Renhold på anbud: Ansatte ble kasteballer. Utdanning ikke verdsatt Side 14. En smak av det gode arbeidsliv side 30

Transkript

1 Forsidefoto: Werner Juvik < SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST Utdanning ikke verdsatt Side 14 En smak av det gode arbeidsliv side 30 Storbritannia raserer offentlig sektor Side 46 Nr < For medlemmer i Fagforbundet Renhold på anbud: Ansatte ble kasteballer Side 8 12

2 Kirke, kultur og oppvekst Innhold Foto: Thor Nielsen 30 8 TEMA: Arbeidsløs etter anbudskarusell 14 Får ikke lønnstillegg for utdanning 16 Fra uro til rytme 18 Barn på flukt forsvinner fra mottak 20 PORTRETTET: Litt av ei kjerring KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST 40 FOTOREPORTASJEN: Livsviktig vann 46 Store kutt i offentlig sektor 20 Foto: Werner Juvik Fikk prøve sekstimersdag Fossbrenna barnehage i Namsos har testet sekstimersdagen. Thina Osen konstaterer at nærværet økte med nesten 60 prosent i prosjektperioden. Tryggere jobbhverdag Grimstad kommune tar grep for å redusere jobbvold. Godt samarbeid mellom personalavdeling, vernetjeneste og Nav får ned antall skader og sykefravær. Tiltak for å bekjempe skolebranner Barn av rusmisbrukere Når foreldrene ruser seg, blir barna skadelidende. Fokusforfatteren, som jobber i barnehage, skriver om sin egen erfaring med å vokse opp med en dysfunksjonell mor Forsikringsselskaper krever at skoler låser fast søpla si, ikke fordi noen stjeler den, men for å hindre skolebranner. 36 ISSN X Foto: Werner Juvik FASTE SPALTER 4 Nytt 4 Jans hjørne 24 Bare spør 28 Aktuelt 36 FOKUS: Når mor ruser seg 38 Seksjonslederen 49 Debatt 52 GJESTESKRIBENT: Mohammed Omer 56 Oss 58 Kryssord 61 Tilbakeblikk og Petit 62 ETTER JOBB: Glassklar aktivitør 64 EN AV OSS: Barn + bøker = viktig Foto: Werner Juvik Tøff kjerring Forfatter Helene Uri får ut både sinne og irritasjon over menns behandling av kvinner i sin nyeste roman. Kjerringene i romanen går på latinkurs, og Helene Uri har selv forfattet læreboka de bruker. Renholderne betaler prisen 16 renholdere hadde fast jobb i Oslo kommune. Så ble jobben deres lagt ut på anbud, og sju av dem ble overført til anbudsvinneren, Østlandske rengjøring. Men i neste anbudsrunde var Østlandske taperen, og renholderne betaler prisen. Nå står fire av dem uten jobb. Tariffen ble ingen fulltreffer Bjørn Tore Skogli fikk 7000 kroner i lønnstillegg under årets mellomoppgjør, men er ikke fornøyd. Vaktmesteren vil ha full uttelling for utdanningen sin, men nå må han vente til neste vår < Fagbladet 5/2011

3 Arbeidsplasser på anbud Før i tida var en jobb i kommunen den tryggeste du kunne få. Der var alle sikret arbeid til pensjonsalderen, og de som dro på årene, fikk oppgaver de kunne håndtere, selv om helsa og innsatsen kanskje ikke var like god som før. Fremdeles er kommunene trygge og gode arbeidsplasser for mange. Men ikke for alle. Når tjenestene settes ut på anbud, er det slett ikke sikkert at du fortsatt har en jobb du trives med. Eller jobb i det hele tatt. 16 kommunalt ansatte renholdere i bydelen Nordstrand i Oslo fikk oppleve hvordan det er å være brikker i anbudsspillet. Da Østlandske rengjøring overtok renholdet i bydelen i 2004, tok de samtidig over arbeidsgiveransvaret for sju av renholderne. Etter neste anbudsrunde var det ikke bruk for dem. Den lange fartstida i kommunen var ikke lenger noe verdt. I år har 90 ansatte i Friluftsetaten i Oslo blitt overtallige fordi kommunen har vedtatt å privatisere driften av alle parker og friområder. De får tilbud om nye jobber, men mange av dem får ikke gjøre det de er utdannet til, selv om de har høy spesialkompetanse på sine områder og har jobbet i etaten lenge. Nå skal de omskoleres. «Heldigvis er det noen som nå begynner å se fordelene ved å ta tilbake tjenestene i offentlig regi.» Det må være lov å spørre om det er så lurt å kaste vrak på den kompe - tansen kommunens ansatte har. Tror Oslo kommune virkelig at private aktører kan gjøre jobben bedre? Billigere kanskje, hvis vi ikke regner med utgiftene til å administrere konkurranseutsettingen og det vi taper på lengre sikt dersom selskapenes krav til fortjeneste går foran kvaliteten på arbeidet. Heldigvis er det noen som nå begynner å se fordelene ved å ta tilbake tjenestene i offentlig regi. Styret i Helse Midt-Norge har nylig vedtatt at det blir slutt på private ambulanser i regionen når kontraktene med de private leverandørene går ut i Det heier vi på. Vi vil ha et anstendig arbeidsliv og trygge arbeidsplasser. Det får vi ikke hvis vi satser på aktører som er mest opptatt av å tjene seg rike. Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING fane2@fagforbundet.no Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2010: Fagbladet 5/2011 < 3

4 Siden sist Dagliglivet blir stadig vanskeligere Nylig besøkte fire av Norsk Folkehjelps ansatte i de pale stinske områdene og i Libanon Fagforbundet for å fortelle om prosjektene som forbundet er med på å finansiere. Prosjektene er i rute, blant annet er ungdom og kvinner i Libanons flyktningleirer blitt mer bevisst på sine rettigheter, og de er mer motiverte og dyktige til å arbeide politisk med sin egen situasjon. Men dagliglivet, spesielt i Gaza, er fortsatt vanskelig. Kanskje enda vanskeligere enn før. Israelske myndigheter kontrollerer all inn- og utreise og alle varer inn og ut gjennom én grenseovergang, forteller Mahmoud Hamada, som var utenfor Gaza for første gang da han besøkte Norge i april. Vi blir oppfordret til å bygge opp et demokrati, men vi har ingenting å bygge det på. Infrastrukturen er ødelagt, det samme gjelder landbruksområder. Arbeidsløsheten er svært stor, forteller de. Med støtte fra blant andre Fagforbundet, driver Norsk Folkehjelp humanitært arbeid og ulike prosjekter både i Gaza, på Vestbredden og blant de ca pale - stinske flyktningene i Libanon. Tekst og foto: PER FLAKSTAD IKKE ENKELT: Dagliglivet i de palestinske områdene blir vanskeligere. Det er heller ikke enkelt å være palestinsk flyktning i Libanon, forteller Haifa Jammal (t.v.), Amal Akl, Wedad M. Naser og Mahmoud Hamada. Sosial dumping forener Avisa Klassekampen skriver om at jeg er invitert til Fellesforbundets landsmøte i høst. At Fagforbundets og Fellesforbundets ledere snakker sammen, er ingen stor nyhet, men for medlemmene i de to forbundene er det en god nyhet at lederen for det største forbundet i offentlig sektor skal møte de tillitsvalgte i det største forbundet i privat sektor. Det betyr at vi i enda større grad ønsker å gjøre arbeidstakerrettigheter til en felles kampsak fordi vi forstår den gjensidige betydningen vi har for hverandre. Det siste halve året har gitt oss opprørende saker om utnytting av arbeidere. Arbeidere som har lange arbeidsdager og ingen overtids - betaling, som har lavere timelønn enn tariffen tilsier og overnatter i kjellerrom. De har ikke faste anset - telser, og de får sparken når de sier fra. Det skjer i offentlig, så vel som i privat sektor. Et fornyet samarbeid mellom Fagforbundet og Fellesforbundet kan ses på i lys av denne situasjonen. Det er viktig for oss i Fellesforbundet å kjøre lønnsmottakergruppene sterkere sammen. Verdiskapning er man med på enten man jobber i en privat eller offentlig bedrift, begrunnet leder i Fellesforbundet, Arve Bakke ønsket om et tettere samarbeid. Vi har felles utfordringer på lønn, pensjon og behovet for å styrke og opprettholde nasjonale tariffavtaler. Og han fortsatte: Det er motkrefter som ikke vil ha det organiserte samfunnet. Som vil ha verdiskapning, men ikke rettferdig fordeling. De vil skape verdier bare for seg selv og ser på andre bare som en utgift. Skal vi stå imot den typen krefter, må vi stå sammen og unngå at sektorene splittes. (Klassekampen ) Dette er Fagforbundet helt enig med Bakke og Fellesforbundet i. Vi har felles utfordringer på lønn, pensjon, hva slags arbeidsliv vi skal ha og ikke minst; behovet for å styrke og opprettholde nasjonale tariffavtaler. Vi må ta ansvar for et arbeidsliv hvor alle har sin rettmessige plass. Vi er nesten en halv million mennesker i de to forbundene. Sammen kan vi sørge for at de borgerlige partienes forsøk på å svekke arbeidsmiljøloven nok en gang havner på søppelhaugen. Det er uforståelig dersom disse kreftene skal vinne fram i et år hvor kynisk utnytting av arbeidere har blitt avslørt. Jan Davidsen, forbundsleder 4 < Fagbladet 5/2011

5 Slutt på privat ambulansedrift Ambulansetjenestene i Helse Midt-Norge har vært konkurranseutsatt siden Nå blir 400 ambulansearbeidere en del av foretakets egen drift. Styret i Helse Midt-Norge har vedtatt at det blir slutt på private ambulanser i regionen når kontraktene med de private leveran - dørene går ut i 1. januar Illustrasjonsfoto: Karin E. Svendsen Nå får alle ambulanseansatte like lønnsog arbeidsvilkår. GEIR MOSTI Konserntillitsvalgt Sigmund Eidem er spesielt fornøyd med at de ansatte blir godt ivaretatt når kontraktene med arbeidsgiverne utløper. I vedtaket heter det at innsourcingen skal behandles som en virksomhetsoverdragelse. Det betyr at de ansatte overføres til OFFENTLIG DRIFT: 400 ambulanseansatte får Helse Midt-Norge som ny arbeidsgiver fra Helse Midt-Norge fra Vedtaket er en viktig milepæl for Fagforbundet, påpeker nestleder Geir Mosti. Vårt mål er at alle ambulanse - ansatte skal være ansatt i det offentlige. Derfor betyr vedtaket i Helse Midt-Norge utrolig mye for oss, sier Mosti. Han framhever at dette også vil være en ubetinget fordel for de ansatte: Nå får alle ambulanseansatte like lønns- og arbeidsvilkår, og det er flott at vi har fått dette på plass, mener nestlederen i Fagforbundet. Tekst: SIDSEL HJELME fattige i Norge Nå er vi på Facebook Den første offisielle oversikten over hvor mange fattige det fins i Norge, viser at drøyt defineres som fattige. Oslo har ikke bare det høyeste antallet fattige, men også den høyeste andelen som faller inn under Statistisk sentralbyrås (SSB) definisjon: «personer med inntekt som er lavere enn halvparten av medianinntekten i de ulike regionene». Det gjelder 9,68 prosent, eller personer, i hovedstaden. Fafo-forsker Tone Fløtten. Regjeringen har valgt et relativt fattigdomsbegrep basert på medianen, det vil si «den midterste» inntekten. Dermed er det de med betydelig lavere inntekter enn resten som regnes som fattige. Det betyr ikke nødvendigvis at man sulter, og det er svært sjelden de mangler helt nødvendige ting, sier Tone Fløtten, forsker på fattig dom ved forskningsstiftelsen Fafo. Den første tellingen av fattige ble gjennomført i fjor, basert på nordmenns inntekt i PF Fra og med 20. mai blir Fagbladet å finne på Facebook og Twitter. På Twitter er navnet vårt FagbladetNo. På Facebook får du tak i oss ved å skrive Fagbladet i søkefeltet. Vi vil oppdatere aktuelle nyheter, be om tips og formidle hva journalistene i Fagbladet jobber med. Ros, ris og synspunkter er velkomment. Fagbladet starter også med ukentlige nyhetsbrev, utsendt på tirsdager. Vi lenker til aktuelle saker og til lyd- og lysbildeserier på nettsidene våre, Fagbladet.no. Og vi peker til aktuelle kortfilmer på Youtube. Er du interessert i nyhetsbrevet, gå inn på og meld deg på. VV Fagbladet 5/2011 < 5

6 Siden sist Oppsiktsvekkende om tannhelsesekretærer Forbundsadvokat Anne-Gry Rønning Aaby i Fagforbundet reagerer sterkt på utspillet fra Arbeidsdepartementet om at det må enda en rettssak til før kvikksølvskadde tannhelse - sekretærer får en avklaring. Vi har allerede to kjennelser som går i tannhelsesekretærenes favør. I en av dem har en tannhelse - sekretær fått godkjent sin skade som yrkesskade, og vi var overbevist om at den ville få betydning for alle dem som nå har sine saker gående i trygdesystemet. I tillegg har vi fått en kjennelse som etter vår mening åpner for at de som har fått avslag, kan få prøvet Foto: Per Flakstad sakene sine på nytt, sier Rønning- Aaby. Usikkerhet Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm mener imidlertid at det er nød - Forbundsadvokat Anne-Gry Rønning- Aaby. vendig med en ny sak der kvikksølveksponert tannhelse personell blir prøvet for Trygderetten for å få avklart rettstil- standen. Det var Arbeids- og velferdsdirektoratet som ba Arbeidsdepartementet avklare hvordan de skal forholde seg etter at Trygderetten godkjente helseplagene til en tannlegeassistent som yrkesskade. Inntil det foreligger en ny kjennelse, vil Arbeids- og velferdsetaten ikke fatte noen vedtak i slike saker, skriver Arbeidsdepartementet i en pressemelding. REAGERER: Fagforbundet mener det er oppsiktsvekkende og beklagelig at Arbeidsdepartementet vil ha nye rettsrunder om kvikksølvskader hos tann - helsesekretærer. Vantro Jeg leste pressemeldingen fra departementet med vantro, og syns dette er oppsiktsvekkende og sterkt beklagelig for alle tannhelsesekretærer som i årevis har slitt med helseplager. Nå følte de at de var blitt hørt, sier Anne- Gry Rønning-Aaby. Hun utelukker ikke at Fagforbundet vil prøve å få disse sakene inn for en sivil domstol. Vi hadde håpet å slippe en slik lang og tung prosess. Men dette er så viktig for dem det gjelder at vi vil gjøre det som er nødvendig for at de skal få det de etter vår mening har krav på, sier Anne-Gry Rønning-Aaby. Tekst: PER FLAKSTAD Anklager Sogndal kommune for diskriminering Hjemmehjelperne må bruke egne biler i jobben, mens teknisk ansatte får leasing biler til disposisjon. Det har fått Fagforbundet til å klage Sogndal kommune inn for Likestillingsog diskrimi neringsombudet. Dette har vært en lang og tung kamp, sier Eli Hjelmhaug, tidligere hovedtillitsvalgt i Sogndal. Både jeg og hjemmehjelperne som frontet saken, blant annet ved å sette igjen egne biler hjemme, opplevde å bli sjikanert. Har ikke råd Kommunen skylder på økonomi: Ønsket fra de ansatte har vært KOSTBART: Hjemmehjelperne i Sogndal mener det er diskriminerende at de ikke får disponere tjeneste biler på samme måte som ansatte i teknisk sektor. kjent i forbindelse med kommunens budsjettarbeid, men vi har ikke økonomi til å stille tjenestebiler til disposisjon. I stedet har vi avtalt økt kilo metergodtgjørelse på 1,70 kroner mer enn statens satser, sier rådmann Jostein Aanestad til Sogn Avis. Illustrasjonsfoto: colourbox.com Handler om å bli verdsatt Vi gikk forsiktig ut og ba om at kommunen leaset en til to biler slik at hjemmehjelperne i fulle stillinger kunne ha tjenestebil. Samtidig opplever vi at folk som blir ansatt på teknisk, ikke engang trenger å spørre om tjenestebil. Det virker som de får en til disposisjon uansett. Sånt er veldig frustrerende å oppleve for oss som har kjempet for å få dispo - nere biler siden 2005, sier Eli Hjelmhaug. Dette handler om at vi og den jobben vi gjør blir verdsatt av arbeidsgiver, sier den tidligere tillitsvalgte til Fagbladet. Tekst: PER FLAKSTAD Illustrasjonsfoto: colourbox.com 6 < Fagbladet 5/2011

7 Saastads anke forkastet i lagmannsretten Borgarting lagmannsrett opprettholder avgjørelsen om at Are Saastad ikke får stå i stillingen ved Aker sykehus fram til saken hans er endelig avgjort. Lagmannsretten har også vurdert hovedspørsmålet om hvorvidt Oslo universitetssykehus (OUS) hadde rett til å virksomhetsoverdra Are Saastad fra Aker sykehus Politisk initiativ mot sosial dumping Ap-politikere på Stortinget inviterte fagbevegelsen til et uformelt møte om sosial dumping i transportsektoren. Dette har høyeste prioritet, sa arbeidsministeren. Vi er glad for at politikerne tar sosial dumping på alvor og viser politisk vilje til å gjøre noe. Men vi har en vei å gå før vi kan snakke om konkrete resultater, sa Stein Guldbrandsen i Fagforbundets politiske ledelse etter møtet med Tone M. Sønsterud fra transportkomiteen og Thor Erik Forsberg fra sosial- og arbeidskomiteen på Stortinget. Ønsker innspill Vi har fått mange rapporter om det vi oppfatter som sosial dum - ping i transportsektoren. Dette ønsker vi å gjøre noe med, og det er viktig for oss å spille på lag Fagforbundet øker stadig Ved inngangen til mai rundet Fagforbundet enda en mile - pæl. Forbundet har nå fått medlem nummer Det er en økning på ca medlemmer siden siste landsmøte i novem ber PF til Akershus universitetssykehus. Konklusjonen i kjennelsen er at OUS har retten på sin side. Lagmannsretten finner det ikke sannsynliggjort at Saastad er blitt overført til klinikksjefens stab, slik han selv hevder, men fortsatt må anses som ansatt ved alderspsykiatrisk avdeling ved Aker, som ble overført til Ahus 1. januar i år. Dette er en farlig klassedom, SAMMEN MOT SOSIAL DUMPING: Fagforbundet, Norsk Transportarbeiderforbund og Arbeidsmandsforbundet ga klare råd til stortingspolitikere om tiltak for å unngå sosial dumping i transportsektoren. med fagbevegelsen for å få innspill til hva som er de største problemene, hva som kan gjøres, og hvem som kan gjøre det, sa Tone M. Sønsterud. Vendepunkt Det er viktig å stille krav i forhold til anbud, og det offentlige som bestiller anbudene, har også et ansvar for at kravene om lønnsog arbeidsforhold blir overholdt, mente Stein Guldbrandsen. Arbeidstakerorganisasjonene sier nyvalgt leder i Fagforbundet Aker, Ann Karin Osode. Hun mener lagmannsrettens kjennelse gir arbeidsgiver rett til å gripe inn og overstyre medlemmenes valg av ledere og talspersoner. Fagforbundet sentralt støtter ikke rettsprosessen som foreningen på Aker sykehus har gående mot OUS. Tekst: PER FLAKSTAD mener at innleie av sjåfører og vikarbyråenes inntog i transportbransjen må begrenses. I tillegg er de opptatt av regionale verneombud og allmenngjøring av tariffavtaler. Organisasjonene er også opptatt av å få på plass regler om solidaransvar, og at tillitsvalgte må få bedre muligheter til innsyn i lønns- og arbeidsforhold. Å stemme nei til EUs vikarbyrå - direktiv er et annet viktig tiltak. Tekst og foto: PER FLAKSTAD VEOLIA TRANSPORT BLIR NORSK Veolia Transport Norge blir solgt fra de franske eierne til det norske selskapet Transport Holding AS. Fire personer fra ledelsen i Veolia Transport står bak det nye selskapet som vil ha kontroll over 600 busser, ni trikker samt 33 ferger og hurtigbåter. ØNSKER AT BRYSTKREFT BLIR YRKESSKADE Sykepleierne vil be norske myndigheter om å se på om brystkreft som følge av skiftog nattarbeid kan regnes som yrkesskade. Bakgrunnen er nye undersøkelser som viser at kvinner som jobber nattvakter får brystkreft oftere enn andre. KARTLEGGER UFRIVILLIG DELTID Helse Nord startet i april å kartlegge ufrivillig deltid hos sine ansatte. Alle de fire helseregionene har et mål om redusert deltidsbruken i foretakene. Som et ledd i arbeidet skal de registrere hvem som ønsker å utvide stillingsstørrelsen sin. FLERE I FASTE OG STØRRE STILLINGER De siste månedene har stadig flere ansatte innen pleie, reha - bilitering og omsorg i Nittedal fått omgjort sine vikarstillinger til faste stillinger. Samtidig har mange også fått større stillinger. DÅRLIG KVALIFISERINGS- PROGRAM Det statlige programmet som skal hjelpe nyankomne innvandrere ut i jobb, fungerer dårlig for kvinner fra Somalia, Afghanistan og Irak, viser en ny rapport fra Fafo. Fagbladet 5/2011 < 7

8 Tema: Konkurranseutsetting Arbeidsløs etter anbudskarusell Første gang kommunen satte jobbene deres ut på anbud, ble alle ansatte ivaretatt. I andre anbudsrunde fikk de klare seg som best de kunne. Nå står flere av dem uten arbeid. Tekst: SIDSEL HJELME og OLA TØMMERÅS Foto: WERNER JUVIK Åjobbe i kommunen var gull, syntes Abdi, som vi her kaller ham. I dag er han på jobbjakt, og ønsker ikke å stå fram med navn. Han frykter å spolere framtidige jobbmulig - heter. I 14 år sørget han for støvfrie lister og skinnende gulv på Lambertseter sykehjem. De første sju årene som kommunalt ansatt, de neste sju som ansatt i det private selskapet som overtok renholdet. Abdi var en av 16 kommunale renholdere i det som var Lambertseter bydel fram til Da ble bydelen en del av Nordstrand, og renholdet ble satt ut på anbud. Østlandske rengjøring AS fikk jobben og overtok arbeidsgiveransvaret for sju av de kommunale renholderne. Abdi var en av dem. Alzira Correia en annen. Hun jobbet som renholder ved flere av bydelens barnehager og sykehjem. Tryggheten forsvant I likhet med mange andre følte Abdi og Alzira at fundamentet i tilværelsen forsvant da jobbene deres ble lagt ut på anbud. Jeg ble veldig sjokkert og urolig da jeg fikk vite at vi skulle konkurranseutsettes. Jeg hadde jobbet på Lambertseter siden 1996 og trivdes så godt, sier Alzira. Med jobb i kommunen hadde jeg en trygg tilværelse, god lønn og pensjon. Jeg hadde tre barn og en syk mann, så dette var viktig for meg. Abdi og Alzira fortsatte å jobbe på sine gamle arbeidsplasser, men med ny arbeids- < Virksomhetsoverdragelse Regulert i arbeidsmiljøloven 16. Gjelder når virksomhet overdras til en annen arbeidsgiver. Arbeidsavtale: Rettigheter og plikter overføres til ny arbeidsgiver. Tariffavtale: Ny arbeidsgiver er bundet av tariffavtale fra tidligere arbeidsgiver, men kan reservere seg. Overførte arbeidstakere har likevel rett til å beholde de individuelle arbeidsvilkårene som følger av tariffavtale hos tidligere arbeidsgiver. Pensjon: Hvis pensjonsordninger ikke kan videreføres, skal ny arbeidsgiver sørge for at arbeidstakerne får videre opptjening eller en annen kollektiv pensjonsordning. Valgrett: Arbeidstaker kan velge å fortsette hos opprinnelig arbeidsgiver hvis skifte av arbeidsgiver medfører vesentlige endringer i arbeidsvilkårene. Tidligere og ny arbeidsgiver skal så tidlig som mulig gi informasjon om og drøfte overdragelsen med arbeidstakernes tillitsvalgte. BØTTEBALLETT: 16 renholdere ble satt i spill da politikerne bak denne glassfasaden vedtok å sette jobbene deres ut på anbud. (Bildet er manipulert) 8 < Fagbladet 5/2011

9 Spillet om renholderne 2004: 16 kommunalt ansatte renholdere ble levende brikker i bydel Nordstrands anbudsspill. Sju av dem blir overført til Østlandske rengjøring. De fortsetter i samme jobb på samme sted, men med ny arbeidsgiver. De overtallige tilbys annen jobb i kommunen. 2010: Ny anbudsrunde. Sju firmaer kniver om å få oppdraget. Royal renhold og Østlandske rengjøring er nesten identiske på pris og kvalitet. Østlandske taper med ett tusendels poeng. Royal renhold overtar jobben, men ingen av de ansatte fra Østlandske. 2011: Av de sju renholderne som ble virksomhetsoverdratt fra kommunen i første anbudsrunde, står tre i dag uten fast jobb. Fagbladet 5/2011 < 9

10 Tema: Konkurranseutsetting giver. Det var ikke dette de hadde ønsket seg. Eller som Alzira uttrykker det: Plutselig måtte vi flytte til et privat firma, og jeg ble usikker på hvordan det skulle bli men jeg hadde ikke noe valg. Abdi har ingenting å utsette på Østlandske rengjøring som arbeidsgiver. Han fortsatte å vaske på Lambertseter sykehjem som før, men skulle gjerne vært foruten usikkerheten som fulgte med da de ble overført. Lønn og arbeidsforhold var akkurat det samme. Jeg merket ingen forskjell, påpeker han. Pensjonen forsvant Også Alzira jobbet som før i bydelens barnehager og sykehjem det første året etter at hun ble overført til Østlandske. Men hun hadde ikke bekymret seg uten grunn. Da hennes mor døde hjemme i Portugal, føk Alziras blodtrykk til himmels, og hun ble sykmeldt i to uker. Da hun kom tilbake på jobb, fikk hun følgende beskjed: Renholdet i barnehagen og på sykehjemmet der du har jobbet, er overtatt av ISS, så vi har ikke lenger jobb til deg. Dermed fulgte tre år med løsarbeid og vikariater før Alzira igjen fikk fast jobb i Østlandske for et år siden. Lønna er omtrent som før, men pensjonen er mye dårligere. Men jeg klager ikke, sier Alzira. Begrensede muligheter I prinsippet skal de ansattes rettigheter kunne ivaretas selv om de bytter arbeidsgiver. Stikkordet er virksomhetsoverdragelse (se egen faktasak) et vanlig krav når kommuner setter tjenester ut til private, sier advokat Hans Christian Monsen i Fagforbundet. De ansattes mulighet til å reservere seg og nekte å bli med på lasset i en virksomhetsoverdragelse, er svært begrenset. Når man får nye arbeidsavtaler, er det viktig å holde kontakt med tillitsvalgte for å sikre at lønns- og arbeidsvilkårene er de samme som før, understreker forbundsadvokaten. Andre ble reddet Da Østlandske rengjøring AS overtok renholdet i Lambertseter bydel, trengte de bare sju av bydelens 16 renholdere. Overtallige fikk tilbud om andre jobber i kommunen. Fagbladet møter en av dem som fikk jobb i hjemmetjenesten, Balachandran Thillaiampalam. Bruk og kast av mennesker Slik karakteriserer tidligere hovedtillitsvalgt på Nordstrand, Wenche Dahl, de kommunale renholdernes skjebne. Dahl var hovedtillitsvalgt på Nordstrand i 19 år, fram til hun gikk av i januar i år, og har fulgt omstillingene hele veien. Politikerne ser ikke rekkevidden av å sette ut tjenestene på anbud. De forestiller seg at det ikke blir store forandringene for de ansatte. Det blir det, sier hun. Hiver ut sine egne Wenche Dahl blir forbannet når hun snakker om skjebnen til flere av renholderne som har gjort en innsats for kommunen i årevis. Det er forståelig at et firma som mister oppdraget ikke kan ha folk gående. Det som er forkastelig, er å sette ut sine egne ansatte i kommunen, slik de gjør i dag. Kjemper for de siste Da kontraktene med Østlandske gikk mot slutten, forsøkte Fagforbundet Nordstrand 10 < Fagbladet 5/2011

11 Foto: Sidsel Hjelme Ikke vårt ansvar De ansatte er ikke kommunens ansvar nå lenger, mener bydelslederen i Nordstrand. Sigbjørn Odden (H) er ikke i tvil om hvor hans ansvar for de ansatte opphører: Når en kommunal tjeneste legges ut til private, er vi opptatt av å ivareta de ansatte. Når kontrakten utløper, er det ikke like naturlig, sier Odden. Han påpeker at skifte av leverandør, som i dette tilfelle overgang fra Østlandske renhold til Royal renhold, ikke behandles av poli - tikerne i bydelen. Bydelsutvalget fatter vedtak om at tjenester skal legges ut på anbud. Men etter at tjenestene er privatisert, går ikke vi politikere inn og vurderer overgang fra en leverandør til en annen. Her er det samme praksis for alle tjenester, enten det gjelder IT eller renhold. I Nordstrand er flere tidligere kommu - nalt ansatte blitt arbeidsløse etter at bydelen skiftet leverandør av renholds - tjenester. Har ikke politikerne ansvar for å ivareta disse? Når kontrakten med en privat aktør utløper, er de ansatte der ikke lenger kommunens ansvar, sier lederen av bydelsutvalget. GLAD HUN HAR JOBB: Lønna er omtrent som før, men pensjonen er mye dårligere, sier Alzire Correia. Det var ei vond tid da renholdet skulle privatiseres. Ingen ville bli overført til det private firmaet. De med lengst ansiennitet fikk fortsette i kommunen, forteller han. Selv har Thillaiampalam jobbet 25 år for kommunen, og er i dag i hjemmetjenesten. Selv om lønna består, så er framtida veldig usikker for dem som blir overført. Hvis neste anbudsrunde går til en ny aktør, er det ingen som tar ansvar for de ansatte lenger, påpeker han. Runde nummer to Nordstrand bydel inviterte til nytt anbud da kontrakten med Østlandske utløp 1. november i fjor. Det tapte Østlandske med hårfin margin mot konkurrenten Royal renhold. Finregning på pris og kvalitet ga Royal 9,346 poeng, mens Østlandske endte på 9,345 poeng ett tusendels poeng lavere. Dermed fikk Royal jobben. Bydelen krevde ikke virksomhetsover - dragelse i den nye anbudsrunden. Poengsummen var bare et tall for politikerne, men skjebnesvanger for renhol- < å få renholdet tilbake i kommunal regi, men uten gjennom - slag. Det er fire kommunale renholdere i deltidsstillinger igjen. De jobbene kjemper vi for med nebb og klør, sier nestleder Grethe Bergheim i Fagforbundet Nordstrand. Fagbladet 5/2011 < 11

12 Tema: Konkurranseutsetting En skitten bransje VASKET HER I 14 ÅR: Lambertseter sykehjem var Abdis arbeidsplass i 14 år. Nå er jobben hans overtatt av andre, mens Abdi er arbeidsløs. Offentlig sektor kjøper årlig renhold for 1,2 milliarder, og har renhold i egen regi for 7,6 milliarder. Bare et mindretall stiller krav til ansattes lønns- og arbeidsvilkår når renholdet legges ut på anbud. Dette til tross for at offentlige innkjøpere har et særlig ansvar for å ivareta lønns- og arbeidsvilkår hos sine leverandører (forskrift 8. februar 2008). Når offentlige virksomheter legger sterk vekt på pris, virker det negativt inn på både tjenestens kvalitet og på arbeidstakernes rettigheter. En betydelig andel av ansatte i renholdsbransjen opplever uakseptable lønns- og arbeidsforhold. Dette gjelder også renholdere fra virksomheter med oppdrag for offentlige etater. Eksempler på dette kan være at de jobber flere timer enn de får betalt for, ikke får overtidsbetaling og nektes sykepenger ved sykdom. Kilde: Anbud og arbeidstakerrettigheter, Fafo 2011 derne. Royal kom inn med sine egne folk. Abdi ble arbeidsløs. Østlandske hadde ikke annet arbeid å tilby ham. På jobbjakt Nå leter Abdi etter ny jobb. Han har fått noen dager i uka som tilkallingsvakt på et sykehjem, men for en mann med tre barn å forsørge, holder det ikke til å betale regningene. Ytterligere to av de opprinnelig kommunale renholderne havnet ufrivillig på jobbjakt da Østlandske mistet kontrakten med Nordstrand. I hele vinter har jeg ringt nesten daglig til Royal renhold og spurt om å få jobb, men de har ikke noe. De hadde egne ansatte som overtok jobbene våre, forteller han. De ansatte må betale De menneskelige kost - nadene ved omstilling er undervurdert, sier Steinar Westin, fastlege og professor i samfunnsmedisin. Sykdom og uførhet følger svært ofte i kjølvannet av store omstillinger, og mange av dem som rammes dukker etter hvert opp på Steinar Westin og andre legers kontor. Som doktor treffer jeg mange av dem som forsvinner ut av arbeidslivet etter en omstillingsprosess. Et stort samfunnsproblem blir individualisert. Hansen er syk. Men han kunne vært i jobb. Mange er arbeidsføre under gitte rammebetingelser, men vippes av pinnen i en omstillingsprosess, påpeker Westin. Mens de Steinar Westin ansvarlige kan slå seg på brystet over vellykkede omstillinger, overføres mange av de ansatte til helsevesen og trygdeordninger. Fordi vi har velferdsordninger som fanger opp slikt, så bomber vi disse ordningene, mens de som har ansvaret for konkurranse - utsettingen skjermes. Når vi får økte kostnader til sykdom og uførhet, er dette resultatet av prosesser politikerne selv har satt i gang, sier Westin. 12 < Fagbladet 5/2011

13 Spar opp til 40% - På populære modeller til arbeid og fritid! Hos Praxis presenterer vi deg nå for våre spennende nye modeller og velkjente klassikere. Modeller som gir deg følelsen av velvære enten det er på jobb eller i fritiden - uten å gå på kompromis med kvaliteten - men til meget fornuftige priser....gjør dagen din behagelig Modell Amsterdam Dame sandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen. Kvalitet: Imitert skinn med innersåle i mikrofiber Fritt valg 2 par kun Farge: Hvit/grå Størrelse: Normalpris 299,- 400,- Modell Monaco Sandaler til damer og herrer med borrelåslukking. Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort og hvit Størrelse: Normalpris 329,- Miks som du vil - Spar opp til 40% Modell Lisboa Damesandal i ekte skinn med tåstropp og borrelåslukning.kvalitet: Skinn Farge: Sort - Hvit Størrelse: Normalpris 349,- Modell Roma Damesandal med borrelåslukking. Kvalitet: Imitert nubukk Farge: Lys blå m/grå og Navy m/grå Størrelse Normalpris 229,- Fritt valg 2 par kun 350,- Modell Verona Sportssko til damer med elastisk snøring med stopper. Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort og Hvit Størrelse: Normalpris 329,- Fritt valg 2 par kun 500,- Modell Napoli Ballerinasko til damer med borrelåslukking over vristen. Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit Størrelse: Normalpris 329,- Modell Milano Slip-in til damer med elastisk snøring med stopper. Kvalitet: Imitert skinn Farge: Hvit Størrelse: Normalpris 299,- Formsydd topp Modell Formsydd dame t-shirt i 100% bomull. Super myk kvalitet som holder fasong og farge - selv etter mange vask. Str. S-3XL (Hvit og lys blå opp til 4XL) Normalpris 149,- Ta 3 betal for 2 250,- Reklamebureauet SP3 A/S Sort Hvit Rød Azurblå Navy Lys blå Pink Turkis Coral Lys lime Lilla Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 par (gjelder ikke T-skjorter). Tilbudet gjelder til og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Porto/oppkravsgebyr på kr. 129,- kommer i tillegg. Du kan spare kr. 39,- i oppkravsgebyr dersom du velger å betale med Visa på hjemmesiden Bestill på eller Praxis AS Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand

14 TARIFFRESULTATER Får ikke tillegg for utdanning Det han lærte på skolen har Bjørn Tore Skogli nytte av hver eneste arbeidsdag. Likevel mener arbeidsgiver at utdanningen er verdiløs fordi Skogli avsluttet teknisk fagskole før han ble ansatt som vaktmester i kommunen. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: WERNER JUVIK Under årets mellomoppgjør håpet Skogli at utdanningen hans også skulle gi uttelling i kroner og øre. Ikke bare i praksis, slik det har vært hittil. Men slik gikk det ikke. Åtte års venting Med både vaktmesterskole og teknisk fagskole som ballast, føler Bjørn Tore Skogli seg godt skodd for jobben som vaktmester på Nord-Odal sykehjem. Skogli tok opp spørsmålet om uttelling for teknisk fagskole allerede da han begynte i vaktmesterjobben for åtte år siden, og fikk da beskjed om at han måtte ta dette opp i lokale forhandlinger. Det har jeg prøvd hvert år uten å nå fram. Det eneste tillegget jeg har fått, er for vaktmesterskolen som jeg avsluttet omtrent da jeg begynte her. LO stat fikk gjennomslag I hovedoppgjøret i 2008 var partene enige om at ettårig utdanning skulle gi kroner ekstra på lønnsslippen. Både Skogli og hans kollega som er i samme situasjon, trodde da at det skulle være grei skuring, og la fram kravet for arbeidsgiveren på nytt. Men de har hittil ikke fått fem øre. Mekling førte ikke fram Utdanningen går rett inn i jobben min. Men ved forhandlingsbordet påpekte arbeidsgiveren min at utdanningen var for gammel. Dermed ble det brudd i de lokale forhandlingene, og saken gikk til mekling. Rett før påske kom avgjørelsen fra meklingsmannen, og det var en ny skuffelse. Vaktmestrene fikk heller ikke i denne runden uttelling for teknisk fagskole. Om det er slik at utdanning fra 1992 er for gammel ja, så er det mange med For første gang siden 2005 unngikk partene i statsoppgjøret å havne i mekling. Staten var først ute i offentlig sektor, og satte standarden også for KS-oppgjøret. Statsoppgjøret gjelder ca medlemmer i Fagforbundet, og forbundets representant i forhandlingsutvalget, Geir Mosti, mener resultatet sikrer reallønnsvekst for alle statsansatte, og at LO Stat fikk uttelling på alle hovedkravene. De lavest lønte i staten får et tillegg på 7000 kroner, mens det blir litt ekstra på de lønnstrinnene der de store kvinnegruppene befinner seg. Det er også avsatt 0,15 prosent til lokale forhandlinger med de samme føringene som ble avtalt i fjor, hvor likelønn var sentralt. PF utdanning som er gått ut på dato i norske kommuner, sier Bjørn Tore. Odd Rudshaug, sekretær i forhandlingsutvalget i Nord-Odal, er fornøyd med avgjørelsen i tvistedomstolen. Han mener det er riktig at vaktmestrenes krav er avvist. Begge vaktmestrene tok utdanningen flere år før de ble ansatt her. Nå håper jeg vi har nullstilt oss slik at det bare er utdan - ning som er avsluttet etter forrige års lokale lønnsforhandlinger som skal gi uttelling. Når ikke fram lokalt I dag er Bjørn Tore Skogli på toppen av lønnsstigen for ufaglærte, noe som etter årets mellomoppgjør gir ham drøyt kroner i året. Vi som tjener minst, får også minst av den lokale potten. Derfor må kompetansetilleggene sikres gjennom sentrale forhandlinger, mener han, og får støtte helt til topps i Fagforbundet. Fasit etter den siste runden med lokale oppgjør i kommunene, var 69 meldinger om brudd, og de fleste av dem handlet om økonomisk uttelling for kompetanse. Viktig tema neste år Fagforbundets leder og forhandlingsleder i LO Kommune, Jan Davidsen, liker denne utviklingen dårlig: Praksis for de tre siste årene viser at de ansatte ikke får en like - verdig lønnsmessig uttelling for økt kompetanse. Vi krever at KS blir med på et arbeid for å sikre at avtalt uttelling skjer automatisk i alle kommuner. Økonomisk uttelling for kompetanse kommer til å bli viktig ved hovedoppgjøret neste år. Bjørn Tore Skogli er skuffet over at kompetansekravet ikke førte fram. Nå håper han det går bedre i neste oppgjør. 14 < Fagbladet 5/2011

15 UTGÅTT PÅ DATO: Utdanningen hans er gått ut på dato, mener arbeidsgiveren Nord-Odal kommune. Dermed får ikke vaktmester Bjørn Tore Skogli tillegg for teknisk fagskole. Alle får minst 7000 Seks timer før fristen ved midnatt 1. mai, ble partene i kommuneoppgjøret enige om en forhandlingsløsning. De ansatte får et tillegg på minimum 7000 kroner. Vi er fornøyd med resultatet. Det generelle tillegget er på linje med det de fikk i staten, sier forhandlingsleder for LO kommune og leder i Fagforbundet, Jan Davidsen. De ansatte i kommunesektoren får et generelt tillegg på 1,72 prosent, minimum 7000 kroner i året. Sammenholdt med tillegg som er gitt tidligere, utgjør resultatet en lønnsvekst på 4,25 prosent. Minstelønnssatsene blir justert i samsvar med de generelle tilleggene. I tillegg blir minstelønn til unge arbeidstakere fra 1. mai hevet til kroner for dem under 16 år og til for dem mellom 16 og 18 år. Lønn til hovedtillitsvalgte/fellestillitsvalgte blir også hevet til minimum kroner fra samme dato. KS ønsket ikke å forholde seg til kravet om uttelling for tilleggskompetanse siden dette var et mellomoppgjør og bare dreide seg om økonomi. Kravet om kompetanseuttelling vil i stedet bli et viktig tema ved neste års hovedoppgjør. Tekst og foto: PER FLAKSTAD MOTPARTER: Forhandlingsleder Per Kristian Sund - nes i KS (t.v.), forbundsleder Jan Davidsen og KSdirektør Sigrun Vågeng. Brudd i Oslo Partene i mellomoppgjøret i Oslo kommune klarte ikke å bli enige, og oppgjøret går nå til mekling. Mens kommuneansatte i resten av landet fikk et tillegg på 4,3 prosent, tilbød Oslo sine ansatte 3,7 prosent. Kommunens tilbud er ikke i tråd med reguleringsbestem melsene for andre avtaleår, der vi var enige om at kommunen skulle følge lønnsutvik - lingen til sammenliknbare tariffområder, sier leder Mari Sanden i Fagforbundet Oslo. Det er helt uaktuelt for Fag for - bundet Oslo å akseptere at ansatte i Oslo skal ha en dårligere lønnsutvikling. Vi har fremmet rimelige krav, tilsvarende rammene i KS- og i statsoppgjøret. Dette må være politisk motivert, og det tvinger fram en mekling som burde vært helt unødvendig, sier Sanden. PF Enige i Spekter Fasiten i sykehusoppgjøret er klar: Et tillegg på 2,4 prosent og minst 8000 kroner til alle ansatte fra 1. juni i år. Et likt kronetillegg gir en god sosial profil på oppgjøret. Det sikrer de lavlønte en bedre lønnsutvikling enn gjennomsnittet, samtidig som vi ivaretar dem med midlere og høyere lønn, sier nestleder Mette Nord. Kompetansetillegg knyttet til videre- og etterutdanning skal flyte på toppen av minstelønnsnivåene. De lokale partene har frist til 1. november med å kartlegge de ansattes kompe - tanse slik at tilleggene kan utbetales fra nyttår. SH Fagbladet 5/2011 < 15

16 Mange mennesker med adhd er arbeidsjern, men sliter likevel i arbeidslivet. Vi trenger god struktur, sier rørlegger Rune Slartmann, som fikk diagnosen først da han var 45 år. Tekst: TITTI BRUN Foto: ERIK M. SUNDT ADHD Adhd står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder, og er en nevrologisk forstyrrelse i hjernen. Diagnosen innebærer en oppmerksomhetssvikt, med eller uten hyperaktivitet. Mellom tre og fem prosent av alle barn i Norge har adhd; ca to tredeler er gutter. Om lag to tredeler vil ha symptomer også som voksne. Arv er viktigste årsak, men oppvekstsmiljø kan ha betydning. Symptomene kan være impulsivitet, konsentrasjonsproblemer, vanskelig - heter med å oppfatte muntlige beskjeder, problemer med å organisere seg selv, uro og rastløshet, problemer med oppgaver som gjentas, en tendens til å grue seg unødig. Det har sittet langt inne, men rørlegger Rune Slartmann har valgt å være åpen om sin adhd-diagnose. Først til noen fortrolige kolleger og etter hvert til sjefene i Vann- og avløpsetaten i Oslo kommune. Lang vei til diagnose Rune fikk diagnosen først da han var 45 år. Det var samboeren som på en klok måte satte ham på sporet av at de urolige beina, impulsiviteten, søvnproblemene og konsentrasjonsvanskene kanskje kunne ha en medisinsk forklaring. Etter mye overveiing oppsøkte jeg fastlegen og fortalte om uro som vokste til stress og kaos. Så begynte ballen sakte å rulle. Diagnosen kom som resultat av en møysommelig prosess, som krevde all den konsentrasjon og tålmodighet som Rune ikke hadde. Men han sto løpet ut gjennom mange og lange tester. Og venting på svar. Det tok halvannet år før det ble klart at Rune hadde adhd. «Sitt stille» «Hvor mange ganger må jeg gjenta det?» Rune ble irettesatt tusenvis av ganger opp gjennom oppveksten. Både uttalt og underforstått sa lærerne at han var dum. For han var jo så urolig. Jeg var mer hyper enn de fleste. Men en god porsjon flaks og gode venner har gjort at jeg har klart meg og blitt rørlegger, sier Rune. Selv om jeg har en diagnose, så er jeg en god arbeider. Og det fins mange tusen av oss. Og tusen varianter. Men med god struktur, variasjon og trygghet, har mange en enorm arbeidskapasitet. Runes morgenstund starter med papirarbeid. Han kan ikke starte med kollegakaffe, fordi han må komme raskt i gang med kontorarbeidet. 16 < Fagbladet 5/2011

17 være en brikke. Jeg har behov for å vite hvordan det går med saker jeg har vært involvert i. Jeg er veldig nysgjerrig, og må vite hvordan det ender: om regninga ble betalt, om testingen av vannmåleren gikk bra. Heldigvis kan jeg spørre funksjonsleder Robert Bjørnstad som vet det er viktig for meg å få svar. Ellers kaster jeg bort mye tid på å gruble hvordan det gikk. Behovet for utfordringer, kombinert med å følge en sak til slutt, gjør at Rune ikke gir seg lett. Når oppgaven er vrien, og verken etat, leietaker eller huseier aner hvordan rør og vannmåler er plassert, gir ikke Rune opp før saken er løst. «En god porsjon flaks og gode venner har gjort at jeg har klart meg og blitt rørlegger.» RUNE SLARTMANN INDRE MOTOR: Det verste som fins er å kjede seg. Jeg holder høyt tempo, men har også stort behov for å trekke meg tilbake, sier rørlegger Rune Slartmann. Om morgenen har jeg topplada batterier og styrer konsentrasjonen mot brevskriving og rutinearbeid. Han blir fort sliten av den typen arbeid; det er godt å få det unna på morgenen, så han kan komme seg av gårde på jobber ute. Dette gir også den variasjonen han trenger. På den ene siden stortrives han med utfordringer, på den andre siden må ikke oppgavene bli for overveldende. Da kan han trenge hjelp til å dele opp og prioritere. Stort sett balanserer jeg dette selv. Innimellom trenger jeg hjelp til å sortere, og til å ta ned én ball av gangen. Så gyver jeg løs med liv og lyst. Gir seg ikke Rune liker å følge oppgavene fra A til Å. Jeg må se helheten, og er ikke god til bare å Støtte i hverdagen God ledelse har vært avgjørende for å lykkes i jobben. Rune roser funksjonsleder Robert Bjørnstad. Robert er en trygg og stødig leder, bevisst på målet og ikke for detaljstyrende. Samtidig er han villig til å hjelpe meg å sortere hvis det går i stå, I siste medarbeidersamtale fant Rune og Robert ut at det er viktig at Rune får et kurs i Excel. Datatekniske hjelpemidler som holder orden og oversikt, gir god støtte. Bite av seg tunga Mange med adhd sliter med impulsivitet. Når jeg er lei eller sliten, er jeg altfor kjapt ute med en irritabel kommentar. Ordene detter ut, og jeg angrer som en hund etterpå. I arbeidslivet kan impulsiviteten føre til ubetenksomme snarveier, både når det gjelder å følge tjenestevei med saker, men også for å utføre jobben på en forsvarlig måte ikke minst for ham selv. Som guttunge så jeg aldri farer og var aldri redd, jeg så ofte ikke konsekvensene. Nå, både fordi jeg er voksen, men også fordi jeg har lært om adhd, er jeg blitt veldig bevisst på å følge rutiner, forteller Rune. Ikke bare medisiner Rune får medisiner, og vet at de hjelper. Spesielt fordi han sover bedre, noe som er et typisk tegn på at medisin og dosering er riktig. Jeg merker ikke store forskjellen, bortsett fra bedre søvn og at jeg er blitt bedre til å lytte og til ikke å avbryte så ofte. Jeg tror folk rundt meg blir mindre slitne av min uro. Jeg har ikke så urolige bein lenger, smiler Rune, og legger til: Men verken for barn eller voksne er medisiner nok. Vi trenger ekstra dyktige lærere og ledere. Adhd må aldri bli en unnskyldning for dårlig oppførsel, men det er en forklaring. ALT FORSTERKES De fleste råd til kolleger og ledere i møte med en medarbeider gjelder for oss alle, men for en med adhd er det enda viktigere. Da kan man få et villig arbeidsjern tilbake. Bygg på sterke sider og interesser. Benytt skriftlige støttesystemer (tidsplaner, datatekniske løsninger som Excel). Kontaktperson/fadder. Bruk av pauser (pause etter 45 minutters møter). Klar struktur, én oppgave av gangen. Stort behov for variasjon og utfor dringer. Forberede forandringer, prøve å unngå brå, uforutsette hendelser. Hjelp til å prioritere. Redusere distraksjon (ikke åpne landskap). Klare tilbakemeldinger. Unngå tidspress, men gi gjerne tidsrammer. Tydelige tjenesterutiner. Redusert eller fleksibel arbeidstid. Fagbladet 5/2011 < 17

18 Barn på flukt forsvinner fra mottak Nesten 400 enslige asylsøkerbarn har forsvunnet fra norske mottak de siste ti årene. Nå krever Norsk Folkehjelp at asyl - søkende ungdom mellom 15 og 18 år kommer inn under barne - vernets omsorg. Myndighetene nekter det «koster for mye». Tekst: LINN STALSBERG Foto: ERIK M. SUNDT Uteseksjonen møter jevnlig mindreårige som har dratt fra asylmottak og min - dre årige som er illegale migranter. Vi treffer dem i eller i tilknytning til de åpne rusmiljøene i Oslo sentrum, bekrefter Børge Erdal, leder for Uteseksjonen, som er en del av Rusmiddel - etaten i Oslo kommune. Overføring til barnevernet utsatt 1. desember 2007 ble omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere overført fra UDI til det statlige barnevernet. Dette gjelder ikke for dem mellom 15 og 18 år. Den rødgrønne regjeringen meldte i Soria Moria 2- erklæringen at den bebudede overføringen av åringene til barnevernet tidligst vil skje i neste stortingsperiode. Ofre for menneskehandel Det er ingen som har oversikt over hva som skjer med asyl - søkerbarn som forsvinner fra mottak. De kan være ofre for bakmenn som krever at de på kriminelt vis tjener inn skyhøy gjeld de har pådratt seg under flukt. Eller de kan være kriminelle omstreifere som misbruker norske mottak, slik politi og utlendingsmyndigheter argu - menterer. Noen av de mindreårige kan etter vår vurdering være ofre for menneskehandel. Problemstillingene utfordrer oss lokalt, nasjonalt og internasjonalt siden noen av barna er på drift gjennom Schengen-området, sier Erdal. Ønsker barnevernet inn Det er oftest asylsøkerbarn over 15 år som forsvinner. Norsk Folke hjelp mener mye kunne vært løst hvis barnevernet fikk omsorgen for asylsøkerbarn mellom 15 og 18 år, slik de har for dem under 15 år. De under 15 år er på omsorgssentra i regi av barnevernet, mens de mellom 15 og 18 år bor på mottak for enslige mindre - årige drevet av Utlendingsdirektoratet. Det gjøres en klar forskjell på asylbarn og norske barn på dette feltet, sier Inger Sylvia Johannesson i Verge - sekretariatet i Norsk Folkehjelp. Menneskehandel Redd Barnas ungdomsorganisasjon, Press, frykter at flere av asylsøkerbarna som forsvinner kan være ofre for både menneskehandel og annen utnyttelse. I 2008 publiserte organisasjonen en rapport som konkluderte med at nesten 400 barn har forsvunnet fra mottak de siste ti årene. Barna kan bli utsatt for seksuell utnyttelse, tvangsarbeid eller narkotikasalg. Det er mange ulike måter å betale bakmenn på, sier leder Tirill Sjøvoll, som mener at tett oppfølging fra barnevernets side kan redde mange asylsøkerbarn. Barnevernets omsorgssentre for dem under 15 år er langt på vei en suksesshistorie når det gjelder problematikken med forsvinninger. De har tettere bemanning og flere med barnefaglig kompetanse. Barn får ikke så lyst til å forsvinne herfra, forklarer Sjøvoll. Hun forteller at denne kvaliteten koster, og at barna under 15 år i dag er mye dyrere i drift enn dem over 15. Et økonomisk spørsmål Statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet bekrefter dette. Delvis er dette et økonomisk spørsmål. De under 15 år koster fem ganger så mye som de over. Men vi mener at de yngste trenger døgnbemanning og flere voksne. Dessuten er det andre enn barnevernet som kan gi god omsorg, og dette har vi diskutert med Press, sier Lønseth, som 18 < Fagbladet 5/2011

19 SÅRBARE: Noen av asylbarna som forsvinner fra norske mottak, ender opp i narkotikamiljøet rundt Oslo S. mener UDIs mottak fungerer bra. Norsk Folkehjelp er kritiske til denne argumentasjonen: Å prissette et barn er uverdig. Vi ville aldri sagt om norske barn at de er for dyre til å bli tatt vare på av barnevernet, sier Inger Sylvia Johannesson. For høyt tall Ifølge Justisdepartementet forsvant 65 mindreårige fra mottak i 2010, uten at man har hørt noe fra dem i ettertid. Lønseth innrømmer at det er et altfor høyt tall. Vi er helt sikre på at ikke alle disse er ofre for menneskehandel, men det er sannsynlig at noen av dem er det. Justisdepartementet gir klare instrukser til politiet om å prioritere dette, men vi er ikke sikre på om det blir gjort nok, sier Lønseth, som vil se på dette i den kommende stortingsmeldingen «Barn på Flukt». SAVNER KOORDINERING: Verge Liv Hatland etterlyser bedre koordinering mellom UDI, mottak og verger når asylbarn forsvinner. Vergene maktesløse Systemet rundt mindreårige asylsøkere halter, mener verge Liv Hatland. Hun har selv opplevd at tre av «hennes» har forsvunnet. Dette er gutter og jenter mellom 16 og 18 år, og jeg har vært veldig bekymret for dem, sier Hatland. Jeg aner ikke om to av dem som forsvant noen gang har kommet til rette, til tross for at jeg på papiret fortsatt står som verge. Den tredje var i kontakt med politiet, men forsvant igjen. Hvor svikter det når unge kan forsvinne på denne måten? Forsvinner asylbarna fra mottaket de bor på, får jeg bare beskjed om at de er borte. Jeg har ikke fått noen informasjon i etterkant om hvilke tiltak som er satt i verk for å finne dem. Jeg føler jeg blir «tatt av» saken, sier Hatland, som savner mer koordi - nering mellom UDI, politiet, verger og mottak. Hun mener også at vergens rolle er underkjent av myndig - hetene når de lager rapporter og meldinger om hvordan de skal hindre at så mange forsvinner. For eksempel har regjeringen nettopp publisert en handlingsplan for Sammen mot menneske handel. Her omtales hele 35 tiltak, men vergenes rolle er overhodet ikke nevnt. Fagbladet 5/2011 < 19

20 Portrettet Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: WERNER JUVIK Vanligvis framstår hun som en urban intellektuell. Ei fin dame, med matchende sko og veske, raskt hode og sikkert språk. Nå trer hun fram som kjerring. Og syns det er tøft. Litt av ei kjerring Helene Uri Alder: 46 år Familie: Mann og to døtre (14 og 17 år) Yrke: Forfatter Aktuell: Med romanen Kjerringer og språkboka Latin for begynnere I min dialekt er kjerring et skjellsord. Noe man sier om damer som ikke er ordentlige «babes», eller om menn som er skikkelig feige. Jeg vil ta ordet tilbake. Gi det et nytt innhold. Jeg syns det er et tøft ord, og hovedpersonene i boka er skikkelig tøffe kjerringer. Språkviteren Helene Uri sitter med bena oppunder seg i sofaen og tekoppen mellom begge hender og analyserer tittelen på forfatter Helene Uris nye roman. Den handler om fire kvinner midt i livet, som treffer hverandre på et kurs i latin og danner en klubb hvis formål er å hevne seg på menn som har behandlet dem eller andre kvinner dårlig fordi de er kvinner. Ofrene deres er bare menn de kjenner, og kjerringenes aksjoner er nøye planlagt og gjennomført med tanke på å ramme mennenes ømmeste punkter enten det sitter mellom bena eller står i garasjen. Boka er litt krim, litt dame - roman og ganske mye feministisk kampskrift. Boka er helt klart politisk i den forstand at jeg har brukt mitt sinne eller min irritasjon over mannens behandling av kvinnen. Men samtidig er ikke en roman det samme som et debattinnlegg eller en kronikk. Jeg må skrive det som blir den beste historien. Jeg må ta personene dit historien vil at de skal gå, og ikke mot et mål om skape debatt. Vil du at jeg skal sitte foran vinduet i stedet? Helene Uri avbryter seg selv og henvender seg til fotografen. Unnskylder seg for at hun ikke har tatt på seg noe mer fargerikt. Garderoben her på hytta, som hun kaller sommerhuset med panoramautsikt over Randsfjorden, er ikke så rikholdig som den hjemme i leiligheten i Oscarsgate. Men hun kan kanskje bytte tekopp for å få litt mer farge i bildet? Hylla over kjøkkenbenken har kopper som dekker hele paletten. Teen er brygget etter alle kunstens regler, med en liten dæsj honning. «Tedrikker» er en viktig del av definisjonen av begrepet Helene Uri, for å låne lingvistenes metode. «Urban» og «akademiker» hører også hjemme her. Og velkledd, sofistikert, kunnskapsrik og effektiv. I løpet av fire år midt på nittitallet giftet hun seg, fikk to barn, avla doktorgrad og ga ut debutromanen. Siden 2001 har hun gitt ut minst ei bok i året, de første fire mens hun fortsatt var i full jobb ved Universitetet i Oslo. Nå har hun en ny roman på vei til trykkeriet og et fagbok-manuskript til vasking på pc-en i annen etasje. Likevel er det langt fra noe oppjaget eller hastig over Helene Uri. Hun er rolig og veloverveid i sine bevegelser og formuleringer. Slipper katten ut når den vil ut og inn like etterpå. Tar telefonen når den ringer for å forsikre seg om at ingen av tenåringsdøtrene hennes trenger hjelp med noe og finner igjen tråden i samtalen like fort som hun finner igjen tekoppen på bordet. Ja, det er klart jeg har litt kjerring i meg, jeg også. Ellers hadde jeg ikke klart å skrive denne romanen. Men jeg tar det nok mer ut ved skrivebordet enn ved å aksjonere på den måten disse damene i Kjerringer gjør. Etter at hun hadde sagt opp forskerstillingen sin ved Universitetet i Oslo i 2005, fordi hun følte seg på «grensen til trakassert» 20 < Fagbladet 5/2011