STIFTELSER. NKRF s Fagkonferanse 2011 i Alta den Seniorrådgiver Per Ole Sollie Seniorrådgiver Terje Gjertsen

Transkript

1 STIFTELSER NKRF s Fagkonferanse 2011 i Alta den Seniorrådgiver Per Ole Sollie Seniorrådgiver Terje Gjertsen

2 Tema for gjennomgangen 1. Presentasjon av Stiftelsestilsynet 2. Innledning om temaet Generelt om stiftelsesformen 3. Kjennetegn ved stiftelser Organisatorisk oppbygging m.v 4. Selvstendighetskravet 5. Styrings- og kontrollmessige aspekter ved stiftelsesformen 6. Lojalitetskravet Inhabilitet 7. Enkelte kritiske punkter ved forvaltningen av stiftelser 8. Kontrollen med stiftelser/straffbare forhold 9. Stiftelser med kommunerelasjon 10. Eksempler på saker NKRF Fagkonferanse 2

3 1. Presentasjon av Stiftelsestilsynet 1. Presentasjon av Stiftelsestilsynet Har ikke som oppgave å utøve tradisjonelle offentlige oppgaver som typisk skatte- og avgiftsinndrivning. Stiftelsestilsynet har som oppgave ved sitt tilsyn og kontroll å kompensere for mangelen i stiftelsesformen av eierskapskontroll med formålsrealiseringen. Jf. SL 7. Tilsynet er av den grunn brukerfinansiert. Stiftelsestilsynet kan bl.a. på stiftelsens vegne fremme erstatningskrav mot styrets medlemmer, jf. SL 57, tredje ledd NKRF Fagkonferanse 3

4 1. Presentasjon av Stiftelsestilsynet 7. Stiftelsestilsynet Stiftelsestilsynet fører tilsyn med stiftelser. Stiftelsestilsynets oppgaver er: a) å føre et stiftelsesregister der alle stiftelser skal være registrert, jf. 8, b) å føre tilsyn og kontroll med at forvaltningen av stiftelsene skjer i samsvar med stiftelsens vedtekter 1 og denne lov, c) å treffe vedtak med hjemmel i denne lov. Stiftelsen, dens tillitsvalgte og ansatte og stiftelsens revisor 2 har plikt til å gi Stiftelsestilsynet de opplysninger og annen bistand som er nødvendig for at Stiftelsestilsynet skal kunne gjennomføre sine oppgaver etter loven. Revisors taushetsplikt 3 gjelder ikke i forhold til Stiftelsestilsynet NKRF Fagkonferanse 4

5 1. Presentasjon av Stiftelsestilsynet, forts. Stiftelsestilsynet har fordelt oppgaveløsningen på tre team. Oppgavene etter - 7, første ledd, a Registerteamet Bemanning: Teamet er under planlegging Oppgaver: Fører stiftelsesregisteret, statistiske oppgaver NKRF Fagkonferanse 5

6 1. Presentasjon av Stiftelsestilsynet, forts. - 7, første ledd, b Tilsynsteamet Bemanning: 7 fagmedarbeidere, derav en statsautorisert revisor, en økonom, ellers jurister, hvorav 4 advokater ( 1 tidl. politiadvokat ) Oppgaver: Fører tilsyn og kontroll. Fatter vedtak om - avsettelse av styremedlemmer - 29 annet ledd, - og av revisorer - 43 annet ledd, - oppnevnelse av settestyremedlemmer ved inhabilitet - nedsettelse av styregodtgjørelse NKRF Fagkonferanse 6

7 1. Presentasjon av Stiftelsestilsynet, forts. Beslutter - granskning å fremme krav p.v.a. stiftelsen, bla ved søksmål å begjære politietterforskning - 7, første ledd, c Forvaltningsteamet Bemanning: 6 fagmedarbeidere, 5 av disse er jurister Oppgaver: Behandling av registrerings- og omdannelsessøknader NKRF Fagkonferanse 7

