Fagskolene som samarbeidspartnere for klynger

Transkript

1 Fagskolene som samarbeidspartnere for klynger Visjon Fagskolen Innlandet: Norges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles Ivar Lien 1

2 Sier litt om: Hva er fagskole? Innovasjonsarbeid i fagskolene Samarbeid med arbeidslivet et eksempel Klyngesamarbeid Nye behov? NOU 2014: 14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg 2

3 Hva er fagskole? Teori for praktikere Flinke, pålitelige fagarbeidere Fagskolen gir teori, studentene relaterer til praksis Fører til god dialog med teoretikere Bedrifter ønsker å videreutvikle ansatte Den enkelte ønsker egenutvikling Skaper innovasjon i bedriftene 3

4 Lov om fagskoler 2003 Fagskoleloven 1. Formål og virkeområde Lovens formål er å sikre fagskoleutdanninger av høy kvalitet gjennom en offentlig godkjenningsordning. Loven skal bidra til at studenter ved fagskoleutdanninger får tilfredsstillende vilkår. Skal tilfredsstille arbeidsmarkedets økende behov for yrkeskompetanse (inkl. sertifiseringer som mesterbrev og installasjonsprøve) Opptakskrav - Fullført videregående opplæring - yrkesfag Fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev/svennebrev/vitnemål fra relevant yrkesutdanning fra videregående skole eller minst 5 års relevant praksis uten relevant yrkesutdanning fra videregående skole, og med realkompetanse i felles allmenne fag 4

5 Fagskolenes innovasjon Innovasjon, nyskaping og entreprenørskap som fag i flere studier fordi: Dette er en selvfølgelig del av behovet for å tilføre nytenkning inn i tradisjonell industriproduksjon. Svar på morgendagens utfordringer. Fagskolen tilbyr studier som industrien for alvor ikke har begynt å etterspørre. Med økt automatisert produksjon, trenges mange flere fagskoleingeniører innen automatisering. Vektlegger U-en i FoU Innovasjon: «en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier.» En ny idé eller oppfinnelse blir ikke til en innovasjon før den er kommet til praktisk anvendelse og skaper verdi. (Kilde: St.meld. nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge) 5

6 Industriens strategier Teknologi og avansert produksjon, for å skape mere avanserte produkter, krever mer kompetanse. Kompetansen på «gulvet» i industrien er undervurdert. Fagarbeideren har forutsetning til å se løsninger andre ikke ser, fordi han har fagkompetanse og erfaring. Med tilført ny kompetanse, kan han bli en nøkkelperson i innovasjonsprosesser. Bedriftenes strategier handler ofte om teknologi, marked og ledelse. Produksjonen må takle de utfordringene dette gir. Det betyr at kompetanse må utvikles og anskaffes, men også At bedriftene trenger å utvikle kultur for læring og deling av kunnskap (Peter Senge 1990) 6

7 Samarbeid med arbeidslivet Maritimt underlagt STCW-konvensjonen Mesterbrev i samarbeid med Mesterbrevnemnda Installatørutdanninger i samarbeid med Energi Norge og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) (tidl Post- og Teletilsynet) Prosjekter fra arbeidslivet i alle utdanninger Helsefag har 10 uker bedriftspraksis Skreddersyr nye utdanningstilbud og gjennomføringsmodeller i samarbeid med arbeidslivet 7

8 Mål for bedriftene: Raufoss-modellen Økt kompetanse for ansatte og bedrifter Videreutdanning for fagarbeidere Tett samarbeid mellom bedriftene og Fagskolen Innlandet Utviklet et studietilbud for dyktige fagarbeidere som vil ta videreutdanning og samtidig jobbe. Studietilbud over fire år med dag- og kveldsundervisning, to til tre dager pr. uke. Modellen har vært en suksess. Etter studiet: arbeider bl.a. som driftsledere, vedlikeholdsledere, konstruktører eller prosessingeniører i ulike NCE-bedrifter. Eller Prosjekt og utviklingsgrupper (FoU-arbeid) 8

9 Erfaringer Bedriftene godt fornøyde med tilført kompetanse Tilbudt utdanninger kontinuerlig siden 1998 i samarbeid med bedrifter i Raufoss Industripark 1. Maskinteknisk drift 2. Automatisering Andre bedrifter «rundt Mjøsa» sender også ansatte Gjennomført fram til 2012 (4 års løp) Nå tilbys nettstudier med 6 samlinger pr år i fire år 9

10 Klyngesamarbeid Viktig at fagskolene engasjerer seg: NCE SRM (Sintef Raufoss Manufacturing) Arenaprosjekter I4Plastics Arena3 (Søker) Lokale klynger Plastnett Innlandet TotAl (Toten Aluminium) Kunnskapsparker og næringshager 10

11 i4plastics Et Arenaprosjekt med fire delprosjekter: Samarbeid, Kompetanse, Forskning og Innovasjon Kompositt- og polymerutdanning for framtidsretting av norsk mekanisk plastbearbeidende industri Formål: Etablere en formell utdanning i plast og kompositter på fagskolenivå og et emnetilbud på høgskolenivå. Deltakere: NCE Systems Engineering, Kongsberg og K-tech, NCE Raufoss, Plastnett Innlandet, SRM, NSK og OIR 11

12 ORGANISERING Kompositt og Polymer Arbeidsgruppe 1: Kartlegging av kompetansebehov hos bedriftene Arbeidsgruppe 2: Kartlegging av kompetansebehov på fagskolene og høgskolene Arbeidsgruppe 3: Kartlegging og identifisering av behov for innhold i utdannings laboratorier Arbeidsgruppe 4: Utvikling av fagplan og søknadsdokument til NOKUT for fagskoleutdanningen og emne tilbud på høgskole nivå Arbeidsgruppe 5: Markedsføring av studietilbud Arbeidsgruppe 6: Utvikling av samarbeidsarena mellom fagskolene, høgskolene og bedriftene STATUS: Fagskolen Tinius Olsen startet opp H-15, Fagskolen Innlandet starter opp H-16 12

13 Industri 4.0 den første (mekanisering av produksjon ved hjelp av vann- og dampenergi), den andre (bruk av elektrisitet for masseproduksjon), den tredje (bruk av elektronikk og IT for automasjon). den fjerde vil innbefatte full datastyring av tradisjonelle industrier. «Smart Factory»: Tilpasningsdyktighet ressurseffektivitet og ergonomi intelligente prosesser og kommunikasjon Teknologisk grunnlag er cyber-fysiske systemer og "tingenes internett" (altså når internettet «hopper inn i» produktene våre, og blir «smarte»). (Kilde: Norsk Industri) 13

14 Avansert maskinering TotAl-gruppen får midler til styrking av regional næringskompetanse TotAl-gruppen er en av ti næringsaktører i Norge som får midler til styrking av regional næringskompetanse. Fagskolen Innlandet, NCE Raufoss og SINTEF Raufoss Manufacturing er sentrale partnere i arbeidet: Avansert og automatisert utdanning for framtidsretting av norsk vareproduserende/mekanisk industri med utgangspunkt i Industri næringsmiljø deltok i konkurransen om midlane, 10 næringsmiljø får støtte til sine kompetanseprogram Alle søkjarane har fått prosjekta sine vurdert av både fylkeskommunane, Siva, Forskingsrådet og Innovasjon Noreg 14

15 Hovedmål: Utvikling og tilpassing av kompetanse til framtidas industriproduksjon Delmål: Avansert maskinering 1. Utarbeide lokalt tilpasset studieplan på fagskolenivå som dekker industriens behov for automatisert og avansert maskinering, som fører fram til et godkjent og anerkjent vitnemål hvor de oppnår tittelen fagskoleingeniør 2. Etablere et læringsmiljø i tilknytning til industrien (TEK-senter) 3. Etablere møteplasser og forum for markedsføring av industrien og dens behov mot elever, studieinspektører, lærere og foreldre i videregående skoler og ungdomsskoler i regionen. 15

16 Fagretning Tekniske fag Landbruk Helsefag Annet Nye behov? Utdanninger Teknisk utvikling krever ny/annen kompetanse (Lean/BIM) Faglig fordypning etter fagbrev Økt fokus på faglig og daglig ledelse planer Kompositt og plastbearbeiding/polymer Automatisering i industrien nye materialer (I 4.0) Nye områder innen IT (sårbarhet) Verdivurdering/taksering, Fuktskader i bygg, Brann og redning Skogbruk, Landbruksteknikk, økologisk landbruk - planer Økt trykk på effektiv produksjon Behov for å være selvforsynt Mindre skader i landbruket Utviklingen vil kreve ny/annen kompetanse omsorgsteknologi Faglig fordypning etter fagbrev (omsorgssektoren) Økt fokus på faglig og daglig ledelse (Lean) Reiseliv - opplevelser Bedriftsledelse restauranter/hoteller Økonomi og ledelse i offentlig sektor 16

17 17

18 NOU 2014:14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg Mandat - kort oppsummert: Lag en ny fagskolepolitikk Fagskolens plass og rolle Kvalitet, synlighet og status Yrkesretting Overgangsordninger Opptaksgrunnlag Finansiering 18

19 Utfordringer - The Big Five Uklar plass i utdanningssystemet og svak status Arbeidslivet mangler eierskap til fagskolen For svak utdanningskvalitet Uhensiktsmessig og svak styring fra myndighetene Utilstrekkelig finansiering gjennom et utilfredsstillende finansieringssystem 19

20 Det norske utdanningssystemet 20

21 Noen utvalgte tiltak Revidere mandat og sammensetning av Nasjonalt fagskoleråd (Oppnevnt av KD) større ansvar for å sammenstille arbeidslivets behov for fagskolekompetanse, og ellers styrke rådets bidrag til politikkutviklingen på fagskolefeltet. Opprette nasjonale fagråd (oppnevnes av Nasjonalt fagskoleråd) råd om dimensjonering av studietilbudet innenfor eget fagfelt koordinerende rolle for kvalitetsutvikling (bla opptak og utvikling av anbefalte nasjonale studieplaner) bør ledes av ledende fagpersoner innenfor gitt fagfelt Lovfestet krav om praksis i all fagskoleutdanning krever en bred definisjon av praksisbegrepet. Ny finansieringsordning - tre hovedelementer grunnbevilgning resultatbasert bevilgning utviklingsmidler Tildele en andel strategiske, og frie, studieplasser som fagskolene selv kan fordele eller benytte til opprettelse av nye tilbud ved behov og for å opprettholde en dynamikk i fagskoletilbudet. 21

22 Andre utfordringer Lengden på fagskoleutdanning bør utvides til tre år økte krav Fagskoler bør kunne bli akkreditert dagens godkjenningsordning er er sterkt forsinkende uheldig i prosjekter med arbeidslivet Dagens finansieringsordning hindrer rask respons på henvendelser fra arbeidslivet, krever egenfinansiering de to første årene, krevende Fagskolene må ha et tett og systematisk samarbeid med arbeidslivet Nettverk/klynger Samarbeidsavtaler Lokale fagråd Hospiteringsordninger og kompetanseutvikling for lærere Praksisplasser for studenter 22

23 Takk for oppmerksomheten Ivar Lien, 23