplan for hytteområde H5 Hamna sin bestemmelse 5 for etablering av adkomstveg til gapahuk avslås, jfr. Pbl Etter kommunens vurdering vil det ved å tillate etablering av adkomstveg fram til gapahuk medføre et større synlig inngrep i området enn det som i dag er mot det nedlagte grustaket. En eventuell etablering av adkomstveg bør også sees opp mot en fornuftig og hensiktsmessig etablering av hyttetomter. Dette bør derfor gjøres som en del av ny/ revidert reguleringsplanarbeid framfor bruk av dispensasjon. Dette for å påse at de fleste naboer, berørte parter og sektormyndighetene blir en del av medvirkningen til vegløsningen. Det foreligger ingen sterke begrunnelser fra søkers side som taler for at dispensasjon bør gis. Det tillegges også stor vekt på at en sentral myndighet, Fylkesmannen i Finnmark, går imot at dispensasjon bør gis. 3. Klageadgang Vedtaket kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt inne fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Innstilling: 1. Det vises til deres søknad om dispensasjon fra bebyggelsesplan for hytteområde H5 Hamna sin bestemmelse 5 hvor det fremgår at de eiendommene som ikke har direkte adkomst fra vei, kan kun utbygges dersom det bygges ut felles adkomst som vist på planen. Dette i forbindelse med etablering adkomstveg fram til gapahuk i det nedlagte grustaket på gnr. 9 bnr. 1 i Hamna, Syltefjorden. Side 3

4 Sak 1/14 2. Søknad om dispensasjon fra bebyggelsesplan for hytteområde H5 Hamna sin bestemmelse 5 for etablering av adkomstveg til gapahuk avslås, jfr. Pbl Etter kommunens vurdering vil det ved å tillate etablering av adkomstveg fram til gapahuk medføre et større synlig inngrep i området enn det som i dag er mot det nedlagte grustaket. En eventuell etablering av adkomstveg bør også sees opp mot en fornuftig og hensiktsmessig etablering av hyttetomter. Dette bør derfor gjøres som en del av ny/ revidert reguleringsplanarbeid framfor bruk av dispensasjon. Dette for å påse at de fleste naboer, berørte parter og sektormyndighetene blir en del av medvirkningen til vegløsningen. Det foreligger ingen sterke begrunnelser fra søkers side som taler for at dispensasjon bør gis. Det tillegges også stor vekt på at en sentral myndighet, Fylkesmannen i Finnmark, går imot at dispensasjon bør gis. 3. Klageadgang Vedtaket kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt inne fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Saksutredning Generell del: Vedlagt følger søknad om dispensasjon fra bebyggelsesplan for hytteområde H5 Hamna sin bestemmelse 5 hvor det fremgår at de eiendommene som ikke har direkte adkomst fra vei, kan kun utbygges dersom det bygges ut felles adkomst som vist på planen. Planlagte tiltak med veg til gapahuk vil skje langs deler av adkomsten til 9/43, 81, 84 og 86 (Ca. 100 meter). Før den tar av og benytter en gammel adkomstveg til et nedlagt massetak (Ca. 200 meter). Gapahuken er i dag plassert i det gamle massetaket. Opplysninger fra matrikkelen: Søker: Hamna hytteforening, v/ Odd Eriksen, Klausjorda 49, 9990 Båtsfjord. Beliggenhet: Eiendommen gnr. 9 bnr. 1 i Hamna, Syltefjorden. Koordinat: Euref 89 UTM 35, N , Ø Planstatus for området: Gjeldende plan for området er «bebyggelsesplan for hytteområde H5 Hamna», vedtatt i Kommunestyret den i sak 17/03. Området ligger i et område som er regulert til fritidsbebyggelse. Av bestemmelsens 5 fremgår det at de eiendommene som ikke har direkte adkomst fra vei, kan kun utbygges dersom det bygges felles adkomst som vist på planen. (Omsøkte veg er ikke vist på planen) Side 4 av 44

5 Sak 1/14 Vegene skal være i minimumsstandard og tillates benyttet til begrenset kjøring i ganghastighet, dersom / når dette ikke fører til økning av spordybder. Det skal tas spesielle hensyn ved teleløsning og ved store nedbørsmengder. Ved kjøring skal det tas tilbørlig hensyn til naboer, særlig om natta. Søker har i sin søknad om dispensasjon fremlagt følgende begrunnelse: «Hamna hytteforrening søker herved om tillatelse til å bruke et gammelt kjørespor/ eksisterende vei på ca. 300 meter som adkomst til vår gapahuk som ligger til i et nedlagt grustak på gnr. 9/1 i Hamna. Hamna hytteforrening har planer om en tursti i området. Vi vil understreke at vi ikke blir og gjøre noen utbedring på verken vei eller parkering. Gapahuken ligger som sagt i et grustak og det er plass til en håndfull biler der. I området har FEFO lagt ut to hyttetomter som er bebygd, og det vil være naturlig for dem å bruke samme kjørespor til hyttene.» Uttalelser fra berørte sentrale myndigheter: Søknaden ble den sendt ut til berørte myndigheter og følgende tilbakemeldinger er kommet innen fristen som var satt til : Finnmark fylkeskommune, datert Varsel om befaring i løpet av barmarks perioden Reindriftsforvaltningen i Øst-Finnmark, datert Ingen merknader. Sametinget, datert Ingen merknader. Fylkesmannen i Finnmark, datert Gapahuken, som det søkes om tillatelse til å bygge veg til, ligger kun 200 meter fra opparbeidet veg, det vil si gangavstand fra de aller fleste hytteeierne i Hamna. Etablering av nye veger innenfor planområdet bør kun skje etter godkjent reguleringsplan. En uplanlagt vegbygging i utmarka/ hytteområder vil kunne føre til negative konsekvenser for landskapet. Gjennom en reguleringsplan vil kommunen ha mulighet for å legge til rette for et vegalternativ som også sikrer atkomst til hyttetomter avsatt i reguleringsplan for Hamna. En reguleringsplan sikrer også medvirkning fra alle berørte parter, herunder Fylkesmannen. Ut fra dette går Fylkesmannen imot at søknaden blir innvilget. Omsøkte trase er å anse som kjørespor etter det vi forstår ut fra formuleringen i kommunens brev, og etter det vi kan se ut fra flybilde over området. Kjørespor i utmark som ikke er opparbeidet for kjøring med bil, er å anse som utmark etter motorferdselloven. Dette innebærer at kjøring på traseen krever dispensasjon fra kommunen etter nasjonal forskrift til motorferdselloven (fra Fylkesmannen i perioden 5. mai til 31. juni). I reguleringsplaner kan det avsettes kjøretraseer til fremtidig veg, og etter planvedtak kan søker / allmennheten, etter å ha innhentet byggetillatelse fra kommunen, opparbeide disse til veg. Først når dette er gjort fysisk faller krav om Side 5 av 44

6 Sak 1/14 dispensasjon fra motorferdselloven bort for kjøring på barmark. Fylkesmannen ber om å bli orientert om kommunens vedtak i saken. Finnmark fylkeskommune, datert Ingen merknader. Fefo og Reinbeitedistrikt 6 har ikke svart innenfor fastsatt frist og det antas derfor at disse ikke har noen merknader til søknaden. Kommunens vurdering: I henhold til Pbl 19-2 kan dispensasjon ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurdering om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelse om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. I gjeldende plan for området er følgende formål gitt for planarbeidet: Det har tidligere vært fast bosetting og fiskebruk i planområdet. Området benyttes i dag kun til fritidsformål. Det går kommunal vei fram til midt i planområdet. Båtsfjord kommune har tidligere ansett det som uaktuelt å legge til rette for fortsatt fiskerirelatert virksomhet i området. Det er i hovedsak tidligere fastboende og deres familie, som i dag benytter området til fritidsformål. Grunneierne ønsker å bygge flere fritidseiendommer her og kommunen har derfor tatt initiativ til planarbeidet for å få et bedre grunnlag for forvaltning og etablering av flere hytter. Hensynet til reindrifta, forminner og biologisk mangfold har hatt betydning for planarbeidet. Iht. søknaden er det behov for dispensasjon fra bebyggelsesplan for Hamna hytteområde sin bestemmelse 5 vedrørende utbygging av veg da den omsøkte vegen ikke er blant de som er avmerket på plankartet og som det således kan søkes om utbygging på. Etter en samlet vurdering har administrasjonen kommet frem til at det ved å tillate etablering av veg fram til gapahuk vil medføre et større synlig inngrep i området enn det som i dag er mot det nedlagte grustaket. En eventuell etablering av adkomstveg bør også sees opp mot en fornuftig og hensiktsmessig etablering av hyttetomter. Dette bør derfor gjøres som en del av reguleringsplanarbeidet. Dette for å påse at de fleste naboer, berørte parter og sektormyndighetene blir en del av medvirkningen til vegløsningen. Det foreligger ingen sterke begrunnelser fra søkers side som taler for at dispensasjon bør gis. Det tillegges også stor vekt på at en sentral myndighet, Fylkesmannen i Finnmark, går imot at dispensasjon bør gis. På bakgrunn av ovennevnte anbefales det at søknaden om dispensasjon for etablering av kjørespor fram til gapahuk i det nedlagte grustaket i Hamna avslås. Vedlegg til saken: Side 6 av 44

