Copyright. HGB Bäckstrand AB Kolbotn Brytevenner

Transkript

1 1

2 Våre sponsorer Imagon AS, Norges Bryteforbund, IL Braatt, Fauske AK, Kolbotn IL, Oslo BK, Halden AK, Moss AK, Boderi & Sydesign, Turn & IL National, Kolbotn Brytevenner, Norges Brytevenner og HGB Bäckstrand AB. Copyright Vi har sett at i takt med at tilgangen til tekst og bilder er blitt så enkelt gjennom internett, facebook etc så er det også blitt større misbruk ved å låne bilder uten at en har spurt den som har opphavsrett om det. Dette gjelder tekst også og til og med satsen. Dette har vært en problem innen avisene det foreligger avtaler hvor noen medarbeidere har ansvaret for å sette opp tekst og det grafiske bilde ikke kan overtas av journalistene selv om de i dagens løsninger kunne gjort det uten problem. HGB Bäckstrand AB Kolbotn Brytevenner Så man skal alltid huske å ha samtykke til å bruke bilde eller tekst hvis det ikke utrykkelig står at det er til fri benyttelse. I tillegg må man sørge for å skrive navnet til personen som innehar copyrighten. 2

3 Jubileumsåret snart over Nr årgang Ansvarlig redaktør: Ove Gundersen ove@mattekanten.no Mobil : Medarbeidere: Per-kristian Støvring pekka@mattekanten.no Tommy Skauen, foto Spesial medarbeider: Svein Haanshuus Design og Layout: Norsk Bryting Ove Gundersen Logo design: Ayna Barlie Gundersen Utgivelse: 8-10 utgivelser per år på nettet. Forside foto: Tommy Skauen Tobias Krå Simonsen slår kryss på Tobias Arnesen under KM i Østfold Annonsering: Henvendelse til redaksjonen. Nå har Norges Bryteforbund feiret sitt 100 års jubileum i behørige rammer, med landskamper, aktiviteter i klubbene, mottakelse og gallamiddag. Fra å hatt helt fantastiske resultater i 2012 ble jubileumsåret litt mer opp og ned, men med helt klart lyspunkter i de aldersbestemte kvinneklassene. Håper det bildet jevner seg ut neste år, for vi har talenter. Om en uke er det gått tre år siden vi la ut det første web bladet på kun 8 sider. Etter det så har vi faktisk klart å produsere ytterligere 754 sider og totalt er det blitt 31 blader inklusiv et par ekstra nummer. Vi syntes vi kan være stolte av den produksjonen. Samtidig vil vi takke alle de som har bidratt med mteriale og bilder. Og spesielt til Tommy Skauen og Svein Haanshuus som hele tiden leverer bilder og artikler av høy kvalitet til bladet. Til slutt vil vi også ønske dere en riktig God Jul og Godt Nytt bryteår i Pekka og Ove Etter lov av 12. mai 1916 om opphavsrett til åndsverk er det forbudt å mangfoldiggjøre innholdet i denne bok, helt eller delvis, uten forfatterens tillatelse. Forbudet gjelser enhver form for mangfoldiggjøring ved trykking, kopiering, båndinnspilling, video o.l. 3

4 Nok en gang høy klasse over Kolbotn Cup Årets utgave den 43. i rekken hadde et sterkt startfelt denne gangen med 396 brytere fra tolv nasjoner. Med 670 utkjempede kamper nærmer Kolbotn Cup seg nå kamper. Antagelig når man det neste år. Denne gangen hadde man skilt ut juniorturneringen som et 4 eget stevne i Kolbotn Cup, denne hadde man skilt ut som Jon Rønningen Cup. Til ære for klubbens dobbelte olympiske mester. Dette var en del av FILA turneringen. Med mange utlendinger innveid gjorde det at det ble tøffe kamper i en rekke vekter. Bodø BK gjorde en kjempeprestasjon ved å bli beste klubb ved stevnet. De hadde også en lang og kostbar reise for å komme til stevnet også. De andre lagene før dem på lista var enten et distriktslag eller et landslag så de kan vi ikke helt regne med. En av de mest overraskende seirene i årets turnering var muligens arrangørklubbens Vegard Jørgensen som vant den