8 2. Innledning om temaet Generelt om stiftelsesformen 2. Innledning om temaet Generelt om stiftelsesformen - Samfunnsmessig betydning - Stor variasjonsbredde - Selvstendige og eierløse - Spesielle kontrollmessige utfordringer Ikke levedyktig uten fungerende offentlig tilsyn og kontroll NKRF Fagkonferanse 8

9 3. Kjennetegn ved stiftelser Organisatorisk oppbygging 3.1. Hva som kjennetegner en stiftelse a) Juridisk person - avtalekompetanse - aktiv og passiv søksmålskompetanse - bare stiftelsens kreditorer kan ta beslag i formuen - kan underlegges konkursbehandling - ansvaret overfor kreditorene er begrenset til stiftelsens kapital NKRF Fagkonferanse 9

10 3. Kjennetegn ved stiftelser Organisatorisk oppbygging, forts b) Legaldefinisjon SL 2 2. Definisjon Med stiftelse forstås en formuesverdi som ved testament, 1 gave eller annen rettslig disposisjon 2 selvstendig er stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, kulturell, sosial,utdanningsmessig, økonomisk eller annen art. En rettsdannelse som oppfyller vilkårene i første punktum, er en stiftelse etter denne loven, uavhengig av om den er betegnet som legat, institusjon, fond eller annet. c) Ulikheter i forhold til andre organisasjonsformer - ikke eierstyrt som selskapene og har ikke eiere - ikke medlemsstyrt som foreningene, men er formålsstyrt NKRF Fagkonferanse 10

11 3. Kjennetegn ved stiftelser Organisatorisk oppbygging, forts 3.2. Organisatorisk oppbygging Obligatorisk: Styre og revisor Frivillig: Daglig leder, kontrollutvalg, mv. Begrensninger i 36. A) Styret Kompetanse og legitimasjon (a) Styrets kompetanse Styret er stiftelsens øverste organ, jf SL 30 første ledd NKRF Fagkonferanse 11

12 3. Kjennetegn ved stiftelser Organisatorisk oppbygging, forts Crf. AL 5-1 første ledd: Gjennomgeneralforsamlingen utøver aksjeeierne den øverste myndighet i selskapet. I dette ligger at styret har full instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor andre organer i stiftelsen. Styrets begrensninger i muligheten til å delegere Styrets kompetanse kan i en viss utstrekning avgrenses gjennom bestemmelser i vedtektene og kompetanse kan tillegges andre organer. Se dog SL 36, som gir absolutte rammer NKRF Fagkonferanse 12

13 3. Kjennetegn ved stiftelser Organisatorisk oppbygging, forts Forvaltningen av stiftelsen hører under styret, jf. SL 30 annet ledd. Sml. AL 6 12 første ledd forvaltningen av selskapet hører under styret. Innebærer at styret har det overordnede ansvaret for at for at driften av stiftelsen skjer i samsvar med lov, stiftelsesgrunnlag og vedtekter. b) Styrets legitimasjon Styret representerer stiftelsen utad, jf. SL 38 første ledd. Slik som i AL, sondres det i SL mellom intern beslutningskompetanse og myndigheten til å representere stiftelsen utad NKRF Fagkonferanse 13

14 3. Kjennetegn ved stiftelser Organisatorisk oppbygging, forts B) Revisor Velges etter tilsvarende regler som ved valg av medlemmer til styret. Jf. SL 43 første ledd. Utbredt praksis med selvsupplering til styret, slik at styret i slike sammenhenger også har kompetanse til å velge og avsette revisor. Foruten pliktene med tradisjonell revisjon, har revisor etter SL 44 særlige handleplikter med - rapportering til Stiftelsestilsynet, jf. første ledd - Forvaltning og utdelinger, jf annet ledd - særattestasjoner ved nærstående disposisjoner, jf. tredje ledd NKRF Fagkonferanse 14