7 Sak 1/14 1. Søknad om dispensasjon, datert Tegning av tiltaket. 3. Uttalelse fra Fylkesmannen i Finnmark, datert.13. Økonomiske konsekvenser: Juridiske konsekvenser: Organisasjonsmessige konsekvenser: Helsemessige konsekvenser: Reindrift: Eiendommen ligger i reinbeitedistrikt 6. Det er ikke avklart hvilke konkrete reinbeiteinteresser som kan bli berørt av tiltaket. Tiltaket anses ikke å berøre reindriftsnæringen da dette er innenfor regulert område for fritidsbebyggelse. Kulturminne: Båtsfjord kommune er ikke kjent med at det finnes registrerte kulturminner i det omsøkte området. Søk er utført på gnr./ bnr. I Riksantikvarens kulturminnebase og Matrikkelens SEFRAK-register. Samfunnssikkerhet: Omsøkte område ligger i et område som anses som utenfor fare for flom/ overvann, utglidning og skredfare. Det er heller ikke naturlige eller menneskeskapte forhold som medfører fare for helse og sikkerhet. Allmenne friluftsinteresser: Det er ikke anført fra søker at det foreligger friluftsinteresser som vil bli berørt av tiltaket. Båtsfjord kommune er heller ikke kjent med at slik foreligger. Naturmangfold, naturmiljø, kulturlandskap og landskapsbildet: Søk på rødliste- og truede arter er utført i Artsdatabanken, jfr. Naturmangfoldslovens I databanken er det oppført følgende observasjoner i området ca. 900 m vest for aktuelle plassering: Sjøorre, «Melanitta fusca», NT nær truet. Tiltaket anses ikke å medføre miljømessige ulemper eller ha negativ innvirkning for naturmiljøet, kulturlandskapet eller landskapsbildet. Beredskapsmessige konsekvenser: Side 7 av 44

8 Sak 3/14 VENTILASJONSANLEGG HELSESENTER Saksbehandler: Trond Henriksen Arkiv: 663 Arkivsaksnr.: 13/303 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/14 Teknisk styre Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: Teknisk sjef anbefaler at man går for alternativ 1 som er den dyreste løsningen, men vil gi en varig løsning, god driftsøkonomi og ett godt inneklima. Innstilling: Teknisk sjef anbefaler at man går for alternativ 1 som er den dyreste løsningen, men vil gi en varig løsning, god driftsøkonomi og ett godt inneklima. Saksutredning: Viser til kommunestyre vedtak dato sak 62/11 det det bevilges inntil kr 2,5 millioner for nytt ventilasjonsaggregat ved Båtsfjord Helsesenter. Siden 27/ har man fått kartlagt en del utfordringer som ikke er omhandlet i utredningen. Bygget ble tatt i bruk rundt 1985 og det har ikke blitt utført større vedlikehold. Teknisk anlegg er nedslitt, samt at bygningskomponenter som vinduer og dører har gått langt over sin levetid(20 år). Dette medfører store driftskostnader for Båtsfjordkommune, samt ett dårlig inneklima for brukere og ansatte. Utfordringer; - Vinter: Vi har problemer med å holde varmen i bygget, ved enkelte anledninger har det vært lagt inn byggestrøm for å besørge tilleggs oppvarming. Konsekvensen er økte driftskostnader(overtid/innleie av ekstern hjelp) og dårlig inneklima - Tidligere rapport peker på at det foreligger en del usikkerhet med tanke på det gamle automatikk anlegget. Har hatt Nordklima AS på befaring for å se på anlegget, de konkluderte med at det må skiftes ut. Vi vil ikke ha kontroll på kostnader med tanke på rehabilitering av automatikksystem. - Oppvarmingssystem som brukes i dag har gått over sin levetid, dette medfører at man må legge om ventilasjonskanaler på til-luftsiden når oppvarmingssystem svikter. Dette vil gi økte kostnader hvis man går for alternativ 2 ved ombygging av anlegg man allerede har investert i. Med bakgrunn i de utfordringer som foreligger ønsker vi å gjøre følgende: - Etterisolere himling fløy C-D, fra 150mm til 400mm. - Skifte ut vinduer og dører i fløy C-D. - Nytt ventilasjonsanlegg komplett med rørføringer for fløy C-D. - Nye radiatorer og en gjennomgang av oppvarmingskilder. Dette vil være ett stort steg i for å heve bygget opp til dagens standard. Side 8

9 Sak 3/14 Følgende Alternativ foreligger: 1. Vi igangsetter prosjektet med bevilgninger som foreligger på kr 2,5mill med etterisolering og vindusskift. Reviderer rammer etter anbudsrunde og kvalitetssikring av utførelse for ventilasjon og oppvarmingssystemer. 2. Vi igangsetter prosjektet som det foreligger med en ramme på 2,5 mill, vil ikke være en helhetlig løsning for helsesenteret med de utfordringer som foreligger. Budsjett Alternativ 1 - Konsulent bistand kr eks.mva - Riving av eks anlegg kr eks.mva - Bygningsmessige tiltak kr eks.mva - Ventilasjon kr eks.mva - VVS kr eks.mva - Elektro kr eks.mva Sum Prosjekt kostnader kr eks.mva 20% reserve kr eks.mva Sum Prosjekt kr eks.mva Bevilget 2014 kr Sum tilleggsbevilgning kr eks.mva Vi setter i gang prosjektet med en ramme på 10,44 millioner som i sin helhet lånefinansieres over 20 år. Dette tiltaket vil også gi lavere driftskostnader som energikostnader, innleie av ekstern hjelp og egne ressurser som vaktmester. Reduksjon i kostander er estimert til kr årlig. Konklusjon: Teknisk sjef anbefaler alternativ 1 som vil gi oss en varig løsning på helsesenteret, samt en årlig kostnadsreduksjon på rundt kr årlig. Alternativ 2 gir ingen helhetlig løsning på sikt og er i dette tilfelle en dårlig løsning. Generell del: Rapport/saksutredning fra Barlindhaug er fra 27/ , denne er utgått på dato i forhold til dagens utfordringer. Kostnadsmessig har det også forandret seg, vil tidligst kunne være i gang høsten Økonomiske konsekvenser: Prosjektet lånefinansieres med løpetid på 20 år som er beregnet levetid. Juridiske konsekvenser: Ingen kjent Organisasjonsmessige konsekvenser: Helsemessige konsekvenser: Miljømessige konsekvenser, internt og eksternt: Beredskapsmessige konsekvenser:. Side 9 av 44

10 Sak 3/14 1/162 - SØKNAD OM OPPFØRING AV GARASJE Saksbehandler: Odd Magnus Rasmussen Arkiv: GR/BR 1/162 Arkivsaksnr.: 13/611 Saksnr.: Utvalg Møtedato 63/13 Teknisk styre /14 Teknisk styre Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: 1. Det vises til søknad om dispensasjon fra kommunedelplan for Båtsfjord tettsted sin bestemmelse 3.1 vedrørende BYA 25 % og søknad om endring av tillatelse for oppføring av garasje på 70 m 2 på eiendommen gnr. 1 bnr. 162 i Hamningbergveien Søknad om dispensasjon fra kommunedelplanens bestemmelse 3.1 vedrørende BYA på 25 % for endring av garasje til 70 m 2 med en BYA på 25,9 % avslås, jfr. Pbl Samtidig avslås søknad om endring av tillatelse fra kommunens vedtak DS TST sak 63/13 for økning av garasje fra 49 m 2 til 70 m 2, jfr. Pbl 20-2 Etter kommunens samlede vurdering kan enn ikke se at det foreligger klart større fordeler enn ulemper ved det omsøkte tiltaket. En dispensasjon vil medføre vesentlig tilsidesettelse av bestemmelsene i gjeldende plan og medføre sterke føringer for presedens og likhetsprinsipp for øvrige søknader om dispensasjoner. Enn kan heller ikke se at det er noen spesielle utfordringer/ beskaffenhet med eiendommen som tilsier at dispensasjon bør innvilges. Det foreligger ingen sterke begrunnelser fra søkers side som taler for at dispensasjon bør gis. 3. Klageadgang Vedtaket kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt inne fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Innstilling: 1. Det vises til søknad om dispensasjon fra kommunedelplan for Båtsfjord tettsted sin bestemmelse 3.1 vedrørende BYA 25 % og søknad om endring av tillatelse for oppføring av garasje på 70 m 2 på eiendommen gnr. 1 bnr. 162 i Hamningbergveien Søknad om dispensasjon fra kommunedelplanens bestemmelse 3.1 vedrørende BYA på 25 % for endring av garasje til 70 m 2 med en BYA på 25,9 % avslås, jfr. Pbl Samtidig avslås søknad om endring av tillatelse fra kommunens vedtak DS TST sak 63/13 for økning av garasje fra 49 m 2 til 70 m 2, jfr. Pbl 20-2 Side 10 av 44

11 Sak 3/14 Etter kommunens samlede vurdering kan enn ikke se at det foreligger klart større fordeler enn ulemper ved det omsøkte tiltaket. En dispensasjon vil medføre vesentlig tilsidesettelse av bestemmelsene i gjeldende plan og medføre sterke føringer for presedens og likhetsprinsipp for øvrige søknader om dispensasjoner. Enn kan heller ikke se at det er noen spesielle utfordringer/ beskaffenhet med eiendommen som tilsier at dispensasjon bør innvilges. Det foreligger ingen sterke begrunnelser fra søkers side som taler for at dispensasjon bør gis. 3. Klageadgang Vedtaket kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt inne fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Saksutredning Generell del: Vedlagt følger søknad om dispensasjon fra kommunedelplan for Båtsfjord tettsted sin bestemmelse 3.1 vedrørende BYA 25 % og søknad om endring av tillatelse for oppføring av garasje på 70 m 2 på eiendommen gnr. 1 bnr. 162 i Hamningbergveien 14. Dette er en økning med 21 m 2 utover de 49 m 2 det ble gitt tillatelse til etter kommunens vedtak i DS TST 63/13. Matrikkelopplysninger: Søker: Kjetil Eriksen, Hamningbergveien 14, 9990 Båtsfjord Beliggenhet: Hamningbergveien 14, gnr. 1 bnr. 162, Båtsfjord kommune Koordinat: Euref 89 UTM 35 N , Ø Planstatus i kommunedelplan for Båtsfjord tettsted: Gjeldende plan for området er kommunedelplan for Båtsfjord tettsted vedtatt av kommunestyret den Omsøkte område ligger i et område definert som byggeområde (B2) skal nyttes til boligformål. Innenfor området tillates frittliggende og kjedet boliger med tilhørende garasje og uthus. Det tillates et bebygd areal (BYA) på inntil 25 % av netto tomt. Søknaden er avhengig av dispensasjon fra kommunedelplanens arealdel 3.1 sin bestemmelse om 25 % BYA. Ved oppføring av 70 m 2 garasje vil BYA graden på tomten bli 25,9 %. Dette utgjør en økning på 0,9 % utover kravet. Søker har i sin søknad om dispensasjon fremlagt følgende begrunnelse: «Ønsker å bygge garasje på inntil 70 m 2. Garasjen vil ligge 2 meter fra eiendomsgrense til naboen.» Side 11 av 44

12 Sak 3/14 Søker har innhentet naboerklæring fra nabo (1/156) for plassering av bygg inntil 2 meter fra nabogrense. Uttalelser fra berørte sentrale myndigheter: Søknaden ble den sendt ut til berørte myndigheter og følgende tilbakemeldinger er kommet innen fristen som var satt til : Finnmark fylkeskommune, datert ingen merknader. Fylkesmannen i Finnmark, datert Fylkesmannen har i sitt brev gitt følgende merknad: Som det framgår av lovkommentarene til plan- og bygningsloven er kommunens adgang til å gi dispensasjon avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelse det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. Det må også foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det skal ikke være ne kurant sak å fravike gjeldende plan. Kommunen skal også særlig vurdere konsekvensene av en dispensasjon, for eksempel om andre kan tenkes å søke dispensasjon på samme grunnlag. En dispensasjon endrer ikke en plan, men gir tillatelsen til å fravike planen for det aktuelle tilfellet søknaden gjelder. Blir derimot en søknad om tiltak som er i strid med plan imøtekommet i form av reguleringsendring, er planen blitt endret med varig virkning. Tiltaket anses da i tråd med plan. Fylkesmannen kan ikke se at tiltaket kommer i konflikt med andre nasjonale eller viktige regionale interesser, og har ingen øvrige merknader til saken. Sametinget har ikke svart innenfor fristen og det antas derfor at de ikke har noen merknader til saken. Kommunens vurderinger: I henhold til Pbl 19-2 kan dispensasjon ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurdering om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelse om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Side 12 av 44

13 Sak 3/14 Søknaden er avhengig av dispensasjon fra kommunedelplanens arealdel 3.1 sin bestemmelse om 25 % BYA. Ved oppføring av 70 m 2 garasje vil BYA graden på tomten bli 25,9 %. Dette utgjør en økning på 0,9 % utover kravet. Definisjon for BYA % er: Prosent bebygd areal, angir forholdet mellom bebygd og ubebygd del av tomten. Prosent bebygd areal angir det areal i prosent av tomten som bygninger, overbygde åpne areal og konstruksjoner over bakken opptar av terrenget. (Fotavtrykket av bygninger/ konstruksjoner) Når det tas i betraktning Teknisk styres tidligere behandlinger av tilsvarende saker vil enn se at Teknisk styre i vedtak 10/13 gav dispensasjon fra BYA kravet for oppføring av garasje. Her ble det godtatt en økning på 2,3 % fra kravet på BYA 25 % og dispensasjonen er begrunnet med at økning av BYA med 2,3 % ikke er en generell tilsidesettelse av reglen om 25 % BYA, men en behandling etter likhetsprinsippet, som Teknisk styre har forholdt seg til i lignende saker og der en ser på utformingen og størrelse av tomt, terreng og behov for plass til beboers utstyr. I sak 40/12 vedtok Teknisk styre at BYA kravet på 25 % kunne dispenseres fra for oppføring av tilbygg til garasje som medførte en økning av BYA på tomten med ytterligere 23,6 % og gav en total utnytting av tomten på 48, 6 % BYA. Av søknaden medfører en tillatelse for endring av tillatelse for garasje med å øke størrelsen med 21 m 2 at BYA kravet blir endret med 0,9 % utover dagens krav på BYA 25 %. Den totale utnyttelsen av tomten blir da på 25,9 %. Selv med tanke på Teknisk styres praksis innenfor dispensasjon i forhold til BYA kravet, har administrasjonen etter en samlet vurdering kommet frem til at enn ikke kan se at det foreligger klart større fordeler enn ulemper ved det omsøkte tiltaket. En dispensasjon vil medføre vesentlig tilsidesettelse av bestemmelsene i gjeldende plan og medføre sterke føringer for presedens og likhetsprinsipp for øvrige søknader om dispensasjoner. Enn kan heller ikke se at det er noen spesielle utfordringer/ beskaffenhet med eiendommen som tilsier at dispensasjon bør innvilges. Det foreligger ingen sterke begrunnelser fra søkers side som taler for at dispensasjon bør gis. På bakgrunn av ovenstående anbefales det at dispensasjonen avslås for omsøkte tiltak, jfr. Pbl Vedlegg til søknaden: 1. Søknad om dispensasjon, datert Tegninger av tiltaket. Økonomiske konsekvenser: Juridiske konsekvenser: Organisasjonsmessige konsekvenser: Helsemessige konsekvenser: Side 13 av 44

14 Sak 3/14 Kulturminner: Båtsfjord kommune er ikke kjent med at det finnes registrerte kulturminner i det omsøkte området. Søk er utført på gnr/bnr/fnr i Riksantikvarens kulturminnebase og Matrikkelens SEFRAK-register. Samfunnssikkerhet: Omsøkte område ligger i et område som anses som utenfor skredfare. Naturmangfold, naturmiljø, kulturlandskap og landskapsbildet: Søk på rødliste- og truede arter er utført i artsdatabanken, jfr. Naturmangfoldsloven I databanken er det oppført følgende observasjoner i området ca m øst for aktuelle plassering: Krykkje, «Rissa tridactyla», EN Sterkt truet. Tiltaket anses ikke å medføre miljømessige ulemper eller ha negativ innvirkning for naturmiljøet, kulturlandskapet eller landskapsbildet. Beredskapsmessige konsekvenser: Side 14 av 44

15 Sak 4/14 10/17 - OPPFØRING AV GARASJE OG FLYTTING AV AVKJØRSEL Saksbehandler: Odd Magnus Rasmussen Arkiv: GR/BR 10/17 Arkivsaksnr.: 13/632 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/14 Teknisk styre Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: 1. Det vises til søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for indre Båtsfjord sin bestemmelse 3 pkt. d) vedrørende at garasjer skal innebygges eller tilbygges som fløybygning, samt felles privat avkjørsel. Dette i forbindelse med søknad om tiltak for oppføring av garasje (60 m 2 ) på eiendommen gnr. 10 bnr. 17 i indre Båtsfjord. 2. Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for indre Båtsfjord sin bestemmelse 3 pkt. d) vedrørende at garasjer skal innebygges eller tilbygges som fløybygning, samt felles privat avkjørsel innvilges, jfr. Pbl Utfra en samlet vurdering anser kommunen at det ikke vil medføre noen vesentlig forverring av det regulerte området ved å gi dispensasjon for omsøkte tiltak. Da søker er pålagt å stå for sikring/ avklaring av adkomst, vann- og avløpsledninger til bakenforliggende område. Samtidig fremgår det av bestemmelsens 3 pkt. d) at Bygningsrådet kan tillate unntak herfra når forholdene ligger til rette for det. Garasjen som tenkes oppført vil tilfredsstille planens krav til 1 etasje. Etableringen vil heller ikke hindre videre bruk av gjeldende plan for området. 3. Søknad om tillatelse i et trinn for oppføring av garasje (60 m 2 ) på eiendommen gnr. 10 bnr. 17 i indre Båtsfjord innvilges, jfr. Pbl Trond Are Eriksen godkjennes som ansvarlig prosjekterende, utførende og kontrollerende for oppføring av garasje (60 m 2 ). Samt ansvarlig søker. Tillatelsen gis med følgende vilkår: Det skal gis beskjed til kommunen når arbeidet starter. Tiltaket skal oppføres i tråd med de lover, forskrifter og planbestemmelser som er gjeldende for det aktuelle området. Søker må på forhånd avklare/ avtale med eier av eiendommen gnr. 10 bnr. 28 om eventuell omlegging av vann- og avløpstilknytning for denne eiendommen. Fradelingen av garasjetomten skal være gjennomført og tinglyst før igangsetting av tiltaket. Er ikke tiltaket satt i gang senest 3 år etter tillatelsen er gitt, faller denne bort, jfr. plan- og bygningsloven Søknad om ny avkjørsel til garasje og flytting av avkjørsel til Soleheimsvegen 7A fra kommunal veg (12100 Solheimsvegen) innvilges, jfr. Veglovens 29. Side 15

16 Sak 4/14 5. Klageadgang Vedtaket kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt inne fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Innstilling: 1. Det vises til søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for indre Båtsfjord sin bestemmelse 3 pkt. d) vedrørende at garasjer skal innebygges eller tilbygges som fløybygning, samt felles privat avkjørsel. Dette i forbindelse med søknad om tiltak for oppføring av garasje (60 m 2 ) på eiendommen gnr. 10 bnr. 17 i indre Båtsfjord. 2. Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for indre Båtsfjord sin bestemmelse 3 pkt. d) vedrørende at garasjer skal innebygges eller tilbygges som fløybygning, samt felles privat avkjørsel innvilges, jfr. Pbl Utfra en samlet vurdering anser kommunen at det ikke vil medføre noen vesentlig forverring av det regulerte området ved å gi dispensasjon for omsøkte tiltak. Da søker er pålagt å stå for sikring/ avklaring av adkomst, vann- og avløpsledninger til bakenforliggende område. Samtidig fremgår det av bestemmelsens 3 pkt. d) at Bygningsrådet kan tillate unntak herfra når forholdene ligger til rette for det. Garasjen som tenkes oppført vil tilfredsstille planens krav til 1 etasje. Etableringen vil heller ikke hindre videre bruk av gjeldende plan for området. 3. Søknad om tillatelse i et trinn for oppføring av garasje (60 m 2 ) på eiendommen gnr. 10 bnr. 17 i indre Båtsfjord innvilges, jfr. Pbl Trond Are Eriksen godkjennes som ansvarlig prosjekterende, utførende og kontrollerende for oppføring av garasje (60 m 2 ). Samt ansvarlig søker. Tillatelsen gis med følgende vilkår: Det skal gis beskjed til kommunen når arbeidet starter. Tiltaket skal oppføres i tråd med de lover, forskrifter og planbestemmelser som er gjeldende for det aktuelle området. Søker må på forhånd avklare/ avtale med eier av eiendommen gnr. 10 bnr. 28 om eventuell omlegging av vann- og avløpstilknytning for denne eiendommen. Fradelingen av garasjetomten skal være gjennomført og tinglyst før igangsetting av tiltaket. Er ikke tiltaket satt i gang senest 3 år etter tillatelsen er gitt, faller denne bort, jfr. plan- og bygningsloven Søknad om ny avkjørsel til garasje og flytting av avkjørsel til Soleheimsvegen 7A fra kommunal veg (12100 Solheimsvegen) innvilges, jfr. Veglovens 29. Side 16 av 44

17 Sak 4/14 5. Klageadgang Vedtaket kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt inne fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Saksutredning Generell del: Vedlagt følger søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for indre Båtsfjord sin bestemmelse 3 pkt. d) vedrørende at garasjer skal innebygges eller tilbygges som fløybygning, samt felles privat avkjørsel. Dette i forbindelse med søknad om tiltak for oppføring av garasje (60 m 2 ) på eiendommen gnr. 10 bnr. 17 i indre Båtsfjord. Matrikkelopplysninger: Hjemmelshaver: Båtsfjord kommune, Postboks 610, 9990 Båtsfjord Søker: Trond Are Eriksen, Solheimsveien 18, 9990 Båtsfjord Beliggenhet: Solheimsvegen, gnr. 10 bnr. 17 Koordinat: Euref89 UTM 35 N , Ø Planstatus for området: Gjeldende plan for området er reguleringsplan for indre Båtsfjord, vedtatt av Båtsfjord bygningsråd den og stadfestet av Fylkesmannen i Finnmark den Omsøkte område ligger i et område som er regulert til felles privat avkjørsel for de omkringliggende boligtomtene. I bestemmelsenes 3 d) går det fram at garasjer skal innebygges eller tilbygges som fløybygning, unntatt der hvor garasjetomter er inntegnet på planen. Søker har i sin søknad om dispensasjon fremlagt følgende begrunnelse: «Ønsker å bygge garasje på denne tomten fordi vi ikke selv har tomt. Har avtalt med Tiberg (10/28) om å flytte hans adkomst. Vei blir flyttet litt lengre mot May-Bente Nystad (10/27), dette var ok for han.» Uttalelser fra berørte sentrale myndigheter: Søknaden ble den sendt ut til berørte myndigheter og følgende tilbakemeldinger er kommet innen fristen som var satt til : Finnmark fylkeskommune, datert ingen merknader. Fylkesmannen i Finnmark, datert Fylkesmannen har i sitt brev gitt følgende merknad: Som det framgår av lovkommentarene til plan- og bygningsloven er kommunens adgang til å gi dispensasjon avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelse det dispenseres fra ikke blir vesentlig Side 17 av 44

18 Sak 4/14 tilsidesatt. Det må også foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det skal ikke være ne kurant sak å fravike gjeldende plan. Kommunen skal også særlig vurdere konsekvensene av en dispensasjon, for eksempel om andre kan tenkes å søke dispensasjon på samme grunnlag. En dispensasjon endrer ikke en plan, men gir tillatelsen til å fravike planen for det aktuelle tilfellet søknaden gjelder. Blir derimot en søknad om tiltak som er i strid med plan imøtekommet i form av reguleringsendring, er planen blitt endret med varig virkning. Tiltaket anses da i tråd med plan. Fylkesmannen kan ikke se at tiltaket kommer i konflikt med andre nasjonale eller viktige regionale interesser, og har ingen øvrige merknader til saken. Sametinget, datert ingen merknader. Kommunens vurderinger: I henhold til Pbl 19-2 kan dispensasjon ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurdering om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelse om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. I følge søknaden er det behov for dispensasjon fra reguleringsplan for indre Båtsfjord sin bestemmelse 3 pkt. d) vedrørende at garasjer skal innebygges eller tilbygges som fløybygning, samt felles privat avkjørsel. Dette i forbindelse med søknad om tiltak for oppføring av garasje (60 m 2 ) på eiendommen gnr. 10 bnr. 17 i indre Båtsfjord. Området er i dag benyttet som avkjørsel for Solheimsvegen 7A (10/28) og kommunen ved rådmannen har i brev den godtatt at kommunen er villig til å avse deler av området for salg til søker. Kommunen har i denne forbindelse satt blant annet vilkår om at søker skal stå for alle utgifter i forbindelse med omlegging av avkjørsel-/ adkomstveg til Solheimsvegen 7A og bakenforliggende område. Den gjeldende planen for området strekker seg tilbake til 1975 og store deler av denne planen er ikke gjennomført og sannsynligheten for at dette vil bli igangsatt er liten. Administrasjonen har i forbindelse med rullering av kommunedelplanene for Båtsfjord tettsted og Båtsfjorddalen meldt inn dette som et område hvor ny regulering er påkrevd for å fjerne/ erstatte disse gamle planene. Denne prosessen er ikke igangsatt som inntil videre må kommunen forholde seg til disse. Utfra en samlet vurdering anser kommunen at det ikke vil medføre noen vesentlig forverring Side 18 av 44

19 Sak 4/14 av det regulerte området ved å gi dispensasjon for omsøkte tiltak. Da søker er pålagt å stå for sikring/ avklaring av adkomst, vann- og avløpsledninger til bakenforliggende område. Samtidig fremgår det av bestemmelsens 3 pkt. d) at Bygningsrådet kan tillate unntak herfra når forholdene ligger til rette for det. Garasjen som tenkes oppført vil tilfredsstille planens krav til 1 etasje. Etableringen vil heller ikke hindre videre bruk av gjeldende plan for området. Vedlegg til saken: 1. Søknad om dispensasjon, datert Tegninger av tiltaket. Økonomiske konsekvenser: Juridiske konsekvenser: Organisasjonsmessige konsekvenser: Helsemessige konsekvenser: Kulturminner: Båtsfjord kommune er ikke kjent med at det finnes registerte kulturminner i det omsøkte området. Søk er utført på gnr/bnr/fnr i Riksantikvarens kulturminnebase og Matrikkelens SEFRAK-register. Sammfunnssikkerhet: Omsøkte område ligger i et område som anses som utenfor skredfare. Naturmangfold, naturmiljø, kulturlandskap og landskapsbildet: Søk på rødliste- og truede arter er utfør i artsdatabanken, jfr. Naturmangfoldsloven I databanken er det oppført følgende observasjoner i området ca. 300 m nordvest for aktuelle plassering: Stjertand, «Anas acuta», NT Nær truet. Svartand, «Melanitta nigra», NT Nær truet. Teist, «Cepphus grylle», VU Sårbar. Tiltaket anses ikke å medføre miljømessige ulemper eller ha negativ innvirkning for naturmiljøet, kulturlandskapet eller landskapsbildet. Beredskapsmessige konsekvenser: Side 19 av 44

20 Sak 5/14 SØKNAD OM TRAFIKKSIKKERHETSMIDLER 2014 Saksbehandler: Trond Henriksen Arkiv: Q80 Arkivsaksnr.: 13/659 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/14 Teknisk styre Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: Innstilling: Det må behandles politisk om man vil gjennomføre prosjektet, sett ut fra at man har fått en del tilskudd vil dette være fornuftig. Innstilling: Innstilling: Det må behandles politisk om man vil gjennomføre prosjektet, sett ut fra at man har fått en del tilskudd vil dette være fornuftig. Saksutredning: Innledning: Båtsfjord kommune søkte i oktober 2013 på trafikksikkerhetsmidler for å starte med etablering av fortau fra Statoilkrysset til Neptun Elva. I desember samme år fikk vi ett positivt svar på søknaden, vi var innvilget kr for etablering av fortau etappe 1 ca. 500 lm. Bakgrunn for søknaden var at Finnmark Fylkeskommune ikke hadde dekning i sine budsjetter for å videreføre prosjektet med fortau inn til Neptun elva. Saksutredning: Statens vegvesen ønsker kun å bistå prosjektet kun som premissleverandør og rådgivning med utgangspunkt i gjeldene retningslinjer og vegnormaler. De stiller også den prosjektering og byggeplan som er gjeldene for strekningen til rådighet for Båtsfjord kommune. Vi må da ferdigstille denne i samsvar med de retningslinjer som er gjeldende. Finnmark Fylkeskommune vil påta seg det økonomiske ansvaret med drift og vedlikehold av fortauene. Strekningen er på ca. 500 lm og statens vegvesen har kostnadsberegnet dette til ca. 2,5 millioner. Finansiering: Prosjektering/byggeledelse kr Prosjektkostnader kr Uforutsette kostander kr Sum Prosjekt kr eks. mva Tilskudd trafikksikkerhetsmidler kr Sum som må finansieres kr eks. mva Side 20

21 Sak 5/14 Framdrift: I forbindelse med tilskuddet følger det en del frister: Sum som må finansieres tilsier at vi starer og gjennomfører prosjektet i år. Side 21 av 44

22 Sak 6/14 9/83 - SØKNAD OM OPPFØRING AV GARASJE I VESTERELV Saksbehandler: Odd Magnus Rasmussen Arkiv: GR/BR 9/83 Arkivsaksnr.: 13/705 Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/14 Teknisk styre Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: 1. Det vises til deres søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel sin bestemmelse vedrørende uthus med tillatt BTA på 20 m 2 for oppføring av uthus på 42 m 2 BTA og samme bestemmelsens krav om maks gesimshøyde på 2,3 m for oppføring av uthus med 2,8 m gesimshøyde. Samt dispensasjon fra vedrørende utarbeidelse av bebyggelsesplan og søknad om tiltak for oppføring av uthus på eiendommen gnr. 9 bnr. 83 i Vesterelv. 2. Søknad om dispensasjon fra kommunens arealplan sin bestemmelse vedrørende uthus med tillatt BTA på 20 m 2 (Omsøkt uthus 42 m 2 BTA) og maks gesimshøyde på 2,3 m (Omsøkt maks gesimshøyde på uthus 2,8 m), og bestemmelse vedrørende krav om utarbeidelse av bebyggelsesplan avslås, jfr. Pbl Samtidig avslås søknad om tillatelse om tiltak uten ansvarsrett for oppføring av uthus på 42 m 2, jfr. Pbl Etter en samlet vurdering har kommunen kommet fram til at en dispensasjon medfører vesentlig tilsidesettelse av bestemmelsene i gjeldende plan, 110 % økning av arealet på uthuset og 21,7 % økning av høyden for uthuset, og medfører sterke føringer for presedens og likhetsprinsipp for øvrige søknader om dispensasjoner. Det anses heller ikke å foreligge større fordeler i forbindelse med at adkomst ikke endres og dyrket mark eller kulturminner vil bli berørt i forhold til de ulempene som dette medfører for bestemmelsens utøvelse og betydning. Enn kan heller ikke se at det er noen spesielle utfordringer/ beskaffenhet med eiendommen som tilsier at dispensasjonen bør innvilges. Det er fult mulig å redusere uthuset til 20 m 2 BTA og senke dette ned til maks gesimshøyde på 2,3 m. Det foreligger ingen sterke begrunnelser fra søkers side som taler for at dispensasjon bør gis. 3. Klageadgang Vedtaket kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt inne fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Innstilling: Side 22

23 Sak 6/14 1. Det vises til deres søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel sin bestemmelse vedrørende uthus med tillatt BTA på 20 m 2 for oppføring av uthus på 42 m 2 BTA og samme bestemmelsens krav om maks gesimshøyde på 2,3 m for oppføring av uthus med 2,8 m gesimshøyde. Samt dispensasjon fra vedrørende utarbeidelse av bebyggelsesplan og søknad om tiltak for oppføring av uthus på eiendommen gnr. 9 bnr. 83 i Vesterelv. 2. Søknad om dispensasjon fra kommunens arealplan sin bestemmelse vedrørende uthus med tillatt BTA på 20 m 2 (Omsøkt uthus 42 m 2 BTA) og maks gesimshøyde på 2,3 m (Omsøkt maks gesimshøyde på uthus 2,8 m), og bestemmelse vedrørende krav om utarbeidelse av bebyggelsesplan avslås, jfr. Pbl Samtidig avslås søknad om tillatelse om tiltak uten ansvarsrett for oppføring av uthus på 42 m 2, jfr. Pbl Etter en samlet vurdering har kommunen kommet fram til at en dispensasjon medfører vesentlig tilsidesettelse av bestemmelsene i gjeldende plan, 110 % økning av arealet på uthuset og 21,7 % økning av høyden for uthuset, og medfører sterke føringer for presedens og likhetsprinsipp for øvrige søknader om dispensasjoner. Det anses heller ikke å foreligge større fordeler i forbindelse med at adkomst ikke endres og dyrket mark eller kulturminner vil bli berørt i forhold til de ulempene som dette medfører for bestemmelsens utøvelse og betydning. Enn kan heller ikke se at det er noen spesielle utfordringer/ beskaffenhet med eiendommen som tilsier at dispensasjonen bør innvilges. Det er fult mulig å redusere uthuset til 20 m 2 BTA og senke dette ned til maks gesimshøyde på 2,3 m. Det foreligger ingen sterke begrunnelser fra søkers side som taler for at dispensasjon bør gis. 3. Klageadgang Vedtaket kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt inne fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Saksutredning Generell del: Vedlagt følger søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel sin bestemmelse for oppføring av 1 stk uthus på 42 m 2 og søknad om tiltak på eiendommen gnr. 9 bnr. 83 i Vesterelv. Matrikkelopplysninger: Søker: Torgeir Jakobsen, Fjellvegen 6, 9990 BÅTSFJORD. Beliggenhet: Vesterelv, gnr. 9 bnr. 83, Syltefjorden i Båtsfjord kommune Koordinat: Euref 89 UTM 35 N , Ø Side 23 av 44

24 Sak 6/14 Planstatus i kommunedelplanens arealdel: Gjeldende plan for området er kommuneplanens arealdel for Båtsfjord kommune, vedtatt av kommunestyret den Omsøkte område ligger i et område som er definert som LNF område (L5-Vesterelv) med bestemmelser om spredt utbygging. I dette området tillates det spredt bolig og fritidsbebyggelse lagt i tilknytning til eksisterende bebyggelse. I bestemmelsens er det gitt følgende bestemmelse for utforming av spredt bebyggelse: På hver tomt tillates det oppført bygg på totalt 80 m 2 BTA. I tillegg tillates det oppført inntil 2 uisolerte uthus på til sammen 20 m 2 BTA. Uthuset skal plasseres slik at de danner et uterom og plasseres innenfor en avstand på 30 m. Maksimal gesimshøyde settes til 3,2 m for hytter og 2,3 m for uthus Søknaden er avhengig av dispensasjon fra bestemmelsens sitt krav om at samlet areal for uthus skal være 20 m 2 BTA og søker her har et uthus på 42 m 2 BTA. Dette utgjør en økning på 22 m 2 utover kravet til uthus. Samtidig kreves det dispensasjon fra gesimshøyden på 2,3 m til ønsket høyde på 2,8 m (økning på 0,5 m). Søker har i sin søknad om dispensasjon fremlagt følgende begrunnelse: Jeg søker herved om dispensasjon fra følgende bestemmelse: for størrelse og utforming av uthus. 2 stk på 20m2, ønsker å oppføre 1 stk garasje på 42m2, samlet sett ligger man da ikke lang over arealkravet. Mask gesimshøyde for uthus er 2,3m og planlagt høyde er 2,8m. Viser ellers til praksisen i området angående denne type bygg i område. Tiltaket gir ikke endret adkomst, berører ikke dyrket mark og er undersøkt for kulturminner i forbindelse med bygging av hytte. Uttalelser fra berørte sentrale myndigheter: Søknaden ble den sendt ut til berørte myndigheter og følgende tilbakemeldinger er kommet innen fristen som var satt til : Finnmark fylkeskommune, datert ingen merknader. Fylkesmannen i Finnmark, datert Fylkesmannen har i sitt brev gitt følgende merknad: Som det framgår av lovkommentarene til plan- og bygningsloven er kommunens adgang til å gi dispensasjon avgrenset. Det kreves at hensynene bak den bestemmelse det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. Det må også foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Det skal ikke være ne kurant sak å fravike gjeldende plan. Kommunen skal også særlig vurdere konsekvensene av en dispensasjon, for eksempel om andre kan tenkes å søke dispensasjon på samme grunnlag. Side 24 av 44

25 Sak 6/14 En dispensasjon endrer ikke en plan, men gir tillatelsen til å fravike planen for det aktuelle tilfellet søknaden gjelder. Blir derimot en søknad om tiltak som er i strid med plan imøtekommet i form av reguleringsendring, er planen blitt endret med varig virkning. Tiltaket anses da i tråd med plan. Fylkesmannen kan ikke se at tiltaket kommer i konflikt med andre nasjonale eller viktige regionale interesser, og har ingen øvrige merknader til saken. Sametinget, datert Varsel om befaring. Sametinget, datert Tiltakshaver har henvist til befaring gjennomført i 2006 og sametinget trekker tilbake sitt varsel om befaring, og har ingen merknader til tiltaket. Kommunens vurderinger: I henhold til Pbl 19-2 kan dispensasjon ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurdering om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelse om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. I gjeldende plan sitt forord er følgende sakt om formålet kommunen har satt for utøvelsen av planen: Kommuneplanens arealdel er altså en del av kommunens langsiktige planlegging. Den skal samordne viktige behov for vern og utbygging slik at det blir lettere å utarbeide mer detaljerte planer og raskere fatte beslutninger i enkeltsaker i tråd med kommunale mål og nasjonal arealpolitikk. Etter plan- og bygningsloven er det i første rekke kommunene som gjennom planlegging former det fysiske miljø og sikrer kvalitet og muligheter for bygging og vern ut fra egenart og lokale forutsetninger. Det er videre den enkelte kommune som har ansvaret for å legge de organisatoriske forhold til rette for den konkrete planlegging etter loven. Men kommunen må i sin planlegging følge retningslinjer og mål som statlige organer og fylkeskommunen bringer inn i planprosessen. Det er opp til disse organer å sikre at viktige nasjonale og regionale hensyn til en hver tid kommer med i planvurderingene og blir ivaretatt. Det er kommunens ønske at dette planmateriale skal benyttes aktivt til å forvalte arealer og ressurser i Båtsfjord kommune på en forsvarlig måte og sikre en bærekraftig utvikling for både folk og natur. Iht. søknaden er det behov for dispensasjon fra kommuneplanens arealdel sin bestemmelse vedrørende oppføring av inntil 2 uisolerte uthus på til sammen 20 m 2 BTA. Søker ønsker oppført et uthus på 42 m 2 som utgjør en økning på 110 % (22 m 2 BTA øking utover kravet om Side 25 av 44

26 Sak 6/14 20 m 2 BTA) utover kravet i bestemmelsen. Samtidig søkes det dispensasjon fra maks gesimshøyde for uthus på 2,3 m til omsøkt 2,8 m. Dette medfører en økning av høyden med 21,7 % (0,5 m utover kravet på 2,3 m). Av bestemmelsens L5 Vesterelv fremgår det at det stilles krav om bebyggelsesplan for å fastsette utnyttelsesgrad/ fortetting for spredt bolig-, ervervs- og fritidsbebyggelse før videre utbygging finner sted. Dette medfører at søknaden også trenger dispensasjon i fra kravet om utarbeidelse av bebyggelsesplan. Definisjon for BTA er: Bruttoareal (BTA) for en bygning er summen av bruttoarealene for alle plan. Bruttoarealet for hvert plan bergenes utvendig av omsluttende bygningsdeler i gulvhøyde og inkluderer utvendig kledning. Alle plan er måleverdige hvor de enn ligger i bygget, så lenge de har en etasjehøyde større enn 1,9 meter. Det måles langs gulvplanet uten hensyn til gulvlister, brystpanel, installasjoner og lignende. Etter en samlet vurdering har administrasjonen kommet fram til at en dispensasjon medfører vesentlig tilsidesettelse av bestemmelsene i gjeldende plan, 110 % økning av arealet og 21,7 % økning av høyden for uthuset, og medfører sterke føringer for presedens og likhetsprinsipp for øvrige søknader om dispensasjoner. Det anses heller ikke å foreligge større fordeler i forbindelse med at adkomst ikke endres og dyrket mark eller kulturminner vil bli berørt i forhold til de ulempene som dette medfører for bestemmelsens betydning. Enn kan heller ikke se at det er noen spesielle utfordringer/ beskaffenhet med eiendommen som tilsier at dispensasjonen bør innvilges. Det er fult mulig å redusere uthuset til 20 m 2 BTA og senke dette ned til maks gesimshøyde på 2,3 m. Det foreligger ingen sterke begrunnelser fra søkers side som taler for at dispensasjon bør gis. Vedlegg til saken: 1. Søknad om dispensasjon, datert Tegninger av tiltaket. Økonomiske konsekvenser: Juridiske konsekvenser: Organisasjonsmessige konsekvenser: Helsemessige konsekvenser: Kulturminner: Båtsfjord kommune er ikke kjent med at det finnes registrerte kulturminner i det omsøkte området. Søk er utført på gnr/bnr/fnr i Riksantikvarens kulturminnebase og Matrikkelens SEFRAK-register. Samfunnssikkerhet: Omsøkte område ligger i et område som anses som utenfor skredfare. Side 26 av 44

27 Sak 6/14 Naturmangfold, naturmiljø, kulturlandskap og landskapsbildet: Søk på rødliste- og truede arter er utført i artsdatabanken, jfr. Naturmangfoldsloven I databanken er det oppført følgende observasjoner i området ca. 800 m nordøst for aktuelle plassering: Teist, «Cepphus grylle», VU Sårbar Makrellterne, «Sterna hirundo», VU Sårbar Tyvjo, «Stercorarius parasiticus», NT Nær truet Storlom, «Gavia arctica», NT Nær truet Tiltaket anses ikke å medføre miljømessige ulemper eller ha negativ innvirkning for naturmiljøet, kulturlandskapet eller landskapsbildet. Beredskapsmessige konsekvenser: Side 27 av 44

28 Sak 7/14 2/150 - SØKNAD OM DISPENSASJON OG RAMMETILLATELSE FOR OPPFØRING AV NYTT FISKEFOREDLINGSANLEGG PÅ STORHOLMEN Saksbehandler: Odd Magnus Rasmussen Arkiv: GR/BR 2/150 Arkivsaksnr.: 13/724 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/14 Teknisk styre Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: 1. Det vises til deres søknad om rammetillatelse og dispensasjon fra reguleringsplan for industriområde på Storholmen sin bestemmelse 1.3 boks. b) for den del av bygget som ligger innenfor området I2 og I4 når det gjelder oppføring av bebyggelse på inntil 15,6 m høyde hvor kravet er maks gesimshøyde på 13 m. Samt dispensasjon fra bestemmelsen 2.3 boks. i) for den del av bygget som ligger innenfor området HI1 når det gjelder oppføring av bebyggelse på inntil 15,6 m høyde hvor kravet til maks gesimshøyde er 10 m. Dette i forbindelse med planlagt oppføring av nytt fiskemottak på Storholmen i Båtsfjord. 2. Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for industriområde på Storholmen sin bestemmelse 1.3 boks. b) og 2.3 boks. i) vedrørende maksimal gesimshøyde for oppføring av nytt fiskemottak med høyde på 15,6 m avslås, jfr. Pbl Samtidig avslås søknad om rammetillatelse for oppføring av nytt fiskemottak med høyde på 15,6 m, jfr. Pbl Etter kommunens vurdering er det kommet frem til at det ikke vil være klart større fordeler ved å tillate bygning med maks gesimshøyde på 15,6 m, enn de ulempene dette vil medføre for kommunens håndhevelse av gjeldende reguleringsplan. En dispensasjon vil medføre vesentlig tilsidesettelse av bestemmelsene i nylig vedtatt reguleringsplan og medføre sterke føringer for presedens og likhetsprinsipp for øvrige søknader om dispensasjon. Enn kan heller ikke se at det er noen spesielle utfordringer/ beskaffenhet med eiendommen som tilsier at dispensasjon bør innvilges. Etter kommunens syn er det fullt mulig å tilpasse tiltaket innenfor de rammer som er gjeldende i nylig vedtatt reguleringsplan. Det foreligger ingen sterke begrunnelser fra søkers side som taler for at dispensasjon bør gis. Det tillegges også stor vekt på at en sentral myndighet, Fylkesmannen i Finnmark, går imot at dispensasjon bør gis. 3. Klageadgang Vedtaket kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt inne fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Side 28

29 Sak 7/14 Innstilling: 1. Det vises til deres søknad om rammetillatelse og dispensasjon fra reguleringsplan for industriområde på Storholmen sin bestemmelse 1.3 boks. b) for den del av bygget som ligger innenfor området I2 og I4 når det gjelder oppføring av bebyggelse på inntil 15,6 m høyde hvor kravet er maks gesimshøyde på 13 m. Samt dispensasjon fra bestemmelsen 2.3 boks. i) for den del av bygget som ligger innenfor området HI1 når det gjelder oppføring av bebyggelse på inntil 15,6 m høyde hvor kravet til maks gesimshøyde er 10 m. Dette i forbindelse med planlagt oppføring av nytt fiskemottak på Storholmen i Båtsfjord. 2. Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for industriområde på Storholmen sin bestemmelse 1.3 boks. b) og 2.3 boks. i) vedrørende maksimal gesimshøyde for oppføring av nytt fiskemottak med høyde på 15,6 m avslås, jfr. Pbl Samtidig avslås søknad om rammetillatelse for oppføring av nytt fiskemottak med høyde på 15,6 m, jfr. Pbl Etter kommunens vurdering er det kommet frem til at det ikke vil være klart større fordeler ved å tillate bygning med maks gesimshøyde på 15,6 m, enn de ulempene dette vil medføre for kommunens håndhevelse av gjeldende reguleringsplan. En dispensasjon vil medføre vesentlig tilsidesettelse av bestemmelsene i nylig vedtatt reguleringsplan og medføre sterke føringer for presedens og likhetsprinsipp for øvrige søknader om dispensasjon. Enn kan heller ikke se at det er noen spesielle utfordringer/ beskaffenhet med eiendommen som tilsier at dispensasjon bør innvilges. Etter kommunens syn er det fullt mulig å tilpasse tiltaket innenfor de rammer som er gjeldende i nylig vedtatt reguleringsplan. Det foreligger ingen sterke begrunnelser fra søkers side som taler for at dispensasjon bør gis. Det tillegges også stor vekt på at en sentral myndighet, Fylkesmannen i Finnmark, går imot at dispensasjon bør gis. 3. Klageadgang Vedtaket kan påklages til kommunen. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt inne fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne melding kommer frem. Saksutredning Generell del: Vedlagt følger søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Storholmen nord vedrørende tillatt gesims- og mønehøyde for oppføring av bygning med maks høyde på 15,6 m, samt deler av området regulert til offentlig trafikkområde. Cold Clean Ocean AS har søkt kommunen om rammetillatelse for oppføring av et nytt fiskemottak på Storholmen i Båtsfjord kommune. Side 29 av 44

30 Sak 7/14 Matrikkelopplysninger: Grunneier: Båtsfjord kommune, Postboks 610, 9990 Båtsfjord Søker: Rambøll Norge AS, Postboks 383, 1601 Fredrikstad Tiltakshaver: Cold clean ocean AS, Postboks 147, 3502 Hønefoss Beliggenhet: Storholmen, gnr. 2 bnr. 13, 18, 150 Båtsfjord kommune Koordinat: Euref 89 UTM 35 N , Ø Planstatus i reguleringsplan for Storholmen nord: Gjeldende plan for området er reguleringsplan for Storholmen nord vedtatt av kommunestyret den Området ligger i et område som er definert som kombinert masseuttak/ industri. I bestemmelsens pkt. 9.1 er følgende gitt: «Etter at terrenginngrep er gjennomført og området istandsatt, går området over til byggeområde/ industri. Bestemmelsene i pkt. 4 Byggeområde for industri gjelder da.» I forhold til bestemmelser for utforming er det i pkt. 4.1 og 4.2 henvist til samme regler som pkt. 3.1 og 3.2. Av bestemmelsen i pkt. 3.1 fremgår følgende: «Ved nybygg eller andre større byggearbeider, kan Fast utvalg for plansaker kreve at det skal foreligge godkjent bebyggelsesplan i målestokk 1:500 eller 1:200 før utbygging kan skje. Det kan ikke oppføres bygninger som overstiger 8 meter gesimshøyde eller 9 meter mønehøyde. Bebyggelsesplanen skal omfatte hele byggeområdet eller deler av det når dette anses forsvarlig ut fra en helhetsvurdering.» Båtsfjord kommune har under utarbeidelse ny reguleringsplan for det aktuelle området, men planen er ikke vedtatt da det er innkommet innsigelse på planen. Kommunen holder på med arbeidet for å få denne planen gjennom snarest mulig. I dennes bestemmelse 1.3 b) fremgår det at bebyggelsen skal ikke overstige en gesimshøyde på 13 m fra gjennomsnittlig planert terreng. Mindre bygningsdel som heis, pipe og andre tekniske anlegg, kan ha inntil 1 meter høyere gesims enn angitt maks gesimshøyde. Samt dispensasjon fra bestemmelsen 2.3 boks. i) for den del av bygget som ligger innenfor området HI1 når det gjelder oppføring av bebyggelse på inntil 15,6 m høyde hvor kravet til maks gesimshøyde er 10 m. I forbindelse med utarbeidelse av ny reguleringsplan for området har Teknisk styre i Båtsfjord vedtatt i sak 7/10 den at det innføres midlertidig forbud mot tiltak i det avgrensede reguleringsområdet på Storholmen nord i planperioden, jfr. Pbl 13-1 og Søknaden er derfor avhengig av dispensasjon fra politisk vedtak 7/10 fra Teknisk styre om midlertidig bygge- og delingsforbud på området. I tillegg trengs det dispensasjon fra reguleringsplan for Storholmen nord sin bestemmelse 3.1 vedrørende gesimshøyde på 8 meter og mønehøyde på 9 m. Det må også gis dispensasjon fra formålet offentlig trafikkområde som er regulert rett gjennom omsøkte plassering av bygning. Det bemerkes også at dersom ny reguleringsplan hadde vært vedtatt ville søknad fremdeles krevd dispensasjon fra maks gesimshøyde på 13 m. Søker har i sin søknad om dispensasjon fremlagt følgende begrunnelse: «Vårt bygg vil ha en maks møne høyde på 15,6 m. For at anlegget skal kunne ta imot ønsket mengde råvarer, vil høyden på pallplasser inne i fryse- og kjøle lager være på 10,5 m. For å få innvendig fri høyde på 10,5 m, med kontorplasser liggende i 2. etg, Side 30 av 44

31 Sak 7/14 bli byggets maks høyde utvendig 15,6 m. Vi ønsker å søke om dispensasjon fra punkt 3.1 i reguleringsbestemmelsene til reguleringsplan Storholmen nord vedrørende høyde på bygget. Vi viser også til mail fra Odd Magnus Rasmussen av Det er her skrevet: kommunen holder på å utarbeide ny reguleringsplan for området og det er derfor nedlagt bygge- og delingsforbud i det aktuelle området i planperioden. Bjarne Minde har imidlertid vært i kontakt med ordfører Geir Knutsen som er meget positiv overfor planene til Cold Clean Ocean AS på Storholmen. Som situasjonsplanen viser, vil det bli en utfylling i sjøen. Fyllingen vil bestå av rene masser.» Uttalelser fra berørte sentrale myndigheter: Søknaden ble den sendt ut til berørte myndigheter og følgende tilbakemeldinger er kommet innen fristen som var satt til : Finnmark fylkeskommune, datert Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess, og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Ordvalget i pbl. 19-2, andre ledd innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra, fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Finnmark fylkeskommune ber kommunen revurdere kontorplass i 2 etg. Vi anbefaler kommunen å se på muligheten for å etablere kontorer på bakkenivå. Finnmark fylkeskommune vurderer en bygning på inntil 15,6 m, i et område der det ikke er tillatt med bygninger som overstiger 9 meter mønehøyde, å være så høyt at det ikke bør innvilges dispensasjon. Sametinget, datert Ingen merknader. Fylkesmannen i Finnmark, datert En reguleringsplan blir vedtatt på grunnlag av en omfattende politisk prosess, der både statlige fagmyndigheter og offentlighet har medvirket, og der arealer og andre interesser er veid mot hverandre. Det skal i utgangspunktet mye til for å dispensere fra en slik plan som kommunestyret har vedtatt med rettslig bindende virkning. Plan- og bygningslovens 23 stiller krav om reguleringsplan for større bygge- og anleggstiltak. I pbl 23 heter det bl.a.: «Tillatelse etter 93 kan ikke gis for større bygge- og anleggsarbeider før det foreligger reguleringsplan.» Ut fra dette går Fylkesmannen i mot at søknad om dispensasjon innvilges. Store industrivirksomheter må etter vårt syn etableres i tråd med vedtatte reguleringsplaner. En reguleringsplan sikrer en god lokal prosess og lokal medbestemmelse. Gjennom Side 31 av 44

32 Sak 7/14 planprosessen sikrer en de beste løsningene sett ut fra kommunens ståsted. En reguleringsplan sikrer også medvirkning fra alle berørte parter, herunder Fylkesmannen, fylkeskommunen og berørte naboer. Vi ber om å bli orientert om kommunens vedtak i saken. Mattilsynet, datert Mattilsynet har ingen innsigelse til saken. Båtsfjord havn KF har ikke svart innenfor fastsatt frist og det antas derfor at de ikke har merknad til omsøkte tiltak. Kommunens vurdering: I henhold til Pbl 19-2 kan dispensasjon ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurdering om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelse om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Båtsfjord kommune ved kommunestyret vedtok i møte den i sak 49/13 reguleringsplan for industriområdet på Storholmen. Søknaden har nå vært ute på kunngjøring og det er ikke innkommet klage innenfor 3 ukers fristen. På bakgrunn av dette vil kommunen derfor behandle denne søknaden i tråd med ny vedtatt og gjeldende reguleringsplan for Storholmen. Dette betyr at kommunen ser bort i fra kravene i tidligere reguleringsplan for Storholmen nord som ble vedtatt av kommunestyret den Det nedfelte bygge- og delingsforbudet som kommunestyret vedtok i møte den i sak 7/10 sees det også bort fra da planperioden er å anse for gjennomført med det endelige vedtak og kunngjøring av ny plan uten klager. Det omsøkte tiltaket vil derfor være avhengig av dispensasjon fra reguleringsplan for industriområde på Storholmen sin bestemmelse 1.3 boks. b) for den del av bygget som ligger innenfor området I2 og I4 når det gjelder oppføring av bebyggelse på inntil 15,6 m høyde hvor kravet er maks gesimshøyde på 13 m. Samt dispensasjon fra bestemmelsen 2.3 boks. i) for den del av bygget som ligger innenfor området HI1 når det gjelder oppføring av bebyggelse på inntil 15,6 m høyde hvor kravet til maks gesimshøyde er 10 m. Etter en samlet vurdering har administrasjonen kommet frem til at det ikke vil være klart større fordeler ved å tillate bygning på 15,6 m, enn de ulempene dette vil medføre for kommunens håndhevelse av gjeldende reguleringsplan. En dispensasjon vil medføre vesentlig tilsidesettelse av bestemmelsene i nylig vedtatt reguleringsplan og medføre sterke føringer for presedens og likhetsprinsipp for øvrige søknader om dispensasjon. Enn kan heller ikke se at det er noen spesielle utfordringer/ beskaffenhet med eiendommen som tilsier at dispensasjon bør innvilges. Etter kommunens syn er det fullt mulig å tilpasse tiltaket innenfor de rammer som er gjeldende i nylig vedtatt reguleringsplan. Det foreligger ingen sterke begrunnelser fra søkers side som taler for at dispensasjon bør gis. Det tillegges også stor vekt på at en sentral myndighet, Fylkesmannen i Finnmark, går imot at dispensasjon bør gis. Side 32 av 44

33 Sak 7/14 På bakgrunn av ovennevnte anbefales det at søknad om dispensasjon og rammetillatelse avslås og at søker må tilpasse planlagt tiltak innenfor de rammer som er gjeldende i vedtatt reguleringsplan. Vedlegg til saken: 4. Søknad om dispensasjon, datert Tegning av tiltaket. 6. Uttalelse fra Finnmark Fylkeskommune, datert Uttalelse fra Fylkesmannen i Finnmark, datert Økonomiske konsekvenser: Juridiske konsekvenser: Organisasjonsmessige konsekvenser: Helsemessige konsekvenser: Kulturminner: Det ikke registrert automatisk fredede kulturminner eller andre kulturminner i kulturlandskapet på Storholmen Nord. Både Samisk kulturminneråd, Finnmark og fylkeskulturetaten fra Finnmark fylkeskommune har vært på befaring. Tromsø museum anser det også som så lite sannsynlig at det finnes marinarkeologiske kulturminner innenfor området at en ikke anser det som nødvendig å befare. Samfunnssikkerhet: Ifølge NGU sitt løsmassekart består deler av planområdet av marine strandavsetninger. Dette kan være indikasjon på ustabile grunnforhold. Ved planlegging av bygging eller utfyllinger på slike arealer bør det foretas en vurdering av om områdene er av en slik art at de kan utgjøre en skredfare. Kommunen har gjennomført ROS analyse for området og har avdekket at grunnforhold kan utgjøre en risiko i området. Kommunen har i ROS-analysen under pkt. Naturbasert sårbarhet opplyst at Grunnforholdene på sjø og land må undersøkes for avklaring av evt. kvikkleire før utfyllinger tillates og byggetillatelser utstedes. Naturmangfold, naturmiljø, kulturlandskap og landskapsbildet: Båtsfjord kommune har i forbindelse med pågående regulering av Storholmen fått vurdering av naturmangfold i utdrag fra rapport, miljø geologisk undersøkelse /1 og minirapport fra NINA «Rapport konsekvenser for fugleliv og bunndyr, NINA», okt I Naturbase for øvrig, i Sjøfuglbase og i Artsdatabasen, er det ikke registrert områder som er vernet eller arter i området som er særlig viktige for biologisk mangfold. Det er heller ikke Side 33 av 44

34 Sak 7/14 registret kulturlandskap med viktige biologiske og/eller kulturhistoriske verdier eller særskilte friluftsområder. Konklusjonen i minirapport fra NINA Rapport konsekvenser for fugleliv og bunndyr, NINA refereres: Rekolonisering av bunndyr tar trolig kort tid i et evolusjonsperspektiv, men for sjøfugl som beiter i havneområdet vil mudringen føre til at de i en periode i verste fall må endre sine beiteområder på grunn av nedgang i byttedyr og menneskelig forstyrrelse. Forstyrrelse kan imidlertid minimeres ved å legge mudringsarbeidet til perioden mai-oktober i de indre delene av Fomabukta, dvs. utenom perioden havdykkendene er der. Når det gjelder næringsgrunnlaget, er det sannsynlig at fiskeavfall utgjør en vel så viktig andel av næringen som bunndyrene gjør. Dermed vil sannsynligvis fuglene ha sin næringstilgang (forutsatt drift ved fiskemottakene) selv om det mudres. Vi har ikke nøyaktige atferds data for havdykkendene i Båtsfjord til å kunne si noe sikkert om hva de økte dybdeforholdene i havnebassenget vil ha å si for energikostnadene ved dykking, men vi utelukker ikke at dette kan få en negativ konsekvens. Ved mudring fjernes for øvrig miljøgiftene som finnes i de øvre sediment lag. Det nye sedimentet som eksponeres vil således trolig ha et lavt organisk innhold og lave nivå av ulike miljøgifter. Dette betyr at også bunndyrene som reetablerer seg vil få lavere nivå av miljøgifter, noe som selvfølgelig er gunstig for sjøfugl som beiter på disse bunndyrene. Hva de planlagte fyllingene på sørøstsiden av Fomabukta vil ha å si for havdykkendene har vi ikke atferds data til å kunne si noe om. Vi tror imidlertid ikke at de planlagte utfyllingene på land vil ha stor negativ konsekvens for vadefugler i indre deler av Båtsfjord, da det finnes flere andre intakte fjæreområder i dette området. Det vil for øvrig være en fordel om de berørte parter i denne saken (Kystverket, havnemyndigheter, Arctic Tourist) utveksler informasjon underveis og søker samarbeid for å få til gode løsninger. Beredskapsmessige konsekvenser: Brannvesenet i Båtsfjord vil med dette bygget få et nytt 13 bygg som både krever branntilsyn og bygget vil også få en innvirkning på kommunens risikoanalyse for Båtsfjord med tanke på brann. Denne analysen bør revideres når dette bygget blir oppført. Side 34 av 44

35 Sak 8/14 SØKNAD OM MIDLER TIL REPARASJON ST-ANLEGG NORDSKOGEN SKOLE Saksbehandler: Trond Henriksen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 14/29 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/14 Teknisk styre Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: Vi ber om at det bevilges kr til utbedring av SD-anlegg etter forslag 1. Innstilling: Vi ber om at det bevilges kr til utbedring av SD-anlegg etter forslag 1. Saksutredning: SD-Anlegg ved Nordskogen Barnehage fungerer ikke, dette medfører at Vaktmester må fysisk være til stede for å starte og stoppe ventilasjonsanlegg i aggregattrom. Man kan heller ikke fjernkjøre, kontrollere anlegget over nett. Intensjon med SD anlegg er nettopp programmering av driftstid, programmering av energiforbruk etter bruksmønster på bygg. Vi har fått inn 2 tilbud på dette fra HOIST, det ene tilbudet medfører bruk av lokal entreprenør. Forslag 1: Levering av undersentraler kr eks.mva, i tillegg kommer montering kr eks.mva fra Haugsnes elektro AS. Vi planlegger å få IT-avdeling ved Alf Gunnar til å være med på framtidige installasjoner av SD-Anlegg, da har vi kompetansen på huset for opplæring. Forslag 2: Hoist AS sender opp en servicemann som skifter komponenter, samt at man gir driftspersonalet opplæring. Dette medfører en kostand på kr eks.mva Side 35

36 Sak 9/14 BÅTSFJORD KOMMUNE - UTBEDRING AV PÅLEGG FRA ARBEIDSTILSYNET Saksbehandler: Trond Henriksen Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 14/94 Saksnr.: Utvalg Møtedato 9/14 Teknisk styre Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: Teknisk Sjef anbefaler at man går for alternativ 1 som er den dyreste løsningen, dette vil sende noen signaler om at vi tar tilsynssakene på alvor. Arbeidstilsynet vil da ha større forståelse for våre prioriteringer, må oversende en plan for en del av tiltakene innen Innstilling: Teknisk Sjef anbefaler at man går for alternativ 1 som er den dyreste løsningen, dette vil sende noen signaler om at vi tar tilsynssakene på alvor. Arbeidstilsynet vil da ha større forståelse for våre prioriteringer, må oversende en plan for en del av tiltakene innen Saksutredning: Båtsfjordkommune har hatt tilsyn i form av miljørettet helsevern skole og barnehage i Båtsfjord kommune. Dette medførte en del pålegg som må utbedres innen gitte frister nærmere angitt i saksutredning. Ut fra tilsynsrapportene har jeg også lagt en strategi for å ta de tiltakene som vi også vil ha nytte av med tanke på 1 skole/1 Barnehage, samt noen pålegg og saker som ikke kan utsettes. De saker som vi ikke ønsker å gjennomføre og som vi kan få utsettelse på, er ventilasjon i Fløy A Båtsfjordskole og ventilasjon i Klausjorda Barnehage. Da må vi har positive uttalelser fra verneombud på de forskjellige byggene. Generell del: Båtsfjordkommune har ikke noen strategi for en aktiv forvalting av sin bygningsmasse, noe som også er påpekt i brev fra Arbeidstilsynet datert 16/ , ref. pålegg 4. I tillegg er alle forslag til utbedring også hentet ut fra rapporter fra tilsyn, har man har vurdert kost/nytte i forhold til planen om 1 skole/1 barnehage, samt hvilke av de forskjellige påleggene som ikke er akseptable å vente med til man har kommet i mål med 1 skole/1 barnehage. Det har vært en løpende dialog med A-tilsynet om denne saken, en del kan vi utsette. Men vi er avhengig av medvirkning fra Verneombud eventuelt en representant fra de ansatte for å komme i mål med planen.. Side 36

37 Sak 9/14 For å oppfylle dette kravet må Båtsfjordkommune iverksette arbeidet med å lage en vedlikeholdsplan for all bygningsmasse som vi besitter. Dette utgjør ca m2 total med arealer som det skal lages vedlikeholdsplaner for. Planen må utarbeides i felleskap med de forskjellige virksomhetsledere, basert på de krav som ligger i de forskjellige lov-verk som arbeidsmiljøloven, miljørettet helsevern etc. Dette medfører at vi får en forutsigbarhet i vedlikeholdet ved kommunale bygg og dermed kan planlegge årlig vedlikehold. Teknisk Etat setter av 60 % stilling i dette året for å komme i mål med vedlikeholdsplan. Dette betinger også at man bevilger nødvendige midler for dette for 2015 til å følge opp denne. Vedlagt ligger en grafisk framstilling av kostander basert på løpende vedlikehold(uforutsette ting som oppstår) og periodisk vedlikehold. En kombinasjon av dette er det mest økonomiske og sett ut fra ett levetidsperspektiv. Side 37 av 44