F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G M A I

Transkript

1 Årgang 12 F O R U M F O R S U R N E D B Ø R O G K A L K I N G M A I Av innholdet: Biologisk mangfold Kalkingens effekter på vannplanter og bunndyr er gode. side 3 Kalker for røya I Oppland kalkes det selektivt på røyas gyteplasser, med lovende resultater. side 6 NOx-utslippene må ned Myndighetene har nå lagt frem forslag til aktuelle tiltak for å nå Norges forpliktelser. side 8 Belastningsmål En ny modell er utviklet, som bygger på naturens tålegrenser, men tar hensyn til den utarmingen som har skjedd og tidsforsinkelser. side 9 Utslippsstatus for Europa Neste år starter revisjon av Gøteborgprokotollen. Landene har kommet ulikt i gang. Norge er blant dem som må få ned utslippene. side 10 Nytt fra Tefa Oppsummering av seminar og kalkingskutt. side 12 Kullrensing Kull brukes fortsatt til energiproduksjon, men renses. side 15 Elvemusling Elvemusling har mange problemer, deriblant surt vann. Nå utarbeides en handlingsplan. side 16 Kalking gir gode resultater også for planter og bunndyr Det er ikke bare fisken som nyter godt av at vassdragene kalkes. Både vannplanter og bunndyr kommer tilbake etter kalking. For en del av artene tar imidlertid reetableringen mange år. At vassdragskalking har gitt særdeles gode effekter på fisk, er velkjent. Spørsmålet har så blitt stilt om hvorvidt kalking for fisk gir uheldige bieffekter på andre organismer. En oppsummering av siste års forskningsresultater viser at både vannplanter og bunndyr blir borte i stort omfang når vassdrag forsures og gledelig nok kommer tilbake når vassdragene kalkes. Men mange arter trenger lang tid på å vende tilbake. Avsluttes kalkingen for tidlig, kan derfor arter som har brukt år på å komme tilbake, igjen forsvinne.

2 2 ph-status nr Utkommer med 4 nummer i året med stoff om kalking og forsuring. ph-status gis ut som gratisabonnement til offentlig forvaltning, forskning, organisasjoner og politikere. Utgiver: Norges Jeger- og Fiskerforbund. Finansiering: Direktoratet for naturforvaltning. Ansvarlig redaktør: Øyvind Fjeldseth. Redaktør: Helge B. Pedersen. Redaksjon: Jorunn Vikan Larsen, DN. Tlf Trygve Hesthagen, NINA. Tlf Atle Hindar, NIVA-Sørl.avd. Tlf Svein D. Elnan, FM Rogaland. Tlf Roar Flatland, Tefa/Teft. Tlf Opplag: Trykk: Prinfo Grenland, Porsgrunn. Trykket på svanemerket papir. Redaksjonens adresse: ph-status Sentrumsgården, 2022 Gjerdrum. Tlf: Fax: e-post: hbp@njff.org Tips om stoff, fagrapporter ol. bes sendt til redaksjonen. Stoff uten forfatterhenvisning er skrevet av redaktøren. Bilder uten fotograf oppgitt, er tatt av redaktøren. ISSN Redaktørens spalte Samtlige døgnfluearter i de sureste elvene ble borte pga. forsuringen. Det ble også registrert omfattende dødelighet på andre bunndyr, karplanter, moser og alger. Etter kalking kommer artene tilbake, en etter en. Men reetableringsfasen tar lang tid. I Audna finner man fortsatt nye arter, tyve år etter første kalking. Forsuringens skadevirkninger og kalkingens effekter er tydelige. Les mer på motstående side. Når en samtidig vet at innslaget av forsuringsfølsomme arter kan utgjøre åtti prosent av fiskens diett, sier det seg selv at kalking er viktig både for økologien, fisken og fiskeren. Etter det kraftige kuttet i kalkbevilgningene, er det lett å forstå vinklingen om at myndighetene må dokumentere at det ikke lenger er behov for kalk før kalkingen avsluttes. Dette var et av hovedpoengene til Ingar Aasestad, styremedlem i Norske Lakseelver, i sin kronikk i Nationen i mars i år. På Tefa-seminaret var det enighet om at den dramatiske nedgangen i kalkbevilgninger ikke står i forhold til forbedringen, og at forsuringen på ingen måte er over enda. Fylkesmannen i Oppland har tatt i bruk nyere kunnskaper, og gjennomført en strategisk kalking for røye. Det har gitt spennende resultater. Blad om og les mer. Vi har også sett nærmere på status for utslipp i Europeisk sammenheng. Enkelte land ligger godt an i forhold til sine forpliktelser, andre må sette i gang kraftige tiltak snarlig. Selv om utslippene samlet sett ligger under målet, har utslippene vært stigende for flere av landene. Det er ikke uten videre gitt at Gøteborgprotokollens mål vil bli oppfylt i Blant annet må Norge sette i gang kraftige tiltak, spesielt for nitrogenutslippene. Nå foreligger det en oversikt over hvilke tiltak som er mest aktuelle. Dette ble sendt ut på høring i april. Blad om og les mer. Skal Norge klare dette, må det til en real sluttspurt. Forskerne har nå utviklet metoder for å måle hva naturen tåler av videre forsuring som tar hensyn til den utarmingen av jordsmonnet som har foregått, og tidsforsinkelsene. Dermed blir fremtidsbildet enda mer presist. Halvparten av de sure vassdragene vil fremdeles ha ANC-verdier under 0 i år Forsuringsproblemet vil følgelig vedvare lenge enda, selv om omfanget er redusert. Elvemusling er en av mange arter som har hatt stor tilbakegang pga forsuringen. Nå lages en egen handlingsplan for denne i europeisk sammenheng truede arten. Like før denne utgaven av ph-status gikk i trykken, kom meldingen om at Norge fikk internasjonalt gjennomslag for sitt forslag om reduksjon av utslipp fra skip. Det er gode nyheter. Ikke minst fordi utslipp fra skip betyr mye for de totale utslippene. Vi kommer tilbake til dette i neste nummer.

3 ph-status nr Hva skjer med det biologiske mangfoldet når vannet forsures og senere kalkes? Overvåkingen i sure og kalkede vassdrag forteller om stort tap av biologisk mangfold under forsuringen og jevn, men langsom etablering av surhetsfølsomme arter etter kalking. Etableringen går best i stabilt kalkede vassdrag. Avsluttes kalkingen vil sannsynligvis de surhetsfølsomme artene forsvinne på nytt og mange år med kalking kan være bortkastet. Av Eli-Anne Lindstrøm, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Gunnar Raddum, Universitetet i Bergen, Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI). Vi kjenner alle til utryddelsen av aure og laks fra sure vassdrag, mens skader på det øvrige organismelivet er mindre kjent. Etter flere tiår med overvåking i forsurede og kalkede vassdrag har vi bygget opp verdifull kunskap. I denne artikkelen forsøker vi å svare på noen spørsmål om forsuringens og særlig kalkingens effekter på mangfold av noen plante- og dyregrupper. Hva skjer når vannet forsures? Vannplanter Karplanter, moser og alger er alle primærprodusenter. Det vil si at de bygger opp organisk materiale med enkle uorganiske stoffer som byggemateriale og sola som energikilde. Næringssaltene karbon (C), nitrogen (N) og fosfor (P) er viktigste byggematerialer. At fosfor er viktig er kjent for de fleste, men betydningen av karbon er litt påaktet. Primærprodusentene trenger minst 40 ganger så mye karbon som fosfor, noen mye mer. De vannlevende primærprodusentene får vanligvis karbon fra vannet. Fra ph 6,5 til 5,0 endrer karbonet tilstandsform, fra vesentlig bikarbonat (HCO - 3 ) til karbondioksid (CO 2 ). Dette er trolig viktigste årsak til at mange primærprodusenter forsvinner når vannet forsures. Et tidligere nummer av ph-status (2005-1) beskriver hvordan mangfoldet av vannplantene er redusert til om lag det halve i vassdrag som er rammet av forsuring. Bunndyr Kraftig forsuring kan føre til at hele grupper av bunndyr utryddes, Sylblad er en svakt surhetsfølsom karplante som ble funnet i Tovdalsvassdraget første gang 2005, etter 9 år med kalking. Foto: Eli-Anne Lindstrøm. f.eks. snegler og småmuslinger. Blant insektene skjer det også store skader. Fra de sureste elvene og bekkene forsvinner alle døgnfluene, mens 2 tolerante arter fortsatt er til stede i sure innsjøer. Vi har beregnet at uten forsuring ville mellom 10 og 15 døgnfluearter blitt registrert i de lokalitetene som er undersøkt. Dette betyr at 100 prosent av døgnfluene er utdødd i de sureste elvene, mens 80 prosent eller mer er forsvunnet fra innsjøene. Blant steinfluene finner vi 5 moderat følsomme arter av et forventet mangfold på mellom 15 og 20. Skadene på vårfluene er vanskeligere å anslå. Dette skyldes at toleransen til de vanligste artene er kjent, mens følsomheten til mer sjeldne arter er vanskelig å fastlegge. Figur 1. Bestander av svakt surhetsfølsomme karplanter på 11 kalkede og 3 ukalkede lokaliteter i Tovdalsvassdraget - før ( ) og etter kalking ( ).

4 4 ph-status nr Hvordan responderer vannplanter og bunndyr på kalking? Karplanter Et eksempel fra Tovdalsvassdraget illustrerer hvor lang tid det tar å reetablere surhetsfølsomme karplanter. Etter 9 års kalking ( ) er surhetsfølsomme arter etablert på 5 av 11 kalkede lokaliteter. Av totalt 6 surhetsfølsomme arter var 2 til stede før kalking, mens 4 er etablert senere, se figur 1. De som var til stede før, evjesoleie og storblærerot, har økt i utbredelse med henholdsvis én og to lokaliteter. Blant de nyetablerte var tusenblad først ute. Den ble registrert etter 5 år med kalking (2001) og finnes nå på 2 lokaliteter. Det tok 8 år før kysttjønnaks ble observert i 2004, mens sylblad og vanlig tjønnaks ble observert første gang i Bare 3 ukalkede lokaliteter er undersøkt. Ideelt sett burde like mange kalkede som ukalkede vært undersøkt. At de ukalkede ligger i øvre deler av vassdraget og således har mindre tilgang på spredningsenheter, samt er generelt sett mindre næringsrike, forsterker skjevheten. Forskjellene mellom kalkede og ukalkede lokaliteter er imidlertid så klare at vi mener de må tilskrives kalkingen. På de 3 ukalkede lokalitetene er det bare gjort ett funn, i 2005, av én svakt forsuringsfølsom karplante, storblærerot, figur 1. Moser I Tovdalsvassdraget har bare én svakt forsuringsfølsom mose etablert seg etter kalking, rødmesigdmose. Fram til 2005 er den observert på 8 av i alt 11 kalkede lokaliteter, se figur 2. Den er etablert over et stort geografisk område, høyt oppe og langt nede i hovedvassdraget. Det tyder på god tilgang på spredningsenheter. At den er etablert på så mange kalkede lokaliteter, men ikke på noen ukalkede, viser dessuten at den reagerer positivt på kalkingen. Rødmesigdmose har hatt en liknende utvikling i andre kalkede vassdrag. Bunndyr Figur 3 viser hvor lang tid det har tatt for følsomme bunndyr å komme tilbake etter kalking i Audna. Eksempelvis tok det ca. 2,5 år før døgnfluen Baetis rhodani kom tilbake. Den spredte seg raskt og etter 5 år ble den registrert i hele den kalkede delen av Audna. Sneglen Lymnea peregra ble først registrert etter 8 år (figur 4). Denne hadde også meget rask spredning i vassdraget Rødmesigdmose er en svakt surhetsfølsom vannmose som har dukket opp i mange kalkede vassdrag. Foto: Eli-Anne Lindstrøm. og ble funnet på samtlige kalkede lokaliteter 5 år etter første observasjon. Fortsatt blir det registrert nye følsomme bunndyr i Audna og det biologiske mangfoldet øker. Reetableringsprosessen er derfor ikke ferdig, selv etter 20 år med kalking. Vi vet lite om fiskens næring før kalking, men de få observasjonene som er gjort tyder på at fisken bare spiste forsuringstolerante bunndyr. Systematiske registreringer av mageinnholdet hos fisk fanget i Audna etter 1993 viser økende andel av sensitive bunndyr i dietten (figur 5). For aure var andelen oppe i 80 prosent i I de senere år har sensitive organismer utgjort mellom 40 og 80 prosent av dietten til både laks og aure. Dette viser at kalkingen har gitt fisken et mye mer variert næringsgrunnlag, og sjansen for ensidig og/eller lite næring i perioder er derfor betydelig redusert etter kalking. Figur 2. Bestander av rødmesigdmose på 11 kalkede lokaliteter i Tovdalsvassdraget før ( ) og etter kalking ( ). Det finnes også eksempler på at arter/grupper som ble regnet som sjeldne, har blitt tallrike etter kalking, blant annet igler på Sørlandet. I henhold til Limnofauna Norwegica var blodigle den eneste iglen som med sikkerhet er registrert på Sørlandet. Andre iglearter med vid utbredelse ellers i Norge er ikke verifisert på Sørlandet i denne oversikten. I de siste årene har imidlertid flere arter av igler blitt vanlige i kalkede lokaliteter i denne landsdelen.

5 ph-status nr Baetis rhodani er en surhetsfølsom døgnflue. Foto: Arne Fjellheim. Figur 3. Reetablering av surhetsfølsomme bunndyr i Audna etter kalking. Hvilke av artene etableres ved kalking? Så langt er bare svakt surhetsfølsomme vannplanter etablert. I tillegg har mer følsomme bunndyr som krever lite kalk også kommet tilbake. Det gjelder alle vassdrag vi har undersøkt. Dette tyder på at vannet ikke overkalkes, i så fall ville vi fått inn arter med større surhetsfølsomhet. Hvorfor tar det lang tid å reetablere surhetsfølsomme samfunn? Hvor raskt følsomme arter kommer tilbake avhenger blant annet av nærhet til lokaliteter som har god vannkjemi, med tilgang på spredningsenheter og på organismenes spredningsevne. I forhold til landplantene er det mindre vanlig at vannplantenes spredningsenheter (sporer, frø, plantedeler) transporteres over lange strekninger med fugl, vind og lignende. Vannplantene er derfor mer avhengige av spredningsenheter fra nærliggende områder og mangel på slike gjør at det kan ta lang tid å reetablere surhetsfølsomme planter i kraftig forsurede vassdrag. Dette gjelder også bunndyr som lever hele sitt liv i vann, så som snegler, muslinger og igler. De har som regel dårlig spredningsevne, men en del av disse kan også transporteres gjennom luft ved hjelp av fugl. Insektene kan forflytte seg gjennom vann i larvestadiet eller gjennom luft som voksne insekter. De har derfor mye bedre spredningsevne. Det er ikke gitt at kalking i seg selv er nok til å skape en vannkvalitet som de surhetsfølsomme artene trives i. Under forsuringen skjedde en omfattende utvasking av en del salter som blant annet plantene trenger i små mengder for å trives. Kalkingen kan ikke erstatte disse og det kan ta mange år før situasjonen normaliseres og saltene igjen inngår som en naturlig del av vannkvaliteten. Det tidligere oppholdsstedet til de surhetsfølsomme artene kan dessuten være okkupert av surhetstolerante arter og skape problemer for reetableringen. Hva skjer med mangfoldet dersom kalkingen avsluttes? En målsetting med kalkingen, i tillegg til å sikre livskraftige fiskebestander, har vært å øke det biologiske mangfoldet, fortrinnsvis til opprinnelig nivå. Så langt har dette vært en lite påaktet målsetting. Ettersom kunnskapen øker og vi kan dokumentere at mangfoldet faktisk øker, får en slik målsetting mer innhold og tyngde. Erfaringene viser at det tar svært lang tid å reetablere mange organismer. For noen grupper tar det 10 til 15 år før vi får markert etablering av surhetsfølsomme arter. Dersom kalkingen avsluttes vil sannsynligvis en del av disse forsvinne. Ut fra målsettingen om reetablering av biologisk mangfold kan i så fall mange år med kalking være bortkastet. Figur. 4. Reetablering av sneglen Lymnaea peregra i Audna. Figur. 5. Andel av sensitive bunndyr i fiskens fødevalg i Audna.

6 6 ph-status nr Gytesubstrat med kalksteingrus alternativ kalkingsstrategi for røye Utlegging av gytesubstrat bestående av naturgrus og kalksteingrus har gitt rekruttering av røye i det forsurede innsjøkomplekset Fjorda i Gran. Av: Ola Hegge, Fylkesmannen i Oppland, Randi Saksgård, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Atle Rustadbakken, Naturkompetanse as. Fjorda Fjorda er et sammenhengende innsjøkompleks i Gran kommune på åsen mellom Randsfjorden og Sperillen. Innsjøsystemet består av åtte innsjøbassenger som er knyttet sammen av lange smale sund. Innsjøsystemet har en samlet overflate på 9,2 km 2. Det er regulert 2,1 meter. Innsjøsystemets komplekse utforming gjør det attraktivt for kanopadling, noe som medfører at området er et svært mye brukt friluftsområde. Fjorda er en typisk humøs skogssjø med kraftig brunfarget vann. Fiskebestanden består av aure, røye, sik, abbor, karuss og ørekyt. Aure og røyebestandene er svært tynne som følge av forsuringsskader og regulering. Før forsuringen hadde innsjøsystemet en svært god bestand av røye, og fiskeinteressen i Fjorda var særlig knyttet til denne arten. Forsuringen i Fjorda har imidlertid særlig rammet røyebestanden, og i dag er det stort sett i det vestre innsjøavsnittet som er mindre forsuret, hvor det er røye av betydning. Kartskisse over innsjøkomplekset Fjorda i Gran kommune, Oppland. Innsjøkalking ga god vannkvalitet, men ikke økt røyebestand For å avhjelpe forsuringsskadene på fiskebestanden er det gjennomført innsjøkalking i Fjorda. Kalkingen startet i Overvåking av vannkvaliteten har vist at den har vært akseptabel etter kalking, og nedgangen i svoveltilførselen de senere årene har tillatt betydelig nedtrapping av innsjøkalkingen. Overvåking har også vist at kalkingen har hatt god effekt på evertebratsamfunnet i vannsystemet. De forventede effekter på røyebestanden i Fjorda har imidlertid uteblitt, og bestandsstørrelsen er fortsatt lav. Kartlegging av røyas gyteplasser viser at denne gyter på et begrenset antall små avgrensede områder på meget grunt vann. På større dyp består bunnsubstratet hovedsakelig av gjørme som er uegnet for gyting. Forsøk med utlegging av røyerogn på gyteplassene har vist at dødeligheten på rogna var svært stor. Årsaken til at røyas rekruttering ikke har økt etter kalking kan være flere og sammensatte. Ved snøsmeltingen om våren er vannmagasinet nedtappet, og gyteplassene ligger da rett under isen. Det kan da dannes episoder med sjikt av surt smeltevann under isen i klekkeperioden, selv om vannkvaliteten for øvrig er god. Gyteplassene har dessuten

7 ph-status nr et betydelig sedimentlag av humus som kan medføre oksygenmangel for rogna. Nedtapping om vinteren umuliggjør vellykket gyting over laveste regulerte vannstand (LRV). Samtidig medfører rask oppfylling av magasinet i vårsmeltingen at bølgeskapte strømninger i den isfrie del av året ikke rensker bunnsubstrat på dyp under l.r.v. Lokalkjente personer opplyser at gyteplassene var renere før, til tross for at reguleringen har eksistert i lang tid. Tidligere holdt trolig gyte-aktiviteten områdene tilstrekkelig rene, men etter mange år med forsuringsskader er det svært lite gytefisk igjen. Utlegging av gytesubstrat For å forsøke å bedre overlevelsen på røyerogna ble det lagt ut gytesubstrat bestående av en blanding av uknust naturgrus og kalksteingrus på gyteplasser for røye. Det er de fleste steder brukt en blanding av 30 prosent kalksteingrus og 70 prosent naturgrus. Det ble forsøkt flere metoder for utlegging av grusen, utmåking fra lekter, helikopter som løftet ut storsekk som ble åpnet av mannskaper i båt og helikopter som la ut storsekk på is som ble åpnet av bakkemannskaper. Den siste metoden har vist seg mest rasjonell og sikker. Gytesubstratet lå da på isen til det smeltet i gjennom på våren. Vellykket klekking i gytesubstratet Utleggingen av gytesubstrat er fulgt opp gjennom en enkel inspeksjon av en del av gyteplassene ved dykking. Dykkerne gravde i grusen med hendene for å lete etter rogn og yngel. Det ble da registrert levende yngel på 11 av 12 undersøkte plasser med utlagt gytesubstrat. (1 av 4 i 2003 og 10 av 12 i 2004). Det ble ikke funnet større mengder døde rognkorn, noe som tilsier god overlevelse på rogna i det kalkholdige gytesubstratet. Den enkle undersøkelsen kan ikke sikkert skille på effekter av at det utlagte substratet ga egnet gytesubstrat under LRV med god oksygentilførsel til rogna og effekter av stabilisert vannkvalitet i gytegrusen. På et referanseområde med ren naturgrus uten iblandet kalksteinsgrus ble det imidlertid funnet forholdsvis mye død rogn og kun en levende yngel, noe som kan indikere en positiv effekt av Røyeyngel fanget på en av gyteplassene i Fjorda. Foto: Ola Hegge. kalksteingrusen. Tilsvarende utlegging av kalkholdig gytesubstrat i andre innsjøer har gitt gode resultater. Dette er bl.a. godt dokumentert av Bjørn Barlaup (Universitetet i Bergen) på gyteplasser for innsjøgytende aure i Store Hovvatn. Det ble ikke funnet store mengder yngel på noen gyteplass. Det tyder på at mengden rognkorn som er lagt er liten som en naturlig følge av at røyebestanden i disse delene av Fjorda er svært liten. På en gyteplass hvor det var lagt ut ren kalksteingrus tidlig på 1990-tallet, ble det ikke funnet verken rogn eller yngel. Dette tyder på at røya ikke hadde gytt på dette området, trolig pga at kalksteingrusen er knuste korn med skarpe kanter. I Oppland har kalkbehovet i flere innsjøer avtatt merkbart de siste årene. I flere kalkingslokaliteter vil fiskebestandene overleve dersom rekrutteringen sikres. I en overgangsfase kan utlegging av gytesubstrat ispedd kalksteingrus tenkes å være tilstrekkelig for å sikre fiskebestandene fram til kalking forhåpentligvis på sikt ikke lenger er nødvendig i mange lokaliteter. Dykker som leter etter yngel i det utlagte substratet. Foto: Atle Rustadbakken. Stoffet er hentet fra rapport nr. 4/04 fra Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen og finnes på

8 8 ph-status nr NOx-utslippene må ned med 30 prosent før 2010 Myndighetene har nå lagt frem forslag til hvilke tiltak som kan gjennomføres for at Norge skal overholde NOx-forpliktelsen i Gøteborgprotokollen. Statens Forurensingstilsyn (SFT), Sjøfartsdirektoratet og Oljedirektoratet har utarbeidet en rapport som vurderer ulike aktuelle tiltak. Den skal gi regjeringen et grunnlag for det videre arbeidet med å utforme nødvendige virkemidler. Utslippskildene Utslipp av nitrogenoksid (NOx) kommer først og fremst fra forbrenning av fossilt brensel. Den største utslippskilden er kysttrafikk og fiske, som står for 40 prosent av utslippene. Den resterende mengden er omtrent likt fordelt mellom petroleumsvirksomheten, veitrafikk og div. kilder (industri, luftfart og andre mobile kilder). Kravene Norge er i Gøteborgprotokollen forpliktet til å redusere de årlige NOx-utslippene til maksimalt tonn innen Dette innebærer en reduksjon på nærmere 30 prosent sammenlignet med utslippene i Det må settes i verk spesielle tiltak for å få utslippene ned med tonn i forhold til prognoser for antatt utvikling av NOx-utslipp. Innsatsområder Rapporten som nå er lagt frem, fokuserer på mulige tiltak for å redusere ulike NOx-utslipp og nyttekostnadene for de mest aktuelle tiltakene på tre ulike hovedsektorer. Utslippene fra de tre sektorene fordeler seg med tonn fra innenriks skipsfart, tonn fra olje- og gassutvinningsvirksomheten og tonn fra fastlandsindustrien. Beregningene som er gjort for olje- og gassvirksomheten, er basert på Oljedirektoratets tiltaksanalyse fra 2005, mens det for fastlandsindustrien i stor grad kun er foretatt en ny vurdering av SFTs tiltaksanalyse fra For innenriks skipsfart er det gjort nye beregninger. Aktuelle tiltak For olje- og gassutvinningsvirksomheten er det installasjon av lav-nox turbiner som anses aktuelt. Vurderingene er gjort i forhold til typer og aktuell utskiftningstid. Tiltakskostnader er beregnet og uttrykt i kostnader per kg NOx redusert. Innføres lav-nox turbiner på samtlige anlegg vil det gi tonn mindre NOx. Beregninger for innenlands skipsfart er gjort for båter over 100 bruttotonn, med maskiner bygd etter Det som er vurdert er avgassrensing og motorteknisk ombygging. Dette vil samlet maksimalt kunne gi tonn mindre NOx. Ved at nye skip eventuelt bygges med strengere utslippskrav enn IMO kravene, er det et potensial for en reduksjon på omkring tonn NOx over en treårs periode. Potensielle utslippsreduksjoner fra fastlandsindustrien er beregnet ved en teoretisk tilnærming som tar utgangspunkt i at bruk av en bestemt teknologi vil gi en fast prosentvis reduksjon av NOx utslippet, men bare for den delen av utslippet som ikke kommer fra selve prosessen. Samlet beregnet utslippsreduksjon er tonn NOx. Totalt er det gjennomført beregninger for en reduksjon på nesten tonn NOx for disse tre sektorene, innenfor kostnadsrammer fra mindre enn kr 15 til 150 per kg redusert NOx. Miljøverndepartementet (MD) har invitert berørte parter til å gi synspunkter og kommentarer til utredningen innen utgangen av april. SFT leder arbeidsgruppa. Beregninger viser at gjennomsnittlig utslippsreduksjon per fartøykategori er 70 prosent ved innføring av avgassrensing. Foto: Eksportutvalget for fisk. Stoffet er hentet fra: Pressemelding fra MD , Tiltaksanalyse for NOx: Utredning av mulige NOx-reduserende tiltak innenfor energianleggene på sokkelen, innenlands skipsfart og fastlandsindustrien. SFT. TA-2155/2006

9 ph-status nr Belastningsmål et suplement til tålegrenser Naturens tålegrenser er et velkjent begrep som angir maksimal mengde sur nedbør et område kan motta før skader oppstår. Mange tiår med sur nedbør har ført til utarming av jordsmonnets bufferkapasitet. Ved å bruke belastningsmål tar en hensyn til dette og tidsforsinkelser i naturens gjenhentingsprosess. Av: Thorjørn Larssen Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Beregning av belastningsmål (target loads) er en videreføring av de eksisterende tålegrenseberegningene (CL), hvor vi bruker dynamiske modeller som supplement til statiske tålegrenser. Behovet for dette har vært diskutert i flere år innen Langtransportkonvensjonen og det har i løpet av de siste par årene blitt etablert metoder for å beregne såkalte target load functions (TLFs). Arbeidet er utført av NIVA på oppdrag fra SFT. Datasett benyttet All modellering må ta utgangspunkt i måledata. Hoveddatasettet for beregning av belastningsmål har vært data fra den årlige innsjøovervåkningen. Her foreligger tidstrender i vannkjemidata. Dette gjør beregningene mer robuste, særlig i de tilfeller hvor vi har mangelfulle jorddata. Generelt finnes lite data på jord fra områder som ikke er dekket av Landsskogstakseringen. Det betyr for eksempel at store forsuringsfølsomme områder i Sør- Norge har mangelfulle jorddata. I modelleringen har vi benyttet det som finnes av data, samlet fra forskjellige institusjoner i ulike prosjekter. For hver enkelt innsjø har vi tilordnet et sett med jorddata basert på likheter i geografiske og andre forhold. Resultater Ved beregning av belastningsmål får man på samme måte som ved beregning av tålegrenser fram en funksjon som viser sammenhengen mellom belastning fra svovel og nitrogenavsetning. Ved framstilling av resultatene på kart er det derfor nødvendig å gjøre forenklinger. Den enkleste variabel å framstille er verdien for TLmax (S), det vil si den maksimale mengde svovelnedfall som tåles når nitrogennedfallet er lavt. Forskjellene mellom TLFs og CLs er relativt små når vi ser på minimumsverdier, men for en del ruter er belastningsmålet lavere ved bruk av TLFs. Forskjellen er størst de første ti-årene (se figuren). Kart som viser belastningsmål for tre ulike år (2030, 2050 og 2100) og tålegrensen. Ruter hvor det er beregnet belastningsmål er markert med svarte rammer. (For de andre rutene er tålegrenser benyttet.) Bruk av belastningsmål istedenfor tålegrense, viser stedvis lavere toleranse, særlig de første ti-årene. Resultatene er også brukt til å utarbeide et scenario for vannkvalitetsforbedringer, målt som ANC, gitt at målene i Gøteborgprotokollen innfris. Svært mange vann hadde ANC-verdier under 0 i år Frem til år 2030 forventes at omkring halvparten vil få betydelige forbedringer. Men bortimot halvparten vil fremdeles ha ANC-verdier under 0. I disse vannene vil sannsynligheten for å ha selvreproduserende ørretbestander være svært liten. Etter år 2030 forventes kun mindre forbedringer.

10 10 ph-status nr Utslippsstatus ved inngangen til revisjon av Gøteborg-protokollen Det har lenge vært kjent at Norge kan ha problemer med å nå målet med å redusere NOx utslippene innen 2010 i henhold til takene satt i Gøteborgprotokollen. I denne artikkelen påpekes det at også norske svovelutslipp må reduseres ytterligere for at Norge skal innfri utslippskravene. Vigdis Vestreng, Meteorologisk institutt Innledning FN-konvensjonen for langtransportert grenseoverskridende luftforurensning (LRTAP) ble dannet i Siden den gang er syv protokoller med hensikt å redusere utslipp av ulike komponenter trådt i kraft. Landene som er med i Konvensjonen har forpliktet seg til årlig å rapportere utslippstall til FN. Disse tallene kvalitetskontrolleres, lagres og publiseres i den europeiske utslippsdatabasen WEBDAB ( administrert av Seksjon for luftforurensning ved Meteorologisk institutt i Oslo. I denne artikkelen oppsummeres status for europeiske så vel som norske svovelutslipp (SO 2 ) året før revisjonen av Multi-effekt protokollen av 1999 ( Gøteborgprotokollen ) initieres. Gøteborgprotokollen setter utslippstak for svoveldioksyd (SO 2 ), nitrogenoksyder (NOx), amoniakk (NH 3 ) og flyktige organiske forbindelser (NMVOC) for hvert enkelt land i 2010, basert på studier av den samlede effekten av utslippene på miljøet. Europeiske utslippstrender av svovel Figur 1 viser trenden i SO 2 - utslippene totalt for de 32 europeiske landene (Russland unntatt) som har utslippstak i Gøteborgprotokollen (GP). Utslippene er totalt sett redusert med 78 prosent i disse landene mellom 1980 og Reduksjonene var størst i 1990 årene, men trenden har flatet ut, og for enkelte land økt, i dette århundret. I 2004 var de samlede utslippene lavere enn det samlede utslippstaket som er satt for Dette betyr at disse 32 landene samlet har nådd utslippstaket som er satt for Ytterligere tiltak for utslippsreduksjon er kostnadskrevende, og kan være årsaken til utflatingen på rundt 10 Tg (millioner tonn). Figur 4. Prosentvise bidrag fra ulike områder til svovelavsetning i Norge i * Andre: Summen av transport fra land som bidrar mindre til svovelavsetningen i Norge enn Norge selv (kilde: EMEP). Antall land som har økt svovelutslippet fra et år til et annet har vært økende fra 1990-tallet frem til Foreløpige tall for 2004 viser imidlertid at kun fem land, deriblant Norge, økte utslippet fra 2003 til I 2003 økte Tyskland utslippet av svovel for første gang siden Landene som bidrar mest til de samlede europeiske utslippene har holdt seg relativt konstant fra 1980 til 2003, men den innbyrdes rekkefølgen er endret. Ti-på-topp listen for 2003-utslipp omfatter Russland, Tyrkia, Polen, Spania, Ukraina, Storbritannia, Bulgaria, Romania, Italia og Tyskland. * Gøteborgprotokollens utslippstak * Figur 1. Trenden i svoveldioksydutslipp (SO 2 ) for 32 europeiske land som er inkludert i Gøteborgprotokollen. Til høyre det samlede utslippstaket for disse landene i Enhet: Tg (millioner tonn) SO 2 Figur 2. Trender i sektorutslipp av SO Enhet: Tg (milloner tonn) SO 2

11 ph-status nr god margin. Norge, og i særdeleshet Spania og Storbritannia, må forventes å redusere svovelutslippene sine ytterligere i den nærmeste fremtid dersom utslippsmålene for SO 2 skal innfris. Figur 3. Foreløpig måloppnåelse for Gøteborgprotokollens SO 2 utslippstak i Differensen mellom utslippsmengde rapportert for 2004 og takene satt i GP er vist i Gg (kilotonn). Land listet i grønt til venstre har allerede nådd målet, mens landene i rødt til høyre må redusere utslippene ytterligere. Vennligst bemerk at kun 18 av disse landene har ratifisert GP ( De er markert med *. Frankrike og Tsjekkia forsvant fra listen på 1990 tallet, mens Tyrkia og Romania kom inn. Det er omtrent like mange vestsom østeuropeiske land blant de ti største bidragsyterne, men tendensen er at de østeuropeiske landene nå innehar de fremste plassene. Mens tyske svovelutslipp bidro mest både i 1980 og 1990, er Tyskland nede på en tiende plass i 2003 ( Figur 5. Trenden i norske sektorutslipp av SO Enhet: Gg (kilotonn) SO 2 Figur 2 viser hvordan de ulike sektorene som bidrar til svovelutslippet har endret seg over tid. Alle sektorer er blitt redusert mellom 1990 og 2004, men den tilnærmet lineære utslippsreduksjonen flater markant ut fra Årsakene til den kraftige utslippsreduksjonen, spesielt i energiproduksjonen, er innføring av ny renseteknologi (for eksempel FGD = Flue Gas Desulphurisation) og overgang fra ett brensel til et annet (for eksempel fra kull til naturgass). Det har vært en prosentvis økning i bidraget fra energiproduksjon og trafikk i perioden, mens ikke-industriell og industriell forbrenning har gått noe tilbake. Figur 3 viser hvilke land som allerede har nådd utslippstakene satt i GP (markert i grønt til venstre i figuren) og hvilke som må redusere utslippene av SO 2 ytterligere frem mot 2010 (markert i rødt til høyre i figuren). Differensen mellom utslippstallene for 2004 og 2010 er også vist. Vi ser at over halvparten av landene allerede har nådd utslippstaket for 2010 satt i GP, flere av de øst- europeiske landene med Norske utslippstrender av svovel Figur 4 viser at nedfall av svovel i Norge først og fremst er avhengig av størrelsen på utslipp fra Storbritannia, det nordamerikanske kontinentet, Polen, internasjonal skipsfart i Nordsjøen, Tyskland og Norge selv. Fremtidige miljøeffekter av svovel i Norge vil være avhengig av utviklingen i SO 2 -utslippene i disse områdene. Norge er det eneste land som har øket svovelutslippene sine to år på rad fra 2002 til Tyske utslipp økte med 1 prosent fra 2002 til 2003, mens de britiske utslippene ble redusert med 2 prosent og de polske med 6 prosent i samme tidsrom. Utviklingen i utslippene fra den internasjonale skipsfarten har fått en del oppmerksomhet de siste årene, og dette er et område vi mener det er viktig å fokusere på i årene fremover. Utslippene fra skipstrafikken er ikke regulert på samme måte som de landbaserte utslippene. Det er forventet vekst i disse utslippene i årene fremover, og betydningen av disse utslippene i forhold til landbaserte utslipp vil øke. Figur 5 viser hvordan svovelutslippene per sektor fordeler seg i Norge. Hos oss er det prosessindustrien som står for de høyeste utslippene. Det er også her reduksjonene har vært størst gjennom hele 1990-tallet. I tillegg har vi hatt en reduksjon i svovelutslipp fra veitrafikken. Figuren viser også at mens økningen i de norske utslippene i 2003 skyldtes nasjonal båttrafikk ( annen trafikk ), kommer økningen i 2004 fra prosessindustrien.

12 12 ph-status nr Nytt fra TEFA/TEFT TVERRFAGLIG ETATSGRUPPE FOR FORSURINGSSPØRSMÅL I AGDERFYLKENE TVERRFAGLIG ETATSGRUPPE FOR FORSURINGSSPØRSMÅL I TELEMARK Tlf Informasjon fra Tefa og Teft, som del av en samarbeidsavtale med NJFF. Faks: E-post: roar.flatland@fm-aa.stat.no Utfyllende orientering om Tefa og Teft er gitt i ph-status 2/00. Tlf Faks: E-post: sornorsk@tm.telia.no Sure kalkingskutt hett tema på Tefa-seminaret Politikerne spør ikke forskerne om råd før de kutter millioner av kroner til kalking. Det er uheldig, mener avdelingslederen ved NIVA-Sør. Jeg føler vi har det faglige grunnlaget vi trenger for å gjøre de riktige valgene, men politikerne bruker ikke den kunnskapen som forskerne sitter på, sier Atle Hindar. Avdelingslederen ved NIVA-Sør sa dette under TEFAseminaret tidligere i vår. Mer enn 100 personer, derav to stortingspolitikere, hadde funnet veien til seminaret der de økonomiske kuttene i kalkingsbevilgningen var et diskusjonstema. Vi har kommet med et forslag på en metodikk der man blant annet kan avgjøre om man kan avslutte kalkingen i konkrete innsjøer. Gjennom den metoden kan vi si noe om hvordan vannkvaliteten og status på fisken ville vært i disse vannene dersom det ikke var blitt kalket. Med slike opplysninger kan en lage en prioriteringsliste, og det er nødvendig før en kan sette i gang et omfattende kutt, slik vi nå opplever, mener Hindar. Det er viktig å følge med på situasjonen, slik at man ikke bruker penger unødvendig. Kalkmengdene er blitt redusert i takt med endret vannkjemi, men det kan også være steder der kalking kan avsluttes. Når det gjelder lakseelvene på Sørlandet er bildet et helt annet. Her vil det ta mye lenger tid før vi har normal situasjon igjen. I lakseelvene vil det være et stort Under paneldebatten: Fra venstre: Torbjørn Andersen, stortingsrepresentant for Frp, Aust-Agder, Terje Aasland, stortingsrepresentant for Ap, Telemark, Sigmund Skomedal, journalist, Espen Farstad, informasjonssjef i Norges Jeger- og Fiskerforbund og Odd Omland, ordfører i Kvinesdal kommune. Foto: Roar Flatland. behov for kalkingsmidler over lang tid. Lakseelvene må sikres Det var stor enighet blant foredragsholdere og folk i salen på seminaret om at det er viktig å sikre lakseelvene på Sørlandet. Ellers er så mye arbeid bortkastet. Det var glede over at Kvina og Nidelva er sikret i denne omgang. Begge stortingspolitikerne, Terje Aasland, Ap, Telemark og Torbjørn Andersen, Frp, Aust-Agder, var enige om at det var viktig å ha stabile og forutsigbare midler til kalking i årene som kommer. De hadde stor forståelse for at forvaltningen, kommunene og andre synes det var vanskelig å forholde seg til budsjetter som gikk opp og ned fra år til år. DN har anbefalt et faglig forsvarlig nivå på 88 millioner til kalking i inneværende kalkingsplan. Dette bør følges var oppfordringen fra mange i salen. Spesielt Kvinesdalsordfører Odd Omland var glad for at Kvina ikke ble foreslått kutta likevel. Kvina betyr mye for Kvinesdal og vi tror den kan bidra mye til lokal næringsutvikling kombinert med turisme. Espen Farstad i Norges Jeger- og Fiskerforbund mente vi hadde en suksesshistorie å vise til. Etter snart 30 års innsats med kalking kan vi vise til mange gode resultater. Dette er vel anvendte skattekroner. Farstad mente at støyen rundt dette årets kalkingsbudsjett burde få bevilgende myndigheter til å fatte alvoret så mye arbeid og midler som har gått til kalking kan ikke skusles bort ved et pennestrøk. Kampen mot forsuringen Tidligere NRK-reporter på Sørlandet, Sigmund Skomedal, har fulgt kampen mot forsurningen i lang tid og dekket det med mange innslag på nyhetene. Skomedal tok for seg et historisk tilbakeblikk over hva som var i fokus på 80-tallet, 90- tallet og i dag. Skomedal var overbevist om at kalkingen hadde gitt gode resultater mange steder i fiskevann i innlandet Men han så at mange heivann var i ferd med å bli overbefolket som fortsatt blir kalket. Her bør det gjøres grundige vurderinger for hvilke tiltak som kan settes i verk. Roar Flatland, Tefa.

13 ph-status nr Gjennomføring av kalkingskuttet i Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder har fått tildelt 2, 7 mill. kr til lokale kalkingstiltak i Det er 1 mill. kr mindre enn i Kuttet vil få store konsekvenser for kalkingsaktiviteten i fylket, og flere pågående prosjekt kan ikke regne med å få kalk i år. For å avgjøre hvilke innsjøer der kalking kan avsluttes og hvilke som fortsatt har behov for kalk, beregner vi den vannkvaliteten de vil få dersom kalkingen opphører. Det gjøres for alle kalka innsjøer i fylket. Det er selvsagt knyttet usikkerhet til disse beregningene, og det er derfor ikke nok å foreta en vurdering av vannkjemi alene. Fylkesmannen vurderer også opplysninger om fiskebestand, rekruttering, bunndyr og plankton der slike opplysninger finnes, og det gjøres en vurdering av sannsynlighet for skade på fisk og biologisk mangfold ved kalkingsstopp. Videre legges det stor vekt på allmennhetens tilgang til fiske og kost-nytte-vurderinger. Fylkesmannen gjør også en vurdering av kalkingsprosjektets totale nytte, f.eks. hvilken betydning et lokalt kalkingsprosjekt har for nedstrøms lokaliteter og for de nasjonale kalkingsprosjektene. Fylkesmannen er i gang med å utarbeide en prioritert liste over behovet for kalking i Så langt ser det ut til at det finnes flere innsjøer i fylket der kalkingen kan stoppes uten fare for større skade på fisk og biologisk mangfold. Like fullt finnes det mange innsjøer i fylket der kalkingen ikke kan stoppes, og der det sannsynligvis vil være behov for kalking i overskuelig framtid. Det finnes også ei stor mellomgruppe med stor usikkerhet; kan kalkingen stoppes eller må den fortsette? Flere at disse innsjøene kan sikkert stå over kalking et par år uten at det får store konsekvenser, men de kan ikke klare seg uten kalk over tid. Innsjøene som tas ut av kalkingsprogrammet (enten på grunn av god vannkvalitet eller av økonomiske årsaker), må fortsatt følges opp med vannprøver og et program for Bærlivatnet i Grimstad har ikke blitt kalket, men oppstrøms kalking har bidratt til at vannet har beholdt en forholdsvis god vannkvalitet. Foto: Turid H. Korshavn. biologiske undersøkelser. Dersom vannkvaliteten igjen blir forverret vil de settes i gang igjen dersom de økonomiske rammene tillater det. I denne sammenhengen må vi påpeke at behovet for en god overvåking faktisk er enda større i denne nedtrappingsfasen enn det har vært så lenge hele regionen har vært sterkt forsuret. Når tilstanden følges godt opp kan vi tillate oss å avslutte kalking i flere innsjøer som vi ellers måtte ha videreført på grunn av fare for biologiske skader. Turid H. Korshavn, Fylkesmannen i Aust-Agder, Miljøvernavdelingen. Forsuringen er ikke over! Det er fortsatt grunnlag for å ha stor fokus på problematikken rundt forsuring og aktuelle mottiltak. Dette sa fylkesmiljøvernsjefen i Vest-Agder på Tefa-seminaret i Grimstad tidligere i vår. Det er dessverre ikke alle som synes å være klar over at forsuringen eller belastningen med langtransporterte luftforurensninger fortsatt er et våre mest alvorlige miljøproblemer. Det er derfor kanskje mer aktuelt enn noen gang å ha fokus på denne utfordringen. Det går seinere enn vi hadde forventet å få naturen tilbake i normal tilstand etter den sterke forsuringen, understreket Fylkesmiljøvernsjef Tom Egerhei. Norges utslippsforpliktelser reguleres av Gøteborgprotokollen. Med full effekt av tiltakene i protokollen vil arealet med overskridelse av naturens tålegrense være redusert fra 30 prosent i 1980 til 7 prosent i Da er det Agder og Rogaland som er alene om problemet. Det vil gi et ytterligere trykk mot bl.a. bevilgningene til kalking og gjør det enda viktigere enn noen gang at Agder står sammen om å målbære nødvendige tiltak i kampen mot forsuringen. Det gjelder alle, men blir en særlig utfordring for våre politikere, som har gjort en flott jobb. Det er derfor ingen grunn til å slappe av, sa Egerhei. Fylkesmiljøvernjef Tom Egerhei i Vest- Agder mener det bør være høyt fokus på kalking fortsatt. Foto: Roar Flatland. Fylkesmiljøvernsjefen berømmet organisasjoner og personer som utfører en fantastisk dugnadsinnsats i mange innsjøer og vassdrag. Uten deres innsats hadde Agder vært en fattigere landsdel. Egerhei inviterte til slutt hele energiog miljøkomiteen til Sørlandet for en total gjennomgang av hele surnedbør problematikken. Roar Flatland, Tefa.

14 14 ph-status nr Smånytt FORSURING Vannkjemi Kalking Sur nedbør Notater, rapporter mm. Sjøsaltepisoder vinteren 2005 og vannkvalitet Vinterstormene i 2005 ga mange sjøsaltepisoder. På oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) er påvirkning og effekter på vannkjemi i vassdrag nærmere undersøkt. Undersøkelsen bekrefter tidligere resultater som viser at sjøsaltpåvirkning gir mindre effekt på potensielt giftig uorganisk aluminium i takt med redusert forsuring. Vannet er klarere under sjøsaltepisoder, noe som øker den relative andelen av uorganisk aluminium i vannet. Årsakene bør undersøkes nærmere. NIVA-rapport Helsetilstanden i norske skoger er stabil Helsetilstanden til trærne i norske skoger har vært nokså stabil siden 1997, bortsett fra en svak nedgang i kronetettheten til gran og furu i Dette viser det årlige Overvåkingsprogrammet for skogskader fra Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk), Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) og Norsk institutt for luftforskning (NILU). N I J O S - rapport nr. 1/06. Tips ph-status om smått og stort! Vannkvaliteten i Jørpelandsvassdraget Betydningen av vannkvalitet, vannføring og andre miljøforhold på laks- og ørretbestanden i Jørpelandsvassdraget er undersøkt på oppdrag fra Fylkesmannen i Rogaland. Den dårlige utviklingen i ungfiskbestanden antas å skyldes dårlig vannkvalitet, men tap av fisk ved stranding under raske nedtappinger av vannmengden gjennom kraftverket kan ikke utelukkes. På strekningen ovenfor kraftverket gir reguleringen klare begrensninger. Omfattende innsjøkalking siden 1995 har tilsynelatende gitt god vannkvalitet. Men episoder med sjøsalt kan ha gitt dårlig vannkvalitet. Deler av elvestrekningen har lav vannføring i perioder slik at sidefeltenes vannkvalitet blir viktig. For å hindre skadelig Al-mobilisering bør terrengkalking vurderes. NINA Rapport Kontrollordningen med kalking I årsrapporten for 2005 fremkommer at at det i fjor ble brukt tonn kalk (utenom privatfinansiert kalking) i landets sure vassdrag. Dette er noe mer enn 2004, men mindre enn de to foregående årene. Økningen tilskrives større nedbørsmengder. I rapporten oppsummeres typer kalk som ble brukt og resultatene fra de årlige prøvene som tas ute i felt. Analysene ble utført av Bioforsk Lab for Direktoratet for naturforvaltning. De kjemiske analysene viste at det i 2005 var avvik på flere parametere. Rapporten kan lastes ned fra Diverse Overvåking på anbud Direktoratet for naturforvaltning (DN) har nå konkurranseutsatt effektoppfølgingen av større kalkingsprosjekter. Ulike institusjoner har gitt pristilbud på vannkjemiovervåking, biologisk overvåking av bunndyr, fisk og i noen vassdrag også vegetasjon i de nasjonale kalkingsprosjektene. Tidligere sendte institusjonene søknader til DN på prosjekter, som så vurderte dette i forhold til behov, ønsker og budsjett på overvåkingsdelen. De nye avtalene vil gjelde fra sommeren Nytt fra den nyetablerte kalkdosereren i Nidelva Dosereren ved Bøylefoss i Nidelva (Aust-Agder) har vært i drift siden desember, og anlegget fungerer driftsmessig bra. Det har vært noen små problemer, men det er forventet ved igangsetting av et slikt anlegg. Vannføringen i elva har ligget på rundt 120 m 3 per sekund siste tiden (25. april), med et kalkforbruk på ca 11 tonn per døgn. Forventet årlig kalkforbruk er tonn.

15 ph-status nr Rensing av brunkull Svovelutslippene i Europa er redusert med over 70 prosent. Noen land, deriblant Tsjekkia har redusert sine utslipp med hele 90 prosent. Hvordan har de klart det? ph-status har sett nærmere på situasjonen i et av de landene som har lykkes godt i å redusere sine utslipp av svovel, og som ligger lengst under Gøteborgprotokollens utslippstak. I Tsjekkia sto kull for omkring 70 prosent av energibehov for ti år siden. Det har skjedd en industriell forandring i landet. Stålindustrien er faset ut. Forbruket av kull er redusert, men står fremdeles for vel halvparten av energiproduksjonen. Det er enda store mengder kull i Sentral-Europa, og det er for tiden ikke aktuell politikk å slutte å bruke kull. Det man har gjort, er å redusere mengden svovel i utslippene kraftig, gjennom industriell rensing (Flue Gas Desulphurisation). I korte trekk består prosessen av at røyken fra kullforbrenningen føres ned i vann, tilsatt kalksteinsmel. Her reagerer svovelet (via gassfase) og inngår Fremdeles brukes mye brunkull i energiproduksjonen i Sentral-Europa. i sluttproduktet som er gips (CaSO 4 ). Dette brukes igjen i bygningsindustrien, blant annet til gipsplater i hus. Ved å bruke denne teknikken, har man klart å fjerne så mye som prosent av svovelet ved det største anlegget i Tsjekkia (Prunérov). Tilgangen på kalkstein i området er ingen mangelvare. Utfordringen er å mestre krystalliseringsprosessen som er nødvendig. Ikke-krystalliserte rester og aske deponeres. Det kullet som brukes i dag, inneholder i gjennomsnitt 1,6-1,8 prosent svovel. Deler av det kullet som gjenstår, har imidlertid et vesentlig høyere innhold av svovel. I følge det Internasjonale Energibyrå (IEA) kommer en tredel av energien i EU-landene fra kull. IEA forventer en global årlig vekst i kullforbruket på 1,4 prosent per år frem til år Vel halvparten av energiforsyningen i Tsjekkia dekkes i dag fra kullfyrte kraftverk. Svovel fra kullforbrenningen blandes med kalkblandet vann, tørkes og brukes nå som råstoff i bygningsindustrien. Det brytes mye kull i Sentral-Europa. Forekomstene av brunkull er fortsatt store, og forventes å vare i flere tiår enda.

16 B-Economique Returadresse: ph-status NJFF - Akershus, Sentrumsgården 2022 Gjerdrum Handlingsplan for elvemusling Direktoratet for naturforvaltning er i ferd med å utarbeide handlingsplaner for truede arter, deriblant elvemusling. Sur nedbør er en av trusselfaktorene for muslingen. Elvemusling var en av de fem første artene som ble valgt ut. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har levert det faglige innspillet til handlingsplanen. Forvaltningen har et særlig ansvar for internasjonalt truede arter, og Norge alene har om lag halvparten av den europeiske bestanden av elvemusling i dag. Dette gjør elvemusling til en ansvarsart for Norge. På grunn av en negativ utvikling og mer enn 90 prosent tilbakegang i bestandene i store deler av Europa, er elvemusling en prioritert art i forbindelse med bevaring, vern og restaurering av vassdrag for å sikre at arten ikke forsvinner for godt. I Norge antas at elvemuslingen har forsvunnet fra om lag 20 prosent ph-status utgis som enkeltabonnement til forskningsinstanser, skoler, offentlig forvaltning, politikere, mottakere av kalkingstilskudd og interesserte enkeltpersoner/lag. ph-status utkommer med 4 nummere hvert år. Ønsker du gratisabonnement på ph-status, send en e-post til hbp@njff.org, eller klipp ut denne slippen og send til: ph-status v/helge B. Pedersen c/o NJFF - Akershus Sentrumsgården 2022 Gjerdrum av de kjente lokalitetene. Årsaken til tilbakegangen skyldtes tidligere et hensynsløst perlefiske, men i dag er forringelse og ødeleggelse av leveområdene den største trusselen. Eutrofiering, erosjon fra land- og skogbruksområder, forsuring, utryddelse av vertsfisk, vassdragsregulering, kanalisering, bekkelukking, drenering av myrer og annen utmark, snauhogst og giftutslipp kan være viktige faktorer i dette bildet. Målet for arbeidet med forvaltning av elvemusling i et langsiktig perspektiv er at den skal finnes i livskraftige populasjoner i hele Norge. Alle nåværende naturlige populasjoner skal opprettholdes eller forbedres. I noen kalkede vassdrag kan det være aktuelt å justere vannkvalitetsmålet til også å sikre rekrutteringen hos elvemusling. Foto: Bjørn Mejdell Larsen. Aktuelle tiltak er vern av arten og viktige biotoper, restaurering av vassdrag, vassdragskalking og utsettinger. I tillegg anbefales bedre kartlegging og et overvåkingsprogram. Handlingsplanen for elvemusling er et ledd i regjeringens målsetting om stans av tapet av det biologiske mangfoldet innen Stoffet er hentet fra: Bjørn Mejdell Larsen Handlingsplan for elvemusling i Norge. NINA- Rapp og Institusjon:... Kontaktperson:... Adresse:... Postnr -sted:...