Kommentarer og veiledning til Øvingsbestemmelser for Sivilforsvaret (Øvingsveiledningen)

Transkript

1 Kommentarer og veiledning til Øvingsbestemmelser for Sivilforsvaret (Øvingsveiledningen)

2 Kommentarer og veiledning til Øvingsbestemmelser for Sivilforsvaret fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap??.??.2010 og med ikrafttredelse 1. januar

3 Forord Sivilforsvarets aktiviteter, arbeidsoppgaver, materiell og ulike dokumenter er i stadig utvikling. Det er et mål at bestemmelser om øving skal sikre målrettede og effektive øvelser av Sivilforsvarets operative avdelinger. Øvingsbestemmelser for Sivilforsvaret (Øvingsbestemmelsene) fastsetter krav til øving i Sivilforsvaret, og er forskriftslignende hva gjelder struktur og formelle formuleringer over hva som skal ivaretas. Øvingsveiledningen inneholder forklaringer, råd og eksempler på hvordan krav til øving fastsatt i bestemmelsene kan etterleves. Store deler av veiledningen er utformet med fokus på praktisk bruk for den om skal forestå øving. Øving bygger på en tidligere opplæring som skal vedlikeholdes. Den nære sammenhengen mellom øving og opplæring fremkommer i Øvingsbestemmelsene ved at det henvises til fagområde, emne, mål og hovedmomenter i aktuelle kursplaner, kompetanse som skal vedlikeholdes gjennom øving. Således knyttes bestemmelsene nært opp til kursplanene, noe sivilforsvarsdistriktet må forholde seg til ved utarbeidelse av øvingsopplegg. 3

4 Innhold 1 Kommentarer til Øvingsbestemmelsene Kapittel Kapittel Kapittel Generelt om pedagogikk Voksne i en læringssituasjon Rollen som instruktør og veileder Planlegging av øving Utarbeidelse av mål Valg av metodikk Evaluering 13 3 Veiledning i planlegging, gjennomføring, evaluering og oppfølging av øving Langsiktig planlegging Strategisk plan Årlig øvingsplan Dag og kveld Samvirke 16 4 Generelt om fagområde, emne, mål og hovedmomenter i øving (øvingsopplegg) FIG og FIG-personell MRE 19 5 Generelt om kvalitetskontroll til bruk i øving FIG og FIG-personell MRE 21 6 Hjelpemidler i øving Eksempel på utfylt behovsmatrise FIG og FIG-personell Eksempel på utfylt strategisk øvingsplan Eksempel på utfylt årlig øvingsplan Eksempel på øvingsprogram Eksempel på mal for øvings- og evalueringsrapport Eksempel på mal for øvingsdirektiv Eksempel på utfylt øvingsdirektiv Eksempel Eksempel Eksempel på mal for gjennomføringsdirektiv Eksempel på utfylt gjennomføringsdirektiv Eksempel Eksempel Eksempel på øvingsopplegg FIG og FIG-personell Fagområde fellesoperative fag a Emne materiellkjennskap b Emne aggregater, telt, heater og lysutstyr c Emne UTM kartlære, kompass og GPS d Emne samband e Emne ettersøkning f Emne masseødeleggelsesmidler, CBRN og farlige stoffer Fagområde brann a Emne håndslokkemidler b Emne motorbrannsprøyter og vannkilder c Emne vannføring, trykktap, trykkforsterkning og seriekjøring 74 4

5 Fagområde førstehjelp a Emne opptreden på skadested og pasientundersøkelse b Emne hjerte-lunge-redning (HLR) c Emne stans av livstruende blødning d Emne temperaturrelaterte tilstander e Emne flerskader, pasienttransport og samleplass Fagområde ledelse a Emne innsatsledelse, taktikk og ordregiving b Emne stress- og krisereaksjoner Eksempel på øvingsopplegg radiacmåletjenesten i FIG Fagområde generelt a Emne UTM-kartlære Fagområde sanitetstjeneste a Emne opptreden på skadested og hjerte-lunge-redning Fagområde radiacmåletjeneste a Emner innen radiacmåletjenesten og måle- og rapporteringsrutiner b Emne klargjøring, bruk og vedlikehold av radiacmåleinstrumenter c Emne vernedrakt og vernemaske Eksempel på øvingsopplegg MRE Fagområde fellesoperative fag og mobil renseenhet a Emner innen materiell og tjeneste Fagområde førstehjelp a Emner innen den første livreddende hjelpen Fagområde mobil renseenhet a Emne vernebekledning og vernemaske tetthetskontroll b Emne måleinstrumenter Eksempel på ferdighetskontroll FIG og FIG-personell Fagområde fellesoperative fag a Emne aggregater, telt, heater og lysutstyr b Emne UTM kartlære, kompass og GPS c Emne samband d Emne masseødeleggelsesmidler CBRN Fagområde brann a Emne motorbrannsprøyter Fagområde førstehjelp den første livreddende hjelpen a Emne pasientundersøkelse og hjerte lunge redning (HLR) b Emne flerskader og skadeprioritering Eksempel på ferdighetskontroll radiacmåletjenesten i FIG Fagområde generelt a Emne kart og kompass b Emne samband Fagområde sanitetstjeneste Fagområde radiacmåletjeneste a Emne klargjøring, bruk og vedlikehold av radiacmåleinstrumenter b Emne vernemaske og vernedrakt Eksempel på ferdighetskontroll MRE Fagområde førstehjelp Fagområde mobil renseenhet a Emne vernebekledning og vernemaske tetthetskontroll b Emne Automess Eksempel på kunnskapskontroll FIG og FIG-personell 113 5

6 Fagområde fellesoperative fag a Emne kunnskapskontroll UTM kartlære og kompass Fagområde brann a Emne kunnskapskontroll diverse brann Fagområde førstehjelp a Emne kunnskapskontroll grunnleggende og kvalifisert nivå 130 6

7 1 Kommentarer til Øvingsbestemmelsene I kap. 1gis kommentarer til Øvingsbestemmelsene. Kommentarer gis i kapittel- og punktmessig rekkefølge slik de gis i Øvingsbestemmelsene. 1.1 Kapittel 1 Øvingsbestemmelsene pkt. 1.1 Hjemmelsgrunnlag for øving av tjenestepliktig gir Sivilforsvaret hjemmel for pålegg av tjenesteplikt og innkalling til øving. Utfyllende bestemmelser om øving gis i Personellbestemmelser for Sivilforsvaret (PSF) pkt. 1.5 Tjenestetidsbestemmelser, pkt. 2.8 Innkalling til øvelse i Sivilforsvaret og pkt. 3 Fritak fra kurs, øvelse og annen sivilforsvarstjeneste. Øvingsbestemmelsene pkt. 1.2 Formål fastsetter krav til øving og lokal opplæring. Øving og lokal opplæring forstås slik som definert i Øvingsbestemmelsene pkt. 1.4 Definisjoner. Øvingsbestemmelsene pkt. 1.3 Virkeområde fastsetter at bestemmelsene gjelder for øving og lokal opplæring som inngår i øvingstiden. Noen typer opplæring egner seg best for gjennomføring i sivilforsvarsdistriktet, herunder kjøretøy- og båtopplæring for tjenestepliktig. Da lokal opplæring inngår i øvingstiden, og på så sett har karakter av øving, synes det naturlig at slik opplæring reguleres av Øvingsbestemmelsene. Bestemmelsene gjelder også ved øving av sivilforsvarsdistriktets stab, da denne kan bestå av både tjenestemann og tjenestepliktig. Øvingsbestemmelsene pkt. 1.4 Definisjoner forklarer hvordan ulike begreper skal forstås. Eksempler på dokumenter definert i d-j gis i Øvingsveiledningen kap. 6 Hjelpemidler i øving. Definisjonen av øvings- og gjennomføringsdirektiv bygger på innholdet i et utkast til en Nasjonal øvingsveileder. Øvingsbestemmelsene pkt. 1.5 Ansvarsforhold beskriver ansvarsforholdet mellom DSB og sivilforsvarsdistriktet. DSB fastsetter krav om øving gjennom Øvingsbestemmelser og føringer. Med føringer menes disponeringsskriv, brev m.v. Øvingsbestemmelsene pkt. 1.6 Bruk av Øvingsbestemmelsene stiller krav til at Øvingsbestemmelsene skal brukes sammen med fastsatte kursplaner. Kursplaner fastsatt av DSB finnes på Møteplassen Fag Sivilforsvar Opplæring og øvelser Tjenestepliktige. Kursplanen benyttes i første omgang ved opplæring av tjenestepliktig. Opplæringen skal imidlertid vedlikeholdes gjennom øving, og kursplanen kan derfor også benyttes som en bank for utvelging av fagområder og emner som tjenestepliktig skal øves i. For hvert emne gis mål og hovedmomenter (emnets innhold). Kursplanen kap. 5 Kursets oppbygging gir en oversikt over fagområder som kan være aktuelle for øving. Ut i fra lokale behov vurderer sivilforsvarsdistriktet hva det skal øves i. Kursplanen kap. 6 Hovedområder angir mål og hovedmomenter for ulike emner. Fig. 1 og 2 viser utdrag fra kursplan Grunnopplæring av mannskap i FIG/FIG-personell (FIG 10) kap. 5 og 6. Emne nr Emne Timer Fagområder 1. Administrasjon 1.1 Innrykkstjeneste Dimisjonstjeneste 2 Sum timer administrasjon 6 2. Fellesoperative fag 2.1 Sivilforsvarskunnskap Materielltjeneste, MBK opplæring HMS og sikkerhetsbestemmelser Skadestedstaktikk/ordenstjeneste 2 Figur 1. Utdrag fra kursplanen kapittel 5 7

8 Emne 2.3 HMS og sikkerhetsbestemmelser 2 t Målet med opplæringen er at eleven skal kunne bruke gjeldende sikkerhetsbestemmelser. Hovedmomenter - etatens fokus på HMS - holdninger og atferd - egensikkerhet - Sikkerhetsbestemmelser for Sivilforsvaret - rapporteringsrutiner Figur 2. Utdrag fra kursplanen kapittel 6 Øvingsbestemmelsene pkt. 1.7 Krav til dokumentasjon stiller krav til hva slags dokumentasjon sivilforsvarsdistriktet skal utarbeide og oppbevare. Hensikten med bestemmelsen er å skape en systematisk og planmessig øvingsvirksomhet. Ved samvirkeøvelse skal øvings- og gjennomføringsdirektiv dokumenteres, uavhengig av hvilken aktør som er ansvarlig for øvelsen. 1.2 Kapittel 2 Øvingsbestemmelsene pkt. 2.1 Planlegging, gjennomføring, evaluering og oppfølging av øving stiller krav til de ulike fasene i øvingen. Ved planlegging av øving skal avdelingens kompetansebehov og lokale forhold vektlegges. Det må vurderes hvilke typer innsatser som kan forventes i sivilforsvarsdistriktet, og typer innsatser som tjenestepliktig tidligere har vært involvert i. Det er mulig at stadig involvering i en type innsats dekker behovet for kompetanse innen noen fagområder og emner. Samtidig må det vurderes hvilke områder som det er lenge siden tjenestepliktig er øvet i. Øvingsbestemmelsene pkt. 2.1 fokuserer på begrepene mål, øving og evaluering. Sammenhengen mellom disse kan anskueliggjøres som vist i fig. 3. Mer om mål, øving og evaluering gis i kap. 2 Generelt om pedagogikk. Mål Dit en vil nå Øving Prosess som har til hensikt å få eleven fram til målene Evaluering Vurdering av prestasjoner Figur 3. Sammenhengen mellom mål, øving og evaluering Øvingsbestemmelsene pkt. 2.2 Øvingsfrekvens stiller krav til frekvens av øving. DSB kan fravike bestemmelsene, og i disponeringsskriv gi sivilforsvarsdistriktet myndighet til å fravike fastsatt øvingsfrekvens. Et resultatkrav i disponeringsskrivet er at distriktet skal ha et oppdatert og øvet beredskapsplanverk som sikrer at håndteringsevnen ved innsatser til enhver tid er optimal. Det er derfor fastsatt krav om øvingsfrekvens for distriktets stab. Distriktets stab kan bestå av både tjenestemann og tjenestepliktig. 8

9 Øvingsbestemmelsene pkt. 2.3 Øvingens mål og innhold stiller krav til mål og innhold i øvingen. Tjenestepliktig skal øves i grunnleggende fagkompetanse. Med grunnleggende fagkompetanse menes den kompetanse som tilegnes på grunnkurs FIG/FIG-personell og MRE. Med tjenestepliktig menes både mannskap og befal. Øving skal ta utgangspunkt i kursplaner for Sivilforsvaret, jf. Øvingsbestemmelsene pkt. 1.6 med kommentarer. Øvingsbestemmelsene pkt Øving av tjenestepliktig i grunnleggende fagkompetanse angir nærmere om øving i grunnleggende fagkompetanse og tilhørende kursplaner. For radiacmåletjenesten brukes begrepet utdanningsplan istedenfor kursplan. Bakgrunnen for dette er at denne utdanningsplanen, fastsatt i 2001, er utarbeidet etter tidligere mal for utdanningsplaner. I forhold til dagens mal for kursplaner skiller planen seg spesielt ut på struktur og begrepsbruk. Radiacmåletjenesten er fra 2010 integrert i FIG. Inntil opplæring for radiacmåletjenesten implementeres i grunnopplæringen av mannskap i FIG/FIG-personell benyttes nevnte utdanningsplan under øving. Øvingsbestemmelsene pkt Øving av befal i ledelse angir nærmere om øving i ledelse og tilhørende kursplaner. Under øving i ledelse tas det utgangspunkt i det ledelsesnivået befalet er oppnevnt i. Lagfører koordinerer og disponerer ressurser innenfor eget lag, og har en funksjon som faglig veileder for mannskapet. FIG-leder leder sin avdeling under utførelse av tildelt oppdrag, og samhandler med relevante aktører. Befal er ikke tiltenkt oppgaver med planlegging og gjennomføring av øvelser. Øvingsbestemmelsene pkt Øving av avdeling angir nærmere om øving av avdeling med tilhørende mål og hovedmomenter. For samhandling i avdeling angis mål og hovedmomenter for øving i Øvingsbestemmelsene på samme måte som angitt i kursplaner. Øvingsbestemmelsene pkt Øving og lokal opplæring i særskilte fagområder angir nærmere om øving og lokal opplæring i særskilte fagområder med tilhørende kursplaner. Med særskilte fagområder menes fagområder som er gjenstand for lokal opplæring, og hvor kompetanse tilføres og øves på samme måte som andre områder. Ved gjennomføring av lokal opplæring og øving fastsatt av sivilforsvarsdistriktet skal distriktet utarbeide mål og hovedmomenter etter samme mal som gitt i kursplaner. Ved utarbeidelse av mål skal behovet for kompetanse som følge av lokale tilpasninger danne utgangspunktet for målene for opplæringen. Målene er rettsnor for både opplæring, øving og evaluering. Målene i kursplanen er på ulike nivåer fra lavt til høyt nivå, og med tilhørende begreper i målformuleringen. Mer om mål gis i pkt Utarbeidelse av mål. 1.3 Kapittel 3 Øvingsbestemmelsene kap. 3 Krav til personell som skal forestå øving og lokal opplæring stiller krav til den som skal forestå øving og lokal opplæring. Tjenestemann som skal forestå øving og lokal opplæring av tjenestepliktig være faglig og pedagogisk egnet og kvalifisert. Krav til tjenestemann som skal forestå øving i grunnleggende fagkompetanse og ledelse settes ved tilsetting. Egnethet og kvalifikasjoner vurderes i forhold til tilsettingskravene. Modell for lokal opplæring i særskilte fagområder i Sivilforsvaret legger opp til at utvalgt tjenestemann ved sivilforsvarsdistriktet gjennomgår instruktøropplæring. Opplæringen kvalifiserer til å kunne forestå øving og lokal opplæring av tjenestepliktig i særskilte fagområder, jf. Øvingsbestemmelsene pkt I visse tilfeller kan det være hensiktsmessig å leie inn personell til å forestå deler av øvingen, for eksempel innen førstehjelp. I slike tilfeller skal distriktet sikre at innleid personell har tilsvarende eller høyere kompetanse enn kravet som stilles til tjenestemann. 9

10 2 Generelt om pedagogikk 2.1 Voksne i en læringssituasjon Begrepet læring er et uttrykk for kompliserte prosesser som har vist seg vanskelig å beskrive presist. Flere pedagoger har definert læring, men det er vanskelig å gi én tilfredsstillende definisjon. En måte å si det på kan være at læring er å forandre atferd og holdninger på grunnlag av ytre påvirkning. For å forstå voksnes læring er det viktig å ha forståelse for at læring skjer hele livet. Det er en personlig og naturlig prosess som innebærer forandring. Læring er forbundet med menneskelig utvikling, og har sammenheng med deltagernes livserfaringer. Gjennom livet får vi stadig nye erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som fører til at vi forandrer oss. I erfaringene ligger det skjult faktorer som hemmer eller fremmer læring, og påvirker voksnes reaksjonsmåter, holdninger, sympatier og antipatier. Læring foregår når ny kunnskap eller erfaring prøves opp mot det vi kan fra før. Selve læringsprosessen ligger hos deltageren selv. Hver enkelt må ta ansvar for egen læring, og samtidig ta ansvar for samhandling med andre. Voksne møter en læringssituasjon med til dels svært ulike forutsetninger. 2.2 Rollen som instruktør og veileder Instruktørens oppgave er først og fremst å utnytte deltagernes erfaringer, og legge til rette for eller veilede i lærestoffet på en slik måte at hver enkelt kan anvende det på en hensiktsmessig måte. Dette stiller store krav til instruktøren, ikke minst når vedkommende har flere deltagere med varierte forutsetninger og forventninger som skal håndteres. Ydmykhet og respekt overfor den enkeltes erfaringer og forventninger er alltid en hensiktsmessig tilnærming til læring. Forskjellen på instruksjon og veiledning kan være diffus. Instruksjon er en helhetlig og systematisk ferdighetsinnlæring fra en start som er sterkt lærerstyrt til en glidende overgang med sterkere veiledning der deltageren blir mer selvstendig og må foreta valg. En instruktør er en som lærer andre ferdigheter, mens en veileder er en som gir råd til en som skal lære. Som veileder må en være bevisst på å holde seg mer i bakgrunnen enn ved formidlingsundervisning. En rolle som veileder betinger at en må en være åpen for innspill og flere mulige forslag til løsninger på en problemstilling. Aktiv lytting og spørreteknikk under diskusjon og oppsummering er viktig. Spørsmål med innhold som krever et subjektivt standpunkt skal aktivisere deltageren. Gode spørsmål skal ha et innhold som skal motivere til ettertanke, refleksjon og bevisstgjøring. For å gi tid til ettertanke og refleksjon legges opplæringen opp som en læringsprosess over tid. Veileder styrer prosessen mot målet slik at det blir et resultat, og at diskusjonen ender i en oppsummering og konklusjon. Mange av deltagerne er godt motivert for læring fordi de har sett eller erfart hvor viktig kunnskap kan være. For andre må kanskje en stor del av tiden gå med til å motivere. Det kan være viktig å lytte til deltagernes ønske og behov. Som instruktør eller veileder må du finne de argumenter og beskrivelser som gjør at deltagerne føler interesse for, og ser nytten i læring. På samme måte som hukommelsen i en datamaskin fungerer, er menneskets hukommelse utstyrt med et korttidsminne og et langtidsminne. Overflatisk og upresis informasjon blir ofte slettet på korttidsminnet, men stoff man har arbeidet med, både intellektuelt og fysisk, huskes lengre og bedre. Det er også slik at de fleste av vil ha store problemer med å overføre en teoretisk innlært kunnskap til en praktisk ferdighet. Med andre ord kan deltageren neppe lære grunnleggende praktiske ferdigheter gjennom foredrag. Teknikker må øves og gjentas, men også forstås. Det er derfor viktig å ha fokus på aktivisering av hver enkelt, det konkrete ønskede læringsutbytte og veiledning underveis i en læringsprosess. Med veiledning menes å stimulere til egenrefleksjon over utført handling, og positiv vinklet rådgivning. Formålet med veiledning er å motivere og utvikle hver enkelt i prosessen fram til målet, og hvor fokuset er på den enkeltes læringsutbytte. 10

11 I læringsprosessen er det generelt viktig med: - trygghet og åpenhet - motivasjon for og hensikt med opplæring og øving - aktivitet - aktiv veiledning underveis - variasjon i bruk av undervisningsmetoder og hjelpemidler - konkretisering og naturlig forankring til deltagerens virkelighet (individualisering) - samarbeid i undervisningssituasjonen - repetisjon av lærestoff. 2.3 Planlegging av øving Ved planlegging av øving kan det være hensiktsmessig å benytte en didaktisk relasjonsmodell med ulike kategorier som det må tas hensyn til i undervisningen. Figur 4. Didaktisk relasjonsmodell a) Rammer: tid til disposisjon, tilgjengelig sted og utstyr, antall instruktører og andre faktorer som legger rammer for undervisningen. b) Metode (arbeidsmåte): valg av metodikk. c) Vurdering (evaluering): hvordan evaluere og hvorfor. d) Innhold: avklare fagområde, emne, mål og hovedmomenter. e) Elev- og lærerforutsetninger: kapasitet og begrensning. f) Mål: relevant, konkret, oppnåelig og målbart. 11

12 2.3.1 Utarbeidelse av mål Et mål kan beskrives som forventet eller ønsket resultat på ulike nivå i opplæring eller øving. Mål skal vise hva deltager skal være i stand til å utføre når målet er nådd, det vil si det konkrete læringsutbyttet. Mål som utarbeides for øving og lokal opplæring skal være relevant, konkret, oppnåelig og målbart. Det er således en sammenheng mellom mål, øving og evaluering, jf. pkt. 1.2 Kapittel 2. En målformulering bør inneholde etterfølgende elementer. a) Utførelse: en presis formulering av hva deltageren skal beherske etter endt undervisning. b) Krav: hvor godt deltageren skal beherske undervisningsmålet. Måltaksonomi er et klassifiseringssystem for læringsmål. Systemet er som en trapp fra laveste til høyeste nivå der verb angir graden av progresjon. Aktuell verb for kunnskaps-, ferdighets- og holdningsmål gis i Blooms taksonomi, jf. fig Bruke kunnskap i nye sammenhenger/situasjoner: videreutvikle kunnskap, utvikle nye måter å se ting på, vurdere. Evaluere: bedømme, sammenligne, kritisere, planlegge. Analysere: vurdere, drøfte, gjøre rede for. Anvende: utføre, demonstrere, konstruere, beregne. Forstå: ha kunnskap om, forklare, beregne, forstå. Huske/reprodusere: nevne, regne opp, gjengi, presentere, referere, kjenne til, beskrive. Figur 5. Kunnskapsmål fra laveste til høyeste nivå Handle automatisk: mestre, forbedre, god utførelse uten å trenge å tenke. Kombinere flere forhold i handlingen: koordinere en serie handlinger, komplettere, utøve. Presisjon: utføre mer nøyaktig, rette feil, benytte, betjene, bruke, foreta. Manipulering, følge instrukser: være i stand til følge en bruksanvisning, sette sammen, gjenta etter demonstrasjon, tilpasse. Oppfatte/imitere: etterlikne, registrere, oppdage, observere. Figur 6. Ferdighetsmål fra laveste til høyeste nivå Ha en verdiforankret grunnholdning: velge, vurdere, reflektere, generalisere, gjennomføre. Verdsette: sette pris på, ta initiativ, se forbindelser og sammenhenger, avgjøre. Reagere på: være klar over, være seg bevisst, oppdage, ta ansvar. Figur 7. Holdningsmål fra laveste til høyeste nivå Hvis målene er for generelt formulert, og med et ubevisst forhold til taksonomi, vil de være dårlige styringsredskaper i opplæring og øving Valg av metodikk Valg av metode preges oftest av instruktørens egne erfaringer og presentasjonsstil. Det er viktig å ha fokus på hva som anses som god læring i ulike fagområder og emner. For å unngå ensformighet bør metodene varieres. Øving bør imidlertid i størst mulig grad være praktisk rettet. 12

13 Aktuelle metoder kan være: - smågruppelæring - demonstrasjon, simulering og instruksjon - diskusjoner rundt situasjonsoppgaver og kontrollspørsmål - øving, individuelt og gruppe - rollespill - bilder som kan gi utgangspunkt for diskusjon om løsning på problem - video eller annet stoff i elektronisk form som er godt egnet som oppsummerende stoff - tradisjonell forelesning. Den enkelte deltager kan i dag forventes å ha et høyere utdanningsnivå enn hva som var tilfelle tidligere, noe som stiller høyere krav til instruktørens eget kompetansenivå og valg av metodikk. Man kan erfare at deltagerne er vant med undervisningsmetoder som krever egenrefleksjon og problemløsning, og at de kan ha høy bevissthet hva angår krav til bruk av tid og meningsfull aktivitet Evaluering Uformelle kontrolltiltak i form av aktiv spørreteknikk og teoretiske eller praktiske øvelser kan være motiverende og aktiverende for deltagerne. Dette kan gjerne benyttes både til å evaluere den fortløpende undervisningen, og for å evaluere om undervisningsmålet er nådd. Ved aktiv spørreteknikk er det viktig å bruke gjennomtenkte spørsmål til hele gruppen. Hensiktsmessige spørreord er hva, hvilke og hvorfor. Det er viktig å gi gruppen tid til å tenke. Ved behov kan spørsmålet omformuleres. Formelle kontrolltiltak kan være teoretiske og praktiske kontroller. Kontrollen benyttes for å måle deltagerens nivå sett i forhold til målet for opplæringen og øvingen. Teoretiske og praktiske kontroller gir en tilbakemelding på om ferdighets- og kunnskapsmålet er nådd. Kontrolltiltaket gir også instruktør en indikasjon på kvaliteten på gjennomført opplæring og øving. 13

14 3 Veiledning i planlegging, gjennomføring, evaluering og oppfølging av øving I kap. 3 gis veiledning i planlegging, gjennomføring, evaluering og oppfølging av øving. Selv om kapittelet har hovedfokus på øving, så bør deler av innholdet også ses i sammenheng med lokal opplæring, spesielt pkt. 3.1 og 3.2. I kap. 6 Hjelpemidler i øving pkt gis eksempler på dokumenter som omhandles i dette kapittel. 3.1 Langsiktig planlegging Det er viktig at sivilforsvarsdistriktet har et langsiktig perspektiv i øvingsplanleggingen. Behovet for vedlikehold, kvalitetssikring og utvikling av personellets kompetanse tilsier langt mer øvingstid enn hva det enkelte distrikt har til rådighet innenfor rammen av den årlige øvingsaktiviteten. For å få en systematisk planlegging med god oversikt over de enkelte behov må distriktet derfor ha en øvingsplan som strekker seg over flere år. Det vil over tid også dukke opp nye behov, og disse må ses i sammenheng med og tilpasses allerede planlagte aktiviteter. En plan som strekker seg over flere år synliggjør ønsket progresjon på de ulike nivå, herunder enkeltmann, lag og avdeling, og sikrer mulighet for god variasjon i øvingsopplegget for de enkelte år. En strategisk øvingsplan må ikke nødvendigvis være veldig detaljert, men skal tjene som et oversiktlig utgangspunkt for distriktets årsplanlegging. En årlig øvingsplan vil nødvendigvis være mer detaljert, ikke minst i forhold til tid, sted, ressursinnsats m.v. Hvilke tema man skal øve på, og ikke minst hvordan øvelsen skal gjennomføres, må nødvendigvis ikke beskrives utfyllende i øvingsplanen. Det kan ivaretas i øvingsdirektivet eller programmet for den enkelte øvelsen. Øvingsplanen vil naturlig inngå i sivilforsvarsdistriktets virksomhetsplan, som igjen baseres på DSBs årlige disponeringsskriv. Sivilforsvarsdistriktets øvingsplaner må tilpasses de samvirkeaktiviteter som planlegges i regi av lokal redningssentral (LRS) og andre beredskapsetater Strategisk plan En strategisk øvingsplan skal være et overordnet styringsdokument for planlegging av øvingsaktivitet, og gi god oversikt over hvordan sivilforsvarsdistriktet søker å ivareta behovene for vedlikehold, kvalitetssikring og utvikling av personellets kompetanse. Det er viktig at den strategiske øvingsplanen er et levende dokument i forhold til de erfaringer sivilforsvarsdistriktet gjør under øvelser og innsatser. Endringer i oppgaveportefølje, rammebetingelser og tilpasninger av organisasjons- og utrustningsplan er andre forhold som kan medføre endringsbehov. Det vil være naturlig å foreta en rullering av den strategiske planen når årlig øvingsplan utarbeides. Som grunnlag for den strategiske planen kan det være hensiktsmessig å utarbeide en behovsmatrise for de enkelte avdelingstyper (FIG, FIG-personell og MRE). Hensikten med behovsmatrisen er å få oversikt over aktuelle øvingstema, hvor ofte avdelingen bør øves i ulike fagområder og emner, og varighet for det enkelte fagområde og emne. Behovsmatrisen baseres på kvalitative vurderinger fra ulike fagmiljø, både internt i Sivilforsvaret og eksternt. I tillegg kommer lokale forhold ved sivilforsvarsdistriktet, herunder særskilte risikoer, utfordringer og behov for å videreutvikle avdelingens kompetanse ut over vedlikehold av grunnkompetansen. Ved innføring av nytt utstyr og tilføring av spesielle oppgaver til en avdeling må behovsmatrisen tilpasses. 14

15 Sivilforsvarsdistriktet vil kanskje allerede i utarbeidelsen av den strategiske øvingsplanen oppleve at tilgjengelig øvingstid pr. år ikke alltid er tilstrekkelig i forhold til ønsket tidsbruk slik den fremkommer i behovsmatrisen. I tillegg til de rent faglige behov som fremkommer i behovsmatrisen, er det også andre tema som vil utfordre tilgjengelig øvingstid. Det er på øvelsen at avdelingen er planmessig samlet og fysisk tilgjengelig for distriktsstaben. Informasjon om nye rutiner, retningslinjer, bestemmelser, materiellberedskapskontroll, kvalitetskontroll, mønstring og innføring av nytt utstyr er eksempler på momenter som tar tid fra øvingstiden. Dersom tilgjengelig øvingstid ikke kan økes for å dekke ovennevnte utfordringer må distriktet foreta bevisste valg i forhold til hvilke fagområder og emner som skal prioriteres, og ikke minst hvilke som må nedprioriteres. En nedprioritering kan gjøres på følgende måter: - forenkle omfang ved å forkorte tids- og ressursbruk - utsette fagområde og emne til senere øvelse - velge bort fagområde og emne. Uavhengig av hvordan nedprioritering foretas, må sivilforsvarsdistriktets prioriteringer komme til uttrykk i den strategiske øvingsplanen, noe som bidrar til en bevissthet og synliggjøring av de valg som foretas. Se pkt. 6.1 for eksempel på utfylt behovsmatrise FIG og FIG-personell. Se pkt. 6.2 for eksempel på utfylt strategisk øvingsplan Årlig øvingsplan Den årlige øvingsplanen er en sentral del av sivilforsvarsdistriktets totale virksomhetsplan. Distriktets strategiske øvingsplan og DSBs disponeringsskriv er et naturlig utgangspunkt for planlegging av årets aktiviteter. Ved utarbeidelse av årlige øvingsplan er det naturlig å foreta en oppdatering av sivilforsvarsdistriktets strategiske øvingsplan slik at disse avstemmes i forhold til hverandre. Den årlige øvingsplanen må inneholde nok informasjon til at tjenestepliktig kan ta hensyn til planlagt sivilforsvarsaktivitet i forhold til arbeid, familie m.v. Av den grunn bør planen foreligge senest i desember/januar. Tid og sted er viktige elementer i planen. Når det gjelder beskrivelsen av selve øvelsen (tema, aktiviteter m.v.), så trenger ikke den være særlig omfattende i den årlige øvingsplanen. Nærmere beskrivelse vil kunne ivaretas i øvingsprogram/øvingsdirektiv, og de tjenestepliktiges informasjonsbehov kan ivaretas i innkallingen som skal sendes til den enkelte i god tid før selve øvelsen, jf. PSF pkt. 2.8 Innkalling til øvelse i Sivilforsvaret. Se pkt. 6.3 for eksempel på utfylt årlig øvingsplan. 3.2 Dag og kveld Ved planlegging av dag- og kveldsøvelser tas det utgangspunkt i sivilforsvarsdistriktets strategiske og årlige øvingsplan. Planleggingen starter opp så tidlig at tidskrav til innkalling ivaretas, jf. PSF pkt. 2.8, Innkalling til øvelse i Sivilforsvaret. Fagområde og emne for øvelsen bestemmes gjerne i den årlige øvingsplanen. I tillegg vil antall deltagere, funksjoner som øves, tid til rådighet for planlegging og gjennomføring, ressurser til disposisjon og den kompetanse deltagerne har, ha betydning for hvilken øvelsestype og metode som velges. 15

16 Ut fra valgt fagområde og emne utarbeides målformuleringer og hovedmomenter som må ivaretas. Videre planlegges en aktivitet som er tilpasses tilgjengelige ressurser (personell, materiell og økonomi) og rammefaktorer (lokale forhold på øvingsstedet). Øvelsens art avgjør behovet for personell- og materiellressurser. Ressursene dimensjoneres for å unngå unødvendig venting. Øvelsen må gjennomføres målrettet med fokus på læringsutbytte. Forhold knyttet til helse, miljø og sikkerhet som avdekkes under planlegging av øvelsen bekjentgjøres og følges opp. Resultatet av øvingsplanleggingen dokumenteres i form av et øvingsprogram. Ved gjennomføring av øvelse bør hver enkelt tjenestepliktig i størst mulig grad aktiviseres. Veiledning underveis anbefales. Evaluering gjennomføres ved at mannskap og befal reflekterer over eget læringsutbytte og grad av måloppnåelse. Tjenestemann vurderer avdelingens grad av måloppnåelse i fagområder og emner som øves, og videre behov for kompetanse. Mannskap og befal bør også reflektere over avdelingens grad av måloppnåelse, og evne til samhandling. Avdelingen bør reflektere over sivilforsvarsdistriktets planlegging, organisering og gjennomføring av øvelsen. Det er viktig at evaluering er godt planlagt og at det settes av tilstrekkelig tid. Evaluering kan utføres skriftlig og muntlig, fortløpende og avsluttende og av enkeltindivid og gruppe. Evaluering danner grunnlaget for øvings- og evalueringsrapporten. Øvings- og evalueringsrapporter og erfaringer fra tidligere øvelser danner grunnlaget for videre planlegging. Forhold som avdekkes følges opp, herunder administrative forhold, personell, materiell og kompetanse. Forhold som avdekkes kan påvirke strategisk plan og årlig øvingsplan. Se pkt. 6.4 for eksempel på øvingsprogram. Se pkt. 6.5 for eksempel på mal for øvings- og evalueringsrapport. 3.3 Samvirke Det er viktig at Sivilforsvarets avdelinger får anledning til å øve sammen med de etater og virksomheter man skal forsterke, bl.a. redningsetater og kommuner. Kjennskap til hverandres kapasiteter, muligheter og begrensninger er ofte av avgjørende betydning for å kunne håndtere en reell hendelse på en god måte. En samvirkeaktivitet kjennetegnes ved at den involverer to eller flere aktører. Selv om man da kan si at en øvelse for to eller flere sivilforsvarsavdelinger også er en samvirkeøvelse, benyttes samvirkebegrepet i sivilforsvarssammenheng primært når aktiviteten involverer eksterne aktører. Samvirke er på den måten blitt et fellesbegrep for aktiviteter som omfatter et samarbeid og samspill mellom Sivilforsvaret og andre aktører. Flere steder er det etablert regionale øvingsutvalg som samordner planlegging og gjennomføring av samvirkeaktiviteter. En typisk samvirkeaktivitet er felles øvelser, men det gjennomføres også lokale samvirkeseminar og fagdager for rednings- og beredskapsetatene. Slike seminar og fagdager gir muligheter for å gå nærmere inn i aktuelle problemstillinger og utfordringer, som gjerne er avdekket ved samvirkeøvelser og innsatser. Dette bidrar til en kvalitativ utvikling av samvirket og forsterker relasjonene mellom de ulike aktørene. Samvirkeøvelser kan ha svært stor spennvidde, fra en totimers aktivitet med et lokalt brannvesen, til en øvelse over flere dager som involverer hele redningstjenesten og andre beredskapsaktører. Uavhengig av omfang er det viktig at man har fokus på målformuleringer og ønsket læringsutbytte, og at dette kommuniseres tydelig til alle øvingsdeltagerne. Dersom hovedhensikten med en samvirkeøvelse er å øve 16

17 innsatsledernivå og strategisk beslutningsnivå, så er det ikke gitt at den enkelte øvingsdeltager får stort øvingsutbytte med hensyn på egne faglige ferdigheter. Dersom øvingsledelsen er bevisst på forannevnte utfordringer, vil de dog med relativt enkle grep kunne legge til rette for aktiviteter som gir faglige utfordringer, også på andre nivå enn det man primært ønsker å øve. Slike aktiviteter kan planmessig legges inn i øvelsen, alternativt spilles inn av øvingsledelse og kontrollstab når de oppdager at det ikke gis tilfredsstillende utfordringer på alle nivå og grupperinger av øvingsdeltakere. Ved planlegging av en samvirkeøvelse stilles ofte følgende spørsmål: - Hva skal øves? o Varsling, kommunikasjon, samarbeid, bistand, prosedyrer, beslutning, innsats, ledelse, samband, funksjon eller stab? - Hvem skal øves? o Beslutningstagere eller utøvere? - Hvilket nivå skal øves? o Ett nivå, flere nivå eller alle nivå? - Hvordan kan det øves? o Bordøvelse, spilløvelse, feltøvelser eller kombinasjonsøvelser? Planlegging av samvirkeøvelse skiller seg gjerne fra planlegging av dag- og kveldsøvelser ved at det er flere aktører, og dermed flere ønsker, behov og hensyn som må ivaretas. Kompleksitet, omfang og tidsbruk øker gjerne proporsjonalt med antall aktører og virksomheter som skal øves. Tilsvarende øker kravet til prosess og dokumentasjon. Dette kan billedliggjøres ved at et enkelt øvingsprogram ofte er tilstrekkelig for øvelse av en enkelt sivilforsvarsavdeling, mens det for en stor samvirkeøvelse er nødvendig med både et øvings- og gjennomføringsdirektiv. Gjennomføring av samvirkeøvelser preges av stor kompleksitet og ressursbruk, noe som stiller andre krav til øvingsapparat og tekniske forhold i forhold til en intern sivilforsvarsøvelse. Tverrfaglig sammensatt øvingsledelse og spillstab, bruk av kontroller og observatører, egne markør- og riggeansvarlige m.v. er funksjoner som må dekkes av mange forskjellige personer. Evaluering av samvirkeøvelser kjennetegnes ved at evalueringsprosessen går over tid, og gjennomføres på ulike nivå. Umiddelbart etter en øvelse gjennomføres gjerne etatsvise evalueringer. Deretter samles ledere på operativt nivå for en felles evaluering. Tilsvarende gjøres gjerne på strategisk nivå. Evalueringsprosessen dokumenteres gjerne i form av en rapport. Evalueringsrapporter etter samvirkeøvelser danner grunnlaget for videre erfaringsutveksling eksternt og internt. Under lokale og regionale samvirkeseminar og fagdager vil evalueringsrapporter etter øvelser ofte være gjenstand for diskusjon og videre oppfølging, noe som igjen danner grunnlaget for nye samvirkeøvelser. På den måten skapes en helhetlig sammenheng og utvikling i forhold til samvirkeutfordringer regionalt og lokalt. Se pkt. 6.6 for eksempel på mal for øvingsdirektiv. Se pkt. 6.7 for eksempel på utfylt øvingsdirektiv. Se pkt. 6.8 for eksempel på mal for gjennomføringsdirektiv. Se pkt. 6.9 for eksempel på utfylt gjennomføringsdirektiv. 17

18 4 Generelt om fagområde, emne, mål og hovedmomenter i øving (øvingsopplegg) I kap.4 gis nærmere opplysninger om øvingsopplegg for FIG, radiacmåletjenesten i FIG, FIG-personell og MRE. I kap. 6 Hjelpemidler i øving pkt gis eksempler på øvingsopplegg. Skjema for øvingsopplegg kan benyttes sammen med skjema for kvalitetskontroll, jf. kap. 6 Hjelpemidler i øving pkt Eksempel på øvingsopplegg gis i kapittel 6 Hjelpemidler i øving. I eksemplene tas det utgangspunkt i kursplanens fagområder, emner, mål og hovedmomenter. Eksemplene er noe mer utfyllende og detaljerte enn det som gis i kursplanen, noe som tas til følge ved fremtidig revisjon av kursplan. Til forskjell fra kursplanen angis ikke øvingsopplegget med timetall da sivilforsvarsdistriktet i en øvingssituasjon bør vurdere omfang av hvert emne ut i fra lokale forhold og behov. Distriktet utarbeider andre aktuelle øvingsopplegg ut i fra lokale behov. Ved utarbeidelse av mål og innhold i øving skal Øvingsbestemmelsene brukes sammen med fastsatte kursplaner, jf. Øvingsbestemmelsene pkt. 1.6 Bruk av Øvingsbestemmelsene. I kursplanen kap. 9 Litteratur gis litteratur for fagområdene. Øving kan utføres eksempelvis i form av en ferdighetsøvelse, innsatsøvelse eller taktisk øvelse uten tropper (TØUT). Formålet med en ferdighetsøvelse er å utvikle individuelle ferdigheter. Øvingsformen egner seg godt for opplæring, men også for vedlikehold av ferdigheter. Ferdighetsøving kan legges opp som individuell trening for å øve inn bestemte arbeidsoperasjoner, men det kan også legges opp til lagvise ferdigheter. Ferdighetsøving gjennomføres under sikre og kontrollerte forhold, og etter hvert som håndgrepene er innøvd kan emnene naturlig inngå som en del av en innsatsøvelse. Utgangspunktet for en innsatsøvelse er å gi avdelingen et oppdrag som skal utføres. Øvingssituasjonen bør være så realistisk som mulig i forhold til de oppgaver en reelt kan komme til å stå overfor. Det bør skapes et øvingsmiljø som oppleves virkelig nok til at deltagerne kan øve på en innsatssituasjon. En innsatsøvelse gir mulighet for taktisk trening, samarbeid og problemløsning. Øvelsen kan bli vellykket når man trener på situasjoner i full skala. Ved en innsatsøvelse benytter avdelingen eget materiell i henhold til oppsetning. Innsatsøvelse av større omfang der flere instanser involveres fordrer omfattende og tidkrevende forberedelser. Ved gjennomføring av innsatsøvelse kan det for personellet, i påvente av å bli satt i innsats, bli en del venting. Sivilforsvarsdistriktet må under planlegging av øvelse vurdere dette opp mot læringsutbytte. En godt tilrettelagt øvelse på et øvingsanlegg, eller i et område som er spesielt tilrettelagt for øvingsformål, kan være hensiktsmessig hvis dette er tilgjengelig. Her kan øvelsen gjennomføres effektivt uten at allmenn ferdsel forstyrres, og uten for eksempel forurensningsproblematikk. TØUT er en form for øving som benyttes for opplæring av ledere i blant annet Forsvaret og Politiet. TØUT er en systematisk gjennomgang av den innsatsutvikling som normalt finner sted når en avdeling er i innsats. TØUT gir befalet god trening i å være leder. TØUT kan gjøres realistisk ved at fagpersoner spiller faglederrollen som befalet normalt skal forholde seg til på et skadested. På denne måten vil også fagleder få kjennskap til Sivilforsvarets styrker og materiell uten at det er en fullskala øvelse. TØUT viser utviklingen i en tenkt situasjon fra oppdrag gis ned til lagførers nivå. TØUT kan med enkelhet utvides slik at scenarioet også omfatter kunnskaper, for eksempel bruk av håndregler for beregninger av trykktap. Under gjennomføring er det viktig at det settes av tid til diskusjon av de valgte løsningene, herunder om forslagene er praktiske, fornuftige og gjennomførbare. TØUT stiller store krav til den som skal gjennomføre øvelsen, og det er viktig med et godt forarbeid. Det kan være hensiktsmessig å kontakte aktuelle samarbeidspartnere under forberedelse av slike øvelser. Sikkerhetsbestemmelser for Sivilforsvaret (Sikkerhetsbestemmelsene) gjelder for all øving, 18

19 jf. Sikkerhetsbestemmelsene pkt. 1.5 Bruk av Sikkerhetsbestemmelsene. I tillegg bør aktuelle direktiv, veiledere, brukerveiledninger og håndbøker for materiell i Sivilforsvaret brukes aktivt. 4.1 FIG og FIG-personell Øvingsopplegg for FIG og FIG-personell tar utgangspunkt i gjeldende kursplaner, jf. Øvingsbestemmelsene pkt a og 2.3.2a. Kompetansenivået i førstehjelp for FIG og FIG-personell er satt til kvalifisert nivå, jf. standard gitt av Norsk Førstehjelpsråd. Under opplæring og øving i førstehjelp bør boken Førstehjelp og veiledningen Veiledning for instruktører og lærere benyttes, jf. kursplan Grunnopplæring av mannskap i FIG/FIG-personell (FIG 10) pkt. 9 Litteratur. Øvingsopplegg for radiacmåletjenesten i FIG tar utgangspunkt i gjeldende utdanningsplan, jf. Øvingsbestemmelsene pkt a. Radiacmåletjenesten er sentral del av Sivilforsvarets virkefelt som Statens forsterkningsressurs. Både de målinger som foretas rutinemessig gjennom året, og de beredskapsmålinger man kan foreta ved behov, er en viktig del av landets atomberedskap. For mer om radiacmåletjenesten og bestemmelser om radiacmåling og måleoppdrag vises det til Bestemmelser for Sivilforsvarets radiacmåletjeneste av 21. august Se pkt for eksempel på øvingsopplegg FIG og FIG-personell. Se pkt for eksempel på øvingsopplegg radiacmåletjenesten i FIG. 4.2 MRE Øvingsopplegg MRE tar utgangspunkt i gjeldende kursplaner, jf. Øvingsbestemmelsene pkt b og 2.3.2b. Det henvises videre til Veileder for Sivilforsvarets renseenheter av januar 2005 med endringer av mai 2007, samt brev fra DSB av 6. april 2009 om tilpasninger i eksisterende rutiner for bruk av mobil renseenhet. Sivilforsvaret er statens forsterkningsressurs ved hendelser som innebærer et forurenset skadested. På bakgrunn av hendelsene den 11. september 2001 ble det anskaffet mobile renseenheter i Sivilforsvaret for rens av forurenset personell på et skadested. Enhetene kan benyttes til rens av personell som er forurenset, eller mistenkt forurenset, som følge av utslipp av/ulykker med radioaktive partikler/forurensningskilder, bakteriologisk forurensning/smittekilder, kjemiske stridsmidler eller farlige stoffer. Se pkt for eksempel på øvingsopplegg MRE. 19

20 5 Generelt om kvalitetskontroll til bruk i øving I kap. 5 gis nærmere opplysninger om kvalitetskontroll til bruk i øving for FIG, FIG-personell og MRE. I kap. 6 Hjelpemidler i øving pkt gis eksempler på kvalitetskontroll. Kvalitetskontroll omfatter kunnskaps- og ferdighetskontroll. Skjema for kvalitetskontroll kan benyttes sammen med skjema for øvingsopplegg, jf. kap. 4 Fagområde, emne, mål og hovedmomenter i øving (øvingsopplegg). Kvalitetskontroll er et verktøy sivilforsvarsdistriktet kan benytte for å kvalitetssikre kompetansenivået til den tjenestepliktige innen ulike fagområder og emner. Med kompetansenivå menes her kunnskaper og ferdigheter. Kvalitetskontroll kan utføres på enkeltmann-, lag- eller avdelingsnivå, avhengig av fagområde, emne, omfang og valg av gjennomføringsmetode. Valg av gjennomføring av kvalitetskontroll og hyppighet vurderes ut i fra lokale behov, forventede innsatser, sentrale føringer og erfaringer fra tidligere kvalitetskontroller. Kvalitetskontroll på lag- eller avdelingsnivå gjennomføres på samme måte som enkeltmannsnivå, men det gis tilbakemelding på oppnådd resultatet til en gruppe istedenfor individuelt. Ferdighetskontroll gjennomføres med to eller flere tjenestepliktige der oppgaven fordrer mer enn en person for å kunne løse oppdraget. Både samhandling og resultat kan evalueres. Kunnskapskontroll kan for eksempel benyttes i ventetiden mellom ulike poster for ferdighetskontroll. Ved gjennomføring av kvalitetskontroll er det viktig at hver enkelt har hatt øving og veiledning i forkant. De kvalitetskrav som stilles skal være kjent på forhånd. Fokus på ønsket læringsutbytte og tilbakemelding til hver enkelt vil kunne bidra til økt motivasjon, følelse av mestring og trygghet i forhold til aktuelle oppdrag man kan forvente å måtte løse. Tjenestepliktig bør gis anledning til å komme med evaluering av egen prestasjon før tilbakemelding gis. Instruktør eller mer veileder i denne sammenheng gir tilbakemelding på grad av måloppnåelse og veiledning i forbedringspotensial. I kunnskapskontrollen bør tjenestepliktig oppnå 80 % riktig svar for at den teoretiske kompetansen skal anses som tilfredsstillende. Under ferdighetskontroll gjør instruktør/veileder en skjønnsmessig vurdering av den tjenestepliktiges prestasjon sett i forhold til ferdighetsmålene. I enkelte skjema benyttes begrepet kritisk kompetanse som må ivaretas. Enkeltferdigheter som anses som kritisk kompetanse må instruktør/veileder ha spesiell fokus på. I kolonne i skjema for ferdighetskontroll benyttes begrepet Utført. Med dette menes at tjenestepliktig skal ha utført ferdigheten på riktig måte. Dersom instruktør/veileder i stedet ønsker å benytte poeng kan enkelferdigheten verdisettes med for eksempel 0,5-1 poeng. Ved å benytte poeng kan resultatet gi mer detaljerte opplysninger om grad av måloppnåelse. Dersom det under øving viser seg at den tjenestepliktiges kunnskaper og ferdigheter ikke anses som tilfredsstillende, bør instruktør/veileder tilrettelegge for nødvendig repetisjon for å sikre at tjenestepliktiges kompetanse heves i løpet av øvingsdagen. Det er lite hensiktsmessig å gjennomføre kvalitetskontroll uten at eventuelle svakheter følges opp med nødvendig tiltak. Resultatet av kvalitetskontrollen bør benyttes i sivilforsvarsdistriktets videre planlegging av øving. Resultatene kan brukes som en indikator på avdelingens operative evne, gjennom at enkeltmann-, lag- og avdelingsferdigheter systematisk kontrolleres. Distriktet bør ha et bevisst forhold til bruk av kvalitetskontroll i ulike fagområder og emner gjennom årlige øvinger, og spesielt med utgangspunkt i forhold som avdekkes ved utarbeidelse av behovsmatrisen. Flere forhold bestemmer avdelingens operative evne, herunder oppfylling i avdeling, gjennomført opplæring, gjennomført øving, materiellstatus, helseprofil m.v. Kvalitetskontroll av kunnskaper og ferdigheter gjennomføres regelmessig for å sikre avdelingens operative evne hva angår kompetansenivå. 20

21 5.1 FIG og FIG-personell Kunnskapskontrollen i førstehjelp er utviklet av Norsk Førstehjelpsråd, og er standardisert i forhold til kompetansenivåene grunnleggende og kvalifisert førstehjelper. Se pkt for eksempel på ferdighetskontroll FIG og FIG-personell. Se pkt for eksempel på ferdighetskontroll radiacmåletjenesten i FIG. Se pkt for eksempel på kunnskapskontroll FIG og FIG-personell. 5.2 MRE Se pkt for eksempel på ferdighetskontroll MRE. 21

22 6 Hjelpemidler i øving 6.1 Eksempel på utfylt behovsmatrise FIG og FIG-personell Fagområde Emne Eventuelle sentrale momenter Fellesoperative fag Brann Førstehjelp Ledelse Administrasjon (oppstart og avslutning) Materiellkjennskap, MBK HMS og sikkerhetsbestemm. Aggregat, telt, varme og lysutstyr Kart, kompass, GPS og ettersøkning barmark Samband Transportmidler opplæring og øving Masseødelegg. midler, CBRN og farlige stoffer Materiellkjennskap (OU) plassering, bruk og enkelt vedlikehold Slokkemidler Motorbrannsprøyter og vannkilder Vannføring, trykktap, trykkforsterkning og seriekjøring Opptreden på skadested og pasientundersøkelse HLR Stans av livstruende blødninger Temperaturrelaterte tilstander Flerskader, pasienttransport og samleplass Innsatsledelse, taktikk og ordregiving på ulike nivå Defusing og evaluering Alle øvelser 30 min Årlig Hvert 2. år 30 min 1 t 30 min 30 min 1 t 2 t 2 t Hvert 3. år Hvert 4. år Merknader 2 t Ikke nødvendigvis hele avdeling 2 t 4 t 2 t 1 t 1 t 1 t 4 t 1 t 1 t 1 t 2 t 22

23 Fagområde Emne Eventuelle sentrale momenter UTM-kartlære Radiacmåletjeneste Annet Måle- og rapporteringsrutiner Radiacmåleinstrumenter Vernemaske og vernedrakt Spesielt materiell i avdelingen Spesialoppgaver for avdelingen (lokale ROS-analyser) og planer/avtaler Særskilte forhold (vinterkurs, båt/sjøredning m.v.) Kvalitetskontroll Alle øvelser Årlig 1 t 1 t 2 t Hvert 2. år Hvert 3. år 3 t Hvert 4. år Merknader Ivaretas årlig, jf. fastsatt øvingsfrekv. Matrisen er ikke utfyllende 23

24 6.2 Eksempel på utfylt strategisk øvingsplan Avdeling Fagområde Tid, emne og hovedmomenter 2010 Fellesopp. fag 8 timer Tid, emne og hovedmomenter timer Tid, emne og hovedmomenter timer Tid, emne og hovedmomenter timer Brann Kart, kompass, GPS og søk 8 timer Telt, lys og varme 6 timer HMS/ sikkerhet (CBRN) 10 timer Transport (opplæring og øving) 4 timer Førstehjelp Motorbrannsprøyter og vannkilder 3 timer Vannføring, trykktap og seriekjøring 3 timer Materiellkunnskap og motorbrannsprøyter 2 timer Motorbrannsprøyter og vannkilder 12 timer FIG XX Ledelse (både felles og ved utøvelse av andre fag) *) Annet *) Pasientundersøkelse og HLR 4 timer Defusing og evaluering 3 timer Stans av livstruende blødninger 3 timer Innsatsledelse, taktikk og ordregiving 6 timer Flerskader og transport 8 timer Samvirke skadested og innsatsledelse 2 timer Pasientundersøkelse, HLR, hypotermi og samleplass 4 timer Organisering lederfunksjoner (KO, tropp, lag og patrulje) 10 timer Fellesopp. fag Særskilt materiell og særskilte oppgaver for avdeling 12 timer Kvalitetskontroll 10 timer Materielltilpasninger 6 timer Kvalitetskontroll (se førstehjelp) 6 timer Brann Telt, lys og varme (oppsetting og drift av KO) 8 timer Kart, kompass, GPS og søk (barmark) 4 timer Transport (opplæring og øving) 6 timer HMS/sikkerhet (sjø og strandsone) 10 timer FIG YY Førstehjelp Motorbrannsprøyter og vannkilder, samt vannføring og trykktap 2 timer Motorbrannsprøyter og vannkilder 8 timer Materiellkunnskap og motorbrannsprøyter 5 timer Vannføring, trykktap og seriekjøring, samt vannleveranse til brannvesen 4 timer HLR Pasientundersøkelse, HLR og temperatur Flerskader, samleplass og transport HLR og stans livstruende blødninger 24

25 Avdeling Fagområde Tid, emne og hovedmomenter 2010 Ledelse (både felles og ved utøvelse av andre fag) *) Annet *) 8 timer Samvirke skadested og innsatsledelse 2 timer Tid, emne og hovedmomenter timer Organisering lederfunksjoner (KO, tropp, lag og patrulje) 8 timer Tid, emne og hovedmomenter timer Defusing og evaluering. 5 timer Tid, emne og hovedmomenter timer Innsatsledelse, taktikk og ordregiving. 6 timer Materielltilpasninger 8 timer Kvalitetskontroll (se førstehjelp) 10 timer Særskilt materiell og særskilte oppgaver for avd. (flyhavari) 9 timer Kvalitetskontroll (se brann) 10 timer MRE Tabletopøvelse (prosedyrer og rutiner). HMS/egensikkerhet 8 timer Samvirkeøvelse industrivern og brannvesen (rens av skadde) 8 timer Samvirke mattilsynet tilpasning og drift ved dyresykdommer 8 timer Samvirkeøvelse trafikk/forurenset skadested (varsling, transport, etablering, drift, avslutning/mbk og evaluering) 9 timer Samvirkeøvelse brannvesen (grovrens håndtering avfall) 3 målinger innen 30.04, og timer 3 målinger innen 30.04, og timer Kvalitetskontroll enkeltmannsferdigheter Materiellkjennskap. Drill av oppsett og drift rullering av personell. 3 målinger innen 30.04, og timer Bruk av MRE i oljevern. Tabletop øvelse (tilpasning av prosedyrer og rutiner). 3 målinger innen 30.04, og timer Radiacmåle tjenesten i FIG Fagdag radiac Måling, deteksjon, avsperring og prøvetaking Fagdag radiac Kart, kompass, GPS og samband Fagdag radiac Egenbeskyttelse (bekledning/ maske, dosimeter mv) Fagdag radiac Samvirke med FIG/IT og samband Rapportering Planen er ikke utfyllende *) Avsatt timetall kan gi misvisende sum for året da deler av aktiviteten gjennomføres ved utøvelse av andre fag (brann, førstehjelp m.v.) 25

26 6.3 Eksempel på utfylt årlig øvingsplan Avdeling Dato Varighet/kl Fagområde/emne/ hovedmoment Alle dag (lunsj Ledersamling ledere/befal 2010 til lunsj) Ressurser Overnatting kurssenter Alle FIG Sept 2010 (lørdag) 5 t Brannverndagen 2010 Tre-ti tjenestepliktige FIG X Materiellkunnskap, To fast ansatte HMS, aggregat, telt og lys Skogbrann (HMS, Tre fast ansatte. motorsprøyte, Lokalt brannvesen vannkilde, stiller med seriekjøring og minimum 6 trykktap) personer og eget Søk barmark (søksteknikker, kart, kompass, GPS, samband, ledelse) Avsluttes med kvalitetskontroll enkeltmann (2 t) Livreddende førstehjelp (pasientundersøkelse og HLR) og defusing med utgangspunkt i årets hendelser FIG Y Materiellkunnskap, kart, kompass og GPS, samt samband, inkludert repeater utstyr Tre fast ansatte. Innleid instruktør røde kors. To fast ansatte Tre fast ansatte Etablere KO Samvirkeøvelse Fire fast ansatte. Forpleining øvingsdeltakere Førstehjelp Kvalitetskontroll enkeltmann Brann (materiellkunnskap, motorsprøyte og vannføring) Kvalitetskontroll enkeltmann innen brann og HMS To fast ansatte To innleide instruktører fra akuttmedisin Leie øvingsfasiliteter fra akuttmedisinsk senter To fast ansatte To innleide branninstruktører Annet Inkluderer alle fast ansatte på distriktskontoret Samarbeid med lokalt brannvesen Sammen med ITR X Overnatting i varmetelt til I regi av LRS øvingsforum. Scenario ukjent for deltakerne. 26

27 Avdeling Dato Varighet/kl Fagområde/emne/ hovedmoment FIGpersonell Befalskveld HMS X og planlegging årets øvelser Brann (materiellkunnskap, motorsprøyte, ulike kilder, seriekjøring, vannføring og trykktap) Søk barmark (søksteknikker, kart, kompass, GPS, samband og ledelse) Avsluttes med kvalitetskontroll enkeltmann MRE Materiellkunnskap, prosedyrer og kvalitetskontroll Samvirkeøvelse med brannvesen og industrivern forurenset skadested Radiacmåletjenesten i FIG X Radiacmåletjenesten i FIG Y Ressurser To fast ansatte To fast ansatte En-to innleide branninstruktører Tre fast ansatte. Innleid instruktør røde kors Fire fast ansatte, eventuelt tre og en innleid. Tre fast ansatte Annet KUN befal. I/ved lager til FIG X. Materiellet til FIG X. Sammen med FIG X Egen planleggingsgruppe hvor alle deltagerne er representert Materiellkunnskap og HMS Sammen med FIG Fagdag radiac Alle radiac (1.økt teori og 2.økt praksis) Innen 30.04, og Tre dager Måling av bakgrunnsstråling tre faste punkter En-to tjenestepliktige pr. dag/måling Materiellkunnskap og HMS Fagdag radiac Alle radiac (1.økt teori og 2.økt praksis) Innen 30.04, og Planen er ikke utfyllende Tre dager Måling av bakgrunnsstråling tre faste punkter En-to tjenestepliktige pr. dag/måling 27

28 6.4 Eksempel på øvingsprogram Lendeorientering og karthenvisning: VINTERTRENING I SKOROVATN MARS 2009 Øvingsprogram-/ordre for Nord-Trøndelag sivilforsvarsdistrikt - Skorovatn i Namsskogan kommune, Nord-Trøndelag. - kart, Skorovatn 1824 III - flerbrukshus, rute 04(099)3171(700)83, (sekssifret rutetilvisning) - messe Ulvik/Kiær - turistmessa. 1. Orientering om situasjonen Nord-Trøndelag LRS øvingsforum gjennomfører i tiden mars 2009 ledelses- og vintertrening for aktuelle rednings- og hjelpemannskaper i primæretatene, Sivilforsvaret og frivillige organisasjoner i Skorovatn i Namsskogan kommune. I tillegg til Sivilforsvaret deltar følgende: - Nord-Trøndelag politidistrikt med blant annet hundetjeneste, ordinære tjenestemenn og operasjonssentral - politihøgskolestudenter fra Sør- og Nord-Trøndelag - kommunal helsetjeneste fra kommuner i Nord-Trøndelag - kommunal branntjeneste fra kommuner i Nord-Trøndelag - Helse Nord-Trøndelag med AMK-sentralen i Namsos og ambulansepersonell - lokale hjelpekorps - Olav Duun videregående skole i Namsos med en klasse fra henholdsvis idretts- og ambulansefag. 2. Oppdrag Oppdraget er som følger: - forpleie alle deltagere, øvingsledelse og observatører som befinner seg i øvingsområdet de tre øvingsdagene - stille med to fredsinnsatsgrupper og en innsatstropp som deltagere i øvelsen - stille med tre deltagere på lederkurset som går parallelt med øvrig aktivitet - bidra til at sikkerheten ivaretas i tilstrekkelig grad for alle deltagere under gjennomføring av øvelsen, ikke bare Sivilforsvarets, ved å stille med assisterende HMS-ansvarlig - som medlem av LRS øvingsforum delta i planleggingen i forkant av øvelsen, og ledelsen av selve gjennomføringen av øvelsen. Ved øving av avdeling skal det tas utgangspunkt i følgende mål og hovedmomenter: Målet for øvelsen er å sikre at avdelingene er skikket til å løse aktuelle oppdrag i samvirke med eksterne aktører, samt skape samhold i avdelingene. Hovedmomenter: - avdelingens oppdrag og oppdragsanalyse - lederskap på ulike nivå - den enkeltes rolle i gruppa - arbeidsfordeling - samarbeid - taktisk disponering av materiell og personell - reorganisering under og etter aktivitet - ivaretakelse av personell før, under og etter aktivitet - evaluering i henhold til mål. 28

29 3. Plan og utførelse Jeg deltar i øvelsen med en forpleiningsenhet, FIGene Namsos og Leksvik, samt tre tjenestemenn fra distriktsstaben. Disse fem enhetene utrustes slik at de er i stand til å løse sine respektive oppdrag. Distriktsstaben og forpleiningsenheten sendes som forparti morgenen første øvingsdag, mens de to FIGene og innsatstroppen drar fra sine respektive oppmøtesteder om kvelden samme dag. Alle enheter skal returnere til sine oppmøtesteder i løpet av ettermiddagen siste øvingsdag Distriktsstaben Øvingsleder skal være min stedfortreder i øvingsområdet, og lede distriktets deltagelse i øvelsen. Øvingsleder skal delta i planleggingen av den totale øvelsen, og i LRS øvingsforums ledelsesapparat under gjennomføringen i øvingsområdet. Logistikkansvarlig planlegger og gjennomfører all logistikktjeneste i forbindelse med øvelsen, herunder å planlegge materiellbehov, sammendra utstyr i forkant, transportere utstyr til øvingsområdet, opprette og drifte materielltjeneste i øvingsområdet, reorganisere materielltjenesten ved øvingens slutt, samt opprette og drifte teltleir for overnatting i Skorovatn sentrum. Logistikkansvarlig er også ansvarlig for sivilforsvarsdistriktets forpleiningstjeneste under øvelsen. Ansvarlig samband og varsling assisterer Politiets HMS-ansvarlig for den totale øvelsen. Under øvelsen skal vedkommende i den forbindelse rapportere direkte til HMS-ansvarlig og/eller til øvingsleder. Vedkommende skal videre planlegge Sivilforsvarets samband under øvelsen, herunder lage sambandsplan, vurdere behov for repeatere m.v. Videre skal vedkommende i den utstrekning det er nødvendig, og ved ledig kapasitet, assistere logistikkansvarlig Forpleiningsenhet Forpleiningsenheten ledes av Ola Normann fra FIG Steinkjer. I tillegg deltar Jan Normann fra samme FIG, Kari Normann fra FIG Leksvik, samt Jørn Normann fra FIG Namsos. Forpleiningsenheten planlegger og foretar innkjøp av mat, og oppretter kokeplass i Skorovatn ved hjelp av kjøkkenet i Flerbrukshuset. Første måltid er lunsj tirsdag 17. mars kl Enheten skal videre sørge for måltider nevnt i programmet for øvelsen, og på bestilling være forberedt på å bringe mat og drikke ut i øvingsområdet. Etter nærmere retningslinjer skal enheten være forberedt på at enkelte måltider vil være todelt, i den forstand at hovedstyrken spiser i Flerbrukshuset, mens blant annet lederkurset spiser i messe Ulvik/Kiær. For transport til og fra, og i øvingsområdet disponerer enheten en innleid bil. Ved ytterligere behov underlegges enheten hjelpemannskaper fra FIG Namsos eller FIG Leksvik. Logistikkansvarlig distrikt er nærmeste foresatte for leder av forpleiningsenheten under planlegging, gjennomføring og reorganisering FIG Leksvik FIG Leksvik møter i henhold til utsendt innkalling på sitt oppmøtested i Leksvik tirsdag 17. mars innen kl for transport til øvingsområdet i Skorovatn. FIG-leder sørger for bestilling av buss for transport av avdeling til og fra Skorovatn. Ved ankomst Skorovatn, og etter nærmere anvisninger, etablerer FIGen seg i teltleir ved Flerbrukshuset. FIGen deltar i øvelsens fellesleksjoner påfølgende dag, og deltar i rollen som statens forsterkningsressurs i innsatsøvelsene. FIG-leder deltar på lederkurset som går parallelt med øvrig aktivitet. Vedkommende må derfor være på plass i Skorovatn klar til åpning av kurs kl tirsdag 17. mars. FIG Leksvik avholder etter nærmere angivelse av tid og sted planleggingsmøte for befalet i avdelingen under ledelse av FIG-leder. FIG-leder er ansvarlig for innkalling til møtet, bestemme møtested og all øvrig nødvendig koordinering i forbindelse med møtet FIG Namsos FIG Namsos møter i henhold til innkalling på sitt oppmøtested i Hestmarka i Namsos tirsdag 17. mars innen kl for transport til øvingsområdet i Skorovatn. FIG-leder skal vurdere hvorvidt transport med egne biler eller 29

30 buss er mest formålstjenlig. Etter anvisning fra logistikkansvarlig distrikt deltar FIGen ved ankomst Skorovatn i arbeidet med å etablere teltleir ved Flerbrukshuset. FIGen etablerer seg i ett av teltene, deltar i øvelsens fellesleksjoner påfølgende dag, og deltar i rollen som statens forsterkningsressurs i innsatsøvelsene. FIG-leder (alternativt nestkommanderende) deltar på lederkurset som går parallelt med øvrig aktivitet. Vedkommende må derfor være på plass i Skorovatn klar til åpning av kurset kl tirsdag 17. mars. Han skal kjøre Boxer med telttilhenger. FIG Namsos avholder etter nærmere angivelse av tid og sted, og sammen med ITR Namsos, planleggingsmøte for befalet i avdelingen under ledelse av FIG-leder. FIG-leder er selv ansvarlig for innkalling til møtet, bestemme møtested og all øvrig nødvendig koordinering i forbindelse med møtet Fellesbestemmelser Følgende skal planlegges på FIG Namsos og FIG Leksvik sine befalsmøter: - transport av FIGens eget materiell og personell til og fra Skorovatn. Husk at sikkerheten skal ivaretas ved hjemtransport slik at sjåfør sikres nok søvn i forkant. Alle avtaler om innleie av ekstern transport skal godkjennes av øvingsleder før endelig avtale gjøres - hvilket avdelingsmateriell som skal medbringes - kontroll av nødvendig personlig utstyr ved fremmøte av mannskap - reorganisering av personell og materiell ved ankomst eget lager torsdag 19. mars Underleggelse og avgivelse Følgende gjelder om underleggelse og avgivelse: - forpleiningsenheten underlegges logistikkansvarlig distrikt i planleggingsfase, øvingsfase og reorganiseringsfase - FIG Namsos og FIG Leksvik avgir ved ankomst Skorovatn de to personer nevnt under forpleiningsenhet til leder forpleiningsenhet. På anmodning fra logistikkansvarlig distrikt avgis alle tre dager hjelpemannskaper til drift av forpleiningsopplegg og logistikkoppdrag. - FIG Namsos og FIG Leksvik avgis til øvingsledelsen for å delta i søksøvelse onsdag ettermiddag og samvirkeøvelse torsdag formiddag. 4. Administrasjon og forsyningstjeneste 4.1. Forpleining Kokeplass opprettes i Flerbrukshuset i Skorovatn. Alle fellesmåltider serveres i Flerbrukshusets sal og messe Ulvik/Kiær, jf. program for måltider. Det meste av provianten skal så langt det er mulig kjøpes inn i Skorovatn, og suppleres i forkant etter behov. Logistikkansvarlig distrikt sørger for nødvendig avtale med innehaver Transport, drivstoff m.v. Oversikt over kjøretøy, tilhengere m.v.: - Ford Excursion med telttilhenger tilhørende FIG Vikna føres til og fra Skorovatn av Geir Normann. Under øvelsen disponeres bilen av forpleiningsenheten ved behov for transport av mat, blant annet til messe Ulvik/Kiær - leiebil eller privat bil føres til og fra Steinkjer med forpleiningstilhenger av Ola Normann og Jan Normann. Bilen disponeres av forpleiningsenheten under øvelsen - lastebil FL10 med telttilhenger til FIG Stjørdal føres til og fra av Thomas Normann. Lite varmetelt (grønt) fra Steinkjer, ski og truger, underlagsmatter, ekstra drivstoffkanner og ekstra soveposer lastes også på lastebilen - leiescooter fra Statoil Harran hentes og bringes av Geir Normann. Han benytter Ford Excursion med Sivilforsvarets scootertilhenger - egen scootertilhenger medbringes fra Namsos av Torkild Normann som benytter egen bil - for FIG Leksvik organiserer FIG-leder Vidar Normann transport ved hjelp av buss eller minibuss. Boxer medbringes av FIG-leder som også tar med klestilhenger (PU-depot) fra Steinkjer 30

31 - for FIG organiserer FIG-leder Kurt Normann transport ved hjelp av buss eller minibuss. Boxer medbringes med telttilhenger - de to snøscooterne fordeles etter aktivitet og behov under øvelsen. Alle tanker og reservekanner til kjøretøy, heatere, ovner m.v. fylles opp før øvelsen Personlig utstyr Byttereserve personlig utstyr (klestilhenger) medbringes til Skorovatn. Rutiner for bytte av utstyr opprettes. Det medbringes ekstra soveposer og liggeunderlag i nødvendig utstrekning Overnatting og telt Det opprettes teltleir i Skorovatn sentrum. Her overnatter FIG Namsos og FIG Leksvik. I tillegg stiller vi med varmetelt til disposisjon for overnatting for ambulansefagklassen fra Olav Duun videregående skole (i samme leir i Skorovatn). Ett telt skal settes opp i øvingsområdet i fjellet i tilknytning til bivuakkplassen til elevene fra idrettsfag ved Olav Duun. Teltet benyttes som varmestue for disse under hele øvelsen, og for øvingsledelsen på stedet fredag formiddag. Det er derfor nødvendig å medbringe de oransje varmeteltene fra Stjørdal og Namsos, samt de to militærgrønne teltene fra Namsos (Vikna) og Steinkjer Sanitets- og legetjeneste Sykdom og skader varsles gjennom det ordinære helseapparat. Varsling skjer tjenestevei hvis det ikke dreier seg om øyeblikkelig hjelp. Ved øyeblikkelig hjelp varsles først nødtelefon (1-1-3), deretter nærmeste foresatte Fellesprogram for alle etater og organisasjoner Fellesprogrammet regulerer når det meste skal foregå, men følgende er spesielt for Sivilforsvaret: - tilpassing av ski og truger, samt øvelse i å bruke begge deler, må enten foregå samme kveld eller i ledige stunder påfølgende dag. Som et minimum må bindinger tilpasses. Sivilforsvarsinspektør Normann er ansvarlig, og assisteres av sivilforsvarsadjutant Kari Normann - onsdag kveld den 12. fra ca. kl skal de som eventuelt ikke har fått tilpasset bindinger gjøre det. Øvrige trener på ski- og trugegåing. Sivilforsvarsinspektør Normann er ansvarlig Alkohol Det er totalt alkoholforbud under hele øvelsen. Alkohol i kombinasjon med lite søvn, kulde, anstrengende oppgaver og bruk av farlig redskap er et dårlig utgangspunkt for en god ivaretakelse av sikkerhet. Husk at vi ikke bare skal ivareta egen sikkerhet, men også andres. 5. Ledelse og samband 5.1. Ledelse Jeg vil kun besøke øvelsen en dag. Min øvingsleder, sivilforsvarsinspektør Torkild Normann, er til stede under hele øvelsen og representerer meg. Han oppholder seg i øvingsområdet ut i fra aktivitet og behov. På vegne av meg leder han Sivilforsvarets innsats under hele øvelsen. Hans nestkommanderende er sivilforsvarsinspektør Thomas Normann Samband Radiosamband Sambandsplan deles ut senere, senest ved ankomst Skorovatn. 31

32 Telefonliste for Sivilforsvaret under øvelsen Øvingsleder NTSFD Torkild Normann / Logistikkansvarlig NTSFD Thomas Normann Sambandsansvarlig NTSFD Geir Normann FIG-leder FIG Namsos Kurt Normann / FIG-leder FIG Leksvik Vidar Normann Vedlegg: felles øvingsprogram FELLES ØVINGSPROGRAM Tirsdag 17. mars Etat/enhet/gruppe Tid Emne/hending Sted/andre merknader - LRS øv.forum Formiddag Transport til øvingsområde Skorovatn og øvrig øv.ledelse - forparti samt Etablering i øvingsområde forpleiningsenh. Sivilforsvaret (forpl. SF) - Olav Duun videregående skole (ODVGS) - elever lederkurs ODVGS Øv.ledelse og instruktører Alle som er kommet LRS øv.forum ODVGS Lederkurs Alle som er kommet ODVGS RKH Ansvarlig Øv.ledelse SF ODVGS Bruk av kart og kompass Flerbrukshus SF-adj. Thomas Normann Møte Instruktører skal også delta på deler av møtet Lunsj for øv.ledelse og forparti SF (ODVGS medbringer matpakke) Forberedelse og rekognosering. ODVGS overnatter i telt eller snøhule ute i terrenget og etablerer seg Skredmarkører klargjør sine markørgroper sammen med øv.ledelse Teori Messe Ulvik/Kiær Flerbrukshus Skorovatn. Øvingsområdet Øv. leder SF Normann Forpl. SF Pob V Normann og lærere ODVGS Messe Ulvik/ Øv.leder Kiær Middag Flerbrukshus Forpl. SF Vintertjeneste: - bekledning og utstyr - mat og drikke - frostskader (tegn/symptom) ENO Lærere ODVGS: Inger Normann Hans Normann 32

33 Etat/enhet/gruppe Tid Emne/hending Sted/andre merknader - omsorg andre - hypotermi og frostskader - førstehjelp og behandling. Sivilforsvarets FIGer Transport til øvingsområde. Namsos /Leksvik Hjelpekorps Kveld Etablering i øvingsområde: Skorovatn Andre - overnatting i telt Innsatsenh./personell - snøscooteropplæring. Alle som er kommet Kveldsmat ODVGS vurderer om de som skal ligge i bivuakk skal smøre matpakke til kveldsmat Messe Ulvik/Kiær og Flerbrukshus Ansvarlig Innsatsledere/ enhetsledere T Normann etablering G Normann snøscooteropplæring Forpl. SF Onsdag 18. mars Etat/enhet / gruppe Tid Emne/hending Sted/andre merknader Alle Frokost Messe Ulvik/Kiær Alle minus lederkurs Alle Alle minus lederkurs Alle minus lederkurs Lederkurs Alle Alle, inklusive lederkurs Åpning Orientering om program, øvelse og sikkerhetsbest. Skredfarevurdering Pause Søk vinter: - valg av marsjrute i vinterfjellet - bruk av hund - bruk av søkestenger - opptreden i skredområde - organisering i skredområde - søkemetoder - uttak av pasient fra skred. Pause og Flerbrukshus Flerbrukshus Ute Ansvarlig Forpl. SF Søk vinter fortsetter Flerbrukshus ODVGS Snøscooter- snørekjøring, samt utplassering av markører til søksøvelse Teori med overgang til søksøvelse Lunsj (markører i søksøvelse må få med seg matpakke og drikke ut) Ute Messe Ulvik/Kiær Messe Ulvik/Kiær og Flerbrukshus LRS øv.forum /øv.ledelse Politiet (hundefører Kasper Normann og Pob Vidar Normann) Pob Normann Hjelpeinstruktører fra Røde Kors (Odd Arne Normann, Bjørn Normann og tre til). I tillegg Hans Normann, ODVGS. SF-adj. Normann og lensmann Normann Øv.leder Forpl. SF Søksøvelse Øvingsområde Øv.ledelse 33

34 Etat/enhet / gruppe Tid Emne/hending Sted/andre merknader Alle Middag og matpakkesmøring Messe Ulvik/Kiær for kveld og frokost og Flerbrukshus Markørstyrke Orientering om Messe Ulvik / fra ODVGS markøroppgaven Kiær E.N.O. Transport ut til teltleir Ansvarlig Forpl. SF SF-adj. G. Normann, lærer H. Normann, K. Normann (helse NT) og PB V. Normann Øvrige Internt opplegg i de forskjellige etater og organisasjoner ENO Etats- og organisasjonsledere Torsdag 19. mars Etat/enhet/ Tid Emne/hending Sted/andre Ansvarlig gruppe merknader Alle Frokost Flerbrukshus/ SF forpl Messe Ulvik/Kiær Alle, inklusive lederkurs Innsatsøvelse, skred Skorovatn/øv.omr. LRS Øv.forum og øvrig øv.ledelse Alle inklusive Evalueringsmøte, hovedstyrke Flerbrukshus Øv.leder lederkurs Varm mat Taktisk debrief lederkurs Messe Ulvik/Kiær Øvingsleder Varm mat Alle, inklusive lederkurs Reorganisering og opprydding Hjemreise Skorovatn Ledere 34

35 6.5 Eksempel på mal for øvings- og evalueringsrapport Øvings- og evalueringsrapport Fakta Avdeling Innkalt Antall deltagende fra sivilforsvarsdistriktet Tid for øving Permittert Engasjerte og innleide Sted for øving Møtt Budsjett og økonomi Antall i OU Ikke møtt Annet Antall besatt Fritak Hovedmål og delmål Hensikt og hovedmål Delmål for enkeltmann og avdeling Planlegging Øvingsprogram Positive erfaringer Forbedringspotensial (under utfylling av skjema skal erfaringer fra både tjenestemann og tjenestepliktig fremgå) Gjennomføring Praktisk tilrettelegging Fasiliteter Personell- og materiellressurser Målrettet, effektiv og sikker gjennomføring 35

36 Læringsutbytte i henhold til mål Mannskapets evaluering Befalets evaluering Øvingsleders/ tjenestemanns evaluering Samvirke med andre aktører Resultat av kvalitetskontroll Enkeltmann Avdeling Oppfølging av øving Distriktets vurdering av kompetansenivå i henhold til målet for øvelsen Hva må vektlegges videre Andre forhold Dato Sted Underskrift øvingsleder 36

37 6.6 Eksempel på mal for øvingsdirektiv 1. Overordnet informasjon om øvelsen 1.1. Øvelsens navn 1.2. Mandat og bakgrunn 1.3. Scenario 1.4. Scenariotid 1.5. Geografisk henvisning 1.6. Type øvelse 1.7. Tidspunkt for gjennomføring øvelse 1.8. Tidspunkt planprosess 1.9. Deltagende virksomheter Mål og hensikt Delmål Virksomhetenes øvingsmål 2. Økonomi 2.1. Øvingsgodtgjørelse fast personell 2.2. Ekstrahjelp instruktør, sminkør og annen inneleid hjelp 2.3. Lønn og godtgjørelse til tjenestepliktige 2.4. Reiseutgifter (alle grupper) 2.5. Leie av lokaler 2.6. Drivstoff og leie av kjøretøy 2.7. Markører 2.8. Forpleining 2.9. Vask og rens Markeringsmateriell Undervisningsmateriell Forbruksmateriell 3. Planprosess organisering og forberedelse av øvelsen 3.1. Øvingsleder 3.2. Styringsgruppe 3.3. Ledere av plangruppe og gjennomføringsfase 3.4. Organisering av plangruppen, herunder organisasjonskart 3.5. Milepælsplan planprosess, herunder grafisk oversikt 3.6. Scenario 3.7. Hendelser i øvelsen 3.8. Spillstaben, herunder organisasjonskart 3.9. Utarbeidelse av dreiebok Rollespill Media spillgruppe Manus for TV- og radiomeldinger Presse og informasjon, herunder intern og ekstern info Informasjonssikkerhet Forberedelse og klargjøring av øvingsområde Observatører og besøkende Personalsikkerhet og HMS Evaluering av øvelsen 4. Organisering av deltagere som skal øves 4.1. Organisering, herunder organisasjonskart 4.2. Planforberedelser 4.3. Handlinger under gjennomføring av øvelsen 4.4. Evaluering 37

38 5. Logistikk 5.1. Organisering 5.2. Planforberedelser 5.3. Handlinger under gjennomføring av øvelsen 6. Miljøvern 6.1. Organisering 6.2. Planforberedelser 6.3. Handlinger under gjennomføring av øvelsen 7. Evaluering og analyse 7.1. Hensikt 7.2. Modell 7.3. Metode- og datagrunnlag 7.4. Førsteinntrykkssamling 7.5. Innhenting av evalueringsrapporter fra deltakende virksomheter 7.6. All dokumentasjon innhentet og klar for analyse og sammenstilling 7.7. Utarbeidelse av evalueringsrapport 7.8. Planforberedelser 7.9. Presentasjon og gjennomgang av evaluering og analyse Vedlegg Dreiebok Milepælsplan Standard skjema for utforming av Virksomhetenes øvingsmål Adresseliste kontaktpersoner i deltagende virksomheter Definisjoner ord og uttrykk Sikkerhetsregler 38

39 6.7 Eksempel på utfylt øvingsdirektiv Eksempel 1 1. Overordnet informasjon om øvelsen 1.1. Øvelsen navn Øvelsens navn er Øvelse Lister ØVELSE LISTER Mandat og bakgrunn Øvelsen er forankret i LRS øvingsutvalg og gjennomføres som den årlige samvirkeøvelsen. Lokale risiko og sårbarhetsanalyser har avdekket risiko knyttet til jernbanetrafikk i Agder. For å høste nødvendige erfaringer og styrke beredskapen gjennomføres Øvelse Lister 12. september Scenario Togulykke i tunnel. Større antall personer berørt, både omkomne, skadde og uskadde. Redningsaksjon i tunnel og håndtering av berørte, deres pårørende og media Scenariotid Øvelsen spilles i reell tid. Behov for tidshopp som fremkommer under arbeid med dreiebok vil uttrykkelig bli bekjentgjort for deltagere og controllere Geografisk henvisning Innsatsøvelsen gjennomføres i Kvinesdal kommune, jf. vedlagte kartutsnitt. Staber og kriseledelser settes i sine normale lokaliteter Type øvelse Innsatsøvelse med supplering av papir og spillmeldinger Tidspunkt for gjennomføring av øvelse Onsdag 12. september 2007 i tidsrommet Deltagende virksomheter Politi, brann- og redningsetater, helse, Sivilforsvaret, frivillige organisasjoner, Kvinesdal kommune, Fylkesmannen i Vest Agder, NSB og Jernbaneverket. 1.9 Mål og hensikt Hensikten med øvelsen er å øve alle involverte aktører på hvordan man håndterer en alvorlig ulykke, og derigjennom styrke krisehåndteringskompetanse og planverk for et slikt scenario. Overordnet målsetting for øvelsen: - øve samvirke i krisehåndtering på alle nivå, spesielt med fokus på samvirke på skadested - øve en samordnet presse- og informasjonstjeneste på alle nivå - øve bruk av planverk, eventuelt initiere revisjon av planverk. Etter øvelsen skal samtlige aktører kjenne sitt ansvarsområde og håndtere dette på en profesjonell måte. 39

40 1.10. Delmål/virksomhetenes øvingsmål Agder politidistrikt: - øve Politiets organisasjon i forhold til krisehåndtering og samarbeid med andre etater og institusjoner - etablere og drifte INL-team, politistaben og LRS med den kollektive ledelse - drifte P-2-funksjonen med pårørendeseksjon, samt etablere og drifte mottakssenter og pårørendesenter i samarbeid med Kvinesdal kommune - øve presse- og informasjonstjeneste. Fylkesmannen i Vest-Agder - Kvinesdal kommune: - øve etablering og drift av kommunens kriseledelse - øve etablering og drift av mottakssenter og pårørendesenter - øve mediehåndtering, herunder kommunikasjon med media og tilretteleggelse for medias arbeid. Jernbaneverket: NSB: - teste Beredskapshåndboken som ligger i internt styringssystem - opprette kriseledelse ved togledersentral og banesjefs stab i Kristiansand, opprette kriseledelse og sette stab ved regionledelsen i region vest i Bergen, samt opprette sentral kriseledelse og sette stab ved hovedadministrasjonen i Oslo. Fullskalaøvelse på alle nivåer - øve samhandling, kommunikasjon og koordinering mellom involverte grupper i Jernbaneverket og med andre enheter som involveres i øvelsen - da øvelsen skal gå i sann tid på dagtid er det også ønskelig å teste tidsaspekter, utrykningstider m.v. - rapportering og videre oppfølging. - øve kapasitet, samvirke og håndtering av alvorlig jernbaneulykke der det klart fremkommer at NSB er skyld i hendelsen (ønske fra oss om at NSB har skyld) - øve andre og tredjelinje av beredskapsorganisasjonen i NSB AS etter gjeldende beredskapsplanverk, styringssystemer og verktøy (Crisis Manager) for ledelses- og mediehåndtering - avdekke om forutsetninger og planverk er troverdige og gjennomførbare - øve felles samordning av tiltak og opptreden utad med LRS, Jernbaneverket, INL, frivillige organisasjoner og kommunal beredskapsorganisasjon - mediehåndtering, lokalt og sentralt, informasjonsflyt og kontroll - ivareta reisende, deres pårørende og egne ansatte ved å aktivere passasjer- og pårørendegruppe (PPG), samt Call Center (CC) - koordinering og støtte til drift av pårørende senter (PS). Brannvesenet Sør- og Flekkefjord brannvesen: - kommunikasjon og samvirke mellom alarmsentraler - interkommunalt aksjonssamarbeid Brannvesenet Sør og Flekkefjord brannvesen - organisering av skadested og samvirke mellom innsatsenheter - samordning og ledelse av akuttinnsats på indre skadested (brann, akuttmedisin og Sivilforsvar) - redningsteknikk under spesielt vanskelige forhold og mange forulykkede (innesperrede og fastklemte personer i brann, røyk, mørke, og trang tunnel). 40

41 Sørlandet sykehus: - på skadested: o o o øve rollen som operativ leder helse og samarbeid med andre etater akuttmedisinsk innsats ønsker fem døde, åtte-ti kritisk skadde pasienter og lettere skadde ønsker ikke transport inn til sykehus, ønsker annet definert sted. - på sykehus: o o o kriseledelse prehospitale tjenester Sørlandet Sykehus (PTSS) stedlig beredskapsledelse Sørlandet Sykehus, Flekkefjord overordnet beredskapsledelse Sørlandet Sykehus HF. Sivilforsvaret: - samhandling i innsatsleders KO - utføre oppdrag som gis av innsatsleder - rapporteringsrutiner tilbake til distriktsstab - ivareta gjeldene HMS-krav. Frivillige organisasjoner (FORF): - lokale krise- og omsorgsgrupper finnes i Kvinesdal, Lista, Lyngdal og Flekkefjord. Disse vil kunne fungere bra i kommunenes mottakssentra - i dette nærområdet er det fem hjelpekorps Lista, Lyngdal, Kvinesdal, Gyland og Flekkefjord. Både Kvinesdal og Lyngdal RKH har operative ambulanser, noe vi ønsker å øve under denne øvelsen - for de øvrige hjelpekorpsmannskapene ser vi for oss generell førstehjelp på skadested, transport av skadde fra skadested til samleplass, arbeid på samleplass og eventuelt noe støtte i kommunens mottakssenter for ytterligere behandling av lettere skadde personer - søk gjennom skadested/område etter skadde personer. 2. Økonomi Alle deltagende parter bærer egne utgifter under øvelsen dersom ikke noe annet er avtalt med øvingsleder. 3. Planprosessen organisering og forberedelse av øvelsen 3.1. Øvingsleder Øvingsleder er politioverbetjent Jon Normann, Agder politidistrikt, FOE Plangruppe Leder Deltakere : Jon Normann, Agder politidistrikt, FOE : Georg Normann (Politiet), Arild Normann (Sørlandet sykehus), Inge Normann (Brannvesenet sør), Yngve Normann (FMVA), Holger Normann (Sivilforsvaret), Janne Normann (FORF), Trond Normann (NSB), Øystein Normann (Jernbaneverket) 3.3. Hendelser i øvelsen Hovedhendelser i øvelsen er: - varsling og håndtering av varsling i nødmeldesentraler og etater - redningsaksjon i og omkring skadested med vekt på samvirke - håndtering av uskadde - håndtering av pårørende - håndtering av media. 41

42 3.4. Spillstab Spillstab etableres med en representant fra hver øvende etat. Yngve Normann (Fylkesmannen i VA), Georg Normann (Politiet), Trond Normann (helse), Jon Normann (brann), Holger Normann (Sivilforsvaret - loggfører/ controlleransvarlig), Janne Normann (FORF), Odd Normann (NSB), Øystein Normann (Jernbaneverket) og Irene Normann (media) 3.5. Utarbeidelse av dreiebok Dreiebok utvikles av plangruppen og unntas offentlighet Mediaspill Ansvarlig er NSB ved Normann som lager dreiebok for medie- og informasjonsspill. Benytter Gimlekollen mediehøyskole og eventuelt medielinja ved Kvinesdal videregående skole Forberedelse og klargjøring av øvingsområde Ansvarlig er Jernbaneverket, NSB, brann og FORF. Dato/ kl. Aktivitet Ansvar Utført Bestille ruter for øvelsestoget NSB Bestille ruter for eventuelle robler til øvelsen JBV/Sigurd Utarbeide og sende inn El-sikkerhetsplan for øvelsen JBV/Sigurd Kontrollere alle ruter JBV/Øystein Transport av øvelsestog fra Oslo til Kristiansand NSB Transport av øvelsestog til Sandvatn stasjon NSB Ruteordre om at alle tog kjører spor 2 på Sandvatn mellom kl. JBV/Øystein og (må unngå eventuell kryssing av trafikkert spor) 12.09/ Øvelsestog er på plass i spor 1 på Sandvatn NSB / Sikkerhetsmann med El-sikkerhetskompetanse på plass på JBV/Sigurd Sandvatn stasjon 12.09/ Begynne klargjøring/rigging av øvelsestog i samarbeid med brannvesenet, helse / / / / NSB og JBV Transport av rollespillere fra Kvinesdal vgs. til Sandvatn stasjon Briefing og sminking av rollespillere (20 stk.) Øvelsestoget er ferdig rigget, rollespillere plassert og sminket, toget er klart til avgang fra Sandvatn stasjon NB! Kjøreledning på øvingssted skal jordes før øvelse starter Sikkerhetsmann med El-sikkerhetskompetanse på plass på uhellssted Fagleder jernbane på plass på uhellssted ((NB! Deltar ikke i øvelsen før etter ordre fra spillstab) Øvelsestog går fra Sandvatn stasjon Øvelsestog er på plass på ulykkessted og SF FORF m.fl. brannvesenet, helse, SF, FORF og NSB JBV/Sigurd NSB og JBV NSB og JBV 42

43 3.8. Rollespillere Ansvarlig er FORF Antall og tilhørighet : ca. 120 personer fra henholdsvis Kvinesdal vgs. og Kvinesdal pensjonistforening. Fremmøte : rollespillere som skal sminkes møter på skolen kl , øvrige kl In-brief: foretas av FORF forut for øvelsen. Navnelister utarbeides. Rollespillere under 18 år skal ha foresattes tillatelse (bruk av reelle navn ved registersøk). Rollespillere over 18 år skriver under på egenerklæring. Døde gis fiktive navn Controllere Ansvarlig er Sivilforsvaret. Politi Helse Brann Sivilforsvaret Kvinesdal kommune Frivillige NSB Jernbaneverket : Salve Normann : Jack Normann (OLH) og Sindre Normann (skadested) : Per Normann : Terje Normann : Per Normann (kommunens kriseledelse) og Oddbjørn Normann (EPS) : Britt Normann : Roald Normann : Tor Normann Oppgaver: - rapportere fremdrift til spillstab i henhold til dreiebok - spille inn hendelser i dialog med spillstab - ivareta sikkerhetsbestemmelser for rollespillere - observere og evaluere gjennomføring i egen etat og organisasjon - veilede egne operative ledere ved behov - gjennomføre en umiddelbar evaluering ved øvelsens slutt - etter nærmere bestemmelser levere skriftlig evalueringsrapport til øvingsleder. Merking: Alle controllere bærer blå vest. Samband/kommunikasjon: Controllere benytter VHF-samband til spillstab, alternativt mobiltelefon. Sivilforsvaret ved Normann er ansvarlig for å fremskaffe utstyr. In-brief /veiledning av controllere: Samtlige controllere møter onsdag 5. september kl i Kvinesdalshallen for gjennomgang av øvelsen. Dreiebok og øvingsdirektiv gjennomgås i detalj for å sikre felles forståelse. Veiledning for controllerfunksjonen gis. Fremmøte øvingsdag: Kontrollere møter i øvingsområdet kl Spillstab møter i Kvinesdalshallen kl Observatører og besøkende Plangruppen utarbeider eget program for besøkende. Ansvar Jon Normann, Sivilforsvaret i Aust Agder Personellsikkerhet og HMS Alle deltagende etater og organisasjoner har ansvar for at sikkerhetsbestemmelser følges. Controllere har ansvar for at sikkerheten til rollespillere ivaretas, og skal om nødvendig avbryte pågående aktivitet. Kodeord Bulldog benyttes ved reell skade. All aktivitet og unødig sambandsbruk skal da opphøre. Rollespillere skal gjennomføre egen in-brief med gjennomgang av sikkerhetsbestemmelser, ansvarlig er FORF. Spesifikke sikkerhetsbestemmelser for øvelsen utarbeides av plangruppen og distribueres deltagere før Startex. 43

44 4. Organisering av deltagere som skal øves Politi: Helse: Brann: - innsatsleder : Pb. John Normann, Farsund lensmannskontor - operasjonsleder : Pob. Frank Normann - stabssjef : Pob. Svein Normann - politimester : PM Bjørn Normann - 112/operasjonssentral : meldingsmottak, varsling og samordning - stab/lrs : stab settes/pm kaller inn kollektiv ledelse i LRS - øvrige politimannskaper : alle funksjoner skal dekkes. Lister driftsenhet varslet. - OLH : Rolf Normann, Flekkefjord ambulanse /AMK: : meldingsmottak, varsling og samordning - ambulansepersonell : fire ambulanser med mannskap - redningshelikopter : luftambulansen og 330-skvadronen deltar hvis ledige - Sørlandet sykehus : overordnet kriseledelse i Kristiansand. - fagleder brann : Tor Normann, BVS Farsund sentralen : meldingsmottak, varsling og samordning - BVS/Flekkefjord brannvesen : ca. 25 innsatsmannskaper. Sivilforsvar: - utrykningsleder : Brynjulf Normann, FIG-leder, Lyngdal - FIG Lyngdal : innsatsmannskaper - distriktsstab : sivilforsvarsdistriktssjef møter i Lokal redningssentral. Stab etableres i egne lokaler. FORF: Fire ambulanser og innsatsmannskaper med ca. 25 personer. Kommunen: Kommunens kriseledelse etablerer seg i henhold til plan. Kommunens kriseteam varsles og bistår på skadested, eventuelt i evakuert -/pårørendesenter (EPS)). Etablerer og drifter EPS. Mediehåndtering og informasjonsflyt. NSB: Konsernets kriseledelse og taktisk beredskapsledelse i Oslo. Medie- og pårørendegruppe til skadested. Callsenter på Lillehammer med liason fra Gudbrandsdal politidistrikt. Leder Region sør-vest til LRS som liason. Jernbaneverket: Fagleder jernbane er Edmund Normann. Kriseledelse etableres regionalt (Bergen) og sentralt (Oslo). Togledersentral i Kristiansand. Nettbuss, avdeling Kvinesdal: Selskapet øves i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune og rekvireres til å forestå all transport mellom skadested og EPS. 44

45 5. Logistikk 5.1. Øvingsmateriell Jernbaneverket stiller med øvingsmateriell som hentes fra Østlandet. Lokomotiv, tre passasjervogner og en kombinert passasjer- og godsvogn på plass på Sandvatn stasjon senest kl på øvingsdagen Lokaliteter/infrastruktur Spillstab etablerer seg i klasserom 1 i Kvinesdalshallen med følgende utstyr: - tre projektorer - scireduct (bærbar PC med politioperativ logg). Ansvarlig er Øystein Normann - bærbar PC (dreiebok føring av logg). Ansvarlig er Holger Normann - PC med tilgang til internet for mediaovervåkning. Ansvarlig er Trond Normann - sambandsutstyr for kommunikasjon med kontrollere. Ansvarlig er Holger Normann. Rollespillere og ledere for rollespillere media etablerer seg i tilknytning til spillstaben i klasserom 2 i Kvinesdalshallen med følgende utstyr: - telefon- og internettlinjer - PC med tilgang til internet for mediaovervåkning Forpleining Politiet ved Georg Normann sørger for nødvendig forpleining av rollespillere, innsatsmannskaper, spillstab, øvingsledelse og observatører Transport Transport av rollespillere media fra Gimlekollen mediahøgskole til Kvinesdal. Seks leiebiler leies i Kristiansand. Ansvarlig er øvingsleder. Transport av sminkede rollespillere fra Kvinesdal vgs. til Sandvatn st. kl Minibuss bestilles hos Nettbuss avd. Kvinesdal. Ansvarlig er øvingsleder. Nettbuss avd. Kvinesdal øves i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. Varsles fra LRS og gis i oppdrag å forestå all transport fra ulykkessted til EPS. Ansvarlig er øvingsleder. Fylkeskommunen ved Vidar Normann er ansvarlig for å øve busselskapet Taps- og skademeldinger Taps- og skademeldinger fylles ut umiddelbart etter øvelsens slutt og leveres øvingsleder. Rollespillere skal uten opphold melde fra til controller som sørger for utfylling av skadeskjema, og som leveres øvingsleder. 6. Miljøvern Kvinesdal kommune informerer berørte grunneiere, Jernbaneverket og Kvinesdal kommune som med bistand fra Brannvesenet Sør er ansvarlig for opprydding på skadested. 7. Evaluering Evalueringsarbeidet har to fokus arbeid knyttet til planlegging og ledelse, og faglig utførelse under gjennomføringen. Erfaringer knyttet til førstnevnte danner grunnlag for LRS øvingsutvalgs videre arbeid med å strukturere fremtidige planprosesser. Videre vil det bli benyttet i arbeidet med å utvikle en nasjonal veileder for planlegging av samvirkeøvelser. 45

46 7.1. Evaluering av gjennomføring Evalueringsprosessen består av tre faser: - umiddelbar tilbakemelding til innsatsmannskaper etter endt innsats. Ansvarlig er operativ leder og controller - førsteinntrykkssamling for øvingsledelse og controllere - evalueringsmøte med fokus på lærdommer og forbedringspotensiale Evaluering av planprosess og øvingsledelse Gjennomføres av og med involverte i plan- og ledelsesprosessen. Prosessen har to fokus: - planleggingsfasen struktur, fremdrift og sammensetning - øvingsledelsesfasen struktur, oppgaver og bemanning Innsending av evalueringsrapporter. Evalueringsrapporter fra operative ledere og controllere sendes Jon Normann innen 1. oktober Film Controllere anmodes om å filme egen etats arbeid på skadestedet. Råmaterialet samles og redigeres til en instruksjonsvideo på ca. 10 min. Vedlegg Grov tidsplan for øvingsdagen Kontaktpersoner Sikkerhetsinstruks Taps- og skademelding Kartutsnitt over øvingsområde GROV TIDSPLAN FOR ØVINGSDAGEN Øvelsen gjennomføres i henhold til egen dreiebok. Det er derfor ikke angitt eksakte tidspunker for øvelsens utvikling. Alle skal forholde seg til øvingsleder hva angår fremdrift og avslutning av øvelsen. Onsdag 12. september 2007 Tid Hendelse Involverte ulykken varsles til politiets operasjonssentral - Hovedredningssentralen - Politiets operasjonssentral foretar varsling i (HRS) - henhold til planverk - Politiet, LRS og INL - HRS varsles - Jernbaneverket og NSB utrykning og etablering av innsatsledelse - brannvesenet - redningsarbeid/evakuering iverksettes - helseforetaket (inkludert - katastrofealarm ved sykehuset AMK) - etablering av mottakssenter i kommunen - Sivilforsvaret - redningsarbeidet fortsetter - FORF - media er på ulykkesstedet - Kvinesdal kommune - etablering av felles presse- og - øvingsledelse/spillstab informasjonstjeneste - controllerstab - pressekonferanse - rollespillere - observatører 46

47 Tid Hendelse Involverte 1215 Innsatsen avsluttes på skadested Jernbanelinje ryddes og åpnes for ordinær trafikk Skadested sperres av i påvente av tekniske undersøkelser og granskning - simuleres Øvrig krisehåndtering fortsetter - Evakuert- og pårørendesenter driftes videre - Media og informasjonsdelen fortsetter Evalueringen deles inn i tre faser. Ansvarlig er controller fra hver enkelt etat som deltar på øvelsen. Ansvarlig: Jernbaneverket ved Edmund Normann Fase 1: Førsteinntrykkssamling under ledelse av controllere. Følgende enheter sørger for intern evaluering: Ansvarlig: controllere Dag, dato og kl? - Jernbaneverket - NSB - Politiet/LRS/INL - Kvinesdal kommune - Brannvesenet Sør og Flekkefjord brannvesen - Sørlandet Sykehus og AMK - Sivilforsvaret - frivilllige organisasjoner og rollespillere - observatører - Fylkesmannens krisestab - controllerstab - øvingsstab Fase 2: Samlet evaluering opp mot mål og hensikt med øvelsen. Sted: E.n.o. Følgende deltar: - Politiet ved innsatsleder - Jernbaneverket Region sør - NSB - Brannvesenet Sør og Flekkefjord brannvesen - Sørlandet Sykehuset - Sivilforsvaret - Kvinesdal kommune/fylkesmannen i VA - FORF (ivaretar rollespillere) - øvingsleder. Fase 3: Alle ovennevnte sender skriftlig evalueringsrapport til øvingsleder jon.normann@politiet.no innen 1. oktober 2007 Ansvar: øvingsleder 47

48 KONTAKTPERSONER Etat/virksomhet Navn Mail Tlf. Fylkesmannen i Vest-Agder Yngve A: M: Brannvesenet Sør Jon A: M: Inge A: M: Sørlandet Sykehus Arild A: M: Arild M: Sivilforsvaret i Vest-Agder Holger A: M: Geir A: M: FORF Janne A: M: HV 07 Jan A: M: NSB Odd M: Trond M: Roald M: Jernbaneverket Øystein A: M: Mona A: M: Kvinesdal kommune Olav A: M: Politiet Georg A: M: Jon A: M: SIKKERHETSINSTRUKS Instruksen gjelder for alle involverte i øvelsen. Vegtrafikklovens 3 gjelder for all kjøring under øvelsen. Det skal tas hensyn til andre veifarende og det skal vises hensyn overfor de som bor og oppholder seg langs veien. Ved aktivitet i og nær togspor er det fare for påkjørsel av tog, høyspenningsanlegg og for farlig gods. All ferdsel i togsporet er ulovlig. Høyspenningsanlegget har volt, og returstrømmen går i skinnene. Ved eventuell rekognosering på skadestedet før øvelse tas ingen sjanser, og det tas kontakt med Jernbaneverket ved behov for å gå i sporet/inn i tunnelen. Hvis du kommer først til et skadested på jernbanen må du alltid ta kontakt med togpersonale på stedet, eller ringe togledersentralen før du går inn i området. Telefonnummer til togledersentralen i Kristiansand er

49 Når alarmen går har Jernbaneverket sikret skadestedet mot ovennevnte farer. Det er da tillatt å bevege seg i området, også i sporet. Når øvelsen avblåses blir strømmen satt på og det blir ordinær trafikk igjen på sporet. All ferdsel i sporet er da ulovlig. KARTUTSNITT OVER ØVINGSOMRÅDE Målestokk: 1:

50 TAP- OG SKADEMELDING TAP- / SKADEMELDING Til: Agder politidistrikt ved øvingsleder Jon Normann, FOE Fra: Navn, adresse, tlf. nr., hvilken enhet/organisasjon du tilhører, og hvilken rolle du hadde under øvelsen Melding om utstyr som er: Tapt Skadet Hva er tapt/skadet: Betegnelse/type: Merke: Modell: Serienummer: Størrelse: Når tapt/skadet: Hendelsesforløp: Sted: Dato: Signatur 50

51 6.7.2 Eksempel 2 ØVELSE BJØRN Overordnet informasjon om øvelsen 1.1. Øvelsens navn Øvelsens navn er Øvelse BJØRN Mandat og bakgrunn Bestilling fra Lierne kommunale beredskapsråd som går ut på å planlegge og gjennomføre en fullskala redningsøvelse i uke Scenario Trafikkulykke med påkjørsel av rovvilt. En skolebuss med elever fra Stortangen skole som har vært på tur er på vei hjem til Nordli fra Sverige. Bussen kjører på en bjørn i området Muru, og dette medfører at bussen kjører av veien Scenariotid Sann tid Geografisk henvisning Muru Type Øvelse Feltøvelse - samvirke/fullskala. Taktisk nivå Tidspunkt for gjennomføring av øvelse 8. juni 2009 fra kl Tidspunkt planprosess Oppstart 13. mars Deltagende virksomheter Nødsentralene (Politiets operasjonssentral, AMK og 110-sentralen), Politiet i vaktregion nord, Lierne kommune, brannvesen, kommunal kriseledelse med sentralbord, pårørendesenter, POSOM (teamet), Lierne Røde Kors Hjelpekorps, svensk innsatsledelse og innsatsstyrke (Gãddede redningskör og Gãddede ambulanse) og Lierne kommunale fellingslag Mål og hensikt med øvelsen Å øve samvirke mellom forskjellige etater og organisasjoner i ekstraordinære situasjoner med utgangspunkt i LRS-plan for blant annet påkjørsel av rovvilt. Å sørge for at de forskjellige etater og organisasjoner blir bedre kjent med hverandres muligheter og begrensninger, samt til organisering av redningsarbeid i ekstraordinære situasjoner Delmål Delmål for øvelsen: - initial innsats på skadested (førstehjelp, sikring og sikkerhet), inklusiv samarbeid over riksgrensen - innsatsledelse - bedre 110-sentralens utvarsling av kommunens brannstyrker - øve LRS-plan for påkjørsel av rovvilt - terrengsøk etter savnede - øve kommunal kriseledelse - øve kommunalt POSOM-team 51

52 2. Økonomi De deltagende etater og organisasjoner bærer i utgangspunktet egne kostnader. Følgende utgifter faller ikke direkte inn under den fanen, men dekkes av Lierne kommune: - innleie av buss - markørutgifter - bespisning av gjester ved ankomst, og øvrige under evaluering. 3. Planprosess organisering og forberedelse av øvelsen 3.1. Øvingsleder Øvingsleder er Karl Normann Styringsgruppe Kommunalt beredskapsråd, se også neste punkt Ledere plangruppe og gjennomføringsfase En øvingsledelse styrer øvelsen gjennom planleggingsfase, gjennomføringsfase og evaluering Organisering av øvingsledelsen Øvingsleder Rådmann Karl Normann Ass øvingsleder Lensmann Hallgeir Normann Representant AMK: Bodil Normann Brannsjef Kjell Normann Sekretær: Sivilforsvarsinspektør Torkild Normann Karl Normann Halgeir Normann Kjell Normann Bodil Normann Torkild Normann Milepælsplan planprosess Oppstartmøte 13. mars Møte mandag 4. mai kl Siste møte øvingsdagen 8. juni kl Scenario Alle elevene skades, og to-tre elver rømmer i sjokk fra bussen. Den påkjørte bjørnen, som er skadet, høres brølende i området der bussen har kjørt ut. 52

53 3.7. Hendelser i øvelsen Hendelser i øvelsen er: - prioritering av skadde, førstehjelp og at uskadde tas hånd om - søk etter skadd bjørn fører til at den raskt lokaliseres og avlives - terrengsøk etter savnede skolebarn - kommunal kriseledelse aktiveres - pårørendesenter opprettes og aktiveres. Øvingsledelsen styrer slik at dette opprettes i henhold til plan i Sandvika Spillstaben Øvingsledelse fyller funksjonen i den grad det er nødvendig Utarbeidelse av dreiebok Utarbeides ikke Rollespill a) Markører skadested: Stortangen skole, mest sannsynlig blir det 9. klasse. Ansvarlig er Normann. b) Statister som pårørende som oppsøker kriseledelse og pårørendesenter: Nordli pensjonistlag kontaktes av Normann. c) Sminking av markører: Nordli RKH kontaktes av Normann. d) Effekter: Bjørnelyd og bjørneskinn. Ansvarlige er henholdsvis Normann og Normann Media spillgruppe Fylkesmannen kontaktes for om mulig å få Robert Normann til å lage et opplegg der han spiller forskjellige representanter fra media. Ansvarlig er Normann Manus for TV- og radiomeldinger Ikke aktuelt Presse- og informasjon, herunder intern og ekstern info Presse inviteres som gjester, jf. pkt om informasjon forøvrig ved hjelp av øvings- og gjennomføringsdirektiv Informasjonssikkerhet Spillende deltagere får vite dato for øvelsen, men ikke klokkeslett Forberedelser og klargjøring av øvingsområde Ordinær buss som er i daglig bruk anskaffes og stedet klargjøres. Ansvarlige er henholdsvis Normann og øvingsledelse Observatører og besøkende Aktuelle gjester forhåndsvarsles og er: - Fylkesmannen, både beredskap og miljøvern - HV 12 og det svenske motstykket G22 - legevakt Indre Namdal - Håkan Normann, svensk bjørneekspert - Anders Normann, Statens kartverk - nødetatene og Sivilforsvaret, samt øvrige på standard invitasjonsliste. Ansvarlig er Normann. Invitere fra egen etat og organisasjon. Ansvarlig er etats- og organisasjonsrepresentant. Normann lager et felles brev som sendes alle inviterte. Dette brukes også selv om noen i øvingsledelsen inviterer egen etat. Observatører 53

54 inviteres til Sandvika kl der de orienteres om øvelsen til en enkel bespisning. Avreise til øvingsområdet kl Fagobservatører er: - representanter for øvingsledelsen på skadestedet - Normann hos kommunal kriseledelse. Han forespør tidligere ordfører Arnodd Normann og/eller Tore Normann hos fylkesmannen om disse kan ta jobben. Normann kan da fristilles til å være på skadestedet Personalsikkerhet og HMS HMS-ansvarlig for øvelsen er lensmann Hallgeir Normann. Han er også ansvarlig for nødvendig skilting, varsling m.v Evaluering av øvelsen Følgende gjelder om evaluering: - felles oppsummering og evaluering på øvingsstedet for samtlige deltagere etter øvelsen. Oppstart senest kl Skulle værforholdene tilsi det, flyttes dette til Sandvika. Dette avgjøres på møtet i øvingsledelsen i forkant av øvelsen. Normann bestiller møterom og kaffe - logg fra nødsentralene sendes til postmottak@lierne.kommune.no, alternativt til faksnummer , slik at loggene er tilgjengelige under evalueringsmøtet. Ansvarlige er Normann1, Normann2 og Normann3 - det blir i utgangspunktet ikke noe evalueringsmøte i øvingsledelsen senere om ikke et behov for dette dukker opp. Normann utferdiger en rapport som bygger på evalueringsmøtet, og som han sender til alle i øvingsledelsen. Etter en høringsfrist, og etter eventuelle endringer, gjøres dokumentet offentlig senest 1. juli. 4. Organisering av deltagere som skal øves 4.1. Organisering, herunder organisasjonskart Øvingsledelse Politiets operasjonssentral Steinkjer AMK Namsos 110 sentralen Namsos Lierne kommune Hjelpestyrker Svenske innsatsstyrker Vakt-region Nord Lierne ambulanse Nordli Brannvesen POSOM Sentralbord Kriseledelse Lierne Røde Kors Gãddede redningskör Gãddede ambulanse 54

55 6.8 Eksempel på mal for gjennomføringsdirektiv 1. Situasjonen 1.1. Hensikt 1.2. Overordnet mål 1.3. Deltagere 1.4. Delmål for deltagere 1.5. Bakteppe for øvelsen 1.6. Scenariotid 2. Oppdrag 3. Plan og utførelse 3.1. Roller og funksjoner 3.2. Spillstab og rollespillere 3.3. Mediespill 3.4. Rollespillere i praktiske innsatsøvelser 3.5. Controllere 3.6. Sikkerhet og HMS 3.7. Informasjonssikkerhet 3.8. Presse- og informasjonstjeneste 3.9. Observatører og besøkende Miljøvern Førsteinntrykkssamling Evaluering 4. Administrasjon 4.1. Forpleining, forlegning, transport sanitære forhold m.v Økonomi 5. Ledelse og samband 5.1. Øvingsledelsen 5.2. Samband 5.3. Telefonnr. og e-postadresser 55

56 6.9 Eksempel på utfylt gjennomføringsdirektiv Eksempel 1 ØVELSE STEINKJER 2008 Gjennomføringsdirektivet skal før øvelsen starter være kjent for alle etater, organisasjoner, deltakere og andre som involveres. 1. Orientering Øvelsen er årets store fullskala redningsøvelse i Nord-Trøndelag i regi av LRS øvingsforum med en betydelig vekt på krisehåndtering. Øvelsen gjennomføres i nærheten av Steinkjer sentrum onsdag 1. oktober mellom kl og Scenarioet forutsetter styrking av ledelsen ved OPS/LRS, og iverksettelse av kriseledelse m.v. i Steinkjer kommune. Skadestedet er forsøkt tilrettelagt mest mulig realistisk, og så langt det er mulig for en slik hendelse (scenario). Skadestedet markeres med hvite sperrebånd, og det plasseres markører i området. Det settes opp informasjonsplakater. Det forutsettes at aktørene agerer i henhold til eksisterende planverk, samarbeidsrutiner og prinsipper for ledelse og kommunikasjon, både i den enkelte etat og organisasjon, samt mellom de ulike aktører. Øvelsen vil stort sett avvikles etter prinsippet players action. Øvingsledelsen vil ha controllere 1 på skadestedet som vil gi forutsetninger og informasjon til innsatsledelsen når de ankommer skadestedet. Denne informasjon vil, sammen med skadebilde og innhold i den initiale varsling, komplettere innsatsledelsens forståelse av hva som har hendt, og forhåpentligvis utløse ønsket reaksjon. LRS-ledelsen (rådgivere) innkalles til møte og følger øvelsen fra Statens hus. De gis en orientering om øvelsen, og utfordres på egen rolle med hensyn på ansvar og myndighet Hensikt Hensikten er å øve alle ledd i redningstjenesten, kommunens kriseledelse og andre etater og organisasjoner slik at de skal bli i bedre stand til å takle ekstraordinære situasjoner Hovedmål Hovedmålet er å øve samvirke mellom de forskjellige etater og organisasjoner i ekstraordinære situasjoner med utgangspunkt i LRS-plan generelt, aktuell innsatsplan, kommunal krise- og beredskapsplan, samt andre etaters og organisasjoners beredskapsplaner, herunder: - initial innsats på skadested (førstehjelp, sikring og sikkerhet) - kommunikasjon mellom OPS/LRS, AMK og 110-sentral - skadestedsledelse (samvirke) - kommunikasjon mellom skadested og OPS/LRS, AMK og 110-sentral - varsling, etablering og organisering av kriseledelse - kommunikasjon mellom OPS/LRS og kommunal kriseledelse - kommunikasjon mellom OPS/LRS, NTE, NVE og Trønderbilene - håndtering av spillmedia, jf. pkt Delmål for den enkelte etat og organisasjon Øvingsledelsen anmoder om at involverte etater, organisasjon og virksomhet m.v. setter egne delmål for øvelsen. 1 Øvingsledelsens representanter på skadested, kriseledelse, stab m.v. 56

57 1.4. Deltagere Følgende deltar: - Helse Nord-Trøndelag HF: o o AMK/ ved Sykehuset Namsos ambulansetjeneste. - Nord-Trøndelag politidistrikt: o o o felles operativ enhet, LRS/OPStab/112 Steinkjer politistasjon/region midt andre driftsenheter. - Steinkjer kommune: o o o o o o o kriseledelse senter for evakuerte pårørendesenter servicetorg kommunehelsetjeneste skole- og oppvekstetat brannvesen. - Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (kun med rådgiver til LRS) - Nord-Trøndelag sivilforsvarsdistrikt: o o FIG Steinkjer distriktsledelse. - Røde Kors Hjelpekorps - Nord-Trøndelag E-verk (NTE) - Trønderbilene AS - Norges Vassdrag og Energiverk (NVE) - Olav Duun Videregående Skole, ambulansefag (markørtjeneste og sminke) - Egge Videregående Skole (spillemedia og evakuering av bygning m.v.) - Aglo Videregående skole (statister til pårørendespill m.v.) Prinsipper a) Ansvarsprinsippet den som har ansvaret i en normalsituasjon har også ansvaret ved ekstraordinære situasjoner. b) Likhetsprinsippet den organisasjon man opererer med til daglig skal være mest mulig lik den organisasjonen man har under krise. c) Nærhetsprinsippet krisen skal håndteres på lavest mulig nivå, det vil si så nær krisen som mulig Spilleregler Det er avgjørende for øvelsen at deltagerne følger avtalte spilleregler, herunder følgende momenter: - realisme: o aktørenes respons skal være mest mulig realistisk. Spillteknisk kan det være noen nødvendige unntak som er godkjent av øvingsledelsen. 57

58 - gjennomføring av tiltak: o noen tiltak spilles i fullskala, andre i mindre målestokk, og noen kun øvingsteknisk på papiret. - players action: o o o øvelsens gang skal i størst mulig grad drives frem av de som øver etter innarbeidede rutiner og eksisterende planverk hos den enkelte etat, organisasjon, virksomhet m.v. øvingsledelsen vil i utgangspunktet bare tilrettelegge skadestedet og sørge for initial varsling til 112/OPS/LRS. På grunn av hendelsens karakter vil det være nødvendig å gi noen spilltekniske forutsetninger, blant annet til innsatspersonell på skadested og kommunal kriseledelse. OPS/LRS med flere. Det legges vekt på at øvingstekniske elementer ikke skal forstyrre øvelsen unødig. Unntak fra dette er forhold som angår sikkerhet, eller at øvelsen går i feil retning. - koordinering: o Det er viktig at det ikke blir noen øvelse i øvelsen. Ingen av aktørene må lage egne forutsetninger og øvingsmoment som ikke er kjent av øvingsledelsen. 2. Oppdrag Gjennomføre en realistisk øvelse med de forutsetninger og aktører (ressurser) som stilles til disposisjon og de føringer som gis, slik at målsetting, hovedmål, delmål og aktørenes forventninger om realisme innfris. 3. Plan og utførelse 3.1. Plan Skadested klargjøres onsdag 1.oktober 2008 mellom kl og av controllere, politiførstebetjent Arild Normann, kommunelege Eivind Normann og brannmester Odd Normann. Når skadestedet er klargjort ringer de avtalte meldinger til OPS/LRS (112) og AMK (113). Skadestedet markeres og avgrenses med hvite sperrebånd. I tillegg vil controllere på stedet gi retningslinjer med hensyn på skadebilde, blant annet med eventuelt brudd på infrastruktur som vil begrense muligheten for å nå nødstedte uten bruk av egnede ressurser. Etter første melding gjennomføres øvelsen etter prinsippet players action og planverk. Det forventes at OPS/LRS responderer på meldingen, og iverksetter varsling og tiltak i henhold til LRS innsatsplan (aktuell hendelse). For behandling og transport av pasient gjelder følgende: - pasienter dimitteres på AKP (ambulansekontrollpunkt) etter initial behandling, unntatt to lettere skadde pasienter som transporteres til Steinkjer legevakt - kommunikasjon med AMK i henhold til ordinære rutiner. Begrensninger og spesielle forholdsregler ved evakuering: - bygninger som ikke skal evakueres er markert på kart (ikke spillende) - bygninger som kan evakueres er markert på kart (spillende) - andre forutsetninger gis av controllere Varsling av beboere i området Informasjon og praktiske tiltak som kan være nødvendige for beboere (seks boliger) og en bedrift gis før øvelsen gjennomføres. Arild Normann (Politiet) i samarbeid med andre controllere sørger for varsling av beboere og gir nødvendig informasjon. 58

59 Involvering og varsling av kommunale virksomheter Birger Normann (Steinkjer kommune) er ansvarlig for varsling av og klargjøring av kommunale etater og virksomheter som deltar, eller på annen måte berøres av øvelsen Utførelse Spillstab Øvingsledelsen er øvelsens spillstab og etablerer seg på Statens hus, møterom Egge, med en representant fra deltagende etater og organisasjoner. Det opprettes direkte kommunikasjon til fagobservatører og øvingsledelsens representanter på skadestedet, kriseledelse og staber. Øvingsledelsen har ansvaret for at øvelsen gjennomføres i henhold til forutsetninger, hovedmål og øvingsmomenter. Det opprettes tilgang til logg OPS/LRS. Hovedpunktene i gjennomføringen loggføres Rollespill Rollespillere, markører og statister, spiller skadet, pårørende, evakuert, media og eventuelt andre roller. Spillet er realistisk og uten overspill. Spillere holder fast på eventuelt tildelte identiteter under spillets gang, og skal av markør- og statistansvarlig gjøres kjent med at eget spill vil ødelegge for gjennomføring av øvelsen a. Markører De som spiller skadd og uskadd på skadestedet benevnes markører. Som markører benyttes elever ved Olav Duun VGS, ambulansefag. Skadeliste med antall skadde og uskadde, samt beskrivelse av skader og skadegrad, utarbeides av Eivind Normann i samarbeid med Hans Normann. Markører benytter egne navn. Ansvarlig for sminking og kontroll er Hans Normann. Markørordren vil gi opplysninger om: - navn og plassering på skadested - oppmøtested og tid - bekledning og verneutstyr (briller, hansker, hjelm og ullteppe) - mat og drikke - sikkerhetsbestemmelser b. Statister En type statister er de som spiller pårørende. Det utarbeides egne rollelister slik at statister knyttes opp mot riktig involvert (skadd, uskadd eller savnet). Aktørene skal forholde seg til statister og den rollen som spilles slik de ville gjort ved en virkelig hendelse. Statistrollen pårørende spilles av ti-tolv helsefagelever og en-to lærere fra Aglo VGS. De etablerer seg på Statens hus under ledelse av Per Normann, Fylkesmann i Nord-Trøndelag, og oppsøker og telefonerer aktuelle steder i forhold til spillets gang Spillmedia Under øvelsen opprettes egne spillmedier som benevnes statister. Det opprettes en nettside hvor journalistene legger ut artikler som om de driver en ordentlig nettavis. Medialinja ved Egge VGS utgjør spillpresse og driver undersøkende journalistikk med direkte oppmøte og telefonering. Relevante spillere og spillsteder som skadested, kommunal kriseledelse og OPS/LRS, oppsøkes eller oppringes av mediaspillere. Mediaspillere oppsøker eller telefonerer ikke representanter som NV, NTE, Telenor med flere. I hovedsak utfordres aktørene av spillmedia på produksjon av relevant informasjon, håndtering av hendelse, besvare pressehenvendelser pr. telefon og arrangere pressekonferanser. Målsettingen med mediespillet er å bidra til at utvalgte deltagere i øvelsen med ansvar for mediehåndtering får testet kommunikasjonsevne og kapasitet, samt avdekket rom for forbedringer med hensyn på mediehåndtering og krisekommunikasjon. Mediespillet skal også teste deltagernes evne til å koordinere informasjon. Det er opp til aktørene om de vil publisere artikler på egen nettside om egen håndtering av scenarioet i øvelsen. 59

60 Ansvarlig for koordinering av mediespillet er Robert Morberg, Fylkesmann i Nord-Trøndelag, i samarbeid med Jostein Normann, Politiet. De er ansvarlige for at adressen til spillmedias internettside bekjentgjøres for aktørene Fagobservatører og controllere Den enkelte etat og organisasjon sørger selv for oppnevning av fagobservatører. Helse, brann og politi kan etter egen bestemmelse stille med inntil to fagobservatører på skadestedet. Øvrige kan stille med en observatør. Interne behov for observatører av egen håndtering i henhold til egen bestemmelse. Fagobservatøren er øvingsledelsens fagrepresentant på skadestedet, i kriseledelse, på senter for evakuerte, på senter for pårørende og i OPS/LRS. Observatøren skal også evaluere innsats til eget fagpersonell. Enkelte av observatørene tildeles myndighet som controller. Fagobservatøren merkes med blå vest med etat og organisasjon. Fagobservatøren gir ikke øvingstekniske innspill, men retter alle spørsmål om øvingstekniske forhold til controller på stedet, eller til øvingsledelsen Gjesteobservatør Den enkelte etat og organisasjon kan invitere gjesteobservatører. Antallet begrenses i utgangspunktet til fire personer fra hver etat og organisasjon. Gjesteobservatørene vil etter påmelding få tilsendt program, oppmøtested, tid m.v. Lensmann Bente Normann er ansvarlig vert for gjesteobservatørene Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Øvingsledelsen ser ingen særskilte utfordringer utover eventuelt teknisk frigjøringsarbeid. For gjennomføring av slike operasjoner gjelder interne bestemmelser i brannvesenet og nødetatene forøvrig. Det er således ikke behov for HMS-direktiv. Øvingsledelsen oppnevner HMS-ansvarlig før øvelsen. Handlings- og rapporteringsrutiner ved virkelig skade meldes enten over samband og/eller ved rop: Virkelig skade - deretter selve meldingen Presse og informasjon Informasjon om øvelsen gis av øvingsleder. Det vil bli sendt ut pressemelding til lokale og regionale medier ca. en uke før øvelsen. Alle henvendelser fra presse rutes til øvingsleder. Media inviteres til å lage reportasje fra øvelsen og skal gis nødvendig adgang. Når det ikke er gjort særskilt avtale henvises presse til controller Evaluering Taktisk debrief av innsatsmannskaper gjennomføres i henhold til plan umiddelbart etter at aksjon på skadestedet er over. Debrief gjennomføres i auditoriet ved Egge VGS, disponibelt fra kl I henhold til plan er innsatsleder ansvarlig for å gjennomføre taktisk debrief. Øvingsledelsen ved Torkild Normann lager referat som sendes aktørene. Umiddelbar gjennomgang for kommunal kriseledelse og lokal politileder gjennomføres i Steinkjer rådhus. Fylkesmannen ved Tore Normann er i samarbeid med Birger Normann ansvarlig for gjennomgangen. Før gjennomgang skal den enkelte etat og organisasjon gis anledning til intern oppsummering i henhold til egen bestemmelse. Intern evalueringsrapport sendes LRS øvingsforum ved Torkild Normann, Sivilforsvaret, innen 15. oktober Eventuelle spørsmål angående rapportering rettes til øvingsleder. Øvingsledelsen gjennomfører felles evaluering og utgir evalueringsrapport. 60

61 4. Ressurser 4.1. Forpleining Den enkelte etat og organisasjon er ansvarlig for forpleining av egne mannskaper. Fylkesmannen er ansvarlig for at markører, statister og spillemedia får enkel bevertning. Steinkjer kommune ordner enkel servering til taktisk debrief. Inviterte gjesteobservatører får enkel servering. Forpleining av fagobservatører besørges av den enkelte etat og organisasjon Økonomi I hovedsak bærer aktørene ansvar for egne kostnader, men noen fellesutgifter fordeles: - markeringskostnader, herunder skadested, forbruksvarer, transport og kjøretøy Politiet - markørgodtgjørelse ingen kostnad - sminkegodtgjørelse ingen kostnad - sminkemateriell Politiet - leie av lokaler ingen kostnader. Utgifter til presse, dokumentasjon og spill fordeles i henhold til avtale mellom Nord-Trøndelag politidistrikt, Steinkjer kommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. 5. Ledelse og samband 5.1. Organisering av øvingsledelse Øvingsledelsen defineres som alle som er med og drifter øvelsen. Øvingsledelsen etablerer seg i Statens hus, møterom Egge Samband Alle som øves skal benytte ordinære sambandsmidler (telefon og radiokanaler) i henhold til eget planverk og egne varslingslister. Skriftlige og muntlige meldinger (telefon) innledes med ØVELSE ØVELSE. Øvingsledelsen benytter mobiltelefon Telefon og navneliste Navn og funksjon Etat/organisasjon Telefon E-post LRS Øvingsleder Politiet øv.forum Svein Normann Sekretær Sivilforsvaret Torkild Normann Tore Normann Fylkesmannen Kolbjørn Normann Helse Nord-Trøndelag Håvard Normann Brann Bjørn Normann FORF og Røde Kors Andre Birger Normann Steinkjer kommune Robert Normann FM i Nord-Trønderlag r@fmnt.no Per Normann FM I Nord-Trøndelag Ketil Normann Trønderbilene Einar Normann Nils Normann NTE Controllere Arild Normann Eivind Normann Steinkjer Odd Normann Inn-Trøndelag brannvesen Ole Normann Inn-Trøndelag brannvesen Rådgiver Svein Normann Fylkesmannen ST Hovedansvarlig kommunal kriseledelse 61

62 Varaordfører Ole Normann Leder servicetorg Bjørg Normann Spesialrådgiver Einar Normann, Info.rådgiver Torill Normann, Stjørdal kommune Stjørdal kommune Stjørdal kommune Stjørdal kommune Kriseledelsen Servicetorget Informasjonstjenesten (helhet) Evakuering - og pårørende senter 62

63 6.9.2 Eksempel 2 SAMVIRKEØVELSE I LIERNE KOMMUNE MANDAG 8. JUNI Situasjonen På opprag fra Lierne kommune gjennomføres mandag 8. juni 2009, til ikke oppgitt klokkeslett, en redningsøvelse i Lierne kommune. Øvelsen er fullskalaøvelse med en kombinasjon av feltøvelse og øvelse for staber og lignende på taktisk (lokalt) nivå Hensikt Hensikten er å øve samvirke mellom de forskjellige etater og organisasjoner i ekstraordinære situasjoner, og med utgangspunkt i LRS-plan for blant annet hendelsen i denne øvelsen. Videre å sørge for at de forskjellige etater og organisasjoner blir bedre kjent med hverandres muligheter og begrensninger, samt til organisering av redningsarbeid i ekstraordinære situasjoner Deltagende virksomheter Nødsentralene (Politiets operasjonssentral, AMK og 110-sentralen), Politiet i vaktregion nord, Lierne kommune, brannvesen, kommunal kriseledelse med sentralbord, pårørendesenter, POSOM (teamet), Lierne Røde Kors Hjelpekorps, svensk innsatsledelse og innsatsstyrke (Gãddede redningskör og Gãddede ambulanse) og Lierne kommunale fellingslag Delmål Det settes følgende delmål for øvelsen: - initial innsats på skadested (førstehjelp, sikring og sikkerhet), inklusive samarbeid over riksgrensen - innsatsledelse - bedre 110-sentralens utvarsling av kommunens brannstyrker - øve LRS-plan for aktuell uønsket hendelse - terrengsøk etter savnede - øve kommunal kriseledelse - øve kommunalt POSOM-team Scenariotid Sann tid. 2. Oppdrag Bestilling fra Lierne kommunale beredskapsråd som går ut på å planlegge og gjennomføre en fullskala redningsøvelse i uke Plan og utførelse Øvelsen ledes av en øvingsledelse som styrer øvelsen gjennom planleggingsfase, gjennomføringsfase og evaluering. Øvingsleder er rådmann Karl Normann. HMS-sikkerhetsansvarlig er lensmann Hallgeir Normann. Kontaktinformasjon til øvingsledelsen gis nedenfor. Karl Normann Halgeir Normann Kjell Normann Bodil Normann Torkild Normann Spillstab og rollespillere Øvingsledelsen ivaretar rollen som spillstab i den grad det er nødvendig. I tillegg spiller markører skadde, savnede, døde m.v. Statister spiller pårørende. Disse vil ikke ha spesiell merking, men det vil gå klart frem av omstendighetene hvem som er markører og hvem som er statister. Statistene kan forventes også å ta kontakt med deltagerne, for eksempel pr. telefon. 63

64 3.2. Mediespill En person spiller forskjellige representanter for media. Vedkommende merkes spesielt, og åpner alle telefonsamtaler med spillmedia før vedkommende opplyser hvem han for øyeblikket spiller. Vedkommende skal behandles som deltager i øvelsen Virkelig media Virkelig media inviteres til øvelsen for å lage reportasje om den, og skal ha fritt leide. De behandles altså ikke som deltagere i øvelsen Controllere Rollen ivaretas av øvingsledelsen. Øvingsledelsen merkes med blå vester som har tekst Øvingsleder, Sikkerhetsleder og/eller Øvingsledelse. Spørsmål av spillteknisk art rettes til en av representantene for øvingsledelsen. Øvingsleder og HMS-ansvarlig, eller andre i øvingsledelsen på vegne av disse, kan når som helst fryse og/eller stoppe øvelsen. Det vil være egen controller hos den kommunale kriseledelse Sikkerhet (HMS) HMS-ansvarlig er lensmann Hallgeir Normann, jf. imidlertid punkt 3.4 om frys og stopp av øvelse. Det er ikke utarbeidet eget HMS-direktiv for øvelsen. Den enkelte etats og organisasjons regler for dette gjelder slik at høyeste grad av sikkerhet ivaretas for spillere, markører, statister, øvingsledelse og besøkende under øvelsen. Ved virkelig skade skal følgende melding sendes over radio: Virkelig skade, og deretter hva som har skjedd. All annen trafikk på samband skal da opphøre for å gi prioritet til den virkelige skaden som har oppstått. En virkelig uønsket hendelse i øvelsen skal forøvrig behandles som enhver annen uønsket hendelse i hverdagen med tanke på varsling, ivaretakelse av skadde m.v Øbservatører og besøkende Et antall besøkende følger øvelsen som passive observatører under ledelse av en representant for øvingsledelsen. Disse merkes med blå vester med tekst Observatør eller uten tekst. Alternativt kan de merkes med gule armbind hvis det ikke er vester til alle. De besøkende anvises til å følge øvelsen fra sidelinja slik at de ikke forstyrrer deltagernes jobb Evaluering Felles oppsummering og evaluering på øvingsstedet for samtlige deltagere etter øvelsen. Skulle værforholdene tilsi det, flyttes dette til Sandvika. Logg fra nødsentralene sendes til postmottak@lierne.kommune.no, alternativt til faksnummer , slik at loggene er tilgjengelige under evalueringsmøtet. I utgangspunktet blir det ikke noe evalueringsmøte i øvingsledelsen senere om ikke et behov for dette dukker opp. Det utferdiges rapport som bygger på evalueringsmøtet, og som sendes til alle i øvingsledelsen. Etter en høringsfrist, og etter at eventuelle endringer er gjort, gjøres dokumentet offentlig senest 1. juli. 4. Administrasjon 4.1. Forpleining Enkel bespisning under evalueringen etter øvelsen Økonomi De deltagende etater og organisasjoner bærer i utgangspunktet egne kostnader. Følgende utgifter faller ikke direkte inn under den fanen, men dekkes av Lierne kommune: - leie av øvingsobjekter - markørutgifter - bespisning av gjester ved ankomst, og øvrige under evalueringen. 64

65 5. Ledelse og samband 5.1. Øvingsledelsen Se punkt Samband All kommunikasjon foregår med de kommunikasjonsmidler som benyttes i virkelige uønskede hendelser, og organiseres slik som det er planlagt for slike hendelser. Alle skriftlige og muntlige meldinger under øvelsen skal innledes med ØVELSE ØVELSE ØVELSE. Meldinger skal også avsluttes med ØVELSE Telefonnummer m.v. Det vises til punkt. 3 for telefonnummer til øvingsledelse og spillstab. Dersom det er behov for å kontakte virksomheter og personer som ikke deltar i øvelsen, jf. punkt 1, ringes eller på annen måte kontaktes en av medlemmene i øvingsledelsen eller spillstaben. 65

66 6.10 Eksempel på øvingsopplegg FIG og FIG-personell Fagområde fellesoperative fag a Emne materiellkjennskap Målet med øvingen er at tjenestepliktig skal beskrive hvilket materiell avdelingen disponerer, samt kjenne til plassering, bruk og vedlikehold av dette Tilsvarer emne 2.2, 3.1 og 4.17 i kursplan Grunnopplæring av mannskap i FIG/FIG-personell (FIG 10) Hovedmomenter Generelt: - gjeldende organisasjons- og utrustningsplan (OU) - plassering av materiell - sikkerhetsbestemmelser og HMS - materiellberedskapskontroll (MBK) - førstelinje vedlikehold av materiellet i OU - eventuelle endringer i bestemmelser m.v. vedrørende materiellet siden forrige øvelse eller innsats - eventuelle lokale tilpasninger. Fellesoperative fag: Brann: - kjøretøy - aggregat, telt, heater og lysutstyr - sambandsutstyr - kart, kompass og GPS - eurolite vernedrakt - vernemaske - redningsmateriell. - håndslokkeapparater - motorbrannsprøyter - vannkilder (kum, hydrant og åpen vannkilde) - armatur - slangeutlegg - brannbekledning - verktøy. Førstehjelp: - lommepakning og førstehjelpsveske - båre, ullteppe, festestropp båre, båreunderlag, bæresele og bæreduk - samleplass. 66

67 6.10.1b Emne aggregater, telt, heater og lysutstyr Målet med øvingen er at tjenestepliktig skal kunne betjene aggregat, telt, heater og lysutstyr Tilsvarer emne 2.6 i kursplan Grunnopplæring av mannskap i FIG/FIG-personell (FIG 10) Hovedmomenter Aggregat og lysutstyr: Heater : Telt: - aggregatets hoveddeler og funksjonsknapper - tekniske data - belysningssettets deler - tilkopling av lysutstyr til aggregatet - regler for bruk (plassering, start, drift, etter bruk og driftsjournal) - kontroll av aggregat og eventuell etterfylling av korrekt type olje og bensin - enkel feilsøking - vedlikehold - sikkerhetsbestemmelser og HMS - materiellberedskapskontroll (MBK). - heaterens hoveddeler og funksjonsknapper - tekniske data - tilkopling av strøm - regler for bruk (plassering, start, drift, etter bruk og driftsjournal) - kontroll av heater og rutine for etterfylling av drivstoff - enkel feilsøking - vedlikehold - sikkerhetsbestemmelser og HMS - materiellberedskapskontroll (MBK). - ulike typer telt (ROFI og NOR LENSE) - bestanddeler - plassering - klargjøring, åpning av ventillokk og stenging av ventiler - bruk av elektrisk og manuell pumpe, samt kompressor - vedlikehold - telt i varme og kalde omgivelser - skifte luftpølser - nedrigging - materiellberedskapskontroll (MBK). 67

68 6.10.1c Emne UTM kartlære, kompass og GPS Målet med øvingen er at tjenestepliktig skal ha grunnleggende ferdigheter i bruk av kart og kompass, samt bruke GPS som supplement Tilsvarer emne 2.7 og 2.3 i henholdsvis kursplan Grunnopplæring av mannskap i FIG/FIG-personell (FIG 10), kursplan Opplæring av lagfører i FIG/FIG-personell (FIG 20) og kursplan Opplæring av FIG leder/fig- personell leder (FIG 30) Hovedmomenter Kart og kompass: GPS: - karttyper - kartlære (karttegn, ekvidistanse, målestokk, avstander i luftlinje og høydeforskjeller) - UTM-systemet - rutetilvisning, 4 og 6-sifret kartreferanse - kompassets oppbygging - kompasskurs - orientere kartet - marsjretning - muligheter og begrensninger. - tekniske data - GPS som supplement til kart og kompass - muligheter og begrensninger. Tilleggsmomenter for befal: - kart, kompass og GPS for hensiktsmessig disponering av personell og materiell (transport av materiell, trasevalg, vannkilde, søketeig, retrettmulighet under skogbrann og plassering av repeater) - muligheter og begrensninger under planlegging og ledelse - hensiktsmessig valg av kart - oppdatert situasjonsbilde - oversikt over organisering av ressurser (personell og materiell) - hjelpemiddel for logg. 68

69 6.10.1d Emne samband Målet med øvingen er at tjenestepliktig skal kunne betjene sambandsutstyr og utøve korrekt opptreden på samband i henhold til ekspedisjonsforskrifter for radiotelefoni Tilsvarer emne 2.8 og 2.4 i henholdsvis kursplan Grunnopplæring av mannskap i FIG/FIG-personell (FIG 10), kursplan Opplæring av lagfører i FIG/FIG-personell (FIG 20) og kursplan Opplæring av FIG leder/fig-personell leder (FIG 30) Hovedmomenter: - tilgjengelig sambandsutstyr i avdelingen - tekniske data - en- og tofrekvent samband - betjening (av og på, innstilling av tildelt kanal, skifte kanal og låse innstilt kanal) - sende og motta meldinger i henhold til ekspedisjonsforskrifter for radiotelefoni - radiodisiplin - vedlikehold - tilgjengelige kanaler som kan være aktuelle i forhold til samarbeidspartnere i redningstjenesten - repeater. Tilleggsmomenter for befal: - kommunikasjonsmidler- og metoder - kapasiteter og begrensninger for kommunikasjon - rutiner for å etablere og opprettholde kommunikasjon - samband innen egen avdeling - avklaring og samband med relevante aktører - sambandsdiagram - rapporteringsrutiner - loggføring. 69

70 6.10.1e Emne ettersøkning Målet med øvingen er at tjenestepliktig skal kunne utøve søk i barmark Tilsvarer emne 2.9 i kursplan Grunnopplæring av mannskap i FIG/FIG-personell (FIG 10) Hovedmomenter: - orientering om situasjonen - organisering av søk - etablering av samband - kart, kompass og GPS - enkeltmanns- og lagsutstyr - gjennomføring - søkemetode - opptreden ved funn - psykisk belastning. 70

71 6.10.1f Emne masseødeleggelsesmidler, CBRN og farlige stoffer Målet med øvingen er at tjenestepliktig skal ha grunnleggende forståelse for utfordringer knyttet til håndtering av et forurenset skadested, kunne ivareta egen sikkerhet og benytte vernemaske og vernedrakt Tilsvarer emne 2.11 og 2.12 i kursplan Grunnopplæring av mannskap i FIG/FIG-personell (FIG 10) Hovedmomenter Masseødeleggelsesmidler CBRN: - organisering av forurenset skadested - utfordringer ved håndtering av forurenset skadested - symptomer ved eksponering av masseødeleggelsesmidler og farlige stoffer - førstehjelpstiltak - relevante forsterkningsoppgaver på forurenset skadested - egensikkerhet - selvhjelp, tildekking av bar hud og rens - Fullers jord - påvisningspapir - vernemaske - grov- og fintilpasning av vernemaske - tetthetskontroll - filterets kapasitet og begrensning - på- og avkledning av Eurolite vernedrakt - Eurolitedraktens egenskaper og begrensninger - anvendelsesområde for vernemaske og vernedrakt. Farlige stoffer: - oppslagsverk - emballasje- og kjøretøymerking. 71

72 Fagområde brann a Emne håndslokkemidler Målet med øvingen er at tjenestepliktig skal kunne betjene slokkemidler og utøve slokketeknikker Tilsvarer emne 3.4 i kursplan Grunnopplæring av mannskap i FIG/FIG-personell (FIG 10) Hovedmomenter: - sikkerhetsbestemmelser og HMS - håndslokkemidler - pulver og pulverapparatets tekniske data - egenkontroll av håndslokkemidler - vann - eventuelt CO2 og skum - slokketeknikker - klesbrann. 72

73 6.10.2b Emne motorbrannsprøyter og vannkilder Målet med øvingen er at tjenestepliktig skal kunne betjene motorbrannsprøyte og hente vann fra ulike vannkilder Tilsvarer emne 3.5 og 3.6 i kursplan Grunnopplæring av mannskap i FIG/FIG-personell (FIG 10) Hovedmomenter Motorbrannsprøyter: - sikkerhetsbestemmelser og HMS - tekniske data for Rosenbauer Fox og Ziegler - kapasiteter - plassering av motorbrannsprøyte ved vannkilde - klargjøring - start, drift og stopp - tørr sugeprøve - hvorfor og hvordan? - evakuering og få frem vann i aktuelle sugeslanger - utgangstrykk og trykkvariasjoner - kontroll av motorbrannsprøyte, og eventuell etterfylling av korrekt type olje og bensin - driftsforstyrrelser og enkel feilsøking - vedlikehold - driftsjournal - materiell beredskapskontroll (MBK). Vannkilder: - sikkerhetsbestemmelser og HMS - kum (stender) - hydrant - åpen vannkilde (sugeslange, sugesil med bunnventil, sugekurv og ventilsnor) - evakuering. 73

74 6.10.2c Emne vannføring, trykktap, trykkforsterkning og seriekjøring Målet med øvingen er at tjenestepliktig skal kunne benytte håndregler for vannføring og trykktap, samt kunne utføre korrekt kjøring av motorbrannsprøyter i serie Tilsvarer emne 3.7 og 3.8 i kursplan Grunnopplæring av mannskap i FIG/FIG-personell (FIG 10) Hovedmomenter Vannføring og trykktap: - slangeutlegg - koblinger - overganger - pakninger - strålerør - måleenhet trykktap (mvs eller bar) - måleenhet for vannføring ( l/min) - vannføring og trykktap i 4, 2 ½ og 1 ½ -slanger - faktorer som påvirker vannføring - faktorer som fører til trykktap - håndregler for vannføring og trykktap - relevante beregninger og bruk av håndregler. Trykkforsterkning og seriekjøring: - plassering av pumpe - inngangstrykk - pumpetrykk i utlegg - korrekt kjøring av motorbrannsprøyter som kjøres i serie - vanlige driftsforstyrrelser ved seriekjøring. 74

75 Fagområde førstehjelp a Emne opptreden på skadested og pasientundersøkelse Målet med øvingen er at tjenestepliktig skal kunne utøve korrekt opptreden på et skadested, kunne foreta den første systematiske undersøkelsen av pasienten og igangsette livreddende førstehjelp Tilsvarer emne 4.1 og 4.2 i kursplan Grunnopplæring av mannskap i FIG/FIG-personell (FIG 10) Hovedmomenter Opptreden på skadested: - egensikkerhet - sikre skadested - oversikt - varsle Pasientundersøkelse: - pasientundersøkelse - ABCDE - livreddende førstehjelp (fri luftvei, pusteevne og blodsirkulasjon) - fjerning av fremmedlegeme - sideleie - skadeprioritering - forebygge hypotermi. 75

76 6.10.3b Emne hjerte-lunge-redning (HLR) Målet med øvingen er at tjenestepliktig skal kunne utføre hjerte-lunge-redning (HLR) etter gjeldende retningslinjer Tilsvarer emne 4.3 i kursplan Grunnopplæring av mannskap i FIG/FIG-personell (FIG 10) Hovedmomenter: - egensikkerhet - kjeden som redder liv - pasientundersøkelse - ABCDE - sikre fri luftvei - pusteevne og kriterier for igangsetting av HLR - utføre korrekt innblåsning - utføre korrekt kompresjon - utføre HLR-forløpet - HLR på barn. 76

77 6.10.3c Emne stans av livstruende blødning Målet med øvingen er at tjenestepliktig skal kunne stanse livstruende blødninger og behandle sårskader Blødninger er ikke eget emne i kursplan Grunnopplæring av mannskap i FIG/FIG-personell (FIG 10), men blødninger omtales naturlig i emne 4.1, 4.2, 4.12, 4.13, 4.14 og 4.17 Hovedmomenter: - egensikkerhet - tilgjengelig førstehjelpsutstyr (førstehjelpsveske og lommepakning) - ulike typer blødninger og behandling av disse - forbinding og stans av ulike typer blødninger - hygiene og sårbehandling - skrubbsår - snittsår og flenger - stikksår - skuddsår - brannsår - blødninger i forbindelse med brudd. 77

78 6.10.3d Emne temperaturrelaterte tilstander Målet med øvingen er at tjenestepliktig skal kunne undersøke pasient og yte førstehjelp ved forbrenningsskader, overoppheting, frostskader og generell nedkjøling, samt forebygge hypotermi Tilsvarer emne 4.10 og 4.11 i kursplan Grunnopplæring av mannskap i FIG/FIG-personell (FIG 10) Hovedmomenter Temperaturpåvirkninger forbrenningsskader og overoppheting: - grad av forbrenning - mindre brannskade - større forbrenning - solforbrenning - elektrisk brannskade - forebygging av overoppheting - heteslag - heteutmattelse - solstikk - hetekramper - feberkrampe. Temperaturpåvirkninger frostskader og generell nedkjøling: - forebygging av frostskade - overfladiske og dype frostskader - forebygging av nedkjøling - moderat nedkjøling - dyp nedkjøling. 78

79 6.10.3e Emne flerskader, pasienttransport og samleplass Målet med øvingen er at tjenestepliktig skal kunne undersøke pasienten, foreta skadeprioritering, yte førstehjelp, om nødvendig utføre hensiktsmessig transport, samt bistå ved etablering og organisering av samleplass Tilsvarer emne 4.14, 1.15 og 4.16 i kursplan Grunnopplæring av mannskap i FIG/FIG-personell (FIG 10) Hovedmomenter Flerskader: - egensikkerhet - betydning av skadeprioritering - systematisk pasientundersøkelse - ABCDE - livreddende førstehjelp (fri luftvei, pusteevne og blodsirkulasjon) - skadeprioritering - behandling av pasient med flere skader - hypotermi - overvåkning av pasient. Pasienttransport: - tilgjengelig materiell - behov for flytting - ullteppeløft - slepeløft - tomannsløft - klesløft - plassering, innpakking og sikring på båre - båretransport. Samleplass: - organisering av samleplass (SAPL) - tilgjengelig materiell - avsperring - merking - lys - varme - båre - ullteppe - enkel pleie og omsorg. 79

80 Fagområde ledelse a Emne innsatsledelse, taktikk og ordregiving Målet med øvingen er at tjenestepliktig skal kunne forstå prinsippene for prioritering av innsats, foreta prioritering under innsats, samt ha grunnleggende ferdigheter i å orientere seg om en situasjon, bedømme situasjonen, fatte beslutninger for å løse oppdraget og gi ordre til eget mannskap (OBBO) Tilsvarer emne 3.8 og 3.5 i henholdsvis kursplan Opplæring av lagfører i FIG/FIG-personell (FIG 20) og kursplan Opplæring av FIG leder/fig-personell leder (FIG 30) Hovedmomenter: - prinsipper for prioritering av innsats på skadested - metode for innsatsledelse - beslutningssløyfen OBBO (orientere, bedømme, beslutte og ordre) - fortløpende OBBO situasjonsbedømmelse og risikovurdering - 5-punkts ordre - beslutningstrening - utforme ordre på bakgrunn av tildelt oppdrag - selvstendig gjøre seg nytte av beslutningssløyfen OBBO. 80

81 6.10.4b Emne stress- og krisereaksjoner Målet med øvingen er at tjenestepliktig skal kunne ivareta personell i egen avdeling i forhold til ulike stressog krisesituasjoner før, under og umiddelbart etter innsats Tilsvarer emne 2.10, 2.5 og 2.5 i henholdsvis kursplan Grunnopplæring av mannskap i FIG/FIG-personell (FIG 10), kursplan Opplæring av lagfører i FIG/FIG-personell (FIG 20) og kursplan Opplæring av FIG leder/fig-personell leder (FIG 30) Hovedmomenter: - rolle- og ansvarsavklaring tjenestepliktig distrikt tilgjengelig hjelpeapparat videre - definisjoner av debriefing, defusing og støttesamtaler - naturlige reaksjonsmønstre ved store fysiske eller psykiske belastninger - emosjonell førstehjelp - prosess og metodikk under defusing - individuelle behov for hjelp og oppfølging. 81

82 6.11 Eksempel på øvingsopplegg radiacmåletjenesten i FIG Fagområde generelt a Emne UTM-kartlære Målet med øvingen er at tjenestepliktig skal ha grunnleggende ferdigheter i bruk av kart og kompass, samt bruke GPS som supplement Tilsvarer emne 1.4 i utdanningsplan Kurs i radiacmåletjeneste (RAD 10) Hovedmomenter Kart og kompass: GPS: - karttyper - kartlære (karttegn, ekvidistanse, målestokk, avstander i luftlinje og høydeforskjeller) - UTM-systemet - rutetilvisning, 4 og 6-sifret kartreferanse - kompassets oppbygging - kompasskurs - orientere kartet - marsjretning - muligheter og begrensninger. - tekniske data - GPS som supplement til kart og kompass - muligheter og begrensninger. 82

83 Fagområde sanitetstjeneste a Emne opptreden på skadested og hjerte-lunge-redning Målet med øvingen er at tjenestepliktig skal kunne utøve korrekt opptreden på skadested, og utføre hjertelunge-redning (HLR) etter gjeldende retningslinjer Tilsvarer emne 2.1 og 2.2 i utdanningsplan Kurs i radiacmåletjeneste (RAD 10) Hovedmomenter Opptreden på skadested: - egensikkerhet - sikre skadested - ledelse - oversikt - varsling pasientundersøkelse (ABCDE) - skadeprioritering - den første livreddende hjelpen (fri luftvei, pusteevne og blodsirkulasjon) - sideleie - fjerning av fremmedlegeme - forebygge nedkjøling (hypotermi). Hjerte lunge redning (HLR): - egensikkerhet - kjeden som redder liv - pasientundersøkelse - ABCDE - sikre fri luftvei - pusteevne og kriterier for igangsetting av HLR - utføre korrekt innblåsning - utføre korrekt kompresjon - utføre HLR-forløpet - HLR på barn. 83

84 Fagområde radiacmåletjeneste a Emner innen radiacmåletjenesten og måle- og rapporteringsrutiner Målet med øvingen er at tjenestepliktig skal kjenne til radiacmålepatruljens rolle i atomberedskapen, og på en sikker og forsvarlig måte kunne utføre oppgaven som radiacmåletjenesten skal ivareta Tilsvarer emne 3.1, 3.2, 3.5, 3.6 og 3.7 i utdanningsplan Kurs i radiacmåletjeneste (RAD 10) Hovedmomenter Organisasjon, oppgaver og utrustning: - atomberedskapen i Norge - radiacmålepatruljens rolle i atomberedskapen - radiacmåletjenesten i Sivilforsvaret, organisering, oppgaver, måletjeneste, bemanning og plassering - radiacmålepatruljens materiell i henhold til gjeldende organisasjons- og utrustningsplan (OU) - radiacmåletjenestens oppgaver i fred og ved beredskap - funksjonsbeskrivelse for mannskap i radiacmålepatruljen - egensikkerhet og dosimeter - Sikkerhetsbestemmelser for Sivilforsvaret. Radioaktiv stråling: - radioaktiv stråling og egenskaper - utbredhet - stråling - hva er reelt farlig? - måling av radioaktivitet - måleenheter, dose og intensitet - nedfallsproblematikk - helseproblematikk, korttids- og langtidsvirkning - halveringstid - halveringstykkelser. Radiologisk rensing og kontroll: - forurensningskontroll - dekontaminering. Måle- og rapporteringsrutiner: - utføre referansemåling, måling av bakgrunnsstråling og måle- og rapporteringsrutiner - utføre beredskapsmåling og måle- og rapporteringsrutiner - foreta måling og rekognosering - foreta prøvetaking. 84

85 6.11.3b Emne klargjøring, bruk og vedlikehold av radiacmåleinstrumenter Målet med øvingen er at tjenestepliktig skal kunne klargjøre, bruke og vedlikeholde måleinstrumenter i radiacmåletjeneste Tilsvarer emne 3.3 i utdanningsplan Kurs i radiacmåletjeneste (RAD 10) Hovedmomenter Automess: - brukerveiledning - ulike tastefunksjoner på Automess AD1 - tilkopling av eksterne prober AD 18 og AD 17 - skifte av batteri - måleområde for Automess uten prober, og med probene AD 18 og AD 17 - måle radioaktiv stråling på Cesiumkilde eller andre radioaktive kilder - utføre måling med Automess av bakgrunnstråling på forhåndsdefinert referansepunkt - vedlikehold. Dosimeter: - bruksområde for dosimeter SOR/T avleserenhet - vedlikehold. 85

86 6.11.3c Emne vernedrakt og vernemaske Målet med øvingen er at tjenestepliktig skal kunne ivareta egen sikkerhet og benytte vernemaske og vernedrakt Tilsvarer emne 3.10 i utdanningsplan Kurs i radiacmåletjeneste (RAD 10) Hovedmomenter Vernedrakt: - vernedraktens egenskaper og begrensninger - anvendelsesområde - på- og avkledningsprosedyrer. Vernemaske: - grov- og fintilpasning av vernemaske - filterets kapasitet og begrensning - tetthetskontroll. 86

87 6.12 Eksempel på øvingsopplegg MRE Fagområde fellesoperative fag og mobil renseenhet a Emner innen materiell og tjeneste Målet med øvingen er at tjenestepliktig skal kunne betjene materiellet i mobil renseenhet, samt utføre tjenesten på en sikker og forsvarlig måte Tilsvarer emne 2.2, 2.5, 2.6, 2,7, 4.1, 4.2, 4.3, 5.1, 5.2, 5.3, 5.4, 5.5 og 5.6 i kursplan Grunnopplæring av mannskap i mobil renseenhet (MRE 10) Hovedmomenter Materiellet: - materiellkjennskap tilhenger 1 og 2 - enhetens muligheter og begrensninger - etablering av enhet og plassbehov - rigging av nøddusj på hver side, oppsamlingskar, basseng og lensepumpe - måleinstrumenter - personlig vernebekledning (vernemaske, vernedrakt og dosimeter ved ioniserende stråling) - etablering av samband - enkel feilsøking på brenner - rigging av NOR LENSE telt (montering, kompressor og aggregat) - tilgjengelig lysutstyr og etablering av lys - etablering av heater/varmluftsaggregat - materiellberedskapskontroll (MBK). Tjenesten: - trusselbilde CBRN - organisering av et forurenset skadested (ledelsesfunksjoner, etatenes ansvar, myndighet og oppgaver, soneinndeling og egensikkerhet) - relevante forsterkningsoppgaver for Sivilforsvaret - samhandling med nødetater - Sikkerhetsbestemmelser for Sivilforsvaret og egensikkerhet - kapasiteter og begrensninger - opprettelse, drift, demontering/reorganisering av enheten (enkeltmannsferdigheter, befalet, avdelingstrening) - gjennomføring av alle gjøremål ved drift av enhet - arbeidsoppgaver og rutiner under drift (bemanning, kommunikasjon, merking av eiendeler, prosedyrer for rens, avfallshåndtering og egen rens) - psykisk og fysisk påkjenning - defusing. 87

88 Fagområde førstehjelp a Emner innen den første livreddende hjelpen Målet med øvingen er at tjenestepliktig skal kunne utøve korrekt opptreden på skadested, og utføre hjerte- lunge- redning (HLR) etter gjeldende retningslinjer Tilsvarer emne 3.1, 3.2, 3.3, 3.4 og 3.5 i kursplan Grunnopplæring av mannskap i mobil renseenhet (MRE 10) Hovedmomenter Opptreden på skadested: - egensikkerhet - sikre skadested - ledelse - oversikt - varsling Pasientundersøkelse: - pasientundersøkelse ABCDE - livreddende førstehjelp (fri luftvei, pusteevne og blodsirkulasjon) - fjerning av fremmedlegeme - sideleie - skadeprioritering - forebygge nedkjøling (hypotermi). Hjerte lunge redning (HLR): - egensikkerhet - kjeden som redder liv - pasientundersøkelse - ABCDE - sikre fri luftvei - pusteevne og kriterier for igangsetting av HLR - utføre korrekte innblåsning - utføre korrekte kompresjon - utføre HLR-forløpet - HLR på barn. 88

89 Fagområde mobil renseenhet a Emne vernebekledning og vernemaske tetthetskontroll Målet med øvingen er at tjenestepliktig skal kunne ivareta egen sikkerhet, utføre korrekte på og avkledningsprosedyrer av vernebekledning og kunne tilpasse og kontrollere at vernemasken er tett Tilsvarer emne 5.3 i kursplan Grunnopplæring av mannskap i mobil renseenhet (MRE 10) Hovedmomenter Vernedrakt: - vernebekledningens anvendelsesområde (Eurolite, vernemaske NM180 og filter NM 179) - vernebekledningens kapasitet (drakt, vernemaske og filter) - på- og avkledningsprosedyrer ved bruk av vernedrakt - etablering av samband, kommunikasjonsmidler og metoder - vernetiltak ioniserende stråling. Vernemaske: - filterets kapasitet og begrensning - grov- og fintilpasning av vernemaske - vernemaske tetthetskontroll - prosedyre for inntak av drikke - rengjøring og vedlikehold av maske - tilpasning av brilleglass - tilpasning av bæreveske. 89

90 6.12.3b Emne måleinstrumenter Målet med øvingen er at tjenestepliktig skal kunne klargjøre og bruke måleinstrumenter i tjenesten mobil renseenhet Tilsvarer emne 5.4 i kursplan Grunnopplæring av mannskap i mobil renseenhet (MRE 10) Hovedmomenter Automess: - brukerveiledning - ulike tastefunksjoner på Automess AD1 - tilkopling av eksterne prober AD 18 og AD 17 - skifte av batteri - måleområde for Automess uten prober, og med probene AD 18 og AD 17 - innstilling av alarmgrense - måle radioaktiv stråling på Cesiumkilde eller andre radioaktive kilder, jf. Sikkerhetsbestemmelsene - kontroll og renhold. Chemical agent monitor (CAM): - brukerveiledning - klargjøring - symboler i displayet - bruk av simulanter og søk etter nerve- og hudgass - mulige feilkilder - anvendelsesområde - kontroll og renhold. Mulitwarn: - brukerveiledning - klargjøring - anvendelsesområde - kontroll og renhold. Dosimeter: - bruksområde for dosimeter SOR/T avleserenhet - kontroll og renhold. 90

91 6.13 Eksempel på ferdighetskontroll FIG og FIG-personell Fagområde fellesoperative fag a Emne aggregater, telt, heater og lysutstyr Ferdighetskontroll av oppsetting av ROFI oppblåsbart telt Rigging: Komplett telt pakket i PVC-trekk med avstivere, ventilnøkler, plugger, hammer, elektrisk og manuell pumpe. Aggregat 800 W og 3000 kw, lysutstyr til telt og varmluftsaggregat. Beskrivelse av oppgave: Støtte Politiet med telt til KO. Momenter for instruktør/veileder: Det er viktig at instruktør/veileder vurderer ledelse, oppgavefordeling og samarbeid i gruppa. Forutsetninger: Det skal opprettes KO for skadestedsledelse ved hjelp av ROFI oppblåsbart telt. Inngangen til teltet bestemmes på forhånd. Navn Navn Navn Navn Navn 1. Montering 1.1. Legg teltpakke i ønsket retning og pakk ut. Strekk ut teltet og få gulvet så plant som mulig Ventillokket åpnes på de oppblåsbare luftbuene. Se til at ventilene er i stengt posisjon Start luftpumpa og kobl den til ventilen. Pumpa skal gå til den ikke klarer å levere mer luft i buen. Kobl fra og steng pumpa. Gjenta på alle buene Fest tau i mønet på en av gavlene. Når luftbuene pumpes opp gjøres de innvendige støttestagene klare. Disse må monteres før bue to er ferdig oppblåst Juster gulvduk når alle fire buer er ferdig oppblåst, og alle innvendige støttestenger er på plass. Ventiler sikres med ventillokk. Telt sikres med plugger og barduner. 2. Montering av lys 2.1. Monter rett type lys til rett type aggregat (belastning) 2.2. Heng opp lys 3. Montering av varmluftsaggregat VAM Nettledning tilkobles kontakt på aggregat, og 230 V tilkobles 3.2. Røykrøret plasseres i røykavgangen 3.3. Brannslokkeren henges på bøyle for røykrøret 3.4. Oljespyd monteres til jerrykanne 3.5. Romtermostat innstilles til ønsket temperatur og plasseres i telt 3.6. Venstre varmluftsslange festes til aggregat med stropper 3.7. Hovedbryter settes i stilling AUT 3.8. Oljetrykkmanometer dreies en kvart omdreining. Les av, deretter lukk Kontroller via inspeksjonsglass at brenner fungerer Den høyre varmluftsslangen tilkobles aggregatet Utført Utført Utført Utført Utført 91

92 6.13.1b Emne UTM kartlære, kompass og GPS Ferdighetskontroll av grunnleggende ferdigheter i bruk av kart og kompass Rigging: Kartserie Norge, 1: sivil utgave. M 711 serien med UTM rutenettsystem. Kompass, 360 grader. Beskrivelse av oppgave: - tjenestepliktig skal orientere kartet - tjenestepliktig skal finne frem til to oppgitte posisjoner ved bruk av seks-siffret rutetilvisning, og oppgi nærmeste stedsnavn på disse - tjenestepliktig skal deretter ta ut kompasskursen mellom de to oppgitte posisjonene, fra punkt A til punkt B, og oppgi hvor mange grader det skal gås etter - tjenestepliktig skal deretter peke ut marsjretning - tjenestepliktig skal til slutt måle avstanden i luftlinje mellom de to oppgitte posisjonene, og beregne avstanden i meter eller kilometer. Momenter for instruktør/veileder: - bruk lokalt kart i målestokk 1: som legges på et bord med god plass rundt, jf. oppgave første strekpunkt over - ta på forhånd ut to posisjoner ved bruk av seks-siffret rutetilvisning med lett lesbare stedsnavn - ta på forhånd ut kompasskursen mellom de to oppgitte posisjonene, fra punkt A til punkt B, slik at det finnes en fasit når det gjelder antall grader det skal gås etter - på forhånd må den konkrete marsjretningen være utprøvd slik at det finnes en fasit når tjenestepliktig angir marsjretningen - på forhånd må avstanden mellom de to oppgitte posisjonene være målt og beregnet. Avstanden bør ikke overstige syv cm på kartet da linjalen på kompasset ikke er lenger. Er avstanden lengre skal linjal være tilgjengelig. Forutsetninger: Tjenestepliktig gjøres oppmerksom på at viktig informasjon som kan benyttes står nederst på kartbladet. For å løse oppgaven behøves kart (målestokk 1: ) og kompass (360 ), samt eventuelt linjal, blyant og papir. 1. Orientere kartet mot nord 1.1. Nord på kartet skal samsvare med magnetisk nord 2. Finne frem til oppgitte posisjoner 2.1. Posisjon A 2.2. Posisjon B 3. Ta ut kompasskurs mellom to punkter 3.1. Ta ut kompasskurs mellom punkt A og B 3.2. Oppgi posisjon i grader 4. Ta ut marsjretningen 4.1. Pek ut marsjretning 5. Måle og beregne avstand 5.1. Mål avstand i luftlinje antall cm mellom punkt 5.2. Beregn avstand i meter eller kilometer målt i luftlinje Navn Navn Navn Navn Navn Utført Utført Utført Utført Utført 92

93 6.13.1c Emne samband Ferdighetskontroll av grunnleggende ferdigheter i bruk av samband ICOM 30 Rigging: To VHF- håndapparat ICOM 30, samt egnet lokale til kontroll og oppgaveløsning. Beskrivelse av oppgave: Tjenestepliktig skal prøves i grunnleggende ferdigheter i bruk av samband ICOM 30. Forutsetninger: Tjenestepliktig er ansvarlig for sambandet i FIGen, og skal nå prøves i grunnleggende samband før øvelse. Oppgave 1. Repetisjon i bruk av håndapparat. Oppgave 2. Bokstaver Trondheim ved hjelp av det fonetiske alfabet. Oppgave 3. Bruk av ekspedisjonsord. Oppgave 4. Redegjør for forskjellen mellom en-frekvent og to-frekvent samband. Oppgave 5. Kall opp instruktør, meld fra at FIG er klar til øvelse. 1. Slå på ICOM 30, reguler volum, skift kanal og lås tastatur 1.1. Av og på-knapp høyre side på håndapparat 1.2. Reguler volum ved å skru på av og på-knapp 1.3. Kanal skiftes ved å trykke på kanalvelgertast før ønsket kanal tastes inn via tallene i tastaturet 1.4. Tastelås P0-tasten på tastaturet holdes inne til et pip høres, og en nøkkel vises i displayet 2. Bokstaver Trondheim ved hjelp av det fonetiske alfabet 2.1. Tango, Romeo, Oskar, November, Delta, Hotel, Ekko, India og Mike 3. I hvilke situasjoner skal man bruke følgende ekspedisjonsord: Dette er Mottatt Vent slutt Les tilbake Slutt 3.1. Dette er: sier hvem meldingen kommer fra 3.2. Mottatt: når du mottar beskjed/oppkall 3.3. Vent slutt: jeg kan ikke svare umiddelbart og kaller tilbake når jeg er klar 3.4. Les tilbake: ber den som har mottatt meldingen om å gjenta denne ordrett tilbake 3.5. Slutt: slutt på min melding. Nettet er ledig. Slutt brukes fortrinnsvis av den som startet meldingen. 4. Redegjør for forskjellen mellom en- og to-frekvent samband 4.1. En-frekvent mottar og sender på samme frekvens 4.2. To-frekvent mottar og sender på to forskjellige kanaler med en basestasjon/ repeater som forsterker 5. Du skal ved bruk av vanlige radioprosedyrer melde fra til instruktør at FIGen er klar til øvelse 5.1. FIG-leder: dette er sambandsansvarlig - OVER 5.2. Sambandsansvarlig: dette er FIG-leder - OVER 5.3. FIG-leder: dette er sambandsansvarlig - vi er klar for innsats - SLUTT Navn Navn Navn Navn Navn Utført Utført Utført Utført Utført 93

94 6.13.1d Emne masseødeleggelsesmidler CBRN Vernedrakt Eurolite Ferdighetskontroll av påkledning CBRN-vernedrakt Eurolite Rigging: Ullteppe eller tilsvarende på bakken. Vernedrakt i aktuell størrelse i pakning. Beskrivelse av oppgave: - tjenestepliktig skal prøves i påkledning av Sivilforsvarets CBRN-vernedrakt Eurolite - på ordre skal du iverksette påkledning av vernedrakt med vernemaske, støvler (eventuelt med egne CBRN-overtrekksstøvler) og vindvotter eller tilsvarende (eventuelt egne CBRN-hansker) - ingen tidsfrist - hender på hodet når tjenestepliktig er ferdig med gjennomføringen. Momenter for instruktør/veileder: Det er ikke fastsatt egne prosedyrer ellet krav til tid for påkledning av vernedrakten. Det vektlegges at påkledningen er hensiktsmessig med god tetning rundt vernemaske, hender og føtter. For å redusere faren for kontaminering bør påkledning av vernedrakt foregå på beskyttet sted så lenge det er mulig. Forutsetninger: - det har på forhånd vært gjennomført opplæring/trening i påkledning av CBRN-vernedrakt Eurolite - gjennomføres inne eller ute - valgfritt antrekk. Unngå skarpe gjenstander som kan skade drakten - vernemaske NM-180 med påsatt filterpatron. Denne skal på forhånd være tilpasset den enkelte, og tetthetskontroll gjennomført - vindvotter eller tilsvarende plasseres slik at de er lett å nå. 1. Klargjøring 1.1. Ta drakten ut av emballasjen, og kontroller at den ikke er skadet. Legg ut posen eller noe annet som kan brukes som underlag til å stå på under påkledningen. Hvis mulig bør det benyttes stol eller lignende slik at det er mulig å sitte under påkledningen Klargjør og kontroller vernemaske, vindvotter eller tilsvarende, og eventuelt overtrekksstøvler 2. Påkledning 2.1. Ta på vernemaske i henhold til gjeldende prosedyre (se eventuelt kvalitetskontroll vernemaske NM-180) før drakten tas på 2.2. Ta av støvler, eventuell utrustning og ytterbekledning 2.3. Ta på drakten. Start med beina. Sørg for at mansjett tres under foten. Plasser deretter foten ned i støvelen for å sikre at drakten ikke kan løsne fra foten Tre drakten inn i armene og sørg for at mansjetten låser mot hendene 2.5. Ta hodet inn i drakten samtidig med at hendene holder rundt hetteåpningen slik at det blir plass til å tre hodet med vernemaske gjennom åpningen. Det er en fordel å begynne med filteret. Sørg for at hetta tetter rundt vernemaska Lukk glidelåsen på drakta. Låsen sikres med borrelås. Vær spesielt oppmerksom på halsåpning Ta på eventuelt på egne CBRN-overtrekksstøvler. Sørg for å dra mansjett/sprutbeskyttelse ut over støvlene slik at det tetter godt 2.8. Ta på vindvotter, eventuelt egne CBRN-hansker. Sørg for å dra mansjett/sprutbeskyttelse ut over votter eller hansker slik at det tetter godt. Navn Navn Navn Navn Navn Utført Utført Utført Utført Utført 94

95 2.9. Kontroller til slutt at vernedrakt, vernemaske, votter eller tilsvarende, og støvler er riktig påsatt og tetter godt 95

96 Vernemaske Ferdighetskontroll av tilpasning og tetthetskontroll av vernemaske NM-180 eller tilsvarende Rigging: Ingen. Beskrivelse av oppgave: - tjenestepliktig skal prøves i tilpasning av vernemaske NM-180 eller tilsvarende med enkel tetthetskontroll, samt tildekking av bar hud ved hjelp av felthette og vindvotter eller tilsvarende. - ingen tidsfrist - hender på hodet når tjenestepliktig er ferdig med gjennomføringen. Momenter for instruktør/veileder: Ingen spesielle. Forutsetninger: - det har på forhånd vært gjennomført opplæring/trening i tilpasning av vernemaske med enkel tetthetskontroll, samt tildekking av bar hud ved hjelp av felthette og vindvotter eller tilsvarende - gjennomføres inne eller ute - feltantrekk 1 med vindvotter og felthette påkneppet feltjakke - vernemaske NM-180 i bæreveske uten påsatt filterpatron. Alle reimer skal på forhånd være løse (ikke tilpasset) - vernemaske plasseres i veske som bæres på kroppen i valgfri stilling - vindvotter plasseres slik at de er lett å nå (lomme eller tilsvarende). 1. Maske på tilpasning av reimer 1.1. Ta ut vernemaske fra veske og sett på filterpatron. Slakk ut alle reimer Sett på vernemaske slik at den slutter godt om ansiktet. Maska plasseres godt under haka. Stram deretter de to øverste hodereimene, og deretter de to øvre sidereimene slik at maska beholder påsatt posisjon. Stram til slutt de to nedre sidereimene Gjennomfør tetthetskontroll ved å holde for ventil på filterpatron med håndflaten. Sjekk at det ikke kommer inn falskluft. 2. Tildekking av bar hud 2.1. Ta på felthette ellet tilsvarende, og sørg for at denne tetter rundt vernemaska for å hindre kontaminering av ansikt og hode. Eventuelt hodeplagg tas på til slutt Ta på vindvotter eller tilsvarende slik at de tetter godt for å hindre kontaminering av hender 2.3. Bukse trekkes ut over støvler for å hindre kontaminering av bein og føtter Navn Navn Navn Navn Navn Utført Utført Utført Utført Utført 96

97 Vernemaskedrill Rigging: Ingen. Ferdighetskontroll av vernemaskedrill NM-180 eller tilsvarende Beskrivelse av oppgave: - tjenestepliktig skal prøves i vernemaskedrill - på ordre skal tjenestepliktig iverksette vernemaskedrill. Vindvotter kan plasseres slik at de er lette å få tak i (lomme eller tilsvarende) - tidsfristen for å få maske på er ni sekunder. For tildekking av bar hud er fristen 15 sekunder - hender på hodet når tjenestepliktig er ferdig med gjennomføringen. Momenter for instruktør/veileder: Stoppeklokke eller tilsvarende. Forutsetninger: - det har vært gjennomført opplæring/trening i vernemaskedrill på forhånd - gjennomføres inne eller ute - feltantrekk 1 med vindvotter og felthette påkneppet feltjakke - vernemaske NM-180 i bæreveske med påsatt filterpatron. Vernemaske skal på forhånd være tilpasset den enkelte og tetthetskontroll gjennomført - vernemaske plasseres i veske som bæres på kroppen i valgfri stilling - vindvotter plasseres slik at de er lett å nå (lomme eller tilsvarende). 1. Maske på tetthetskontroll 1.1. Lukk øyne og munn 1.2. Maske korrekt på innen ni sekunder 1.3. Foreta utblåsning med maske på 1.4. Gjennomfør tetthetskontroll ved å holde for ventil på filterpatron. Sjekk at det ikke kommer inn falskluft 2. Varsling 2.1. Rop GASS, GASS, GASS for å varsle andre etter at maske er tatt på 3. Tildekking av bar hud 3.1. Bar hud tildekkes innen 15 sekunder 3.2. Vindvotter tas på slik at de tetter mot bar hud 3.3. Felthette tas på, og strammes til med reim. Innsatshjelm eller tilsvarende behøver ikke å være plassert på hodet innen tidsfriste går ut. Navn Navn Navn Navn Navn Utført Utført Utført Utført Utført 97

98 Fagområde brann a Emne motorbrannsprøyter Ziegler start og stopp Ferdighetskontroll av start av motorbrannsprøyte Ziegler Ultrapower 8/8 UP 2 Rigging: Motorbrannsprøyte Ziegler Ultrapower 8/8 plasseres ved pumpestandplass eller annet egnet sted. Motor varmkjøres. Pulverapparat og hørselvern er tilgjengelig. Momenter for instruktør/veileder: Pumpeinnstilling som lagret. Trykkutganger avlastet (litt åpen). Avtappingskran åpen. Clutch koblet inn (posisjon I). Bensinkran stengt. Forutsetninger: Tjenestepliktig skal gjennomføre kontroll før bruk og korrekt start av pumpe. Det er ikke foretatt noen kontroll av motor og pumpe. Tjenestepliktig skal først svare på noen spørsmål. Navn Navn Navn Navn Navn 1. Gjengi sikkerhetsbestemmelser som gjelder for bruk av motorbrannsprøyte 1.1. Godkjent hørselvern skal benyttes 1.2. Ved fylling av drivstoff skal motor normalt stanses. Unntaksvis kan drivstoff fylles under drift. Da skal en person stå klar med godkjent håndslokkeapparat på minimum seks kg Vær oppmerksom på eksosforgiftning 1.4. Vær oppmerksom på strålevarme når pumpa er tatt av hjulgang 2. Foreta kontroll før start og drift 2.1. Kontroller pumpens allmenntilstand visuelt 2.2. Kontroller bensinnivå 2.3. Kontroller oljenivå på motor 2.4. Kontroller oljenivå på evakueringspumpe 2.5. Kontroller at silen i sugeinngangen er rengjort 3. Foreta korrekt start av motorbrannsprøyte (kald start) 3.1. Trykkventiler på pumpehuset stenges helt 3.2. Tappekran på pumpehuset stenges helt 3.3. Clutch kobles ut, nedre posisjon (kan sløyfes) 3.4. Bensinkran åpnes (rett ned) 3.5. Gass på ( ). Tenningsbryter på til motor starter 3.6. Clutch kobles inn om den er ute, jf. pkt Gassen åpnes noe Utført Utført Utført Utført Utført 98

99 Ziegler evakuering Ferdighetskontroll av evakuering ved bruk av motorbrannsprøyte Ziegler Ultrapower 8/8 Rigging: Motorbrannsprøyte Ziegler Ultrapower 8/8 er koblet opp med sugeslange ned i vannkilde og påkoblet 4" slange med greinrør. Greinrøret er delvis åpent (kun liten åpning for å gi mottrykk). Momenter for instruktør/veileder: Pumpeinnstilling som lagret. Trykkutganger avlastet (litt åpen). Avtappingskran åpen. Clutch koblet inn (posisjon I). Bensinkran stengt. Forutsetninger: Motorbrannsprøyta er plassert og montert ved pumpestandplass. Oljenivå og kjølevæske er kontrollert og motor er varm. Tjenestepliktig skal sette pumpa i drift og levere 6,0 bar (60mVs) ut fra pumpa. Tjenestepliktig skal først svare på noen spørsmål. 1. Gjengi sikkerhetsbestemmelser som gjelder for bruk av motorbrannsprøyte 1.1. Godkjent hørselvern skal benyttes Ved fylling av drivstoff skal motoren normalt stanses. Unntaksvis kan drivstoff fylles under drift. Da skal en person stå klar med godkjent håndslokkeapparat på minimum seks kg Vær oppmerksom på eksosforgiftning 1.4 Vær oppmerksom på strålevarme når pumpa er tatt av hjulgang 2. Foreta korrekt start av motorbrannsprøyte (varm og kald start) 2.1. Clutch kobles ut, nedre posisjon (kan sløyfes) 2.2. Bensinkran åpnes (rett ned) 2.3. Gass på ( ). Tenningsbryter på 2.4. Clutch kobles inn om den er ute, jf. pkt Gassen åpnes noe 3. Foreta korrekt evakueringsprosedyre 3.1. Trykkventiler og tappekran på pumpehuset stenges helt 3.2. Kontroller at sugeslanger, sugesil og kurv, ventilsnor og sikringstau er forsvarlig montert (kritisk kompetanse som må ivaretas) 3.3. Clutchen kobles inn (om den er ute) i en rolig bevegelse 3.4. Øk gassen og vri sakte til posisjon S (ikke alltid nødvendig) 3.5. Når det kommer vann ut av trokomat, øk turtallet til trykket kobler ut trokomatpumpa 3.6. Åpn trykkventilen langsomt 4. Iverksett drift av motorbrannsprøyta 4.1. Trykkventilen åpnes helt opp 4.2. Still gasshendelen til ønsket trykk er oppnådd (6 bar - 60mVs) 4.3. Tourmat kobles inn 4.4. Kontroller manometre, bensinnivå, kjøle- og oljelampe Navn Navn Navn Navn Navn Utført Utført Utført Utført Utført 99

100 Rosenbauer start og stopp Ferdighetskontroll av start av motorbrannsprøyte Rosenbauer Fox Rigging: Motorbrannsprøyte Rosenbauer Fox er plassert ved pumpestandplass eller annet egnet sted. Motor er varmkjørt. Pulverapparat og hørselvern er tilgjengelig. Momenter for instruktør/veileder: Pumpeinnstillingen skal være som lagret. Trykkutganger avlastet (litt åpen). Avtappingskran åpen. Clutch koblet inn (posisjon I). Evakueringspumpe innkoblet (posisjon I). Bensinkran stengt. Forutsetninger: Tjenestepliktig skal gjennomføre kontroll før bruk og korrekt start av pumpe. Det er ikke foretatt kontroll av motor og pumpe. Tjenestepliktig skal først svare på noen spørsmål. Navn Navn Navn Navn Navn 1. Gjengi sikkerhetsbestemmelser som gjelder for bruk av motorbrannsprøyte 1.1. Godkjent hørselvern skal benyttes 1.2. Ved fylling av drivstoff skal motoren normalt stanses. Unntaksvis kan drivstoff fylles under drift. Da skal en person stå klar med godkjent håndslokkeapparat på minimum seks kg Vær oppmerksom på eksosforgiftning 1.4. Vær oppmerksom på strålevarme når pumpa er tatt av hjulgang 2. Foreta korrekt klargjøring før start og drift 2.1. Kontroller pumpens allmenntilstand visuelt 2.2. Kontroller bensinnivå 2.3. Kontroller oljenivå, batterinivå og viftereim 2.4. Kontroller at sugesilen i sugeinngangen er rengjort 2.5. Trykkventiler og tappekran på pumpehuset stenges 3. Foreta korrekt start av motorbrannsprøyte (varmstart) 3.1. Clutch kobles ut (posisjon 0) 3.2. Evakueringspumpe kobles ut og låses (posisjon 0) 3.3. Bensinkran åpnes (rett ned) 3.4. Chok åpnes(posisjon 0) 3.5. Gasshåndtak stilles ca. en cm nedover mot posisjon I 3.6. Start motor ved å trykke på startknappen, eller dra i startsnora Utført Utført Utført Utført Utført 100

101 Rosenbauer evakuering Ferdighetskontroll av evakuering ved bruk av motorbrannsprøyte Rosenbauer Fox Rigging: Motorbrannsprøyte Rosenbauer Fox kontrollert før bruk og varmkjørt. Den er koblet opp med sugeslange til vannkilde, og påkoblet 4" slange med greinrør. Greinrøret er delvis åpnet og sikret (kun liten åpning for å gi mottrykk). Momenter for instruktør/veileder: Pumpeinnstilling som lagret. Trykkutganger avlastet (litt åpen). Avtappingskran åpen. Clutch koblet inn (posisjon I). Evakueringspumpe innkoblet (posisjon I). Bensinkran stengt. Det er viktig at instruktør åpner tappekranen til pumpehuset, og drar i ventilsnora for å få vannet i sugeslangen mellom de tjenestepliktige. Forutsetninger: Du skal starte og sette pumpa i drift, og levere 6,0 bar (60 mvs) ut fra pumpa når slangen er fylt opp, oljenivået er kontrollert, motor er varm og slanger inn og ut av pumpa er montert og kontrollert. 1. Gjengi sikkerhetsbestemmelser som gjelder for bruk av motorbrannsprøyte 1.1. Godkjent hørselvern skal benyttes 1.2. Ved fylling av drivstoff skal motor normalt stanses. Unntaksvis kan drivstoff fylles under drift. Da skal en person stå klar med godkjent håndslokkeapparat på minimum seks kg Vær oppmerksom på eksosforgiftning 1.4. Vær oppmerksom på strålevarme når pumpa er tatt av hjulgang 2. Foreta korrekt start av motorbrannsprøyte (varmstart) 2.1. Clutch kobles ut (posisjon 0) 2.2. Evakueringspumpe kobles ut og låses (posisjon 0) 2.3. Bensinkran åpnes (rett ned) 2.4. Chok åpnes (posisjon 0) 2.5. Gasshåndtak stilles ca. en cm nedover mot posisjon I 2.6. Start motor ved å trykke på startknapp, eller dra i startsnor 3. Foreta korrekt evakueringsprosedyre 3.1. Kontroller at trykkventiler og tappekran er stengt 3.2. Kontroller at sugeslanger, sugesil og kurv, ventilsnor og sikringstau er forsvarlig montert (kritisk kompetanse som må ivaretas) 3.3. Dra evakueringshåndtak ut og opp til posisjon I om det er koblet ut i henhold til pkt Clutch kobles inn. Løft håndtaket rolig oppover til evakuering starter automatisk. Ved et utgangstrykk på over 1,5-2 bar sjaltes evakueringspumpa ut automatisk Trykkventil åpnes langsomt 4. Iverksett drift av motorbrannsprøyta 4.1. Trykkventilen åpnes helt opp 4.2. Juster gasshendel til ønsket trykk oppnås (6 bar - 60mVs) 4.3. Kontroller manometre, bensinnivå og oljelampe Navn Navn Navn Navn Navn Utført Utført Utført Utført Utført 101

102 Slangeutlegg gruppe/lag Ferdighetskontroll av slangeutlegg for gruppe/lag Rigging: Minimum to stk. 4 brannslanger opprullet med klave og slangereim, ett stort grenrør, tre stk. 2,5 slanger opprullet med klave og slangereim, tre stk. 2,5 strålerør, ett sett kombi koblingsnøkler, eventuelt ett sett 2,5 og ett sett 4, en pumpe eller annet 4 koblingspunkt som illustrerer pumpepåkobling. Utstyret plasseres på avdelingskjøretøy som normalt, eller legges i depot på pall eller lignende. Beskrivelse av oppgaven: - tjenestepliktig skal prøves i slangeutlegg av typen A-utlegg. Utlegget skal legges i to lengder 4 slange og tre enkle lengder med 2,5 pr. strålerør - utlegget skal kobles til pumpe og legges tørt - det skal gis tegn for vann på, og når de ulike delene av utlegget er klart - Når gruppa er ferdig skal det minimum stå en person ved hvert stråle- og grenrør. Leder roper Ferdig og strekker en hånd i været. Momenter for instruktør/veileder: Legg vekt på gode arbeidsrutiner og at utstyr tas ut av kjøretøy eller lager på en hensiktsmessig måte, for eksempel ved at det benyttes en til to personer til å levere utstyr fra kjøretøy, og at to og to hjelpes ad med 4 rullene ved legging de første meterne. Eksempelvis kan også to personer ta ut utstyr, to personer legger 4 slanger til gren, en person starter med utlegg etter gren, og de øvrige bidra med å legge utlegg etter gren. Forutsetninger: - gruppa består av fire til fem personer - gjennomføres ute eller i hall eller tunell med lengde på m - innsatsuniform med arbeidshansker og hjelm - lagfører iverksetter etter ordre fra instruktør/veileder. 1. Klargjøring 1.1. Leder fordeler oppgaver på laget 1.2. Leder kort og presist ordre om utlegg 1.3. Laget iverksetter utlegg 2. Utlegg av 4 slanger utlegg kobles på pumpe og legges fram til grenrør 2.2. Slanger tilkobles og koblinger strammes til med nøkler 2.3. Fra grenrør gis riktig tegn på at vann kan settes på 3. Utlegg av2,5 slanger 3.1. Det legges tre utlegg av 2,5 slange fra grenrør 3.2. Alle tre utlegg kobles opp med grenrør og betjenes med strålefører 3.3. Grenrør åpnes til alle slangene Navn Navn Navn Navn Navn Utført Utført Utført Utført Utført 102

103 Fagområde førstehjelp den første livreddende hjelpen a Emne pasientundersøkelse og hjerte lunge redning (HLR) Bevisstløs Ferdighetskontroll av pasientundersøkelse og livreddende førstehjelp, bevisstløs Rigging: Øvingsdukke eller markør liggende på gulv eller bakke (bruk gjerne et teppe eller en matte som underlag) med mulighet for å gjennomføre HLR. Telefon eller mobiltelefon (attrapp eller frakoblet) tilgjengelig på stedet. Beskrivelse av oppgave: Person ligger bevisstløs på gulvet. Det er ingen ytre tegn til skade, eller noe i omgivelsene som indikerer ytre årsaker til bevisstløsheten. Dersom eleven kontrollerer pust, eller spør om dette, skal instruktør oppgi at pasienten puster dersom det ikke benyttes markør. Momenter for instruktør/veileder: - ved bruk av dukke må instruktør/veileder spille inn at pasient puster. Pasientundersøkelsen leder fram til at pasienten er bevisstløs, jf. pkt. 1.4 (kritisk kompetanse som må ivaretas) - frie lufteveier, jf. pkt 3.2, er kritisk kompetanse som må ivaretas - ha fokus på at sideleie først gjennomføres etter at man har forsikret seg om at pasient puster, og at sideleie gjennomføres skånsomt med hensyn til hode og nakke og fortsatt frie luftveier - oppringing av nødnummer, jf. pkt. 5.1, er kritisk kompetanse som må ivaretas. Forutsetninger: Tjenestepliktig oppdager en person som ligger på gulvet eller på bakken, og førstehjelpstiltak skal iverksettes. Tjenestepliktig kan gjerne kommentere eget arbeid underveis. Instruktør/veileder kan gi svar på, eller gi innspill på tilstanden til pasienten, men er ikke en ressurs i hendelsen. 1. Sjekk bevissthet og tilstand på pasient 1.1. Se på pasient 1.2. Snakk til pasient 1.3. Ta på pasient 1.4. Konstanter at pasient er bevisstløs (kritisk kompetanse) 2. Rop etter hjelp (intern varsling) 2.1. Rop etter hjelp 3. Undersøk pust 3.1. Pasient legges i ryggleie 3.2. Pasient gis frie luftveier (kritisk kompetanse) 3.3. Pust kontrolleres i minst 10 sekunder 4. Sideleie 4.1. Pasient legges i sideleie etter at pust er kontrollert i ett minutt 4.2. Plassering til sideleie gjennomføres skånsomt. Vær oppmerksom på hode og nakke 5. Varsling (ekstern varsling) 5.1. Ringer nødnummer (kritisk kompetanse) 5.2. Oppgi hvem, hva og hvor Navn Navn Navn Navn Navn Utført Utført Utført Utført Utført 103

104 Livløs Ferdighetskontroll av pasientundersøkelse og livreddende førstehjelp, livløs Rigging: Øvingsdukke eller markør liggende på gulv eller bakke (bruk gjerne et teppe eller en matte som underlag) med mulighet for å gjennomføre HLR. Telefon eller mobiltelefon (attrapp eller frakoblet) tilgjengelig på stedet. Beskrivelse av oppgave: Pasient ligger på gulvet. Det er ingen ytre tegn til skade, eller noe i omgivelsene som indikerer årsaken til tilstanden til pasienten. Dersom kandidaten kontrollerer for pust og spør om dette skal instruktør oppgi at pasienten ikke puster. Momenter for instruktør/veileder: Tjenestepliktig skal følge rekkefølgen i hovedpunktene. Etter HLRprosedyren skal 30 kompresjoner utføres før innblåsninger. Dersom innblåsninger (6) kommer før kompresjoner (5) så er det fortsatt tilfredsstillende, forutsatt at de er riktig utført. Under varsling (4) er det viktig at tjenestepliktig i den simulerte samtalen oppgir at personen er livløs/ikke puster, noe som vektlegges i evaluering og veiledning av tjenestepliktig. Forutsetninger: Tjenestepliktig oppdager en person som ligger på gulvet eller på bakken, og førstehjelpstiltak skal iverksettes. Tjenestepliktig kan gjerne kommentere eget arbeid underveis. Instruktør/veileder kan gi svar på, eller gi innspill på tilstanden til pasienten, men er ikke en ressurs i hendelsen. 1. Tegn til liv? Kontroller bevissthet 1.1. Se på pasient 1.2. Snakk til pasient 1.3. Ta på pasient 1.4. Konstanter at pasient ikke er bevisst (kritisk kompetanse) 2. Rop etter hjelp (intern varsling) 2.1. Rop etter hjelp 3. Undersøk pust 3.1. Pasient legges i ryggleie 3.2. Pasient gis frie luftveier (kritisk kompetanse) 3.3. Pust kontrolleres i minst 10 sekunder 3.4. Konstanter at pasient er livløs (kritisk kompetanse) 4. Varsling (ekstern varsling) 4.1. Ringer nødnummer (kritisk kompetanse) 4.2. Oppgi hvem, hva og hvor 5. Kompresjoner stk kompresjoner (kritisk kompetanse) 5.2. Riktig dybde (minst fem cm) 5.3. Frekvens (ca. 100 pr minutt) 6. Innblåsninger 6.1. To innblåsninger 6.2. Riktig mengde (brystkassen begynner å heve seg) Navn Navn Navn Navn Navn Utført Utført Utført Utført Utført 104

105 Drukning Ferdighetskontroll av pasientundersøkelse og livreddende førstehjelp, livløs drukning Rigging: Øvingsdukke eller markør liggende på gulv eller bakke (bruk gjerne et teppe eller en matte som underlag) med mulighet for å gjennomføre HLR. Telefon eller mobiltelefon (attrapp eller frakoblet) tilgjengelig på stedet. Beskrivelse av oppgave: Pasient ligger på gulvet etter å ha blitt trukket opp fra et basseng. Dersom tjenestepliktig kontrollerer pust og spør om dette, skal instruktør/veileder oppgi at pasienten ikke puster. Momenter for instruktør/veileder: Under varsling (4) er det viktig at tjenestepliktig i den simulerte samtalen oppgir at personen er livløs/ikke puster, noe som vektlegges i evaluering og veiledning av tjenestepliktig. Forutsetninger: Tjenestepliktig oppdager en person som ligger og flyter på magen i et basseng. Tjenestepliktig har fått trukket vedkommende opp, og skal nå iverksette nødvendige livreddende førstehjelpstiltak. Tjenestepliktig kan gjerne kommentere eget arbeid underveis. Instruktør/veileder kan gi svar på, eller gi innspill på tilstanden til pasienten, men er ikke en ressurs i hendelsen. 1. Tegn til liv? Kontroller bevissthet 1.1. Se på pasient 1.2. Snakk til pasient 1.3. Ta på pasient 1.4. Konstanter at pasient ikke er bevisst (kritisk kompetanse) 2. Rop etter hjelp (intern varsling) 2.1. Rop etter hjelp 3. Undersøk pust 3.1. Pasient legges i ryggleie 3.2. Pasient gis frie luftveier (kritisk kompetanse) 3.3. Pust kontrolleres i minst 10 sekunder 3.4. Konstanter at pasient er livløs (kritisk kompetanse) 4. Varsling (ekstern varsling) 4.1. Ringer nødnummer (kritisk kompetanse) 4.2. Oppgi hvem, hva og hvor 5. Kompresjoner 5.1. Fem innblåsninger stk kompresjoner (kritisk kompetanse) 5.3. Riktig dybde (minst 5 cm) 5.4. Frekvens (ca. 100 pr minutt) 6. Innblåsninger 6.1. To innblåsninger 6.2. Riktig mengde (brystkassen begynner å heve seg) Navn Navn Navn Navn Navn Utført Utført Utført Utført Utført 105

106 Stans av livstruende blødning Ferdighetskontroll av pasientundersøkelse og livreddende førstehjelp, stans av livstruende blødning Rigging: Øvingsdukke eller markør, sittende eller liggende (bruk gjerne et teppe eller en matte som underlag). Telefon eller mobiltelefon (attrapp eller frakoblet) tilgjengelig på stedet. En førstehjelpsveske med komplett utstyr tilgjengelig. Beskrivelse av oppgaven: Person har et kraftig kutt eller flenge i overarm og ligger på gulvet. Det er ingen andre ytre tegn til skade, eller noe i omgivelsene som indikerer årsak. Momenter for instruktør/veileder: Puste er normal dersom tjenestepliktig kontrollerer pust og spør instruktør/veileder. Forutsetninger: Tjenestepliktig oppdager en person som ligger på gulvet eller på bakken, og førstehjelpstiltak skal iverksettes. Tjenestepliktig kan gjerne kommentere eget arbeid underveis. Instruktør/veileder kan gi svar på, eller gi innspill på tilstanden til pasienten, men er ikke en ressurs i hendelsen. 1. Undersøkelse av pasient 1.1. Se på pasient 1.2. Snakk til pasient 1.3. Ta på pasient 1.4. Konstanter at pasient trenger behandling for sterk blødning 2. Stanse blødning 2.1. Ta på hansker 2.2. Hev det blødende stedet over hjertenivå 2.3. Legg på et permanent trykk ved å legge på en trykkbandasje 3. Varsling 3.1. Ringer nødnummer (kritisk kompetanse) 3.2. Oppgi hvem, hva og hvor 4. Omsorg og overvåking 4.1. Snakk til og berolige pasient 4.2. Hold pasient varm Navn Navn Navn Navn Navn Utført Utført Utført Utført Utført 106

107 6.13.3b Emne flerskader og skadeprioritering Ferdighetskontroll av pasientundersøkelse og livreddende førstehjelp, flerskader og skadeprioritering Rigging: Øvingsdukke eller markør (markør fortrekkes) liggende på et hardt underlag, eventuelt at hodet hviler på en stein eller annet hardt objekt. Pasienten er bevisstløs og blør fra et sår i bakhodet. Telefon eller mobiltelefon (attrapp eller frakoblet) tilgjengelig på stedet. Førstehjelpsveske, ullteppe, båre og festestropper er tilgjengelig. Dersom testen brukes som ferdighetskontroll enkeltmann utgår punkt 4.3 og 4.4. Beskrivelse av oppgaven: Person ligger i en tilstand som indikerer fallskade, og som har medført slag mot hodet. Det er tydelige tegn på blødning fra hodet i form av blodpøl og/eller blødning fra øre. Momenter for instruktør/veileder: Pasienten puster eller begynner å puste ved sikring av frie luftveier. Ved varsling er det viktig at type skade man finner under pasientundersøkelsen oppgis. Forutsetninger: Tjenestepliktig oppdager en person som ligger på gulvet eller bakken. Tjenestepliktig skal iverksette førstehjelpstiltak og gjøre pasient klar for transport. Tjenestepliktig kan gjerne kommentere eget arbeid underveis. Instruktør/veileder kan gi svar eller innspill på tilstanden til pasienten, men er ikke en ressurs i hendelsen. 1. Sjekk bevissthet og tilstand på pasient (A) 1.1. Se på pasient 1.2. Snakk til pasient 1.3. Ta på pasient 1.4. Konstanter at pasient er bevisstløs 2. Undersøk pust, pasientundersøkelse (ABCD) 2.1. Pasient gis frie luftveier (kritisk kompetanse) 2.2. Kontroller pust i ett minutt og fortsett pasientundersøkelsen 2.3. Legg pasient i sideleie 3. Varsling Ringer nødnummer (kritisk kompetanse) 3.2. Oppgir hvem, hva og hvor 4. Behandling (E) 4.1. Ta på hansker 4.2. Bandasjer såret i bakhode 4.3. Klargjør båre med ulltepper og festestropper 4.4. Plasser pasient på båre i sideleie, pakk inn og fest pasient forsvarlig Navn Navn Navn Navn Navn Utført Utført Utført Utført Utført 107

108 6.14 Eksempel på ferdighetskontroll radiacmåletjenesten i FIG Fagområde generelt a Emne kart og kompass Skjema for kunnskaps- og ferdighetskontroll kart og kompass kan hentes fra FIG b Emne samband Skjema for ferdighetskontroll samband kan hentes fra FIG Fagområde sanitetstjeneste Skjema for kunnskaps- og ferdighetskontroll førstehjelp kan hentes fra FIG. 108

109 Fagområde radiacmåletjeneste a Emne klargjøring, bruk og vedlikehold av radiacmåleinstrumenter Automess Ferdighetskontroll av klargjøring, bruk, avlesning og demontering av Automess Rigging: Ingen. Beskrivelse av oppgaven: - tjenestepliktig skal kontrolleres i klargjøring, bruk, måling, avlesning og demontering av Automess - ingen tidsfrist - tjenestepliktig vil få ordre om når vedkommende skal utføre de forskjellige oppgavene. Momenter for instruktør/veileder: Må kunne bruke Automess. Instrumentet skal slås av ved å bruke funksjonsknappen, ikke ved å ta ut batteriet. Forutsetninger: - det har på forhånd vært gjennomført opplæring/trening i bruk av Automess - gjennomføres inne eller ute - feltantrekk 1 med vindvotter og felthette. Påkneppet feltjakke eller vernedrakt - en Automess med batteri tilgjengelig ved kontrollen o probe AD-18 o målekilde (testkilde) - målestativ. 1. Klargjøring for måling uten probe 1.1. Ta instrumentet ut av veske 1.2. Skru av batterilokk 1.3. Legg batteri riktig vei i instrument 1.4. Skru batterilokk på plass 1.5. Slå på instrument 2. Klargjøring for måling med probe AD Kobl probe AD-18 til instrument med riktig kabel 2.2. Sett instrument i doseratefunksjon 2.3. Sett instrument i målestativ 2.4. Spørsmål: hvor lenge må instrumentet måle for å få resultat? (ved bakgrunnsstråling 15 min for omtrentlig, og en time for nøyaktig) 2.5. Spørsmål: Hvordan kan du se at målingen er nøyaktig? (tallene blinker ikke) 2.6. Still om instrumentet til doserate og mål på kilde 2.7. Les av mottatt dose på instrument 3. Demontering 3.1. Slå av instrument 3.2. Kobl fra kabel og probe 3.3. Ta av batterilokk 3.4. Ta ut batteri 3.5. Sett batterilokk på plass Navn Navn Navn Navn Navn Utført Utført Utført Utført Utført 109

110 Dosimeter Ferdighetskontroll av klargjøring, bruk, avlesning og demontering av dosimeter SOR/T Rigging: Ingen. Beskrivelse av oppgaven: - tjenestepliktig skal prøves i klargjøring, bruk, avlesning og demontering av dosimeter SOR/T - ingen tidsfrist - tjenestepliktig vil få ordre om når du skal utføre de forskjellige oppgavene. Momenter for instruktør/veileder: Må kunne bruke dosimeter SOR/T. NB! Gul gjennomsiktig plastskive i bunnen på batteriet skal ikke fjernes. Forutsetninger: - det har på forhånd vært gjennomført opplæring/trening i bruk av dosimeter SOR/T - gjennomføres inne eller ute - feltantrekk 1 med vindvotter og felthette. Påkneppet feltjakken eller vernedrakt - tre stk dosimeter med batteri tilgjengelig ved kontrollen o o ett dosimeter klargjort med dose to dosimeter for bruk til klargjøring og demontering. 1. Klargjøring av dosimeter 1.1. Ta dosimeter ut av kasse/oppbevaring 1.2. Skru av batterilokk 1.3. Legg batteri riktig vei i dosimeter 1.4. Skru batterilokk på plass 2. Forberede bruk ved føring av dosekontrollskjema 2.1. Før verdi fra klargjort dosimeter inn i doseskjema 2.2. Før verdi fra dose dosimeter inn i dosejournal 2.3. Regn ut mottatt dose for innsats 2.4. Forklar eget personell hensikten med dosekontrollskjema, og når dette skal brukes 3. Demontering av dosimeter 3.1. Skru ut batterilokk 3.2. Ta ut batteri og legg det i liten plastpose 3.3. Skru batterilokk tilbake på plass 3.4. Forklar hvorfor dosimeter piper Navn Navn Navn Navn Navn Utført Utført Utført Utført Utført 110

111 6.14.3b Emne vernemaske og vernedrakt Skjema for ferdighetskontroll vernemaske og vernemaske drill kan hentes fra FIG. Skjema for ferdighetskontroll vernedrakt kan hentes fra FIG. 111

112 6.15 Eksempel på ferdighetskontroll MRE Fagområde førstehjelp Skjema for kunnskaps- og ferdighetskontroll førstehjelp kan hentes fra FIG Fagområde mobil renseenhet a Emne vernebekledning og vernemaske tetthetskontroll Skjema for ferdighetskontroll vernemaske og vernemaske drill kan hentes fra FIG. Skjema for ferdighetskontroll vernedrakt Eurolite kan hentes fra FIG b Emne Automess Skjema for ferdighetskontroll Automess kan hentes fra radiacmåletjenesten i FIG. 112

113 6.16 Eksempel på kunnskapskontroll FIG og FIG-personell Fagområde fellesoperative fag a Emne kunnskapskontroll UTM kartlære og kompass Oppgavesett 1 Navn: På denne posten skal du bruke UTM-rutetilvisning, og ta ut kompasskurs mellom to rutetilvisninger. (Sivilforsvarsdistriktet tilpasser oppgaven til lokale kart) Oppgave 1 (1 poeng) Finn rutetilvisningen Skriv ned nærmeste stedsnavn. Oppgave 2 (1 poeng) Finn rutetilvisningen Skriv ned nærmeste stedsnavn. Oppgave 3 (4 poeng) Bruk kompasset. Du skal gå fra til Hvor mange grader går du på? 3.2. I hvilken himmelretning går du? Oppgave 4 (2 poeng) 4.1. Hva er målestokken på det kartet du bruker? 4.2. Hva er avstanden mellom punktene og målt i luftlinje? Oppgave 5 (1 poeng) Hvor mange meter er ekvidistansen på dette kartet? 113

114 Oppgavesett 2 Navn: Oppgavene under er tilpasset kart over Orkanger. For å gjennomføre oppgaven behøves kompass og kart i små plastlommer. Det gis 0,5 poeng for riktig svar pr. oppgave, dvs. totalt 9,5 poeng. (Sivilforsvarsdistriktet tilpasser oppgaven til lokale kart) Oppgave Finn punktet Skriv ned stedsnavnet Hva angir tallet 611? 1.3. Du finner en likesidet trekant med prikk i. Hva betyr karttegnet? 1.4. Fargen på kartet er hvit. Hva betyr det? Oppgave Finn punktet Skriv ned stedsnavnet 2.2. Du finner en gjennomsiktig firkant. Hva betyr karttegnet? 2.3. Hvor mange meter over havet befinner dette stedet seg? 2.4. Fargen på kartet er oransje. Hva betyr det? Oppgave Finn punktet (stedsnavn finnes ikke) 114

115 3.2. Vestover går en svartstiplet linje. Hva betyr det? 3.3. Følger du den svartstiplede linjen vestover kommer du til et hyttefelt. Beskriv kort terrenget fra utgangspunktet til hyttefeltet. 3.4 Østover går en svart og hvitstiplet linje. Hva betyr det? (Hjelpemiddel i denne oppgaven er forstørrelsesglass på kompass) Følg den brun- og hvitstiplede linjen østover i retning Rovskollen. Beskriv kort terrenget fra utgangspunktet til Rovskollen. Oppgave 4 Hvor mange kilometer er det mellom i oppgave 1 og i oppgave 2 målt i luftlinje? Målestokk på kartet er 1: Oppgave Finn punktet Hva krysser hverandre her? 5.2. Ta utgangspunkt i krysset. Legg kompasset på hver enkelt av linjene. Finn ut hvor mange grader du skal gå på hvis du skal følge hver enkelt av disse linjene fra krysset og utover. Nordøstlig retning Grader: Sørøstlig retning Grader: Sørvestlig retning Grader: Nordvestlig retning Grader: 115

116 Fasit teoretisk kunnskapskontroll fellesoperative fag UTM-kartlære og kompass Oppgavesett 1 Oppgave 1 (1 poeng) Syrsjøen Oppgave 2 (1 poeng) Uglmyra Oppgave 3 (2x2 poeng) grader 3.2. Nordøstlig Oppgave 4 (2 poeng) : Ca. 2 km (1.750 m) Oppgave 5 (1 poeng) 20 m Oppgavesett 2 Oppgave 1 (4x0,5 poeng) 1.1. Vargheia 1.2. Antall meter over havet 1.3. Nøyaktig oppmålt punkt 1.4. Høyfjell/snaufjell Oppgave 2 (4x0,5 poeng) 2.1. Fjellia 2.2. Hus, gård eller småbruk m.o.h. ( godtas) 2.4. Dyrket mark Oppgave 3 (5x0,5 poeng) 3.1. Stedsnavn finnes ikke 3.2. Sti 3.3. Lite kupert, relativt flatt, myrlendt, noe skog, elv og tjern 3.4. Traktorvei 3.5. Meget kupert, bratt og skogkledd Oppgave 4 (0,5 poeng) 2,2 2,3 kilometer Oppgave 5 (5x0,5 poeng) 5.1. Kraftlinjer/høyspent grader grader grader grader 116

117 Fagområde brann a Emne kunnskapskontroll diverse brann Oppgavesett 1 Fyll inn navn. Kryss av for riktig svar (kun ett kryss). Hvert riktig svar gir 1,5 poeng Oppgave 1 (1,5 poeng) Når vann strømmer gjennom en brannslange oppstår en friksjon i slangen, et såkalt strømningstap. Da er det viktig å bruke. (fullfør setningen med et av svaralternativene A-C nedenfor) A. tynne slanger slik at man får minst mulig overflate, det vil si 1,5 og 2,5 slanger B. den slangen som passer best med den vannmengden vi ønsker. Trykket tar pumpen seg av, og slangestørrelsen har ingen betydning C. grovest mulig slangediameter så langt fram som mulig. Dette reduserer strømningstapet best A B C KRYSS AV FOR RIKTIG SVAR Oppgave 2 (1,5 poeng) Her vises tre ulike pumpeoppsett nederst i ett utlegg. Utleggene skal tømmes for vann etter innsats. I hvilket av de tre avbildede oppsettene er pumpa klar til å slippe ut vannet? Navn A B C KRYSS AV FOR RIKTIG SVAR Oppgave 3 (1,5 poeng) Her vises tre ulike plasseringer av pumper som tar vann fra en åpen kilde. Hvilken pumpe er i stand til å levere størst mengde vann? KRYSS AV FOR RIKTIG SVAR A B C 117

118 Oppgave 4 (1,5 poeng) Her vises manometeret fra en pumpe i drift. Manometeret viser trykket i meter vannsøyle (mvs). Når leverer pumpa størst mengde vann, ved A, B eller C? Alle forhold rundt utlegget er like. A B C KRYSS AV FOR RIKTIG SVAR Oppgave 5 (1,5 poeng) Her vises tre strålerør med påsatt manometer som viser trykket i strålerøret. Hvilket strålerør bruker størst mengde vann når alt annet er likt? KRYSS AV FOR RIKTIG SVAR Oppgave 6 (1,5 poeng) I hvilket bilde finner vi samlerøret? A B C KRYSS AV FOR RIKTIG SVAR A B C 118

119 Oppgavesett 2 Fyll inn navn Navn Hvert riktig svar gir 4,5 poeng Oppgave 1 (4,5 poeng) Det er lagt ett 4 utlegg fra pumpa til greinrøret. Fra greinrøret er det lagt to like 2,5 utlegg med gamle strålerør med 19 mm spiss. Hvilket trykk skal du skal ha ut av pumpa? Regn ut svaret ved bruk av håndreglene i tabellene under. Håndregler Vannforbruk i strålerør Strømningstap i brannslanger Strålerørsdiameter Vannforbruk Slangetype og Strømningstap Vannføring lengde 19 mm 500 l/min 4 x 100 m 5 mvs 1000 l/min 16 mm 350 l/min 2,5 x 100 m 10 mvs 500 l/min 12 mm 200 l/min 1,5 x 50 m 20 mvs 250 l/min Faktor Strålerørstrykk Strømningstap 2,5 utlegg Strømningstap 4 utlegg Høydeforskjell Trykk ut fra pumpa Svartabell mvs 119

120 Oppgave 2 (4,5 poeng) Her vises komponentene i et slangeutlegg. Navngi de ulike komponentene ved å fylle inn riktig svarbokstav i tabellen under. Det kan være inntil to riktige bokstaver pr. komponent. Ikke alle komponentene i tabellen skal brukes. Svartabell Bokstav Bokstav Komponent Strålerør Sugesil Samlerør Sikrings- og avlastningstau Sugeslange Motorbrannsprøyte Ventilsnor Greinrør Tilførselsslange Vannskjerm Sugerist Vannpistol Arbeidsslange 120

121 Oppgavesett 3 Fyll inn navn Hvert riktig svar gir forskjellig antall poeng Oppgave 1 (4 poeng) Navn I denne oppgaven skal du svare på to spørsmål om plassering av pumpe ved bruk av brannkum. Illustrasjonen under viser at pumpe A og C står 100 m fra kummen. A har dobbelt utlegg med 2,5 slanger. Pumpe C benytter samlerør og har lagt 4 slanger det meste av veien mellom pumpa og kummen. Pumpe B og D står inntil kummen. B har dobbelt 2,5 utlegg og samlerør. D bruker enkelt 2,5 utlegg og overgang inn i pumpa. Hvilken pumpe er best plassert og koblet opp i forhold til vannkilden? Hvilket oppsett er best når pumpa ikke kan stå i umiddelbar nærhet av vannkilden? A B C D A B C D Oppgave 2 (0,5 poeng) Hva er maksimalt tillatt trykk i brannslangene? Sett kryss for riktig alternativ. A B C D A. 80 mvs (8 bar) B. 100 mvs (10 bar) C. 120 mvs (12 bar) D. 160 mvs (16 bar) 121

122 Oppgave 3 (4,5 poeng) Her skal du regne ut hvilket trykk du trenger på pumpe 1 og 2 for å løse et oppdrag. Videre skal maksimum og minimum beregnet trykk inn i pumpe ved seriekjøring beregnes. Illustrasjonen under viser at avstanden mellom pumpene er 300 m. Høydeforskjellen er 50 m. Det er brukt 4 slange. Trykk inn på pumpe 2 skal være 20 mvs. Pumpe 2 skal levere vann til to utlegg. Hvert utlegg består av 50 m 2,5 slanger fram til greinrøret. Begge greinrør har to 50 m utlegg med 1,5 slange. Totalt er det fire utlegg. Strålerørene skal ha 60 mvs i arbeidstrykk og bruker da 250 l/min. Det er ingen høydeforskjell fra pumpe 2 og fram til strålerørene. Bruk håndreglene i tabellen under som grunnlag for utregningen, og fyll ut svarene i svartabellen. Håndregler Vannforbruk i strålerør Strømningstap i brannslanger Strålerørsdiameter Vannforbruk Slangetype og Strømningstap Vannføring lengde 19 mm 500 l/min 4 x 100 m 5 mvs 1000 l/min 16 mm 350 l/min 2,5 x 100 m 10 mvs 500 l/min 12 mm 200 l/min 1,5 x 50 m 20 mvs 250 l/min Faktor Trykk ut pumpe 2 Trykk ut pumpe 1 Trykk inn pumpe 2 Svartabell mvs Maksimum beregnet trykk inn i pumpe ved seriekjøring Minimum beregnet trykk inn i pumpe ved seriekjøring 122

123 Oppgavesett 4 Fyll inn navn Navn Hvert riktig svar gir forskjellig antall poeng Oppgave 1 (3 poeng) Pumpe A leverer 20 mvs trykk ut fra pumpa. Det går 1000 l/min gjennom slangen. Det er brukt 4 slange. Avstand er 300 m. Høydeforskjellen er 30 m. Hvor mye trykk leveres det inn på pumpe B? RIKTIG SVAR ER:..mVs Strømningstap i brannslanger Slangetype og Strømningstap Vannføring lengde 4 x 100 m 5 mvs 1000 l/min 2,5 x 100 m 10 mvs 500 l/min 1,5 x 50 m 20 mvs 250 l/min Strømningstapet i brannslangene firedobles når vannføringen dobles Oppgave 2 (1,5 poeng) Gi riktig navn på avbildet utstyr, og sett inn bokstav fra bildet på riktig plass i svartabell. Bokstav Svartabell Komponent Samlerør Greinrør stort Vannsuger Vannvegg/skjerm Sugesil Greinrør lite Vannspreder Y stykke Skogbrannrør Stender 123

124 Oppgave 3 (4 poeng) I denne oppgaven skal du beskrive hva du trenger av slangemateriell og utstyr for å legge et utlegg fra pumpa som vises i illustrasjonen under. Fyll inn riktig type og mengde av utstyr i svartabellen. Utover utlegget fra pumpe til greinrør, og fra greinrør til vannskjerm, skal du i tillegg legge ut to utlegg på 50 m lengde med 1,5 slanger og strålerør (normalutlegg). Svartabell Komponent Antall Brannslange 4 Brannslange 2,5 Brannslange 1,5 Strålerør 2,5 Strålerør 1,5 Overgang 4-2,5 Overgang 2,5-1,5 Vannskjerm 2,5 Greinrør stort Greinrør lite Oppgave 4 (0,5 poeng) På et håndslukkeapparat er det oppgitt en bokstavkode som viser under hvilke forhold apparatet kan benyttes. Hvilken bokstav angir at apparatet kan benyttes mot faste stoffer, for eksempel trevirke? Du kan velge blant disse bokstavene: A B C D E F G H I J K L M RIKTIG SVAR ER:.. 124

125 Oppgavesett 5 Fyll inn navn Navn Hvert riktig svar gir forskjellig antall poeng Oppgave 1 (2 poeng) Hvilken treplassering i terrenget under en skogbranninnsats utgjør den største faren for mannskapet ved ellers like forhold? KRYSS AV FOR RIKTIG SVAR A B C Oppgave 2 (2 poeng) Figurene nedenfor angir ulike tegn for vannforsyning. Sett inn riktig bokstav for vist tegn i tabellen. Bokstav Tegn Steng av alt Øk trykket med 10 mvs Senk trykket med 10 mvs Sett på vann Oppgave 3 (0,5 poeng) På et håndslukkeapparat er det oppgitt en bokstavkode som viser under hvilke forhold apparatet kan benyttes. Hvilken bokstav angir at apparatet kan benyttes mot flytende brensel, for eksempel olje? Du kan velge blant disse bokstavene: A B C D E F G H I J K L M RIKTIG SVAR ER:.. 125