15 3. Kjennetegn ved stiftelser Organisatorisk oppbygging, forts 43. Valg av revisor mv. Revisor 1 velges av den eller de personer eller organer som etter vedtektene 2 velger eller oppnevner styrets medlemmer, hvis ikke det er fastsatt noe annet i vedtektene. 3 Stiftelsestilsynet 4 kan frata en revisor oppdraget hvis han eller hun ikke gjennomfører sine plikter etter loven, og den som har myndighet til å velge revisor etter første ledd, unnlater å gjøre dette. Stiftelsestilsynet 4 kan også oppnevne revisor, dersom den som har myndighet til å velge revisor etter første ledd, unnlater å velge revisor, eller velger en revisor som ikke fyller vilkårene for å være revisor for stiftelsen. Stiftelsestilsynets oppnevning gjelder for tiden inntil en annen revisor er valgt på foreskreven måte. Dersom en eller flere kommuner eller fylkeskommuner har rett til å velge eller oppnevne et flertall i styret, kan kommune- og fylkesrevisjonen 5 velges som stiftelsens revisor. Det samme gjelder hvor stiftelsens virksomhet i vesentlig grad er basert på tilskudd eller bevilgning fra kommune eller fylkeskommune som nevnt. For øvrig gjelder reglene i denne paragraf NKRF Fagkonferanse 15

16 Stiftelser pr Stiftelser 2010 antall Antall pr tilgang 2010, og etterregistrering 191 avgang Antall pr Næringsdrivende/alminnelige Alminnelig stiftelse 7115 Næringsdrivende stiftelse -registrert i Foretaksregisteret NKRF Fagkonferanse 16

17 Tilført grunnkapital og anna kapital NKRF Fagkonferanse 17

18 Regnskap I (inntekter driftsresultat) Post Milliarder NOK Milliarder NOK Salgsinntekt 21,9 20,3 Annen driftsinntekt 11,6 10,9 Sum inntekter 33,5 31,3 Varekostnad 3,3 3,1 Lønns-kostnad 13,2 12,5 Avskrivning påvarige driftsmidler og immaterielle eiendeler 1,0 0,9 Annen driftskostnad 12,2 15,3 Sum kostnader 29,6 31,7 Driftsresultat 3,7-0, NKRF Fagkonferanse 18

19 Post Regnskap II (finans, årsresultat) Milliarder NOK 2009 Milliarder NOK 2008 Driftsresultat 3,7-0,6 Sum finans-inntekter 3,6 1,1 Sum finans-kostnader 2,2 3,1 Netto finans 1,5-2,2 Skatte-kostnad på ordinært resultat 0,1 0,1 Årsresultat 5,1-2, NKRF Fagkonferanse 19

20 Balanse 2009 eiendeler Post Tomter bygninger og annen fast eiendom 27,6 26,5 Driftsløsøre inventar verktøy kontor-maskiner o.l. 1,5 1,6 Obligasjoner 1,3 1,3 Sum finansielle anleggs-midler 19,9 19,4 Sum anleggs-midler 49,7 47,9 Sum varer 0,4 0,4 Sum fordringer 4,2 1,4 Markeds-baserte aksjer 9,4 0,0 Markeds-baserte obligasjoner 6,6 6,5 Andre markeds-baserte finansielle instrumenter 5,4 4,9 Bank-innskudd kontanter og lignende 15,9 15,7 Andre finansielle instrumenter 1,9 0,0 Sum omløps-midler 43,7 37,2 SUM EIENDELER 94,2 86, NKRF Fagkonferanse 20

21 Balanse 2009 egenkapital og gjeld Post Sum innskutt egenkapital 26,8 29,7 Fond 1,5 0,0 Udekket tap 0,0 0,1 Sum opptjent egenkapital 33,2 28,8 Sum egenkapital 61,9 55,8 Pensjons-forpliktelser 4,6 4,2 Sum avsetninger for forpliktelser 1,2 5,5 Øvrig langsiktig gjeld 2,4 2,5 Sum annen langsiktig gjeld 17,1 15,7 Sum langsiktig gjeld 23,2 20,8 Gjeld til kreditt-institusjoner1 0,2 0,3 Leverandør-gjeld 1,2 1,2 Skyldige offentlige avgifter 1,0 1,0 Annen kortsiktig gjeld 5,9 5,4 Sum kortsiktig gjeld 8,4 8,1 Sum gjeld 31,8 30,0 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 93,9 86, NKRF Fagkonferanse 21