5 største ungdomsvekta med 17 deltakere fra sju nasjoner. Han har gjort bra turneringer tidligere og vokst i denne sesongen. Men har vel aldri vunnet med så meritterende brytere i vekta. Etter fire seiere i starten møtte han i gruppefinalen Alexanders Jurkans, landslagsmann fra Latvia. Tidligere nordisk mester og en 5.plass fra EM. Jurkans tok ledelsen i kampen, men så snudde Vegard det hele på noen sekunder med et kjempekrysstak og fem poeng som resulterte i teknisk fallseier og finalekamp. I finalen møtte Litauens landslagsbryter Paulius Galkinas som tok sølv i VM for ungdommer tidligere i år. Kampen var hard og jevnt helt inn til sluttiden. Denne gangen var det også krysstaket som ble avgjørende i 7-6 seieren som kom i siste sekund. Man var ikke helt sikker på seieren når fløyta gikk om grepet og motstander var vendt innen sluttsignalet gikk. Tobias Bekk Johansen, Moss AK vant den nest største ungdomsvekta. Han hadde også seks seire i den 15 mann store vektklassen. I juniorklassen var det kun Felix Baldauf, IL Braatt som ble klassevinner, men han hadde bare en motstander så det ble en rolig dag. Pål Eirik Gundersen, BK Atlas og Daniel Møllerop, Urædd gjorde også en bra innsats. Eller så vant Grace Bullen, BK Atlas, Cecilie Langseth, Moss AK og Silje Kippernes, IL Braatt sine vektklasser i ungdom kvinner, mens Signe Marie Fidje Store, BK Tana kom på en uvant tredjeplass. Eller så gjorde Hudaifa Cedra, IL Braatt i 59 kg Gutter 15 det meget bra i stevnetes største vektklasse med 26 deltakere. Etter åtte kamper med 57-5 i tekniske poeng og 33-0 i plasseringspoeng ble det førsteplass. Daniel Fischer var ikke mye dårligere med 55-2 i grepspoeng etter seks kamper i den 20 mann store 53 kg. Eirik Hulaas, Drammens AK hadde også noen runder å gå før førstepremien hans var klar. I pikeklassen inntil 15 år var Cicilie Magnussen, BK Atlas eneste klasseseier. Sofia Aak, Kolbotn IL gjorde også en godkjent innsats med sin sølvmedalje. I den yngste klassen ble det klassevinnere ved Sondre Burø, Klæbu BK og Mert Aqdulhayza, Vadsø AK. På pikesiden ble tre vinnere ved Anne Svarstad, Snøgg Bryting, Malin Tusvik, Torp IF og Johanne Solstrand, Bodø AK. Sammenlagt er det Kolbotn IL og Bodø BK som kjemper om femårspokalen. Som så mange ganger før var det også den frivillige innsatsen som var til gull denne gangen også. Tove Ladstein forholdsvis ny i brytegruppa styrte hele staben med sikker hånd og man fikk avviklet stevnet på en meget bra måte. Et av Tommy Skauens fine bilder fra årets Kolbotn Cup. 5

6 Mattekant Pekka hedret med NBFs fortjenestemedalje Stevnelederen Per-kristian Støvring, en oppgave han har hatt i mange år. I løpet av de 43 årene turneringen har eksistert så har han hatt de fleste vervene fra å være løpegutt til aktiv bryter, dommer og nå stevneleder. Norges Bryteforbund fant denne gangen anledningen til å hedre han med Fortjeneste medaljen, den høyeste utmerkelsen i forbundet, for sitt mangeårige arbeid for brytesporten. Pekka har vært medlem i Kolbotn IL brytegruppes styre i over ti år, likeledes i Oslo-Akershus Brytekrets, NBFs dommerkomite og internasjonal dommer i mange år. I tillegg er han en av initiativ takerne i Mattekanten. NBFs president Tom Holmen sto for overrekkelsen av medaljen. Det var nå seks år siden han fikk forbundets store diplom. Broderi og Sydesign ønsker alle kunder og lesere God Jul og Godt Nyttår Til venstre Per-kristian Støvring med sin medalje som ble overlevert av Norges Bryteforbunds president Tom Holmen. Foto: Ove Gundersen 6

7 17. lag tittel i senior for Urædd Urædd tok nå sitt 17 NM gull for lag i senior. De er den ubestritte mesterklubben for lag. De stilte med to lag og det tredje laget var Kolbotn IL. Kampen mellom Urædd 1 og Urædd 2 sluttet med en 6-0 seier til første laget da ingen av lagene hadde bryter i 60 kg. Deretter vant Kolbotn IL 5-2 over Urædd 2. I finalen ble det så klar seier som 6-1 til Urædd 1. Kolbotn IL og ønsker alle sine og mattekantens medlemmer en riktig God Jul og Godt Nyttår Laget til Urædd besto av: 55 kg. Bård Fornebo, 66 kg Stig- Andre Berge, 74 kg Marius Blomstadli Thommesen, 84 kg Lukasz Charzewski, 96 kg Roy Bakke Andersen og i 120 kg Henning Skilbred. I innlagte regionskamper ble det følgende resultater: Oslo-Akershus-Vestfold/Tel 5-8 Oslo-Akershus-Østfold 2-8 Østfold-Vestfold/Telemark 7-7 En riktig God Jul og Godt Nyttår ønskes alle fra IL Braatt Kolbotn Brytevenner ønsker alle sine medlemmer og mattekantens lesere en riktig God Jul og Godt Nyttår Norges Brytevenner ønsker alle brytevenner og mattekantens lesere en riktig God Jul og et Godt Nyttår 7

8 BROTTAREN FRÅN VILSHULT en annerledes bok med bryting Boken handler om bryteren Tom Henriksson (født 1944). Den er skrevet av hans sønn Henrik Schønbeck (født 1977). Schønbeck er univesitetsutdannet i litteraturvitenskap og kreativ skrivekunst, noe som preger boken. 8 Bokanmeldelse Svein Haanshus Utgangspunktet for prosjektet var nysgjerrighet overfor de utklippsbøkene som faren laget med artikler fra lokalpressen i perioden Etter farens død i 2009, var han ikke lenger kilde. Schønbeck måtte gå til lokalpressen, og det på systematisk vis. Han gikk gjennom avisreferater fra brytestevner og seriekamper i Skåne. Her ble det referert kamp for kamp. Etter fotball, håndball og ishockey var bryting den største idretten, også rent spaltemessig (I de tre sesongene midt på 1960-tallet vi hadde seriebryting i Norge var forholdet det samme. Med både forhåndsomtale og referater kamp for kamp, f.eks. i Aftenposten). Som tittelen sier, var Tom Henriksson fra Vilshult på landsbygda i Blekinge. Bryteklubben han var med i holdt til i Lønsboda, et sted med 2000 innbyggere, 1 mil fra hjemstedet. Lønnsboda lå i Skåne, i den østre delen, som kalles Gøinge. Bare her var det 18 bryteklubber. Antall aktive brytere i Sverige var hele 6000 (!) på 1970-tallet. Det store var seriebryting. Så sent som i 1980 var det i Skåne 5 divisjoner med i alt 42 klubber. Det var bare gresk/romersk stil. Fordi Skånes egen seriebryting sto så sterkt, klarte aldri Sverige å bygge opp en slagkraftig seriebryting på riksplan. Tom Henriksson var yngst av 10 søsken. Opprinnelig het de Svensson, men da faren døde bare 49 år gammel tok de hans fornavn, Henrik(sson) som etternavn. Det var en jord- og skogbruksfamilie. Tom begynte med bryting 15 år gammel. Inspirert av en eldre bor som var tungvekter i Lønnsboda BK. At Tom var bryter, var hemmelig for moren i lang tid. Han gjemte unna brytetøyet, og vasket det uten at hun skulle oppdage noe. Bryting ble i mange kretser sett på som en brutal sport, som særlig mødre var skeptiske overfor. (Det samme går igjen i en bok om James Jørgensen og Heros, som jeg har anmeldt i Mattekanten tidligere i år). Den eldre broren, Hans som var sjåfør, døde i en trafikkulykke i 1962, 32 år gammel. De fikk derfor ikke bryte i seniorklassen sammen. Tom fikk aldri medalje i senior-sm, men var nær ved flere ganger. Han vant bl.a. storturneringen Gøta Lejon Cup og mesterskap i Gøtaland og i Skåne. Nå må vi huske på at fra 1950-tallet til 1980-tallet, var bryting så stort at det var kvalifisering for å være med på SM. Det var et eget B-SM. I hans vekt 82 kg var det gjerne 20 brytere, som alle holdt høyt nivå. (Tilsvarende i Norge: Alle over 16 år var seniorer. En begynte i klasse C, måtte vinne 3 stevner

9 for opprykk til Junior (senior B), med tilsvarende seire var det opp i Senior (A)). Tom Henriksson ble rikskjent for en kampseier: over Frank Andersson i SM Frank var da regjerende juniorverdensmester, bare 17 år gammel. Snaut 18 år møtte han Tom Henriksson i første runde. Det skulle være lett match. Men Tom Henriksson slår sitt livs grep, et slengskryss og Frank går på rygg. Men det ble bare fjerdeplass, og ikke medalje denne gangen heller. Men han ble omtalt i riksavisene, en lastebilsjåfør med fulltidsjobb. Det ble spekulert på hva det kunne blitt til, med profesjonell satsing. (Boken nevner også kritikken mot Frank som enkelte hold (i begynnelsen) kom med mot hans boksestil. Han gikk ikke inn på tradisjonell måte brystmot-bryst for å tre armene under motstanderens. Han holdt mer avstand og gikk lynhurtig til attakk). Omtalen av brytingen er systematisk, med et stort apparat med fotnoter bak i boken. Ordnet på vitenskapelig vis. Forholdet mellom far og sønn er dels sett med barnets øyne, dels ved den voksne sønnens refleksjoner. 9

10 Hvem var egentlig Tom Henriksson? Som nesten alle barn med foreldre som ikke bor sammen, er det ønske om at de skal bli en familie (igjen). Henrik bodde drøyt 10 mil fra faren. Som 10 åring innså han at det ikke ville bli tilfelle. Foreldrene fikk nye partnere. Han beskriver hvordan han som guttunge trente og konkurrerte både i fotball og bryting. De andre knøttebryterne var naturlig nok imponert over at faren hadde vunnet over Frank Andersson. Barn og ungdom er sårbare overfor endringer i treningsmiljøet. Som her, kom det en kjekkas inn som ny trener. Mer skulle ikke mer til for å slutte med bryting. Det fortelles også at en av Sveriges beste fotball klubber allerede for 30 år siden, hadde en seleksjon av barna i ung alder. Skildringer av idrettsaktiviteter sett fra barnets ståsted, er interessant lesning. 10 Boken har lett gjenkjennelige kapitler om livet i perioden Det er sammenslutninger av kommuner i Sverige. Hvor skulle sentrum/kommuneadministrasjon holde til? Et tema som skapte stort engasjement blant folk, og som medførte mange lokale dragkamper. Brytereglene er en helt annen sak. Det var et prikkbelastningssystem. 6 prikker (tidligere 5) betød ut av turneringen. (Fallseier/ seier ved motstanderens skade ga 0, poengseier 1, uavgjort 2, poengtap 3 og falltap/disktap 4 prikker. Det verste var dobbeldisk, 4 prikker på begge bryterne.) Flere av oss har opplevt å bli eliminert etter et tap og tre seire. Nå må vi også huske på at det i NM ofte var brytere i vekta. Et slikt negativt system kunne medføre urettferdighet. En dårlig plassert bryter kunne lett tape for en klubbkamerat som lå bedre an. En annen variant var å blokkere en bedre bryter slik at begge ble diskvalifisert. Disse negative reglene ble endret i 1972, Då måtte alle ha to tap før de ble eliminert. Et annet element var lukket

11 bedømmelse i kampene. Det hendte (ofte) at brytere som var sikre på seier, allikevel tapte. Dommeren hadde ikke notert de samme poeng som bryteren hadde gjort i sitt hode. Dette kunne også skje underveis med sekunderingen. Treneren hadde ikke fått med poeng som dommeren hadde notert, og dermed gitt gale instrukser. Spesielt dramatisk kunne dette være under lagkamper. (Etter slik kamper kunne det bli temmelig høylytt diskusjon mellom trener og dommer). Nedgangen for fristil nevnes også. Tom Henriksson var en bryter som likte den frie stilen. I Skåne var det bare den antikke stilen som gjaldt, mer enn i resten av Sverige. Fram til 1980 var vanlig å bryte begge stilarter i Sverige, og i de fleste andre land. (Norge var et unntak, ga opp fristil allerede på 1950-tallet.) Jan Karlsson tok sølv i fristil og bronse i gresk/romersk i OL Den siste store allroundbryter i Norden. Et særsvensk fenomen er Fyrstads. