RAPPORTER FRA TILDELT STIPEND FOR KULTUR OG OPPLEVELSESAKTØRER HØST 2011

Transkript

1 RAPPORTER FRA TILDELT STIPEND FOR KULTUR OG OPPLEVELSESAKTØRER HØST 2011

2 INNHOLD OPPLEV ODDA VED JOSTEIN SOLDAL - deltakelse på NTW 2012 Fredrikstad/Sarpsborg 4 KYSTEVENTYRET VED LINE STEINSLAND - studietur til Drammen og Oslo for å øke kunnskap om destinasjonsutvikling, samarbeid og nettverksbygging innen båtutleie og kystkultur 6 VOSS RESORT VED SIGBJØRN SLÅTTEN - studietur til Seerfaus Fiss- Ladies i Østerrike for økt kunnskap og samarbeid for både 12 vinter- og sommeraktiviteter i et famile skianlegg BRATT MORO AS VED TORGEIR SKÅLID - studietur til Chamonix Mt Blanc, for å etablere kontakt og samarbeid med TheBigLePowSki 23 CONTRAST ADVENTURE VED ANNE STINE MATHISEN/ROBERT SØRLI - kartlegging av produktet fler dags og lengere turer kombinert kajakk og vandring. Studiereise høst BÆREKRAFTPILOTEN LÆRDAL VED HELENE MARISTUEN - studietur til Sogndalstrand, Stavanger og Skudeneshavn for å jobbe med et prosjekt for å skape felles nettverk for trehusmiljø 29 MO LAKSEGARD VED BJØRN MOE - å arrangere en dags konferanse for produktutvikling og samarbeid innen prosjektet Discovery Route, for å styrke samarbeid og aktivitetsutvikling langs reiseruten 36 FØRDEFESTIVALEN VED TORILL FALLEIDE - deltakelse på Celtic Connections Glasgow for å øke kunnskap om organisering, produkttilbud og markedsføring av store musikk festivaler 40 DID ADVENTURE VED DIDRICK OSE - studiereise til Chamonix Mt Blanc med fokus på vinterturisme, guidet skiturisme og skitouring 43 SAKTE I AURLAND VED STINE KARLSEN - deltakelse seminar i Trøndelag: Slow adventure og utvikling av naturbasert reiseliv 52 Bergen Basecamp ved Anne Gunn Rossvold studietur til Siljan/ Sverige og Tyskland/Østerrike for økt kunnskap om trugeløp og bruk av truger i kommersielle turist produkt 57 Heritage Adventure ved Ingjerd Dymbe Anda- Studiereise gjennomføres høst

3 RAPPORTER FRA TILDELTE STIPEND FOR KULTUR- OG OPPLEVELSESAKTØRERER HØST 2011 NCE Tourism- Fjord Norway tildelte høsten 2011, 12 kultur-og opplevelsesaktører i eget partnerskap, Rapporter fra tildelte stipend for kultur- og opplevelsesaktørerer høst 2011 stipend på kr 15000,-. Disse stipendene skulle gi enkeltaktører i Fjord Norge regionen mulighet for studiebesøk eller deltakelse på relevant konferanser, reiselivsmøteplasser eller studiebesøk i inn eller utland. NCE Tourism- Fjord Norway tildelte høsten 2011, 12 kultur-og opplevelsesaktører i eget partnerskap, stipend på kr 15000,-. Disse stipendene skulle gi enkeltaktører i Fjord Norge regionen mulighet for studiebesøk eller deltakelse på relevant konferanser, reiselivsmøteplasser eller studiebesøk i inn eller utland. 3

4 RAPPORT FRA STUDIETUR 1. og 2. KVARTAL 2012 Høsten 2011 ble det tildelt 12 stipender fra NCE Tourism- Fjord Norway med hovedfokus på økt egen kompetanse innen klyngen. Alle stipender som ble tildelt ble vurdert til å ha en god overføringsverdi til andre aktører i NCE Tourism- Fjord Norway sitt partnerskap 1. Formål: Deltakelse på Norwegian Travel Workshop april 2012 i Fredrikstad. Formål var å få presentert eit nytt pakketilbud, eit samarbeid som tilbyr aktiviteter, mat og overnatting. Aktiviteter med OpplevOdda, Flatearth Adventures, Hardanger Opplevelse mfl, og overnatting på Vasstun Hotel. er heimesida der alt dette blir presentert. 2. Presentasjon av destinasjon/arrangement NTW er den viktigste salgsarenaen for møter mellom norske og utenlandske reiselivsaktører 4

5 3. Program/Innhold: Måndag, 23. April 17:45-19:00 Seminar for selgere Quality Hotel & Resort Sarpsborg 19:30-22:00 Åpningsseremoni mm. Quality Hotel & Resort Sarpsborg Tysdag, 24. April 09:00-17:00 Møter med turoperatørar. 15 min diskusjon/5 min pause. Før reise til NTW hadde me forhåndsavtaler med 7 turoperatører. I løpet av dagen vart det talet auka til ca 40 avtaler. 19:00- Middag og underholdning. Onsdag, 25. April 09:00-14:00 Nye møter med turoperatørar. 14:00 Retur Hardanger. 4. Vurdering av egennytte og økt kompetanse: Me gjorde tidleg bestilling av avtaler mot turoperatørar som var ute etter å tilby aktiv ferie, for grupper og individuelle reisande. Og inntrykket var at det var stor interesse for produktet me presenterte. Det vart og med ein turoperatør avtalt å opprette eit rundturforslag. Kajakk tur over 6-8 dager. Så det har alt kome konkrete resultat ut av deltakelsen. For ein mindre aktivitetsaktør, så var det veldig nyttig å få delta i ein slik setting. Knytte direkte kontakter, og få presentert produktet direkte til ein aktør som kan presentere og selge oss til eit større marknad. 5. Informasjon oversikt Opplev Odda AS v/jostein Soldal mail@opplevodda.com Felles plattform for samarbeidsaktørar: Mbl Vasstun Hotel 5

6 RAPPORT FRA STUDIETUR 1. KVARTAL

7 6. Formål: Aktørene vi søkte på vegne av hadde på forhånd valgt destinasjon. Samtlige ønsket seg til Oslo området. Vi valgte å overnatte i Drammen og ikke i Oslo som først tenkt. Loyal reiser hadde som planlagt sitt møte i Oslo, men vi andre fikk av ulike årsaker et litt annet fokus en det vi hadde som utgangspunkt. Turen var imidlertid midt i blinken for Kysteventyret og de andre aktørene som var med oss til Drammen. Tidsperioden var også vurdert nøye. Vi var opptatt av å holde oss utenom sommer- og høgsesong for lettere å få flest mulig med på turen. Alle aktørene vi hadde henvist til i søknaden sa ja umiddelbart til å delta. Derfor valgte vi alternativ 3 som dekket turen for samtlige som var nevnt i søknaden. Budsjett alternativ 3: Kystmuseet, Klyva, Kysteventyret og Loyal (2 personer) får dekke sine studieturer til Oslo med kr. 3000,- pr. person. Dvs totalt kr ,-Representanten fra Klyva måtte dessverre melde avbud rett før vi skulle reise pga sykdom. Det var litt synd, men vi har hatt en god dialog med Klyva, både i forkant og etter turen. I tillegg hadde vi med oss to representanter fra Vest Næringsråd (VNR) og tre fra Liegruppen. Totalt ble vi da en gruppe på 9 personer som tok turen over til Oslo og Drammen. Liegruppen og Vest Næringsråd er henholdsvis sponsor og tett samarbeidspartner, slik at det var ikke tilfeldig at nettopp de ønsket å være med på denne turen. Tidligere har vi gjennomført flere studieturer i samarbeid med VNR. Dette ble derfor også i tillegg en pretur for å undersøke, om vi sammen, på et senere tidspunkt, skulle arrangere en utvidet studietur hvor vi vil invitere alle som har tilknytning til VNR og Kysteventyret. Til sammen vil det dreie seg om over 500 bedrifter totalt. Det er stor sannsynlighet for at en slik tur vil bli arrangert. Særlig for å få realisert det vi ikke fikk gjennomført denne gangen. Presentasjon av destinasjon/arrangement: Drammen er i dag viden kjent for sin vellykkede byutvikling. For bare noen tiår siden var Drammen imidlertid mer kjent som et av Norges størst veikryss m.m.. Hvilke konsekvenser har dette fått for reiselivssatsningen i Drammen? Kysteventyret sitt øyriket, vest i havet, kan på mange måter identifisere seg med Drammen når det gjelder reiselivsutvikling. Vi tok derfor kontakt med de som var ansvarlig for destinasjonsutviklingen i Drammensregionen. Rådet for Drammensregionen tok i mot oss og fortalte hva de hadde gjort siden de startet sin destinasjonssatsing i Ikke overraskende viste det seg at de har akkurat de samme utfordringene som vi har i Kysteventyret. De var ikke bare i samme fase som Kysteventyret i forhold til organiseringen av destinasjonen. De hadde i tillegg startet sitt prosjekt omtrent samtidig med Kysteventyret. Utfordringene var identiske og tanker om fremtidig satsing var også veldig lik. 7

8 7. Program/Innhold: Avreis onsdag ettermiddag den 7. mars Overnatting i Drammen på Best western Globus Hotel Felles middag - kl Felles agenda 8. mars hos Rådet for Drammensregionen: Rosenkrantzgaten 17 Destinasjonsorganisering og erfaringsutveksling med Drammensregionen kl Guidet tur til Drammen sentrum med fokus på byplanlegging kl En tidligere journalist fra Drammen Guideforening viser vei bl.a. til Papirbredden Vi regner med å spise lunsj ved Papirbredden, samtidig som vi tar en oppsummering ca. kl Loyal hadde som nevnt en alternativ avtaler med et eget selskap og var derfor ikke med på vårt program. Det var også gitt anledning til å gjennomføre et møte etter lunsj om noen hadde spesielle ønsker eller behov. Ingen benyttet seg av denne muligheten, så alle utenom Loyal sine to representant deltok samlet på dette. (Se egne kommentarer under fra Loyal). 8. Vurdering av egennytte og økt kompetanse: Vi fikk en interessant orientering om reiselivssatsingen i regionen. Det var svært nyttig å høre hvilke erfaringer de hadde gjort seg underveis. Vi sliter med de samme utfordringene i Kysteventyret, med tanke på hvordan vi er organisert. Altså identiske utfordringer med tanke på organisering av et destinasjonsselskap. Kysteventyret jobber under den såkalte trippel helix modellen hvor det søkes balanse mellom det offentlige, det private næringslivet og F&U miljøene. 8

9 Samtlige var godt fornøyd med turen og syns at den hadde gitt dem utbytte. Ikke minst var den helt i tråd med tanken om samarbeid og klyngeutvikling. Vi fikk etablert kontakter, erfare at det går an å samarbeide på tvers, samt at andre har de samme erfaringene som oss. Vi ble veldig inspirert og for Kysteventyret sin del var dette en viktig kunnskap å ta med seg nå når det satses videre med tanke på en bærekraftig utvikling og en egen selvstendig organisering av et selskap. Man kan si at dette var starten på arbeidet med at Kysteventyret ønsker å sikre en effektiv klynge som jobber helhetlig med reiselivsutvikling fra produkt til marked med økt fokus på kompetanse og samarbeid. Den sosiale delen var kanskje vel så nyttig, som den faglige, med tanke på nye ideer. Vi fikk blant annet - i felleskap - bekreftet at bransjen, også her, har mange små bedrifter med lav verdiskaping, lav klyngeaktivitet, eierskapsattraktivitet og problemer med helårsvirksomhet, samt at den er fragmentert og kanskje også til en viss grad lite opptatt av å utvikle et fellesskap. For at man skal kunne lykkes, så må noen ta det overordnede ansvaret på destinasjonsnivå. De små aktørene kan ikke klare dette på egenhånd. 9. Informasjon oversikt Kontaktpersoner m.m.: Kysteventyret, Line Steinsland Mosnes, prosjektleder Mob Klyva AS: Cato Risløw. Dagleg leder, klyva.no, Mob: , 9

10 Kystmuseet i Øygarden: Aina C. Matre Prosjektkonsulent reiseliv, museumvest.no Mob Vest Næringsråd (VNR), Per C. Aarsand Tlf Liegruppen: Liegruppen har visjoner om en kystby: Se Roy Eddy Lie Tlf Rådet for Drammensregionen: Rosenkrantzgaten 17, 3018 Drammen Ranveig Lysne Ervik Prosjektleder - Reiseliv Tlf / E-post: ranveig.lysne.ervik@drammensregionen.no 3 Loyal sine egne tilbakemeldinger fra møte i Oslo. Program/Innhold: 1. Presentasjon av alle skutene 2. Historikk og drift gjennom de siste 10 år 3. Hva selger og hvordan 4. Hvordan få mest ut av en kort sesong, logistikk og innkjøp. 5. Fremtidssatsing i denne bransjen 10

11 4. Vurderinger av egennytte og økt kompetanse: Vi fikk svar på alle våre spørsmål. For oss var det nyttig å få konstatert at vi har de samme visjoner og holdninger til denne type drift som er utleie av båt i turist- privat og firmasammenheng. Markedet er forskjellig i Bergen og Oslo. Jeg vil si det har økt vår kompetanse i forhold til nisjeprodukt og nye måter å markedsføre produktet. 5. Informasjon oversikt Norway Yacht Charter a/s Rådhusbrygge3 PB 1465 Vika 0116 Oslo WWW. Nyc.no sales@nyc.no kontaktperson : Kristian Qvigstad tlf Loyal Reiser AS. Forlandsvåg, 5379 Steinsland. Tlf Mob Audun Hausberg og Grethe Mong-Hansen, og eiere post@loyal.no 11

12 Studietur for Voss Resort AS til Serfaus-Fiss-Ladis Periode: 1. januar 2. februar. Deltakarar; Brede Abbedissen, Helga Søfteland, Ida Fuglehaug, Synva Vinje og Sigbjørn Slåtten. Reise: Fly Bergen-Oslo-München. Leigebil München-Landis (Reid). Serfaus-Fiss-Ladies: 40 heisar, 30 bånd og 240 km med preparerte løyper. Mykje av terrenget er bratt. Området er kjent for å vera svært barnevennleg, med blant anna 200 skiinstruktørar berre for born. 90 Euro for 2 dagar skiskort, dvs ca kr 342 per dag. 12