22 Rekneskapsmessige verdiar 2009 (og 2008) NKRF Fagkonferanse 22

23 10 største (ikke konsern) ansatte 2010 Orgnr Firmanavn Antall ansatte Kommune Bransjer STIFTELSEN KIRKENS BYMISJON OSLO 1536 OSLO RELIGIØSE ORGANISASJONER STIFTELSEN SINTEF 1203 TRONDHEIM ANNEN FORSKNING OG ANNET UTVIKLINGSARBEID INNEN NATURVITENSKAP OGTEKNIKK STIFTELSEN KANVAS 1019 OSLO BARNEHAGER, NÆRINGSLIVS-OG ARBEIDSGIVERORGANISASJONER STIFTELSEN SIGNO 1000 OSLO SPESIALSKOLEUNDERVISNING FOR FUNKSJONSHEMMEDE, SOMATISKE SPESIALSYKEHJEM, SOMATISKE SYKEHJEM STIFTELSEN HANDELSHØYSKOLEN BI 800 OSLO UNDERVISNING VED VITENSKAPELIGE HØGSKOLER INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK 609 SKEDSMO ANNEN FORSKNING OG ANNET UTVIKLINGSARBEID INNEN NATURVITENSKAP OGTEKNIKK STIFTELSEN BETANIEN BERGEN 530 BERGEN INSTITUSJONER I PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE, SOMATISKE POLIKLINIKKER, SOMATISKE SYKEHJEM VAPPUSBARNEHAGENE 411 BERGEN BARNEHAGER STIFTELSEN KIRKENS SOSIALTJENESTE 305 OSLO INSTITUSJONER I PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE, RUSMIDDELINSTITUSJONER, INSTITUSJONER INNEN BARNE- OG UNGDOMSVERN MODUM BAD -GORDON JOHNSENS STIFTELSE 292 MODUM FORSKNING OG UTVIKLINGSARBEID INNEN SAMFUNNSVITENSKAP OG HUMANISTISKE FAG, INSTITUSJONER I PSYKISK HELSEVERN FOR VOKSNE, ANDRE SOSIALTJENESTER UTEN BOTILBUD NKRF Fagkonferanse 23

24 Ansatte 2010 hovednæringsområde A-J Hovednæringsområde Ansatte 2010 A Jordbruk, skogbruk og fiske 321 B Bergverksdrift og utvinning C Industri 266 DElektrisitets-, gass-, damp-og varmtvannsforsyning E Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet F Bygge- og anleggsvirksomhet G Varehandel, reparasjon av motorvogner 301 H Transport og lagring 71 I Overnattings- og serveringsvirksomhet 602 J Informasjon og kommunikasjon NKRF Fagkonferanse 24

25 Ansatte 2010 hovednæringsområde K-U Hovednæringsområde Ansatte 2010 K Finansierings- og forsikringsvirksomhet 27 L Omsetning og drift av fast eiendom 983 M Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 4581 N Forretningsmessig tjenesteyting 278 OOffentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning 2 P Undervisning 6836 Q Helse- og sosialtjenester R Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter 3961 S Annen tjenesteyting 3081 T Lønnet arbeid i private husholdninger U Internasjonale organisasjoner og organer NKRF Fagkonferanse 25

26 Roller obligatoriske (mai 2011) Roller antall styreleder 7626 nestleder 2399 styremedlem varamedlem 7406 sum styremedlemmer Revisor NKRF Fagkonferanse 26

27 Kommunerelasjon - verksemd Næringskode Beskrivelse Antall Næringskode Beskrivelse Antall Fond/legater som Drift av historiske steder og 20 støtter veldedige og allmennyttige bygninger og lignende severdigheter formål Utleie av egen eller 69 leid fast eiendom Aldershjem 12 ellers Aktiviteter i andre interesseorganisasj oner ikke nevnt annet sted Drift av kulturhistoriske museer Andre sosialtjenester uten botilbud Religiøse organisasjoner Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet innen musikk Videregående opplæring innen tekniske og andre yrkesfaglige studieretninger rest NKRF Fagkonferanse

28 Kommunerelasjon - verksemd Beskrivelse Antall Beskrivelse Antall Fond/legater som støtter veldedige og allmennyttige formål Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers Aktiviteter i andre interesseorganisasjoner ikke nevnt annet sted 732 Drift av historiske steder og bygninger og lignende severdigheter Aldershjem Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet innen musikk Drift av kulturhistoriske museer 31 Videregående opplæring innen 10 tekniske og andre yrkesfaglige studieretninger Andre sosialtjenester uten botilbud 27 Rest 155 Religiøse organisasjoner NKRF Fagkonferanse

29 4. Selvstendighetskriteriet 4. Selvstendighetskravet Gyldighetskriterium SL 2 Lovgiver la til grunn behov for et skjerpet selvstendighetskrav utover alminnelige selskaps- og organisasjonsrettslige grunnprinsipper om gjennomskjæring for å forhindre misbruk av stiftelsesformen NKRF Fagkonferanse 29

30 4. Selvstendighetskriteriet, forts Ut fra erfaringene med tidligere lovgivning, ble i gjeldende stiftelseslov inntatt flere særbestemmelser med sikte på å styrke selvstendighetskravet. Det vises til bl.a.: - forbud mot utdeling til oppretter, mfl forbud mot garantistillelser for og lån til oppretter, mfl krav mht styrets sammensetning regler om kvalifiserte grunner for styreavsettelse NKRF Fagkonferanse 30

31 5. Styrings- og kontrollmessige aspekter ved stiftelsesformen 5. Styrings- og kontrollmessige aspekter ved stiftelsesformen 5.1. Hovedproblemstillinger a) - Konsekvens av selvstendighetskravet er at stiftelser skal være uten eierskapskontroll. - Stiftelsesstyrene er som øverste organ uten reell, intern rapporteringsplikt. b) Stiftelsestilsynets kontroll er tilsiktet å skulle kompensere for mangelen av eierskapskontroll i stiftelsesformen. c) Kontrollaktiviteten må være av en minste, kritisk størrelse i forhold til behovet for at kompensasjonen skal være reell NKRF Fagkonferanse 31

32 5. Styrings- og kontrollmessige aspekter ved stiftelsesformen, forts 5.2. Dimensjoneringen av Stiftelsestilsynet og dets kontrollaktiviteter a) Tilnærmelser i andre land med stiftelsesform I store europeiske land som Tyskland og Storbritannia erkjennes at tilsynsmyndighetenes kontroll må dimensjoneres tilstrekkelig til å kunne fungere i et balansert samspill med - stiftelsenes internkontroll - revisjonen Det er i disse landene lagt til grunn at i motsatt fall vil omfanget av uregelmessigheter innenfor stiftelsesformen bli så vidt omfattende at organisasjonsformen ikke blir levedyktig NKRF Fagkonferanse 32

33 5. Styrings- og kontrollmessige aspekter ved stiftelsesformen, forts b) Sammenligning Både i Storbritannia og Tyskland er tilsynsmyndighetene dimensjonert med ca. 1 fagmedarbeider pr. 100 stiftelser. Stiftelsestilsynet har knapt 1 fagmedarbeider pr. 500 stiftelser. c) Erfaringene i Norge under tidligere lovgivning d) Siktemålet med ny lov e) Utviklingen i nyregistreringer og tilførsel av ny stiftelseskapital etter at lovendringen trådte i kraft NKRF Fagkonferanse 33

34 5. Styrings- og kontrollmessige aspekter ved stiftelsesformen, forts 5.3. Stiftelsenes internkontroll og revisjonen av stiftelser a) Stiftelsenes internkontroll Styret har som særlig handleplikt å påse at regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll, jf. 30 tredje ledd. Sammenholdt med bestemmelsen i 18 oppstilles det klare funksjonalitetskrav til stiftelsens system for internkontroll. Stiftelsestilsynet gjennomførte 2009 stikkprøvebaserte temakontroll av internkontrollen i stiftelser. Basert på stiftelsenes rent subjektive forklaringer, kan det konkluderes med at ca. 1/3 av stiftelsene uten en tilnærmet forsvarlig internkontroll NKRF Fagkonferanse 34

35 5. Styrings- og kontrollmessige aspekter ved stiftelsesformen, forts Utvalget som var omfattet av kontrollen, ca. 180 stiftelser, har samtlige en kapitalstørrelse og -sammensetning som betinger en strukturert oppbygget internkontroll. En mer objektiv vurdering ville trolig betinget at ca. halvparten av utvalget ikke kan anses å ha tilfredsstillende kontroll og styring med virksomhetene som drives. Utvalget av stiftelser har slik karakter at arbeidshypotesen var at det ikke ville bli avdekket svikt av betydning Link til hele rapporten finner en på NKRF Fagkonferanse 35

36 5. Styrings- og kontrollmessige aspekter ved stiftelsesformen, forts b) Revisjonen av stiftelser Foruten pliktene med tradisjonell revisjon, har revisor etter SL 44 særlige handleplikter med - rapportering til Stiftelsestilsynet, jf. første ledd - forvaltning og utdelinger, jf annet ledd - særattestasjoner ved nærstående disposisjoner, jf. tredje ledd NKRF Fagkonferanse 36

37 5. Styrings- og kontrollmessige aspekter ved stiftelsesformen, forts Det har vært kraftig økning i antall nummererte revisorbrev. Fra ca. 50 stk i 2005 til i overkant av 300 stk. i Tallet var stabilt for 2010 Gjennomgang av årsregnskapene viser at revisorene har tatt slike forbehold i revisjonsberetningene at de betinger plikt til utarbeidelse av nummererte revisorbrev i ca stiftelser. Tall for 2010 er ikke klar Til tross for den betydelige økningen i oversendte revisorbrev, kan det likevel synes å foreligge en vesentlig underrapportering. Det har vist seg at i flere tilfeller har revisor hatt problemer med å utføre tilfredsstillende forvaltningsrevisjon NKRF Fagkonferanse 37

38 6. Lojalitetskravet Inhabilitet 6. Lojalitetskravet Inhabilitet a) Lojalitetskravet Styret har som særlig handleplikt å sørge for at stiftelsens formål ivaretas, og at utdelinger foretas i samsvar med vedtektene. Jf. 30 tredje ledd. Bestemmelsen avskjærer adgang for et styremedlem til å utøve skjønn i favør av andre interesser enn stiftelsens. Kravet er i samsvar med organisasjonsrettslige og selskapsrettslige grunnprinsipper. Stiftelsesformens særegenheter innebærer at lojalitetskravet står særlig sterkt i forhold til stiftelser NKRF Fagkonferanse 38

39 6. Lojalitetskravet Inhabilitet forts Lojalitetskravet gjelder også i tilfeller oppnevnelse av styremedlem skjer i organer utenfor stiftelsen. Oppnevnelsen åpner ikke for adgang for den oppnevnte til å fungere i stiftelsen som oppnevnerorganets politisk forlengede arm. Klart at adferd i strid med lojalitetskravet ville kunne være personlig ansvarsbetingende. b) Inhabilitet I 37 er det inntatt nærmere bestemmelser om inhabilitet. Formålet med bestemmelsen er å sikre at styret og daglig leder behandler saker og treffer avgjørelser ut fra hva som fremmer stiftelsens formål og hva som for øvrig ivaretar stiftelsens interesser NKRF Fagkonferanse 39

40 7. Enkelte kritiske punkter ved forvaltningen av stiftelser 7. Enkelte kritiske punkter ved forvaltningen av stiftelser Det synes etter hvert å utkrystallisere seg enkelte kritiske punkter a) Nærstående disposisjoner b) Innsamlingsaksjoner c) Uriktig klassifikasjon og behandling av disposisjoner d) Omdannelser e) Sviktende internkontroll e) Mangelfull/unnlatt regnskapsførsel/revisjon NKRF Fagkonferanse 40

