MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON"

Transkript

1 MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON Vi har i dag en på mange måter velfungerende master i økonomi og administrasjon, men etter fem år kan det være fornuftig å ta en gjenomgang for å sjekke om det er noen forbedringsmuligheter. Ut fra en analyse av andre masterutdanninger som gir siviløkonom tittelen (se vedlegg 1) bør følgende forhold diskuteres: 1. TØH synes å være den eneste institusjonen hvor studentene søker direkte på fordypningsretning og ikke generelt på studiet. Er dette en ønskelig ordning eller bør den forandres? 2. TØH har i dag samlet all obligatorisk metodeundervisning i et felles fag på 15 sp som inneholder vitenskapsteori, kvantitativ metode og kvalitativ metode. Er dette en optimal løsning ut fra faglig behov i de ulike fordypningsretningene? 3. TØH gir i dag mulighet til en sterk spesialisering innenfor valgt fordypning. Dette gir høy spesialkompetanse, men svak generalistkompetanse. Har vi i dag en tilfredsstillende fordeling mellom fordypningsfag og alternative fagområder? 4. TØH gir i dag tre fordypningsmuligheter. Er dette optimalt eller bør antall fordypninger økes. De mest sentrale siviløkonomutdanninger har i dag 6-7 fordypningsmuligheter. Det er også andre spørsmål som kan reises, men jeg vil i dette notatet konsentrere meg om disse fire. 1. Søknadsprosedyre I dag søker studentene direkte på fordypningsområde. Fordelen med denne løsningen er at det gir mulighet til å sikre et tilfredsstillende antall studenter på hver fordypning. Det gir også stor forutsigbarhet for studentene som raskt får vite om de har kommet inn på ønskelig fordypning. Ordningen har også en del ulemper - vi kan miste potensielle søkere som ikke ønsker å velge fordypning på søknadstidspunktet og vi kan risikere at noen studenter blir opptatt på sitt andrevalg og ikke får skifte fordypning selv om det er ledig kapasitet i den fordypningen som ble prioritert først. Så vidt vi vet er TØH den eneste institusjonen som benytter en slik prosedyre (av de institusjonene som tilbyd siviløkonomutdanning). Prinsipielt står vi her foran tre alternativer: 1. Dagens løsning - det vil si at studentene søker dirkete på fordypning. 2. Studentene får tilbud om plass ut fra en felles vurdering og skal ikke angi ønsket fordypning i søknaden. De må først angi ønsket fordypning når de bekrefter studieplassen og har i tillegg mulighet til å ombestemme seg i begynnelsen av første semester. 3. Studentene får tilbud om plass ut fra en felles vurdering og skal ikke angi ønsket fordypning i søknaden. De må velge fordypning i løpet av første semester. Løsning 2 kan benyttes innenfor dagens fagstruktur, mens løsning 3 forutsetter at alle fagene i første semester er felles. Utfordringen med alternativ 2 og 3 er at det vil redusere antall studenter som tar markedsføring (se vedlegg 2 som viser et simulert opptak i 2007 med dette prinsippet). Samtidig er det uheldig å ha ulike krav til karakternivå i de tre fordypningene spesielt når vi ikke opererer med noe maksimalnivå på hvor mange studenter som kan tas opp på de ulike retningene. Jeg vil derfor foreslå at vi går over til et generelt opptak samtidig som 1

2 at det iverksettes en prosess med sikte på å utvikle en profil/innhold i MF som er mer attraktivt blant studentene. 2. Metodeundervisning Ved flere av de andre institusjonene som tilbyr siviløkonomutdanning er hele eller deler av metodefaget lagt under fordypningsretningen. Fordelen med dette er at metodeundervisningen i stor grad kan tilpasses de faglige behovene i den enkelte fordypning. Ulempen er at dette er ressurskrevende spesielt når studentgruppene er små. Tidligere diskusjoner tyder på at en mellomløsning bør kunne vurderes ved TØH. I prinsippet står vi ovenfor tre alternativer: 1. Dagens løsning med et felles metodefag og ett valgfag (LISREL) 2. Det obligatoriske faget deles i to hvorav den ene kvantitative metoder defineres som et obligatorisk fellesfag og det andre kvalitative metoder defineres som et fordypningsspesifikt metodefag. 3. Alle metodefagene legges i en pool og det er opp til den enkelte fordypning å bestemme hvilke av fagene som skal ligge innenfor fordypningsretningen som obligatoriske eller valgfrie fordypningsfag eller utenfor som valgfag. BA-retningen har i interne diskusjoner gitt uttrykk for at de ønsker matematikk som et nytt metodefag. Dersom dagens obligatoriske metodefag deles opp og det etableres et nytt fag i matematikk, vil følgende metodefag være tilgjengelig i masterstudiet. Matematikk Kvalitativ metode Kvantitativ metode Multivariate analyser/lisrel Dersom alternativ 2 velges vil en mulig struktur være som følger: Fellesfag (obligatorisk) Fordypningsfag Valgfag Kvantitativ metode Matematikk Kvalitativ metode Multivariate analyser/lisrel Dersom alternativ 3 velges, må hver fordypning ta stilling til hvordan disse fire fagene skal defineres innen egen fordypning. For å sikre et tilfredsstillende nivå innenfor metode kan det stilles som krav at innenfor hver fordypning skal studentene minimum ta to av de fire metodefagene. Både alternativ 2 og 3 skaper et problem ved at vitenskapsteori faller ut. Dette er i dag et obligatorisk emne på 3 sp som ligger i dagens metodefag. Begrunnelsen for at vitenskapsteori ble definert som et obligatorisk fellesfag er for det første at masterstudiet også er rettet mot en forskningskarriere og skal ligge på hovedfagsnivå. For det andre gir faget en dypere innsikt i grunnleggende forhold knyttet til kunnskap og kunnskapsutvikling og det kan bidra til å utvikle en kritisk sans som er viktig i fremtidige arbeidssituasjoner. I en ny struktur på metodefagene med større grad av valgfrihet er det ikke mulig å legge vitenskapsteorien inn i et av metodefagene. Temaet må derfor enten tilbys som et eget fag eller det må legges inn i et annet obligatorisk fellesfag. 2

3 Ut fra en totalvurdering vil jeg foreslå at alternativ 3 legges til grunn. Det gir stor fleksibilitet og de enkelte fordypninger får mulighet til selv å prioritere mellom de ulike metodefag. Det bør stilles som et felles krav at alle studentene minimum skal ha to metodefag. 3. Fellesfag Det er i dag få siviløkonomutdanninger som gir anledning til så mye spesialisering som TØH og ut fra dette bør det kunne vurderes å øke generalistkompetansen i masterprogrammet. Årsaken til at det er behov for generalistkompetanse er at mange av våre studenter i løpet av år vil være ledere på et relativt høyt nivå både i næringslivet og offentlig forvaltning. Det betyr at de kan få større behov for bredde enn dybde. Selv om vi naturligvis ikke kan dekke alle fremtidige behov har vi et ansvar for å gi studentene en utdanningsmessig basis som gjør at de også kan fungere godt utenfor sitt spesialfelt. Det er i prinsippet to alternativer for å tilføre mer generalistkompetanse: 1. Kompetansen kan tilføres gjennom generelle fellesfag noe alle andre siviløkonomutdanninger enn NHH legger stor vekt på. 2. Det kan stilles krav om at en viss andel av valgfagene skal velges fra andre fordypningsretninger noe både NHH og BI har lagt opp til. Det vil si at det legges opp til støttefag eller en minor. Jeg vil her se på det første punktet. Her er det viktig å slå fast at begrunnelsen for å legge inn fellesfag er at faget enten gir et viktig perspektiv for de andre fagene i studiet eller at det representerer en kompetanse som det er ønskelig at alle studentene har med seg. Det har vært diskutert om disse fagene kan være valgfrie, men da er de ikke lengre fellesfag. Under dette punktet må det derfor først diskuteres om vi skal ha fellesfag og eventuelt hvilke fag dette skal være. Deretter kan det diskuteres om de fagene som ikke defineres som fellesfag skal tilbys som valgfag. Ved oppstarten av masterstudiet i 2002 var det lagt opp til 30 sp i fellesfag. Ett av fagene Samfunnsmessige rammebetingelser har over tid falt ut fra alle fordypningene. I dag er det derfor 22,5 sp i fellesfag. Dersom metodefagene blir oppdelt som vist under forrige punkt og redefinert som fordypningsfag, reduseres nåværende fellesfag til: Bedriftsøkonomiens teoretiske fundament () Vitenskapsteori (3) Det finnes flere muligheter for å løse problemet med vitenskapsteori: 1. Faget kan integreres inn i Bedriftsøkonomiens teoretiske fundament 2. Faget kan integreres inn i Kvalitative metoder samtidig som at dette faget defineres som et obligatorisk fellesfag og legges i første semester 3. Faget legges inn i et nytt fellesfag. Det første alternativet vurderes som en uheldig løsning som vil gå på bekostning av andre viktige tema innenfor dette faget. Det andre alternativet er bedre, men innebærer at vi må opprettholde dette faget som obligatorisk dvs si vi mister litt av den fleksibiliteten som ligger i at fordypningsretningene fritt kan prioritere mellom ulike metodefag. Det siste alternativet er heller ikke uproblematisk, men en mulighet er å etablere et nytt fag med arbeidstittelen Bedriftens sosiale ansvar (BSA). Dette faget kan få ansvar for en innføring i 3

4 vitenskapsteori samtidig som hovedtemaet BSA blir dekket. Det er i så fall naturlig at undervisningen i etikk som i dag ligger under Bedriftsøkonomiens teoretiske fundament overføres til det nye faget. Dette kan åpne for en videreutvikling av Bedriftsøkonomiens teoretiske fundament med for eksempel større vekt på styring og ledelse. Dette gir altså følgende to fellesfag: Alternativ 1 Bedriftsøkonomiens teoretiske fundament () Bedriftens sosiale ansvar () Selv om vi her i prinsippet kun har to fellesfag på til sammen 15 sp, representerer det en økning på sp i forhold til dagens løsning som også inkluderer metodefaget på 15 sp. Dersom det er ønskelig med ytterligere ett fellesfag, er det flere muligheter. I prosessen rundt dette notatet har det vært trukket fram både strategisk ledelse, økonomisk styring, mikroøkonomi og velferdsøkonomi/institusjonell økonomi. De to første av disse bidrar til en større generalistkompetanse for de studentene som ikke har disse fagene innenfor sin fordypning, mens mikroøkonomi gir kunnskaper som hvordan ulike markeder fungerer som er viktig for alle studentene. Velferdsøkonomi/institusjonell økonomi kan i større grad betraktes som et perspektivfag som bidrar til å perspektivere både Bedriftsøkonomiens teoretiske fundament og Bedriftens sosiale ansvar. Det vil også gi en innsikt som setter studentene bedre i stand til å forstå sentrale institusjoner i samfunnet. Jeg vil derfor velge å prioritere dette faget som det tredje fellesfaget noe som vil gi følgende kombinasjon: Alternativ 2 Bedriftsøkonomiens teoretiske fundament () Bedriftens sosiale ansvar () Velferdsøkonomi/institusjonell økonomi () Det finnes naturligvis andre fagkombinasjoner som kunne vært brukt som fellesfag, men ut fra en totalvurdering bør disse fagene kunne sette masterstudiet inn i et større perspektiv. De vil gi tre ulike vinklinger som hver for seg er sentrale innenfor våre fagområder - samtidig som de kan berike hverandre og danne en helhet. Uansett hvilket alternativ som velges anbefales det at retningsansvarlige trekkes inn i prosessen med å utvikle fellesfagene dette gjelder også en videreutvikling av Bedriftsøkonomiens teoretiske fundament. På den måten blir det lettere å skape et faglig innhold som også til en viss grad er tilpasset fordypningenes behov. 4. Fordypningsfag, støttefag og valgfag I tillegg til fellesfag har de fleste studier både fordypningsfag og valgfag. I tillegg er det noen som har støttefag. Disse fagene kan velges på samme måten som valgfagene, men de må velges innenfor en annen fordypningsretning og fremstår som en minor i forhold til fordypningen som kan betraktes som en major. Derved vil de bidra til å gi studentene en mer generell kompetanse. Bruk av støttefag vil på samme måten som fellesfag reduserer ressursbehovet. Dagens struktur ved TØH er som følger: 4

5 Fag Fellesfag (inkl metode 15 sp) Fordypningsfag Valgfag Avhandling Studiepoeng 22, Dersom det skal innføres et system med støttefag, bør de til sammen minimum innehold 15 sp. Ved NHH og BI er støttefagene (minor) normert til henholdsvis 30 og 24 sp. I en ny modell vil fordelingen være avhengig av antall fellesfag (ser da bort fra metodefagene). To fellesfag Dersom det blir besluttet å ha to fellesfag, vil de til sammen belegge 15 sp. Dersom vi videre forutsetter at studentene skal ta to metodefag a sp får vi 30 sp til fordypning i første studieår. Dette er sp mindre enn dagens ordning, men bør kunne være akseptabelt. Fordypningen har da 45 sp inklusive metodefag noe som tilsvarer kravet ved NHH. Denne modellen åpner opp for 30 sp i støttefag og valgfag og jeg vil her anbefale at støttefagene utgjør 15 sp. Det lar seg lettest realisere ut fra dagens ressurser og fagtilbud. Se alternativ 1A i etterfølgende tabell. Dersom det er ønskelig å opprettholde samme fordypning som i dag, må et fordypningsfag legges til tredje semester. I en slik situasjon bør 15 sp avsettes til støttefag og sp til valgfag (alternativ 1B). Tre fellesfag Tre fellesfag vil legge beslag på 22,5 sp noe som gir 22,5 sp til fordypning i første studieår. Dersom kravet til fordypning settes til 3 fag a sp, kan de resterende 30 sp fordeles med 15 sp i støttefag og 15 sp i valgfag (alternativ 2A). Dersom krav til fordypning økes til 30 sp, kan vi får en fordeling som vist i alternativ 2B og dersom vi setter samme krav til fordypning som i dagens modell får vi en fordeling som i alternativ 2C. Det er her satt som forutsetning at det skal innføres støttefag med 15 sp. Fag Fellesfag Metodefag Fordypningsfag Støttefag Valgfag Avhandling Dagens To fellesfag Tre fellesfag struktur Alt. 1A Alt. 1B Alt. 2A Alt. 2B Alt. 2C ,5 22,5 22, , Jeg har her valgt å trekke ut metodefagene eksplisitt for å lette sammenligningen med dagens situasjon selv om disse fagene i alternativ 1A-2C har en annen status som er tettere knyttet opp mot fordypningene. Svakheten med alternativ 2C er at dette ikke åpner opp for LISRELfaget som valgfag. Det må derfor her defineres som et valgfritt fordypningsfag for å være tilgjengelig for studentene. Ved 15 sp i støttefag bør det vurderes å angi det fordypningsfaget som gis i første semester som obligatorisk og at det andre kan velges blant de fordypningsfagene som tilbys i tredje semester. 5

6 5. Tidsmessig fordeling av fagene Det siste prinsipielle spørsmålet er hvordan fagene skal fordeles på fire semestre. Her er det svært mange alternativer samtidig som det er en del bindinger. Det mest kritiske er fordelingen av fellesfag og metodefag. Denne fordelingen bestemmer hvilket rom som kan disponeres av fordypningsfagene, valgfag og støttefag. Jeg vil foreslå at metodefagene fordeles som følger: Første semester: Andre semester: Tredje semester: Matematikk Kvalitativ metode Kvantitativ metode Multivariate analyser/lisrel Dette gir mulighet til god progresjon spesielt mellom de kvantitative fagene. Dersom noen studenter ønsker å ta både matematikk og kvalitativ metode, må dette sannsynligvis gjøres ved å benytte både første og tredje semester. Når det gjelder fordeling av fellesfagene finnes det flere muligheter: To fellesfag Med to fellesfag bør begge fagene tilbys i første semester. Det gir åpning for et metodefag og et ordinært fordypningsfag i første semester noe som bør gi mulighet til en tilfredsstillende progresjon i fordypningsfagene. Bedriftsøkonomiens teoretiske fundament er et perspektivfag som danner grunnlaget for alle fordypningene og bør derfor plasseres tidlig i studiet. Det samme gjelder Bedriftens sosiale ansvar som i tillegg inneholder vitenskapsteori - et tema som må dekkes før eller samtidig med det første metodefaget. Tre fellesfag Med tre fellesfag finnes det i prinsippet to fordelingsmuligheter. Den første muligheten er å plassere alle tre fagene i første semester. Fordelen med denne løsningen er at alle tre perspektivfag er samlet i samme semester. Derved vil det komme klart fram at de representerer tre ulike perspektiver som øvrige fag kan speiles mot. Det vil også bidra til å utvikle sosiale relasjoner blant studentene på tvers av fordypningsretningene. Til sist vil det gi studentene mulighet til å velge fordypningsretning først ved oppstarten av andre semester selv om valg av metodefag til en viss grad kan skape bindinger. Ulempen er at fordypningen må starte i andre semester noe som kan være problematisk dersom det er flere fag som bygger på hverandre. Et annen mulighet er derfor å flytte Velferdsteori/institusjonell økonomi til andre semester. 6. Antall fordypningsretninger faglig kapasitet De etablerte siviløkonomutdanninger gir i dag 6-7 fordypningsmuligheter. Dette gir et godt tilbud til studentene samtidig som det er svært ressurskrevende for institusjonen. I en diskusjon om hvorvidt TØH skal øke antall fordypningsmuligheter fra tre til fire må følgende forhold tas i betraktning: 1. Antall studenter. Med et opptak på 55 studenter kan en ekstra fordypning føre til små studentgrupper 2. Kapasitet i fagmiljøet. Det vil være lettere å øke antall fordypninger dersom det er mulig å konvertere en eksisterende kapasitet over i en ny fordypning. 3. Ressurssituasjonen. En ny fordypning må vurderes opp mot en eventuell strukturendring i studiet og de krav til ressurser som denne måtte medføre 6

7 Det første punktet bestemmes av høgskolestyret og dersom det er ønskelig med flere fordypninger, bør det iverksettes en prosess med sikte på å øke studentantallet helst fra 55 til 65. Med 65 studenter vil vi få et snitt på 16 studenter pr. fordypning med fire retninger. Når det gjelder faglig kapasitet på masterstudiet er det vanskelig å gjøre presise beregninger. De fleste som underviser på master i økonomi og administrasjon underviser også i andre programmer. En grov analyse som bygger på dagens undervisningsmønster (se vedlegg 3) gir følgende resultater (kapasitet er angitt i antall studiepoeng) Fast ansatte 2 er stillinger Midlertidig ansatte BA SOL MF Metode Sum ,5 0 22,5 0 22,5 Sum 82,5 52, ,5 195 Dagens situasjon For å beregne behovet i dagens situasjon kan vi sette som forutsetning at hver fordypning skal dekke fordypningsfag pluss fire valgfag. Dette gir 67, 5 sp pr. fordypning. Analysen viser at SOL og MF har et underskudd for å dekke dette kravet, mens BA har et kapasitetsoverskudd. I tillegg har BA-studentene noe større mulighet til å ta fag ved NTNU. For å beregne behovet i en ny modell kan vi ta som en generell forutsetning at det skal være et antall fordypningsfag som dekker behovet i første studieår pluss det antall fag som er definert som valgfag i tredje semester. Dette er en minimumsløsning som ikke gir studentene noe valg innenfor fordypningsretningen i tredje semester. Ut fra disse forutsetningene blir kapasitetsbehovet med henholdsvis to og tre fellesfag som følger: Tre fordypninger Fire fordypninger To fellesfag 180 sp 225 sp Tre fellesfag 165 sp 202,5 sp To fellesfag Beregningene viser at med to fellesfag og tre fordypninger er det kapasitet til 2 ekstra fag utover denne minimumsløsningen, mens fire fordypninger gir en underkapasitet på 30 sp i forhold til en beregnet kapasitet på 195 sp. Tre fellesfag Med tre fellesfag er det behov 165 sp med tre fordypninger og 202,5 sp med fire fordypninger. Det vil si at med dagens kapasitet gis det ved tre fordypninger rom for 4 ekstra fag samtidig som dagens kapasitet gir en underdekning på ett fag med fire fordypninger. Dersom vi beholder dagens struktur og setter som et minimumskrav at hver fordypning skal kunne tilby fire fag i a sp i tredje semester vil en økning til 4 fordypninger kreve 292,5 sp dvs 90 sp mer enn dagens kapasitet. Dersom vi samtidig innfører støttefag på 15 sp i dagens struktur og setter krav om alle fordypningene kun skal tilby to fag a sp i tredje semester, reduseres behovet til 240 sp dvs en underdekning på 3 sp. Alle disse beregningene forutsetter at kapasiteten fritt lar seg transformere til nye fag. I praksis må en anta at dette ikke lar seg realisere fullt ut på kort sikt noe som vil øke 7

8 kapasitetsbehovet. Det kan også være behov for ekstra fordypningsfag til valg i tredje semester spesielt i SOL og MF som i mindre grad kan benytte fag ved NTNU. Dessuten må det tas i betraktning at dagens kapasitet ikke er presist beregnet og at TØH s ressurssituasjon vil endres i årene fremover. Ut fra den faglige kapasiteten er det mest nærliggende å dele BA i to fordypninger hvorav den ene kan være økonomisk styring. Utfordringen med en slik deling er å finne en profil på den gjenværende som ikke i for stor grad overlapper med masterstudiet i finans ved NTNU. TB/

9 Vedlegg 1: Siviløkonomstudier i Norge Inst Søknad Fellesfag Spesialiseringer Krav til spesialisering Valg/støtte fag TØH På spesialisering Mengde: 22,5 sp - Bed. øk. teor. fund. () - Metode (15 sp) Antall: 3 - Bedriftsøkonomisk analyse - Strategi, organisasjon og ledelse 3 sp. (eks metode) + avh. 30 sp UiA På master Mengde: 3 sp - Øk. org. teori () - Markedsstrategi () - Investering () - Nærings/konk.ana. () - Metode () HiBo På master Mengde: 30 sp - Samf. økonomi (10) - Bedriftsøkonomi (10) - Etikk/filosofi/miljø (10) BI På master Mengde: 30 sp - Matematikk (6) - Metode (6) - Corp. Resp. (6) - Mikro-teori (6) - Statistikk (6) - Markedsføring Antall: 7 - Eiendomsøkonomi - Finansiell styring - Økonomisk styring - Internasjonal ledelse - Strategi og ledelse - Internasjonal økonomi og shipping - Prosjektadminstrasjon Antall: 6 - Innovasjon og entreprenørskap - Logistikk og transport - Økonomistyring - Finansiering og investering - Økologisk økonomi - Internasjonal business Antall: 7 - Strategi - Samfunnsøkonomi - Logistikk - Finans - Forretningsjus, skatt og regnskap - Markedsføring - Organisasjonspsykologi NHH På master Mengde: 0 Antall: 7 - Finansiell økonomi - Økonomisk styring - Samfunnsøkonomi - Økonomisk analyse - Strategi og ledelse - Markedsføring og konkurranseanalyse - Internasjonal business 22,5 sp. + avh. 30 sp. 30 sp. (inkl. metode) + avh. 36 sp (inkl. metodefag innen spesialiseringen) + avh. 45 sp (inkl. metode) + avh. 30 sp. 24 sp Minor: 24 sp 45 sp Minor:: 30 sp Valgfag: 15 sp 9

10 Vedlegg 2: Simulering av nye opptaksregler For å undersøke konsekvensene av å endre opptaksreglene slik at studentene søker generelt på studiet og ikke direkte på spesialiseringen er det foretatt et simulert opptak til 2007 kullet basert på en generell søknadsprosedyre. Ved opptaket fikk 130 studenter tilbud om plass fordelt på de ulike retningene. For å simulere effekten av et fellesopptak er det tatt utgangspunkt i at det sendes ut tilbud til de 130 beste søkerne uavhengig av hvilken spesialisering som er prioritert på første plass. Det er altså likt antall søkere som ved det ordinære opptaket, men på grunn av andre prinsipper er det en annen sammensetning av de studentene som får tilbud. Dette ville ha gitt følgende resultat: BA SOL MF Sum Antall søkere Antall av disse som i dag er studenter Ekstrastudenter på BA 5 5 Sum antall studenter Ved å sende ut 130 tilbud (tilsvarende det som ble gjort i år) ville det gått ut et tilbud til 9 studenter som i år ikke fikk tilbud, og som hadde BA som 1. prioritet. Det er her antatt at 5 av disse ville tatt i mot plassen. Analysen viser altså at 130 generelle tilbud ville ha ført til 31 studenter på BA, 14 på SOL og 7 på MF. Til sammen var det 143 kvalifiserte søkere fordelt med 90 på BA, 33 på Sol og 20 på MF. Dersom vi hadde gitt tilbud til alle disse søkerne ville vi med et generelt opptak i dag hatt ca 59 studenter fordelt med 34 på BA, 18 på SOL og 7 på MF. Av de 20 søkerne med MF som 1. prioritet er det altså kun 7 som har akseptert tilbudet. Årsaken til at det i dag er 11 studenter på MF er at 4 studenter som ikke fikk sitt førsteønske valgte MF som andre prioritet (3 fra SOL og 1 fra BA). Følgende tabell viser andel av de ulike retningene som sannsynligvis ville ha akseptert et tilbud ved TØH ved tilbud til alle kvalifiserte søkere. BA SOL MF Sum Antall kvalifiserte søkere Antall som ville ha mottatt plassen Prosent aksept 38% 55% 35% 41% Dette viser at bruk av nye regler i 2007 ville ha gitt MF kun 7 studenter noe som ville ha ført til en diskusjon om det skal gis et tilbud dette året. Av de 20 søkerne til MF var det 14 fra TØH og 6 fra andre institusjoner. Av de 14 søkerne fra TØH var det 6 som aksepterte og av de 6 søkerne fra andre institusjoner var det 1 som aksepterte tilbudet. Problemene MF står ovenfor går også fram av en tabell som viser utviklingen av antall søkere de siste tre årene (dette er alle søkere dvs ikke kun kvalifiserte søkere): BA SOL MF Sum Sum eks TØH

11 Dette viser at antall søkere til MF er redusert fra 57 i 2005 til 29 i Vi ser også at antall søkere til studiet fra andre institusjoner enn TØH har sunket jevnt i denne perioden. Dette indikerer at MF-retningen kan stå foran fremtidige problemer med hensyn til rekruttering og at dette sannsynligvis vil forverres dersom det innføres en generell søknad til masterstudiet uten prioritering av spesialisering. Et spørsmål som bør diskuteres er om det er mulig å endre den negative trenden ved å endre navn og faglig profil på MF-retningen. 11

12 Vedlegg 3: Undervisningskapasitet Msc I forbindelse med en eventuell reorganisering av masterstudiet spesielt dersom det skal etableres en ny fordypning er det viktig å ta hensyn til den eksisterende undervisningskapasitet. Dersom en tar utgangspunkt i eksisterende undervisning kan følgende noe forenklede oversikt settes opp: Navn BA-fordypning Lars Torbjørn Snorre Stein Hans Marius Kari Inger Johanne II er: Lars Mathiesen II er Svein_Arne Persson SUM BA SOL-fordypning Tor Grete Irene Arve Midlertidig: Erlend Timelærer: E. Sjøvold SUM SOL MF-fordypning Frode Espen Kjell Arne Morten Arve II er: Magne Supphellen SUM MF Metodeundervisning Randi Midlertidig: Geir Hyrve SUM metode Kapasitet - Msc , , ,5 SUM totalt

MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON

MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON Forslag til ny fagstruktur Tor Busch, 09.01.08 1. Fagstruktur Antall fordypninger Det skal etableres fordypningsretninger innen følgende områder: Økonomisk styring Finansiering

Detaljer

MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM

MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM STUDIEPLAN FOR MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM 2012-13 Akkreditert av NOKUT. Godkjent av Kunnskapsdepartement 2002 Revidert og godkjent av avdelingsstyret 29.03.2012 1 MASTER I ØKONOMI OG

Detaljer

BØA2100 Driftsregnskap med budsjettering. BØA2200 Investering finansiering. 7,5 sp. SMØ2001 Makroøkonomi 7,5 sp. JUR2001 Rettslære. 7,5 sp.

BØA2100 Driftsregnskap med budsjettering. BØA2200 Investering finansiering. 7,5 sp. SMØ2001 Makroøkonomi 7,5 sp. JUR2001 Rettslære. 7,5 sp. BACHELOR I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON Studiet går over 3 år og er på totalt 180 studiepoeng som er satt sammen av emner innenfor bedriftsøkonomisk analyse, samfunnsøkonomi, administrasjonsfag, metodefag

Detaljer

Studiemodell for bachelorstudiet i økonomi og administrasjon

Studiemodell for bachelorstudiet i økonomi og administrasjon Studiemodell for bachelorstudiet i økonomi og administrasjon 1. studieår 2. studieår 3. studieår 1. semester 2. semester 3. semester 4. semester 5. semester 6. BØA1001 Bedriftsøkonomi med driftsregnskap

Detaljer

STUDIEHA NDBOKA 2017/2018

STUDIEHA NDBOKA 2017/2018 STUDIEHA NDBOKA 2017/2018 Innholdsfortegnelse Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon... 4 Obligatoriske emner... 4 Profileringsområder... 5 Regnskapsfører... 5 Økonomisk styring... 6 Finansiell

Detaljer

Generell øk.adm.utdanning eller spesialiserte utdanningsretninger?

Generell øk.adm.utdanning eller spesialiserte utdanningsretninger? Generell øk.adm.utdanning eller spesialiserte utdanningsretninger? Karianne Brøndbo Bergheim AØR Styreseminar 7. mai 2008 Organisering av AØR Dekan Avdelingsråd Rådgiver Konsulent Seksjon for økonomi og

Detaljer

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen

Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon 2018 Handelshøgskolen I Programmets navn Bokmål: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse Bachelor-utdanning Endring fra 2-årig kandidatutdanning (120 studiepoeng) til ba-utdanning (180 studiepoeng)

Detaljer

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon.

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon. STUDIEPLAN Bachelor i revisjon. I.h.t. rammeplan for treårig revisorutdanning av 1. desember 2005, Utdannings og forskningsdepartementet. Vedtatt av avdelingsstyret 29. mars 2012 og revidert av avdelingsstyret

Detaljer

Programplan med spesialiseringsprofiler opptak høsten 2012 MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON

Programplan med spesialiseringsprofiler opptak høsten 2012 MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON Masterprogrammet bygger på en bachelorgrad i økonomi og administrasjon, slik denne graden er formulert av Nasjonalt råd for økonomisk administrative fag (NRØA). Disse

Detaljer

EMNEOVERSIKT Emne Tittel Stp Semester Adgangsbegrensning

EMNEOVERSIKT Emne Tittel Stp Semester Adgangsbegrensning SIDE 279 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 12.01.07. BACHELOR I ÅRSSTUDIUM I EMNER I INNLEDNING Bachelor i samfunnskunnskap

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen Studieplan Studieår 2014 2017 Bachelor i økonomi og, 1., 2., og 3. studieår Kull 2014 Drammen HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235 3603 Kongsberg Side 2/5

Detaljer

Informasjonsmøte fritak og valgfag. onsdag 14. august 2013 kl. 10.00 11.00

Informasjonsmøte fritak og valgfag. onsdag 14. august 2013 kl. 10.00 11.00 Informasjonsmøte fritak og valgfag onsdag 14. august 2013 kl. 10.00 11.00 Dagens program Kriterier for fritak Hvordan søke fritak? Kan jeg korte ned studietiden? Noen gode råd Valgfag: hva er mulighetene

Detaljer

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Programmets navn Bokmål: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Nynorsk: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom)

Detaljer

Regnskap og revisjon (Master)

Regnskap og revisjon (Master) NO EN Regnskap og revisjon (Master) Vi tilbyr en attraktivt og moderne MRR utdanning, med engasjerende studenter og læringsmiljø. Er du ute etter å få en god bakgrunn i å gjennomføre og lede endringsprosesser?

Detaljer

HANDELSHØGSKOLEN VED UMB

HANDELSHØGSKOLEN VED UMB 1 HANDELSHØGSKOLEN VED UMB SCHOOL OF ECONOMICS AND BUSINESS Institutt for økonomi og ressursforvaltning Instituttleder Ragnar Øygard 17. November 2010 Litt historie Økonomifaget ved UMB Fra 1866- Driftsøkonomi

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 313 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 15.02.06. BACHELOR I INNLEDNING Bachelor i samfunnskunnskap tar sikte på (1) å

Detaljer

Endringsledelse - masterstudium

Endringsledelse - masterstudium Studieprogram M-ENDLED, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug.2013 11:10:52 Endringsledelse - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i endringsledelse Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL)

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Heltid og deltid

Detaljer

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014

Økonomistudier med gode jobbmuligheter Økonomi 2013/2014 Økonomistudier med gode jobbmuligheter Se film om studiet Høgskolen i Molde har et omfattende studieprogram innen økonomiske og administrative fag. Er du på jakt etter et årsstudium i bedriftsøkonomi?

Detaljer

Økonomisk seminar en ny form for tverrfaglig og interaktiv læring i bachelorstudiets tredje år

Økonomisk seminar en ny form for tverrfaglig og interaktiv læring i bachelorstudiets tredje år Økonomisk seminar en ny form for tverrfaglig og interaktiv læring i bachelorstudiets tredje år Theo Schewe NRØA møte 3-06 Bø i Telemark 16. 17. 10. 2006 Studiemodell for Bachelorstudium i Økonomi og administrasjon

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med

Detaljer

Fagplan Studieår Bachelor i økonomi og administrasjon, 1., 2. og 3. studieår. Kull 2011

Fagplan Studieår Bachelor i økonomi og administrasjon, 1., 2. og 3. studieår. Kull 2011 Side 1/6 Fagplan Studieår 2011 2014 administrasjon, 1., 2. og 3. studieår Kull 2011 HiBu - Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 235 3603 KONGSBERG Tlf.: 32869500 Faks.:

Detaljer

Fagplan Studieår 2012 2015. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2012

Fagplan Studieår 2012 2015. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2012 Side 1/6 Fagplan Studieår 2012 2015, 1., 2., og 3. studieår Kull 2012 HiBu - Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 235 3603 KONGSBERG Tlf.: 32869500 Faks.: 32869695 Side

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Egenevaluering av 5-årig masterprogram i Informatikk Profesjonsstudiet (PS)

Egenevaluering av 5-årig masterprogram i Informatikk Profesjonsstudiet (PS) Bakgrunn Egenevaluering av 5-årig masterprogram i Informatikk Profesjonsstudiet (PS) Dag T. Wisland 01.07.2007 I henhold til programpresentasjonen skal det fem-årige masterprogrammet i informatikk (Profesjonsstudiet

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Mål for studiet: Målet med studiet er å dekke et høyere grads utdanningsbehov innenfor det økonomiskadministrative

Detaljer

IØR har lagt større vekt på å profilere økonomi og ressursforvaltning som et samfunnsøkonomisk studium. STUDIEPOENG

IØR har lagt større vekt på å profilere økonomi og ressursforvaltning som et samfunnsøkonomisk studium. STUDIEPOENG 1302 1901 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR ØKONOMI OG RESSURSFORVALTNING RED: INGER-LISE LABUGT IØR-stud Nr 3/06 Studierevisjonen 2006 flere detaljer: Det er foretatt omfattende gjennomgang

Detaljer

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Tromsø

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Tromsø Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Tromsø Programmets navn Bokmål: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Nynorsk: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom)

Detaljer

Forskrift for siviløkonomstudiet og siviløkonomeksamen

Forskrift for siviløkonomstudiet og siviløkonomeksamen Forskrift for siviløkonomstudiet og siviløkonomeksamen Fastsatt av Kollegiet ved Norges Handelshøyskole 19. mars 1996 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universitet og høgskoler 37, 46 og 50.

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i økonomisk-administrative fag - Siviløkonom Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Mål for studiet:

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i økonomisk-administrative fag - Siviløkonom Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Siviløkonomstudiet

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i økonomisk-administrative fag - Siviløkonom Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Mål for studiet:

Detaljer

Studieplan - Master of Public Administration

Studieplan - Master of Public Administration HANDELSHØYSKOLEN I TRONDHEIM Studieplan - Master of Public Administration 208-2020 Godkjent av Høgskolestyret.0.205 Innledning Studiets faglige profil er knyttet til offentlig styring, og ligger innenfor

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Endringsledelse - masterstudium

Endringsledelse - masterstudium Studieprogram M-ENDLED, BOKMÅL, 2006 HØST, versjon 08.aug.2013 11:09:26 Endringsledelse - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i endringsledelse Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI

INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI SAMFUNNSØKONOMI SIDE 337 INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI Vedtatt i Styret 9.11.2004, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 20.01.2011. INNLEDNING

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Målet med bachelorprogrammet

Detaljer

Søknadsfrist

Søknadsfrist NO EN MBA Ønsker du økt kompetanse innen ledelse og økonomi? Er du opptatt av nettverksbygging og ønsker å ha mulighet til å kombinere studier og jobb? Vårt MBA studium gir deg innsikt i økonomi- og ledelsesfaglige

Detaljer

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG i Vg2. skoleåret 2013/2014

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG i Vg2. skoleåret 2013/2014 Informasjonshefte for Vg1 på KG FAGVALG i Vg2 skoleåret 2013/2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Praktisk informasjon... 3 Prøvevalg... 3 Endelig valg... 3 3. Fag og timefordeling i Vg1, Vg2 og Vg3...

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Studieprogram M-ØKAD, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG FAG- OG YRKESDIDAKTIKK YRKESFAG SIDE 61 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG Kort om studieretningen Master i yrkesdidaktikk er særlig rettet mot yrkesfaglærere, instruktører,

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Studieprogram B-ØKAD, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:36 Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid:

Detaljer

DELTIDSSTUDIER I BERGEN

DELTIDSSTUDIER I BERGEN DELTIDSSTUDIER I BERGEN FLEKSIBLE STUDIER 2013-2014 ØKT KOMPETANSE OG NYE MULIGHETER Arbeidslivet preges av endring, konkurranse og stadig større krav til effektivitet og omstillingsevne. Økt kompetanse

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) 304 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Og hvordan blir det slik, og ikke helt annerledes? På hvilken

Detaljer

Deltidsstudier i Bergen 2012-2013. Fleksible studier nye muligheter. Norwegian School of Economics

Deltidsstudier i Bergen 2012-2013. Fleksible studier nye muligheter. Norwegian School of Economics Deltidsstudier i Bergen 2012-2013 Fleksible studier nye muligheter Norwegian School of Economics Velkommen til nhh Kvalitet og faglig tyngde Norges Handelshøyskole (NHH) ble etablert i 1936. NHH har siden

Detaljer

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest FINANSIELL ØKONOMI SIDE 65 FINANSIELL ØKONOMI Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 27.01.2015. Studietilbud

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller SIDE 50 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningenmed naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet til

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN NT-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN NT-FAK Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Frafall bachelorprogram ved NT-fak 29-213... 6 Frafall 5-årige masterprogram ved NT-fak 29-213... 7 Masterprogrammet i energi,

Detaljer

Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing.

Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing. Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Offshore systemer med

Detaljer

Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium

Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Offshore systemer omfatter utforming,

Detaljer

MASTERSTUDIER PÅ NHH MASTERDAGEN 21. APRIL 2017 JAN I. HAALAND DEKAN FOR MASTERUTDANNINGEN

MASTERSTUDIER PÅ NHH MASTERDAGEN 21. APRIL 2017 JAN I. HAALAND DEKAN FOR MASTERUTDANNINGEN MASTERSTUDIER PÅ NHH MASTERDAGEN 21. APRIL 2017 JAN I. HAALAND DEKAN FOR MASTERUTDANNINGEN NHH når kvalitet teller! Norges fremste miljø for forskning og utdanning i økonomi og administrasjon (NHH, SNF,

Detaljer

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest FINANSIELL ØKONOMI SIDE 71 FINANSIELL ØKONOMI Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 14.12.2015. Studietilbud

Detaljer

Samfunnssikkerhet - masterstudium

Samfunnssikkerhet - masterstudium Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i Samfunnssikkerhet Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Masterstudiet i samfunnssikkerhet har som studiefelt ekstraordinære

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium (5- årig)

Økonomisk-administrative fag - masterstudium (5- årig) Økonomisk-administrative fag - masterstudium (5- årig) Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad:

Detaljer

Normert studietid for utdanningen er 2 år og den har et omfang av 120 studiepoeng. Et fullført studieår er normert til 60 studiepoeng.

Normert studietid for utdanningen er 2 år og den har et omfang av 120 studiepoeng. Et fullført studieår er normert til 60 studiepoeng. Generell informasjon om graden Master i økonomi og ledelse er tildelt i henhold til «forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høgskoler» av 16.12.2005.

Detaljer

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist NO EN Økonomi og landbruk Landbruksnæringene i Norge står foran store utfordringer. Større og mer komplekse landbruksforetak, gir et økende behov for landbruksøkonomisk kompetanse. Studiet kombinerer de

Detaljer

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN BFE-FAK

DATA TIL GJENNOMGANG AV STUDIEPORTEFØLJEN BFE-FAK Innhold Mandat:... 2 Noen overordnende tall:... 3 Forklaring på grafene:... 4 Frafall bachelorprogram ved BFE-fak 2009-2013... 6 Akvamedisin... 8 Biologi, klima og miljø (ikke komplett datagrunnlag)...

Detaljer

Innkalt: en person fra hvert av fagene Pedagogikk Kroppsøving Mat & Helse Engelsk Samfunnsfag - Matematikk

Innkalt: en person fra hvert av fagene Pedagogikk Kroppsøving Mat & Helse Engelsk Samfunnsfag - Matematikk Gruppe 2 Grunnskolelærerutdanningene i Stavanger Innkalt: en person fra hvert av fagene Pedagogikk Kroppsøving Mat & Helse Engelsk Samfunnsfag - Matematikk Oppmøte i gruppen, tirsdag 01.12 og tirsdag 08.12:

Detaljer

Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi

Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan 2011-2012 Bachelor i samfunnsøkonomi 1. Master i ledelse, innovasjon 1.1. Introduksjon Bachelorprogrammet i samfunnsøkonomi

Detaljer

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ

Høringsnotat. Oslofjordalliansens ingeniørutdanning. - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ 1 Høringsnotat Oslofjordalliansens ingeniørutdanning - forslag til felles studiemodell for HiBu, HVE og HiØ Arbeidsgruppe utdanning i pilotprosjekt teknologi 3.11.09 2 Innholdsfortegnelse I. Premisser

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL)

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Heltid og deltid

Detaljer

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET 06.11.07

HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET 06.11.07 Vedlegg 4 A 20/07 Masterstudier, søkning og framtidige tiltak Saken ble opprinnelig lagt fram for ALTs avdelingsstyre 6. november 2007. Saksbehandler var fungerende dekan Odd M. Mjøen. Enkelte tabeller

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Studieprogram M-ØKAD, BOKMÅL, 2016 HØST, versjon 05.feb.2016 03:02:16 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing.

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-INDØKG, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug.2013 11:13:22 Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid:

Detaljer

Samfunnssikkerhet - masterstudium

Samfunnssikkerhet - masterstudium Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i Samfunnssikkerhet Heltid/deltid: Heltid Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Masterstudiet i samfunnssikkerhet har

Detaljer

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet 4/11 22.02.2011 Dato: 03.02.2011 Arkivsaksnr: 2010/11432 Opptaket ved Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter

Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter Institutt for Helse og samfunn Presentasjon av bachelor- og masterprogram i helseledelse og helseøkonomi og samarbeidsmuligheter Samarbeidsmøte med Oslo kommune 1. febr 2013 Professor Grete Botten Ledelsesfokuset

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon

Detaljer

Bachelor i Facility Management

Bachelor i Facility Management Bachelor i Facility Management En helt ny utdanning som gir gode arbeidsmuligheter i sterkt voksende bransjer. Studiet åpner dørene til mange velrenommerte masterprogrammer. To valgfrie profesjonsprofiler

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Studieprogram M-ØKAD, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:36 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i økonomisk-administrative fag - Siviløkonom

Detaljer

MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI SIDE 98 MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:14 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Digital økonomi og organisasjon

Digital økonomi og organisasjon NO EN Digital økonomi og organisasjon Den økende graden av digitalisering i offentlige sektor og privat næringsliv gjør det nødvendig med større forståelse for, og kunnskap om, informasjonsteknologi og

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing.

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK SIDE 87 2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK Informatikk er læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av datateknologi, og om hvilken betydning bruk

Detaljer

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing.

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-INDØKG, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:37 Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid:

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

Toårig masterstudium i fysikk

Toårig masterstudium i fysikk Toårig masterstudium i fysikk Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker

Detaljer

MASTERGRADSSTUDIE I SYKEPLEIE MED KOMMUNEHELSETJENESTEPERSPEKTIV

MASTERGRADSSTUDIE I SYKEPLEIE MED KOMMUNEHELSETJENESTEPERSPEKTIV MASTERGRADSSTUDIE I SYKEPLEIE MED KOMMUNEHELSETJENESTEPERSPEKTIV Kari Glavin Høyskolen Diakonova Fra høsten 2014 tilbyr Høyskolen Diakonova Mastergradsstudie i sykepleie med kommunehelsetjenesteperspektiv.

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK SIDE 40 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK Kort om studieretningen Studiet skal gi lærerstudenter og

Detaljer

Svein Rune Olsen Anne Margit Løvland Geir Øivind Kløkstad Rolf Bjarne Larsen Christine Bowitz Gulvik Bjørn Jan Monstad (observatør)

Svein Rune Olsen Anne Margit Løvland Geir Øivind Kløkstad Rolf Bjarne Larsen Christine Bowitz Gulvik Bjørn Jan Monstad (observatør) MØTEPROTOKOLL Universitetets studieutvalg Dato: 20.03.2015 kl. 9:00-12:00 Sted: Gimlemoen Arkivsak: 15/00398 Tilstede: Møtende varamedlemmer: Forfall: Andre: Protokollfører: Marit Aamodt Nielsen Svein

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium (5- årig)

Økonomisk-administrative fag - masterstudium (5- årig) Studieprogram M-ØKAD5, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Økonomisk-administrative fag - masterstudium (5- årig) Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys av: Det

Detaljer

Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning

Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 201003848-/JMB Vår ref: TOM 1. november 2010 Høring om utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om

Detaljer

Diskusjonsnotat: Ett opptak til master i statsvitenskap

Diskusjonsnotat: Ett opptak til master i statsvitenskap Diskusjonsnotat: Ett opptak til master i statsvitenskap Fra: AU Til: Programrådet Dato: 8. desember 2008 1. Hvorfor ett opptak? Instituttet skal sikre at studieprogrammene våre er så gode og attraktive

Detaljer