13 Program/arbeidsoppgåver/ansvar Mål: Studere fysisk organisering av kafe og restaurantkonsept i området Serfaus-Fiss-Ladis. Områder Oppgåver Ansvar Logistikk Serveringsareal inne og ute Sjølvbetjeningsområde Plassering av kassaapparat Brede og helga Reingjering, Avfallshandtering Totalkonsept Løysingar for reinhald Avfallshandtering Sigbjørn Fysiske løysingar Innreiing Synva og Ida Uteareal Barområder Afterski Konsept, idear, løysingar Alle Barneområder/ Konsept, idear, løysingar Alle 1. Restaurant konsept Vi vitja fleire ulike konsept og har lista dei opp under: a) Genuse Restaurant Zurbenhütte. 400 pax. Stort uteareal. Var ein stor støl lokalisert lengst aust i skisenteret på baksida av Fiss-Ladies. Det største rommet tok 150 pax. Mange mindre areal med frå 20 pax per rom til 150 Pax. Eigen bar med plass til ca 75 pax. Servering ved bord. Liten buffet med dessert. 17 separate toalett på kvinne toalettet!! Eigen miljøkjellar der all plast, papp og restavfall vart oppbevart heile vinteren. Tidlegare hadde dei henta bos med preppemaskin 2-3 gonger i veka. No tømmer dei container etter vinter- og sommarsesong, med søppelbil. Enkle løysingar container løyingar plassert i kaldt rom. Det kalde rommet gjorde at det nesten var luktfritt i rommet. 13

14 b) Frommesalp. 100 pax. Innebygd uteareal med parasoll.kapasitet ute ca 100 pax. Bar midtpunkt på terrassen. Ytterkant terrasse innreia som om det var ein del av restauranten. Servering ved bord. c) Bergdiamant Scönhoc (legg merke til namnet). 400 pax. Moderne stil med store vindauga og opne flater. Eigen avdeling for bar. Sjølvbetjent med 5 separate kasser. Stort areal for sjølvbetjening. Eigen kake avdeling. Låg på toppen av ein lengre heis med panoramautsikt. 14

15 d) Restaurant Lassida. 250 pax, hytte eller stølsliknande bygg. Låg lengst mot nord i skianlegget i enden på ein eggheis (gondol). Stor veranda mot dalsida. Vindskydd i tre med store glasflater på terrassen. Eigen intim liten bar for ca 40 pax. Restauranten var delt opp i mange mindre rom, det største rommet delt i 4 på grunn av ein stor peis midt i rommet. Sjølvbetjening med 4 kasser. Eigen pizza ovn/baker lokalisert ved inngangspartiet. Eigne ryddestasjonar til fat, bos. og lignende, kun handtert av tilsette. 15

16 e) Det var ulike paviljongar ( vannhol ) rundt om i anlegget. Alle hadde alle rettar for servering av alkohol, og serverte varm mat. Alle serveringsstadane hadde høg standard på toalett og god kapasitet, spesielt på dametoaletta. Og dette set jentene pris på! 16

17 1.1 Afterski Det var ein afterski i Serfaus og ein i Fiss. Begge var av typen gamle løer. Hovudføremålet var apré ski, men det var serving på dagtid. Afterskien starta presist 1530, som annonsert. a) Hochealm, FISS, Stor låve, uteareal med bar, Amfi med hems og bar i 2. etasje. Rolegare musikk oppe enn nede pga måten høgtalarane var montert på. Servering av enkle rettar og godt drykk ved borda oppe. Liveleg musikk med blanding av tysk, austerisk (Anton aus Tyrol) og internasjonalt. Det var tysk ferieveke då vi var der. Røft lokale laga for slalomsko og dansing på borda. Det var menyar lagt ut på alle bord. Saueskinn var tilgjengeleg i store mengder. Pleksiglas rundt heile terrassen. DJ brukte mikrofonen hyppig og drog med seg gjestane på festen. Mørke lokaler ingen vindu. (Skaper stemning sjølv når det blir lange ljose dagar ute) 17

18 b) Patchi, Serfaus, Stor låve skøyt på med telt. Røft. Ope frå kl Alt på eitt plan. Stor bar som midtpunkt. Vart servert ved borda. Eige VIP bord oppe ved mixepulten. Gondol godt synleg midt i lokalet bringa flytande føde frå bar til DJ. Servitøren fyrte på bordet som stunt for å skape stemning. Lot gjestene sable champagnen! Eigne TV-skjermar kor bilder frå tidlegare afterski rulla heile kvelden. Heimeside med musikk og bileter frå afterskien. 18

19 1.2 Barneområder Det var tilrettelagte løyper for born i alle aldrar. Eigne heisar, eigne løyper og mykje bruk av figurar og andre effektar i barneområdet. Nokre restaurantar hadde eigne barne restauranter (små stolar og bord, barnemeny, etc) Store barneområder. Band med tak over. Alle borna som hadde skiinstruksjon fekk på seg vestar. Ein maskott gjekk igjen i heile barneområdet. 19

20 1.3 Skibuss Det blei køyrt skibuss løpande mellom Serfaus- Fiss (tog) og Ladis. I tillegg var det skibuss mellom Reid nede i dalen og Serfaus-Fiss- Ladis kl 0850, 10 og 11. Retur kl 14., 15 og 16. Kveldsbuss kl 18, 19 0g 20 (restaurantane låg ved heisane). Og her bileter av litt andre innputt på turen: 20

21 1. Kva lærte vi av turen? Framlegg til løysingar for restaurantar/kafear i Voss Resort. 2.1 Afterski (Anton aus Tyrol) Det som ser ut til å vera det beste alternativ for å få god økonomi i ein afterski er å ha eit eige lokale ala ei god gamaldags vossaløa. Løa bør ligge i øvre del av hytteområdet, men nær veg og med gode soltilhøve. Ute må det tilretteleggast for bar og uteafterski (mars og april). Inne bør det vera 2 plan med hems på gesims rundt ei større opning ned mot første etasje. Bar oppe og nede for store dagar. Lokalet bør i utgangspunktet vera mørkt, ha dempa ljossetting, tunge bord og benkar som toler litt halloi. Praktiske ting som oppheng av klede, hjelm, briller og vottar. Det ser ut som om servering ved borda er det som er mest praktisert, medan publikum som står handlar direkte frå barar. I tillegg til alkohol bør det vera ein enkel afterskimeny. Det bør vera intimt og bord frå 2 til 8 personar. Det gjer seg med ulike stunt effektar som ovan nemnde gondol, båt fløyte til DJ, VIP-lounger, etc. Det gamle må gjennomsyre innreiinga. På dagtid fungerer lokalet som kafe. Afterski frå kl 15: Slettafjellet Gruppa meiner at Slettafjellet bør leggjast opp som ein støl, med «cosy» stemning. Innreiinga må både tilfredsstille at mindre grupper trivst, samstundes som ein må kunne ta imot større grupper på inntil 100 pax. Dette set krav til innandørs arkitektur og løysingar. Sjå bilete frå Studieturen. Konsepta under punkt 1 b) og e) over er best tilpassa Voss Resort. Serveringsareal inne: I Voss Resort må vi ha sjølvbetjening. Eit slikt område krev mykje plass for å fungera. Romsleg plass fremjar flyt og kjøpslyst hjå gjestene og hindrar kø, kollisjon og forvirring.ne. Området må vera oversiktleg med tydelege skilt hengande frå tak og på veggar. Skilta må forklare kva ein finn kor Eit sjølvbetjeningsområde bør ha eigne stasjoner per matgruppe. Til dømes pasta, suppe, burger, pommes/pølse, pizza, salat, wok, grill, ferdigsmurt og dessert/kaker. Det samme gjeld for drikkestasjonar. Eigne stasjonar for kald og varm drikke. Eit eiget barområde, i tilknytning til eit kassepunkt (for å spare personal på rolege dagar). Kioskvarer, evt.frukt og lign. i tilknytning til kasse (minske tjuveri, og auke sal). Området må vera avgrensa med inn- og utgang, (ente er du inne eller du er ute). Utgang kun via kassepunkt. Fleire kassepunkt som blir opna ved behov. Alt av krydder, ketchup og liknande. bør være inne i serveringsområdet, for å hindre svinn og griseri. Ein eventull 2.etasje over serveringsområdet (i midtdelen) kan opnast og lukkast etter behov. 2. etasje kan bookast og nyttast til møte- og selskapslokale. Kan også brukes som eit VIP område. Grupper eller einskildpersonar kan tinga bord i helger og ferier og førehandstinga mat. Til dømes to 21

22 dagens rettar å velge mellom, bordservering. I 2 etasje bør ein ha ein mobil bar som kan opnast etter behov. Nye delen kan byggast i ulike delar, halvvegger, opphøgningar eller liknande. Bør ikkje ha inngang i serveringsdelen, (midtdelen), men bør ha ein inngang i nærleiken av servering/salsområdet. Kvinne toalett må ha tilstrekkeleg kapasitet. Konklusjon Gruppa meiner ein gå vidare med den ideskissa som blei utarbeidd for Slettafjellet etter fagdagen hausten Serveringsareal ute på Storastova: Det må vera sitjeplassar ute (bord og benker/stoler) i direkte tilknytning til serveringsområdet. Desse bør vera skalerbare (utvidast etter behov). Utanfor Storastova bør det byggast ein platting/terasse som kan måkast med preppemaskin. Deler av veranda bør, om mogeleg, skjermast mot vind, glassvegger og evt uttrekkbart tak/ varmelamper. Bør ha en utebar som kan opnast ved behov. 2.3 Hangurstoppen Panorama Guppa meiner panoramarestauranten på Hanguren må ha eit moderne preg med stor vindaugsflater mot sola. På studieturen var det 2 slike restauranter, sjå punkt 1 bokstav c og d over. Konseptet bør vera tilrettelagt både for sjølvbetjening om vinterne og servering av grupper om sommaren. Kapasitet minimum 400 per gruppe Wohlfühlstation Feel-good stasjonar var plassert rundt omkring i anlegget. Desse var dels treplattingar med stolar på og treplattingar med solstolar på. Fritt til gjestane. For Voss Resort kunne det gjort seg med slike i dei lange løypen. Til dømes plassert ein feel-good stasjon i famileløypa i området rundt der den treffer utforløypa. 22

23 Rapport frå studietur til franske Chamonix og skifestivalen TheBigLePowSki mars 2012 Hausten 2011 vart det tildelt 12 stipend frå NCE Tourism- Fjord Norway med hovudfokus på å auke eigen kompetanse innan klynga. Bratt moro fekk tildelt eit stipend som vart nytta av Sander Buene, turguide og eldsjel bak Bratt moro. Sander sitt reisefølgje var Sigrid Henjum, kjent frå NRK-serien Fjellfolk og vinnar av DEN STORE FJELLSPORTPRISEN Formål: Bratt moro AS søkte om stipend for å sende representantar til St Anton i Østerrike for å følgje, studere, og etablere kontaktnett i arrangementet TheBigLePowSki som skulle arrangerast i St. Anton desember St Anton var den første stoppestaden til skisirkuset TheBigLePowSki denne vinteren. Arrangementet vart diverre avlyst grunna snømangel og vi sendte difor Sander Buene til tilsvarande arrangement i Chamonix mars Presentasjon av destinasjon/arrangement: Chamonix er ein klassikar for skituristar frå heile verda og treng neppe nokon presentasjon. 23

24 TheBigLePowSki er eit skisirkus initiert av utstyrsleverandørane Arc teryx, Black Diamond, Pieps, Polartec og Diamir som stoppa på 4 destinasjonar i Europa vinteren destinasjonane var St. Anton, Engelberg, Chamonix og Sogndal. Arrangementa tilbyr guida turar, frikøyringskurs for nybegynnarar og spesialistar og eigne damekurs. Vidare vert det arrangert kurs med fokus på sikkerheit og fotografering i bratt lende. Alle kursa blir halde av profesjonelle guidar (UIAGM/IVBV/IFMGA). I samband med arrangement er det sjølvsagt og mogeleg å teste utstyr innan ski og klatring frå leverandørane. Kveldane vert sjølvsagt nytta til hyggelege sosiale tiltak. For meir info om arrangementa, sjekk Program/Innhold: 22. mars: Reisedag Sogndal-Oslo- Geneve- Chamonix 23. mars: Ein Liten skitur på dagen, velkomstdrinkar ettermiddagen og info om arrangement og «Get toghether Party» 24.mars: Deltok på fleire ulike aktivitetar, skred work-shop, frikøyringskurs. Middag og sosialt/fagleg samvær med arrangørane på ettermiddagen og DUDE-party på kvelden 25. mars :Fekk prøve ein del utstyr, særleg interessant med søkeutstyr og fokuset på sikkerheit. 26. mars :Tok ein liten prat med arrangørane av TheBigLePowSki, brukte elles dagen til å utforske Chamonix og ein liten skitur i trekket 27. mars :Reisedag: Chamonix-Geneve-Oslo-Sogndal 24

25 Vurdering av eigennytte og auka kompetanse: Å komme seg ut av eige hi og sjå korleis andre løyser utfordringane er i seg sjølv nyttig. I Chamonix opplevde vi at kompetansen på instruktørane var på eit svært høgt nivå og at Chamonix er flotte omgjevnader for eit slikt arrangement. Likevel opplevde vi at informasjonen kunne vore mykje tydeligare og at dei ulike delane av arrangørstaben kunne samarbeida tettare. Marknadsføringa av arrangementet i forkant var dårleg, og oppslutninga var difor ikkje veldig stor. Det var kort tid frå turen til Chamonix til festivalen sitt besøk i Sogndal, og difor ikkje mykje tid å justere veldig mykje. Vi klarte imidlertid å få til ein god kommunikasjon mellom dei ulike arrangørledda slik at informasjonen ut var god, og ein siste marknadsføringsjippo redda eit bra tal deltakarar. Chamonix og Sogndal er to forskjellige ting, likevel er det mykje av den same kulturen som ligg til grunn. Bratt moro kjem til å søkje meir info i Chamonix seinare, måten dei har utvikla det kommersielle rundt sal av kompetanse er interessant, det same er det å sjå på korleis dei nyttar den lokale identiteten til å utvikle reiselivsproduktet sitt. Kontaktpersonar: Deltakar: Sander Buene Telefon: Epost: sanderbuene@gmail.com Dagleg leiar Bratt moro: Tor Yttri Telefon: Epost: tor@brattmoro.no 25

26 Prosjektleiar Bratt moro: Torgeir Skålid Telefon: Epost: Bratt moro takkar så mykje for stipendet. Det er særs inspirerande å vere del av eit nettverk som set kompetanse og kompetanseutvikling høgt på dagsordenen og vi gler oss til fortsetjinga! 26

27 Høsten 2011 ble det tildelt 12 stipender fra NCE Tourism- Fjord Norway med hovedfokus på økt egen kompetanse innen klyngen. Alle stipender som ble tildelt ble vurdert til å ha en god overføringsverdi til andre aktører i NCE Tourism- Fjord Norway sitt partnerskap 10. Formål: Lære mer om hvordan man planlegger og organiserer en 4-10 dagers tur med seilbåt/vandring og/eller kajakk, da spesielt med mixet gruppe. Februar april: fokus på å se hvordan ulike aktører planlegger før avreise av slike turer, september/oktober studietur for å se hvordan gjennomføringen gjøres. Sesongen for slike turer starter først nå i mai. 11. Presentasjon av destinasjon/arrangement: Vi har valgt å se mest på Wildernes Scotland, da de har lang erfaring med slike turer, samt at de er direkteleddet til både kunde og guide. Hvitserk er en stor norsk aktør, men de leier inn andre aktører for gjennomføringen. 12. Program/Innhold: Hva vi har lært så langt i forhold til lengre/mer komplekse turer med mixet gruppe; det vil si individuell påmelding: God og fyldig informasjon om hele turen. Dag til dag program, med informasjon om at turene kan endres i henhold til gruppen, vær, føre etc. Informasjon som må være med: høydemeter og lengde angående vandringen, guider, overnatting og mat. Gode og beskrivende bilder. Tur informasjonen er ofte så detaljert at noen ønsker å skjerme den, slik at den ikke ligger åpent tilgjengelig for alle, men man må be spesifikk om den før man 27

28 bestiller. Dette er viktig for å ikke gi ut for mye informasjon, slik at noen kan ta turen på egenhånd, evt. leie egen guide. Utstyrsliste, enten på nett ved bestilling eller ettersendes. Også denne må være detaljert Innhenting av kundens informasjon ved bestilling. Eks: o Navn, adresse, alder, erfaringsnivå, helse, mat allergier, navn og nummer til nærmeste pårørende 13. Vurdering av egennytte og økt kompetanse: Viktig lærdom i forhold til utvikling, planlegging, salg og gjennomføring av lengre mulitsport turer. Eks. Hike&Sail og Kayak&Sail. Utbedring av Ski&Sail konseptet. Slike komplekse turer er ikke så lett å booke direkte på nett, men de fleste har et opplegg der en sender en bindende forespørsel, hvor kunden får bekreftelse i etterkant og ikke automatisk. Det er per i dag få slike kombinasjonsturer som selges i større volum her i Norge. 14. Informasjon oversikt emid=460 28

29 RAPPORT FRA STUDIETUR Høsten 2011 ble det tildelt 12 stipender fra NCE Tourism- Fjord Norway med hovedfokus på økt egen kompetanse innen klyngen. Alle stipender som ble tildelt ble vurdert til å ha en god overføringsverdi til andre aktører i NCE Tourism- Fjord Norway sitt partnerskap Formål: Bakgrunn: Lærdal har eit flott kulturmiljø meir kjend som Gamle Lærdalsøyri med sine 161 verna trehus midt i sentrum. Der er det galleri, kafé, tele- og postmuseum, butikkar og utescene. Gamle Lærdalsøyri er blant anna tildelt Maihaugprisen. Formål: å studere liknande kulturmiljø som Gamle Lærdalsøyri. Sjå på korleis det er organisert, korleis ein tek vare på, korleis ein utviklar opplevingar og rett og slett driftar ein slik type attraksjon. Ev moglegheit for samarbeid i nettverk. Høyre om moglegheiter samt truslar i deira kulturmiljø. 29

30 Presentasjon av destinasjon: Gamle Skudeneshavn Skudeneshavn fekk på nittitalet tittel som Noregs nest best bevarte småby. Byen blei bygt opp i perioden 1840 til 1870 og deler av den framstår i dag slik den gjorde då. Trehusmiljøet (Søregadå) er kjent og eit populært reisemål i Rogaland om sommaren. Gamle Stavanger Gamle Stavanger inneheld 173 trehus som blei oppført på slutten av 1700 talet og byrjan av 1800 talet. Dei fleste av husa er kvite og små. Stavanger har motteke fleire prisar for bevaringa av Gamle Stavanger. Miljøet inneheld fleire galleri og handverksutsal. Sogndalstrand I Sogndalstrand bur det om lag 80 innbyggarar og dei fleste av husa i kulturmiljøet tilhøyrer Sogndalstrand Kulturhotell. Det er hotell i tidligare kommunehuset, Folvikhuset, Skredderhuset, Mydlandhuset, Restaurant Folvik, Krambukafe en, Sjøbua, Fengselet (pub m.v.) og uteservering. Sokndal kommune er og med i Citta Slow bevegelsen og soleis er ein gjest i Sogndalstrand og ikkje turist. Program/Innhold Dag 1. Avreise Lærdal maksi taxi, 7 deltakarar. Lunsj og omvisning Haaheim Gard (vann jo BU prisen på Grune Woche 2012). Me tok med dette sidan det var på vegen og me ville gjerne sjå og lære kva Haaheim har lukkast med. Ankomst Gamle Skudeneshavn. Middag. Dag 2. Omvisning, orientering, foredrag om Gamle Skudeneshavn. Avreise Ankomst Gamle Stavanger. Start Sjøfartsmuseet. Så omvisning med byguide. Omvisning Oljemuseet. Ikkje relevant ift kulturmiljø men i tillegg at direktøren er ein god kontakt er det viktig å få sjå ulike måter å formidle informasjon og kunnskap på. Avreise Ankomst Sogndalstrand. Middag. Dag 3. Omvisning og orientering om Sogndalstrand Kulturhotell av Eli Laupstad. Avreise Ankomst Lærdal. Vurdering av egennytte og økt kompetanse: Oppsummering og lærdom frå kvart besøk 30

31 1. Haaheim Gard Særs bra produkt med fantastisk god mat og fine trivelige lokale med flott interiør. Eit framifrå vertskap med glimt i auga! Litt vanskeleg å finne, dårleg skilting og langt frå hovudveg. Gjev oss andre i sentrale strok tru at dersom produktet er godt nok vil kundane finne deg uansett Alltid viktig med eit bra grunnprodukt! 2. Skudeneshavn Dette var det reisemålet som me besøkte som truleg har mest fellestrekk med verneområdet i Gamle Lærdalsøyri. I Skudeneshavn har dei ikkje 0-konsesjon, ikkje gågateløysing og eit relativt enkelt saksbehandlingssystem ved mindre bygningsmessige tiltak. Ein annan viktig lærdom var at dei har gitt opp heilårsbutikkar og i hovudsak satsa på dette som bustadområde, sommarkafè og galleri. Også det faktum at fritidsbustader blir vel så godt ivareteke som dei private bustadane. 31

32 Turistvert Dag i Skudeneshavn Litt av den populære Søregadå I Skudeneshavn er dei organisert gjennom ei foreining som inntekter gjennom overnatting (eige hus som dei leiger ut) og utleige av båtplassar. Dei har også ein eigen restaureringsverkstad. Det er ein fin måte å formidle viktig handverkarkompetanse på og samstundes skape stoltheit og identitet blant innbyggarane. Utescena i Skudeneshavn Me budde i Reinertsenhuset 3. Gamle Stavanger Flott med ei komplett bygate med gamle trehus midt i Stavanger sentrum. Ro og harmoni i gata sjølv om det er midt i sentrum. Nokre kompromissløysingar når det gjeld det bygningsmessige. Eiga foreining som har ope hus på annonserte tidspunkt i samarbeid med Hermetikkmuseet. Foreininga har eigne vakter i gata som kan svare på spørsmål til publikum. Foreininga har dugnad før cruisesesongen tek til med rydding, hagearbeid osb. 32

33 Fin løysing med bosstasjonar og trafikkhindringar med oppheva midtsone som berre køyretøy med stor bakkeklaring kjem forbi (sjå bilete under). 4. Sogndalstrand Kulturhotell Eit interessant konsept i og med at så pass stor del av ein liten tettstad vert nytta av ei og same bedrift. Sogndalstrand Kulturhotell eig sju bygningar og leiger to. Mange fine løysingar når det gjeld bruk av dei gamle bygningane som t.d. møteromma og puben. Også koseleg restaurant med god mat. Ulikt frå Skudeneshavn og Gamle Stavanger har Sogndalstrand Kulturhotell 85% av trafikken sin frå kurs og konferanse. Dette gjev moglegheit til heilårsope overnatting men helle ikkje her er butikkane opne på vinteren. Viktige lærdom er at ein treng ei ildsjel som driv fram produkta og samt tilgang til kapital. Også her bra standard på overnatting og mat som eit viktig grunnprodukt. 33

34 Sogndalstrand kulturhotell Omdal dagleg leiar og ildsjel Eli Laupstad Innvendig karnapp for å ta vare på gamal dør Sogndalstrand Sjarmerande landhandel i 15. KVA SKJER I GAMLE LÆRDALSØYRI ETTER STUDIETUREN? - Sommaren 2012 vil det vere vertskap i Gamle Lærdalsøyri som kan ta deg med rundt som gjest å fortelje deg og vise den gamle strandsitjarstaden. - Vertskapet skal også halde post og telemuseet ope samt re-opne reiselivsmuseet. - Riksantikvaren var på besøk i Gamle Lærdalsøyri 27. april og vart bergteken over staden (ref; Sogn Avis)! Kjem tilbake til hausten for å planlegge vidare framdrift. - Fortidsminneforeninga skal i samarbeid med kommunen puss opp det gamle Losjihuset og vurdere om det kan etablerast ein restaureringsverkstad der. 34

35 Informasjon oversikt 1. Haaheim Gard Kontaktperson: Torstein 2. Skudeneshavn Overnatting: Reinertsenhuset Kontaktperson: Hildigunnur Olafsdottir Servering: Smiå Bistro og Pianobar Kontaktperson: Trond Bauge Turistvert: Dag Sandslett (tlf nr ) Stiftinga Gamle Skudeneshavn: Olav Throndsen (tlf nr ) 3. Gamle Stavanger Kontaktperson: byguide Erik (tlf nr ) (erik@byguiding.no) 4. Sogndalstrand Kulturhotell og post@sogndalstrand-kulturhotell.no) Kontaktperson: dagleg leiar Eli Laupstad 35

36 Bedriftssamling Discovery Route på Mo Laksegard Høsten 2011 ble det tildelt 12 stipender fra NCE Tourism- Fjord Norway med hovedfokus på økt egen kompetanse innen klyngen. Alle stipender som ble tildelt ble vurdert til å ha en god overføringsverdi til andre aktører i NCE Tourism- Fjord Norway sitt partnerskap 36

37 16. Formål: Aktivitetsskildring Mo Laksegard ynskjer som partnar i NCE å invitere tidlegare involverte bedrifter/ aktørar til eit vidare samarbeid rundt Discovery Route for å styrke samarbeid og kunnskap om aktivitetsutvikling langs reiseruta. Dette skal bli gjort gjennom å invitere til ei lunsj- lunsj samling for aktuelle bedrifter. Målsetting Målsetting med samlinga er auka konkurranseevne for reiselivsbedrifter i distriktsområdet Stavanger Bergen, med fokus på å utnytte eit nasjonalt fyrtårn som Nasjonal Turistveg i omkring liggjande område gjennom Discovery Route. Sjå bakgrunn for Discovery samarbeidet i vedlegg Presentasjon av destinasjon/arrangement: Aktuelle problemstillingar som vart drøfta: 1. Produktutvikling med fokus på å skape attraktive tematiske konsept basert på intern asjonale trendar og ressursar med stort utviklingspotensiale. 2. Bruk av reiserute og tema for å auke attraksjonskrafta lokalt/regionalt/nasjonalt og internasjonalt 3. Styrka samarbeid i og utanfor klynga 18. Program/Innhold: Program Måndag 30. januar Velkommen til bedriftssamling på reiseruta Discovery Route. Kva er Discovery Route? v/ Bjørn Moe og Laila Steine Suldal Vekst Ei gamal reiseruta med ny innpakning - kva har ein gjort i nyare tid? v/ Bjørn Moe og Laila Steine Suldal Vekst Børre Berglund: Prinsipp for kommersiell produktutvikling og forpliktande samarbeid. Kva er etterspurt- og kva skal ein pakke? Lunsj 37

38 13.00 Pakketering i praksis- me lagar pakkar! Innhald i pakkane, Kalkylar, Booking av pakkane, Bilder og tekst, produktark Presentasjon av pakkar Avslutning Middag Tysdag 31. januar Frukost Bjørn Moe og Laila Steine, Suldal Vekst: Vegen vidare - forpliktande samarbeid. Kva og korleis? Lunsj 19. Vurdering av egennytte og økt kompetanse: I fellesskap vart det oppsummert slik: 1. Suldal Vekst tek kontakt med Børre Berglund for å høyre om han kan bidra med eit avtaleverk for å sikre arbeidet mellom aktørane i det vidare arbeidet. 2. Alle forslag på pakkar vert å sende til post@suldalvelst.no som samlar dette til ein idebank. 3. Det bør plukkast ut 3 pakkar for vidare arbeid. - Prøve om det er mogleg å presentere døme på pakke på Ryfylke Workshop på Fiskepiren i Stavanger 20. mars. - Per Arne Fisketjøn, Suldal Billag høyrer med Sør Vest reiser om dei har høve til å bidra med å lage utkast til ei pakke. 4. Ein vil invitere til ei ny samling, gjerne i Røldal tidleg i mai. Agenda på dette møtet vert: a) Forpliktande avtale mellom aktørane i samarbeidet b) Bør ein setje saman ei gruppe for å dra arbeidet vidare? 5. Rødne og Samarbeidsrådet for Sunnhordaland ynskjer gjerne å presentere reiseruta/ døme på produktpakkar på Norwegian Travel Workshop april Suldal Vekst har søkt om RUP finansiering av prosjekt på Discovery Route, ei tilbakemelding på dette vil ein få i mars/ april. 20. Informasjon oversikt På denne samlinga hjå Bjørn Moe møtte 17 personar i frå 11 reiselivsbedrifter i området Stavanger- Kvinnherad. I tilegg til støtteapperat som Fylkesmannen i Rogaland, Suldal Vekst ( 38

39 Næringshage) og Sunnhordaland samarbeidsråd/ Kvinnherad turistkontor. Desse var på samlinga: o o Bjørn Moe, Mo Laksegard, post@molaks.no Olav Lindseth, Energihotellet, post@energihotellet.no o Karen Løvfall Våge karen.lovfall.vaage@kvinnherad.kommune.no og Silje Myklebust Kvinnherad, silje.myklebust@kvinnherad.kommune.no Turistkontor/ Samarbeidsrådet i Sunnhordaland o Åshild Marie Øverland, Ryfylkemuseet, ashild.overland@ryfylkemuseet.no o Astrid Brommeland, Fylkesmannen I Rogaland, Landbruk, Distriktskonsulent astrid.brommelend@suldal.kommune.no o Anne Alden, Hordatun hotel, booking@hordatun.no o Per Arne Fisketjøn, Suldal Billag, per.arne@suldal-billag.no o Tone Gangstø og Bodil Sævland, Rødne tone@rodne.no, bodil.saevland@rodne.no o Kolbrun Baldirsdottir, Tyssedal Hotel, hotel@tyssedal-hotel.no o Anna Bjørkevoll Hardanger Opplevelse post@hardangeropplevelse.no ( rep også Janne og Mikael i Flat Earth, og Jostein Solldal i Opplev Odda) o Nils Bjarne Vold, Vikane Hyttetun, post@vikane.no o Oddbjørn Lynghammar, Røldal skysstasjon roldal@roldalstunet.no o Stian Johannessen, Fonnafly, stian@fonnafly.no o Laila Steine og Elin Tjordal Haugen Suldal Vekst. post@suldalvekst.no, Sand 20.april 2012 Bjørn Moe Mo Laksegard Elin Tjordal Haugen, referent Suldal Vekst as. 39

40 Torill Faleide Førde Internasjonale Folkemusikkfestival Rapport: Studiereise til Showcase Scotland/Celtic Connections Glasgow, januar 2012 Celtic Connections verdas største vinter-musikkfestival Verdas største vinter-musikkfestival, Celtic Connections, er ein årleg festival for folkemusikk, roots- og verdsmusikk. Den foregår i Glasgow over 18 dagar i januar-februar, og kort fortalt handlar det om å feire den keltiske musikken og alle relasjonane den har bygd verda over. Festivalen har 300 konsertar/arrangement og i alt 2100 musikarar frå heile kloden står på scena i løpet av dei nesten tre vekene festivalen pågår. Det er ikkje berre konsertar, men også kurs og seminar, med internasjonale kapasitetar på programmet. I tillegg til billetterte konsertar, er det også ei rekkje gratis arrangement rundt i byen. Festivalen vart etablert i 1994, og i år gjekk festivalen frå 19. januar til 5. februar. Eitt av konsepta festivalen har lukkast med er klubbkveldane sine, «late night sessions» med ein musikalsk vert og fleire musikarar som spelar etter kvarandre. Dette foregår kvar kveld etter dei store konsertane, og utviklar seg gjerne til ein skikkeleg jam som varer ut i dei små timar.. og ikkje sjeldan resulterer slike konsertar i nye musikalske konstellasjonar som dukkar opp på andre festivalar i ettertid. Sentralt i oppbygginga av festivalen står også eit omfattande utdanningsprogram, som involverer rundt skuleborn kvart år. Desse skuleborna får alle oppleve ein eller fleire konsertar med skotsk folkemusikk i løpet av festivalen. For mange blir dette det aller første møtet med skotsk tradisjonsmusikk, men ganske sikkert ikkje det siste. Festivalen har også eit sterkt fokus på tingingsverk, der nye og etablerte musikarar arbeider samen om nye produksjonar. I alt har festivalen stått for 65 tingingsverk sidan starten i 1994, og alle tingingsverka får nye oppføringar på andre festivalar i ettertid. 40

41 Showcase Scotland internasjonalt bransjetreff Showcase Scotland er eit bransjetreff som går over den nest siste helga av Celtic Connections. Dette eksporttiltaket for skotsk musikk samlar rundt 200 internasjonale delegatar kvart år. Desse kjem til Glasgow kvart år for å oppleve skotske artistar live. For å sikre at bransetreffet virkar, følgjer arrangørane opp med spørjeskjema der td festivalar og andre konsertarrangørar må svare på om dei har engasjert skotske artistar i etterkant av konsertane i Glasgow. Dei som aldri engasjerer skotske artistar etter desse bransjetreffa, vil ikkje bli prioriterte når invitasjonane går ut neste år. Delegatane betalar for reise og opphald i samband med Showcase Scotland sjølv. Bransjetreffet tilbyr kvart år ein særleg marknadsplass for ein internasjonal samarbeidspartnar. I år var det Catalonia. Catalan Music presenterte fleire artistar i samband med ei mottaking for internasjonale delegatar, og eit par artistar hadde også større konsertar i løpet av helga. Norge var fokusland for eit par år sida, og presenterte eit knippe av våre aller fremste folkemusikarar. Det er fokuslandet som betalar gildet i denne samanhengen. Så dette er ein måte for Celtic Connections å finansiere deler av festivalen sin på. Oppsummering Det mest imponerande med festivalen Celtic Connections i Glasgow er å oppleve den sterke posisjonen skotsk folkemusikk har blant sine eigne. Skotske folkemusikarar fyller store konsertsalar og publikum er ei god blanding av alle generasjonar, ikkje minst ungdom. Festivalen trekkjer eit interessert publikum frå heile verda, og er ein viktig medspelar når det gjeld å byggje opp Glasgow som reisemål. Celtic Connections er ein storslagen festival, med eit fantastisk internasjonalt renommé mange misunner dei. Det vert rekna som den verdas største vinter-musikkfestival. Festivalen går over tre helgar, og uansett kva for ei helg av dei tre du vel å reise til Glasgow, vil du oppleve fulle konsertsalar på dei fleste konsertane. Eg var tilstades på Showcase Scotland, bransjetreffet, frå januar. Organiseringa rundt bransjetreffet er proff og gjennomarbeidd, der internasjonale delegatar vert tekne hand om på ein framifrå måte. - Eigen transport til og frå flyplass enkel bestilling - Informasjonsskranke som er tilgjengeleg «døgnet rundt» - Eigen lounge for internasjonale delegatar både i hovudarenaen Glasgow Royal Concert Hall, og i ein lokale ein annan stad i byen. - God informasjon og god service i samband med påmelding til bransjetreffet 41

42 - Eige program på dagtid for delegatar: konsertar + bransjemesse der management og plateselskap hadde stand og vi hadde lett tilgang til informasjon om ei mengde skotske artistar. Førde 27. Februar 2012 Torill Faleide Førdefestivalen 42

43 RAPPORT FRA STUDIETUR 1. og 2. KVARTAL 2012 Høsten 2011 ble det tildelt 12 stipender fra NCE Tourism- Fjord Norway med hovedfokus på økt egen kompetanse innen klyngen. Alle stipender som ble tildelt ble vurdert til å ha en god overføringsverdi til andre aktører i NCE Tourism- Fjord Norway sitt partnerskap. Studietur til Chamonix 5-9 februar 2012 Det viktigste er menneskene Studiereise sammen med Juvet Landskapshotel 43

44 Formål: DID AS Eies og drives av Didrick Ose; Marinejeger 7 år, Sikkerhetsansvarlig 71 Nord 4 produksjoner, BI 4 år 30 stk erfarne adventure guider Etablert 2005 Noen referanser: Shell, Aker Solutions, Ekornes, Møller Gruppen, Vickborg&Rein, ABG Sundal Collier, Glamox, Axess, National Oilwell, Rolls Royce DID har hovedkontor på Årønes Gård i Molde Leverer guiding av sportslige opplevelser i Møre og Romsdal Noen av aktivitetene: kajakkpadling, rappellering, klatring, toppturer på ski, fjellturer, pistolskyting, fisketurer, aking, Operasjon Nautilus ++ JUVET Juvet, det første landskapshotellet i Europa Burtigarden er fleire restaurerte gardsbygningar som dannar ei historisk ramme rundt dei moderne kubane Vant Reiselivsprisen 2010 Tilbyr opplevingar i nærområdet som klatring, juving, villmarkleir, rafting fjellturar. Har som mål å utvikle vinterturisme retta mot toppturentusiastar frå Noreg og Europa Eies og drives av Knut Slinning Molde kan bil det nye Chamonix artikkel Joint venture MR: DID og Juvet Nysgjerrig på hvordan vi skal utvikle MR som aktiv destinasjon Ønske om å lære noe av Chamonix skisportens vugge Felles syn på viktigheten av å jobbe sammen MR har et natur som passer for aktiv lifestyle Stipend NCE Våge å være smal Norge er et reisemål for viderekomne Fjord Norge har en klar satsing på vinterturisme som er 2 delt: 1. Skianlegg 2. Topptur 44

45 Studiemodell Didrick fra DID og Knut fra Juvet 4 dager i Chamonix Intervju og nettverksbygging med sentrale personer og bedrifter i Chamonix Samtaler med målgruppen over flere dager Møte med turistkontoret i Chamonix 21. Presentasjon av destinasjon/arrangement: fastboende profesjonelle senger (hotell etc) second homes private hytter, eies av utenlendinger 2,5 mill besøkende vinter 3.5 mill besøkende sommer Ecole de ski Chamonix 280 skilærere Compagnie des Guides de Chamonix, siden 1821, verdens eldste og største med 240 guider UIAGM gjengen er få og består av egne selskap som ikke er tilknyttet turiskontoret 45

46 Skianlegget eies av Compagnie des Alpes Skianlegget drives av Compagnie du Mt. Blanc Egne turoperatører selger second homes og full pakke m tur/overnatting/aktiviteter Turistinfo har ikke kontroll over alt som skjer Kommersielle aktører innenfor heis, drift, hotell, guiding det kommersielle er en sentral driver i all virksomhet tjene penger! Offentlige sørger for turistinfo og infrastruktur Samarbeid mellom turistinfo og borgermester er sentralt i reguleringen av aktiviteter ref MTB forbud, forbud mot telt, Reiseavstand: 1 time kjøring fra Geneve Flytid London Geneve: 1 time Contribution tax Besøkende 47% engelske 8% russiske 8 % norske/svenske 5 % italienske 4 % USA/Canada 4 % tyske 4 % nederlandske 4 % belgiske 50% av de som besøker Chamonix om vinteren står ikke på ski En dal fire bygder: 1. Servoz 2. Les Houches 3. Chamonix-Mont-Blanc 4. Vallorcine 46

47 22. Program/Innhold: Avgrensinger Vintersesongen november mai Sammenligningen av MR Chamonix er viktigst (kan vi lære noe) Vinter sesongen er sett på som en stille, uvirksom periode uten inntekter for mange små destinasjoner i Norge. Vi ønsker å knekke koden til hvorfor vinteren ikke er mer attraktiv Utviklingen av attraktive aktiviteter i vinterperioden i MR er vurdert som et satsingsområde. Valgte å se nærmere på guidet skiturisme og skitouring Smal målgruppe innenfor skiturisme med entusiaster, kjente skikjørere, trendsettere, mediaprofiler, guideselskap (UIAGM) Høyt teknisk nivå og egne ferdigheter i den målgruppen vi studerte Vi valgte å gjøre samtaler med noen utvalgte personer som er sentrale i den norske og internasjonale freeskiing sirkuset og som lever av dette: Karsten Gefle freekjører med 11 vintrer i Chamonix Erlend Haugen Steepcam, skifotograf, skikjører, guide, bodd i Chamonix i 12 år Nils Nilsen UIAGM guide, delvis bosatt i Chamonix Stian Hagen UIAGM guide, frikjører i verdensklasse Eva Eskilsson Mountain Spirit Guides (Østerriksk basert guideselskap) Wolfgang Huber UIAGM guide, Mountain Spirit Guides Cecilie Brousard Chamonix.com, presse ansvarlig Hans Petter Hval Grafisk designer, skikjører/guide, jobber fra Cham Ane Enderud Frikjører i verdensklasse, 2 ganger verdensmester Freeride Tor Gunnar - helikopterpilot i Norge, tilbringer store deler av året i Chamonix pga. ski og fjell Unik historie Veldig lang tradisjon for å drive i fjellet. Engelskmennene William Windham og Richad Pococke besøkte Cham i 1741 og skrev mange artikler når de kom hjem. Dette førte til et stort besøk av engelske diktere, kunstnere, militære og turister som ville oppleve isbreen Mer de Glace ( sea of ice ) Mont-Blanc besteget 1786 Jernbane 1901 Første vinter OL 1924 Aguille du Midi

48 En hypotese er at Cham første turister ikke nødvendigvis var interessert i skikjøring eller bratt friluftsliv. De ønsket bare å være i et naturmessig spektakulært område og Cham tilfredsstilte alle behov her. Unik i dag Profesjonell som kommersiell tilrettelegger av ski og klatre opplevelser Lett tilgang til fantastiske fjell med etablerte heiser Ligger nær flyplassen i Geneve (1 time). De fleste andre skisteder i alpene ligger 2-3 timer unna flyplass, noe som er avgjørende for de som reiser mye. Engelske gjester er 3-4 dager på besøk. Russiske gjester er dager på besøk. Det at folk bor i Cham året rundt er viktig. Mange av alpebyene er døde på sommeren Internasjonalt miljø med dyktige folk Image alle som er interessert i alpin skisport kjenner stedet eller har vært der 23. Vurdering av egennytte og økt kompetanse: Fordeler DID og Juvet er små aktører tilpasset en smal målgruppe noe som gjør at vi må rette vår markedsføring mot de smale som kan tilføre oss kunder MR er en fragmentert destinasjon uten store resorts (Stranda er på vei, men det vil ta tid) men med mange små aktører i reiselivet. Dette gjør valg av målgruppe enda viktigere for å kunne treffe mindre grupper av dedikerte kunder Image is everything det er viktig for en region i en tidlig utviklingsfase å tiltrekke seg de smale dyktige utøverne (trendsetterne) for å bygge image som en region der de beste i verden liker seg (ref Ekstremsportveko). Den store massen liker å henge med de kule gutta og identifisere seg med dem, men de får komme på besøk senere. Ulemper UIAGM gjengen kan være sære og veldig opptatt av fjell Vi må bli fortrolige med guidene og bygge et nært vennskapsforhold for at de skal komme på besøk Fjord og fjell er ikke nok eller Ønsker teknisk info om fjellene høyde, snøsikkerhet, tilgjengelighet, logistikk Genererer lite jobb for de lokale norske UIAGM guidene kanskje kan DID/JUVET være med å gi disse et bedre grunnlag for helårsaktivitet Kundene er kanskje ikke så opptatt av den servicegraden vi kan tilby Lite volum dette må på sikt økes for å skape en kritisk masse til å kunne drive business 48