41 8. Kontrollen med stiftelser Stiftelsens egenkontroll internkontrollen Krav til stiftelsen om å ha en tilfredsstillende intern kontroll. Dette er styret sitt ansvar og følger av stiftelsesloven 30 Revisor sin kontroll Stiftelser har revisjonsplikt for sine regnskaper Revisor skal fortløpende sende kopi av nummererte brev til Stiftelsestilsynet med hjemmel i stiftelsesloven 44. Revisor har også plikt til å forklare seg for Stiftelsestilsynet og medvirke til slik bistand at Stiftelsestilsynet skal kunne gjennomføre sine oppgaver etter loven, jf stiftelsesloven 7 annet ledd. Etter 7 er også revisors taushetsplikt opphevet i forhold til Stiftelsestilsynet NKRF Fagkonferanse 41

42 8. Kontrollen med stiftelser (forts) Stiftelsestilsynet Skal føre tilsyn og kontroll med at forvaltningen av stiftelsene skjer i samsvar med stiftelsens vedtekter og stiftelsesloven, jf stiftelsesloven 7 første ledd Som det fremkommer er ivaretakelsen av stiftelser sin kapital, og forvaltningen av stiftelsen ellers, prisgitt den kontrollen som ligger hos revisor og ikke minst hos Stiftelsestilsynet Skal dette gjennomføres på en forsvarlig måte, betinger dette et aktivt Stiftelsestilsyn. Jf tidligere tilsyn som lå til de lokale fylkesmenn og ikke fungerte blant annet ut i fra ressurssituasjonen. Stiftelsestilsynets faglige overordnet er Justisdepartementet som også er klageinstans på vedtak fra Stiftelsestilsynet NKRF Fagkonferanse 42

43 8. Straffbare forhold i stiftelser De straffbare forhold som vi finner i stiftelser er ikke ulik straffbare forhold som en finner i andre selskapsstrukturer. Den er heller ikke ulik den økonomiske kriminalitet som vi ellers ser i samfunnet. Eksempler på straffbare forhold kan nevnes: Økonomisk utroskap Underslag Bedrageri Regnskapsovertredelser Overtredelser av stiftelsesloven Falsk forklaring NKRF Fagkonferanse 43

44 8. Stiftelseslovens straffebestemmelse 58. Straff Oppretter, styremedlem, person med verv i organ som nevnt i 36, daglig leder og revisor som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelse gitt i eller i medhold av loven her, straffes med bøter 1 eller under skjerpende forhold med fengsel 2 i inntil ett år. Medvirkning straffes på samme måte. Ledende ansatt som er tildelt myndighet til å treffe beslutning på vegne av stiftelsen innenfor avgrensede saksområder, og som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelse gitt i eller i medhold av loven her under utøvelsen av sin myndighet, straffes med bøter 1 eller under skjerpende forhold med fengsel 2 i inntil ett år. Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her er forseelse. Foreldelsesfristen for adgang til å reise straffesak er fem år NKRF Fagkonferanse 44

45 9. Kvalitetsarbeid - 8. Stiftelsesregisteret c) hvem som er medlemmer av stiftelsens styre og hvem som er styreleder, og i tilfelle hvem som er varamedlemmer og observatører til styret; e) hvem som er revisor, og revisors forretningsadresse og revisornummer;. g) stiftelsens vedtekter NKRF Fagkonferanse 45

46 Mangler styre og/eller revisor Juni 2009: Massebrev, ca 1200 stk Oktober 2009, purring, ca 600 stk Juli 2010, tilsynssak ca 300 stk (samt endel førstegangs) Februar 2011, tilsynssak purres, ca 100 (ca 100 oppfølginger på ulike stadier) NKRF Fagkonferanse 46

47 Kvalitet Stiftelsesregisteret (kvantitativ) NKRF Fagkonferanse 47

48 Styre og/eller revisor mangler 2010 n= NKRF Fagkonferanse 48

49 Vedtekter mangler purret 2 ganger 2010 n= NKRF Fagkonferanse 49

50 Kommunerelaterte overrepresentert NKRF Fagkonferanse 50

51 10. Eksempler på saker CULTIVA Cultiva ble opprettet av Kristiansand kommune etter slag av kraftaksjer. Formål å sikre arbeidsplasser og gode levekår i Kristiansand ved å gi støtte til prosjekter ved etablering av kunst-, kultur og kunnskapsinstitusjoner eller organisasjoner som bidrar til nyskaping, utvikling og kompetansebygging i Kristiansand. EK ,7 mrd Bundet grunnkapital ca 1,45 mrd. Stiftelsesloven setter forbud mot utdeling til oppretteren eller til selskap oppretteren har vesentlig innflytelse over NKRF Fagkonferanse 51

