Norges offisielle statistikk, rekke XI og XII

Transkript

1

2 Norges offisielle statistikk, rekke XI og XII Norway's Official Statistics, series XI and X Rekke XI Trykt 959 Nr. 346 Norges jernbaner Chemins de fer norvegiens 347 Skogstatistikk Forestry statistics 348 Kredittmarkedstatistikk 957 Credit market statistics Norges industri 957 Industrial production statistics 350 Varehandeisstatistikk 957 Distribution statistics 35 Samferdselsstatistikk 959 II Transport and communication statistics II 352 Alkoholstatistikk 958 Alcohol statistics Syketrygden 958 Health insurance Rekke XII Trykt 960 Nr. Økonomisk utsyn over året 959 Economic survey 2 LØnnsstatistikk 958 Wage statistics 3 Norges kommunale finanser og Municipal finances 4 Elektrisitetsstatistikk 957 Electricity statistics 5 Skogavvirking til Roundwood cut 6 Skogbrukstellingen i Norge. september 957 I Tabeller Census of forestry I Tables -- 7 Telegrafverket Telegraphes et telephones de l'etat 8 Forsikringsselskaper 958 Societes d'assurances 9 Norges bergverksdrift 958 Norway's mining industry 0 Norges postverk 959 Statistique postale Ulykkestrygden for industriarbeidere m. v Assurances de l'etat contre les accidents pour les ouvriers industriels etc. 2 Meieribruket i Noreg 958 Norway's dairy industry 3 Norges handel 958 I Foreign trade of Norway I -- 4 Ulykkestrygden for sj Ømenn Ulykkestrygden for fiskere Accident insurance for seamen Accident insurance for fishermen 5 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 957 Medical statistical report 6 Kriminalstatistikk 958 Criminal statistics - 7 Norges fiskerier 958 Fishery statistics of Norway 8 Skattestatistikk 956 og 957 Tax statistics 9 Kredittmarkedstatistikk 958 Credit market statistics 20 Veterinærvesenet 956 Service veterinaire 2 Skogbrukstellingen i Norge. september 957 II Oversikt Census of forestry II General survey 22 Kommunevalgene og ordførervalgene 959 Elections in the rural and town municipalities 23 Folkemengdens bevegelse 958 Vital statistics and migration statistics 24 Statistisk årbok 960 Statistical yearbook of Norway 25 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 958 Medical statistical report 26 Alkoholstatistikk 959 Alcohol statistics 27 Norges handel 958 II Foreign trade of Norway II 28 Norges jernbaner Chemins de fer norvegiens - 29 Norges bergverksdrift 959 Norway's mining industry

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 2 POLITISTATISTIKK Forbrytelser ferdig etterforsket av politiet 9 59 Crimes Inquired into by the Police STATISTISK SENTRALBYRÅ Central Bureau of Statistics of Norway OSLO 960

4 Tidligere utkommet: Kriminalstatistikk 955 XI nr. 267, 956 XI nr. 30 5, 957 XI nr. 337, 958 XII nr. 6. Resultatene av statistikken for 957 og 958 er også publisert i stensilerte hefter. Her er det gitt mer detaljerte tall enn i publikasjonene "Kriminalstatistikk".

5 Forord "Politistatistikk 959" gir oppgaver om de forbrytelser politiet har avsluttet etterforskningen av i lopet av 959. Siden hosten 956 har politistatistikken omfattet alle forbrytelser som kommer til politiets kjennskap. I denne publikasjon gis de mest detaljerte tall fra politistatistikken. Hovedresultatene vil også bli trykt i "Kriminalstatistikk 959". Politistatistikken for 959 er i alle hovedtrekk lagt opp på samme måte som statistikken for 957 og 958. Konsulent Idar MOglestue har ledet arbeidet med politistatistikken og skrevet denne publikasjon. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 3. desember 960 Signy Arctander Erik Botheim

6 Oversikt Innhold Side Innledning... 5 Omfang og opplegg av statistikken Forbrytelser ferdig etterforsket a. Forbrytelsenes art b. Politiets avgjorelse eller innstilling C. Tallet på delaktige d. Forbrytelser i ulike landsdeler e. Opplysninger om stjlet gods 6 f. Tid for aysluttet etterforskning og gjerningstid Personer siktet for forbrytelser *.. 8 a. Alder og kjønn b. Siktede etter tallet p. åtte forbrytelser C. Tallet på medskyldige. 25 d. Gjerningssted og bosted. 26 Alkoholpåvirkning i gjerningsoyeblikket 28 Varetektsfengslinger 29 Siktede for forbrytelser i 957 og deres tilbakefall (eventuell ny siktelse) i 2-årsperioden Tabeller I. Forbrytelser etterforsket i 959 etter art og politiets avgjørelse eller innstilling... oes,a i II. Forbrytelser etterforsket i 959 etter art og tallet på delaktige. 4 III. Forbrytelser etterforsket i 959 etter art og gjerningssted. Fylkesvise oppgaver for bygder og byer...e IV. Forbrytelser etterforsket i ulike politidistrikter i 959 etter hovedgrupper av forbrytelser V. Forbrytelser etterforsket i 959 etter avgjorelse, tallet på delaktige og gjerningssted. Fylkesvise oppgaver for bygder og byer. 49 VI. Forbrytelser etterforsket i ulike politidistrikter i 959 etter avgjorelse og tallet på delaktige VII. VIII. IX. Oppklaringsprosenter for forbrytelser etterforsket i ulike politidistrikter, Tyvsforbrytelser etterforsket i 959 etter opplysningene om hvorvidt godset er kommet til rette Tyvsforbrytelser (ekskle brukstyveri av motorkjøret0y) etterforsket i 959 i ulike politidistrikter etter opplysninger om hvorvidt godset er kommet til rette X. Kvartalsvise oppgaver over forbrytelser etterforsket i 959 etter art og gjerningsår

7 Side XI. Kvartalsvise oppgaver over forbrytelser etterforsket i ulike polltidistrikter i XII. Tid fra forøvelse til aysluttet etterforskning for ulike hovedgrupper av forbrytelser, XIII. Siktede for forbrytelser etterforsket i 959 etter arten av forbrytelsene og alder 59 XIV. Siktede for forbrytelser etterforcket i 959 etter politiets avgjørelse eller innstilling, kjrin og alder 64 XV, Siktede for forbrytelser etterforsket i 959 etter arten av lovovertredelsene, antall lovbrudd og alder XVI. XVII. XVIII. XIX. XX. XXI. XXII. Siktede for forbrytelser etterforsket i 959 er ettalder, lovbruddets art og tallet på medskyldige *WOW* 67 Siktede for forbrytelser etterforsket i 959 etter gjerningssted, arten av lovovertredelsene, alder og antall lovbrudd 69 Siktede for forbrytelser etterforsket i ulike politidistrikter i.959 etter alder og antall lovbrudd Siktede for forbrytelser etterforsket i 959 etter arten av forbrytelsene, bosted og gjerningssted 73 Forbrytelser etterforsket i 959 etter art og opplysningene om alkoholpåvirkning i gjerningsoyebliket Forbrytelser etterforsket i ulike politidistrikter i 959 etter opplysningene om alkoholpvirlrning i gjerningsoyeblikket.. 75 Siktede for forbrytelser ett-jrforsket i 959 etter opplysningene om alkoholpåvirkning i gjernins7eblikket E' XXIII. Varetektsfengslinger i saker om forbrytelser etterforsket i 959 etter forbrytelsenes art XXIV. Varetektsfengslinger i saker om forbrytelser etterforsket i ulike politidistrikter i 7, Vedlegg Skjema for politistatistikken.

