Årsmelding

Transkript

1 Årsmelding

2 Bygge og bevege KRIK bygger mennesker, fellesskap, samfunn og Guds rike. Vi bygger relasjoner og vennskap. Vi beveger kulturer og holdninger. Det er noe som skjer når tusenvis av ungdommer kommer sammen på en KRIK-leir. Det er noe som skjer når ungdommer ukentlig kommer sammen i et lokallag hundrevis av steder i vårt land. Og det er noe som skjer når tusener av ungdommer går rundt med hettegensere eller t-skjorter med KRIK på gater og skoler i Norge. Det er et budskap som blir sett, hørt og som forandrer. Hver enkelt av oss kan gjøre en forandring. Når vi er mange blir forandringen ennå større. Vi har sammen i KRIK beveget norsk kristenliv. Vi har vært med å gi ny stolthet og frimodighet i vår kirke. Vi har sammen påvirket ungdomsmiljøene, samfunnet og idretten. Hver enkelt av oss er nemlig forbilder, og vi er med å forandre og bevege. Når en MF-rektor sier at vår største rekrutterings-arena til teologi og kristendomsstudier er KRIK, så gleder det. Eller en ordfører i Hemsedal som takker for de engasjerte KRIKerne som jobber i bygda eller en idrettsleder som er meget takknemlig for å ha noen KRIKere i miljøet. Gledelig er det også å se hvordan KRIK-bevegelsen har vokst de siste årene. Denne årsrapporten sier mye om at KRIK som organisasjon bygger og beveger. Vi legger stein på stein og ledere på ledere blir utviklet. Det er et lite eventyr det vi er med på, og vi takker for Guds velsignelse og nåde at vi får oppleve dette. Kjell Markset Generalsekretær i KRIK Kampen om menneskesynet Det blir klarere og klarere for meg at vårt menneskesyn er helt avgjørende for hvordan vi lever livene våre. Menneskesyn handler om hva menneskets hensikt og mening er, og hva som gir oss verdi. Det finnes mange ulike menneskesyn, men jeg opplever at det er to ytterpunkter i vår virkelighet som står i en klar konflikt. Jeg har formulert to illustrerende påstander: Det prestasjonsorienterte menneskesynet: Som menneske er du verdt det du presterer. Det kristne menneskesynet: Du er skapt i Guds bilde og elsket betingelsesløst. Det prestasjonsorienterte menneskesynet er et samfunnsproblem. Det fører til et rangeringssamfunn, det skaper stress, psykiske lidelser, usikkerhet og dårlig selvbilde. Det kristne menneskesynet er en glimrende eksportvare. Det er gratis, men dyrkjøpt og verdifullt. Varen ligger der og behovet er stor. Jeg tror ikke noen av oss er ensidig preget av det kristne menneskesynet. Vi kjenner nok alle på at prestasjonsorienteringen kan ta overhånd. Misforstå meg ikke. Jeg mener ikke at vi ikke skal kunne glede oss over gode prestasjoner, men det er ikke prestasjonene som gir oss verdi. Verdien er satt, en gang for alle av Han som har skapt oss og dødd for oss. Denne sannheten har vi behov for å repetere så mange ganger at vi blir preget av det - fra innsiden og ut. Målet er å se på oss selv slik Gud ser på oss. Vi er kristne, og da er det Guds menneskesyn som gjelder. Det er bare Gud som kan definere oss. Det skal prege hvordan vi ser på oss selv, og hvordan vi ser på andre. Ingen andre stemmer er like relevante - uansett hvor høyt de roper. Mine spørsmål til deg er: Hvem er du? Hvem er Gud? Hvem forteller deg hvem du er? Hvem lytter du til? Det er store spørsmål, og skal vi komme noen vei må vi utforske. Utforske oss selv, utforske Gud, utforske fellesskapet og utforske våre omgivelser. Slikt gjør man ikke alene. Slikt gjør man i fellesskap og med follede hender. Jeg har et ønske om at KRIK som organisasjon og fellesskap skal gå inn i disse spørsmålene. Det er riktig nok store og personlige spørsmål, men de er alt for viktige til ikke å bli snakket om. Jeg håper vi kan legge til rette for den ærlige samtalen om livet og at vi kan lete etter det ekte fremfor det perfekte. Vi kan kalle det godt vennskap, bibelgrupper eller medvandring. Det er uansett en vei å gå. Alle er vi på forskjellige steder, men retningen er den samme og ingen trenger å gå alene. La oss bare, så langt vi er kommet, fortsette i samme spor! (Ef. 3,16) 2 3

3 Organisasjonskart leirkomiteer, ressursgrupper, prosjekter, KRIKlinjer, samarbeidspartnere, medlemmer, undergrupper Organisasjonen er langt større og mer kompleks enn det som lar seg fremstille i et organisasjonskart, men dette kartet er basert på et organisasjonskart som ble vedtatt av styret i 2009 og hvor det kun er gjort små endringer. KRIK som organisasjon er i stor grad en nettverksorganisasjon. Den er spekket med relasjoner, vennskap og tillit, og dette har blitt til gjennom felles erfaringer. Erfaringer fra leir og lokallag, undergrupper, turer, prosjekter osv. Erfaringer av å være med i et fellesskap der man deler verdier, tro og visjon. Resultatet er masse goodwill på kryss og tvers mellom mennesker. Dette skaper en enorm drivkraft og slagkraft. Det er en av frivillighetens grunnkrefter og det gjør det umulige mulig. Fagfolk kaller dette sosial kapital en usynlig kapital, plassert mellom mennesker. Med denne kapitalen får man gjort enormt mye. KRIK er styrtrik på sosial kapital! Å bygge en endringsvillig organisasjon er viktig. Vilje og kompetanse til endring har vist seg å være suksessfaktor for å lykkes. KRIK er en organisasjon i stadig endring. Det er endringer på alle nivåer i organisasjonen. Nye folk, nye frivillige, nye initiativ, nye idéer og nye prosjekter. Det er et sunnhetstrekk. Det er alltid endring, alltid nye mål, alltid fremdrift. Det må sies at et organisasjonskart ikke kan vise alle perspektiver ved en organisasjon, spesielt ikke ved en nettverksorganisasjon som KRIK, men vi har prøvd å lage en modell som viser: at frivillige enkeltmennesker, grupper og fellesskap av ulik karakter er utrolig viktig. at administrasjonens arbeidsområder for å serve organisasjonens medlemmer og ivareta oppgaver pålagt av Generalforsamlingen og KRIKs at vi er opptatt av at det internasjonale arbeidet er en del av KRIK samtidig som aktiviteten og selve misjons-/bistandsarbeidet skjer i Øst-Afrika. Organisasjonskart KRIK medlemmer, undergrupper, leirkomiteer, ressursgrupper, prosjekter, KRIKlinjer, samarbeidspartnere, medlemmer, undergrupper medlemmer, undergrupper, leirkomiteer, ressursgrupper, prosjekter, KRIKlinjer, samarbeidspartnere Organisasjonskart for KRIK pr. utgangen av

4 Virksomhetsbeskrivelse Vi har vår visjon: Kristen Idrettskontakt ønsker å bevare, inspirere og vinne idrettsfolk til kristent liv både i idrettslag og menighet. Våre verdier: glede, frihet, stolthet og tydelighet. I strategiplanen de siste fire årene har hovedoverskriften vært: bygge mennesker og bygge fellesskap. Vår kjernekompetanse, altså den kompetansen som er avgjørende for at vi lykkes i arbeidet mot å oppfylle vår visjon, er følgende: Idrett Kristen tro Fellesskap Bevegelsen, troen og fellesskapet skal utforskes, studeres og leves ut. Den eneste måten å bygge KRIK på er ved å være kvalitetsbevisst, styrke vår kjernekompetanse, jobbe målrettet og bygge på vår visjon og våre verdier. Vi må alltid ha målet i sikte. Vi må vite hva vi produserer og vi må vite om det vi gjør fungerer slik vi ønsker. Vi liker å måle ting fordi vi tror at kvalitet skaper kvantitet. Dersom noe ikke gir de resultatene vi ønsker, må vi tenke oss litt om, tenke nytt, gjøre noe annerledes. Det finnes ikke snarveier. Det eneste som gjelder er be, og arbeid. For å beskrive de siste 2 årene og hva som har skjedd har jeg valgt å fokusere på det vi skaper - de resultatene vårt arbeid har blant mennesker. Dette er delt inn i følgende kategorier: 1. Medlemmer 2. Distriktsarbeid 3. Lokallagarbeid 4. Leirarbeid 5. Toppidrett 6. Lederutvikling 7. Internasjonalt arbeid 8. Studentarbeid 9. Undergrupper 10. Administrasjon 11. Økonomi 12. Styret 1. Medlemmer KRIK hadde vekst i antall medlemmer i 2009 og Økt antall medlemmer er først og fremst et resultat av engasjement og tilhørighet. Nye medlemmer kommer inn i KRIK ved at de som allerede er medlemmer ser, bekrefter, utfordrer og inviterer nye inn i et fellesskap de er stolte av å tilhøre. Å jobbe målrettet med å få med flere medlemmer er derfor todelt. Kvalitet og kvantitet går hånd i hånd. Et arbeid med høy kvalitet fungerer slik at man gir det man har og får enda mer tilbake. Det er fellesskapets formel. Et godt arbeid er et arbeid det er attraktivt å invitere andre med inn og attraktivt å bidra med det man har. God informasjon og gode tekniske løsninger som er administrativt besparende for både sentralleddet og for lokallagene, er viktig i arbeidet om å få flere medlemmer. Disse systemene har blitt videreutviklet. Administrasjonen opplever at vi de siste to årene har knyttet sterkere bånd til medlemmene gjennom bedre kommunikasjon og videreutvikling av de systemene vi har. På tross av vekst ser vi at vi ikke har lykkes i å få alle aktive KRIKere til å betale medlemskap. Blant ledere og deltagere både i lokallag og på leir viser det seg til stadighet at det er en del som glemmer å betale, men vi prøver stadig å bli mer bevisst på hvordan vi får medlemmer og hvordan vi mister medlemmer. Man blir sjeldent ferdig utlært i denne bransjen, men vi forsøker alltid å få inn flest mulig medlemmer. Vi ønsker at flest mulig skal få smaken på KRIK! Grafen viser medlemsveksten i KRIK i perioden

5 2. Distriktsarbeid De to siste årene har vi jobbet med å styrke kommunikasjonen og kontakten med distriktene og vi opplever at vi er på rett vei. Det er avgjørende for KRIKs framtid at vi lykkes på dette området. Sentralt er det behov for å forstå utfordringer, muligheter og behov i distriktene. I distriktene er det viktig at man får del i de erfaringene som har blitt gjort med distriktsarbeid som helhet over flere år. Den eneste måten vi kan bli bedre på er å snakke sammen. Derfor har vi forsøkt å skape flere møteplasser. Besøk til distriktene, distriktssamlinger, medarbeidersamtaler og telefonkontakt har vært avgjørende her. Vi har også fokusert på å synliggjøre distriktsarbeidet i leirsammenhenger gjennom aktivitetstilbud som 100% lokallag og ulike lokallagsseminarer. Vi vil ha lokallagsfolket på leir og leirfolk i lokallag. Vi har tatt noen skritt på denne veien og vi skal fortsette og ta nye skritt i fremtiden. 3. Lokallagsarbeid Lokallagsarbeid er viktig for utrolig mange KRIKere. Det er et høydepunkt og et viktig fellesskap. Det er en økning i antall registrerte lokallag i disse to årene, og det har også vært en svak økning i antall godkjente lokallag. Det er mye som kan tyde på at den administrative delen av å være lokallag ikke er den som skaper mest engasjement. Denne perioden har vi hjulpet flere lokallag til å bli godkjente og støtteberettigede, slik at de kan søke, og ta imot frifondsmidler. Vi har bedret vår oversikt over kontaktpersoner i lokallagene, blitt flinkere til å sende ut informasjon og laget noen tekniske løsninger som skal lette det administrative arbeidet for både lokallagene og KRIK-kontoret. I 2009 hadde hele kontoret en ringerunde og snakket med nesten alle lokallagslederne rundt om i landet. Det var veldig givende. Vi hadde pr distriktsmedarbeidere i Østfold (1), Oslo (3), Akershus (2), Agder (2), Rogaland (2), Hordaland (2+sivilarbeider), Møre og Romsdal (1), Trøndelag (1) og Nordland (1). Totalt 16 personer ansatt i distriktene. Grafen viser utviklingen i antall lokallag siden Vi ser at det i 2007 var 6 lokallag færre en foregående år. Deretter ser vi en svak vekst. For 2010 forventer vi ca 235 godkjente lokallag. Tallene er fortsatt ikke klare, da årsrapporter kommer inn påfølgende år. 8 9

6 4. Leirarbeid 5. Toppidrett Vi har hatt en periode med en større satsning enn på flere år. Vi har generelt god oppslutning om de etablerte leirene. I tillegg til de eksisterende leirene, har nye leirer vokst frem: 2009 arrangerte vi KonfACTION og hadde ca 900 deltagere, noe som er en god økning fra året før. Familieleirene har også blitt utviklet i denne perioden og både familiesommerleir og familiepåskeleir har blitt arrangert med meget stor oppslutning. De andre store leirene er fortsatt store og populære. EXPLORE er nå vår største leir med over 1200 deltagere. Familieleirene blir stadig større. Både sommerleiren på Drottningborg og påskeleir på Geilo blir fulle i rekordfart. I 2010 arrangerte vi Basecamp for første gang. En 20+ leir som ble arrangert på Bjorli av undergruppene og KRIK sentralt. Leiren er et utstillingsvindu for alt det undergruppene har å by på av kompetanse og turglede. Topptur, elvepadling, sykling, longboard, surfing, fallskjermhopping og kiting var noen av aktivitetene. Om lag 100 deltagere kunne boltre seg med aktiviteter i friluft, gode møter og godt fellesskap. Stemningen, standarden og den gode atmosfæren på Bjorliheimen var en flott ramme for arrangementet. I 2010 feiret vi at ARENA var 25 år. Stor feiring på stranda satte en legendarisk stemning på leiren. Leiraktiviteten blant undergruppene ser ut til å øke. Det er stadig nye arrangementer som utvikles. Leirarbeidet mobiliserer en enorm frivillighet, som imponerer voldsomt og skaper stolthet over mange og gode ledere. Diagrammet viser utviklingen i antall deltagerdøgn i perioden Arrangementer som administreres av undergrupper eller distrikter og utenfor organisasjonssystemet er ikke inkludert i disse tallene. KRIK er opptatt av å bygge fellesskap. Innen toppidretten er det mange som har lite tid til kristent fellesskap, men vi prøver å være bevisst vår nisje og ta et ansvar for å bygge nettverk og fellesskap mellom kristne i toppidretten. Målet er å skape noen møtepunkter der toppidrettsutøvere som har en kristen tro kan møtes i et godt kristent fellesskap. Vi ønsker også å legge til rette for at kristne idrettsutøvere skal få bruke sin posisjon som forbilder for unge utøvere. I 2009 lanserte vi idrettskort for kristne utøvere utøvere var med på dette prosjektet, som ble til i samarbeid med Verdibanken og Vårt Land. Byggingen av fellesskap i toppidretten har fått et løft i denne perioden. I 2010 ble det også vedtatt å ansette den tidligere elitespilleren, Anders Rambekk i en 40% stilling som toppidrettsmentor for å videreutvikle arbeidet blant kristne idrettsutøvere. Kjell deltok i presteteamet under OL i Vancouver. En meget positiv opplevelse som førte til mange gode relasjoner for videre arbeid i toppidretten

7 6. Lederutvikling Lederutvikling er en kontinuerlig prosess. Denne prosessen kan starte med en opplevelse, en leir, et lokallag, et møte med et forbilde eller en annen god opplevelse. Ulike mennesker utvikler seg på ulik måte. KRIK har ikke noe mål om en standardisert lederskole der alle skal gjennom samme pensum og oppgaver. Vi verdsetter mangfoldet og tenker også derfor at vi kan gjøre mange gode ting på en gang som sammen påvirker en helhet. Vi lærer hele tiden og finner ting vi kan gjøre bedre eller annerledes. Lederutvikling skjer på mange ulike områder i organisasjonen. Å drive et lokallag er ledertrening. Å være på leir både som deltager og leder er god ledertrening. Å melde seg på et kurs kan være ledertrening. Generalforsamlingen i 2009 ba om en helhetlig tekning og plan for lederutvikling. I løpet av 2010 har det blitt jobbet med å se på helheten i det arbeidet vi gjør, hvilke målgrupper vi når, hvilke arenaer lederutvikling skjer på og hva vi kan gjøre for å videreutvikle og styrke lederutviklingen. Denne utredningen vil bli lagt frem for styret høsten Det drives mye god lederutvikling på distriktsnivå og lokalt nivå. 5. Vi løfter opp medvandring som et viktig element i det å utvikle seg som leder. 6. KRIK-linjene ved folkehøgskolene og bibelskolene er viktige institusjoner for lederutvikling i KRIK. Vi hadde ved utgangen av 2010 KRIK linjer ved Bibelskolen Bildøy, Ansgarskolen (bibelskolen), Sagavoll fhs, Nordfjord fhs og Valdres fhs. 7. KRIK Høyfjellssenter i Hemsedal (KHH) er en viktig institusjon for lederutvikling i KRIK. Her utvikles kjernekompetansen og for mange KRIKere har KHH vært et sted der de har blitt utfordret, fornyet og hvor livet har fått en vending eller et løft. Gjennom leirer og kurs og gjennom bibelskolene Opptur og TimeOut, utfordres og utrustes mange KRIKere. I 2009 arrangerte vi sjelesorgskurs på Modum bad. Dette fortsatte vi med i KRIKlinjesamlingene fikk en ny profil i I løpet av fem dager ble det drevet mye god ledertrening for elevene på KRIK-linjene. I løpet av 2010 har KRIK jobbet med et trosopplæringsprosjekt som vi håper vil være et godt bidrag til utvikling av mennesker både i KRIK og i Den norske kirke. Daglig leder, Vegard Holm, hadde 5 måneders permisjon høsten 2010, for å utvikle dette prosjektet. Planlagt utgivelse og ferdigstilling av bok med tilhørende elektronisk verktøy er høsten GF ble i 2009 flyttet til Hemsedal og helga ble kombinert med lederkurs og strategisamling. Noen viktige punkter i KRIKs lederutviklingsarbeid: 1. En stor del av KRIKs lederutviklingsarbeid kan oppsummeres med Learning by doing og gode forbilder. Gjennom leir og lokallagsarbeid får mange utfordringer og oppgaver de vokser på og deltagere lærer av det de ser og er med på. 2. Vi holder seminarer om lederskap og lederutvikling på leirer. 3. Vi arrangere ledersamlinger lokalt og sentralt der deltagere blir bevisstgjort gjennom 12 teori og praktiske utfordringer. 13

8 7. Internasjonalt arbeid KRIK har blitt en større internasjonal aktør de siste årene. Det er stadig større summer som kommer inn gjennom innsamling, givertjeneste, prosjekter og ulike søknader. Arbeidet blir generelt mer omfattende og kvaliteten øker. I 2009 opprettet vi en egen internasjonal avdelig og Bjarte Øen ble avdelingsleder for denne avdelingen. Denne avdelingen har to akser. Én som omhandler det som skjer i Norge (norgesaksen) og én som omhandler det faktiske arbeidet ute (afrikaaksen) Norgesaksen fokuserer på kommunikasjon nasjonalt. Denne delen av arbeidet jobber med å skape engasjement for arbeidet blant KRIKere, formidle hva KRIKs internasjonale arbeid er, bygge nettverk til ulike samarbeidspartnere, knytte private og offentlige samarbeidspartnere opp mot ulike prosjekter og legge til rette for utreiser. Vi utvidet med 30% og samlet flere deltidsstillinger til en full stilling som kommunikasjon- og nettverksansvarlig i KRIKs internasjonale avdeling. I løpet av de siste årene opplever vi at flere og flere reiser ut for å besøke prosjekter. Mange ønsker å se hva vi gjør og reiser ut på frivillig basis, eller legger inn besøk i forbindelse med turer, utvekslinger etc. I 2009 og 2010 reiste det ut 5 CHRISC-team tilknyttet student-krik i ulike deler av landet. Disse arrangerte samlinger, seminarer, innsamlinger og planla utreise og bidrag til ulike CHRISC-prosjekter. I tillegg til disse ser vi at det er stadig flere henvendelser fra enkeltpersoner som ønsker å besøke noen av våre prosjekter. Afrikaaksen handler om det arbeidet vi har ute. Dette er inne i en fase der vi fokuserer på å bygge organisasjon, utvikle gode administrative systemer, gode kontroll-rutiner og god monitorering og evaluering. Vi har i løpet av 2009 og 2010 gått ned fra 26 til 19 distrikter. I 2009 og 2010 har Per Ove Malmin vært engasjert i kvalitetssikring av arbeidet gjennom stedlig representasjon. Per Ove har vært ute for NLM, men også jobbet deltid med CHRISC-arbeidet. Vi ser at det har vært meget verdifullt og viktig at Per Ove har fulgt arbeidet tett i denne perioden. Det blir stadig flere som ønsker å samarbeide med oss. Særlig er pågangen stor i forbindelse med East African Cup som arrangeres i Moshi, Tanzania i overgangen juni/juli hvert år. Denne truneringen er i stadig vekst. I 2009 ble lag fra Zambia også inkludert i turneringen. I 2009 startet vi et samarbeid med BBC og UK Sports i forbindelse med East African cup. I 2010 inngikk vi et samarbeid med Norges Idrettsforbund, også rundt East Afrcan cup. KRIK er en av flere partnere i EA-cup, men innehar posisjonen som styreleder. Et av våre nye og store satsninger i denne perioden har vært prosjektering og planlegging av CHRISC Leadership Center. Det ble startet bygging i Haydom i Tanzania i 2010, samt arbeid med den innholdsmessige delen av senteret/ prosjektet. I 2010 startet vi en prosess for å bli medlem i Bistandsnemnda (BN)*. KRIK Serige KRIK Sverige har utviklet seg i denne perioden. I 2009 fikk de innvilget statsstøtte fra den svenske stat og ved utgangen av 2010 hadde de to ansatte og hadde passerte 2000 medlemmer. Det er også verdt å nevne at det første svensk-norske KRIK paret har giftet. Cecilie Haaland Svensson (tidligere DM i Hordaland) og Peter Svensson (ansatt i KRIK Sverige) giftet seg i Anna Svensson fra Sverige var frivillig/ansatt på KRIK-kontoret i Oslo i 2009/10 (se mer om dette under punkt 9, administrasjon) Vi har foretatt en del strukturendring i sør og opprettet et regionskontor i 2009 som skal ha et overordnet ansvar for arbeidet i de ulike landene. Større grad av formalisering, interne prosedyrer, profil og presisering av visjon og verdigrunnlag har vært viktig i denne fasen. Vi skiller nå mellom drift og prosjekter i arbeidet i sør. Hvert land har en administrasjon som utvikler prosjekter i samarbeid med regionalkoordinator. Prosjektene videreutvikles og fundes i samarbeid med KRIKs internasjonale avdeling i Norge. * Bistandsnemnda (BN) har nå skiftet navn til DIGNI 14 15

9 8. Studentarbeid Det ligger mye ressurser og potensiale i dette arbeidet. Studentarbeidet til KRIK fungerer godt. Det utvikles på en selvstendig og god måte og er en ressurs for arbeidet i distriktene. Studentarbeidet skaper gode KRIK-fellesskap over hele landet og er et viktig samlingspunkt for KRIKere. De siste to årene har vi, som tidligere, jobbet for å knytte sterkere bånd til studentgruppene. Det er en ressurssterk gruppe som har mye å bidra med inn i arganisasjonen både lokalt, regionalt og i leirarbeidet. 9. Undergrupper Undergruppene i KRIK er forholdsvis selvstendige og har sine egne årsmøter, strategier og planer. De er kompetanse- og interessegrupper som samler mange menneskelige ressurser og bidrar med denne inn i KRIK på ulike måter. Alle undergruppene har en kontaktperson i adminsitrasjonen. I løpet av 2009 ble det opprettet en ny undergruppe. KRIK elvepadling så dagens lys og viser stort engasjement og høyt aktivitetsnivå. Ved utgangen av 2010 hadde vi følgende grupper: KRIK Ski KRIK Surf KRIK Villmark KRIK Luft Para KRIK KRIK Elvekajakk KRIK Media 10. Administrasjonen Administrasjonen har vært forholdsvis stabil de siste to årene. Vi har styrket staben noe: Internasjonalt har vi samlet et par deltidsstillinger, utvidet med 20% og opprette stillingen som kommunikasjon og nettverksansvarlig Stillingen som toppidrettsmentor i 40 % ble vedtatt i 2010 i 2010 opprettet vi en kommunikasjonsgruppe som har til hensikt å jobbe målrettet med kommunikasjonen internt og eksternt. Sentrale oppgaver for denne gruppa er å være bevisst hvilket bilde vi tegner av organisasjonen til omgivelsene, bevisstgjøre staben på organisasjonens profil og hvordan vi kommuniserer dette gjennom grafisk profil, språk, komitearbeid m.m. KRIK har ble medlem av FRIFO i FRIFO står for Friluftslivet fellesorganisasjon og er en paraplyorganisasjon som jobber inn mot statlige direktorater og departementer, samt driver aktiv politisk lobbyvirksomhet på vegne av organisasjoner som har friluftsliv som en sentral del av sin virksomhet. Følgende har vært ansatt i KRIK-administrasjonen i 2009 og 2010: Kjell Markset, Generalsekretær Vegard Holm, Daglig leder Kjetil Osnes Bøe, Arbeidende styreleder (i DL permisjonstid) Bjarte Øen, Internasjonal avdelingsleder Helene Aalbu, Kontor- og markedsansvarlig Magnus Hvalvik, IT-ansvarlig Jon Frydenborg, Kommunikasjon- og nettverksansvarlig (internasjonal avd) Lars Tjelle, CHRISC-Norge koordinator Linn Viken, Regnskapsansvarlig og KRIKgiver-koordinator Kristoffer Singstad, Informasjonsansvarlig og redaktør i KRIKnytt Jan Tore Risdal, lokallag- og lederutviklingsansvarlig Anders Bjerke Os, lokallag- og lederutviklingsansvarlig Susanne Ilebekk, lokallag- og lederutviklingsansvarlig Arild Tjørve, Informasjonsmedarbeider, CHRISC Torstein Kiserud, KRIKnytt-redaktør og informasjonsansvarlig Sivilarbeidere: Kristian Dale Daniel Sjølie Trond Erik Wennevold Steinar Konrad Blom Leirsjefer: Eivind Lilleaasen (konfaction) Jon Kjetil Fossli (Action) Lars Kristian Øren (Explore) Ragnhild Aasen Kundsen (Arena) Åshild Lode (Explore) Roger Os (konfaction) Kjetil Berge (KRIK 30 år - Jubileumsåret) I denne perioden har administrasjonen løftet seg et hakk med tanke på profesjonalitet og kapasitet. Tekniske løsninger videreutvikles, og rutiner forbedres. Vi lærer stadig nye ting. Ny webshop er ferdigstilt og KRIK butikken er effektivisert som følge av dette. Intranett er også utviklet og er et viktig verktøy i struktur og kommunikasjonen internt. I 2009 hadde vi stor glede av at Anna Svensson fra KRIK Sverige kom til Norge og brukte mye tid som frivillig og ansatt på kontoret. Hennes mål var å lære mest mulig om KRIK, for å ta med seg erfaringene til Sverige. Hun var utvilsomt et positivt innslag og gjorde også at kontakten til KRIK Sverige ble ytterligere styrket

10 11. Økonomi Regnskapet vil bli lagt fram på GF, men noen betraktninger rundt vår økonomi er utvilsomt på sin plass. Økonomi er en faktor vi forholder oss til i veldig mye av det vi gjør og holdningen vi har til penger er avgjørende for om vi klare å nå de målene vi ønsker. Dersom vi ikke har penger til å satse på nye ting og nye prosjekter, klarer vi ikke å få ut potensialet vårt. Penger er ikke er et mål i seg selv, men et middel for å utføre vårt misjonsoppdrag og jobbe for vår visjon. KRIKs omsetning øker stadig og resultatet viser et overskudd både i 2009 og Vi budsjetterer med et overskudd på ca 5% av omsetningen. Det er ingen høy prosent, men gir en buffer for uforutsette utgifter og gjør det mulig å bygge opp litt kapital. Omsetningen i 2009 og 2010 skyldes en generell økning i aktivitet. Vi har laget en kurve som viser utviklingen i vår omsetning fra 1999 og frem til i dag. Det er en langt større økonomi vi har med å gjøre i dag. At vi også er en internasjonal aktør og mottar midler som er øremerket, knyttet til ulike prosjekter og som i tillegg skal rapporteres på etter bestemte maler gjør økonomien ytterligere komplisert. Vi har de siste to årene jobbet med å bryte opp budsjettet til håndterbare størrelser, innarbeide rutiner for bevisstgjøring rundt budsjettering og økonomi i både leirkomiteer og distrikter. Dette er særlig viktig når vi ser hvordan omsetningen øker. Det er en generell utfordring i slike vekstfaser at det er lett å miste fokuset på å få mest mulig ut av hver krone. Vi forsøker å ansvarliggjøre og bygge gode holdninger til økonomi og forvaltning av penger i alle ledd i organisasjonen. I løpet av de siste årene har vi blitt dyktigere, utviklet de systemene vi har og lagt planer for videreutvikling av arbeidet for å bli bedre på økonomistyring. Givertjenesten Vi jobber kontinuerlig for å utvikle givertjenesten. Denne har økt også de siste to årene. Inntekten fra givertjenesten er avgjørende for at ting skal gå rundt og vi ser en god trend i økning i antall givere. Vi har et mål om at en KRIKgiver skal være en glad giver. Vi ønsker å bygge opp en givertjeneste uten at våre medlemmer opplever det som et mas om penger, men at vi lærer hverandre at det er en glede å gi til det vi har tro på. Vi har jobbet med å bryte ned budsjett og regnskap for å få stadig bedre kontroll. Vi er opptatt av at nye prosjekter skal være bærekraftig og selvfinansierende og at det skal være mulig å isolere og analysere ulike prosjekter best mulig. Det skaper muligheter til å satse nytt uten at det blir til hinder for å satse på andre viktige områder Avtaleforpliktelse KRIKgiver pr. år Grafen viser økningen på fast givertjeneste. Vi får inn ca 89 % av det KRIKgiverne har forpliktet seg til

11 20 21

12 12. Styret Styret i KRIK har bestått av følgende i 2009 og 2010: GF 2007 GF 2009 Jan Tore Hamnøy, leder (frem til 1. desember 08) Hilde Ulland, nestleder (leder fra 1. desmeber 08) Anne Grete Frøyland, styremedlem Anne Margrethe Ree Sunde, styremedlem Thomas Gardum, styremedlem Knut Arild Hareide, styremedlem Susanne Ilebekk, styremedlem (permisjon fra juli 08 juli 09) Jan Tore Risdal (permisjon fra juli 09) Kristian Sveinall Øgaard, varamedlem Jon Risdal, varamedlem Etter GF i 2009 Kjetil Osnes Bøe, leder Hilde Ulland, nestleder Anne Mari Vadset, styremedlem Fridtjof Leif Gillebo, styremedlem Thomas Gardum, styremedlem Kristian Sveinall Øgaard, styremedlem Janne Tobiassen, styremedlem Nancy Vikra, styremedlem Thomas Wennesland, varamedlem og styremedlem fra 30. desember Kari Malde, varamedlem Avsluttende kommentar Perioden 2009/10 har vært nok et år med vekst og utvikling. De store arrangementene har gått bra, nye leirer har blitt til, nye lokallag og nye gode ledere kommer til og nytt engasjement skapes. For meg som daglig leder, er det litt spesielt å skrive en avsluttende kommentar i disse tider. Årsaken er at jeg er på vei til å avslutte min tid som daglig leder i KRIK. 1. januar 2012 avslutter jeg etter syv år. På denne tiden for 7 år siden hadde jeg overlapping med Gudmund Juliebø, som var daværende daglig leder i KRIK (nå daglig leder ved KHH). Jeg startet 1. september, den dagen vi bestemte oss for å satse på en ny nyttårleir som skulle bli helt rå. EXPLORE! Jeg gikk rett på første leksjon i faget Alt er mulig bare man er mange nok og har tillit til at Gud er med i det vi gjør. For en fantastisk start. I dag ser jeg tilbake på syv år med utrolig mange gode opplevelser. Jeg har blitt bygget og beveget, som Kjell skrev om i innledningen. Jeg har blitt bygget opp som menneske, fått utfolde meg og lært mer enn jeg trodde var mulig. Jeg har blitt plassert på et sted der jeg har vært avhengig av Gud, der jeg har sett Gud bygge og bevege både i mitt eget liv og andres liv. Jeg har gått en skole med et fantastisk fellesskap, som har fått ut det beste i meg. En skole som har gitt Gud rom til å bygge og bevege. En skole som har lært meg at gaver og talenter tilhører Gud. En skole med god undervisning i samspill og lagtempo. Heldigvis er jeg ikke ferdig. Det er fortsatt en plass til meg. Det er det som er så fint med KRIK. Det er plass til de som vil noe. Og selv om jeg kjenner at det er gjør litt vondt når jeg nå slutter, så er det også med glede, takknemlighet og masse tillit, jeg nå overlater posisjonen som daglig leder til Erlend Førre. Nye gode ledere kommer, nytt engasjement skaper noe nytt og Gud er den samme til evig tid. Det er ikke lett å vite hvordan Gud er, men jeg er sikker på at han alltid er den samme. Mitt inntrykk så langt er at han er trofast, god, utfordrende, lyttende, romslig, kreativ, nådig, offensiv og alltid skapende. For en sjef! Ullevål Stadion, 3. september 2011 Vegard Holm Daglig leder i KRIK 22 23

13 For det er i Ham vi lever, beveger oss og er til. Apg 17,28a