52 10. Eksempler på saker forts. CULTIVA forts. Kilden Teater og Konserthus et av landets største, budsjett 2001 på 1,2 mrd Byggingen organisert gjennom interkommunalt selskap Kilden IKS - 80 % kommunalt, 20 % fylkeskommunalt (mva-refusjon) Ligger klart innenfor Cultivas formål å gi støtte til byggingen av Kilden Behov: 320 mill, som angriper Cultivas bundne grunnkapital Utdelingen på 320 mill gjennomført som lån frå Cultiva, var i realiteten en utdeling vedtektsstridig (bundet grunnkapital) til oppretters nærstående? pålegg om tilbakeføring av 320 mill frå Kilden IKS til Cultiva NKRF Fagkonferanse 52

53 10. Eksempler på saker forts. Kommunal boligstiftelse Bakgrunn boligstiftelse opprettet av kommunen Formål: Å erverve eller forestå oppføring av boligbygg for boligutleie til de som trenger boliger i Andebu kommune, samt eldre eller andre pleieog omsorgstrengende i kommunen. Utgiftene dekkes av leieinntekter og eventuelle offentlige tilskudd NKRF Fagkonferanse 53

54 10. Eksempler på saker forts. Kommunal boligstiftelse forts. Begrunnelse fra søker umulig å sørge for drift og vedlikehold av eiendommene med stiftelsens svært dårlige økonomi et stort etterslep på vedlikehold av boligmassen og at behovet for rehabilitering er stor kommunen ønsker seg bort fra stiftelsesformen, da de mener det er en uhensiktsmessig drivemåte ønsker boligmassen inn i kommunes øvrige boligmasse, hvor driften vil fortsette stiftelsens rettigheter og forpliktelser vil også bli overdratt til kommunen i enkelte tilfelle er boligmassen overført til kommunen før godkjenning på søknaden foreligger NKRF Fagkonferanse 54

55 10. Eksempler på saker forts. Kommunal boligstiftelse forts Vurdering begrunnelsen oppfyller ikke de strenge vilkårene som følger av stiftelsesloven 46 første ledd bokstav a) til d), om at stiftelsen ikke lar seg etterleve eller er blitt åpenbart unyttig, åpenbart uheldig eller åpen-bart ufornuftig argumentasjon om at stiftelsesformen er uhensiktsmessig ikke tilstrekkelig prinsippet i stiftelsesloven 18 om at styret skal sørge for at stiftelsens kapital forvaltes på en forsvarlig måte. Uten holdepunkter i vedtektene eller klare forutsetninger i stiftelsesgrunn-laget, må det legges til grunn at virksomheten i en boligstiftelse skal drives med inntekter som sikrer dekning av løpende utgifter og et forsvarlig vedlikehold. En virksomhet som ikke tar høyde slik inntjening, vil lett kunne anses å være både formålsstridig og i strid med de overordnede prinsipper om forsvarlig formuesforvaltning som følger av stiftelsesloven NKRF Fagkonferanse 55

56 10. Eksempler på saker forts. Kommunal boligstiftelse forts. Stiftelsestilsynet kan ikke se at det finnes relevante holdepunkter i saken mot at stiftelsens virksomhet skal drives med inntekter som dekker både løpende utgifter og et forsvarlig vedlikehold. I den grad det er nødvendig, har styret ansvar for å iverksette adekvate tiltak for å forbedre stiftelsens økonomi. Dette er en forståelse som er støttet av JD i fleire klagesaker NKRF Fagkonferanse 56

57 Kontakte oss Stiftelsestilsynet, tlf epost: Per Ole Solli, tlf epost: Terje Gjertsen, tlf epost: NKRF Fagkonferanse 57