Et liv i verdighet? Menneskerettigheter og eldreomsorg, Stortinget 17 mars 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et liv i verdighet? Menneskerettigheter og eldreomsorg, Stortinget 17 mars 2015"

Transkript

1 Et liv i verdighet? Hvordan er status på norske sykehjem? Menneskerettigheter og eldreomsorg, Stortinget 17 mars 2015 Vibeke Lohne (professor) Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for helsefag, Institutt for sykepleie

2 Forskningsgruppen: Vibeke Lohne (Professor, Høgskolen i Oslo og Akershus) Arne Rehnsfeldt (Professor, Karolinska Institut) Maj-Britt Råholm (Professor, Høgskolen i Sogn og Fjordane) Lillemor Lindwall (Professor, Karlstad Universitet) Synnøve Caspari (Senior forsker, Høgskolen i Oslo og Akershus) Berit Sæteren (1 amanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus) Bente Höy (1 amanuensis, VIA, Universitetet i Århus) Britt Lillestø (1 amanuensis, Universitetet i Norland) Anne Kari Tolo Heggestad (Høgskolelektor, Høgskolen i Oslo og Akershus) Åshild Slettebø (Professor, Universitetet i Agder) Trygve Aasgaard (Professor, Høgskolen i Oslo og Akershus) Dagfinn Nåden (Professor, Høgskolen i Oslo og Akershus)

3 Forskningsspørsmål: Hva erfarer beboere med samtykkekompetanse og pårørende som viktig for å kunne leve et verdig liv på sykehjem i Skandinavia? Hvordan erfarer beboere og pårørende at verdighet blir fremmet og opprettholdt eller krenket på Skandinaviske sykehjem? Hvilke utfordringer i forhold til verdighet opplever beboere, pårørende og helsepersonell på sykehjem i Skandinavia? Hva oppfatter helsepersonell og ledere som årsaker til at sykehjemspasienter ikke opplever et liv i verdighet? Hvordan kan omsorgstilbudet utvikles og bedres for eldre mennesker på sykehjem i studien ble finansiert av Norges forskningsråd i 2008

4 Applikasjonsforskning Fokusgruppeintervjuer med 5-7 helsepersonell ved 6 sykehjem i Skandinavia (3-5 fokusgruppeintervjuer ved hvert sykehjem, totalt ca 40 helsepersonell) Kvalitative dybdeintervjuer med 28 beboere (17 kvinner og 11 menn, år, innlagt sykehjem fra 22 år til et par måneder) på 6 sykehjem i Skandinavia (3 i Norge, 2 i Sverige og 1 i Danmark) Kvalitative dybdeintervjuer med 29 pårørende til sykehjemsbeboere (barn, ektefeller og søsken)

5 «Omsorgens grunnvilkår» (Arne Johan Vetlesen) Avhengighet Sårbarhet Dødelighet Skjørhet Eksistensiell ensomhet Skrøpelighet (og sykehjem!!) er ikke noe man velger. Skrøpelighet er en dom..

6 Verdighet Indre, objektiv og absolutt verdighet Relativ og subjektiv verdighet (Edlund 2002) Menneskeverdet er betingelsesløst og absolutt intet gjør en person mer verdifull enn en annen (Kristoffersen 1977)

7 verdighet Verdighet handler om politikk og ikke om «god praksis» (Win Tadd, 2007)

8 Verdighet i møte med sårbarhet og skrøpelighet «det er trolig en nøye sammenheng mellom krenk-barhet og intimitet, fordi intimitet representerer følelser som aldri er likegyldige» (refleksjoner fra en pårørende)

9 Hva betyr verdighet for beboerne? Kjerneverdier i verdig pasientomsorg: (Eriksson 1996, Edlund 2003) ABSOLUTT VERDIGHET: autonomi, likeverd, integritet, individualitet RELATIV VERDIGHET: respekt, ansvarlighet, beskyttelse og godhet Autonomi kan være en byrde.. «Hva vil du»? Hva er viktigst, privatliv eller autonomi? Hvordan kombinere autonomi med ansvarlighet og beskyttelse? dignity = individuality! «Fortell dem hvem jeg er» (historien om Henry)

