Et liv i verdighet? Menneskerettigheter og eldreomsorg, Stortinget 17 mars 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et liv i verdighet? Menneskerettigheter og eldreomsorg, Stortinget 17 mars 2015"

Transkript

1 Et liv i verdighet? Hvordan er status på norske sykehjem? Menneskerettigheter og eldreomsorg, Stortinget 17 mars 2015 Vibeke Lohne (professor) Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for helsefag, Institutt for sykepleie

2 Forskningsgruppen: Vibeke Lohne (Professor, Høgskolen i Oslo og Akershus) Arne Rehnsfeldt (Professor, Karolinska Institut) Maj-Britt Råholm (Professor, Høgskolen i Sogn og Fjordane) Lillemor Lindwall (Professor, Karlstad Universitet) Synnøve Caspari (Senior forsker, Høgskolen i Oslo og Akershus) Berit Sæteren (1 amanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus) Bente Höy (1 amanuensis, VIA, Universitetet i Århus) Britt Lillestø (1 amanuensis, Universitetet i Norland) Anne Kari Tolo Heggestad (Høgskolelektor, Høgskolen i Oslo og Akershus) Åshild Slettebø (Professor, Universitetet i Agder) Trygve Aasgaard (Professor, Høgskolen i Oslo og Akershus) Dagfinn Nåden (Professor, Høgskolen i Oslo og Akershus)

3 Forskningsspørsmål: Hva erfarer beboere med samtykkekompetanse og pårørende som viktig for å kunne leve et verdig liv på sykehjem i Skandinavia? Hvordan erfarer beboere og pårørende at verdighet blir fremmet og opprettholdt eller krenket på Skandinaviske sykehjem? Hvilke utfordringer i forhold til verdighet opplever beboere, pårørende og helsepersonell på sykehjem i Skandinavia? Hva oppfatter helsepersonell og ledere som årsaker til at sykehjemspasienter ikke opplever et liv i verdighet? Hvordan kan omsorgstilbudet utvikles og bedres for eldre mennesker på sykehjem i studien ble finansiert av Norges forskningsråd i 2008

4 Applikasjonsforskning Fokusgruppeintervjuer med 5-7 helsepersonell ved 6 sykehjem i Skandinavia (3-5 fokusgruppeintervjuer ved hvert sykehjem, totalt ca 40 helsepersonell) Kvalitative dybdeintervjuer med 28 beboere (17 kvinner og 11 menn, år, innlagt sykehjem fra 22 år til et par måneder) på 6 sykehjem i Skandinavia (3 i Norge, 2 i Sverige og 1 i Danmark) Kvalitative dybdeintervjuer med 29 pårørende til sykehjemsbeboere (barn, ektefeller og søsken)

5 «Omsorgens grunnvilkår» (Arne Johan Vetlesen) Avhengighet Sårbarhet Dødelighet Skjørhet Eksistensiell ensomhet Skrøpelighet (og sykehjem!!) er ikke noe man velger. Skrøpelighet er en dom..

6 Verdighet Indre, objektiv og absolutt verdighet Relativ og subjektiv verdighet (Edlund 2002) Menneskeverdet er betingelsesløst og absolutt intet gjør en person mer verdifull enn en annen (Kristoffersen 1977)

7 verdighet Verdighet handler om politikk og ikke om «god praksis» (Win Tadd, 2007)

8 Verdighet i møte med sårbarhet og skrøpelighet «det er trolig en nøye sammenheng mellom krenk-barhet og intimitet, fordi intimitet representerer følelser som aldri er likegyldige» (refleksjoner fra en pårørende)

9 Hva betyr verdighet for beboerne? Kjerneverdier i verdig pasientomsorg: (Eriksson 1996, Edlund 2003) ABSOLUTT VERDIGHET: autonomi, likeverd, integritet, individualitet RELATIV VERDIGHET: respekt, ansvarlighet, beskyttelse og godhet Autonomi kan være en byrde.. «Hva vil du»? Hva er viktigst, privatliv eller autonomi? Hvordan kombinere autonomi med ansvarlighet og beskyttelse? dignity = individuality! «Fortell dem hvem jeg er» (historien om Henry)

10 Hva forteller beboerne på sykehjemmet? Beboerne synes at mye er bra, men er samtidig redde for å kritisere et system som de er helt avhengige av «Menneskene er det viktigste på sykehjemmet!» Men: Det er for få personale. og de har altfor dårlig tid stellet går for fort leggetider/nettene og måltider kan være utfordrende ingen har tid til å bli med ut på trilleturer* mange utenlandske ansatte snakker dårlig norsk «tror du at du bor på et hotell?» * noen beboere har tette pårørende - andre har ingen

11 Hva opplever beboerne og hva ønsker de seg? «jeg får den hjelpen jeg skal ha bare jeg venter det gjør jeg» «de er blide og det er jo første betingelsen» «jeg har det bra og hvis det er noe, sier jeg ifra» «..vi blir badet og skrubbet, det må gjøres rent og vi trenger rene klær. De er flinke til å holde det rent her» «det er stor forskjell på de ansatte. Sykepleierne er mest forståelsesfulle» «jeg prøver å gjøre det beste ut av det, - jeg tar det som det kommer» Å bli møtt med respekt, tålmodighet, hensynsfullhet og individuell omsorg Å bli forstått og trøstet Å ha noen rundt seg Å kunne fortsette egne livsvaner og ha et privatliv

12 pårørendes egne opplevelser: «en evig uro» på-rørende er både observatører og deltagere, fortrolige og fremmede samt tett på og samtidig helt på sidelinjen på sykehjemmet -. veksler mellom lettelse og uro «noe er leit og noe er greit» føler avhengighet og avmakt overfor «systemet» føler skyld og bekymring overfor sin kjære kjenner sårbarhet og fortvilelse omvendte omsorgsroller (sønn blir mors mor) personalet er opptatt av egne gjøremål og rutiner og lite tilgjengelige (for) mange ufaglærte på kvelder, netter og i helger pårørende = tause, triste, travle og tapre - as if it was happening to them..!!

13 «det uendelige venterommet» Er sykehjem et hjem? «Ensomhet i samvær med mange» venter på hjelp venter på besøk venter på døden «..ulike individer har ikke behov for identisk verdighet. I tillegg er ulike individers behov også ulike, men når beboere føler seg ydmyket eller utmattet trenger de ros og å føle seg verdsatt. Verdighet betyr å føle selvstendighet og uavhengighet; og å bli sett, å bli hørt og å bli i bekreftet. i varme og vennlige omgivelser til tross for sin skrøpelighet.»..«det lille ekstra»: ikke hva, hvem eller når, men hvordan og hvorfor..

14 Hva forteller pårørende om beboerne? «mitt hjerte gråter» Tomhet og hjemløshet? Å bli oversett og ignorert Å bli forlatt Å måtte vente Å bli irettesatt og straffet Å bli holdt utenfor fellesskapet Å bli møtt med kulde og harde hender «Helsepersonell uten kjærlighet for mennesker skulle aldri jobbet her» «Verdighet er trygghet og velvære for beboere og deres familie»

15 Hvordan forstår helsepersonell verdighet? Den absolutte verdighet: menneskerettigheter, selvrespekt, selvbestemmelse, medbestemmelse, privatliv, det unike menneske, menneske som helhet, tilhørighet, personlighet, autoritet, autonomi, respekt, menneskelighet Den relative verdigheten: omtanke, vennlighet, omsorg, respekt, å bli sett og hørt, ha øyekontakt, opptre rolig og trygg, bruke hender, ha tid, utvikle fleksible rutiner Den gylne regel: «Verdighet betyr å tenke: det kunne vært meg»

16 «Mennesker vokser når de møtes med verdighet» (sitat; helsepersonell) Re-spect = å se på nytt «.for noen år tilbake fikk vi inn en dame som var dement og veldig sjenert og livredd, ikke sant? Og hun satt med veska si og panneluggen nedpå der ved bordet. Og vi fikk ikke kontakt med henne, det var helt umulig. Jeg tror vi holdt på i 2 timer under middagen og etterpå og så tenkte jeg her får vi prøve. så jeg gjorde noe ingen andre har gjort, tror jeg. For jeg la meg ned på gulvet (jeg) og krøp inn under bordet. Og så så jeg opp i ansiktet hennes og så smilte jeg og så sa jeg «hei på deg». Og da fikk jeg et så nydelig smil, og hver gang så kjente hun meg igjen hun døde jo hos oss Hver gang vi møttes på gangen så hun på meg og smilte det lure smilet sitt og sa «hei på deg».»

17 «hva betyr et liv i verdighet» - fra helsepersonells perspektiv? Absolutt verdighet: Å ta egne beslutninger Å bety noe og å bli satt pris på Å føle seg trygg Relativ verdighet: Å bli snakket ordentlig til Å kunne dele aktiviteter, interesser, livshistorier «Effektiviteten går på bekostning av kvalitet. Er man sliten har man ikke kapasitet til å være etisk» forteller personalet

18 Hva erfarer helsepersonell som utfordrende? Den kollektive verdigheten utfordrer nærhetsetikken; for mye til en beboer får konsekvenser for fellesskapet Pasienter blir kasteball i bydelen og sendes som en pakke mellom sykehjemmene Beboere tvinges til å bo på dobbeltrom og dele bad Bemanningsfaktoren har ikke økt siden 1990 til tross for stadig skrøpeligere beboere (dårligere pasienter, flere demente og kortere liggetid) Demente og åndsfriske beboere bor på samme avdeling og på samme rom. Demente skremmer med-beboere Samarbeide med pårørende kan være vanskelig. Pårørende kan også true beboeres autonomi og økonomi. Enkelte pårørende stiller aldri opp. Personalet jobber med å våge å si fra Beboere faller ut av rullestolen pga hastverk: Hvor går forsvarlighetsgrensen? Personalet glemmer beboernes ressurser (særlig hos demente) Ansatte sliter med mye skyldfølelse Beboere har for mye tid mens personalet har det for travelt

19 «å flytte til et sykehjem er som å immigrere til et annet land.» (sitat helsepersonell) «en skal jo ikke glemme at dette faget er et av de med mest makt, fordi vi nettopp går inn og har med så skrøpelige mennesker å gjøre, så enhver ufaglært hjelper, assisten eller sykepleier.. Vi har så mye makt. Den skal jo virkelig forvaltes riktig. Det er jo noen som er meget svake. Det kan nettopp derfor være at det er et sterkt maktforhold og at en nettopp ikke respekterer det en egentlig ønsker..» (helsepersonell) Beboere tilpasser seg og gir opp eller tilpasser seg ved å «please» personalet («du er så flink du», «du er så snill») og blir på denne måten tilsidesatt og oversett (helsepersonell)

20 Hvordan har prosjektet vårt påvirket personalet? (HP) Sykehjemmet er blitt et bedre sted å jobbe; ny kunnskap og nye ideer Personalet er blitt mer bevisst på beboernes verdighet Personalet snakker mer bevisst til beboere og bruker beboeres navn Personalet er blitt mer opptatt av personlig diskresjon og konfidensialitet Personalet har mer oppmerksomhet på beboeres livshistorier Fokusgruppeintervjuene har vært inspirerende, kreative og betydningsfulle Mer åpenhet blant ansatte, mer tid til felles undring og refleksjon Økt trygghet blant ansatte som tør å gi hverandre tilbakemeldinger Etiske situasjoner diskuteres ukentlig (autonomi, respekt)

21 Helsepersonell: Hva mer kan vi gjøre? Ha verdighet som et fast punkt på dagordenen? Beboerens time (en time i uken): planlagte aktiviteter (turer, lese sammen, dele livshistorier) Bruke beboernes livshistorier: «jo mer vi vet om beboeren dess mer kan vi verne om verdigheten» Utvikle program for kvalitetstid sammen med beboere og primærkontakter Mest mulig individuelt tilpassede rutiner Trygghetsbesøk hver 20 minutt Kreve bedre og flere med faglig kompetanse (særlig helger, kvelder, netter og ferier) Refleksjonsgrupper for personalet: «det kan være tøft å sitte ned og prate mens andre de løper» Aldri glemme at beboere er i sine hjem Rolige og hyggelige fellesmåltider Meningsfulle fellesaktiviteter (fotballkamp) The little things are the big things!!; opparbeide tillit, ha øyekontakt, banke på døren, hilse hver dag, ta seg tid

22 Hvordan bevege seg fra ord til handling? Hva er det vi kollektivt sett ikke forstår? Vår studie viser at: både helsepersonell, beboere og pårørende er godt motiverte og klar over betydningen av å opprettholde beboeres Verdighet på Sykehjem. Likevel skjer ofte feil behandling, medisin rot, manglende oppfølging, manglende ansvarsforhold og et papirvelde helt ute av proporsjoner.. Hjemmetjenestetilbudet fungerer mangelfullt og lite tilfredsstillende Finansiering (langsiktige perspektiver ikke kortsiktig brannslukking) Øke faglig kompetanse Styrke faglige retningslinjer? (ufaglærte jobber mye alene) Kunnskapsbasert praksis

23 Hva tenker politikerne?? «Eldre folk har lav status og politikere snakker om behov for flere hender inn i eldreomsorgen ikke om hoder»

24 Verdighetsgarantien i Norge (2015) En riktig og forsvarlig boform ut fra den enkeltes behov og tilstand Et variert og tilstrekkelig kosthold og tilpasset hjelp ved måltider Et mest mulig normalt liv, med normal døgnrytme og adgang til å komme ut, samt nødvendig hjelp til personlig hygiene Tilby samtaler om eksistensielle spørsmål Lindrende behandling og en verdig død Å bevare eller øke sin mulighet til å fungere i hverdagen. Omsorgen skal bidra til habilitering og rehabilitering Faglig forsvarlig oppfølging av relevant personell som sikrer kontinuitet i behandlingen Tilby eldre som bor på helseinstitusjon enerom

25 Publiserte artikler Nåden, D., Rehnsfeldt, A., Råholm, M-B, Lindwall, L., Caspari, S., Aasgaard, T., Slettebø, Å., Sæteren, B., Høy, B., Lillestø, B., Heggestad, A.K.T., Lohne, V. (2013) Aspects of indignity in nursing home residences as experienced by family caregivers. Nursing Ethics, pp 1-14, doi: / nej.sagepub Nåden, D., Råholm, M-B., Lohne, V., Eriksson, K. (2013) «Nursing Ethics and Dignity, Editorial, online May, 20 (3), pp 1-8. Rehnsfeldt, A., Lindwall, L., Lohne,V., Lillestø, B., Slettebø, Å., Heggestad, A.K.T., Aasgaard, T., Råholm, M-B., Caspari, S., Høy, B., Sæteren, B. & Nåden, D. (2014) The meaning of dignity in nursing home care as seen by relatives. Nursing Ethics, Vol. 21(5), pp doi / (12 p) Caspari, S., Lohne, V., Rehnsfeldt, A.W., Sæteren, B., Slettebø. Å., Heggestad, A.K.T., Heggestad, Lillestø, B., Råholm, M-B, Lindwall, L., Aasgaard, T. & Nåden, D. (2014) «Dignity and existential concerns among nursing home residents from the perspective of their relatives». Clinical Nursing Studies, 2 (3), pp Lohne, V., Rehnsfeldt, A., Råholm, M-B., Lindwall, L., Caspari, S., Sæteren, B., Høy, B., Lillestø, B. Heggestad, A-K. T., Slettebø, Å., Aasgaard, T., & Nåden, D. (2014) Family caregivers Experiences in Nursing Homes: Narratives on Human Dignity and Uneasiness. Research in Geronotological Nursing, Vol. 7, (6), pp /2014; DOI: / Råholm, M-J; Lillestø, B., Lohne, V., Caspar, S., Sæteren, B. Tolo-Heggestad, A.K., Aasgaard, T., Lindwall, L., Rehnsfeldt, A., Høy, B. Slettebø, Å. & Nåden, D. (2014) Perspectives of Dignity of Residents Living in Nursing Homes Experiences of Family Caregivers. International Journal for human caring, Vol 18 (4), pp Lohne, V. et al. Let the citizen free! Health care personnel experiences and assumptions on dignity in nursing homes - based on focus group interviews. (In process) Aasgaard et al.: Which values and services do nursing homes want to promote? How 99 nursing homes in Stockholm, Copenhagen and Oslo are presenting themselves on Internet. (In process.) Lillestø, B. et al: Tell them who I am the struggle for dignity and self-esteem in nursing homes. (Submitted).

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad 9. JUNI 2015 Verdighet og etikk i demensomsorgenmed utgangspunkt i avhandlingen «To be taken seriously as a human being» - A qualitative study on dignity in dementia care. v/førsteamanuensis Anne Kari

Detaljer

Bruk av tvang i sykehjem

Bruk av tvang i sykehjem Bruk av tvang i sykehjem Seminar om tvang i eldreomsorgen, Oslo Kongressenter, 8.oktober 2014 Elisabeth Gjerberg, Senter for medisinsk etikk, UiO Disposisjon To studier: Sykehjemsansattes erfaringer og

Detaljer

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI?

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? Forutsetninger: Lov om helsepersonell, 1999 Lov om pasientrettigheter, 1999 Lov om spesialisthelsetjeneste,

Detaljer

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Verdighetsgarantien. Stein Husebø Verdighetsgarantien Stein Husebø www.verdighetsgarantien.no Forskrift gyldig fra 1.1.2011 Verdigrunnlag: - en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten

Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten Karlstad Universitet Sverige Høgskolen I Østfold Ann Karin Helgesen, RNT, høgskolelektor, doktorand Elsy Athlin, RNT, PhD, professor Maria Larsson, RN, PhD, lektor

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Kvalitetsarbeidet i pleie- og omsorgstjenesten Systemet Læringsprossessen Hva er et avvik? Manglende oppfyllelse

Detaljer

Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor.

Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor. Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor. Institutt for sykepleie og helse, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo, Norge, 1 Bakgrunn Hjerneslag rammer omlag 15.000 mennesker

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Omsorg på en misforstått måte?

Omsorg på en misforstått måte? Omsorg på en misforstått måte? Marit Kirkevold NB. Et par av slidene, med figurer fra Zoffman-studien om personer med diabetes er ikke gjort tilgjengelig her, fordi de ikke ennå er publisert. Artikkelen

Detaljer

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje Marit Kirkevold, professor, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo NO og Institut for folkesundhed, Aarhus Universitet, DK Mitt poeng

Detaljer

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus

Detaljer

Minoriteters møte med helsevesenet

Minoriteters møte med helsevesenet Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige

Detaljer

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE

Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis Anne Dreyer FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 Anne Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix HENNING MANKELL: Døden ligger i livet. I dag er døden i sykehus

Detaljer

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas

Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Å være stolt, nyutdannet sykepleier - hva handler det om? Torild Sneltvedt Veileder Terese Bondas Studien er en del av en PhD -avhandling og har til hensikt å belyse nyutdannede sykepleieres erfaringer

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Beslutningsprosesser i livets sluttfase -

Beslutningsprosesser i livets sluttfase - Beslutningsprosesser i livets sluttfase - Kan forberedende samtaler med pasient og pårørende bidra til at pasientens ønsker og verdier tas hensyn til når beslutninger skal tas? Lisbeth Thoresen, Senter

Detaljer

Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp

Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp Tillitskapende tiltak og tvungen helsehjelp Christina L Johannessen Leder fagavdeling/fagutviklingssykepleier Utviklingssenter for sykehjem i Oslo Abildsø sykehjem Forskning viser omfattende bruk av tvang

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016 Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo Heidi Hetland 2016 Utvelgelse av kandidater Utvelgelsen skulle være tilfeldig ut fra bestemte kriterier basert på beboernes

Detaljer

kommunehelsetjenesten:

kommunehelsetjenesten: Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors

Detaljer

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13

Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Nærhet vs. stoppeklokke Nærværskompetanse innenfor eksisterende rammer Caregiver stress and staff support samtidighet

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. www.ks.no/etikk-kommune

Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving. www.ks.no/etikk-kommune Pernille Næss Prosjektveileder i KS Samarbeid om etisk kompetanseheving www.ks.no/etikk-kommune Omorganisering Brukermedvirkning Retningslinjer Eldrebølge Kvalitetsforskrifter Avviksmeldinger Prioriteringer

Detaljer

Verdier, kultur og endring. Hva er sykepleieverdiene verdt NÅ?

Verdier, kultur og endring. Hva er sykepleieverdiene verdt NÅ? Hva er sykepleieverdiene verdt NÅ? Hva er vi til for? Hva ønsker vi å bety for dem vi er til for? YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE Sykepleiens grunnlag Grunnlaget for all sykepleie skal være

Detaljer

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE

FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE FLÅHEIMEN FLÅ KOMMUNE Velkommen til Flåheimen Vi flyttet inn i nytt sykehjem/omsorgsboliger i 2003. Her har vi plass til 25 pasienter fordelt med 10 plasser på sykehjem/ dementavdeling og 15 plasser i

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Etiske utfordringer i forhold til pårørende. På liv og død! Etikk og kommunikasjon i helse og velferd 20. November 2014

Etiske utfordringer i forhold til pårørende. På liv og død! Etikk og kommunikasjon i helse og velferd 20. November 2014 Etiske utfordringer i forhold til pårørende På liv og død! Etikk og kommunikasjon i helse og velferd 20. November 2014 Berit Støre Brinchmann Professor, Dr. Philos, Profesjonshøgskolen, Uin, UiS, NLSH

Detaljer

Hvordan sikre god kvalitet i sykehjem?

Hvordan sikre god kvalitet i sykehjem? Hvordan sikre god kvalitet i sykehjem? Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, godkjent i kompetanseområdet. alders og sykehjemsmedisin Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk avdeling/forskningssenter,

Detaljer

Ladegårdsgaten 65, 5033 BERGEN. Tlf: 53 03 11 00 - fax: 53 03 11 01

Ladegårdsgaten 65, 5033 BERGEN. Tlf: 53 03 11 00 - fax: 53 03 11 01 LADEGÅRDEN SYKEHJEM Ladegårdsgaten 65, 5033 BERGEN. Tlf: 53 03 11 00 - fax: 53 03 11 01 Direkte telefoner: Post 2: 53 03 11 40 Post 3: 53 03 11 60 Post 4: 53 03 11 80 Post 5: 53 03 12 00 Rosegrenden 53

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer

Hele mennesker og åpne virksomheter

Hele mennesker og åpne virksomheter Hele mennesker og åpne virksomheter om relasjonsbygging i drift av virksomheter innen helse & omsorg Øyvind Jørgensen Virksomheter i Aldring & kultur 523 årsverk ansatte, 604 frivillig og ca 4900 brukere/beboere

Detaljer

Innvandrerkvinners erfaringer i møte med en Raskere tilbake klinikk

Innvandrerkvinners erfaringer i møte med en Raskere tilbake klinikk Innvandrerkvinners erfaringer i møte med en Raskere tilbake klinikk Doktorgradsprosjekt, Line Nortvedt Nasjonal konferanse om Raskere tilbake, 17.mars 2016 Kvalitativ design Feltstudie i 2011-2012 Hermeneutisk

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe

Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Kommunikasjon og samspill mellom pårørende og fagpersoner i en ansvarsgruppe Margunn Rommetveit Høgskolelektor Høgskolen i Bergen Avdeling for Helse og Sosialfag Institutt for sosialfag og vernepleie Kommunikasjon

Detaljer

Omsorg og styring Hva skjer i eldreomsorgen? Ullevål Universitetssykehus 10/2-2015 Heidi Haukelien

Omsorg og styring Hva skjer i eldreomsorgen? Ullevål Universitetssykehus 10/2-2015 Heidi Haukelien Omsorg og styring Hva skjer i eldreomsorgen? Ullevål Universitetssykehus 10/2-2015 Heidi Haukelien Min bakgrunn Utdannet ved Høgskolen i Telemark 1983 Arbeidet på sykehjem frem til 1990 Underviste på Telemark

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 1. Samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 1. Samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 1. Samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Carina Lauvsland og Tove Torjussen 2008 Revidert

Detaljer

Somatiske sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie I- 63/90

Somatiske sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie I- 63/90 Somatiske sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie I- 63/90 Rundskriv I-63/90 fra Sosial- og helsedepartementet Til: Landets kommuner 31.12.1990 Forskrift for sykehjem og boform for heldøgns omsorg

Detaljer

Pedagogisk Plattform

Pedagogisk Plattform Pedagogisk Plattform Pedagogisk Plattform To hus tett i tett. Visjon s: 3 Solbakkens hovedmål s: 4 Hvem er vi i Solbakken s: 5 I solbakken skal barna møte ansatte som s: 6 I solbakken skal foreldre møte

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

Et kritisk blikk på helse- og omsorgstjenestene. Heidi Haukelien Kragerø 9.april 2014

Et kritisk blikk på helse- og omsorgstjenestene. Heidi Haukelien Kragerø 9.april 2014 Et kritisk blikk på helse- og omsorgstjenestene Heidi Haukelien Kragerø 9.april 2014 Min bakgrunn Utdannet ved Høgskolen i Telemark 1983 Arbeidet på sykehjem frem til 1990 Underviste på Telemark Sykepleierhøgskolen

Detaljer

Yrkesetikk. Fagskolen i kommunehelsetjenester 3.mars 2011 Heid Aasgaard/Arild Stegen

Yrkesetikk. Fagskolen i kommunehelsetjenester 3.mars 2011 Heid Aasgaard/Arild Stegen Yrkesetikk Fagskolen i kommunehelsetjenester 3.mars 2011 Heid Aasgaard/Arild Stegen Etikkodeksen For å sikre at man har et felles verdigrunnlag å arbeide ut fra i helse- og sosialsektoren, har de fleste

Detaljer

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 3.samling Målgruppe: Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere og assistenter Utarbeidet av Tove Torjussen og Carina Lauvsland 2008 Revidert av

Detaljer

Mot til å møte Det gode møtet

Mot til å møte Det gode møtet Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Hvordan kan sykepleiere støtte pårørende til personer med demens etter flytting til institusjon?

Hvordan kan sykepleiere støtte pårørende til personer med demens etter flytting til institusjon? Hvordan kan sykepleiere støtte pårørende til personer med demens etter flytting til institusjon? med støtte mener jeg hvordan vi som ansatte kan bidra til å gjøre tilværelsen best mulig for pasienten og

Detaljer

First Hotel Ambassadør, Drammen

First Hotel Ambassadør, Drammen MANDAG 5. OKTOBER 2009 KL 09.00 16.00 First Hotel Ambassadør, Drammen Nok er nok - etiske retningslinjer i forhold til ernæring i livets sluttfase. Hdir har i 2009 utgitt: Nasjonale faglige retningslinjer

Detaljer

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark 2010 2013 Ingen kan klare alt, heller ikke vi! Det er derfor nødvendig å velge ut noen satsningsområder som gjør oss i stand til å målrette

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient.

Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient. Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient. Erfaringer fra skjermet enhet på Tasta sykehjem i Stavanger v/ingebjørg Jordbrekk avd.spl. Tasta sykehjem Privat

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Hvorfor tier ansatte om arbeidsrelatert kritikk? FØRSTEAMANUENSIS KJERSTI LIEN HOLTE - HØGSKOLEN I ØSTFOLD -

Hvorfor tier ansatte om arbeidsrelatert kritikk? FØRSTEAMANUENSIS KJERSTI LIEN HOLTE - HØGSKOLEN I ØSTFOLD - Hvorfor tier ansatte om arbeidsrelatert kritikk? FØRSTEAMANUENSIS KJERSTI LIEN HOLTE - HØGSKOLEN I ØSTFOLD - KJERSTI.E.HOLTE@HIOF.NO BEGRUNNELSER FOR ÅPENHET Demokrati offentlig og intern debatt Autonomi

Detaljer

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde Oversikt Kort introduksjon av personsentrert omsorg Leders

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Innst. S. nr. 52. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Dokument nr. 8:104 (2006-2007)

Innst. S. nr. 52. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Dokument nr. 8:104 (2006-2007) Innst. S. nr. 52 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument nr. 8:104 (2006-2007) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN Professor, dr. philos Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet TRE FORHOLD MÅ AVKLARES FØR VI REDEGJØR FOR VERDIER SOM LEDERVERKTØY: 1. Hva er lederskap? 2.

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Et skrik etter lykke Et håp om forandring

Et skrik etter lykke Et håp om forandring Et skrik etter lykke Et håp om forandring Nei, du kjente han ikke.. Han var en som ingen.. så hørte husket Han var alene i denne verden Derfor skrev han Kan du føle hans tanker? 1 HAN TAKLET IKKE VERDEN

Detaljer

Seksjonsvise leveregler. v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie

Seksjonsvise leveregler. v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie Seksjonsvise leveregler v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie Nytt Østfoldsykehus i 2015 - Et sykehus bygget på samhandling Avdeling for sykepleie Avdelingen har virksomhet fordelt på syv sengeposter

Detaljer

Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose

Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose Nevrokongressen i Bergen 11.-12. juni 2015 Barn som pårørende når mor eller far har multippel sklerose v/ May-Britt Johansson og Torild Mauseth May Britt: - sykepleier, kirurgi til lunge- og hjertepasienter

Detaljer

Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere

Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Norsk Sykepleierforbund 2001 NSF-serien nr.år FORORD Norsk Sykepleierforbunds yrkesetiske retningslinjer ble første gang godkjent av landsstyret i 1983. I ettertid

Detaljer

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset

Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010. Lars Helge Myrset Innlegg på oppstartskonferanse 1. juni 2010 Lars Helge Myrset Etikkprosjektet i Stavanger kommune Pilotprosjekt ved Bergåstjern og Tasta sykehjem. Kartlegging. Spørreundersøkelse h 2008 og v 2010. Har

Detaljer

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Service Namsos Eldres Råd

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Service Namsos Eldres Råd Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2011/7459-3 Saksbehandler: Anita Iversen Saksframlegg Verdighetsgarantien Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Service Namsos Eldres Råd Rådmannens

Detaljer

Serviceerklæring. Sykehjem

Serviceerklæring. Sykehjem Serviceerklæring Sykehjem Har du behov for opphold på sykehjem? Langtidsopphold kan tildeles den som har varig behov for annen oppfølging og bistand enn det som kan gis i eget hjem. Andre hjelpetiltak

Detaljer

Erfaringsbasert kunnskap som pasient påp

Erfaringsbasert kunnskap som pasient påp Erfaringsbasert kunnskap som pasient påp psykiatrisk akuttpost 1. Opplevelse av egen psykose 2.Hvordan jeg profiterte på å bli møtt av personalet, og hvordan jeg ikke profiterte på å bli møtt Hvordan jeg

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

Aktiv aldring er målet Gjelder det også eldre som mottar kommunale hjemmetjenester

Aktiv aldring er målet Gjelder det også eldre som mottar kommunale hjemmetjenester Aktiv aldring er målet Gjelder det også eldre som mottar kommunale hjemmetjenester Kjersti Vik, 1. amanuensis, HIST Arne H. Eide, professor HIST/SINTEF Bakgrunn Healthy aging Aktiv aldring Aktiv omsorg

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø?

Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Hvor, når og hvordan skal de gamle få lov til å dø? Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Forsker på døden i sykehjem, Uni Helse Bergen Medlem i Nasjonalt råd for

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene

Detaljer

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen

Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Olympiatoppens Coaching- og trenerseminar : Gjensidig tillit og forståelse i trener-utøver relasjonen Istvan Moldovan Idrettspsykologi Istvan.Moldovan@olympiatoppen.no +47 90 28 66 71 Side 1 Oversikt Introduksjon

Detaljer

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med!

Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Brukermedvirkning i forskning - Er ikke å forske på, men - å forske med! Sammen med pasienten utvikler vi morgendagens behandling! Brukerrådet i KPHA Målet for kunnskapsbasert praksis - større og tettere

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID nr. 2 2012 Sjømannskirkens ARBEID DIAKONI = nestekjærlighet i praksis DIAKONI = Omsorg sykebesøk Vaffelen åpner hjerter Vaffelen er så mye mer enn bare en vaffel for Sjømannskirken. Den åpner til den gode

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

Sammen på scenen! GIR JERNET: På scenen er Brit Elisabeth og Anne Marie er fyrverkeri i forestillingen «Gammel dame er vond å vende».

Sammen på scenen! GIR JERNET: På scenen er Brit Elisabeth og Anne Marie er fyrverkeri i forestillingen «Gammel dame er vond å vende». Sammen på scenen! GIR JERNET: På scenen er Brit Elisabeth og Anne Marie er fyrverkeri i forestillingen «Gammel dame er vond å vende». Anne Marie Ottersen (70) og Brit Elisabeth Haagensli (62) lever på

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer