Styresak. Sissel Hauge Styresak 060/13 B Godkjenning av reviderte samarbeidsavtaler mellom Helse Stavanger HF og kommunene.

Transkript

1 Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Dato: Saksbehandler: Saken gjelder: Sissel Hauge Styresak 060/13 B Godkjenning av reviderte samarbeidsavtaler mellom Helse Stavanger HF og kommunene Arkivsak /38/033 Bakgrunn I juni 2012 ble det inngått likelydende avtaler mellom Helse Stavanger og 18 kommuner i opptaksområdet. Avtalen(e) består av en overordnet samarbeidsavtale samt 14 delavtaler. Avtalepartene har evaluert avtalene i løpet av perioden november mars Følgende samarbeidsavtaler ble inngått i juni 2012: o Overordnet samarbeidsavtale o Delavtale 1: Ansvars- og oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene o Delavtale 2a: Psykiske lidelser og ruslidelser o Delavtale 2b: Habilitering o Delavtale 2c: Rehabilitering o Delavtale 2d: Palliasjon o Delavtale 3: Innleggelse i sykehus o Delavtale 4: Kommunalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp o Delavtale 5: Utskrivning fra sykehus o Delavtale 6: Gjensidig kunnskapsoverføring mv. o Delavtale 7: Forskning o Delavtale 8: Jordmortjenester o Delavtale 9: IKT-løsninger o Delavtale 10: Forebygging o Delavtale 11: Akuttmedisin og beredskap I henhold til helse- og omsorgstjenesteloven 6-5, 1. ledd skal avtalepartene «årlig gjennomgå avtalene med sikte på nødvendige oppdateringer eller utvidelser». I pkt. 14, 2. ledd i overordnet samarbeidsavtale, som også er gjort gjeldende for samtlige delavtaler, fastslås følgende: «Partene er enige om å gjennomgå avtalen innen utgangen av desember hvert år, for evaluering og ev. revidering.»

2 Helse- og omsorgsdepartementet satte frist til for inngåelse av overordnet samarbeidsavtale, delavtale 1, 3, 5 og 11, og frist for inngåelse av de lovpålagte avtalene i sin helhet. Da partene ikke kom til enighet i forhandlingene vedrørende delavtale 5, ble ikke frist overholdt. Samtlige avtaler ble derfor inngått i juni Evalueringen har blitt gjennomført ved forhandlingsmøter mellom kommunene og helseforetaket. Ansvar for fremtidige evalueringer av avtalene er i henhold til overordnet samarbeidsavtale tillagt Samhandlingsutvalget. Partene ble innledningsvis enige om at det ikke var behov for endringer i følgende avtaler: Delavtale 1, 2a, 2d, 3, 6, 7, 10 og 11. Flere av disse avtalene har et innhold av mer overordnet og generell karakter, og de har ikke virket lenge nok til at man har grunnlag for å vurdere effekten av avtalene ennå. Disse avtalene vil bli nærmere vurdert ved senere evalueringer. Med bakgrunn i innspill fra hver av avtalepartene ble følgende avtaler gjenstand for en grundigere gjennomgang: Overordnet samarbeidsavtale, delavtale 2b, 2c, 4, 5, 8 og 9. Under kommentarer gis en redegjørelse for de drøftinger partene har hatt, og de endringer man har kommet til enighet om. Kommentarer: Overordnet samarbeidsavtale Det er foretatt enkelte presiseringer av avtalestrukturen i overordnet samarbeidsavtale. Dette representerer ikke innholdsmessige endringer. I tillegg er partene enige om å ta inn en presisering av helsepersonells lovpålagte plikt til å ivareta mindreårige barn som pårørende, jf. helsepersonelloven 10a. Delavtale 2b Habilitering Partene ble enige om å ha særlig fokus på habiliteringsområdet høsten 2012, og avtalte en egen prosess i forhold til dette. Denne prosessen har gått parallelt med evalueringsprosessen for de øvrige avtalene. Det har vært avholdt egne møter mellom kommunene, Helse Stavanger HF og Helse Vest RHF på habiliteringsområdet Utfordringene på habiliteringsområdet handler i større grad om etterlevelse av avtalen enn behov for endringer i avtalen. Avtalen er derfor i hovedsak uendret, med unntak av en presisering i forhold til kommunalt personell som mottar veiledning fra spesialisthelsetjenesten partene er enige om å tydeliggjøre at kommunene har en intensjon om at personellet skal inneha nødvendig fagkompetanse for å sikre kontinuitet og kompetanseoppbygging i kommunen. Delavtale 2c Rehabilitering Partene er enige om en endring av avtalens virkeområde. Virkeområdet for avtalen var i utgangspunktet beskrevet som «personer over 16 år innen somatikk, som har behov for rehabilitering på grunn av medfødt eller ervervet funksjonshemning eller kronisk sykdom». Tanken var at personer under 16 år ble omfattet av habiliteringsavtalen. Ved nærmere ettersyn viser det seg at virkeområdet for habiliteringsavtalen ikke nødvendigvis omfatter alle diagnosegrupper innen somatikk for pasienter under 16 år. For å sikre at ingen faller utenfor virkeområdet for de to avtalene, er partene enige om å endre virkeområdet for rehabiliteringsavtalen til «alle pasienter innen somatikk som har behov for rehabilitering på grunn av medfødt eller ervervet funksjonshemning eller kronisk sykdom».

3 I tillegg er partene enige om enkelte presiseringer i forhold til prosessen rundt helseforetakets bestilling av forflytningshjelpemidler for pasienter innlagt i sykehus. Delavtale 4 Kommunalt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Forhandlinger mellom partene i forbindelse med evaluering og revidering av ø-hjelpsavtalen har hovedsakelig dreiet seg om målgruppe. Partene inngikk opprinnelig avtale om at bl.a. pasienter som har et omsorgsbehov (f.eks. grunnet at omsorgsperson blir innlagt i sykehus også kalt causa socialis) inngår i målgruppen for ø-hjelpstilbudet. Helseforetaket har i revideringen av avtalen ønsket denne gruppen pasienter tatt ut av avtalen med henvisning til at pasientgruppen er, og alltid har vært, kommunens ansvar. Dette praktiseres også i de fleste kommuner med noe avstand til sykehuset. Ø-hjelp tilbudet er ment å avlaste sykehusinnleggelser og må derfor etter helseforetaket sitt synspunkt være et tilbud til pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp. Pasienter med behov for spesialisthelsetjenester, observasjon eller behandling, skal imidlertid henvises til sykehuset. Partene håpet underveis i forhandlingene å få avklart målgruppen fra revidert veileder fra Helsedirektoratet «Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold». Denne gir imidlertid heller ikke noe klart svar og partene ble i etterkant enige om å erstatte begrepet «omsorg» i delavtale 4 med begrepet «observasjon». Delavtale 5 Utskrivningsklare pasienter I forbindelse med inngåelse av samarbeidsavtalene representerte spørsmålet om tidspunkt for melding om utskrivningsklare pasienter den største utfordringen. Partene kom til slutt til enighet om tidspunktene kl hverdager og kl lørdag/søndag og hellig- og høytidsdager. Disse tidspunktene opprettholdes også i den reviderte avtalen. Partene er enige om å ha særskilt fokus på punkt vedrørende pasienter med uendrede pleiebehov som kan meldes utskrivningsklare hele døgnet ved neste rullering av avtalene. Dette med sikte på en endring av punktet dersom erfaring viser at praksis ikke er i tråd med vilkårene i avtalen, f.eks. vilkår om at pasienten skal ha uendrede hjelpebehov, eller at utskrivningen skal være forsvarlig. Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter av 18. nov nr regulerer bl.a. formelle krav i forbindelse med innleggelse i og utskrivning fra sykehus, herunder hvilke meldinger sykehuset er pliktig til å sende kommunen underveis i pasientforløpet for pasienter man antar har behov for kommunale tjenester etter utskrivning (bl.a. melding ved endringer i behov eller forventet utskrivningstidspunkt). I delavtale 5 ble partene opprinnelig enige om at sykehuset skulle sende melding til kommunen ved «vesentlige endringer i forventet utskrivningstidspunkt eller vesentlige endringer i hjelpebehov». Kommunene erfarte imidlertid at kravet om at det kun skulle sendes melding ved vesentlige endring i utskrivningstidspunkt skapte problemer i praksis. Dette gjaldt særlig hvor sykehuset skjøv utskrivningstidspunktet frem i tid, slik at kommunen plutselig fikk mindre tid på seg til å forberede mottak av pasient i kommunen. Partene har derfor blitt enige om å endre det aktuelle punktet i delavtale 5, slik at sykehuset nå er pliktig til å sende melding ved «endringer i forventet utskrivningstidspunkt eller vesentlige endringer i hjelpebehov».

4 Når det gjelder pasienter med omfattende hjelpebehov som er vesentlig endret under sykehusoppholdet, har partene blitt enige om en presisering av at man i samarbeidsmøte før utskrivning også skal drøfte tidspunkt for utskrivning. Dette for å sikre større forutsigbarhet for kommunen i forbindelse med planlegging av hjelpetilbud i kommunen. Partene er enige om tilsvarende presiseringer som i delavtale 2c vedrørende helseforetakets bestilling av forflytningshjelpemidler for pasienter innlagt i sykehus. Delavtale 8 Jordmortjenester I delavtale 8 ble partene i utgangspunktet enige om følgende: «7.2 Helseforetakets ansvar 1. Helse Stavanger HF oppretter ikke beredskaps- og følgetjeneste i det aktuelle nedslagsfeltet fordi reisetiden er under 1,5 timer. 2. Ved nært forestående fødsel (ikke planlagt) utenfor institusjon benyttes legevakt og AMK. Ved utrykning avgjør fødeavdelingen om jordmor skal være med, jf. medisinsk faglig prosedyre ved avdeling Kvinneklinikk. Teksten i avtalen tar utgangspunkt i Stortingsmelding 12( ) «En gledelig begivenhet» og veilederen «Et trygt fødetilbud», samt Helse Vest sin tolking (se under). I Stortingsmelding 12 ( ) «En gledelig begivenhet» står det blant annet (s 38): Det er naturlig å foreslå en til halvannen times reisevei som veiledende grense, men dette vil avhenge av kommunikasjonsforhold, hvor langt fødselen har kommet osv. Behovet for følgetjeneste må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Følgetjenesten skal ha kompetanse til å håndtere eventuelle transportfødsler og samtidig ivareta den fødendes behov for trygghet. I praksis vil det oftest være jordmødre som innehar slik kompetanse, men andre yrkesgrupper kan også være aktuelle. Veilederen «Et trygt fødetilbud» sier blant annet : «Følgetjenesten med vaktberedskap skal omfatte jordmor eller lege med tilstrekkelig kompetanse innen fødselshjelp. Det betyr at jordmor eller lege gjør opp klinisk status ved fødsel eller andre hendelser hos gravide (f.eks. vannavgang, blødning, premature rier), har dialog med fødeenhet eller fødestue og vurderer egnet transport; ambulanse - bil/båt/fly og om det er behov for følge av jordmor eller lege. I brev fra Helse Vest av sendt til ordfører i Selje kommune i Nordfjord, hvor samme problemstilling ble reist, står følgende: «I ein del kommunar vil geografien vera slik at det frå tettstad/sentrum er kortare veg til fødestad enn frå dei meir grisgrendte deler av kommunen. Kommunen kan ha eit samla fødselstal på 50 eller meir, medan det berre er nokre få som bur slik til at dei har lang reiseveg (i denne samanhengen 1,5 time eller meir). I slike tilfelle må det også avtalast med den einskilde kommune korleis beredskapen skal ivaretakast. Kvinnas individuelle rett til vurdering av om følgje er naudsynt er sjølvsagt gjeldande, det som er spørsmålet er korleis tenesta skal organiserast i kommunar» Helse Vest sin tolking av Stortingsmelding 12 og veilederen «Et trygt fødetilbud» er med andre ord at reiseavstanden skal være over 1,5 timer og antall fødsler over 50 for at helseforetaket skal være forpliktet til å opprette/betale for egen beredskapsordning.

5 Kommunene Forsand, Strand og Hjelmeland har i etterkant stilt spørsmål ved dette. De mener reell reisetid fra hver av disse kommunene til sykehuset overstiger 1,5 time (bl.a. hensett til kommunikasjonsforhold, herunder ferjetider, ikke minst på kvelds- og nattestid), og at det derfor er grunnlag for egen beredskaps- og følgetjeneste. De tre aktuelle Ryfylke- kommunene finansierer i dag selv slik beredskaps- og følgetjeneste. Kommunene mener på denne bakgrunn at helseforetaket er pliktig til å opprette en egen beredskaps- og følgetjeneste for Forsand, Strand og Hjelmeland kommune. Strand- og Forsand kommune faller utenfor begge kriteriene med reisetid og antall fødsler med tanke på egen beredskap. Reisetiden for Hjelmeland kommune oppgis å være på ca 1time og 45 min fra kommunesentrum i Hjelmeland til sykehuset. Her har imidlertid helsefotetaket god nok beredskap (utrykning med ambulanse, ambulansebåt, helikopter) til å kunne ivareta den fødende. Antall fødende fra Hjelmeland kommune, ca. 30 pr. år, forsvarer heller ikke egen beredskap for kommunen. Partene kom ikke til enighet om dette punktet i evalueringen. Helseforetaket har bedt kommunene å si opp gjeldende avtale dersom eksisterende avtale ikke ønskes opprettholdt. Felles forhandlingsutvalg for kommunene ønsker ellers å avvente tilsvarende sak som kommunene Fauske, Saltdal og Sørfold og Nordlandssykehuset HF har brakt problemstilling inn for Nasjonal tvisteløsningsnemnd. Etter at partene hadde brakt saken inn for tvisteløsningsnemnda, besluttet de å be Helse- og omsorgsdepartementet eller Helsedirektoratet ta stilling til problemstillingen. Det kan altså forventes en avklaring fra departementet/direktoratet som kan være aktuell også for Ryfylke-kommunene og Helse Stavanger HF. Delavtale 9 IKT-løsninger Det er kommet ny forskrift om helseinformasjonssikkerhet. Det er naturlig å se delavtale 9 i sammenheng med forskriften og foreta en revidering på bakgrunn av denne. Forskriften har imidlertid ikke trådt i kraft enda. Avtalepartene er derfor enige om å avvente en revidering av delavtale 9 til ikrafttredelse av forskriften. Det er pr d.d. uvisst når forskriften vil tre i kraft. Forslag til vedtak: Styreleder gis fullmakt til å signere reforhandlede avtaler på vegne av Helse Stavanger HF.