8 Oversikt Innledning Langt fra alle begåtte lovbrudd kommer til politiets kjennskap. Denne uregistrerte kriminaliteten vil i praksis falle utenfor rammen av enhver rettsstatistikk. Rettsetatistikkens arbeidsområde er med andre ord avgrenset til de lovbrudd som meldes til politiet eller andre rettsmyndigheter. Norsk rettsstatistikk dekker bare en del av dette arbeidsfeltet. Siden 923 har Statistisk Sentralbyrå utarbeidd en statistikk over personer som ved dom, forelegg eller påtaleunnlatelse er kjent skyldig i lovovertredelser. Denne statistikken gir opplysninger om en gruppe lovovertredere som det er særlig viktig å ha god oversikt over, men den omfatter bare en forholdsvis liten del av de kjente lovbrudd. For å få en fulistendigere oversikt over de begåtte lovbrudd, har Byrået siden 957 også utarbeidd en landsomfattende statistikk over alle forbrytelser etterforsket av politiet. Omfang og opplegg av statistikken Politistatistikken omfatter de forbrytelser som politiet får kjennskap til l unntatt forbrytelser mot den militære straffelov og pris- og rasjoneringsovertredelser. For hver forbrytelse fyller politiet ut et skjema (se vedlegg) med opplysning om anmeldelsesnummer, dato for anmeldelse, forbrytelsens art, gjerningssted og gjerningstid. Skjemaet inneholder dessuten opplysning om eventuell fengsling i saken og om politiets avarelse eller innstilling til statsadvokaten. For tyvsforbrytelser blir det opplyst am det stjålne godset helt eller delvis er kommet til rette. I de saker hvor politiet,nener å ha tilstrekkelige beviser mot bestemte personer for begåtte forbrytele, skal oppgavene også inneholde navn, fødselsdato, fodested og bested til diss- mistenkte eller siktede personene. Det skal videre opplyses om gjerningsmannon var edru eller alkoholpåvirket i gjerningsoyeblikket. Dersom etterforskningen viser at fl(ire personer har vært delaktige i en forbrytelse, skal det f7lles ut skjema for hver mistenkt person. Hvert av disse skjemaene skal i kontrolloyemed også inneholde oppgaver over tallet på delaktige. Skjema skal fylles ut når politiet er f2,r 7 ned etterforskningen i en sak. Etterforskningen regnes som aysl'at-;t cc:sh nnr saker henlegges til observasjon. Hvis en anmeldelse henlegges fordi straffbart forhold ikke foreligger, blir saken ikke statistikkført. De opplysninger som politistatistikken gir, er

9 således basert på det kjennskap politiet har til forbrytelsene og gjerningsmennene på tidspunktet for aysluttet etterforskning. Dersom den videre behandling, f.eks. i retten, bringer nye opplysninger for dagen, vil oppgavene ikke bli korrigert i samsvar med dette. Oppklarer politiet en sak som tidligere på året er henlagt til observasjon, blir det imidlertid sendt inn en ny oppgave for denne forbrytelsen, mens det tidligere innsendte skjema blir makulert. På grunnlag av opplysningene på skjemaene er det mulig å utarbeide en relativt detaljert statistikk over forbrytelser som politiet får kjennskap til. Viktigst er det at denne statistikken gir oversikt over hva slags og hvor mange forbrytelser som begås og over resultatet av politiets etterforskning. De opplysninger politistatistikken gir om de siktede personene har særlig interesse for oppstilling av aldersfordelinger, som også omfatter personer under den kriminelle lavalder. I publikasjonen Kriminalstatistikk 956 er det gitt en mer detaljert orientering om opplegget av statistikken. Forbrytelser ferdig etterforsket a. Forbrytelsenes art Oppgavene over tallet på ferdig etterforskede forbrytelser i 959 er stilt sammen i tabell I i tabellverket. Forbrytelsene er her fordelt etter arten av lovovertredelsene og etter politiets avgjcrelse eller innstilling. Enkelte hayedtall for arten av de etterforskede forbrytelser i årene er tatt inn i tabell på neste side. I alt 3F 654 forbrytelser ble ferdig etterforsket av politiet i 959. Etter oppgaver fra 3 politidistrikter for hele 956 og for 4. kvartal 956 for de resterende distrikter, har Eyrået anslått tallet på etterforskede forbrytelser det året til vel Etter disse tall etterforsket politiet ca. 40 prosent flere forbrytelsessaker i 959 enn tre år tidligere. Oppgangen var særlig kraftig fra 956 til 957, men også i de to siste årene er den betydelig, nemlig 9 prosent fra 957 til 958 og 6 prosent fra 956 til 959. Det er nødvendig å presisere at oppgavene gjelder tallet på etterforskede forbrytelser, de gir derfor ikke uten videre uttrykk for endringene fra år til år i tallet på begåtte lovbrudd. Oppgangen i tallet på etterforskede forbrytelser er i forste rekke bestemt av en Oking i tallet på tyvsforbrytelser. Denne forbrytelsesgruppen, som omfatter to tredjeparter av alle forbrytelsene, er Ott opp med 7 prosent fra 957 til 959. Tallet på grove tyverier er i samme tidsrom steget med hele 38 prosent, mot on oppgang på prosent for simple tyverier. Av brukstyverier av

10 7 Tabell. Forbrytelser etterforskpt av politiet 95E Forbr. mot den aim. orden 040 og fred Innbrudd 4, Dokumentfalsk... OOOOO WO Forbr. mot sedeligheten.. *****.. Voldtekt. Utuktig omgjengelse med mindre5,rife Utaktig handling med mindreårige, Krenkelse ary ve d utukti atferd Forbr, mot den pers. frihet Tvang og trusler Forbr, mot liv, legeme og helbred.. Legemsfornærmelse.... Legemsbeskadigelse Hrekrenkelser Underslag 99 Utpressing og ran Bedrageri og utroskap Simpelt bedrageri. Salg av gjenstand kjøpt på avbetaling Skadeverk Heleri og etterfolgende bistand 0 43.) Tyverier 78 a -7 6] Grove tyverier o, Sykkeltyverier Andre simple tyveri-, C; Naskeri Brukstyveri av motorkjorctoy.., Forbr. mot dyrevernloven Andre forbrytelser I alt ';6c) I ) Oppgavene for 956 er beregnet etter årsoppgaver for 3 politidistrikter og oppgaver for 4. kvartal for de resterende distriktene. motorkjøretoy ble det etterforsket omtrent like mange saker i 959 som to år tidligere. Stabiliteten i tallet på brukstyverier skyldes et særlig lavt tall for slike saker etterforsket i Oslo. Oppgavene fra dette politidistrikt viser at det ble etterforsket hele 42 prosent færre brukstyverier av motorkjoretøy i 959 enn året for. For resten av landet er tallet på etterforskede brukstyverier steget med 24 prosent fra 958 til 959 og med hele 52 prosent i de siste to årene. Av andre lovbrudd er det i første rekke dokumentfalsk og innbrudd som viser oppgang. For disse forbrytelsene steg tallet på etterforskede saker fra 957

11 til 959 med henholdsvis 60 og 50 rosent. Også for forbrytelser mot sedeligheten viser oppgavene stigning. Politiet etterforsket således i 959 hele 54 prosent flere saker om utukt med. mindreårige enn. i 957. For forbrytelser mot liv, legeme og helbred har tallet på etterforskede saker vært omtrent det samme i hvert av de tre siste årene. b. Politiets avgjørelse eller innstilling Av de etterforskede forbrytelsene i 959 ble eller 42 prosent henlagt av politiet fordi gjorningsmannen var ukjent (se tabell 2 og tabell ). Dessuten henla politiet 5 62 eller 5 prosent av forbrytelsene fordi bevisene mot de mistenkte var for svake til videre forfoyninger og saker eller 0 prosent av forbrytelsene fordi fornærmede trakk tilbake sin begjæring om påtale. Politiet innstilte på tiltale og påtaleunnlatelse for henholdsvis 6 og 8 prosent av forbrytelsene. Nesten tre fjerdedeler av iptaleunnlatelsene ble foreslatt gitt etter barnevernloven. Knapt 5 prosent av de etterforskede saker ble henlagt som straffesak fordi forbrytelsene var begått av personer under 4 år. Tabell 2. Forbrytelser etterforsket i Arene etter politiets avgjørelse eller innstilling Påtalebegjæring trukket tilbake ,e Påtaleunnlatelse etter barnevernloven 3 Absolutte tall Prosenttall _ ,8-0,2 9,9 Ingen bestemt person mistenkt... woo ,0 46, 42,4 Henlagt p.g.a. bevisets stilling ,5 5,3 4,5 Henlagt p.g.a. sinnes., død eller preskripsjon ,4 0,4 0,3 Gjerningsmannen under 4 ar ,5 4,4 4,6 Tiltale ,6 3,0 6,4 Forelegg.../(,/... *set ,3,2,3 Påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven ,2 2,2 2,2 Ikke tiltale av andre grunner... ****** I alt ******** ,4 5,7 06n ,2 2,8 2 93,(2^ ,0 00,0 00,0

12 9 Prosentvis ble det i 959 henlagt noen færre saker fordi ingen bestemt person var mistenkt eller på grunn av bevisets stilling enn i 957 og 958. På den annen side foreslo politiet at det skulle reises tiltale eller gis påtaleunnlatelse forholdsvis hyppigere i 959 enn i de to foregående år. For -aroderinger av politiets effektivitet og den alminnelige rettsbeskyttelse i samfunnet er det av betydning å ha oversikt over hvor mange av de begåtte lovovertredelser som det lykkes politiet å bringe klarhet i. A gi en slik oversikt er et viktig formal pied politistatistikken. På oppgaveskjemaet er det imidlertid ikke tatt med noe direkte sporsmål om hvorvidt forbrytelsen er oppklart eller uoppklart. Opplegget er basert på den forutsetning at grupperingene etter politiets avgjorelse eller innstilling også vil gi grunnlag for grupperingen etter oppklarte og uoppklarte saker. Med dette utgangspunkt vil en i statistikken regne en forbrytelse som uoppklart når saken er henlagt fordi ingen bestemt person er mistenkt for å ha begått handlingen og når den er henlagt på grunn av bevisets stilling Resten av sal:ene vil i politistatistikken bli omtalt som oppklart. Mot denne definisjon av uoppklarte kontra oppklarte forbrytelser kan det reises prinsipielle innvendinger. En av disse er at alle saker som henlegges fordi fornærmede trekker sin påtalebegjæring tilbake, regnes som oppklarte. Politiet er oftest henvist til å innstille sin etterforskning så snart det kommer melding fra den fornmrmede om at han trekker påtalebegjæringen tilbake, selv om etterforskningen på det tidspunkt ikke har brakt full klarhet i hendelsesforlopet og sporsmålet. Imidlertid er det på det rene at de fornærmedes påtalebegjæring i de aller fleste tilfelle trekkes tilbake forst etterat saken må sies å være fullt oppklart, På den annen side vil en del saker som objektivt sett er fullt oppklart,. henlegges etter bevisets stilling fordi det ikke foreligger klart bevis for de subjektive betin elser for straffbarhet. Etter bevisets stilling blir det også henlagt en del saker hvor det stiller seg tvilsomt om det foreligger et straffbart forhold. Saker hvor politiet mener at det ikke foreligger noen forbrytelse ; skal som tidligere nevnt ikke statistikkfores. Dels fordi de nevnte innvendinger mot den valgte definisjon av oppklarte kontra uoppklarte forbrytelser påvirker resultatene i hver sin retning og derfor delvis oppveier hmreindre l og dels fordi forbeholdene tross alt gjelder "unntaks-saker", må en kunne regne med at statistikken for de fleste praktiske fermål gir et tilstrekkelig nøyaktig bilde av oppklaringsfrekvensenn Med det nevnte forbehold viser statistikken at av de ferdig etterforskede forbrytelser i 959 ble henlagt som uoppklart, mens tallet på oppklarte forbrytelser var Det vil si at statistikken for 959 viser en oppklaringsprosent på 43 (se tabell 3).

13 Tabell 3. Oppklaringsprosenter for forbrytelser etterforsket i årene Forbr. mot den alm, orden og fred Innbrudd Underslag Alle forbrytelser * *... Dokumentfalsk ********** Ukorrigert. Korrigertl)... * Forbr. mot sedeligheten *... ******* Voldtekt ***** Utuktig omgjengelse med mindreårige Utuktig handling med mindrerige Krenkelse av ærbarhet ved utuktig atferd Forbr. mot den personlige frihet Tvang og trusler Forbr. mot liv, legeme og helbred Legemsfornærmelse Legemsbeskadigelse.... b 67 6o 65 Ærekrenkelser Utpressing og ran Bedrageri og utroskap Simpelt bedrageri Salg av gjenstand kjopt på avbetalinf Skadeverk Heleni og etterfolgende bistand Tyverier Grove tyverier Sykkeltyverier 28 Andre simple tyverier Naskeri Brukstyveri av mctorkjoretoy a ' Andre forbrytelser ) Standardberegnet etter forbrvtelsenes art. Sakenes fordeling etter art i 958 er nyttet som vekter. Oppklaringsprosenten er som en kunne vente, svært forskjellig for de ulike forbrytelsesgrupper. Den var i 959, som i de to foregående år, hoyest for heleri og etterfolgende bistand. Også i saker on salg av gjenstand kjøpt på avbetaling, dokumentfalsk, underslag, naskeri, utuktig cmgjengelse med mindreårige og ærekrenkelse er oppklaringsprosentene relativt hye. Av disse forbrytelsene ble mer enn 70 prosent oppklart både i 957, 95 0 o g 959. De hoye oppklaringsprosentene skyldes neppe at politiets etterforskning er særlig intens, men snarere at lovbrudd av disse kategorier svært ofte er oppklart allerede når de anmeldes.

14 I tyverisakene derimot vil fornærmede oftest være ute av stand til å gi politiet sikre opplysninger om gjernirgsmannen. Oppklaring5prosentene er d.a også forholds vis lavere for tyvsforbrytelser enn for anre lovovertredelser. Av samtlige tyverier etterforsket i 959 er 35 procent gruppert som oppklart. For sykkeltyverier utgjorde oppklaringsprosenten bare 6 prosent, mens den for andre simple og for grove tyverier var henholdsvis 33 og 40 prosent mot 52 prosent for brukstyverier av motorkjoiretøy. Av innbruddene ctterforsket i. 959 er 36 prosent gruppert som oppklart. Også for ran, voldtekt, saker om krenkelse av ærbarhet ved utuktig atferd (blotting) og skadeverk er oppklaringsprosentene forholdsvis lave. 959 er henholdsvis %, 34, 38 og 39 prosent av disse sakene gruppert som oppklart. For mange forbrytelsesgrurper var crl2klaringsprosenten hoyere i 959 enn i de to foregående år. Det gjelder særlig tyvsforbrytelsene, innbrudd, utuktig handling med mindreårige, dokumentfalsk np., saker over salg av gjenstand kjøpt på avbetaling. For etterforskede forbrytelser i alt gikk oppklaringsprosenten opp fra 38 i 957 til 39 i 958 og 43 i 959. Disse totaltallene er imidlertid påvirket av endringer fra år til gr i forbrytelsenes fordeling etter art. En korrigering for dette gir som resultat en opklaringsrrosent pi 4 i 959 mot henholdsvis 39 og 38 i 95 og 957. Politiets effektivitet synes således å ha bedret seg noe i de to siste rene, til tross for den markerte Oking i tallet på forbrytelsessaker. Det vil senere bli undcrsokt om denne tendens er landsomfattende. C. Tallet på delaktige For de forbrytelser hvor politiet iremrcr sak (tiltale, foreleg og påtaleunnlatelse) og for forbrytelser sor - politiet henlegger fordi mistenkte er under 4 år, på grunn av død, preskrirscn, sinnssykdom eller bevisstloshet eller fordi almene hensyn ikke tilsier offentli: 7):Ittale, gir oppgavene til politistatistikken grunnlag for en gruppering etter tallet på delaktige. Fesultatene av en slik bearbeiding for 9 59 fram-r c,4v tabell II. Enkelte hovedtall for årene er stilt sammen i tabell 4. 3or, delaktige i en forbrytelse er bare regnet de mistenkte personer som politiet mener å ha fellende beviser mot. Av i alt 2 BOB forbrytelser etlerforsket i 959 med oppgaver over tallet på delaktige var 8 49 eller 66 prosent beett av person. 22 og 7 prosent av forbrytelsene var begått av henholdsvis Ti or: 3 personer, liens de resterende 4 prosent av forbrytelsere ble b,e7tt av Hinst 4 personer i fellesskap. Forbrytelser mot den alminnelige orden og fred. (innbrudd), skadeverk, tyvsforbrytelser og ran er de lovbrudd hvor cot er mest vanlig at flere personer samarbeider i utforolson av den straffbare handling. I 959 var 45 prosent av

15 - 2 - disse forbrytelsene begått av flere gjerningsmenn, mens tilsvarende tall for andre forbrytelser var 7 prosent i gjennomsnitt. Det er særlig innbrudd og grove tyverier som utføres av to eller flere gjerningsmenn. i 3 av 5 slike saker var det i 959 implisert 2 eller flere personer. Pa den annen side er det meget sjelden at flere gjerningsmenn samarbeider om underslag, forbrytelser mot den personlige frihet, sedelighetsforbrytelser, mrekrenkelser, falsk anklage, dokumentfalsk, bedragerier og forbrytelser mot liv, legeme og helbred. Nellom 92 og 96 prosent av disse forbrytelsene var i 959 begått av 6n, Derson. Tabell 4. Prosentvis andel av forbrytelser bogått av henholdsvis 6n og flere personer Begått av 6n person egatt av flere personer Forbr, mot off. myndighet Forbr. m.d. alm. orden og fred Falsk forklaring Falsk anklage Dokumentfalsk Forbr. mot sedeligheten Forbr, mot den personlige frihet Forbr. mot liv,legeme og helbred Ærekrenkelser Underslag Utpressing og ran e Bedrageri og utroskap I. Forbr. i gjeldsforhold Skadeverk Heleri og etterfolg,ende bistand Tyverier... 5e Grove tyverier Sykkeltyverier Andre kmple tyverier Naskeri f() 50 Brukstyveri av motorkjoretay Andre forbrytelser , 9 9 alt Oppgavene over tallet p delaktige i forbrytelser etterforsket i 959 viser i alle hovedtrekk same tildc som tilsvarende tall fra 957 og 958. d. Forbrytelser i ulike lands deler tabell III er det stilt sammen fylkesvise oppgaver over gjerningsstedet for de ferdige etterforskede forbrytelsene i 959. Tabellen. viser at eller 67 prosent av de etterforskede forbrytelsene var begått i byene, mens eller 33 prosent av forbrytelsene var begått

16 på bygdene. For de resterende forbrytelsene var gjerningssted uoppgitt i 24 tilfelle, mens 05 forbrytelser var begått i utlandet. En sammenlikning med tilsvarende tall for 958 viser at oppgangen det siste året i tallet på etterforskede forbrytelser forst og fremst gjelder lovbrudd begått i bygdene. Fra 958 til 959 steg således tallet på forbrytelser begått i t7gdene med prosent mot en oppgang på 3 prosent i tallet for byene. Regnet pr. 000 innbyggere ved begynnelsen av året gikk tallet på etterforskede forbrytelser i bygdene opp fra 4,8 i 958 til 5,3 i 959. Tilsvarende tall for :,yene viser en oppgang fra 22, til 22,5 (se tabell 5). Tabell 5. Forbrytelser pr. 000 innbyere etter gjerningssted Ostlandet ,9 / 9,4 22, 3, Ostfold.4 3,3 4,2, 0,7 Akershus 0,5 2,7 4,0! 8,5 Oslo ,0 26,8 Hedmark 'J,7 -,, '; g 3,4 9,0 8,6 Oppland ,.. '-) r, 4, 2,8 5) '7 ) 3 7,6 Buskerud , 6. 7,0 6,8 3,6 7,0 Drammen 4,2 7,7 Andre byer.. 2,2 5,5 Vestfold 4,'--) 5,0 5,3 8', 9,0 Telemark.....),-+ i: / 4,0 4,7 7,8 SOrlandet ,2,8,0,-, n Aust-Agder tO,.)., 2,2 2,4 6,2 Vest-Agder....,_,,_, i (-,,5 3,0 2,4 3,3 Vestlandet 3, 3,8 4,3 2,9 2,5 Rogaland... 4, 5 3,9 5,0 8,6 7, Stavanger. 2, , 5,2 Andre byer Hordaland.... 5,7 7 Bergen. 280 Sogn og Fjordane.,9 4,8 6,7 MOre og Romsdal 2, 9 3,2,8 3,5 TrØndelag 4./D 5,3 5, 20,0 24,7 Sor- TrOndelag. 5,4 6, , Nord-TrOndelag. g 3,4 3,6 4,0 7,7 Nord-Norge 3, 9 4, 5,2 9,2 23,2 - Nordland , 3,7 4,2 4,4 22,3 Troms Finnmark I alt..,z der :ver ,:4, 45 4,2 r g g 7, ,2 3,3 4,2 4,7 20,6 22, ,4 2,0 9,5 25,,) 8,9 8,5 5, 4,9 5,5 2,2 24,3 3,3 7,4 6,2 23,8 7,9 8,0 7,7 3 ) 0 8,4 7,2 26,2 28,9,7 22,9 23,6 28,4 2,6 22,5 Forbrytelseshyppigheten i bydene viser orpang fra 958 til 9 59 for alle fylker unntatt Hedmark, Oppland, Fuskerud, Hordaland og 8r-TrOndelag. For Hordaland var forbrytelseshyppigheten uendret fra 958 til 959, mens det

17 for resten av de nevnte fylkene er registrert en nedgang i forbrytelseshyppigheten på bygdene. Også for byene gikk forbrytelseshyppigheten noe opp fra 958 til 959 for de fleste fylkene. Nedgang i forbrytelseshyppigheten for byene er bare registrert i Oslo, Buskerud, Nord-Tr6ndelag, Troms og Finnmark. Tabell 6. Forbrytelser pr. 000 innb7-7:ere begått i byer av ulik størrelse, tett bebygde og i spredt bebygde herreder Osle,Bergen, Trondheim og Stavanger Spredt bebygde herreder Brukstyveri av motorkjøretøy... 3,2 2,4,5,5,2,9 0,4 0,6 0,2 0,2 Andre tyvsforbr. 6,0 6,5 9,5 0,5 7,2 0,3 4,4 4,9 2,0 Andre byer Lyer med Tett bebygunder med over de herreder 5000 inno innb. Underslag,bedrageri og utroskap WOW 2,3 2,7,6,7,5,3 0,5 0,6 0,4 0,5 Forbr. mot liv, legeme og helbred...,3, 0,7 0, 0,6 0,5 0,3 0,4 0,3 0,4 Skadeverk..., 0,9 0,9,0 0,4 0,5 0,4 0,5 0,3 0,4 Ærekrenkelser.. 0,5 0,4 0,4 0,4 0,4 0,3 0,2 0,2 0,3 0,3 Forbr. mot sedeligheten o,6 0,6 U, -I 054 C) 0,2 0,2 0,3 0, 0, 0, Andre forbr., 3,4, 2, 0, 9 9o ()o,6o,6 0,5 alt... 26, 3 26,0 6,2 7, ,9 7,0 8,0 4, 4,4 Tettbebyggelsen eller urbaniseringen or ofte tillagt stor vekt som kriminalitetsfremmende faktor. Tallene i tabell 5 synes også A vise at forbryteises er storst i de tettest befolkede delene av landet. For å få en nærmere -hyppigheten oversikt over den betydning dette kan ha for kriminalitetshyppigheten, er oppgavene over ferdig etterforskede forbrytelser gruppert etter gjerningsetod på 3 bygrupper (etter innbyggertallot) og på tett beygde og spredt bebygde herreder. Et herred er regnet som tett bobygd nå.r 6C present eller mer av den hjemmehorende befolkning (etter Fclketellingen 950) er bosatt i hussamlinger på minst 200 personer. Resultatene av en slik gruppering (s tabell 6) viser at den registrerte forbrytelseshyppighet er vesontlig hoyere i de storre byene enn i de små. Det samme gjelder for do tett bebygde herreder sammenliknet med herreder med mer spredt bebyggelse. Denne samvariasjon ellcm forbrytelseshyppigheten og folkemengde eller folketetthet går stort sett flijon for all hovedgrupper av forbrytelser. Hyppigheten av Eerekrenkelser ones å være minst påvirket av folketettheten,mens tyveriene or de forbrytelsene son hyppigst begåe i tett befolkede strøk.

18 - 5 - Tabell 7. Oppklaringsprosenter for forbrytelser begått i byer og bygder Gjerningssted Osl o Bergen, Trondheim og Stavanger :ki)rrigert Andre byer Bygder I* I alt i * ) Se note til tabell 3. Korrigert c)rz, Særlig fordi forholdene på landsbygda er lan,7t mer 2jennomsiktige enn i byene skulle en vente at forbrytelser begått på bygdene oppklares oftere enn forbrytelser begått i byene. Denne forvertning bekreftes også av totaltallene for 959, idet 49 prosent av forbrytelsene LegAt bygdene er gruppert som oppklart mot bare 40 prosent av forbrytelsene begått i byene. En -nrmere analyse viser imidlertid at denne forskjell mellom by o bygd i vesentlig grad er bestemt av oppklaringsprosenten for forbrytelser Degatt i Oslo.,,AT de etterforskede forbrytelser i 959 som var begatt i Oslo, er nemlig bare 29 prosent gruppert som oppklart. Denne lave oppklaringsprosent.tr selvs-,,7t sammenheng med at forholdene i Oslo er langt mindre oversiktlige i ettcrforskningsmessig henseende enn på mindre steder. Mellom andre byer og by7dcr er (iel imidlertid ikke mulig å peke på noen vesentlig forskjell i forbrytelsenes fordeling på ppklarte og uoppklarte saker (se tabell 7). Det betyr ikke at grader "byrnessighetm er uten betydning fra et etterforskningssynspunkt. V, sultatene sannsynligg:i,or derimot at det er nødvendig å ta hensyn til en reke andre faktorer i analyser av politiets effektivitet. En faktor som n6dvendigvis må spille en betydelig rolle er mannskapsstyrken ved politikamrene. Byrået kan bare legge fram resul',atene av sine beregninger av oppklaringsprosentene i ulike geografiske områder (o - pklarirwsprosentene for forbrytelser etterforsket i ulike politidistriktcr frar_c_7r v tabell VII). fl -oen analyse av årsakene til de registrerte variasloner har det ikke vært hove til å foreta. Det er tidligere pekt -yr, at de, I. >L, Liennomsnittljge oppklaringsprosent for hele landet har vist en stigende tendens i de tre siste år. Et studium av oppgavene i tabell 7 viser at denne tendc_ns orsl går igjen i oppgavene for de hovedlandsdeler som er spesifisert : tabellen. Oppgaver for de ulike politidistrikter viser imidlertid et mer sammensatt bilde, selv om det for flertallet av politidistriktene er registrert en hoyere oppklaringsrrosent i 959 enn i foregående år,

19 - 6 - e. Opplysninger om stjålet gods Av tyvsforbrytelser fordi etterforsket i 959 var eller 8 prosent forsok på tyveri eller brukstvvori av motorkjoretoyer (se tabell VIII). Statistikken omfatter således saker bvor gods var fjernet i vinningsoyemed. 24 prosent av disse sakene kom alt det stjlne godset til rette. Godset kom delvis til rette i prosent av sakene, mcns det for 65 prosent av tyveriene ikke lyktes politiet å oppspore noe P77 det stjalne godset. Oppgavene for de tre hovedgruryer av tyverier viser at godset kom helt eller delvis til rette oftere i naskerj.sakene enn ved simple tyverier, som igjen viser et gunstigere resultat enn (Trove tyverier. I den nevnte rekkefolge kom det stjålne godset helt eller delvis til rette i 50, 37 og 27 prosent av sakene. Blant de simple tyveriene var det ved butikktyverier og sykkeltyverier at godset i storst utstrekning kor til rette. TIÇ3-mannen fikk således tilbake alle varene eller en del av disse i 76 prosent av de registrerte butikktyveriene, mens 53 prosent av de stjålne syklene kom til rette. fet or rimeli7 med hoye tall for disse tyverier. Sykkeltyverier vil ofte være brukstyveri, og anmeldelser av butikktyveri forutsetter ofte at tyvene er tatt fersk ilerning. ued de simple tyveriene fra garderober, kaf6er og restauranter, kunne godset leveres tilbake i mindre enn fjerdeparten av sakene. For de,trove tyveriene kom godset helt eller delvis til rette i størst utstrekring (32 prosent) ved inrbruddstyverier fra leiligheter og andre beboelseshus, mens -oolitiet rcltivt sjelden (2 prosent) kunne levere stjålet gods tilbake til eieren etter innbruddstyverier fra kjellere, loft og trappeoppganger. 59 av de 3 20 bruketyveri av n,-torkjoretøy var forsok på slikt tyveri. Det var således i alt 2 96 motorkjoretoyer som rettsstridig -)le fjernet fra sin garasje eller -earkeringsplass. De aller fleste av disse kjoretoyene kool til rette igjen uten vesentlige skader. Bare 7 (- oiler 6 prosent av de stjålne motorkjøretoyer var ramponert eller betydelio> skadd da politiet fent dem igjen, mens prosent eller 30 av de stjalne kjøretøyer er sporlost forsvunnet. f. Tid for aysluttet etterforskning og, gjerningstid Kvartalsvise oppgaver over forbrytelser etterforsket i 959 er stilt sammen i tabellene X og XI, mens tabell 8 r)ft neste side gir opplysninger om antall etterforsket i de enkelte m,:neder. I de 3 forste måneder av 959 viste tallet på ferdig etterforskede forbrytelser, regnet pr. ukedag, on tendens til nedgang. I april og juni ble det etterforsket forholdsvis mange saker, men sakstallet var klart hoyest i månedene september-oktober. Oppgavene for juli og august viser forholdsvis små tall.

20 - 7 - Tabell 8. Månedsvise oppgaver over ferdig etterforskede forbrytelser Januar... Februar I * Mars April Mai.... Juni.... Juli.. August September... Oktober..... November. Desember.... Absolutte tall Forbrytelser pr. ukedag ZXO S r: I alt For 957 og 958 viser oppgavene omtrent den samme fordeling på etterforskningsmåned. I 959 ble det etterforsket forholdsvis flere saker i april enn tilfellet var for de to foregående år. pet skyldes imidlertid at politiet på grunn av påsken som falt i mars i 959 mot i april i 957 op: 958, hadde samlet opp en rekke saker fra mars. De lave tall for etterforskede forbrytelser i juli og august har sammenheng med feriene til politiets embets- og tjenestemenn. Det er i det hele grunn til å understreke at sesongvariasjonen i tallet pa etterforskede forbrytelser i vesentlig grad er bestemt av fridagenes månedsvise fordeling. Dette gjør at variasjonene fra maned til måned eller fra kvartal til kvartal i tallet på etterforskede forbrytelser ikke ka nyttes som indikator på utviklingen i tallet på begåtte lovbrudd. For ca av forbrytelsene etterforsket i 959 var både gjerningstiden og tiden. for aysluttet etterforskning angitt slik at det har vært mulig å beregne den omtrentlige etterforskningstid. I gjennomsnitt varte etterforskningen for disse sakene 4,6 måneder (se tabell XII). T alt 34 prosent av forbrytelsene var ferdig etterforsket innen et tidsron. p' 2 måneder etter forøvelsen av den straffbare handling. For 28 prosent a7 sakene tok det 2-3 måneder for politiets avgjørelse eller innstilling forelå, mens 3 og 7 prosent av forbrytelsene ble henlagt eller fremmet etter henholdavis 4-5 og 6-7 maneder. I vel halvparten av de resterende sakene, 0 prosent av alle forbrytelsene, gikk det mer enn år fra forøvelsen til aysluttet etterforskning. I saker om falsk-forklarinp.;, dokumentfalsk, underslag og bedrageri er den gjennomsnittlige etterforskningstid lengre enn vanlig for andre saker. For slike saker aysluttet i 959 utgjorde etterforskningstiden i gjenomsnitt fra

21 , 7,7 til 9,6 måneder, mens den var forholsvis kort - mindre enn 3 /2 maned - for forbrytelser mot offentli7 myndighet, alrienfarlige forbrytelser, naskeri, ran og forbrytelser mot liv, legeme og nclered. Etterforskningstiden var lenre i 959 enn i 958 for samtlige forbrytelsesgrupper bortsett fra forbrytelser met offentlig myndighet, almenfarlige forbrytelser og brukstyverier ev motorkret0y. I jennomsnitt for alle etterforskede forbrytelser gikk etterforsknirstiden opp fra 3,9 måneder i 958 til 4,6 måneder i 959. KriminalitetsOkince -L i de senere år synes således i 959 a ha slått ut i en betydelig forlengelse r den - 2ennomsnittlige etterforskningstid. Det er selvsagt viktig å vite hvorledes tellet begåtte forbrytelser endrer seg over tiden. En har cerfor forsokt å beregne tallet på forbrytelser begått i årene (se tabell q). Grunnlaget for denne beregning er en fordeling på gjerningsar av de forbrytelsene som ble etterforsket i Dette gir en opptelling l) av kjente forbrytelser begått i forskjellige år. Opptellingen er imidlertid ufullstendip. fordi mkelte forbrytelser begått i tidsrommet fortsatt er under etterforskning av politiet. StØrrolsesordenen av denne manko er anshatt etter lorelopigc tall for etterforskede saker i forste halvår 960. Anslagene har tallmessig storst letydning for 959. Det oppgitte tall for begåtte forbr-ttelser det aret er derfor svært usikkert. Tabell 9. Forbrytelser begått i årene eeregnede tall ) Ar for Et-:-eravsluttet forsk-,, etter- forbr. forskning i alt -?55 og tidl. Gjerningsår: (27 72) (8 72) (9 coo) '-''' _ , (4 500) (80) (25) (620) ( 660) (2 450) 96 og senere (40) (20 (200) (soo) (2 500) I alt. (30 04) ( ) (39 675) (40 583) I) Tall i parentes er bere7net. Personer siktet for forbrytelser Når det gjelder forbrytelser hvor politiet innstiller på at sak skal fremmes og forbrytelser som besluttes henlagt fordi gjerningsmannen ikke oppfyller de subjektive betingelser for straffbarhet eller fordi almene hensyn ikke tilsier offentlig påtale, skal politiet gi enkelte personalopplysninger om ) Statistikken for 956 var ikke landsomfattende. Tallene for dette året er derfor delvis basert på beregninger.

22 - ) gjerningsmennene. Disse gjerningsmenn vil her bli omtalt som siktede personer. Denne språkbruk er ikke helt i samsvar med straffeprosessloven, men det er vanskelig å finne et mer dekkende uttrykk. a. Alder og kjønn Summariske oppgaver for 959 over de siktedes fordeling etter alder og lovovertredelser ex stilt sammen i tabell 0. Tabell XIII inneholder mer spesifiserte oppgaver. I de sakene som ble etterforsket i 959, mente politiet at de hadde skaffet til veie fellende bevis mot ) 236 personer for delaktighet i forbrytelsene. 25 prosent av disse var under 4 r, eens 23 prosent var 4-7 år. I alt 56 prosent av de siktede var under 2 år. 'ed vurderingen av disse resultatene er det viktig å være merksam på at forbrytelser begatt av mindreårige gjennomgående er lettere å oppklare enn forbrytelser begått av voksne. De yngste lovovertredere legger ofte langt mindre vekt på å skjule sine spor, og de kan være mer villig til å oppgi medskyldige. Det rn derfor regnes med at de lovovertrederne som det ikke lykkes politiet å skaffe tilstrekkelig bevis mot, gjennomsnittlig er noe eldre enn de siktede corn statistikken onfatter. Motorsykkeltyveri, skadeverk og naskeri er de forbrytelsene som i størst utstrekning begås av unge gjerningsmern. kv de siktede for disse lovbrudd i 959 var over SO prosent under 2 år. Oçsd bak innbruddene, bilbrukstyveriene, de grove og de simple tyveriene står det sv=it ofte )elt unge personer, Andelen av siktede under 2 år lå for disse kategorier av forbrytelser i 959 på mellom 78 og 63 prosent. For skadeverk or naskeri var hele 69 og 57 prosent av de siktede under den kriminelle lavalder. De lovbrudd som i forste rekke blir begatt av voksne, er forbryteleer mot den personlige frihet, underslag, bedragerier og ærekrenkelser. Mindre enn IC prosent av dem som i 959 ble siktet for straffbare handlinger av denne art var under 2 år. I aldersklassene 0-3 år of 4-7 år var tallet på siktede for forbrytelser i 959 pr. 000 innberc 7,29 og 0,53, mens tilsvarende tall for aldersklassene 8-20, 2-24 og Lr var henholdsvis 5,94, 4,52 og,89. I tabell er det for 959 gitt en mer detaljert oversikt over hyppigheten av siktede personer på ulike alderstrinn.

23 - 20- I) Tabell 0. Siktede for forbrytelser i 959 etter alder- og forbrytelsens art Hovedforbrytelse Under / 4 r -- Absclutte tall Relative tall år T og Under, og alt 4 alt ar 6,r dr over år år år over Pct. rict..?ct epct T Forbr. mot off..r, - _,_) myndighet... o.00 5 / Vold mot off. tjenestemann.... _ _ Forbr. mot den aim. orden og fred ') / '- -) ( Innbrudd *. e () Almenfarlige forbrytelser.....,-, Forsettelig ogn uaktsom forvoldelse av ildebran / Falsk forklaring,. _ 4 7 B _ Falsk anklage i! 9 2 _ Dokumentfalsk Forbr. mot sedeligheten , Voldtekt Utuktig omgj med mindreårige Utuktig handling med barn under 6 år ( Krenkelse av mrbarhet ved utuktig atferd Forbr. mot den. personlige frihet Tvang og trusler Forbr. mot liv,legeme og helbred Legemsfornmrmelse / Simpel, grov eg uaktsom legemsbeskadigelse ö la _ Ai-ekrenkelser / Underslag... 6 IA Utpressing og ran... _ _ Bedrageri og utroskap , Bedragei r a(, 5 -_,) t.)-) ''' Skadeverk Heleri og etterfolgende bistand Tyverier Grove tyverier Simple tyverier _-,, ) 00 Naskeri Bilbrukstyveri Brukstyveri av motorsykler Andre forbrytelser = I alt ' ) For 30 siktede var alder ikke op gitt. Disse er i tabellen fordelt proporsjonalt på de ulike aldersgrupper.

24 - 2 - Tabell. Siktede for forbrytelsel' i 95 etter kjønn o alder ) å r ST 9 it *****. ******* Absolutte tall Pr. 000 innbyggere Menn Kvinner I alt Menn Kvinner I alt ri ,7 0,32 4, ,42 0,50 3, tt 0*. *** ** * T ,99 0,47 2, ?I ***** ,88 0,42, ,05 0,28, ******* år og over 227 0,90 0,40,49 alt ,330:422,86 TO 3 0,42-0,2 32,03-0,53 50,55 0, 0,85.-I,8 2,69 0,7, ,5 0,20 3, * ** *** * 92 -)i 0 tt + p, 7,29 0,30 3,92 tt 00. ***** ,38 0,44 5,53 2 tt * ***** 54' ,76 0,43 8,29 3 t II ****** 708 2,53 0,9,54 74 ** * ** ** * ,96 0,78 3,29 5 tt ** * * 3 6 tt Tt ***** **** * ****** 2 ***** 40.0 ***** 602 2,02,20, ,27,42 8, ,36,65 8,2 3,4,59 6,88 267,02 0,98 6, ,98 0,48 4: ,2 0,60 4, ,85 0,67 4, ,49 0,52 4,56 ) I alt 32 siktede med ukjent alder eller kj0nn er fordelt proporsjonalt. Disse oppgavene viser at hyppighe t 3n. av k,lente lovbrudd er vesentlig høyere for ungdom enn for voksne. Det at hyppigheten av siktede var 'Wiest blant 4-Aringene understreker klart dette faktum. Av 000 barn i denne alder hadde 3 vært delaktige i en eller flere forbrytelser i 959. For personer over 4 år viser tallet på siktede pr. 000 innbyggere nedgang fra aldersgruppe til aldersgruppe. Bedringen i kriminalitetsforholdene er særlig markert fram til 20-årsalderen. Tilsvarende oppgaver for 957 og 958 viser i alle hovedtrekk samme variasjoner i. hyppigheten av siktede fra aidersgruppe til aldersgruppe. Tallet på siktede for fnrbrytelser pr. 000 innbyggere 5 år og over utgjorde i 959 2,86 mot 2,80 i 958, 2,65 i 957 og 2,5 i 956. Tallet på personer siktet for forbrytelser har silledes, både absolutt og i forhold til folketallet, vist en stigende tendens i de siste tre årene, Denne tendens er imidlertid mindre markert for siste år ern for de to foregående. Fra 958 til 959 er det i forste rekke hyppigheten av siktede i alderen 4-7 år som viser oppgang. Denne aldersgruppen har også i tidligere år stått i

25 Tabell 2. Siktede for forbrytescr, Absolutte ta -j. 9)6 ' )C, 959 ( ) i ) i ,2: i_ i..,_ -.,(...,..,, ,5 723 (,,c, _,( år og alt ) Se note til tabell. P 396, 65 6, 68 6 ; ')6 5,03 3,54 2,77,39 03, 9 S, 97 o, /:;-] 'Da,,48 -,,,,,'''' ) 7,60 7,_ 54,..4-7, 29 8,46 9,65 0,53 6,06 4,), 70 5,94 4,29 4,5 ' L- 4,20 ) 2 jr- -, ',-) 6 2,48,39 44,42 0,50 0,42 0, 49 -) Ar: 2, 86 en særstilling når det gjelder Øking forbryterhyppigheten. For barn under 603n kriminelle lavalder viser oppgavene over siktede 7r. 000 innbyggere en svak tendens til nedgang i siste 2-5rsperiode, mens forbryterhyppigheten for voksne har holdt seg på omtrent samme nivi i de senere år. Fordelingen av de siktede foricer etterforsket i 959 etter kjønn viser at 8 50 var menn og 66 kvin=, mens det for de resterende 65 ede ikke var op'olyst noe om kjønn (se tabellene XIII og XIV). Oct vil si at 93 prosent av de siktede var ;T=L, mens 7 prosent var kvinner Over fjerdeparten av de siktede kvinner i 955) hadde gjort seg syldi i ærekrenkelser. For denne forbrytelse utgjorde kvinnene isle 39 prosent av de \ kjente lovovertrederne. Ellers viser statlui.en at relativt mange (3 -orosent) av de siktede for falsk forklaring var kvinner. Det or ytterst,elden at kvinner siktes for sedelighetsforbrytelser. pet samme gjelder også grove ttverier Det er derimot vanligere at kvinner er delaktig i simple tyverier, rette gjelder i første rekke butikktvw, rprp 7-or t-r-edje ners-)r clnm jolaot oc brviser mot i 959 var kvinne. OF mange av de siktede for simple tyverier fra leiligheter var kvinner. Tallet på siktede pr. 000 innbyggere 5 år og over utgjorde i 959 5,33 for menn og 0,42 for kvinner (se tabell ). Etter disse oppgavene var ledes forbryterhyppigheten nesten 3 ganger hoyere blant menn enn for kvinne-. Det samme forhold mellom forbryterhypriigheten for de to kj,van gå -z. også stort bott igjen i oppgavene for de ulike aldersgrupper, bortsett fra aldersgruppene unc- 5 år og de over 40 år Det er svart sjelden at piker under 5 år or delaktige i straffbare handlinger, mens det blant siktede over 40 år er forholdsvis Triaz.7c kvinner. Dette henger sammen med den hoye andel av ærekrenkelse: blant vinner, en lovovertredelse hvor også de mannlig(:: gjerningsmenn har en, relativt hoy gjennomsnittsalder.

26 b. Siktede etter tallet på begåtte forbrytelser Av de personene som var siktet for forbrytelser i 959 mente politiet at eller 75 prosent var ansvarlig for forbrytelse, mens 986 eller prosent av de siktede hadde begått 2 forbrytelser. Av de resterende var 729 (8 prosent av de siktede) og 53 (6 orosent) siktet for henholdsvis 3-5 og flere enn 5 forbrytelser. Tabell 3. Siktede etter tallet på bcgtte forbrytelser 956 ) Absolutte tall o, rer )86 729,...,,,-,---,,,-: Relative tall alt bog I alt over _et. Pct. -ct. Pct. Pct. s 4, (V)(,), Q , ) Se note til ta3ell. En sammenlikning med tilsvarende oppgaver for 958 (se tabell 3) viser at de siktede gjennomsnittlig var ansvarlig for flere lovbrudd. i 959 enn de siktede i foregående år. I 958 var slledes 22 prosent av de registrerte lovbrytere siktet for 2 eller flere forbrytel.ser i 0pet av året mot 25 prosent i 959. Denne utvikling i de siktedes forbrytelsesintensitet var mer markert fra 956 til 958. tabell 4, som i de andre tabealene for siktede personer, er de siktede som har begått flere forbrytelser, gru -opert etter arten av hovedforbrytelsen, dvs. den forbrytelse som straffeloven setter den hoyeste strafferamme for. En siktet som har begått både grove bedragerier ca simple tyverier er f.eks. ført opp i tabellene under den forste av disse forbrytelsene. Dette grupperingsprinsipp er det viktig å vtre klar over ve d bruk a -v- tallene for siktede etter forbrytelseskategori. De fleste personene som en siktet for mer enn en forbrytelse, har imidlertid ofte begått flere forbrytelser av samme slag. Her enn ett straffbart forhold var mest alminnelig blant personer som i tabellen er gruppert under grove tyverier. 5 prosent av disse hadde begått 2 eller flere forbrytelser. Etter innbruddstyvene var det ransmennene og dragerne som gjennomgående hadde begått flest forbrytelser. For disse utgjorde prosentandelen med 2 eller flere forbrytelser h enholdsvis 4 og 3. Også de siktede i 959 for simple tyverier og brukstyverier av motorkjøretøy hadde ofte flere lovbrudd å stå til rette for. Siktede for ærekrenkelser og skadeverk hadde svært sjelden mer enn ett straffbart forhold. Mer enn 95 prosent av disse personene hadde bare begått en forbrytelse i 959.