Årsplan for Skogatufto barnehage

Transkript

1 Årsplan fr Skgatuft barnehage

2 Innhald Frrd... 3 Organisering av barnehagen... 4 Felles satsingsmråde sm utgangspunkt fr kmpetanseheving i Strd kmmune sine barnehagar... 6 Felles prsjekt: NATURMATERIALE... 7 KAP 1 Omsrg... 8 KAP 2 Danning... 8 KAP 3 Leik... 9 KAP 4 Læring KAP 5 Barn sin medverknad KAP 6 Inkluderande fellesskap KAP 7 Kmmunikasjn, språk g tekst KAP 8 Krpp, rørsle g helse KAP 9 Kunst, kultur g kreativitet KAP 10 Natur, miljø g teknikk KAP 11 Etikk, religin g filsfi KAP 12 Nærmiljø g samfunn KAP 13 Tal, rm g frm KAP 14 Kultur g tradisjnar Barna sine bursdagar KAP 15 Plan fr vergang barnehage skule Kap 16 Samarbeid barnehage heim Ages & Stages Questinnaires ASQ Betre tverrfagleg innsats BTI KAP 17 Vurdering Gdkjenning av årsplanen

3 Frrd Årsplanen er eit ffentleg dkument g har fylgjande funksjnar: Arbeidsreiskap fr barnehagen sitt persnale fr å styra Utgangspunkt fr føresette til å påverka innhaldet i barnehagen. Grunnlag fr kmmunen sitt tilsyn med barnehagen. Infrmasjn m barnehagen sitt pedaggiske arbeid til eigar, plitikarar, kmmune, barnehagen sine samarbeidspartar, med meir. Årsplanane til Strd kmmune sine barnehagar vert skrivne ut frå krav i Rammeplan fr barnehagar g kmmunal satsing. Barnehagen si årsplan har eit tidsperspektiv på 1 år g han følgjer barnehageåret. Årsplanen vert utarbeida i samarbeid med barnehagen sitt persnale, barn g føresette, g han er grunnlag fr samarbeid gjennm året. Årsplanen skal innehalda infrmasjn m krleis barnehagen skal fremja barn si allsidige utvikling gjennm msrg, danning, leik g læring i nært samarbeid g frståing med barna sin heim. Planen beskriv mål g satsingsmråde g gjev infrmasjn m krleis dei vert følgt pp, dkumentert g vurdert. STORD KOMMUNE ved Utviklingsgruppa 3

4 Organisering av barnehagen Strd kmmune sin verdi- g kulturplakat tilseier brukarane skal ppleve tilsette sm er: Brukarrienterte, kmpetente, pne, nyskapande Handlingsprinsippa fr dei tilsette er: me er venlege g har mtanke fr andre me er tilgjengelege g inviterer til medverknad me respekterer kvarandre g brukarane me får bruka g utvikla kmpetansen vår me gir g tek ansvar me samarbeider m å nå vedtekne mål me er resultat- g løysingsrienterte me frventar suksessar Visjn fr barnehagen vår: SKOGATUFTO BARNEHAGE; EIN GOD STAD Å VERA, LEIKA OG LÆRA Frdeling av barn på hus g avdelingar Tuft: 54 plassar 3-5 år Organisert på 3 avdelingar: Revahiet, Bikuben, Bjørnahål Skgen: 24 plassar barn 0-2 år Organisert på 2 avdelingar: Marihøn, Kråkereiret Mrgn g ettermiddag er det fri leik/aktivitet fr alle barna. Dørane er pne g det er mgleg til å velje leikelag g leikeaktivitet på tvers. Dette bidreg til at alle barn g vaksne i barnehagen får treffast g bli kjente. Ved frukst går barna til avdelinga. Her møter dei sine primære vaksne, g ut frå kva aktivitet sm skal prega dagen vert dei delte i mindre grupper i frm av aldershmgenitet. Ved aldershmgen inndeling sikrar me at barna saman med jamaldringar får utfrske kunnskap g kmmunikasjn sm ligg nærare seg sjølv. Skulebarna treffast minst ein dag i veka til felles tur. Dei andre gruppene står fritt til å samarbeide på tvers av avdelingane m ønskjeleg. 4

5 Ein dag i Skgatuft barnehage kan sjå slik ut: 06.45: barnehagen pnar : fellestid på huset : frukst (kan variere nk med utgangspunkt i barngruppa g barna sine behv fr tilpassa frukst) : gruppetid 12.45: lunsj med frukt (kan variere nk med utgangspunkt i barngruppa g barna sine behv fr tilpassa frukst) : alternativ gruppetid : fri aktivitet inne / ute Ferie/Kurs-planlegging - Barnehagen har 5 kurs- g planleggingsdagar i løpet av barnehageåret. Desse dagane held barnehagen stengt. - I samband med feriar frbehlder styrar seg retten til å be m versikt ver kva fr barn sm skal ha ferie når g kr lenge. Dette fr å kunne planlegge avvikling av ferie fr dei tilsette på peridar der det er høve til redusert drift. - Alle barna skal avvikle minimum fire veker ferie i løpet av barnehageåret; minimum t av desse vekene skal vere samanhengande. Det er freldra sitt ansvar å rapprtere barna sine fridagar inn sm ferie. Dette må gjerast i frkant av eventuelle feriedagar. - Barnehagen held stengt t veker i juli 5

6 Felles satsingsmråde sm utgangspunkt fr kmpetanseheving i Strd kmmune sine barnehagar pedaggisk leiing danning g kulturelt mangfald - Barnehagen sm lærande rganisasjn - Barnet sm medskapar i eigen danningsprsess - krpp, bevegelse g helse kunst, kultur g kreativitet natur, miljø g etikk nærmiljø g samfunn antall, rm g frm Kmmunika sjn, språk g tekst Pedaggisk leiing skal danne grunnlag fr den kvalitet sm skal prege vår barnehage sm lærande rganisasjn. Gjennm systematisk planlegging, dkumentering g vurdering skal det arbeidas fr å ppretthalde eit aktivt g reflektert persnale. Persnalet skal vere i stadig utvikling, g evna å tilføre barna kvalitet i relasjnar, leik g læring. Eit kjenneteikn på barnehagen sm lærande rganisasjn er at alle tilsette er engasjert i å skape g dele kunnskap m krleis dei best kan nå rganisasjnen sine mål, under leiing av styrar g dei pedaggiske leiarane (Leiarteam i barnehagen). Med fkus på Danning g kulturelt mangfald skal det jbbast fr å tydeleggjere eit anerkjennande miljø der alle vaksne er bevisst sitt ansvar fr å møte barnet med prfesjnalitet. Alle barn skal ppleve å bli sett, høyrt g frstått av vaksne sm evner å ta barnet g barnet sine pplevingar g kjensler på alvr. Barnet skal ppleve trygge g tydelege vaksne sm ikkje tillegg barnet ansvar det ikkje er i stand til å ha / ta. Gjennm gde danningsprsessar skal mangfaldet i barnegruppa verte respektert g løfta fram. Ulikskapar skal løftast fram sm nk spannande, g det ukjende g det sm er annleis skal få plass i dagen til små g stre. 6

7 Felles prsjekt: NATURMATERIALE Ull, silke, pinnar, løv, stein, skjel, røter, tre er nkre av naturmateriala sm kan nyttast i barnehagen. Når naturmaterial g naturprdukt vert teken i bruk g gjerne kmbinert, kan det skapast mykje magi. Naturmaterial kan brukast i barnas leik, i samlingar, i eventyrstunder, til undring g utfrsking, til knstruksjnar g skaping av eit spanande leike- g undringsmiljø. Mål: Barna skal verta kjende med naturen g det mangfaldet av material sm finnes i den, både i sin særeigenskap, men gså marbeida naturprdukt. Dei skal verta kjende med dei ulike eigenskapane dei ulike materiala har tilpassa eigen alder g mgning. mål metdar / verktøy vurdering / evaluering Engasjement g fkus tid / perspektiv 7

8 KAP 1 Omsrg Å gje barnet mgleik til å gje g ta i mt msrg er eit av grunnlaga fr utvikling av ssial kmpetanse, g eit viktig bidrag i eit livslangt læringsperspektiv. Omsrg handlar m å møta kvart einskild barn med nærleik g samspel. I barnehagen er det viktig at barnet pplever at det er verdifullt g at persnalet bryr seg m det. Gjennm msrg skapast tryggleik. MÅL TILTAK METODE Vaksne sm leiar, rettleiar g hjelper barnet til å ppfatte kva fr rammer sm er akseptable i samvær med andre. Barnet skal gjennm heile dagen møtast av msrgsfulle vaksne sm støttar barnet i høve kva sm er akseptabelt. Gje barnet trua på seg sjølv. Barna utviklar respekt g frståing fr det sm er annleis. Framheva kvart enkelt barn g barnet sine styrkar fr å byggja pp m barnet si kjensle av meistring. Vaksne sm gde rllemdellar g rettleiarar fr barn si utvikling av empati. Pålgga vaksne. System fr gruppedeling. KAP 2 Danning Danning handlar m å bli seg sjølv saman med andre g å utvikle evne til å tilpasse seg ulike frmer fr samvere. Omsrg, leik, læring g ssial kmpetanse er mgrep sm kjem inn under danning. I barnehagen er gjensidige samhandlingsprsesser med barn g vaksne i leik g læring g msynet til kvarandre føresetnadar fr barnet si danning. MÅL TILTAK METODE Vaksne sm ser enkeltbarnet g gjev det tilpassa utfrdringar System fr deling til mindre grupper Barna får utfrdringar, mgleikar til å utvikle kunnskapar g ferdigheitar g støtte fr å handle msrgsfullt g gjere etisk grunngjevne val. Leiken skal ha ein fram tredande plass i barnehagen. Barna vert gjeve psitive handlingsalternativ. Vaksne sm legg til rette fysisk miljø g rammer sm sikrar barna sin leik. Sjå kvar enkelt barn g støtte det i prsessar Pålgga vaksne Refleksjn Samtale i fkus Fysisk miljø sm endrar seg i tråd med barna sin leik g deira interesser 8

9 KAP 3 Leik Barnehagen skal gje barn høve til leik, livsutfalding g meiningsfylte pplevingar g aktivitetar. Leiken skal ha ein framtredande plass i barnehagen g er ei grunnleggjande læringsfrm sm barn uttrykkjer seg gjennm. MÅL TILTAK METODE Skape mråde der leiken kan skje utan unødig frstyrring frå anna aktivitet Legge til rette fr at leik kan skjermast Vaksne sm aktivt bidreg til utvikling g frnying av barn sin leik Gje barnet høve til å avslutte leik / aktivitet Vaksne med vissheit fr at leikemateriale me tilbyr, g kr det plasserast, er av str tyding fr gjennmføring g utvikling av barna sin leik. Førebu barnet på at aktivitet snart må avsluttast Dele barna i grupper inne g ute Leiker har fast plass i rmmet Hyller g kassar er merka med bilete av kva fr leiker sm høyrer til kr. Rm sm lever saman med barna sine interesser Vaksne skal vere til stades g deltakande fr å kunne bidra til utviding av leik. Barnehagen har eit fysisk miljø sm inspirerer til leik Vaksne sm medverkar til at barn kjem inn i leik / leikegruppa. Vaksne sm tek msyn til g kjenner leiken, g sm tydeleg evner å regulere eiga deltaking der behvet er. Utvikle rmma til å verte sansestimulerande g innbydande til ulik leik. Leikemateriale kan bli ståande slik at leiken kan takast pp igjen Aktive vaksne sm lærer barna leikereglar på veg mt å bli ein gd leikekamerat barnesamtale / bservasjn Kreative g engasjerte vaksne Deltakande g medskapande barn 9

10 KAP 4 Læring Barn lærer gjennm alt dei pplever g erfarer. Eit gdt samspel mellm barn/ vaksne g barn/barn er sjølve fundamentet fr læring. Dei vaksne i barnehagen skal støtte barna si nysgjerrigheit, vitebegjær, kreativitet g lærelyst på ein måte sm bidreg til eit gdt grunnlag fr livslang læring. Læring skal finna stad i veksel mellm frmelle, planlagde g vaksenstyrte læresituasjnar g ufrmelle læringssituasjnar der leiken leiar an, g den generelle samhandling får fkus. MÅL TILTAK METODE Vaksne skal vere Aktive g deltakande vaksne Tydeleg tilrettelagte leikemiljø bservante. Dei skal sm tek barna si Kntinuitet i prsjektarbeid inspirere g støtte barnet ut i frå barnet sine eigne nysgjerrigheit, vilje til å lære g utfrske g undring på Kntinuerlege g varierte pplevingar føresetnadar. alvr. Pålgga vaksne Barnet skal få utfrske g tileigne seg kunnskap Engasjerte vaksne sm tilpassar aktivitetar etter barna Barna pplever rllemdellar i dei vaksne g i dei andre barna sine interesser g føresetnadar Tilgang til litteratur Medskapande barn Tilrettelegging fr prsjekt g fkusmråde basert på barna sine interesser, innspel g behv, g i aktivt samspel med barna. 10

11 KAP 5 Barn sin medverknad Barn har rett til å gje uttrykk g å få delta i planlegging av det daglege livet i barnehagen. FN sin barneknvensjn vektlegg at barn har rett til å sei si meining i alt sm vedgår dei. Krleis g kr mykje medverknad vil vere avhengig av barnet sin alder g mdning. Barn sin medverknad i barnehagen si verksemd kan være et første skritt fr å få erfaring med g innsikt i det å være deltakar i et demkratisk samfunn. MÅL TILTAK METODE Se barnets g barnegruppa sin mtivasjn, interesser g kmpetanse, slik at alle pplever seg sett g høyrt kvar dag. Gje barna reell initiativ g interesse. påverknad på innhaldet i barnehagen. Å sjå barnet sm subjekt, g legge til rette fr barn sin medverknad på deira eigne vilkår. Barna får høve til å uttale seg m barnehagekvardagen Barna vert gjeve kntinuerleg mgleik til aktiv deltaking i barnehagedagen Barnet skal få erfaringar med å gjere val Barna får erfare at deira meiningar er viktige Møte barna med fleksibilitet i høve ønskjer g behv Persnale skal ha ei lyttande tilnærming g aktivt respndere på barna si undring med pe sinn g nysgjerrigheit La barna vere med på planlegging g vurdering Dei vaksne skal basere si planlegging, sine val g sitt engasjement på enkeltbarnet g barnegruppa sine føresetnadar, Barna skal få høve til å bruke tid på aktiviteter sm dei sjølv finn meiningsfulle. Vaksne syner ppriktig interesse fr barna Sjå, lytt, frstå Barna får velje ulike aktivitetar g leikekameratar Barna deltek i praktiske gjeremål Aktiv barnesamtale System fr deling til mindre grupper Primærkntakt fr barna Medverknad kntinuerleg tema på avdelingsmøte Systematisk bservasjn 11

12 KAP 6 Inkluderande fellesskap Barnehagen skal fremja demkrati g likestilling g mtarbeida alle frmer fr diskriminering. Me skal ha eit msrgs- g læringsmiljø sm fremmar trivnad, livsglede g meistring, samt sm styrkar barnet si ppleving av eigeverd. Alle barn skal ppleva seg sm del av barnehagen g barnegruppa uansett kjønn g etnisk bakgrunn / kultur. MÅL TILTAK METODE Gje barnet støtte ut i frå eigne føresetnadar, g anerkjenne alle barn sine krppslege uttrykk g indre pplevingar Alle barna sine handlingar g ytringar skal gjerast tydingsfulle på ein måte sm gjev dei ppleving av demkrati Likskapar g ulikskapar løftast fram i barnegruppa fr å gje barna frståing g innsikt Gutar g jenter skal ha like mgleikar Vaksne sm støttande stilas Å sjå kvart enkelt individ sm den det viser ss at det er. Me vil skape frståing fr, innsikt g kunnskap m at variasjnane sm mgir ss utgjer det fellesskapet me alle er del av. Psitiv presentasjn av barn sine ulike uttrykksmåtar, pplevingar g væremåtar / kultur Barna pplever å få like tilbd m deltaking, g tilbd m deltaking ut i frå eigne interesser Alle skal ppleve støtte g tryggleik frå dei vaksne i utviklande, utfrdrande g utrygge situasjnar Alle skal ppleve seg sm verdifulle bidragsytarar g deltakarar i barnehagen sitt fellesskap. Pålgga vaksne Sjå, lytt, frstå Systematisk bservasjn Fkus på likestilling g demkrati på avdelingsmøte Like grenser fr alle barna Leikegrupper Nytte verdikrt i persnalgruppa fr å belyse eigne verdiar dialg med barna tlerante vaksne 12

13 KAP 7 Kmmunikasjn, språk g tekst Barnehagen skal bidra til at barn får: lytta, bservera g gje respns i gjensidig samhandling med barn g vaksne vidareutvikle mgrepsfrståing g bruke eit variert rdfrråd bruke språket fr å uttrykkja kjensler, ønske g erfaringar, til å løyse knfliktar g til å skapa psitive relasjnar i leik g anna samvær eit psitivt frhld til tekst g bilete sm kjelde til estetiske pplevingar g kunnskapar, samtalar g sm inspirasjn til fabulering g nyskaping lytta til lydar g rytme i språket g blir frtruleg med symbl sm tal g bkstavar verta kjende med bøker, sngar, bilete, media.a minritetsspråklege får tilrettelagt pplegg i tråd med Strd kmmune si handbk fr arbeid med minritetsspråklege barn i barnehage. ALDER PROSESSMÅL METODE/TILTAK 1-2 år Barna skal bli kjent med namn g mgrep på persnar, gjenstandar g handlingar knytt til kvardagen i barnehagen 2-3år Barna syner evne til å nytte verbalt språk til uttrykking av eigne kjensler, ønskjer, interesser mm. 3-4år Barna syner evne til å uttrykke seg ved hjelp av ulike metdar 4-5år Barna nyttar sitt språk aktivt til å løyse knfliktar g til å skape psitive relasjnar i leik g samvær med andre Barna syner evne til å nytte ulike frmar fr uttrykk i leik g knstruktiv aktivitet 5-6år Barna evnar å følgje med i ei bk sm lesast ver tid. Barna kan utføre enkle replikkar g handlingar i dramatisering av eit eventyr / histrie 13 Vaksne nyttar språket aktivt i alle situasjnar saman med barnet Nytte knkretar g bilete Fysisk miljø tilpassa barna sin frie g aktive tdlerleik Srtering av leiker, utstyr a. med bilete sm syner innhald g plassering Pålgga vaksne sm ser, lyttar g frstår anerkjenning g medverknad Frteljing med innslag av dramatisering Bevisst bruk av repetering av rim, regler, bøker. Anerkjennande vaksne sm gde rllemdellar Synleggjering av bkstavar, siffer, fargar, interesser hs barna mm. Aktiv bruk av snakkepakken Språkgrupper Vaksne sm tek seg tid til i gde samtalene Tilrettelegging fr at barna skal kunne uttrykke seg estetisk sm supplement til det verbale språket kntinuitet i tilgang til teikning, maling, knstruering Bruke lærar i rlle g andre frmar fr dramatisering Litteratur knytt pp i mt barna sine ulike kjensler g pplevingar kring utfrdringar i kvardagen. Anerkjennande vegleiing av barna i knflikt Inspirere til begynnande leikeskriving Aktiv bruk Bruk av IKT saman med barna Lesegrupper «Språksprell»; metdisk pplegg Tarzan jbbar mt framføring på smmarfest; barna står fr planlegging, delegering av rllar g framføring

14 KAP 8 Krpp, rørsle g helse Barnehagen skal bidra til at barn får: ei psitiv sjølvppfatning gjennm krppsleg mestring skaffa seg gde erfaringar med varierte g allsidig rørsle g utfrdringar vidareutvikla krppskntrll, grvmtrikk, finmtrikk, rytme g mtrisk kjensleevne psitive erfaringar med friluftsliv g uteliv til ulike årstider utvikla glede ver å bruka naturen til utfrsking g krppslege utfrdringar g få frståing av krleis ein brukar g samtidig tek vare på miljøet g naturen utvikla frståing g respekt fr eigen g andre sin krpp g fr at alle er frskjellige kunnskap m menneskekrppen g frståing fr kr viktig det er med gde vanar g sundt ksthald Prgresjn: ALDER MÅL METODE/TILTAK 1-2 år Barna får erfare mestring i høve bruk av eigen krpp 2-3år Barna har gde erfaringar med varierte g allsidige rørsler g mtriske utfrdringar. Barna aukar vissheit kring dei ulike sansane. 3-4år Barna syner gd krppskntrll, grvmtrikk g finmtrikk. Barna skal få gde pplevingar med friluftsliv g uteliv til ulike årstider. 4-5år Barna skal få grunnleggande kunnskap m sundt ksthald Barna syner glede ver å vere ute i naturen ved at dei brukar krpp, sansar g språk aktivt fr å søke nye utfrdringar g erfaringar. 5-6år Barna har fått grunnleggjande kunnskap m g frståing fr tydinga av gde vanar g eit sunt ksthald på ein inspirerande g mtiverande måte Tilrettelagt fysisk miljø sm gjev rm fr tddlaren sin tumleleik g krppslege utfalding Nytte utemrådet dagleg Tur på barnet sine premissar minst ein gang i veka Øve på av - g på kledning. Barna heller drikke i kppen g smørjer maten sin sjølv Dei faste turane vert lagt til ulike terreng Fysisk miljø sm utfrdrar barna til å ta i bruk g bli kjent med dei ulike sansane Klatring med tau g andre hjelpemidlar på tur Heildagstur, uansett årstid g vær Regelleiker sm fremmar vissheit kring eigen krpp g mtrikk ( hpp, hink, peik ) Legge til rette fr ulik klyppeaktivitet Trappegåing, vekslande ft. Me presenterer fleire regel- g rørsleleikar til bruk i ulike utmiljø. Klatring med tau i ulike terreng Me nyttar bevisst tid på kvile g rleg aktivitet Me framhevar barnas psitive eigenskapar fr å mtivere ti g legge til rette fr vidare psitiv utvikling Barna lagar sjølv lunsj på tur. Maten me presenterar fr barna skal vere variert g i tråd med Ssial- g helsedepartementet sine retningslinjer Me rettar fkus mt «nøkkelhlsprdukt» Tarzan ansvar fr tilrettelegging av g gjennmføring av «Verdas helsedag» Besøke turngrpa på Vikahaugane 14

15 KAP 9 Kunst, kultur g kreativitet Barnehagen skal bidra til at barn får: læra å lytta, bservera g uttrykkja seg gjennm allsidige møte med refleksjn ver kultur, kunst g estetikk styrkja den kulturelle identiteten sin g det persnlege uttrykket ta i bruk fantasi, kreativ tenking g skaparglede utvikla evna til å bearbeida g kmmunisera inntrykk g gje varierte uttrykk gjennm skapande verksemd utvikla elementær kunnskap m verkemiddel, teknikk g frm fr å kunna uttrykkja seg estetisk i visuelt språk, musikk, sng, dans g drama ppleva at kunst, kultur g estetikk bidreg til nærleik g frståing ALDER MÅL METODE/TILTAK 1-2 år Barna pplever anerkjenning av sine krppslege uttrykk g frmidlingar Barna pplever glede via sng, dans g musikk. 2-3år Me stimulerer til at barna tek i bruk fantasi, kreativitet, tenking g skaparglede. 3-4år Barna har kjennskap til ulike typar frmingsmateriale. Barna kan dei grunnleggande fargane. 4-5år Barna har kjennskap til, g syner evne til ulike metdar fr persnlege uttrykk 5-6år Barna har fått kjennskap til ulike verkemiddel, teknikk g frmer fr å kunne uttrykke seg estetisk i språk, musikk, sng, dans g drama. Presentere barna fr, g legg til rette fr at dei skal få psitive relasjnar til tekst g bilete sm kjelde til estetiske pplevingar, kunnskapar g samtalar, g sm inspirasjn til fabulering g nyskaping. pålgga vaksne sm stadfestar barna sine krppslege uttrykk g innspel bruk av sng, musikk g krppsleg rørsle i kvardagen Frmingsmateriale tilgjengeleg fr barna. Ulike musikk pplevingar. Pålgga vaksne sm grip barna sine spntane utspel kring kreativ tenking, handling g utfrming Innføring av drama g utkleding Presentasjn av ulike frmingsmateriale Barna får utfrske ulike materiale g element i sine kreative prsessar Fysisk miljø sm stimulerer barna sin kjennskap til fargar i frm av tydeleggjering, gruppering g srtering Legg til rette fr bruk av blyantgrepet i frm av ulike tilnærmingsteknikkar Barna besøker Galleri Giga fr inspirasjn g refleksjn kring ulike uttrykk g uttrykksfrmer; med fkus på utfrming av skulptur g statue Frme med gips g anna tilnærma materiale g lage eiga galleriutstilling Dramatisere med utgangspunkt i barna sine eigne kunstnariske utfrmingar 15

16 KAP 10 Natur, miljø g teknikk Barnehagen skal bidra til at barn får: ppleva naturen g undra seg ver kr mangfaldig han er ppleva glede ved å ferdast i naturen g får grunnleggjande innsikt i natur, miljøvern g samspelet i naturen erfaring med g kunnskap m dyr g vekstar g at dei er avhengige av kvarandre g viktige fr matprduksjnen læra å bservera, undra seg, eksperimentera, systematisera, beskriva g samtala m fenmen i den fysiske verda erfara krleis teknikk kan brukast i leik g kvardagsliv ALDER MÅL METODE/TILTAK 1-2 år Barna vert presentert fr g får erfaringar med lek g aktivitet i, g med, ulike element 2-3år Barna får ppleve naturen g får høve til å undra seg ver naturen sitt mangfald. 3-4år Barna skal få ppleve glede ver å ferdast i naturen, g få grunnleggjande innsikt i natur, miljøvern g samspel i naturen. 4-5år Barna tileignar seg auka vissheit kring naturen sitt mangfald, mgleikar g avgrensnigar Barna evner å reflektere kring pplevingar g funn på tur g i nærmiljø 5-6år Barna får erfaringar med teknikk, samt gd kjennskap til psitiv verknad av kjeldesrtering g attvinning barna presenterast fr dei ulike elementa gjennm daglege aktivitetar fkus på uteaktivitet Fast heildagstur skgmråde /nærmiljø nyttast aktivt Frming g leik med naturmateriale Vaksne sm er psitive til tur i alle typar vær Tur til andedammen med brødrestar Smakar på bær g andre vekstar me finn på tur Oppleva årstidene g skiftinga i naturen med fkus på endring Barn g vaksne undrar seg g studerer det barn er pptekne av på tur g i nærmiljø Dyrkar fram eigne grønsaker Me studerer det me ser g pplever på tur; nyttar litteratur, attfrteljing, aktiv dkumentering Eksperimentering innanfr kjemi Barna nyttar ftapparat på tur «Miljødetektivar» på tur Pc, ftapparat, stetskp mm. Besøke Sæbø gard Studiebesøk på SIM Barna får høve til å skru frå kvarandre, bygge saman, bygge m g prøver ut Tarzan har ansvar fr eigen kmpstering Barna får plante grønsaker i sjølvkmpstert jrd 16

17 KAP 11 Etikk, religin g filsfi Barnehagen skal bidra til at barn får: erfare at grunnleggjande spørsmål er vesentlege, ved at dei får høve til r g undring g tenking, samtalar g frteljingar tileigna seg grunnleggjande samfunnsnrmer g verdiar utvikla tleranse g interesse fr kvarandre g respekt fr bakgrunnen til kvarandre, uavhengig av den kulturelle g religiøse eller livssynsmessige tilhøyrsla innsikt i grunnleggjande verdiar i kristen g humanistisk arv g tradisjn g deira plass i kulturen kjennskap til kristne høgtider g tradisjnar, g tradisjnar knytt til høgtider i religinar g livssyn sm er representert i barnegruppa bli kjende med religin, etikk g filsfi sm ein del av kultur g samfunn ALDER MÅL METODE/TILTAK 1-2 år Barna pplever å få undre seg kring dei små tinga i kvardagen. Barna vert gjeve gde rammer fr danning. 2-3år Barna pplever gde venskap g respekt fr sjølvet 3-4år Barnet pplever å få undre seg g filsfere ver situasjnar dei møter i kvardagen Anerkjennande g pålgga vaksne vaksne sm snakkar med barnet g set rd på tilvære undrande vaksne saman med undrande barn Organisering av leik i mindre grupper Støttande g anerkjennande vaksne Pålgga vaksne sm evner å ta seg tid g undre saman med barna Spørjande vaksne 4-5år Barna har kjennskap til, g respekt fr, at samfunnet er satt saman av ulike kulturar g menneske med ulike funksjnsnivå 5-6år Barna får vidareutviklar si frståing kring etikk, religin g filsfi sm del av ulike kulturar g samfunn Ulike kulturar er presenterte g syner att i barnehagen sitt miljø Vaksne sm syner tydeleg psitive haldningar fr ulikskapar i rd g handling Jbbar aktivt med samtalar m etiske levereglar, respekt g tleranse Vaksne sm støttar refleksjnar kring barn sine pplevingar av likskap g ulikskap Delta på kyrkjevandring Ansvar fr markering av Lucia 17

18 KAP 12 Nærmiljø g samfunn Barnehagen skal bidra med at barn får: utvikla tillit til eiga deltaking i g påverknad på fellesskapen erfara at alle menneske, uavhengig av alder g føresetnader, inngår i g bidreg til barnehagefellesskapet vert kjend med g deltek i samfunnet gjennm pplevingar g endringar i nærmiljøet ppleva at det vert teke like mykje msyn til gutar g jenter vert kjend med nkre histriske endringar i lkalmiljø g samfunn utvikla frståing fr ulike tradisjnar g levesett vert kjend med at samane er urflket i Nreg, g får kjennskap til samisk frteljing, segner g andre delar av den samiske kulturen g det samiske kvardagslivet ALDER MÅL METODE/TILTAK 1-2 år Barna skal bli kjent med, g trygg på, dei vaksne på avdelinga 2-3år Barna skal bli kjent med nærmiljøet. Barna pplever å vere del av ein heilskapleg barnehage. 3-4år Barna pplever å få delta i leik g aktivitet utan diskriminering grunna kjønn, etnisk bakgrunn eller funksjnsnivå 4-5år Barna skal få kjennskap til lkalitetar i samfunnet sm har innverknad på deira liv, samt erfare aktiv bruk av ulike tilbd presentert i nærmiljøet. Primærkntaktar fr barna Fkus på barna g deira krppslege uttrykk Fast turdag kvar veke Samtale m kva me ser g pplever rundt ss Vaksne med ansvar fr å presentere barna fr mgleikar i nærmiljøet Vaksne sm pnar pp fr deltaking på tvers av grupper g avdelingar Vaksne er bevisst sine haldningar til kjønn, etnisk bakgrunn g menneske generelt Dei vaksne er pne fr deltaking på barna sine premissar Barna er med på butikken g handlar Aktiv bruk av tilbd frå t.d. bibliteket g Kulturhuset generelt Me rettar fkus mt instansar sm lege, pliti, ambulanse g brann 5-6år Barna skal bli kjende med histriske endringar g histrier frå lkalmiljø g samfunn Kjennskap til media Me besøker histriske plassar i nærmrådet g / eller på Strd Frmidling av histriske segn knytt pp til lkal histrie Kjennskap til bruk av avis 18

19 KAP 13 Tal, rm g frm Barnehagen skal bidra med at barn får: ppleva glede ver å utfrska g leika med tal g frmer tileigna seg gde mgrep sm er greie å bruka erfara, utfrska g leika med frmer g mønster erfara ulike typar strleikar, frmer g mål gjennm å srtera g samanlikna erfara plassering g rientering g utvikla lkaliseringsevner ALDER MÅL METODE/TILTAK 1-2 år Barna får grunnleggjande erfaring med systematikk g tal srtering av leiker g utstyr vaksne sm held system 2-3år Barna syner evne til å nytte verbegrep Språkleg aktive vaksne 3-4år Barna skal få erfara, utfrska g leike med frm g mønster 4-5år Barna skal få erfare plassering g rientering g på den måte utvikle sine evner til lkalisering 5-6år Barna har frståing fr mgrepa tid, mål g vekt Øve på å telja ein til ein. Kntinuerleg tilgjenge til tal, bkstavar, diverse remediar g utstyr av ulik frm g karakter sm kan nyttast i leik g anna aktivitet Me leitar etter diverse frmer g mønster rundt ss; snakkar m, reknstruerer g dkumenterer Det nyttast knsekvent srtering etter farge, strleik g type i kvardagen Me støttar barna i deira utfrsking kring måling, veging g eksperimentering Gå på tur, skattejakt mm. ved hjelp av enkle kart/ ft rientering. Ta barna med på handlelisteskriving, g handling etterpå. Frme med tredimensjnale frmer. Spela enkle spel. Bruke teljeregler, bøker g eventyr der temaet går på tal g mengd. Dei vaksne legg til rette fr aktiv fkus på klkke g tid Barna er aktivt med i bakeaktivitetar Barna presenterast fr ulike g alternative måtar å måle på 19

20 KAP 14 Kultur g tradisjnar Barnehagen har ein viktig rlle sm arena fr utvikling av kulturell identitet. Barnekultur frståast sm kultur av, med g fr barn. Barn deltek i kultur g skapar sin eigen kultur. Tradisjnar er med å skape ei kjensle av fellesskap fr barna, persnale g freldre. Våre tradisjnar er både i frm av samlingar, utflukter g festar av ulike slag. Dei fleste tradisjnane gjeld fr barna g persnale i barnehagen, men me har g tradisjnar sm innlemmar freldregruppa. I tillegg til det sm nemnast under, deltek me gjerne på knsertar i regi av kulturskulen g teater i regi av HSH / Fitjar vidaregåande. TID TRADISJON MÅL August -Oppstart g tilvenning Sikre at nye barn g freldre får ein gd start g så snart sm mgleg kan kjenne seg trygg i barnehagen, samt å sikre at barn sm byter avdeling får ein gd vergang. September -Fellessamling siste fredag i mnd. Skape samhald på tvers av avdelingar g grupper Brannvernveke September/ Oktber «Barn hjelper barn» Prsjekt med fkus på ulikskapar g vår evne til å kunne hjelpe andre. Avsluttast med freldrefest Nvember -Fellessamling siste fredag i mnd. Sjå september Desember -Adventsamling på avd. -Markering av Lucia -Kyrkjevandring fr førskulebarna -Grautfest m. fellessamling Dele g glede Kultur g tradisjnsfrmidling Hyggjeleg samvære fr alle i barnehagen Januar -Fellessamling siste fredag i mnd. Sjå september Februar -Bllemandag -Karneval Kultur g tradisjnsfrmidling Mars -Barnehagedagen -Fellessamling siste fredag i mnd. Nasjnal dag med fkus på barnehage, innhald g aktivitet April -Påskefrukst på avdelinga Fellesskap g hyggeleg samvær Mai -Fellessamling siste fredag i mnd. Juni -Smmarfest Hyggjeleg samvær g avslutting av barnehageåret 20

21 Barna sine bursdagar Når barn i barnehagen har bursdag ønskjer me å gjere ekstra stas på barnet. Denne dagen er det lv å føle seg ekstra spesiell. Alle bursdagsbarn får eiga bursdagskrne. Bursdagssamling med histrie etter ønskje frå barnet, g med gde rd frå jamnaldrande talarar er fast innslag frå barnet fyller 3 år. Til lunsj dekkast det fr alle det finast bursdagsbrd, g på menyen står det fruktanretning i frm av smtie, fruktsalat eller fruktspyd. Det er barnet sit val. NB: Det skal ikkje takast med kaker, is eller anna frå heimen g til barnehagen ved markering av bursdag! Ber m at ALLE respekterer dette. KAP 15 Plan fr vergang barnehage skule Barnehagen skal, i samarbeid med skulen, leggja til rette fr vergang frå barnehage til fyrste klasse g eventuelt SFO. Dette skal skje i nært samarbeid med barnet sin heim. Mål: Rutinar g ansvarsplassering gjev det enkelte barn ein gd vergang frå barnehage til skule Slik gjer me det: Strd kmmune har fastsett rutinar fr vergang g samanheng barnehage til skule. Jf eigen plan. Desse rutinane skal alle barnehagane g skulane følgja. Rutinar fr vergang g samanheng legg m.a. pp til at: Barnehagen arbeider med språkstimulering etter fastsett plan. Skulen følgjer pp når barna kjem der, slik at barna pplever samanheng i språkstimulering frå barnehage til lese- g skrivepplæring i skule. Barnehagen leverer ei mappe til skulen med infrmasjn m kva barnet sjølv meiner det er gd til g kva det likar. Pedaggisk leiar skriv g kva barnet meistrar g kva det må øva på. Førestette skriv under på samtykke før mappa vert levert til skulen. I mai/juni er det bli kjent dagar saman med føresette på skulen Kmplett plan er å finna på Strd kmmune sine heimesider under Barnehage; fr barnehagepersnale. 21

22 Kap 16 Samarbeid barnehage heim Barnehagen skal i samarbeid g frståing med heimen ivareta barna sine behv fr msrg, leik g fremja læring g danning sm grunnlag fr allsidig utvikling. Arbeidet i barnehagen skal ta utgangspunkt i ein grunnleggjande respekt fr freldra sin kmpetanse sm freldre, g den retten g det ansvaret dei har fr å ppdra barna sine på den måten sm er rett i høve deira tradisjnar, nrmer g vurderingar. Freldra er dei sm best kjenner barnet g familien sin kvardag, g dei har kjennskap til g infrmasjn m barnet sitt sm er heilt uunnverleg fr persnalet. KVA KOR OFTE MÅL ANSVAR Freldresamtalar 2 gngar i året; meir ved Saman med heimen leggje Pedaggisk leiar behv (behv kan fremmast av både freldre g pedagg) best mgleg til rette fr barnet si utvikling g læring Freldremøte 2 gngar i året Felles infrmasjn g tema, utviklingsmråde mm Styrar / pedaggisk leiar ASQ-samtale Ved ppstart fr nye barn, eller ved behv (frivillig) Fremje freldra sm viktigaste bidragsytar i barna si utvikling Heimeside Jamleg Deling av planar, aktuell infrmasjn, spesielle hendingar, prsjekt mm. Freldreråd Samarbeidsutval 2 gngar i året; meir ved behv (behv kan fremmast av både freldre g barnehage) 2 gngar i året; meir ved behv (behv kan fremmast av både freldre g barnehage) Samarbeidsarena der alle freldre kan stille fr å delta aktivt i drøftingar kring saker sm er av større tyding fr den daglege drifta. Rådgjevande rgan fr styrar der det sit representantar fr freldre, tilsette g eigar. Pedaggisk leiar / styrar Styrar / pedaggisk leiar Freldrerepresentantane Styrar / leiar fr SU 22

23 Ages & Stages Questinnaires ASQ Skgatuft barnehage er ein av fire barnehagar i Strd kmmune sm er med i utprøvinga av eit freldrebaserte kartleggingsverktøy. Kartlegginga skal hvudsakleg finna stad på småbarnsavdelingane i samarbeid med dei føresette. ASQ-skjema skal fyllast ut av freldra, g er ti bruk fr å kartlegge barna si utvikling. Ferdig utfylt skjema vert scra av pedaggisk leiar g vert så grunnlag fr første freldresamtalen m hausten. Freldre vert med dette invitert til å vere meir aktive partnerar både i vurdering, utfrming g iverksetting av eventuelle tiltak. Målet med å nytta ASQ er å fkusere på tidleg intervensjn, ha auka fkus på tilstander sm kan ppdagast tidleg g kmme tidleg i gang med hjelpetiltak dersm det er nødvendig. Det er g ein reiskap sm tydeleggjer freldra sin gde kjennskap til eige barn. Det er frivillig fr freldre m dei vil nytte ASQ: Betre tverrfagleg innsats BTI Strd kmmune har vedteke at barnehagar g skular skal nytta BTI-mdellen når det ppstår ur/bekymring kring eit barn. Bekymringa kan vere knytta til fysiske, ssiale, utviklings- eller kjenslemessige sider ved barnet. Ved å snarast råd sjekke ut med freldra kring dei faktiske tilhøve kring barnet, g tidleg starte eit samarbeid mellm barnehage g heim, skal aktuelle tiltak settast i gang snarast råd. Stafettlgg (datalgg) skal nyttast fr å sikre kntinuitet, versikt g bevisstheit kring ansvar. Freldra har her full innsikt. Mdellen har ein fast samarbeidsstruktur. Den skal sikre at fagpersnar tidleg ppdagar brn g unge sm har utfrdingar, fr på denne måten å sikre at dei saman med freldra skal få den hjelpa dei har behv fr til rett tid. BTI-mdellen beskriver krleis samarbeidet kan tilretteleggjast på tre ulike nivå, avhengig av innsatsen sitt mfang g antallet tjenester g instanser sm er invlvert. Det skal gå maks 4 veker frå ei bekymring ppstår g fram til persnalet i barnehagen tek kntakt med dei føresette. Det kallast inn til «Den nødvendige samtalen» sm skal bidra til avklaring g avtale m eventuelle vidare handlingar. Målgruppe: Brn, unge g deira familiar Målsetting: Kvalitetssikre heilskapleg g krdinert innsats 23

24 KAP 17 Vurdering Systematisk vurderingsarbeid legg grunnlaget fr barnehagen sm lærande rganisasjn. Vurderingsmråde Mål Kven delteke? Krleis? Kr tid? Pedaggisk leiing Danning g kulturelt mangfald Vårt arbeid styrast av gde refleksjns- g læringsprsessar. Alle barn pplever anerkjenning g tilrettelegging fr meistring ut frå sin eigenart. Persnale Barna Freldregruppa Årsplan nyttast aktivt. -Strukturerte møter med referat til ppfølging. -Rm fr refleksjn. -Freldresamtalar -Aktiv bruk av pedaggisk dkumentasjn. Haust 2014 Vår 2015 Barnehagen sm rganisasjn vert frnya g utvikla gjennm: Krrigering Planlegging Vurdering Gjennmføring Dkumenta sjn 24

25 Gdkjenning av årsplanen Årsplanen vart gdkjent av samarbeidsutvalet fylgjande dat: Skgatuft barnehage Straslett Strd telefn: