nr løssalg kr 55,- Kriminelle jobber som vektere Våpen kommer på avveie Millioner brukes på tomme lokaler

Transkript

1 nr løssalg kr 55,- Kriminelle jobber som vektere Våpen kommer på avveie Millioner brukes på tomme lokaler

2 NYHET! Spesialtilbud til PF-medlemmer Falck Hjem Nøkkelgjenfinning Skadebegrensning ved ulykker Konsultasjon hos advokat Psykologisk rådgivning Batteri til røykvarsler Henting av medisiner og utstyr Gunstige rabatter og tilbud Ekstra trygghet i hjemmet 50% medlemsrabatt Falck Bil Hjelp på stedet Hjelp når du trenger oss Ingen egenandel Taxi videre når det haster Videre transport på reise Hjelp uansett tid på døgnet Hjelp på veien når du trenger det! 50% medlemsrabatt Falck Sykkelregister Registrerte sykler spores tilbake Større sannsynlighet for å få levert tilbake stjålet registrert sykkel Inntil 50% redusert egenandel på forsikringsoppgjør ved tap av sykkel Politiets intranett gir direkte tilgang til registeret Effektivt mot tyveri 25% medlemsrabatt Bestill nå! Tlf E-post: kundeservice@falck.no Kode BIL: Kode HJEM: Kode SYKKEL: 0067.

3 Nye Toyota Land Cruiser - Kompromissløs og grenseløs I 160 land rundt om i verden er Toyota Land Cruiser en sann legende. Etter 60 år med enestående egenskaper både på og utenfor veien, har den opparbeidet seg et ubestridt rykte for god kvalitet og svært god fremkommelighet. Nye Toyota Land Cruiser tar frem kommelighet, komfort og teknologi enda et skritt videre. Nye Land Cruiser har de mest avanserte løsningene innen motorteknologi, elektroniske styringssystemer, drivverk og understell. Velg mellom en 4,0 liter VVT-i bensinmotor på 286 HK og en 3,0 liter D-4D dieselmotor på 173 HK. Velkommen til prøvekjøring! Separat og lett ramme som gir maksimal komfort i terreng og på vei 4WD med TORSEN senterdifferensialbrems Multiterreng-ABS som gir maksimal bremse effekt i terreng Luftfjæring (TEMS elektronisk styrte støtdempere) for ekstrem komfort (GX) Active Traction Control elektronisk styrt antispinn Leveres også som varebil Veil. pris lev. Oslo: Nye Land Cruiser varebil fra kr ,-. Nye Land Cruiser personbil fra kr ,-Forbruk, blandet kjøring: 0,85 l/mil. Utslipp CO 2 : 224 g/km. Prisen inkluderer frakt-, leverings- og registreringsomkostning kr 8 500,-. Bilen leveres med Toyota Eurocare inkludert i prisen. Vi har også gunstig tilbud på Toyota Finansiering og Forsikring fra Toyota Financial Services. Avbildet modell er med ekstrautstyr. Importør: Toyota Norge AS, Boks 665, 3003 Drammen. Med forbehold om trykkfeil. toyota.no

4 4 KOLOFON LEDER Utgiver Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tel: Fax: Alvorlig kritikk fra Riksrevisjonen Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil: Journalist Solrun Dregelid Tel: Mobil: Markedskonsulent Ida Follerås Tel: Mobil: Internettside Frister Innlevering av stoff til nr sendes på mail til redaksjonen innen Adresseforandringer Design, produksjon upstruct berlin oslo as Trykk Aktietrykkeriet Redaksjon avsluttet Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Riksrevisor, Jørgen Kosmo, er krystallklar i sin kritikk av måten politiet drives på. Politiets sentrale ledelse følger ikke opp pålegg og direktiver gitt av Stortinget. Dette kler politiets ledelse svært dårlig. Stortinget bestemte blant annet at politiet skulle gjennomføre vandelsattest av ansatte i vaktselskapene. Dette følges ikke opp av enkelte politidistrikt og konsekvensene er at kriminelle nå arbeider i vaktselskapene. Årsaken oppgis til å være manglende bemanning til å foreta denne vandelssjekken. Hvis det er tilfellet, hvorfor ser vi ikke respektive politimestere på barrikadene i kampen for bedre bemanning? Den jobben overlater de glatt til Politiets Fellesforbund som den eneste organisasjonen som kjempet slik at regjeringen finansierte 440 nye sivile stillinger til politiet. Disse stillingene alene burde være til god hjelp for å unngå nye merknader fra riksrevisor Kosmo etter dette årets kommende inspeksjoner. Politiforums lesere med stort engasjement Svein Engen fra Romerike hadde i desember et leserinnlegg på trykk i Politiforum om kvotering av minoriteter til Politihøgskolen. Dette har skapt stor debattlyst. Mens noen er sterkt uenig med Engens syn, om at kvotering bør fjernes, er andre enige. Denne gangen har vi rekord i antall tilsendte debattinnlegg. Og selv om vi har doblet sideantallet, fikk vi ikke plass til alle innleggene. Dette vitner om stort engasjement fra Politiforums lesere, noe alle som engasjerer seg i politiets utvikling skal være glad for. Meningsbrytning og engasjement gir utvikling. Det er gledelig at politiansatte har et gjennomgående lavt sykefravær 99. årgang Forside: Politidirektoratet Foto: Solrun Dregeli ISSN: lavt Sykefravær I denne utgaven kan du lese om politiets sykefravær som holder seg stabilt lavt. Verken svineinfluensa eller fjorårets politikonflikt ser ut til å ha satt spor på statistikken. Det er gledelig at politiansatte har et gjennomgående lavt sykefravær. Jeg velger å tolke det til at politiansatte i hovedsak trives godt på jobb, og at engasjementet for en samfunnsmessig viktig jobb er så stort at det er medvirkende til en god trivsel på arbeidsplassen. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel Fax: Epost: pfu@presse.no Beklager I desemberutgaven av Politiforum rettet jeg som redaktør fra denne spalte kritikk mot Politidirektoratets strategidirektør for innholdet i ny strategiplan. Politidirektøren synliggjorde på PF-landsmøte ideer fra strategiplanen om å blant annet fjerne pass og utlendingsforvaltning fra politiet. Det er Politidirektoratet som institusjon som står som ansvarlig for valgt strategi. Ikke strategidirektøren alene. Derfor er det grunn til å beklage at jeg holdt strategidirektøren ansvarlig for denne strategien.

5 INNHOLD INDEX 5 20 Lensmann årets borger 22 Halverte sykefraværet 26 Skjebnemøte 42 Kunnskapsoverføring fra Bjugn saken 48 Lærebok i etterforskning 49 Vil ha langbeinte tøffinger FASTE SIDER 30 Innlegg og debatt Kriminelle jobber som vektere Seks politidistrikt har unnlatt å vandelsjekke tusenvis av vektere. Nå viser deg seg at flere av dem er anmeldt for straffbare forhold og kan være uegnet til å jobbe i sikkerhetsbransjen Arne meinar 46 Politijuss 47 Folkestad 50 Politiets verden Lokal løsning på cellebilproblemet I Vestfold politidistrikt har de funnet en løsning på problemet med transporten av arrestanter. Nå blir det slutt på å bruke den farlige celledelen i de godkjente bilene. Får eksperthjelp på glattisen Rallykjører, Tommy Rustad, hjelper Spesialseksjonens politifolk å bli bedre bilførere på glatten Må kvotere for å oppnå måltall Minst 36 av de 720 studentene som taes inn under årets opptak til Politihøgskolen (PHS) må ha minoritetsbakgrunn. Også i år vil PHS kvotere. Fri flyt av kriminelle Allerede i 1988 advarte politiinspektør Truls Fyhn om at et Europa uten grenser ville bli et eldorado for narkokriminelle bander. Han fikk rett.

6 6 NYHETER GRENSEKRIM Fri flyt av kriminelle TIDLIG VARSEL. Politimester, Truls Fyhn, varslet allerede i 1988 om konsekvensene av nedbygd grensekontroll som følge av et norsk EUmedlemsskap. Schengen-avtalen åpnet for fri flyt av varer, personer, tjenester og kriminelle. Av Oddvar Lind Avtalen ble undertegnet i 1985 om bord i elvebåten «Princess Marie-Astrid» som lå til kai i byen Schengen i Luxembourg. Det er blitt en turbulent seilas - kriminalpolitisk sett - med en eksplosiv vekst i den mobile kriminaliteten i Europa. Sammenbruddet i Sovjetunionen og liberaliseringen av finansmarkedene forsterket utviklingen kraftig. PF-leder Arne Johannessen og daværende politiinspektør Truls Fyhn ved narkotikaavsnittet ved Oslo politidistrikt var blant dem som advarte sterkt mot Schengen-avtalen. I et intervju i Adresseavisen 29. november 1988 sa Fyhn følgende: Et Europa uten grenser blir et eldorado for narkokriminelle bander og helere som fritt kan frakte sitt tyvegods omkring i Europa. Det vil ramme tusenvis av mennesker i Norge og få drastiske samfunnsmessige konsekvenser. Vi kan miste kontrollen fullstendig, advarte Fyhn, ikke minst med tanke på narkotikamarkedet i Norge. SUPERMARKED FOR KRIMINELLE Fyhn var i godt selskap. Politi og tollere over hele Europa var blant dem som advarte sterkest mot en fjerning av grensekontrollene. Disse kontrollene er selve grunnsteinen i Schengen-avtalen. I dag omfatter Schengen 25 land med rundt 400 millioner innbyggere. Det er blitt et «supermarked» for kriminelle, der Norge er blant landene på øverste hylle. I Norge og Norden gjorde den mobile vinningskriminaliteten et nytt byks oppover da nye EU-land i Sentral-Europa og Baltikum ble med i Schengen. Det er land som har bidratt flittig til å fylle opp norske fengsler, av enkelte kalt «hotell fengsler». Storbritannia og Irland valgte å stå utenfor Schengen-samarbeidet, primært fordi de ønsket å beholde retten til å drive systematiske grensekontroller for å stanse ulovlig innvandring og kriminalitet. Norge har den samme mulighet. Det er ingen skam å snu, som det heter i fjellvettregelen. FÆRRE POLITIDISTRIKTER? Flere kompenserende tiltak i Schengensamarbeidet, som f.eks Schengen Information System (SIS) har ikke klart å demme opp for flommen av grensekryssende kriminalitet i medlemslandene. Det er heller ingen grunn til at politidirektør Ingelin Killengreens utspill om færre politidistrikter i Norge får særlig betydning i denne sammenheng. Økt politisamarbeid nasjonalt og internasjonalt er selvsagt helt nødvendig, men det må ikke bli et «mantra» i kampen mot denne type kriminalitet. Operasjon grenseløs og andre tiltak viser at norsk politi kan gjøre kraftige innhogg i de kriminelle bandenes raid i Norge. Politiet i hele Europa er blitt langt mer profesjonelle de siste årene. Hver uke hele året gjennomføres en rekke vellykkede aksjoner mot kriminelle bander og deres nettverk på kontinentet. MEST KOSTNADSEFFEKTIVT PF-leder Arne Johannessen er ikke i tvil om at systematiske grensekontroller basert på best mulig etterretningsinformasjon er mest kostnadseffektivt for å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet. Når det ikke lar seg gjøre, bør myndighetene og politiet bruke alle de muligheter og midler som finnes for å styrke de grensenære kontrollene. Det er desto viktigere for å hindre at ulovlige innvandrere og kriminelle som er utvist, kommer tilbake til Norge, understreker han. Justisminister Knut Storberget fortjener ros for arbeidet med Prüm-avtalen som vil gjøre det lettere for Norge å få tilgang til direkte søk i DNA- og fingeravtrykksregistre, samt eierforhold til utenlandske kjøretøyer, sier Johannessen til slutt.

7 7 En stor trussel mot det norske samfunnet Den grenseoverskridende mobile kriminaliteten er en av de store truslene mot det norske samfunnet, sier Atle Roll- Matthiesen som er avdelingsleder i Taktisk etterforskningsavdeling i KRIPOS. Jo større ressurser som settes inn, desto større blir beslagene, sier avdelingssleder Atle Roll- Matthiesen ved Kripos. Foto: Ole Martin Mortvedt Av Oddvar Lind Han er samtidig helt klar i sine anbefalinger: Politiet må jobbe kunnskapsbasert og målrettet mot denne kriminaliteten. Det gir resultater, som f.eks aksjonen på Jeløya før jul som Kripos ledet, sier Roll-Matthiesen til Politiforum. På Jeløya ble tre personer fra Balkan pågrepet som ledd i en storstilt væpnet politiaksjon på Østlandet. I Drammen ble fire menn pågrepet samme kveld i regi av prosjekt Grenseløs som er et samarbeid mellom Kripos og politiet i Buskerud, Telemark, Vestfold og Asker og Bærum. MER PROFESJONELLE Politiet er blitt mer profesjonelle i dette arbeidet, men mye gjenstår. Økt nasjonalt og internasjonalt samarbeid er avgjørende for å komme videre. Prüm-samarbeidet vil bidra positivt når det kommer på plass. Vi trenger best mulig etterretning, inkludert utstrakt bruk av tilgjengelige etterforskningsmetoder, understreker Roll-Matthiesen. I Vestfold har Operasjon Grenseløs gitt gode resultater de siste to årene: 400 straffesaker er brakt for retten, og 80 kriminelle utlendinger er dømt til lange fengselsstraffer. De dømte blir med få unntak utvist fra Norge etter soning. Jo flere ressurser politiet setter inn mot omreisende kriminelle, desto flere blir tatt. Vi registrerer at veldig mange returnerer til oss til tross for at de er utvist, gjerne med falske IDer, sier politiadvokat Kjell Johan Abrahamsen som leder Operasjon grenseløs i Vestfold. Kripos er av den oppfatning at politiet i større grad må ut til utlandet. Husk at hovedmennene bak den organiserte kriminaliteten ofte sitter i utlandet. Disse miljøene og nettverkene bør avdekkes gjennom internasjonalt samarbeid, poengterer han. NORGE ER ATTRAKTIVT Roll-Matthiesen er ikke i tvil om at Norge er et attraktivt land for kriminelle utlendinger. Store verdier er lett tilgjengelige. Et fengselsopphold i Norge virker ikke særlig avskrekkende, og straffene er ofte moderate. Soning i hjemlandene er mye mer avskrekkende, men vanskelig å få til, påpeker han. Dette er bakteppet for den mobile vinningskriminaliteten i Norge som har økt kraftig de siste årene. Aggressive bander raider villaer, båthavner og bensinstasjoner over hele landet. Store mengder tyvegods fraktes ut av landet. Livskvaliteten trues og ødelegges for tusenvis av mennesker. Mange mener at myndighetene har sovet i timen. Også politifolk etterlyser mer «action» ble et nytt toppår for narkobeslag. Jo større ressurser politiet og tollvesenet setter inn, desto større blir beslagene, sier Roll-Matthiesen til slutt.

8 8 SMÅSTOFF Nytt om navn Liv Bente Asphjell (48) begynte i stilling som forbunds sekretær 15. februar. Hun kommer fra stil - ling som seksjonssjef for Forvaltningsseksjonen ved Sør- Trøndelag politidistrikt. Hun har i tillegg gjennomført utdanning innen administrasjon og ledelse og funksjonsrettet ledelse, samt 1. avdeling jus og hatt posisjon i PF s forbundsstyre. Hos PF skal hun ha ansvaret for kontakt med sivilutvalget og lokallag i Midt-Norge. I tillegg skal hun ha spesiell oppmerksomhet rettet mot avtalen rundt inkluderende arbeidsliv. Terje Tømmerås (52) skal lede et prosjekt knyttet til utforming av ny plattform for PF s satsing på lønn. Han er dermed fristilt fra sin stilling som forbunds sekretær. Tidligere har PF oppnevnt et lønnspolitisk utvalg for å utrede slike spørsmål. Nytt er dermed at videre satsing på PF s lønnsarbeid organiseres som et prosjekt. Forbundsstyret skal være styringsgruppe. Et eget mandat for prosjektet skal vedtas av forbundsstyret i nærmeste fremtid, og sluttrapporten skal behandles på Alta landsmøtet i november. John Mong (51) er ansatt som vikar for forbundssekretær Terje Tømmerås. Han kommer fra stilling som leder av Ordens- og trafikkavsnittet ved Eigersund politistasjon, og har i tider vært beordret som politi stasjonssjef. Mong har tidligere vært valgt som forbundssekretær hos Politiets Fellesforbund. Han vil være kontaktansvarlig for PF s lokallag i Nord-Norge for Norske politiledere. Han begynner hos PF 1. mars. Bjørn Egeli (54) er utpekt som hovedverneombud i politiet av PF i samhandling med andre for to nye år. Egeli har vært hovedverneombud i 6 år. Tidligere har han vært HMS-rådgiver ved Agder politidistrikt. PF har overtatt plass i sentralt ansettelsesråd Norske politilederlag mistet i februar den viktige plassen i sentralt ansettelsesråd for driftsenhetsledere til Politiets Fellesforbund (PF) fordi PF nå organiserer flere driftsenhetsledere enn Norsk Politilederlag. Nå rykker lensmann Ingjerd Kagnes inn i posisjonen fagforeningen har i det tre mann store sentrale ansettelsesrådet for driftsenhetsledere. Med halvparten av landets 300 lensmenn, og et stort flertall av landets politistasjonssjefer har PF tatt en ny viktig posisjon i kampen om å bli den foretrukne organisasjonen for politiledere. Og med det besitter Politiets Fellesforbund samtlige fagforeningsplassene i de tre forskjellige sammensetningene som utgjør Sentralt ansettelsesråd. De to øvrige er for polititjenestemenn og for politisivile. Der møter henholdsvis PF-nestleder Bjørn Enge og forbundsstyremedlem Bente Elisabeth Bugge. De øvrige faste medlemmer i sentralt ansettelsesråd er rådets leder, politimester Finn T. Rud og politistasjonssjef/politiinspektør Gro Smedsrud som representerer arbeidsgiversiden. Sentralt ansettelsesråd fungerer overordnet anke- og klage instans for ansettelser og personalsaker foretatt i lokale ansettelsesråd ute i politidistriktene. Olaug Bjørnsen (39) er utpekt som varahovedverneombud i politiet for to år. Hun er til daglig politibetjent ved Stavanger politistasjon i 40 prosent stilling på ordensseksjonen og har i 1,5 år fungert som hovedverneombud for Rogaland politidistrikt i 60 prosent stilling.

9 PÅ VERSTINGLISTEN 9 Politidirektoratet på halv tolv Hvert år siden han tiltrådte i 2005, har riksrevisor Jørgen Kosmo gitt Justisdepartementet og Politirektoratet alvorlig kritikk i sin revisjon. Aldri har kritikken vært mer knusende enn nå.

10 10 PÅ VERSTINGLISTEN Nå forlanger vi noen resultater! Av 229 reviderte statlige virksomheter, var Politidirektoratet blant de 22 som fikk mest og alvorligst kritikk av Riksrevisjonen i fjor. Tekst og foto Solrun Dregelid SLØSING. Riksrevisor, Jørgen Kosmo, skjønner ikke hvor Politidirektoratet gjør av pengene. Det må være noen sentrale utfordringer med organiseringen og styringen av feltet, for penger, ressurser og kompetanse er stilt til disposisjon, sier han. Det blir verre for hvert år. Jeg er urolig for utviklingen. Som tidligere politiker, som skattebetaler og som riksrevisor, hadde jeg forventet meg mye mer. Kosmo sitter bak pulten på sitt kontor med rynkede øyenbryn. Han blar i Riksrevisjonens avsluttende revisjonsbrev av regnskapene til 229 statlige virksomheter i Kapittelet under Justisdepartementet (JD) og Politidirektoratet (POD) er sørgelig langt. Akkurat som det har vært hvert eneste år siden Kosmo ble riksrevisor i HVOR BLIR PENGENE AV? De tre siste årene har nemlig JD og POD fått æren av å være blant de 10 prosent av de statlige virksomhetene som har fått alvorligst kritikk av Riksrevisjonen. Det betyr at de ikke har fulgt opp det de folkevalgte på Stortinget har vedtatt. Justisdepartementet og Politidirektoratet bør ta dette som en stor utfordring. Det skulle bli så fint bare vi fikk et Politidirektorat. Det fikk de. Så skulle det bli så mye bedre utnytting av ressursene hvis de bare fikk slått sammen politidistriktene. Det gjorde de. Men, hvor er resultatet? spør Kosmo oppgitt før han setter ned følgende regnestykke på et papir. I 2010 hadde Politi- og lensmannsetaten ansatte, mot 9692 i en økning på 33 prosent. I 2010 hadde Politi- og lensmannsetaten et budsjett på 11,1 milliarder kroner, mot 4,1 milliarder i en økning på 170 prosent. Jeg spør meg selv. Hvor blir pengene av? Det må være noen sentrale utfordringer med organiseringen og styringen av feltet, for penger, ressurser og kompetanse er stilt til disposisjon. Har du noen formening om hva som kan være galt? Det kan være snakk om vilje og det kan være snakk om holdning. Ta leilighetene i Rådyrveien for eksempel, som Politiforum skrev om i desember. At Justisdepartementet bare har latt disse stå å forfalle er et tydelig eksempel på likegyldighet og en holdning til fellesskapets verdier som er uforståelig. Når det gjelder anskaffelser så går det på manglende vilje, for når politidistriktene ikke engang klarer å overholde enkle prinsipper knyttet til konkurranse, så skyldes ikke dette manglende kompetanse, sier Kosmo. Har POD fått for mange oppgaver? Har de blitt en slags sekkepost? De har fått de oppgavene politikerne pålegger dem og da må de være i stand til å løse dem. Det er igjen snakk om å slå sammen politidistriktene. Med tanke på hvilke resultater den forrige omorganiseringen har gitt, synes du dette er en god ide? Jeg kan bare uttale meg som riksrevisor, og med det for øye så fastholder jeg at dersom de skal omorganisere igjen er det en forutsetning at de denne gangen klarer å hente ut gevinsten. I mine øyne har de ikke klart det før. Hva bør POD og JD gjøre nå? De bør analysere situasjonen og lage en plan for hvordan de kan overleve et revisjonsår uten merknader. De bør styrke internkontrollen og legge en kortsiktige og langsiktig plan for hvordan de kan løse utfordringene. I tillegg til oss her i Riksrevisjonen, tror jeg både befolkningen og politikerne nå forlanger noen resultater! Det har skjedd igjen. To politidistrikt har avdekket at nær 100 vektere er anmeldt for straffbare forhold. Disse distriktene har ikke sjekket vandelen til vekterne på tre år. Av Solrun Dregelid Politidistriktene har ansvar for å sjekke vandelen til rundt som jobber i norges sikkerhetsbransje, men i 2008 unnlot seks politidistrikt å gjøre dette. Politiforum har innhentet årets vandelssjekk fra fire av disse seks distriktene. To av dem, som ikke sjekket vekternes vandel fra , har nå avdekket at vaktselskapene har ansatte som ligger i Straffesaksregisteret. Årets vandelssjekk gjennomførte de etter kjeft fra riksrevisoren. Vandelskontrollen i distriktet viser at 90 vektere og ordensvakter er lagt inn i straffesaksregisteret for ulike forhold. Vi holder nå på å vurdere om disse personene er skikket til å arbeide i sikkerhetsbransjen, sier Monica Tranø politibetjent i Sør- Trøndelag politidistrikt. De har ansvar for å sjekke vandelen til rundt 1700 vektere. Alle som er lagt inn i Straffesaksregisteret er anmeldt for en straffbar handling.

11 PÅ VERSTINGLISTEN 11 Kriminelle ansatt i sikkerhetsbransjen De 90 det er snakk om har altså enten fått en dom eller et forelegg. Alternativt kan de være under etterforskning eller så kan saken de er anmeldt for, være henlagt I likhet med de fleste andre politidistrikt gir Sør-Trøndelag vektere som er dømt for vold, sedelighet, narkotika og alvorlig økonomisk kriminalitet de siste fem årene, en annmerkning på vandelsattesten. Disse personene regnes som uegnet til å jobbe i sikkerhetsbransjen. LEGEMSFORNÆRMELSE Helgeland politidistrikt, som har ansvar for sjekke vandelen til 20 vektere, melder at tre vektere er dømt for kriminelle forhold de siste fem årene. Ifølge Jon Helge Vang, politiinspektør for Fellesoperativ avdeling, er to dømt for legemsfornærmelse og en for drukkenskap. Vi har gitt beskjed til vaktselskapene det gjelder og vil følge dette opp, sier Vang. I likhet med de andre politidistriktene som har slurvet med vandelssjekken av vekterne, forklarer Vang at dette skyldes for få ressurser. INGENTING SKJEDD PÅ FIRE ÅR Første gang det ble avslørt at personer med kriminell bakgrunn jobbet i sikkerhetsbransjen, var i Da voldtok en 36 år gammel vekter en kvinne på Nestun senter i Bergen. Det viste seg at vekteren tidligere var dømt for seksuell omgang med barn under 16 år. En granskning av Security West, hvor vekteren jobbet, viste at sikkerhetsselskapet hadde hatt 23 tidligere straffedømte i rekkene fra 2004 til Underslag, vold og grovt tyveri var blant dommene. Bedre oppfølging av loven om vaktvirksomhet, blant annet fra Justisdepartementets og Politidirektoratets side, skulle sørge for at kontrollen med bransjen ble gjenvunnet. Gir publikum en falsk trygghet At myndighetene enda ikke har god nok kontroll med denne bransjen er alvorlig. Kriminelle har et særlig insentiv til å bli vektere for å få tilgang på sensitiv informasjon. Jeg har etterlyst bedre kontroll av bransjen i over fire år, så det er grunn til å etterlyse effekten av de tiltakene som Regjeringen sier at den har iverksatt, sier Andre Oktay Dahl, Høyres justispolitiske talsmann. I fjor sommer ble det vedtatt en ny lov om vaktvirksomhet. Denne har enda ikke trått i kraft fordi det skal utarbeides forskrifter. Dette vil trolig ta minst ett år. (se faktaboks) Når politiet tilsynelatende skal kontrollere vekterbransjen, og ikke gjør det, gir det publikum en falsk trygghet. I tillegg er det svært uheldig for de seriøse aktørene i bransjen som får et dårlig rykte på seg, sier Petter Furulund, leder ved NHO Service. For å bedre på kontrollen med vaktselskapene har POD gjort tilgjengelig for alle politidistriktene et dataverktøy for å effektivisere politidistriktenes arbeid med vandelskontroll. I tillegg har de har fulgt opp tett de politidistriktene som hadde en særlig svak kontroll av vaktselskapene i Stortinget har foreslått at POD også bør opprette et sentralt vaktselskapregister. Det har ikke blitt gjort. Årsaken, ifølge POD, er at de ennå ikke har tatt stilling til om det må anskaffes et helt nytt register, eller om noen eksisterende registre kan modifiseres til et vaktselskapregister. Viktigste endringer i ny lov om vaktvirksomhet: Egenvakthold og ordensvakthold blir inkludert og regulert. Myndighetenes kontroll og reaksjoner ved brudd på loven vil bli strengere. Det vil også bli mer omfattende vekter opplæring og alle vektere må sertifiseres på nytt hvert 4. år. Frem til forskriftene til den nye loven er på plass gjelder den gamle loven fra 2001 med forskrifter fra 2004.

12 12 PÅ VERSTINGLISTEN Betaler 5 millioner for fraflyttet politihus Penger ut av vinduet. Telemark politidistrikt er tvunget til å betale 5 millioner i leie for dette gamle politihuset fram til Det får Ingve Lunde (fh) og Roger Torkildsen lide for. Tekst og foto Solrun Dregelid Telemark politidistrikt trenger politimennene, Ingve Lunde og Roger Torkildsen, men de har ikke råd til dem. De må heller bruke pengene på et politihus de ikke lenger benytter. Det er en veldig kjedelig situasjon. Slik beskriver politiutdannede Ingve Lunde at han for to måneder siden mistet jobben sin i Telemark politidistrikt. Nå mottar han lønnen sin fra NAV, mens stillingen han fylte, står tom. For politibetjent, Roger Torkildsen, som heller ikke er forespeilet en forlengelse av vikariatet sitt, vil situasjonen bli den samme i mars. Dette til tross for at Telemark politidistrikt for øyeblikket har i overkant av 20 vakante stillinger ifølge fagforbundet. Pengene som kunne dekket lønnen både til Lunde og Torkildsen, samt en håndfull politibetjenter til, går nå til å dekke leieutgiftene til det gamle politihuset i Porsgrunn, som politiet flyttet fra i LEIEAVTALE PÅ 20 ÅR Årsaken til at politidistriktet fremdeles betaler for det fraflyttede bygget, er en leieavtale fra I denne forpliktet den tidligere ledelsen i Telemark politidistrikt seg til å betale en leie på fem millioner årlig fram til I fjor lyktes det den nåværende ledelsen å få framleid halvparten av den gamle politistasjonen. Dermed taper nå Telemark politidistrikt 2,3 millioner i året på resten av bygget. Det er en veldig vanskelig situasjon for hele politidistriktet. I dag har vi ikke budsjett til å dekke de stillingene vi har, og vi har blant annet også holdt igjen på bilkjøp. Vi har måttet kutte mye i år og til neste år må vi kutte enda mer, sier Anne Rygh Pedersen, politimester i Telemark politidistrikt. Administrasjonssjef på Skien politistasjon, Line Grøtsund, sier de jobber med å få framleid mer av bygget og at det kan være aktuelt å få leid ut enkelte kontorer til Porsgrunn kommune. Gamle celler og kontrollrom kan imidlertid ikke leies ut. Dermed vil distriktet, uansett hvordan de vrir og vender på det, gå med nær halvannen million i årlig tap fram til Jeg ser ingen løsning på denne situasjonen, sier politimester Pedersen. POD MÅ TA REGNINGEN Det gjør imidlertid Tor Ragnar Steffensen, lokallagsleder for Politiets Fellesforbund. Han mener Politidirektoratet bør ta regningen for å pusse opp lokalet slik at det kan leies ut i sin helhet. En slik oppussing vil koste minst fem millioner kroner. Det er galt at hele vår polititjeneste blir sabotert av tidligere inngåtte avtaler som ikke vi har hatt mulighet til å påvirke, sier Ragnar Steffensen. Politidirektoratet sier de ikke har tid til å gi en kommentar på denne saken. Det er ikke lett å få leid ut gamle celler med murtoalett.

13 PÅ VERSTINGLISTEN 13 VÅPENROT. Etter avsløringer av dårlig håndtering av våpen i distriktene skal Politidirektoratet nå starte detaljert tilsyn med distriktenes våpenhåndtering. Foto Ole Martin Mortvedt Rydder opp i våpenrot Fire av fem politidistrikt hadde feil og mangler i sine våpenregistre i Nå er tilsyn med distriktenes våpenhåndtering rett rundt hjørnet. Av Solrun Dregelid Slik politiet håndterer våpen i dag mener vi det er en risiko for at våpen kan komme på avveie. Det kan skape fare for liv og helse, sier Per Engeseth, ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen. Det Engeseth og kollegene fant da de kontrollerte våpenhåndteringen i fem politidistrikt i 2008, var ikke oppløftende. Blant annet avdekket de at: Et stort antall MP5 maskinpistoler, som ifølge det sentrale registeret i Politiets data- og materielltjeneste skulle befinne seg på Romerike, ikke var der. Distriktet forklarte dette med dobbelføring. Flere av politidistriktene ikke hadde gode nok rutiner for oppbevaring av våpen i bilene og plombering av våpen og ammunisjon. I Oslo politidistrikt var to våpen som politiet mistet i 1997, ennå ikke registrert som tapt i det sentrale registeret. Ammunisjon som ikke var godkjent, ble brukt som treningsammunisjon i Sør- Trøndelag. Salten valgte bruksforbud for den samme ammunisjonen. Det førte til ekstrautgifter for dem i forbindelse med avhending. Tilsyn kommer snart Justisdepartementet lovte Riksrevisjonen i fjor vår at de ville instruere Politidirektoratet (POD) om å opprette en egen tilsynsordning med våpenbeholdningen ute i distriktene. POD opplyser at de per dags dato ikke har opprettet en slik tilsynsordning, men at den er like rundt hjørnet. Årsaken til forsinkelsen er at de har ventet på ferdigstillelsen av et rundskriv om våpenforvaltning. Rundskrivet, som gir utfyllende bestemmelser til våpeninstruksen om forvaltning av tjenestevåpen og ammunisjon i politiet, har i disse dager blitt sendt ut til distriktene. Hvor langt unna er dere å få på plass rutiner for et detaljert tilsyn med våpen? Det er i støpeskjeen fremdeles, men vil være på plass ganske snart, sier Knut Ragnar Mikkelsen, seniorrådgiver i etatsledelsen og tilsynsavdelingen. Hvor snart? Vi har muligheter for å gjennomføre tilsyn med våpen i løpet av få uker, og det vil vi vurdere å gjøre. Grunnen til dette lille forbeholdet er at vi må prioritere oppdragene innbyrdes. Før rundskrivet gikk ut hadde politidistriktene både Våpeninstruksen og forvaltning av tjenestevåpen å forhold seg til. Kunne dere ikke, før rundskrivet gikk ut, ført tilsyn med om politidistriktene forholdt seg til dette detaljerte regelverket? Grunnen til at tilsynet ikke er gjort så langt er at de eksisterende tilsynene, som vi gjennomfører hvert tredje år, har tatt for seg overordnede forhold som gjelder driften av politidistriktene. Disse tilsynene har i mindre grad tatt for seg spesielle forhold knyttet til våpenbehandling, beslag, hittegods og kjøretøyforvaltning. Vi har besluttet å følge bedre opp en del slike områder og har derfor i den senere tid arbeidet med å planlegge gjennomføringen av denne type spesialtilsyn. Når det spesielt gjelder politiets våpenbehandling har det vært naturlig å avvente det nye rundskrivet i og med at det var like rundt hjørnet, sier Mikkelsen.

14 14 PÅ VERSTINGLISTEN Allerede i mai 1996, fikk den daværende arbeiderpartiregjeringen den første rapporten som understreket viktigheten av et felles nødnett. Den 107-siders lange rapporten, bestilt av Justisdepartementet og nødetatene fra Teleplan, konkluderte med følgende: «Den rivende utviklingen på mobiltelefonfronten de siste år har vist at de eksisterende nettene ikke lenger fyller de krav man må sette til moderne mobilkommunikasjon. Dette gjelder i første omgang hensyn som: sikring mot avlytting krav til dataoverføring mer effektiv operasjon Det vil være store økonomiske fordeler, både investerings- og driftsmessig, ved at de tre nødetatene går sammen om å bygge et felles radionett.» SPILLER POKER MED K ORTENE FEIL VEI 14 år, og haugevis av rapporter senere, er nødnettet fremdeles noe de fleste politifolk, og alle brannmenn og ambulansesjåfører, bare kjenner fra p apiret. Fremdeles blir de tvunget til å bryte Personvernloven hver eneste dag ved å kommuni sere gjennom et nett alle har tilgang til. Et nett som politiet knapt tør å bruke, fordi det blir som å spille poker med kortene feil vei. LANDSDEKKENDE TIDLIGST I 2014 Likevel skal det gå minst enda fire år før et nytt digitalt nett, som både er lukket og avlyttings sikkert, er på plass over hele landet. Noe av årsaken til det er en over to års forsinkelse i forhold til tidsfristene satt av Stortinget i Mens første byggetrinn, som omfatter et felles nødnett for brann, politi og helse i seks distrikt, skulle vært i operativ bruk for over to år siden, vil dette bli en realitet først i Stortinget har forlanget en evaluering av første bygge trinn før videre utbygging. Dermed er det ikke realistisk at nødnettet blir lands dekkende før i Det mener Tor Helge Lyngstøl, direktør i D irektorat for nødkommunikasjon (DNK). Dette forutsatt at evalueringen går kjapt, og at Stortinget bevilger penger til et landsdekkende nett i budsjettet for Hvorfor har det tatt, og vil ta, så enormt lang tid å få nettet på plass? Tiden helt fra den første rapporten ble ferdigstilt i 1996 har gått med til prosjektorganisering, utrednings arbeid, pilotering, spesifikasjon, beslutning, anskaffelse med tilbudsevaluering og kontraktsforhandlinger, utbygging og innføring. Behov for involvering av svært mange personer i nødetatene, som har bestemt hvordan nettet skal bli, har vært en av årsakene til at det har tatt lang tid, sier Lyngstøl. Han mener forsinkelsen i utbyggingen i hovedsak skyldes problemer med leveran døren, Nokia Siemens Networks Norge AS. DYR FORSINKELSE Uansett hvem som har skylden. Det lange utredningsarbeidet og forsinkelsen er enormt kostbar. Bare forsinkelsen av første utbyggingstrinn, har ført til en tilleggsbevilgning på 110 millioner kroner. I tillegg har uante summer blitt brukt på egne prosjektgrupper i nødetatene, som nå må opprettholdes i 2-3 år ekstra. Justisdepartementet har ikke oversikt over disse merkostnadene selv om Riksrevisjonen har etterspurt dem. De jobber med å finne ut av det er svaret til Politiforum. Er det ikke litt flaut at det o ffentlige har brukt nærmere 20 år for å få nødnettet på plass? Den nåværende regjeringen handlet umiddelbart. I o ktober 2005 var vi på plass på kontorene, og i 2006 hadde vi bevilget penger til nødnettet. Vi beklager imidlertid at det har tatt lengre tid enn planlagt og at det har hatt mer kostnader, sier Terje Moland Pedersen, statssekretær i Justisdepartementet. 18 års planlegging for nødnett Tidligst i 2014, 18 år etter at regjeringen startet planleggingen av et felles nødnett for politi brann og helse, blir nettet realisert. Av Solrun Dregelid

15 PÅ VERSTINGLISTEN 15 Oppgaveomfanget har økt kraftig Dermed er det ikke mulig for politiet å løse alle pålagte oppgaver til enhver tid på en fullverdig måte, mener assisterende politidirektør, Vidar Refvik. Han svarer på kritikken fra riksrevisoren. Tekst og foto Solrun Dregelid SKILPADDEFART. Staten har brukt et hav av tid på å få på plass et felles nødnett. Nå har det blitt ytterligere forsinket og det vil, dersom vi er heldige, være på plass i Foto: Tom Erik Guttulsrød Flere år på rad har Politidirektoratet fått alvorlig kritikk av Riksrevisjonen, men a ldri har kritikken vært mer omfattende og kraftigere enn nå. Hvorfor får dere merknader år etter år? Politireform 2000 var en betydeli g organisa sjonsendring, men også en kvalitets reform hvor man hadde sterkt f okus på kriminalitetsbekjempelse. En viktig målsetting var å redusere bruk av a dministrative ressurser og øke den o perative kapasiteten. Det er mulig at vår sterke fokus på kriminalitetsbekjempelse har medført at vi har hatt for liten oppmerksomhet på å håndtere administrative oppgaver. Det kan være en årsak til at vi ikke har vært gode nok på dette området. Det er flere gjengangere. Blant annet IKT og anskaffelser. Hvorfor? Det har over lang tid vært stort p olitisk fokus på økt personellbehov i politiet. Det har også blitt mer vanlig å øremerke budsjettmidler til stillinger eller spesielle områder, for eksempel utlendingsforvaltningen. Dermed blir det et betydelig press på de frie midlene etaten disponerer. Det har gjort det vanskelig å bruke så mye ressurser på IKT-investeringer og forvaltning som ønskelig. Vi er forøvrig enig med Riksrevisjonen i at det har vært satset for lite på IKT i politiet over lang tid. For å bøte på dette ble det startet en oppgradering av infrastrukturen i 2009 og vi øker ressursbruken på IKT- området i Dere hadde en 170 prosent økning i b udsjettene fra 1995 til i dag. Likevel p eker dere på at dårlig økonomi er årsaken til at, for eksempel en reservedriftløsning ennå ikke er på plass. Bruker dere pengene riktig? Det er alltid en mulighet å bruke r esursene smartere og bedre, men når riksrevisoren fremholder at økningen i politibudsjettene fra 1995 og frem til 2010 er på 170 prosent, blir dette for enkelt. Man må se dette i forhold til lønns- og pris stigning, økt oppgavemengde, lenger ferie, nye arbeidstids bestemmelser og en rekke kvalitets reformer. Eksempel på slike kvalitets reformer er to- instansreformen, nye etterforskingsmetoder og DNA- reformen. Har politiet fått for mange oppgaver? Det er riktig at politiet har fått et vesentli g økning i oppgaveomfanget, og det er ikke mulig for politiet å løse alle pålagt e oppgaver til enhver tid på en fullverdig måte. Politidistriktene må derfor ha en streng prioritering hvor de viktigste s akene går først. Det blir som på sykehusene hvor de må ta hjerteoperasjoner før en vond tå. Vi holder nå på å sluttføre en drifts analyse som skal søke å synlig gjøre hvordan p olitiet har brukt sine driftsbudsjetter. Den vil forhåpentligvis gi svar på riksrevisoren sine spørsmål om hva p olitiet bruker sine ressurser til og forholdet mellom ressurser og oppgavemengde. Det er igjen snakk om å slå sammen politidistriktene. Men tanke på resultatene den forrige omorganiseringen ga, vil dere nå kunne garantere en gevinst? Ja. Vi mener det blir svært unyanser t å hevde at det ikke ble hentet ut gevins t ved den forrige sammenslåingen av politi distriktene. Det ble blant annet dokumenter t at over 400 årsverk ble frigjort under Politireform Hva vil dere gjøre for å forhindre enda et år med alvorlige merknader fra Riksrevisjonen? Vi styrker internkontrollen i 2010 samt at vi vil øke tilsynet på det administrative området. Vi har videre både i 2009 og i 2010 under streket nødvendigheten av gode admini strative rutiner og kontroll og håpe r at dette vil føre til at vi unngår merknader fra Riksrevisjonen.

16 16 BIL SAMLET TROPP. Trafikk-korpset, som er på glattkjøringskurs på Tisleifjorden, betrakter sin nye stolthet. EKSPERTHJELP. Spesialseksjonen får råd og tips fra rallykjører, Tommy Rustad, om hvordan de skal håndtere bilen på glattisen. RÅEST I NORGE. En ny Volkswagen Passat med 250 hestekrefter er Trafikk-korpsets nye våpen mot trafikksynderne. KORTESJE. Spesialseksjonens førere må være stødig på rattet når de på rekke og rad runder svingene på glattisen i 80 km/t.

17 17 Politiet på glattisen Med en friksjon på 0,2, og en hastighet på 80 km/t i svingene, er det greit å få ekspertråd av rallykjører Tommy Rustad. Politiforum ble med politiet på glattkjøringskurs. Tekst og foto Solrun Dregelid Speedometeret ligger rett under 80 og foreløpig går BMW en rett frem, men så kommer en sving. Bakenden på firehjulstrekkeren får sleng. Plutselig har bilen en 90 graders vinkel på den speilglatte kjøre banen. Lars Aune, politioverbetjent og fagleder for Beredskapstroppen, foretrekker ikke en mine. Han dreier kontrollert på rattet og får bilen på rett kjøl igjen. Bra, men neste gang burde du slippe rattet og ta nytt grep. Slik du gjorde det nå, krysset du armene. Holder du rattet løst, og tar nytt grep, vil du ha bedre kontroll, veileder rallykjører Tommy Rustad fra side setet. Ny teknologi De to befinner seg i tett snødrev rundt 840 meter over havet på isdekte Tisleifjorden på Golsfjellet. Her får Aune, og ni andre kjøreinstruktører fra alle deler av Spesial seksjonen ved Oslo politidistrikt, veiledning av rallykjøreren som de har leid inn til seksjonens årlige glattkjøringskurs. De må følge godt med på hva bil- og kjøreeksperten sier. Om en uke skal de videreformidle det de har lært til resten av Spesialseksjonen, som også skal på kurs her oppe. Målsetningen med å leie inn i Tommy er ikke å bli bedre racerbilsjåfører, men å bli bedre politifolk. Vi ønsker å utvikle oss som instruktører og sjåfører, og bli bedre kjent med kjøretøyet vi håndterer. Bilene vi bruker får stadig mer teknologi og jeg er veldig ydmyk i forhold til min kompetanse om denne, sier Aune idet abs-bremsesystemet slår inn og praktisk talt overtar s tyringen gjennom kjeglene som er satt opp banen. Etter B begynner jobben Og Rustad vedgår at også han er ydmyk, men da i forhold til Spesialseksjonens jobb. Den største forskjellen mellom jobben min og den jobben politiet gjør, er at oppdraget mitt er ferdig når jeg har kommet meg fra A til B, mens deres viktigste jobb b egynner når de har kommet til B, sier R ustad. Nettopp, skyter Aune inn. Derfor er det viktig at vi både kommer trygt fram og at kjøringen blir mest mulig automatisert slik at vi kan bruke hjernekapasiteten på oppdraget. Han peker på at treningsformen som skal få dem dit er tredelt. Vi må terpe på det som er riktig gang på gang. Vi må trene på noe som er i ferd med å gå galt, og vi må trene på det som går galt, sier Aune. Derfor er Tisleifjorden et utmerket sted å trene. Her kan bilene kjøre av banen og ut i den meterdype løssnøen uten en eneste bulk. Norges råeste politibil Og det er en annen gjeng med politifolk, 50 meter bortenfor Spesialseksjonens k jørebane, glade for. Trafikk-korpset, som også trener på glattkjøring på Tisleifjorden disse iskalde januardagene, tester nemlig sin nye stolthet på isen. En stolthet som koster rundt kroner. Det er helt fantastisk! Bilen kjører jo av seg selv! Politiførstebetjent, Jan Arne Pedersen, er entusiastisk som en unge der han sitter bak rattet til Trafikk-korpsets splitter nye VW Passat. Han kjører sikksakk gjennom kjeglene, før han tar en U- sving og tester bilens akselerasjon på vei tilbake. For P olitiforums journalist, som sitter i side setet, kjennes det ut som å være på et fly som letter fra rullebanen. Den spreke sportsbilen har 250 hestekrefter, seks sylindere, og et nymoderne video kamera. I følge bilforhandler M øller, er Passaten for øyeblikket den råeste uniformerte politibilen på norske veier. Bilen vil fremover bli ett av Trafikk-korpsets fremste virkemiddel mot trafikksynderne. Det er derfor viktig at de som skal kjøre den gjør seg kjent med kreftene den be sitter, men ikke minst: Her lærer de hvordan de skal hånd tere bilen dersom de skulle være så u heldige å overskride sine egne grenser, i tillegg til at de blir kjent med hvor disse grensene er. Det viktigste er at politiet kommer frem helskinnet og at de får gjort jobben, sier Hans Olaf Lier, politioverbetjent og avsnitts sjef for Trafikk-korpset. Huskeregler på vinterføre Sjekk at utstyret er i orden. Bilen må være skodd for vinterføre. Ta hensyn til at bremselengden blir nesten seks ganger lengre på is sammenlignet med tørt føre. Ha gode marginer til omgivelsene. Hold avstand. Vær oppmerksom på at andre bilførere kan få problemer på glatten. Kilde: Trafikk-korpset Sørg for at du alltid har backup. Les mer og søk om kortet på

18 18 DNA Unngå å sende inn spor fra deg selv Rettsmedisinsk Institutt (RMI) flommer over av DNA prøver som ikke gir spor. Nå ber RMI politiet om å tenke smartere når prøvene sikres. Tekst og foto Ole Martin Mortvedt I fjor sendte politiets åstedsgranskere inn rekordhøye sporprøver for DNA-analyse til RMI. En økning fra i Satsingen med et eget DNA-r egister og endringer i lovverket, sammen med justis ministerens grep om å frita politi distriktene for kostnadene med selve analysen, gir resultater. Nå sender åstedsgranskerne inn så mange spor til analyse, at seksjonssjef Bente Mevåg ber politiet stanse opp og tenke. 70 prosent av enkelte prøvegrupper fører ikke til DNA-spor. Ikke alle spor inneholder humant DNA egnet for analyse. Derfor er det lurt å tenke på hvordan politiet bruke r ressursen e, slik at vi ikke får tilsendt prøve materiale som har liten sjanse til å gi et DNA-resultat og som ikke har til knytning til den kriminelle handlingen, sier Mevåg. Det var på et internseminar for etterforskere ved Romerike Politidistrikt at Mevåg sammen med sakkyndig, Beate Hellerud, gav gode råd om innhenting av DNA spor. Ikke bruk for mye energi på spormateriale som erfaringsmessig er dårlige DNA-kilder, særlig i hverdags kriminalitetssaker, sa Hellerud. Eksempelvis gir prøver sikret fra berørings punkter sjeldent DNA-resultat. Dette skaper mye arbeid ved RMI, og r esultatene for politiet er få. Gode og dårlige dna spor DNA har ikke gjort politi-livet lettere. Kvalitets sikring knyttet til sikring av s poret, og det å forhindre oversmitte fra spor til spor, er forhold som gjør åstedsgranskingen mer komplisert. Det stiller høyere krav til politiets åstedsgranskere, og det går mer tid på åstedet til å sikre spor. Vær en god detektiv, bruk det du har mellom øra, tenk smart, og bruk din politi kompetanse til å finne frem til de unike berøringspunktene gjerningsmannen har vært i kontakt med, er Mevågs oppfordring. Hun forklarer at blod, sæd, spytt og hår med rot er de beste kildene til å finne DNA-spor. Men også urin, tenner, bein, vev med epitelceller (slimhinner og overflateceller fra hud) er materiale vi kan sikre DNA fra, sier Mevåg. Overfor etterforskerne gikk hun gjennom et vell av muligheter for å sikre spor, og samtidig viste hun eksempler på steder og spor som hadde lav verdi. Hvorfor finner vi ikke spor i det dere sender oss, spurte hun etterforskerne, og svarte selv: Det er ikke DNA i alle spor. Å sikre DNA-spor fra dørhåndtak, vindushasper og steder der det er mange som kan ha berørt, er av liten verdi. For det første gir fingeravtrykk og alminnelige kontakt med hender liten avsetning av celler. For det a ndre er det et stor sjanse for at sporet som finnes er avsatt av andre enn gjernings mannen. Til slutt kan DNA-spor smitte fra sted til sted. Derfor er det viktig at sporet er unikt og kan knyttes til den kriminelle handlingen og gjerningsmannen, sa Mevåg. KAN UTNYTTE SVAKT POLITIARBEID Når avhørene starter, ser vi at de som er mistenkt jevnlig forsøker seg med alterna tive forklaringer til at deres DNA er f unnet på åstedet. Derfor er det ekstra viktig at den som finner sporet er grundig med å b eskrive omstendighetene rundt det. DNA-spor,

19 19 Foto: istockphoto som er funnet innerst i bekledningen, er vanskeligere å bortforklare enn spor som er funnet ytterst. Kriminelle og smarte advokater som leser seg opp på DNA kan tilpasse forklaringen til svakt politiarbeid på åstedet, sier Mevåg FAKTA Antall anmodninger fra politiet til Rettsmedisinsk institutt saker saker Unngå å sende inn spor fra deg selv Når du skal undersøke et åsted, tenk på at det kan være spor der fra før. Hvis du ikke kan knytte det du finner til den k riminelle handlingen, så dropp det. I tillegg må du tenke på om det har skjedd noe på åstedet fra den straffbare handlingen har inntruffet, til du selv kommer til stedet. Hele tiden må du som etterforsker tenke på faren for forurensning av spore t (kontaminering) fra det ble avsatt, via sikrin g til det er ferdig analysert. Engangshansker og munnbind er et minimum. Gjerne også overtrekksfrakk og hårbind. Alt for å unngå smitte på stedet. Tar du på egen penn og mobiltelefon, eller klør deg i panna med engangshanskene på, er faren for å smitte spormaterialet så absolutt tilstede, sier Mevåg. Hun oppfordrer til gjennomtenkt hanske bruk. Mer enn èn gang har DNA treffet vært på åstedsgranskeren selv. Seiglivede sædceller DNA-spor knyttes særlig til seksuelle overgrep. Sædspor, som er tørket inn, kan a nalyseres i lang tid. Sædspor på fornærmedes kropp kan finnes selv etter flere dager. Her er tiden ekstremt viktig. Ta p røver av fornærmede, åsted og tøy så raskt som mulig. Er det en mistenkt, få tak i ved kommende og ta prøver av det som SMARTERE. Vær en god detektiv, og vær sikker på at sporet du finner kan knyttes til den kriminelle gjerningen, sa seksjonssjef Bente Mevåg til åstedsgranskerne i politiet. over griperen har brukt til ugjerningen. Ta også prøver av undertøyet. Der kan du nemlig finne slimhinnespor fra fornærmede fordi celler fra slimhinner lett følger med. Slike spor får vi imidlertid sjelden inn, sier M evåg. Hun reiser gjerne ut til flere politi distrikter med samme undervisnings opplegg som Romerike politidistrikt fikk ta del i. Vi inviterte RMI til oss fordi jeg s ynes det er fornuftig å høre på de personene vi sender materiale til, og som gjør ana lysene av det vi sender inn, sier initiativtaker politi overbetjent Pål Mørck ved Kriminalavdelingen, Romerike politidistrikt. Han har fått mange gode tilbakemeldinger fra sine etterforskere på tipsene de fikk av RMI. Gode og dårlige spor Seksjonssjef, Lars Erik Øberg ved Kripos, presiserer at det må være politiets åstedsgranskerne som skal vurdere hvor det er relevant å hente inn spor. Han bekrefter at DNA-prosjektet overfor distriktene nå har fokus på å sikre de såkalt «gode» sporene som RMI henviser til. Dette budskapet er publisert på seminar og fagdager for DNA-kontakter og i fagportalen KO:DE. Han støtter budskapet fra RMI og forteller at politiets DNA prosjekt i 2010 vil rette mye av oppmerksomheten mot hva som er gode og dårlige spor. Over 4000 politietterforskere har nå fått DNA-grunnutdanning. Nå handler det om å få erfaring med å knytte sporet til den kriminelle handling, sier Øberg.

20 20 HVERDAGSHELTENE PRIS. Ordfører Anita Ihle Steen i Ringsaker kommune overrakte prisen «Årets Ringsaksokning 2009» til lensmann Terje Krogstad som synlig tegn på innbyggernes fornøydhet med sitt nærpoliti. Foto: Ole Johan Storsve Lensmann årets borger Du og dine kolleger har skapt trygghet og tillit til politiet. Det sa ordfører Anita Ihle Steen da hun overrakte prisen som årets Ringsaksokning 2009 til lensmann Terje Krogstad. Av Ole Martin Mortvedt Det var lokalavisen Ringsaker Blad som stod bak prisutdelingen. Lensmann Krogstad var en klar vinner etter at innbyggerne i Ringsaker kommune hadde gitt sine stemmer. Ordføreren sparte heller ikke på rosen i sin tale til ansatte på Ringsaker lensmannskontor da prisen ble delt ut. Selv om prisutdelingen er en individuell pris, understreker Krogstad at han har fått prisen sammen med sine ansatte. Jeg hadde ikke fått noen pris hadde jeg vært alene. Dette betrakter jeg som en lagseier. Jeg tror at grunnen til at vi fikk så mange stemmer, var fjorårets populære oppklaring av flere påsatte restaurantbranner. I tillegg har vi bevisst engasjert oss i lokalsamfunnet. Alle hos oss bidrar, og jeg opplever at ansatte her har godt humør og en flott stå-på vilje. Når noen låses til enkeltoppgaver, stepper andre inn og dekker oppgavene som må gjøres, sier Krogstad. «Ferdighetskjøring for rånerne» Et av de mest populære tiltakene som lensmanns kontoret engasjerer seg i er «Glatta». Det er et tverretatlig samarbeid mellom kommunen, NAF, Vegvesenet, Trygg Trafikk og politiet. I tillegg får de unge bilførerne blant annet bilrelevant stoff i form av livreddende førstehjelp og en gjennomgang av regler for ombygging av biler. Her får ungdommene lov til å rase fra seg under kontrollerte former, sammen med at vi blander inn noe teori og ferdighetskjøring. Ungdommene som blir med på «Glatta» inngår en kontrakt med politiet. Den som unngår prikker på førerkortet frem til våren, vinner en tur til hastighetsbanen på Våler der de får testet bilene sine, sier Krogstad. Så langt i år er det 90 ungdommer som har inngått en slik kontrakt. Dette handler om å komme i kontakt med ungdommene på en positiv måte, og bli bedre kjent med den enkelte. Målet med prosjektet er å redusere antall alvorlige trafikkulykker og dødsfall. Tullkjøring i sentrum har også blitt sterkt redusert, sier Krogstad. I tillegg har de introdusert asylsøkere for deltagerne på «Glatta» som en arena der ungdom med forskjellig bakgrunn møtes. Samtidig benytter de muligheten til å informere asylsøkerne om lover og regler. Noe som også har resultert i narkotikatips tilbake til dem. Vi legger vekt på å jobbe slik at ungdommene ikke bare opplever at vi er ute etter å ta dem, sier Krogstad. Forsetter å gi «jernet» Jeg betrakter prisen som en tilbakemelding på at vi er på rett vei, og som en heder til politiet i Ringsaker. Vi skjønner at folk her setter pris på at vi er engasjerte i lokalsamfunnet. Jeg lover at vi fortsatt skal gi «jernet» og ha god synlighet i l okalmiljøet, sier lensmannen.