10 Hva forteller beboerne på sykehjemmet? Beboerne synes at mye er bra, men er samtidig redde for å kritisere et system som de er helt avhengige av «Menneskene er det viktigste på sykehjemmet!» Men: Det er for få personale. og de har altfor dårlig tid stellet går for fort leggetider/nettene og måltider kan være utfordrende ingen har tid til å bli med ut på trilleturer* mange utenlandske ansatte snakker dårlig norsk «tror du at du bor på et hotell?» * noen beboere har tette pårørende - andre har ingen

11 Hva opplever beboerne og hva ønsker de seg? «jeg får den hjelpen jeg skal ha bare jeg venter det gjør jeg» «de er blide og det er jo første betingelsen» «jeg har det bra og hvis det er noe, sier jeg ifra» «..vi blir badet og skrubbet, det må gjøres rent og vi trenger rene klær. De er flinke til å holde det rent her» «det er stor forskjell på de ansatte. Sykepleierne er mest forståelsesfulle» «jeg prøver å gjøre det beste ut av det, - jeg tar det som det kommer» Å bli møtt med respekt, tålmodighet, hensynsfullhet og individuell omsorg Å bli forstått og trøstet Å ha noen rundt seg Å kunne fortsette egne livsvaner og ha et privatliv

12 pårørendes egne opplevelser: «en evig uro» på-rørende er både observatører og deltagere, fortrolige og fremmede samt tett på og samtidig helt på sidelinjen på sykehjemmet -. veksler mellom lettelse og uro «noe er leit og noe er greit» føler avhengighet og avmakt overfor «systemet» føler skyld og bekymring overfor sin kjære kjenner sårbarhet og fortvilelse omvendte omsorgsroller (sønn blir mors mor) personalet er opptatt av egne gjøremål og rutiner og lite tilgjengelige (for) mange ufaglærte på kvelder, netter og i helger pårørende = tause, triste, travle og tapre - as if it was happening to them..!!

13 «det uendelige venterommet» Er sykehjem et hjem? «Ensomhet i samvær med mange» venter på hjelp venter på besøk venter på døden «..ulike individer har ikke behov for identisk verdighet. I tillegg er ulike individers behov også ulike, men når beboere føler seg ydmyket eller utmattet trenger de ros og å føle seg verdsatt. Verdighet betyr å føle selvstendighet og uavhengighet; og å bli sett, å bli hørt og å bli i bekreftet. i varme og vennlige omgivelser til tross for sin skrøpelighet.»..«det lille ekstra»: ikke hva, hvem eller når, men hvordan og hvorfor..

14 Hva forteller pårørende om beboerne? «mitt hjerte gråter» Tomhet og hjemløshet? Å bli oversett og ignorert Å bli forlatt Å måtte vente Å bli irettesatt og straffet Å bli holdt utenfor fellesskapet Å bli møtt med kulde og harde hender «Helsepersonell uten kjærlighet for mennesker skulle aldri jobbet her» «Verdighet er trygghet og velvære for beboere og deres familie»

15 Hvordan forstår helsepersonell verdighet? Den absolutte verdighet: menneskerettigheter, selvrespekt, selvbestemmelse, medbestemmelse, privatliv, det unike menneske, menneske som helhet, tilhørighet, personlighet, autoritet, autonomi, respekt, menneskelighet Den relative verdigheten: omtanke, vennlighet, omsorg, respekt, å bli sett og hørt, ha øyekontakt, opptre rolig og trygg, bruke hender, ha tid, utvikle fleksible rutiner Den gylne regel: «Verdighet betyr å tenke: det kunne vært meg»

16 «Mennesker vokser når de møtes med verdighet» (sitat; helsepersonell) Re-spect = å se på nytt «.for noen år tilbake fikk vi inn en dame som var dement og veldig sjenert og livredd, ikke sant? Og hun satt med veska si og panneluggen nedpå der ved bordet. Og vi fikk ikke kontakt med henne, det var helt umulig. Jeg tror vi holdt på i 2 timer under middagen og etterpå og så tenkte jeg her får vi prøve. så jeg gjorde noe ingen andre har gjort, tror jeg. For jeg la meg ned på gulvet (jeg) og krøp inn under bordet. Og så så jeg opp i ansiktet hennes og så smilte jeg og så sa jeg «hei på deg». Og da fikk jeg et så nydelig smil, og hver gang så kjente hun meg igjen hun døde jo hos oss Hver gang vi møttes på gangen så hun på meg og smilte det lure smilet sitt og sa «hei på deg».»

17 «hva betyr et liv i verdighet» - fra helsepersonells perspektiv? Absolutt verdighet: Å ta egne beslutninger Å bety noe og å bli satt pris på Å føle seg trygg Relativ verdighet: Å bli snakket ordentlig til Å kunne dele aktiviteter, interesser, livshistorier «Effektiviteten går på bekostning av kvalitet. Er man sliten har man ikke kapasitet til å være etisk» forteller personalet

18 Hva erfarer helsepersonell som utfordrende? Den kollektive verdigheten utfordrer nærhetsetikken; for mye til en beboer får konsekvenser for fellesskapet Pasienter blir kasteball i bydelen og sendes som en pakke mellom sykehjemmene Beboere tvinges til å bo på dobbeltrom og dele bad Bemanningsfaktoren har ikke økt siden 1990 til tross for stadig skrøpeligere beboere (dårligere pasienter, flere demente og kortere liggetid) Demente og åndsfriske beboere bor på samme avdeling og på samme rom. Demente skremmer med-beboere Samarbeide med pårørende kan være vanskelig. Pårørende kan også true beboeres autonomi og økonomi. Enkelte pårørende stiller aldri opp. Personalet jobber med å våge å si fra Beboere faller ut av rullestolen pga hastverk: Hvor går forsvarlighetsgrensen? Personalet glemmer beboernes ressurser (særlig hos demente) Ansatte sliter med mye skyldfølelse Beboere har for mye tid mens personalet har det for travelt

19 «å flytte til et sykehjem er som å immigrere til et annet land.» (sitat helsepersonell) «en skal jo ikke glemme at dette faget er et av de med mest makt, fordi vi nettopp går inn og har med så skrøpelige mennesker å gjøre, så enhver ufaglært hjelper, assisten eller sykepleier.. Vi har så mye makt. Den skal jo virkelig forvaltes riktig. Det er jo noen som er meget svake. Det kan nettopp derfor være at det er et sterkt maktforhold og at en nettopp ikke respekterer det en egentlig ønsker..» (helsepersonell) Beboere tilpasser seg og gir opp eller tilpasser seg ved å «please» personalet («du er så flink du», «du er så snill») og blir på denne måten tilsidesatt og oversett (helsepersonell)

20 Hvordan har prosjektet vårt påvirket personalet? (HP) Sykehjemmet er blitt et bedre sted å jobbe; ny kunnskap og nye ideer Personalet er blitt mer bevisst på beboernes verdighet Personalet snakker mer bevisst til beboere og bruker beboeres navn Personalet er blitt mer opptatt av personlig diskresjon og konfidensialitet Personalet har mer oppmerksomhet på beboeres livshistorier Fokusgruppeintervjuene har vært inspirerende, kreative og betydningsfulle Mer åpenhet blant ansatte, mer tid til felles undring og refleksjon Økt trygghet blant ansatte som tør å gi hverandre tilbakemeldinger Etiske situasjoner diskuteres ukentlig (autonomi, respekt)

21 Helsepersonell: Hva mer kan vi gjøre? Ha verdighet som et fast punkt på dagordenen? Beboerens time (en time i uken): planlagte aktiviteter (turer, lese sammen, dele livshistorier) Bruke beboernes livshistorier: «jo mer vi vet om beboeren dess mer kan vi verne om verdigheten» Utvikle program for kvalitetstid sammen med beboere og primærkontakter Mest mulig individuelt tilpassede rutiner Trygghetsbesøk hver 20 minutt Kreve bedre og flere med faglig kompetanse (særlig helger, kvelder, netter og ferier) Refleksjonsgrupper for personalet: «det kan være tøft å sitte ned og prate mens andre de løper» Aldri glemme at beboere er i sine hjem Rolige og hyggelige fellesmåltider Meningsfulle fellesaktiviteter (fotballkamp) The little things are the big things!!; opparbeide tillit, ha øyekontakt, banke på døren, hilse hver dag, ta seg tid

22 Hvordan bevege seg fra ord til handling? Hva er det vi kollektivt sett ikke forstår? Vår studie viser at: både helsepersonell, beboere og pårørende er godt motiverte og klar over betydningen av å opprettholde beboeres Verdighet på Sykehjem. Likevel skjer ofte feil behandling, medisin rot, manglende oppfølging, manglende ansvarsforhold og et papirvelde helt ute av proporsjoner.. Hjemmetjenestetilbudet fungerer mangelfullt og lite tilfredsstillende Finansiering (langsiktige perspektiver ikke kortsiktig brannslukking) Øke faglig kompetanse Styrke faglige retningslinjer? (ufaglærte jobber mye alene) Kunnskapsbasert praksis

23 Hva tenker politikerne?? «Eldre folk har lav status og politikere snakker om behov for flere hender inn i eldreomsorgen ikke om hoder»

24 Verdighetsgarantien i Norge (2015) En riktig og forsvarlig boform ut fra den enkeltes behov og tilstand Et variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltider Et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme og adgang til å komme ut, samt nødvendig hjelp til personlig hygiene Tilby samtaler om eksistensielle spørsmål Lindrende behandling og en verdig død Å bevare eller øke sin mulighet til å fungere i hverdagen. Omsorgen skal bidra til habilitering og rehabilitering Faglig forsvarlig oppfølging av relevant personell som sikrer kontinuitet i behandlingen Tilby eldre som bor på helseinstitusjon enerom

25 Publiserte artikler Nåden, D., Rehnsfeldt, A., Råholm, M-B, Lindwall, L., Caspari, S., Aasgaard, T., Slettebø, Å., Sæteren, B., Høy, B., Lillestø, B., Heggestad, A.K.T., Lohne, V. (2013) Aspects of indignity in nursing home residences as experienced by family caregivers. Nursing Ethics, pp 1-14, doi: / nej.sagepub Nåden, D., Råholm, M-B., Lohne, V., Eriksson, K. (2013) «Nursing Ethics and Dignity, Editorial, online May, 20 (3), pp 1-8. Rehnsfeldt, A., Lindwall, L., Lohne,V., Lillestø, B., Slettebø, Å., Heggestad, A.K.T., Aasgaard, T., Råholm, M-B., Caspari, S., Høy, B., Sæteren, B. & Nåden, D. (2014) The meaning of dignity in nursing home care as seen by relatives. Nursing Ethics, Vol. 21(5), pp doi / (12 p) Caspari, S., Lohne, V., Rehnsfeldt, A.W., Sæteren, B., Slettebø. Å., Heggestad, A.K.T., Heggestad, Lillestø, B., Råholm, M-B, Lindwall, L., Aasgaard, T. & Nåden, D. (2014) «Dignity and existential concerns among nursing home residents from the perspective of their relatives». Clinical Nursing Studies, 2 (3), pp Lohne, V., Rehnsfeldt, A., Råholm, M-B., Lindwall, L., Caspari, S., Sæteren, B., Høy, B., Lillestø, B. Heggestad, A-K. T., Slettebø, Å., Aasgaard, T., & Nåden, D. (2014) Family caregivers Experiences in Nursing Homes: Narratives on Human Dignity and Uneasiness. Research in Geronotological Nursing, Vol. 7, (6), pp /2014; DOI: / Råholm, M-J; Lillestø, B., Lohne, V., Caspar, S., Sæteren, B. Tolo-Heggestad, A.K., Aasgaard, T., Lindwall, L., Rehnsfeldt, A., Høy, B. Slettebø, Å. & Nåden, D. (2014) Perspectives of Dignity of Residents Living in Nursing Homes Experiences of Family Caregivers. International Journal for human caring, Vol 18 (4), pp Lohne, V. et al. Let the citizen free! Health care personnel experiences and assumptions on dignity in nursing homes - based on focus group interviews. (In process) Aasgaard et al.: Which values and services do nursing homes want to promote? How 99 nursing homes in Stockholm, Copenhagen and Oslo are presenting themselves on Internet. (In process.) Lillestø, B. et al: Tell them who I am the struggle for dignity and self-esteem in nursing homes. (Submitted).

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad 24. SEPTEMBER 2015 Verdighet i demensomsorgen fra beboere og pårørende sitt perspektiv «To be taken seriously as a human being» - A qualitative study on dignity in dementia care. v/førsteamanuensis Anne

Detaljer

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad 9. JUNI 2015 Verdighet og etikk i demensomsorgenmed utgangspunkt i avhandlingen «To be taken seriously as a human being» - A qualitative study on dignity in dementia care. v/førsteamanuensis Anne Kari

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2. Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken

Detaljer

Vedleggsrapport. Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem Silurveien sykehjem

Vedleggsrapport. Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem Silurveien sykehjem Vedleggsrapport Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem 20 Silurveien sykehjem Innledning Denne vedleggsrapporten til rapporten «Beboer- og pårørendeundersøkelse i sykehjem 20» inneholder resultatene

Detaljer

Pasient- og brukerombudet

Pasient- og brukerombudet Pasient- og brukerombudet i Buskerud Hva vil jeg bruke tiden deres til? En kort innføring i eldres rettigheter Status eldre Informasjon om ombudsordningen Når vi får et behov for hjelp.. Dette er likt

Detaljer

Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten

Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten Karlstad Universitet Sverige Høgskolen I Østfold Ann Karin Helgesen, RNT, høgskolelektor, doktorand Elsy Athlin, RNT, PhD, professor Maria Larsson, RN, PhD, lektor

Detaljer

Høstkonferansen/Kløveråsenseminar,

Høstkonferansen/Kløveråsenseminar, Høstkonferansen/Kløveråsenseminar, Bodø 2014 «Det handler om tilstedeværelse» Pasientmedvirkning ved skjermet avdeling for personer med demens. Førsteamanuensis Ann Karin Helgesen Høgskolen i Østfold Patient

Detaljer

Bruk av tvang i sykehjem

Bruk av tvang i sykehjem Bruk av tvang i sykehjem Seminar om tvang i eldreomsorgen, Oslo Kongressenter, 8.oktober 2014 Elisabeth Gjerberg, Senter for medisinsk etikk, UiO Disposisjon To studier: Sykehjemsansattes erfaringer og

Detaljer

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Verdighetsgarantien. Stein Husebø Verdighetsgarantien Stein Husebø www.verdighetsgarantien.no Forskrift gyldig fra 1.1.2011 Verdigrunnlag: - en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt

Detaljer

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Kvalitetsarbeidet i pleie- og omsorgstjenesten Systemet Læringsprossessen Hva er et avvik? Manglende oppfyllelse

Detaljer

To be taken seriously as a human being

To be taken seriously as a human being To be taken seriously as a human being A qualitative study on dignity in dementia care Dissertation for the degree philosophiae doctor (PhD) at the Centre of Medical Ethics, University of Oslo Anne Kari

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Mari Wolff Skaalvik Førsteamanuensis/postdoc Institutt for helse- og omsorgsfag Universitetet i Tromsø 2 Disposisjon

Detaljer

Kvalitetsmelding for eldreomsorgen

Kvalitetsmelding for eldreomsorgen Seniorrådet 21. januar 2016 Kvalitetsmelding for eldreomsorgen Foto: Carl-Erik Eriksson Kirsti Buseth, rådgiver i rådmannens fagstab Hva skal være innholdet i en kvalitetsmelding for eldreomsorgen? Vi

Detaljer

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI?

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? Forutsetninger: Lov om helsepersonell, 1999 Lov om pasientrettigheter, 1999 Lov om spesialisthelsetjeneste,

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Pårørendes rolle i sykehjem

Pårørendes rolle i sykehjem Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen

Detaljer

Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt?

Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt? Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt? Samarbeid mellom lege/spesialisthelsetjeneste og kommunal helsetjeneste under oppfølging

Detaljer

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus

Detaljer

Nasjonalt råd 6.juni Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem

Nasjonalt råd 6.juni Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem Nasjonalt råd 6.juni 2011 Nasjonale føringer for kvalitet i sykehjem Sykehjem i dag 44 000 plasser sykehjem Type plasser: langtids, korttids med formål; rehabilitering, opptrening, avlastning. Kompetanse:

Detaljer

Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp

Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp Christina L Johannessen Leder fagavdeling/fagutviklingssykepleier Utviklingssenter for sykehjem i Oslo Abildsø sykehjem Forskning viser omfattende bruk av tvang

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

INKLUDERTE ARTIKLER - KVALITETSVURDERING

INKLUDERTE ARTIKLER - KVALITETSVURDERING INKLUDERTE ARTIKLER - KVALITETSVURDERING Forfattere Tidsskrift År, land 1. Oosverveld Vlug M, Pasman H R W, van Gennip I E, Williems D L, Onwuteaka Philipsen B D PLOS one 2013,Nederland 2. Oosverveld Vlug

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

DEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag

DEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag DEMENSKONFERANSE INNLANDET 2015 Ann Karin Helgesen Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag Fra hjemmet til institusjonsinnleggelse Personer med demens

Detaljer

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Klinisk barnevernspedagog Videreutdanning i familieterapi, veiledning, psykisk helsearbeid, ledelse Master i moderne

Detaljer

Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor.

Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor. Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor. Institutt for sykepleie og helse, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo, Norge, 1 Bakgrunn Hjerneslag rammer omlag 15.000 mennesker

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Planlagte forberedende samtaler En planlagt forberedende samtale innebærer at pasient og/eller pårørende

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje Marit Kirkevold, professor, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo NO og Institut for folkesundhed, Aarhus Universitet, DK Mitt poeng

Detaljer

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Studien er en del av en PhD -avhandling og har til hensikt å belyse nyutdannede sykepleieres erfaringer

Detaljer

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. www.ks.no/etikk-kommune

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. www.ks.no/etikk-kommune Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving www.ks.no/etikk-kommune Omorganisering Brukermedvirkning Retningslinjer Eldrebølge Kvalitetsforskrifter Avviksmeldinger Prioriteringer

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

VERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE

VERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE VERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE Innlandets Demenskonferanse 2017 ER VERDIGHET TRUET VED DEMENSLIDELSE? - hvorfor? - Hvordan? Verdighet fordrer anerkjennelse Demenssykdommens konsekvenser kan true anerkjennelse

Detaljer

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Nærhet vs. stoppeklokke Nærværskompetanse innenfor eksisterende rammer Caregiver stress and staff support samtidighet

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011

Marit Sjørengen. Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 Marit Sjørengen Etikk konferansen i Hedmark, 3. mars 2011 INDIVIDUALITET ETIKK MEDMENNESKELIGHET EMPATI INTERESSE RESPEKT Med hovedvekt på etikk Ser jeg i litt i sammenheng med Kitwood`s kjærlighetsbegrep

Detaljer

NSF fylkesmøte

NSF fylkesmøte NSF fylkesmøte 26.03.2015 Pasientmedvirkning ved skjermet avdeling for personer med demens. Førsteamanuensis Ann Karin Helgesen Høgskolen i Østfold Avhandlingens artikler Helgesen AK, Larsson M & Athlin

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis Anne Dreyer FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 Anne Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix HENNING MANKELL: Døden ligger i livet. I dag er døden i sykehus

Detaljer

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016 Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo Heidi Hetland 2016 Utvelgelse av kandidater Utvelgelsen skulle være tilfeldig ut fra bestemte kriterier basert på beboernes

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

Omsorg på en misforstått måte?

Omsorg på en misforstått måte? Omsorg på en misforstått måte? Marit Kirkevold NB. Et par av slidene, med figurer fra Zoffman-studien om personer med diabetes er ikke gjort tilgjengelig her, fordi de ikke ennå er publisert. Artikkelen

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Pedagogisk Plattform

Pedagogisk Plattform Pedagogisk Plattform Pedagogisk Plattform To hus tett i tett. Visjon s: 3 Solbakkens hovedmål s: 4 Hvem er vi i Solbakken s: 5 I solbakken skal barna møte ansatte som s: 6 I solbakken skal foreldre møte

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

Etiske utfordringer i forhold til pårørende. På liv og død! Etikk og kommunikasjon i helse og velferd 20. November 2014

Etiske utfordringer i forhold til pårørende. På liv og død! Etikk og kommunikasjon i helse og velferd 20. November 2014 Etiske utfordringer i forhold til pårørende På liv og død! Etikk og kommunikasjon i helse og velferd 20. November 2014 Berit Støre Brinchmann Professor, Dr. Philos, Profesjonshøgskolen, Uin, UiS, NLSH

Detaljer

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

LEIKRIT: ENDALIG ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ

LEIKRIT: ENDALIG ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ LEIKRIT: ENDALIG ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ 1. INT. TAXI -DAG (22) kjører taxibilen gjennom et tomt øde landskap På Baksetet sitter en MANN (40) og hans SØNN (11) De ser rejseklare ut, og virker

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

kommunehelsetjenesten:

kommunehelsetjenesten: Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Hvordan sikre god kvalitet i sykehjem?

Hvordan sikre god kvalitet i sykehjem? Hvordan sikre god kvalitet i sykehjem? Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, godkjent i kompetanseområdet. alders og sykehjemsmedisin Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter,

Detaljer

Involvert hjemme ekskludert av helsetjenestene?

Involvert hjemme ekskludert av helsetjenestene? Involvert hjemme ekskludert av helsetjenestene? Voksne pårørende: hva forteller forskning om det å være pårørende til mennesker med alvorlige psykiske lidelser, og deres møte med psykiske helsetjenester?

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Et lite innspill om kvalitet i sykehjem og om kvalitetsindikatorers muligheter og umuligheter

Et lite innspill om kvalitet i sykehjem og om kvalitetsindikatorers muligheter og umuligheter Et lite innspill om kvalitet i sykehjem og om kvalitetsindikatorers muligheter og umuligheter WENCHE MALMEDAL Høgskolelektor/ PhD Cand Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for sykepleie Trondheim En datter

Detaljer

Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet

Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet Knut Dybwik, int.spl/dr.philos, Nordlandssykehuset Bodø HMV i Norge per 2010 Kilde:

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

Søskenrelasjoner der unge voksne med Down Syndrom forteller

Søskenrelasjoner der unge voksne med Down Syndrom forteller Søskenrelasjoner der unge voksne med Down Syndrom forteller Jeg sier at jeg forstår at hun er lei seg. Og det som alltid hjelper er å stryke litt på kinnet og gi en god og varm klem. Jennifer Bryant Igland

Detaljer

Verdighet for intensivpasienten. Ellen Klavestad Moen Master i Klinisk Sykepleievitenskap

Verdighet for intensivpasienten. Ellen Klavestad Moen Master i Klinisk Sykepleievitenskap Verdighet for intensivpasienten Ellen Klavestad Moen Master i Klinisk Sykepleievitenskap Verdighet for intensivpasienten Studiens tema og hensikt Problemstilling Metode Litteratur Resultater Konklusjon

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN

NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN NÅR BARNET SKAL BEGYNNE I BARNEHAGEN HVA ER EN BARNEHAGE? Barnehager er så vidt forskjellig at det er uråd å fortelle alt om barnehagen i et skriv som dette. Men alle har likevel noe til felles. For å

Detaljer

Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier

Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier Delprosjekt 1 Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier Anette Fosse 1,2 Margrethe Aase Schaufel 3 Sabine Ruths 1,2 Kirsti Malterud

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Forberedende kommunikasjon om livets sluttfase Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Forsker på døden i sykehjem,

Detaljer

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Kapittel 12, oppgave 1. Diktat. Skriv setningene du hører. Jan og Åse har giftet seg. Jans mor og søster har kommet helt fra Polen, og nå er det fest i Furulia. Det

Detaljer

Ladegårdsgaten 65, 5033 BERGEN. Tlf: 53 03 11 00 - fax: 53 03 11 01

Ladegårdsgaten 65, 5033 BERGEN. Tlf: 53 03 11 00 - fax: 53 03 11 01 LADEGÅRDEN SYKEHJEM Ladegårdsgaten 65, 5033 BERGEN. Tlf: 53 03 11 00 - fax: 53 03 11 01 Direkte telefoner: Post 2: 53 03 11 40 Post 3: 53 03 11 60 Post 4: 53 03 11 80 Post 5: 53 03 12 00 Rosegrenden 53

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Beslutningsprosesser i livets sluttfase -

Beslutningsprosesser i livets sluttfase - Beslutningsprosesser i livets sluttfase - Kan forberedende samtaler med pasient og pårørende bidra til at pasientens ønsker og verdier tas hensyn til når beslutninger skal tas? Lisbeth Thoresen, Senter

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Omsorg ved livets slutt

Omsorg ved livets slutt Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Hvem bestemmer i mitt liv - om retten til selvbestemmelse

Hvem bestemmer i mitt liv - om retten til selvbestemmelse Hvem bestemmer i mitt liv - om retten til selvbestemmelse Ridderne v/lars Ole Bolneset ( 2,5 timer) Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 24.11.16 Den ene eller andre grøften Jeg vet hva som er best for deg Å

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer