Familiesentersatsingen - status og veien videre

Transkript

1 Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /3751 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/40 Komitè for levekår Bystyret Familiesentersatsingen - status og veien videre Sammendrag Bodø kommune har siden 2004 arbeidet med en helhetlig tilnærming i forhold til å lage en god oppvekst for barn, unge og deres familier. Et av de mange satsingsområdene var familiesenter som skulle legge grunnlaget for god forebyggende tidlig innsats. Utvikling av familiesentrene er, og skal være en kontinuerlig prossess. For å fullføre satsingen må den videre utvikling av tilbudet vurderes i budsjettprosessen for 2013 Saksopplysninger Bodø kommune er en av seks forsøkskommuner som i statlig regi har prøvd ut en ny modell for tidlig innsats i form av et tverrsektorielt og samordnet tjenestetilbud fra 2004.Tilbudet ble kalt familiesenter. To sentrale bærebjelker i tilbudet skulle være en gratis åpen barnehage samlokalisert med helsesøstertjenesten. Mørkved familiesenter var det første som ble etablert. Etter prøveperioden ble modellen evaluert av Regionsentret for barn og unges psykiske helse, Nord på oppdrag av Helsedepartementet, og modellen ble anbefalt som fast ordning. Den vedtok Bodø kommune å gjøre tilbudet på Mørkved om til et fast tilbud, samt at det skulle tas sikte på å opprette familiesenter i alle bydelene. Dette ble fulgt opp med vedtak om Tverlandet, og deretter vedtak av om framskynding av investeringer fra 2011 til 2010 for tilrettelegging av Rønvik og Sentrum i I bystyrets behandling den ble dette fulgt opp og ved omdisponering av midler. Tiltaket ble ytterligere styrket gjennom den forebyggende rusplanen som ble vedtatt den så heter det i vedtakets punkt 3 «Familiesenterutbyggingen fullføres i alle fem byområdene som et viktig forebyggende tiltak» Og det siste vedtaket vedrørende familiesentrene er i levekårssaken for barn og unge som har familiesentersatsingen som et av de prioriterte fokusområdene til oppfølging i perioden fra Vurderinger Tidlig intervensjon er sentral i arbeidet med familiesentrene både på nasjonalt og lokalt nivå, og i 2010 kom det en forskningsrapport 2010/7 fra Visma Analyse:»Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom» som underbygger forebyggende satsing i form av tallmodeller og eksempler. Etter disse beregningsmodellene vil marginalisering av 2 % av et årskull på nasjonalt nivå medføre 5,0 mrd. i utgifter. Rapporten sier videre:» Det er potensielt svært store Side 197

2 gevinster selv med små endringer i livsløpene».fra et samfunnsøkonomisk synspunkt kan det lønne seg med forebyggende tiltak, men de tiltakene vi igangsetter må hele tiden videreutvikles i takt med de utfordringene vi ser, og en del av den tidlige intervensjonen er vanskelig å synliggjøre effekten av på grunn av en komplisert virkelighet med mange faktorer som spiller inn i et barns liv. Familiesentrene er ypperlig tiltak som kommunen har satset på i forhold til å tilrettelegge for en god oppvekst på bakgrunn av forskning og anbefalinger fra flere departement. Målsettingen for familiesentrene er å fremme trivsel og god helse hos barn, unge og deres familie, samt styrke barn og unges oppvekstvilkår. Dette skal nås ved blant annet gjennom å: -tilby identifiserbar fysiske, psykiske og sosiale utfordringer hos barnet og familien -tilby lett tilgjengelig støtte og tiltak -støtte og styrke foreldre i deres omsorgs- og oppdragerrolle -legge til rette for at barn, unge og deres familie får styrket sitt sosiale nettverk -utvikle kommunikasjons- og arbeidsmåter for der barn og foreldre er delaktige -utvikle god, samordnet og tverrfaglig service til brukerne -være tilgjengelig som møteplass der folk bor -formidle relevant informasjon. Innhold i familiesentrene i Bodø I de vedlagte årsmeldingene er det en mer detaljert beskrivelse av aktiviteten i det enkelte senter, men en del fellesnevnere kan trekkes ut i henhold til de overordnede føringene i forhold til aktivitet. I tillegg har det enkelte senter noen spesialoppgaver for å prøve ut nye tiltak for stadig å endre og forbedre tilbudet. Alle sentrene deltar i utviklingsprosjekt, flere eksternt finansierte og med følgeforskning. Det er opprettet en egen styringsgruppe for familiesentrene som skal bidra til at sentrene utvikler seg i ønsket retning, samt kan bidra til at fokuset flyttes fra sektor til helhetsperpektiv. Denne styringsgruppen består av leder i PPT, barnehage, skole, flyktningetjenesten, barneverntjenesten, helsesøstertjenesten og oppvekstkoordinator. Dette er en krevende styringsmodell som styret ønsker å se på høsten Ved sterkt press på den enkelte tjeneste oppstår det vanskelige valg i forhold til felles forebyggende innsats. Tverrfaglig team en del av familiesentrenes virksomhet. Koordinatorene i familiesentrene har ansvaret for de tverrfaglige teamene i hvert område av byen. På Alstad/Grønnåsen er også etablert et team som en av våre kommunepsykologer har ledet. Dette for å kunne dekke hele byen. Disse tverrfaglige teamene har i hovedsak bestått av helsesøstertjenesten, fagteam/ppt, barneverntjenesten, samt andre yrkesgrupper ved behov under ledelse av koordinatorene ved familiesentrene. Hit kan foreldre melde at de ønsker å komme for å drøfte saker uten mye byråkrati. Foreldrene kan også selv bestemme hvem de ønsker tilstede, og de kan ta med personale fra skole, barnehage eller andre. Fagfolk kan også komme og drøfte saker anonymt ved behov. Av årsmeldingene fra de tverrfaglige teamene i 2011 ser vi at følgende problemstillinger har vært aktuelle for foreldre og fagpersoner å ta opp: Bekymring for barnets utvikling i familie med konfliktfylte samlivsbrudd (mange av disse) Bekymring for omsorgssituasjon Bekymring for barnets adferd Barns sinne/frustrasjonsutbrudd Ulik oppfatning foreldre og barnehage Sjenanse / tilbakeholdenhet Side 198

3 Medisinering av barn i en utrygg omsorgssituasjon Mistanke om vold i hjemmet Barn som strever med selvbilde, trivsel og depresjon Vansker med konsentrasjon etter dødsfall Barn av psykisk syke foreldre Dette er et knippe av de problemstillingene som er tatt opp, og det følges opp av tiltak der det er ønskelig, eller alvorlighetsgraden er mye større enn først antatt som f.eks vold i hjemmet. De tverrfaglige teamenes metodikk har vært fulgt av følgeforskning med intervju av brukere og de deltagende tjenestene. En mor uttrykte det slik : «Det var de samme folkene som jeg har hatt kontakt med før, men dette er første gang jeg får et råd som jeg har bruk for «. Foreldreveiledning en viktig del av alle familiesentrenes virksomhet I vedlegget fra Rønvik familiesenter vil det framgå at foreldreveiledningstilbudet vårt er sterkt ønsket, og har sin klare funksjon som et godt forebyggende tiltak. Dette er også et av fokusområdene i rusplanen og levekårssaken. Veiledningsbehovet i de ulike familiene varierer, men ved en forenklet sortering så kan behovene i forhold til henvendelsene beskrives slik: Foreldre som er uerfarne og usikre som ønsker støtte og hjelp i oppdragelsen Foreldre som har barn som utfordrer litt mer, og barnet strever noe i jevnaldergruppen Foreldre som har barn med spesielle behov eller utfordrer mye, eller foreldre som har egne utfordringer i samspillet med barnet. Det er økende etterspørsel etter tilbudet, men redusert kapasitet. For å få utnyttet de ressursene vi har best mulig vil dette tilbudet bli desentralisert til hvert enkelt familiesenter fra høsten av. I 2012 vil fire av de fem byområdene være bygningsmessig lagt til rette for samlokalisering, Tverlandet, Mørkved, Sentrum og Rønvik familiesenter. Det femte sentret er under planlegging. Totalt er det 4,5 nye stillinger i forbindelse med denne satsingen siden Av disse benyttes 3,1 stilling til foreldreveiledning og koordinering av familiesentrene. Stillingene er, i hovedsak, finansiert i forbindelse med opptrappingsplanen for psykisk helsevern som vi rapporterer på til Helsedirektoratet. Den øvrige bemanningsøkningen på 1,4 stilling er bemanning til de åpne barnehagene. De øvrige tjenestene som har sin arbeidsplass, hel eller delvis, i sentret har brukt av eksisterende ressurser til dette ved omprioritering av arbeidsmåte og arena. For å fullføre satsingen i alle fem byområdene er det behov for en tilføring av totalt 2 mill fram til For å få alle de fire eksisterende sentrene fullfinansiert mangler det midler til 50 % stilling i Rønvik familiesenters åpne barnehage. Konklusjon og anbefaling I forhold til mål for familiesentersatsingen så er vi på god vei til å fylle disse. Det er fortsatt en del samordningsutfordringer, registrering og systematiseringsutfordringer som gjør at styringstrukturen bør gjennomgås høsten Tverrfaglige «byggverk» som skal være smidige og ubyråkratiske stiller oss alle på prøve i forhold til vante sektorstrukturer, spesielt når vi tar utgangspunkt i den komplekse virkelighet som familiene lever i. Derfor vil og må dette «byggverket» stadig sees på og endres i tråd med utfordringene. Side 199

4 Forslag til innstilling 1.Familiesentersatsingen fortsetter i tråd med tidligere vedtak. 2.De budsjettmessige konsekvensene vurderes i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2013 Saksbehandler: Henny Aune Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Trykte vedlegg: 1. Årsrapport fra Rønvik familiesenter 2. Årsrapport fra foreldreveiledningstilbudet i regi av Rønvik familiesenter 3. Årsrapport fra Tverlandet familiesenter 4. Årsrapport fra Sentrum familiesenter 5. Årsrapport fra Mørkved familiesenter Side 200

5 RØNVIK FAMILIESENTER ÅRSRAPPORT 2011 Familiesenteret er et lavterskeltilbud til barnefamilier, og arbeider for å gi et mest mulig helhetlig tilbud til familier med barn i alderen 0-12 år. Det er fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid; å trygge og støtte foreldre/foresatte i omsorgsoppgaven. Familiesenteret er også et sted der foreldre kan bli kjent med andre foreldre. Rønvik familiesenter arbeider etter retningslinjene i Familiesenter Mål, innhold og organisering som er vedtatt i styret for familiesentrene og har følgende tilbud: Svangerskapsomsorg, helsestasjon og skolehelsetjeneste, foreldreveiledning, tverrfaglig team, forebyggende barnevern og ulike grupper og kurs. I tillegg formidler vi ved behov kontakt med andre tjenester. I Rønvik familiesenters område er det 19 barnehager og 5 skoler med SFO. 4 av skolene er også ungdomsskoler. Helsesøstertjenesten for Alberthaugen skole er også knyttet til Rønvik familiesenter. Lokaler og åpningstid Åpningstiden er kl alle dager. Helsestasjonen er åpen tirsdag - onsdag torsdag, med mulighet for ekstra konsultasjoner og hjemmebesøk mandag og fredag. Veietiden er mandag Tverrfaglig team 1 g pr måned på mandager ( ). Forebyggende barnevern er tilstede hver tirsdag, og det er også fysioterapeuten. Rønvik familiesenter er fremdeles i den tidligere administrasjonsfløyen i Kirkhaugen, men det blir utflytting i løpet av sommer Personale Koordinator Foreldreveileder Koordinator for foreldreveiledningstilbudet 60 % 40 % Bjørg Apeland Sekretær Rønvik familiesenter 80 % Ann Helen Nilsen Sekretær i helsesøstertjenesten 20% Ann Helen Nilsen Jordmor 100 % Linda Marie Nilsen Helsesøster 80 % 30% 60 % 60 % 20% Skolehelsesøster 20% ikke fastsatt % 80 % (inkludert HFU) 70 % (inkludert HFU) (+ sorggrupper) 80% Eva Finstad Bakken Dagmar S Eliassen Helene Løken Fikke Gro Mosand Ann-Heidi Skjørseter Gro Mosand (Skaug) Helene Løken Fikke (Alberthaugen) May Elin Holand (Rønvik) Dagmar S Eliassen (Løpsmark) Ann-Heidi Skjørseter (Saltvern til august, Kjerringøy hele året) 100 % Anita Johnsen (Saltvern fra august) 20 % Maren Finstad Forebyggende barnevern/ foreldreveileder Fysioterapeut 5% Audhill Sund Prosjekt Se meg, hold meg 20% Audhill Sund Prosjekt urolige spedbarn 20% Helene Løken Fikke 20% Gro Mosand Helsestasjonslege 30 % Torfinn Endresen, Tore Michaelsen, Leif Erik Traasdahl Skolelege Leies inn etter behov Atepo Johnson Side 201 1

6 Koordinator Koordinator har faste oppgaver som å legge til rette for og lede tverrfaglige møter utvikle det tverrfaglig samarbeidet i familiesenteret å administrere og lede tverrfaglig team delta i koordinatormøter med oppvekstkoordinator, samt saksforberedelse, planlegging og gjennomføring av evalueringsdager og fagdager. delta i møter i Styret for familiesentrene, samt saksforberedelse møter ang nye lokaler for familiesenteret administrative oppgaver knyttet til prosjektene arrangere temakvelder og kurs anonyme drøftinger ang barn det knyttes bekymring til Møter ang enkeltbarn/ familier Ca 5 samtaler med foreldre i utfordrende livssituasjoner Felles konsultasjon med helsesøster, jordmor Samarbeidsmøter med forebyggende barnevern og familier Samarbeidsmøter i barnehage med familier og ansatte Tema på personalmøte i barnehage Foreldreveiledning 16 familier 2011 har vært preget av et omfattende lederskifte i OK-avdelingen, ved at en del grunnlagsdiskusjoner og forankringsarbeid ang familiesenter har vært prioritert. Dette har medført at videreutvikling/ omorganisering av for eksempel foreldreveiledningstilbudet er utsatt. Det har vært et sterkt press på foreldreveiledningstilbudet, samtidig som reduksjonen av antall veiledere har vært betydelig. Dette har medført at koordinator har påtatt seg mange foreldreveiledningsoppdrag i 2011 (16 familier). Tverrfaglige møter i familiesenteret Faste tverrfaglige møter avholdes 1g pr mnd, ca 2 t. Innhold varierer mellom tverrfaglige drøftinger av sak, planlegging av samarbeid, utvikling av det tverrfaglige samarbeidet og mer praktiske drøftinger som gjelder lokaler, ansvar m.m. Tverrfaglig arbeid internt består i tillegg av uformelle drøftinger med andre ansatte i familiesenteret, felles konsultasjoner og hjemmebesøk og deltakelse i grupper. Vi har hatt 2 planleggingsdager. Felles kurs Fagdag for familiesentrene: Bedre tverrfaglig innsats (16.februar i Bodø) Konferanse I forbindelse med prosjektet Urolige spedbarn: Critical moments in childhood development: The Munich program for fussy babies (Trondheim mai) Fra bekymring til handling gjør noe med det (6-7 september i Bodø) Fagdag om Familiens hus og familiesenter (Tromsø 8.november) Sekretær Sekretæren har mangfoldige arbeidsoppgaver, og her er noen av dem. Betjener telefonen når det gjelder henvendelser til senteret, samt ansvarlig for posten Tar imot alle brukere som kommer til familiesenteret Side 202 2

7 Sender ut innkallinger til alle konsultasjoner og grupper (totalt for 12 personer knyttet til virksomheten; jordmor, helsesøstre, leger, fysioterapeut) samt arkivering Veiing og måling av barn 0-6 år Innkjøpsansvarlig Som sekretær for helsesøstertjenesten er ansvarsområdet flexlister, registrering av fravær, oversikt over avspasering og ferielister for hele tjenesten Svangerskapsomsorgen Konsultasjoner: 494 Nye gravide: 147 Bekymringssaker: 20 konkrete saker + 10 mer diffuse. Tverrfaglig samarbeid i familiesenteret i ca 20 saker; drøfting av case, konkret samarbeid i ansvarsgruppe og sikring av overgang til helsesøster. Hovedsamarbeidspartneren i konkret oppfølging av familien i familiesenteret er helsesøster, forebyggende barnevern og koordinator har vært involvert i drøfting. Tverrfaglig samarbeid utenfor familiesenteret i ca 5 saker. Samarbeidspartnere er fastlege, VOP, oppfølgingstjenesten, BUP, rusenheten og fødeavdelingen på sykehuset. I tillegg til dette kommer ca 50 henvisninger/ telefonsamtaler med gynekologisk poliklinikk (Kvinneklinikken)Jordmor oppdager flere gravide med risiko, og antallet støttesamtaler øker. Spesielt for 2011 er innføring av TWEAK- skjema i konsultasjonene, som gjelder registrering av alkoholvaner i svangerskapet. Dersom dette registreres som risikofylt, følges den gravide blant annet opp med støttesamtaler. Helsestasjon for barn i alderen 0-6 år Det totale antall konsultasjoner (0-16 år) for alle helsesøstrene knyttet til Rønvik familiesenter er fødsler 101 hjemmebesøk Ekstrakonsultasjoner samarbeidsmøter og deltakelse i 3 ansvarsgrupper (Registringen er noe ufullstendig) Tverrfaglig samarbeid i familiesenteret er deltakelse på gruppetilbudet, felleskonsultasjoner og drøfting. Kommunepsykologen er involvert i oppfølging av 4 saker, samt i drøfting av flere saker. Det er også et nært samarbeid med helsestasjonslegene og fysioterapeuten. Tverrfaglig samarbeid utenfor familiesenteret gjelder spesielt samarbeid med barnehager og barneverntjenesten, men også BUP og sped- og småbarnsteamet. I 2011 har det vært en oppsummering av prosjektet knyttet til bruk av verktøyene (skjema) ASQ (Ages and stages questionaire) og PSI (parent stress index), som handler om barnets fungering og foreldrestress. ASQ vil fortsatt benyttes i det ordinære tilbudet, mens PSI-skjemaet nå vil brukes på indikasjon. Istedenfor vil helsesøstrene benytte EPDS-skjema (Edinburgh post depression scale) i forhold til Side 203 3

8 mors psykiske helse. Opplæring i bruk av skjema og påfølgende støttesamtaler har hatt fokus i Dette arbeidet har sammenheng med tidlig intervensjon og modellkommuneforsøket. Kompetanseheving i forhold til ammekyndig helsestasjon har også vært et fokusområde dette året. Skolehelsetjenesten Gjennomføring av program for helsesøstre i skolen betyr grupper for alle barn i 3, 6, 8 og 9 trinn. Gruppene har undervisning i dialog med barn med div tema innenfor vårt store fagfelt. Vaksinering, syn, vekt, hørsel og høyde samt programmet psykisk helse i skolen Skolehelsesøstrene hadde i 2011 ei elevgruppe på ca 1580 barn i klasse (pr august 2011) som ansvarsområde. Alle skolene, unntatt Skaug oppvekstsenter, er 1-10 skoler. Dette innebærer at skolehelsesøstrene også har åringene som ansvarsområde, selv om de foreløpig ikke er innenfor familiesenterets målgruppe. De helsesøstrene som har kombinasjonsstillinger helsestasjon/ skolehelsesøster deltar i tverrfaglige møter og planleggingsdager. De to som bare har skolehelsesøsterstilling deltar vanligvis ikke på tverrfaglig møte i familiesenteret p.g.a. arbeidspress i egen tjeneste. Tverrfaglig samarbeid internt i familiesenteret gjelder overgangen fra helsestasjonen til skolehelsesøster når det er spesielt behov for oppfølging eller videreføring av informasjon. I tillegg gjelder det samarbeid knyttet opp mot foreldreveiledning. Skolehelsesøstrene samarbeider internt på den enkelte skole, hvor de deltar i basisteam/ tverrfaglig team. Det er også samarbeid med lege. Tverrfaglig samarbeid med eksterne samarbeidspartnere: 9 barn - BUP 6 barn - barneverntjenesten 5 barn Innsatsteamet 2 barn Fysioterapeut 2 barn - Tildelingskontoret 2 barn - PPT 1 barn Ungdomsakutten 1 barn - Autismeteam 1 barn - Ergoterapeut 1 barn - MST Det er et utstrakt samarbeid med barnas foreldre, både i samtaler omkring bekymring, og veiledning av foreldrene. Tema på saker med skolebarn: Alvorlige, vanskelige hjemmeforhold med barnevern i bildet To- hjem barn og vanskelige hjemmeforhold med nye partnere samarbeidsproblemer foreldre- barn Triste, engstelige barn Barn med sinne og adferdsproblematikk i skolen. Skolevegring, mye fravær. Fravær i gymtimer spesielt, med angst og kroppsproblematikk Psykisk sykdom og alvorlig somatisk sykdom hos foreldre, barn følges opp ekstra Barn med innvandrerbakgrunn som må følges opp ekstra. Side 204 4

9 Barn med diagnoser og som har enkeltvedtak i skolen Mobbing, utestegning, konflikter i jentegrupper, Spiseforstyrrelse Selvskading Selvdestruktive tanker pubertet og seksualitet stress, søvnproblemer, bekymring rundt barns psykiske helse, ADHD- og ADD-problematikk Synsproblematikk, eneureseproblematikk, overvekt og ernæring/fysisk aktivitet Sorg (flere elever som har mistet en av sine foreldre i kreftsykdom) Sorg i forbindelse med foreldrenes samlivsbrudd. Åpen barnehage Vi har ennå ikke åpen barnehage i Rønvik familiesenter, blant annet på grunn av store omkostninger ved eventuell ombygging i dagens lokaler. Forebyggende barnevern Stillingen er benyttet til foreldreveiledning i enkeltsaker på oppdrag fra koordinator for foreldreveiledning i kommunen (7 familier). Videre har Maren Finstad deltatt sammen med helsesøster i 9 mnd gruppe, men foreldreveiledning har vært prioritert når de har hatt sammenfallende tidspunkt. Deltakelse i gruppe har derfor vært mindre i 2011 enn i Deltar i tverrfaglige møter internt. I tillegg kommer deltakelse i felles konsultasjoner, rådgiving til helsesøstre i vanskelige saker, veiledning i skriving av bekymringsmeldinger, og samtaler med foreldre i vanskelige livssituasjoner. 4 samtaler med foreldre 3 møter med foreldre og helsesøster. 3 nettverksmøter med familier/ nettverk og koordinator ved familiesenteret. Fysioterapeut i familiesenter Jeg var på familiesenteret 10dager. Antall konsultasjoner : 63 Antall grupper :7 Hjemmebesøk sammen med helsesøster : 1 Prematur kontroller ved 4mnd: 2 barn Deltagelse i tverrfaglig team: 3 møter Deltakelse i tverrfaglig møte på familiesenteret Fysioterapeuten har ikke hatt grupper hver helsestasjonsdag. Helsesøstrene prioriterer at fysioterapeuten ser flere barn til enkeltkonsultasjoner. Det er oftere felleskonsultasjon med helsesøstrene enn tidligere. Pga prosjektet Se meg, hold meg, har fysioterapeuten vært en dag ukentlig i familiesenteret. Det har hatt positiv virkning på det tverrfaglige samarbeidet. Kurs/ Temakvelder/ Foreldreveiledning Å leve med ADHD i familien Førstehjelpskurs Gruppetilbud til foreldre med engstelige og triste barn Gruppetilbud til foreldre med barn med atferdsvansker Side 205 5

10 Møte med barnehagestyrerne Familiesenteret har arrangert fellesmøte med barnehagestyrerne i området, med tema tverrfaglig team og samarbeid med familiesenteret. Annet 1. Prosjekt urolige spedbarn (se egen årsrapport) 2. Se meg, hold meg - Prosjekt vedrørende barn av psykisk syke og rusavhengige foreldre: 1/3-31/ (egen årsrapport) 1. Ressurs :20% stilling fysioterapeut 2. 7 familier er fulgt opp konsultasjoner i form av hjemmebesøk 4. Samarbeid med barnevernet om ett barn, og 2 hjemmebesøk i Fauske Kommune 5. 6 samarbeidsmøter 3. Planlegging av nytt familiesenter 4. Skolens innsatsteam er samlokalisert med familiesenteret, og er en del av det tverrfaglige tilbudet. Skolehelsesøstrene har uformelle og anonyme drøftinger ang saker. Koordinator drøfter (anonymt) saker som kommer inn til foreldreveiledningstilbudet med teamets PMTO-terapeut. I tillegg benyttes 2 av teamets ansatte som gruppeledere for foreldreveiledningstilbud ( Smarte foreldre og PMTO-gruppe) Utfordringer videre: 1. Utvide familiesenteret med åpen barnehage og koordinator for individuell plan ved flytting til nye lokaler 2. Utvikle gode redskap for dokumentasjon av det tverrfaglige arbeidet 3. Arrangere temakvelder og skreddersydde gruppetilbud for foreldre 4. Avslutte prosjektet Urolige spedbarn, samt fokus på overgangen fra prosjekt til drift 5. At det tverrfaglige samarbeidet er mer systematisk og forutsigbart, for eksempel forutsigbarhet for tverrfaglig deltakelse i helsestasjonsgruppene (fysioterapeut og forebyggende barnevern) samt et nærmere samarbeid mellom helsestasjon/ skolehelsesøster Bjørg Irene Apeland Koordinator Rønvik familiesenter Vedlegg 1: Årsrapport 2011 for tverrfaglig team Rønvik/nord Vedlegg 2: Årsrapport 2011 for foreldreveiledningstilbudet Vedlegg 3: Prosjektrapport Urolige spedbarn Side 206 6

11 Årsrapport for foreldreveiledningstilbudet i 2011 Pkt 1: Innledning Pkt 2: Antall barn og aldersfordeling Pkt 3: Henvendelser om foreldreveiledning Pkt 4: Veiledningsbehov Pkt 5: Oversikt over veiledere og veiledningstilbud som er gitt Pkt 6: Utvikling av foreldreveiledningstilbudet og veien videre Pkt 1: Innledning Foreldreveiledningstilbudet er en del av kommunens og familiesentrenes forebyggende arbeid, og er blant annet forankret som et fokusområde i gjennom vedtak i levekårsmeldingen (sak 2011/622). Videreutvikle familiesentrene, herunder styrke foreldreveiledningstilbudet samt forebygge psykiske lidelser. Foreldreveiledningstilbudet har siden april 2009 vært koordinert via Rønvik familiesenter, med kommunepsykologen og oppvekstkoordinator som fagansvarlige. En referansegruppe bestående av 3 foreldreveiledere/ terapeuter bidrar i drøfting av sak og utviklingen av foreldreveiledningstilbudet. På grunn av 7 mnd inntaksstopp i 2011 har en del familier vært fulgt tettere opp i familiesenter/ helsestasjon og lignende, istedenfor å få et eget tilbud om foreldreveiledning. Det har vært en generell inntaksstopp fra mars - oktober. I tillegg har flere veiledere hatt inntaksstopp det meste av året. Kapasiteten i foreldreveiledningstilbudet var redusert i 2010, og har vært betydelig svekket i Allikevel er det ca 60 familier som har fått tilbud om individuell veiledning (100 familier i 2010), og 25 familier har fått et gruppetilbud/ kurs. Dette innebærer en reell økning i antall henvendelser om foreldreveiledning. Pkt 2: Antall barn og aldersfordeling år 3-5år 6-8år 9-12år 13-16år Totalt 71 barn 50 gutter og 21 jenter 36 førskolebarn 31 barn i barneskolen 3 barn i ungdomsskolen 0 Antall 1 Side 207

12 Pkt 3: Nye henvendelser om foreldreveiledning i 2011 Mange foreldre henvender seg direkte til koordinator for foreldreveiledningstilbudet, men gjerne etter en foreldresamtale i barnehagen, en samtale med helsesøster, eller et kontaktmøte i skolen. Enkelte foreldre henvender seg fordi de har hørt av venner og kjente at andre foreldre har fått hjelp. Henvendelse fra Familiesenter/ Helsesøster/ Skolehelsetjenesten 24 Foresatte 7 Barnehagen 10 Skole / SFO/ Innsatsteamet 8 Barneverntjenesten 5 Koordinator for Barn som pårørende 2 PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) 2 Tverrfaglig team IP koordinator 1 Bodø mottak 1 Jordmor 1 Familievernkontoret Kriminalomsorgen 1 Fastlege 1 Foreldrenes nettverk 1 Valnesfjord helsesportsenter 1 Totalt 63 Antall Pkt 4: Veiledningsbehov Problemstillingene de ulike familiene står oppe i varierer selvfølgelig, både type problem, alvorlighetsgrad og varighet. Veileders rolle kan derfor også være varierende, fra å være en sparringspartner i oppdragerspørsmål og til å jobbe systematisk med å bryte negative samspillsmønster mellom foreldre og barn, - og bygge opp et mer positivt og utviklingsfremmende forhold mellom foreldrene og barnet. Det tilstrebes en best mulig match mellom familiens utfordringer og veilederens kompetanse. F.eks vil foreldre som har et barn med langvarige og krevende atferdsvansker få veiledning hos en PMTO-terapeut, mens utfordringer i forhold til det foreldre kan beskrive som trassige og ulydige barn, kan ha veldig godt utbytte av et dialogkurs. I 2011 har dette vært en utfordrende øvelse, fordi det har vært liten kapasitet hos mange av veilederne. En måte å kategorisere henvendelsene på er: 1. Uerfarne, usikre foreldre som ønsker støtte og hjelp i oppdragelsen (Grønne familier, - alminnelige, mer tidsbegrensede utfordringer) For eksempel: Hva er god grensesetting? Hvordan takle flere barn med ulike behov, søskensjalusi? Hvordan håndtere barnets egenvilje og trassighet? 2. Foreldre som har barn som utfordrer litt mer, og barnet strever noe i jevnaldergruppen (Gule familier d.v.s. noe risikoutsatt i forhold til skjevutvikling) Side 208 2

13 For eksempel: Barnet forstår ikke sosiale samspillsregler og strever i sosiale relasjoner, hvordan kan jeg hjelpe barnet mitt? Barnet er urolig og ukonsentrert, vil ikke høre etter, det er mange konflikter hver dag, det blir mye kjefting. Hvordan kan vi komme inn i mer positive sirkler? Barnet er sjefen hjemme, det er mange maktkamper. Hvordan kan jeg bli en god autoritet for barnet mitt? Hvordan sette grenser uten å bruke maktmidler Samarbeidsvansker mellom foreldre etter samlivsbrudd går utover barnet, hvordan takle dette? Hvordan skape struktur og gode og forutsigbare rammer for barnet? Hvordan forholder jeg meg når barnet er sint, ikke vil spise, ikke vil legge seg og lignende Konfliktfylt hjemme, omsorgspersonene er veldig uenige i forhold til oppdragelsen Uerfarne foreldre med egen vanskelig oppvekst ønsker støtte for å takle foreldrerollen best mulig 3. Foreldre som har barn med spesielle behov eller utfordrer mye, eller foreldre som har egne utfordringer i samspillet med barnet (Røde familie d.v.s. hvor barnet eller foreldrene har mer langvarige utfordringer, diagnoser, psykiske vansker eller lignende) For eksempel: Hvordan hjelp barnet til å mestre sinnet sitt? Hvordan takle krevende og utagerende atferd? Hva gjør jeg når barnet mitt stjeler, skulker, og er umulig på skolen og hjemme? Barnet mitt har stort fravær på skolen, sosial angst, Forsiktig og engstelig barn som isolerer seg, vondt i magen. Hvordan hjelpe barnet best mulig? Barn som er voldsutsatte, - hvordan håndtere grensesetting? Traumatiserte barn i bekymringsfull omsorgssituasjon, - hvordan sikre positiv utvikling hjemme og i barnehagen? Barn med kroniske sykdommer; hvordan sette grenser (når barnet bruker sykdommen for å slippe ting)? Hvordan sette grenser for barn som skader seg selv? Hvordan støtte barnet til positiv utvikling? Omsorgssituasjonen er bekymringsfull, - kan foreldrene veiledes til bedre fungering i forhold til barna sine Pkt 5: Oversikt over veiledere og veiledningstilbud som er gitt Oversikten nedenfor viser antall familier som har fått et veiledningstilbud i Når det gjelder individuell veiledning inkluderer oversikten noen familier som ble registrert i 2010, men som fikk et tilbud utover i Alle kursene og gruppetilbud er gjennomført i Ved årsskiftet var det 3 familier på venteliste. Side 209 3

14 Metode Veileder/ terapeut Kurs Gruppetilbud Dialog Bente Merete Arntsen Individuell veiledning 2 kurs 7 familier 11 Audhill Eiterjord Krogstad 2 kurs 1 Ann-Signy Eivik 3 Cathrine Ask 4 Elin Trøen 1 Kjersti Hustoft 5 Maren Finstad 7 Siv Rødland 5 Merknad Deltatt på foreldremøter i 4 barnehager Oppfølging av personalet i 2 barnehager. Deltatt på foreldremøte i 1 barnehage Inntaksstopp f.o.m november 2011 etter prioritering av lovpålagte oppgaver i fagteamet Har ikke foreldreveilednings ressurs etter tilsetting i koordinatorstilling Har prioritert oppfølging av familier i åpen barnehage Deltatt på foreldremøte i 2 barnehager. Oppfølging av personalet i 1 barnehage Inntaksstopp f.o.m. november 2011 etter prioritering av lovpålagte oppgaver i fagteamet Inntaksstopp.o.m. november 2011 etter prioritering av lovpålagte oppgaver i fagteamet PMTOrådgiving PMTOterapi Marte meo terapi Smarte foreldre Sissel Savstad Inger Øvereng 3 Ansvar for Tirsdagstreffet 1 kurs, 2 samlinger med vedlikeholdsveiledning Børre Martinsen 5 familier 4 for PMTO-rådgiverne Veiledningsgruppe Inntaksstopp det meste av året Solveig Vilhelmsen 2 p.g.a. koordinering ang barn som totalt 8 familier pårørende. Veiledningsgruppe sammen med Solveig Bjørg Irene Apeland 15 Cathrine Hunstad Ulriksen Tove Ingebrigtsen 1 kurs 5 familier 1 kurs Kjellaug Vea Sammen med Tove Se meg, hold meg Audhild Sund 1 Psykolologtilbud Familieterapi Anita Johnsen Har i tillegg veiledet 6 familier med direkte henvendelse fra barneverntjenesten. Inntaksstopp det meste av året pga prioritert oppfølging av gravide og barselforeldre med barn 0-1 år. Leverer egen årsrapport. Mestringsgruppe, med 6 kurssamlinger, deretter selvhjelpsgruppe Gjelder barn i prosjektet Se meg hold meg i samarbeid med Rønvik familiesenter Overgang til ny stilling høsten Tar ikke saker fra koordinator etter dette. Side 210 4

15 Pkt 6: Utvikling av foreldreveiledningstilbudet og veien videre Status i, og utviklingen og organiseringen av. foreldreveiledningstilbudet har vært drøftet i familiesentrene, på koordinatormøter, og i familiesenterstyret. Styresaken ble utsatt til 2012, slik at mye er fremdeles uavklart. Tema har vært: Kapasitet, målgruppe, Systemutvikling og organisering, samt informasjonsarbeid. Når det gjelder kapasitet er den for dårlig, svært varierende og til dels uforutsigbar. I perioder har det kun vært 3 veiledere som kunne ta nye saker, og det er altfor få til å møte pågangen. Det har ikke vært utdannet nye foreldreveiledere i Bodø kommune har ved hjelp av skjønnsmidler meldt på en person til PMTO-terapeut utdanning. Oppstarten av dette er utsatt til høsten I samarbeid med Torunn Skogstad i mangfoldsprosjektet, arbeides det med å få til utdanning av ICDP-veiledere for minorietsspråklige. (International Child Developement Program). Det har vært et studiebesøk til Tromsø, og en arbeidsgruppe jobber med å realisere planene. Koordinator ved Sentrum familiesenter er familiesentrenes representant i arbeidsgruppen. Når det gjelder målgruppe, er det ulike nivå av veiledning. Det arbeides for et godt lavterskeltilbud, samt flere gruppetilbud/ kurs. Hvert familiesenter arrangerer temakvelder som et lavterskeltilbud, og det gis veiledning til foreldre i de åpne barnehagene. Det arrangeres flere foreldrekurs i året. (4 kurs i 2011). Hvis vi sorterer etter farger / problemnivå er Dialogkursene rettet mot grønn-gul, mens PMTO-kursene og Smarte foreldre har mer vekt på gul og opp mot rød. Det er stor pågang for å motta individuell veiledning av familier, og dette gjelder alle nivå (grønn, gul, rød). Pågangen er større enn det vi pr dags dato kan betjene. Når det gjelder familier med store utfordringer og stor risiko for skjevutvikling hos barnet, er det viktig å utvikle godt samarbeid og fornuftige grenseoppganger i forhold til om familien får et veiledningstilbud via familiesenteret, eller om det følges opp av BUP, VOP, familievernkontoret eller barneverntjenesten. Når det gjelder systemutvikling, organisering og kvalitetssikring er det ønskelig med tettere tverrfaglig samarbeid i vanskelige saker, for eksempel et felles oppstarts og avslutningsmøte mellom familie, henviser og veileder. Det er ønskelig at kommuepsykologen gir veiledere faglig oppfølging på veilederrollen. Videre er det planlagt at oppvekstkoordinator og aktuelle ledere inngår skriftlige og forpliktende avtaler angående omfang av foreldreveiledning for den enkelte veileder. Dette er for å sikre en viss forutsigbarhet i foreldreveiledningstilbudet. Når det gjelder informasjonsarbeidet er det utarbeidet en brosjyre ang foreldreveiledningstilbudet som er godkjent i styret, men det jobbes med å finne bedre bilder. Vi har avventet å spre brosjyren pga dårlig kapasitet i foreldreveiledningstilbudet. Bodø Bjørg Apeland Koordinator for Rønvik familiesenter og for foreldreveiledningstilbudet Side 211 5

16 Årsmelding for Tverlandet familiesenter 2011: Ansatte: (Fysisk tilstedeværelse på senteret) Sekretær 75% Tre helsesøstre i henholdsvis 40, 30 og 10 % (fredagene er ikke tatt med) Pedagog i 50% Jordmor 20% Barnevern (skal være 25%) Utekontakt i 10% Lege 10% Koordinator i 50% Prosentene er ikke nødvendigvis representative for arbeidet som gjøres på Tverlandet, men viser litt av utfordringene vi har med å møtes og samarbeide tverrfaglig i hverdagen. Det er født 69 barn i vårt distrikt, og totalt tilhører ca barn/ ungdommer vårt familiesenter. DETTE HAR VI GJORT: Internt tverrfaglig utviklingsarbeid: Vi har hatt halvannen times husmøter annen hver uke, samt to interne planleggingsdager. Følgende temaer har vært drøftet og delvis ført til forpliktende avtaler oss imellom: 1. Kommunikasjon/ faglig uenighet. Vi er i en prosess med å anerkjenne uenighetens betydning for faglig utvikling. 2. Bruk av samtykkeerklæring. Vi bruker ikke samtykkeerklæring internt, men kun når vi forholder oss til andre samarbeidspartnere, Ulik praksis i kommunen medfører usikkerhet hos de ansatte, på tross av at vi mener at det fungerer godt og etter hensikten. 3. Hva er godt nok, jf. mat, klær, søvn og omsorg, og hva er bekymringsfullt jf. melding videre (kval.los) 4. Åpen barnehage, mål og retning? Denne er ikke avklart, vi trenger felles retningslinjer. 5. Grensesetting. (kval.los) 6. Trening i svangerskapet. (kval.los) 7. Trasskjema (kval.los) 8. Magasiner/ tidsskrifter. Kvalitetssikring av det vi presenterer brukerne for (kval los) 9. Brosjyrer, rydding + kvalitetssikring 10. Adferdsdiagnoser. Hva er vår holdning? (kval.los) 11. Data, skjermbruk. Hva anbefaler vi? (kval. Los) 12. Barn som pårørende. Egen praksis og foreløpig egne rutiner. 13. Leker/ utstyr. Hva vil vi oppnå osv, ikke ferdig. I dette arbeidet har nok noen følt at prosessen fra tanke til forpliktende handling har gått litt fort. Det er derfor viktig å påpeke at alle konklusjoner og avtaler er midlertidige. Vi må prøve oss frem og gjerne ta de faglige temaene opp flere ganger. For øvrig foregår mye av utviklingsarbeidet i den enkelte tjeneste. Det tverrfaglige arbeidet vil trolig tjene på at flere temaer organiseres på tvers av tjenestene for å unngå doble prosesser. Jordmor: På jordmorsiden er det registrert totalt 52 ny-gravide så langt i år. Antall konsultasjoner pr gravid har variert fra 2 til 10. Mange har valgt å gå kun hos jordmor i løpet av svangerskapet. Fødselsforberedende kurs ble i høst flyttet fra Mørkved familiesenter der det ble holdt felles kurs for alle førstegangsgravide i Bodø kommune. Nå blir de avholdt på hvert enkelt familiesenter og på Tverlandet har det blitt holdt to kurs i løpet av høsten. Jordmor har også vært på noen hjemmebesøk der det har blitt vurdert som nødvendig, en gang sammen med helsesøster. Jordmor har deltatt på husmøtene som holdes hver 14.dag på Tverlandet familiesenter. Har også deltatt på planleggingsdagene. Anita Andreassen Side 212

17 Helsestasjonen: Til sammen har Tverlandet og Saltstraumen hatt 69 fødsler i Fra i høst kom nye retningslinjer for måling av hodeomkrets og vekt for nyfødte mellom 7 og 10 dag. Dette har medført at vi har prioritert hjemmebesøkene tidligere enn før. Helsestasjonstilbudet innbefatter også gruppekonsultasjoner. I år har fysioterapeut vært med i 4 månedsgrupper og pedagogisk leder fra åpen barnehage i 9 månedsgrupper. Helsesøstrene har vært tilstede i åpen barnehage 1 time hver pr. måned. Vi har også deltatt på felles husmøter som holdes hver 14 dag. En helsesøster er fast medlem i Tverrfaglig team. Helsestasjonen har samarbeid med Tverlandet tannklinikk, og får bla. oppdatert informasjon innen tannhelse. Videre for 2012 ser vi for oss et fortsatt godt samarbeid med jordmor, pedagogisk leder og fysioterapeut. For 2011har vi samarbeidet godt med koordinator/foreldreveileder rundt enkeltfamilier, og vi håper på et forstsatt godt samarbeid. For dette året har vi jobbet for å bli godkjent ammekyndige helsestasjoner i Bodø kommune. I forhold til nasjonale normtall for helsestasjon utløser 60 fødsler pr år 100% helsesøsterstiling. Tverlandet familiesenter har pr i dag 80% stilling og 69 fødsler, og mangler derfor 20 %stilling i forhold til normtallene. Distriktet er langstrakt og medfører en del kjøring( ressurser ) i jobben. Steinar Fredriksen, Wenche Solhaug og Elsa Sandness Melby Åpen barnehage: Se vedlegg 1 Utekontakt: Målsettinger i Utekontaktens arbeid ved senteret 1) Bli kjent med senterets innhold: Delvis oppnådd. Utekontakten er fom. sept tilstede med en ansatt annen hver mandag. 2) Finne Utekontaktens rolle i senteret: Under utvikling. Deltar i tverrfaglige møter internt og med eksterne samarbeidspartnere. Bidrar med kunnskap og kompetanse om ungdom. 3) Delta i fagutvikling familiesenter opp til 18/ 20 år: Under utvikling. Det er betryggende å se at det jobbes så godt opp mot små barn, både regionalt, og her på Tverlandet familiesenter. Det gir håp om at vi klarer å forebygge videre problemutvikling blant framtidens ungdom. Når det gjelder arbeidet opp mot Tverlandsungdommen i dag, er familiesenterets rolle fortsatt under utvikling. Skal senteret drive fritidsarbeid, eller skal det først og fremst være et sted for foreldreveiledning? Skal senteret drive generelt forebyggende arbeid, eller skal vi drive indikativt forebyggende arbeid? Det er ingen familiesentre i resten av Norge som har erfaringer vi kan lene oss på når det gjelder ungdom, så denne målsettingen vil vi måtte bruke lang tid på å finne ut av. Vi anser dette som et tverrfaglig prosjekt, og ikke noe som er knyttet til Utekontakten alene. 4) Etablere en fysisk arbeideplass med kontorfasiliteter: Ikke oppnådd. Uten kontorpult er det lite administrativt arbeid som kan gjøres, så nødvendig skriving og ringing må skje i Utekonaktens lokaler i byen. Dessverre er det ikke tatt høyde for at Utekontakten skal kunne inngå i kontorfellesskapet ved senteret, vi er provisorisk plassert i en død del av senteret uten kontakt med den øvrige staben. 5) Etablere tverrfaglig arena for ungdomsarbeid: Delvis oppnådd. Senteret har huset ett tverfaglig møte vedr. ungdom, og vi ser for oss at dette vil være en god løsning også for framtiden. For øvrig har Utekontakten jobbet mye med enkeltungdom på Tverlandet i 2011, men dette har gått på siden av familiesenter-arbeidet. Tverlandet er fortsatt en prioritert feltarena for Utekontakten. Ved behov er det mulig for Utekontakten å ta med ungom inn i senteret for samtaler eller aktiviteter. Randi Helen Albertsen fagkoordinator ved Utekontakten i Bodø Side 213

18 Sekretær: Sekretær deltar på husmøter, planleggingsdager samt møter med helsesøstrene internt ( Helsesøstermøte ). Er alene på familiesenteret onsdager, med veietid fra kl 14:00 15:00. Har hatt alt fra 0 til 9 stk på veietid. Tilbudet er populært. Sekretær har ansvar for blant annet; legge inn nye barn / familier i dataprogrammet WinMed, telefon / sentralbordfunksjon, ta imot brukere, veie / måle, gi nye timer, innkalling på 2 år, 4 år, ved førskoleundersøkelse og ved ikke møtt, ringe Føden etter nye fødsler for helsestasjonene i Bodø kommune, bestilling av varer, legge inn prosedyrer i kvalitetslosen, hente post på Prix / behandle post, påmeldinger ved kurs. Nytt ansvar; regnskap / Unique Tverlandet familiesenter. Liv Greta Hammer Barnevern: Denne delen har ikke kommet i gang og barnevernstjenesten jobber med hva forebyggende arbeid i familiesenteret skal eller kan være. Lege: Deltar i det tverrfaglige arbeidet gjennom å delta på minimum to husmøter pr. år, samt benytte avsatt samarbeidstid med helsesøstre i forkant og etterkant av konsultasjonstiden Har fremmet en sak i Tverrfaglig team. Tverrfaglig team: Se årsrapport (vedlegg 2) Foreldreveiledning/ spesiell oppfølging: Det er ikke avsatt tid til foreldreveiledning på Tverlandet, det er derfor mulig at denne har gått på bekostning av eventuelle koordinatoroppgaver. 15 familier har fått spesiell oppfølging i form av samtaler med foreldre alene, barn alene og hele familien sammen, hjemme eller her (gjennomsnittlig 4-5 møter pr. familie). To saker skal følges opp på nyåret, de øvrige er avsluttet (to henvist videre til psykolog og en til familievernkontoret). 11 gutter mellom 4-13 år og 6 jenter mellom 7 og 13 år har vært involvert, i tillegg til en nyfødt og en ufødt. I tillegg har det vært to skolesaker angående klassemiljø. En er nå overtatt av grunnskolekontoret og en krever samarbeid mellom ulike aktører før jobbingen med foreldregruppen. Barn som pårørende: 5 familier- 9 kontaktpersoner fra skole og barnehage. Erfaringsutveksling for alle kontaktpersoner i desember. Kurs: Jan. Feb. Mars. Okt. Okt. førstehjelpskurs- avlyst pga manglende påmeldte Samspill i familien - 33 deltagere Det gyldne øyeblikk - 10 deltagere Åpen dag- 7 familier Infomøte om Mindfulness - 2 deltagere Side 214

19 ANDRE TING VI HAR GJORT: Praksisplasser: En firedagers praksisplass fra januar til april. Fungerte dårlig pga. manglende arbeidsoppgaver. Fikk annen jobb. Ny 20% praksisplass i Åpen barnehage fra november, fungerer bra og fortsetter i Leksehjelp 5-7 trinn: Arrangert fra mars- mai. Nesten ikke elever (mulig pga manglende videreformidling av info fra skolens side). Avsluttet, i hvert fall midlertidig. Søppelplukking: 10 klasse betalt til klassekassa for å plukke søppel om morgenen to dager i uka, fra oktober. Fungerte godt i 3 uker, deretter droppet de ut. Avsluttet i november. Avklaringsmøte mellom familie og kommende avlastningsfamilie. Lånt ut lokalene til bla møter med kvinnene fra asylmottaket, samvær i regi av BV, privat kurs i sinnemestring og samtaler m/ ungdommer. DETTE HAR VI IKKE GJORT Helsestasjon for ungdom: er utsatt tre ganger. Vi bør ta en endelig avgjørelse slik at denne kan videreformidles til ungdom som har meldt behovet. Forebyggende barnevern. Her har det vært mye usikkerhet og uenighet om disponering av barnevernets personalressurs i familiesentrene. Dette skal være i orden fra VEIEN VIDERE: Det er en utfordring å få så mange småstillinger til å fungere sammen. Vi fortsetter med å ha mandag som fast møtedag og den dagen som alle er tilstede, på tross av at det medfører problemer med antall arbeidsplasser. Vi har behov for å få avklart uenigheter om blant annet praktisering av samtykkeerklæring, barn som pårørende, hva formidler vi i Bodø kommune av generelle råd og veiledning, hvilken informasjon er tilgjengelig osv.. Det er i utgangspunktet ikke vanskelig å prøve ut nye måter å gjøre ting på, men det oppleves som ubehagelig at andre tilsynelatende oppfatter noe av det som negativt uten at det medfører en felles tverrfaglig diskusjon. Helsestasjon for ungdom vil være avgjørende for å få ungdomsdelen aktiv. Siden vi ikke har hørt noe annet, antar vi at denne starter opp etter planen Etter å ha brukt det meste av den tverrfaglige møtetiden (husmøtene) til generelle problemstillinger, vil vi nå sette av mer tid til å diskutere den enkeltes spesifikke problemstillinger. Tverrfaglig team bør fortsette arbeidet på samme måte, noe som innebærer å etterspørre saker, samt ta kontakt etter noen uker for å høre om rådene er fulgt og om de har fungert etter hensikten. Informasjonsmøte med skoler og barnehager følges opp med foreløpig evaluering i januar. Deretter legger vi opp til faste møter i september hvert år. Foreldreveiledning har fungert bra som et lavterskeltilbud. Det har vært utfordrende å finne familiesenterets rolle i samarbeidet med andre kommunale institusjoner, men vi er vel nå blitt ganske trygge på at vår lojalitet ligger hos barna. Årshjul for kurs og temakvelder skal være klart i løpet av januar Vi legger opp til min. 6 kurs/ temakvelder i året, slik at ansatte kan delta på en kveld hver. Vi ser behovet for å ta opp temaet Hvor langt går vårt ansvar jf. problemer i familiene eller hvordan vi skal tenke helhetlig, med skoler og barnehager. Hjemmeside. Forslag til både lokal og felles tilpasning er levert IT. Venter på noen lederavklaringer Cathrine Ask på vegne av alle ansatte. Side 215

20 Notat til orientering Sentrum familiesenter Dato: Saksbehandler:...Tone Kjerkreit Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2012 Saksnr./vår ref.: /2097 Arkivkode:... SENTRUM FAMILIESENTER ÅRSRAPPORT 2011 Innledning Familiesenteret er en samordnet virksomhet som arbeider for å gi et mest mulig helhetlig tilbud til familier med barn i alderen 0-12 år. Det er fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid, med spesiell fokus på å trygge og støtte foreldre/foresatte i omsorgsoppgaven. Familiesenteret skal også være et sted der foreldre kan bli kjent med andre foreldre. Sentrum familiesenter arbeider etter retningslinjene i Familiesenter Mål, innhold og organisering som er vedtatt i styret for familiesentrene og har følgende tilbud: Åpen barnehage Svangerskapsomsorg Helsestasjon og skolehelsetjeneste Barneverntjeneste Fysioterapitjeneste Foreldreveiledning Ulike grupper og kurs I tillegg formidler vi ved behov kontakt med andre tjenester. Sentrum familiesenter har som spesiell oppgave å utvikle kompetanse og tilbud til familier med minoritesspråklig bakgrunn. I Sentrum familiesenters område er det 9 barnehager. Det er tre skoler med barn i trinn. Lokaler Sentrum familiesenter er delt mellom flere lokaler. Koordinator, jordmor og helsestasjon for barn 0-6 år har kontorer i Sentrum helsestasjon, Moloveien 20. Her deler vi lokaler med Helsestasjon for ungdom og Helse-og sosialavdelingens Vaksinasjons- og smittevernkontor og Helsestasjon for eldre. Skolehelsesøstrene har kontorer på skolene, men benytter helsestasjonen til førskoleundersøkelsene. Foreldreveileder fra Barneverntjenesten har brukt lokaler tilknyttet Åpen barnehage og rom i Barneverntjenestens lokaler i Dronningens gate til å utføre sine oppgaver. Side 216

21 For Åpen barnehage har Bodø kommune leieavtale i Røde Kors sine lokaler i 2.etasje i Barnas Hus barnehage, Tordenskjolds gate 11. I november 2011 ble det inngått avtale om leie av lokaler til Sentrum familiesenter i Jakhellngården, Sjøgata Innflytting forventes sommeren Personale pr Koordinator 60 % - Tone Kjerkreit Sekretær 100% - Nina Klette Pedersen Jordmor 70 %- Gunnhild Meisfjord Helsesøster 60 % -Marianne Gullvik Helsesøster 80 % - Ann Heidi Skjørseter Helsesøster 50 % - Solvår Rønning Helsesøster 20 % - Magda Hoff Helsestasjonslege 20 % - Tore Tveraabak og Håvard Solbakken Skolehelsesøster Aspåsen skole 50 % - Gry Bartholdsen Skolehelsesøster Østbyen skole 60 % - Elin Nilssen Skolehelsesøster St. Eystein skole 10% - Ann Heidi Skjørseter Pedagogisk leder Åpen barnehage 50 % - Lisbeth Sletten Foreldreveileder (Barneverntjenesten) 20% - Elin Trøen Fysioterapeut 5 % - Anette Pettersen Kommunepsykolog 100% - Cathrine Hunstad-Ulriksen, Stillingen er bydekkende. Det vises til egen årsrapport fra kommunepsykologen. Tverrfaglige møter i familiesenteret Møtet er for alle fast tilknyttede fagpersoner og har tatt for seg utviklingen av familiesenteret, å bli bedre kjent med hverandres fag- og kompetanseområder, tverrfaglige og tverretatlige samarbeidsprosjekter og samarbeid i enkeltsaker vedrørende barn og foreldre. I løpet av 2011 hadde vi 17 møter. Sentrum familiesenter hadde to halve planleggingsdager, vår og høst. Tema for dagene var hvordan få til best mulig tverrfaglig samarbeid for de barna vi bekymrer oss for med utgangspunkt i konkrete saker. Felles kurs/seminar Fagdag for familiesentrene i Bodø, 16.februar Seminar Fra bekymring til handling, Bodø, september Fagdag om Familiens hus og familiesenter, Tromsø, 8.november Familiesenteret var dessuten representert på: Seminar om barnemishandling, Bodø, 3.mars Seminar om migrasjonshelse, Bodø, september Svangerskapsomsorgen Svangerskapsomsorgens mål er å sikre mor og barn god helse gjennom informasjon og veiledning. Jordmor tilbyr samtaler og svangerskapskontroll. Årsrapport av 9 Side 217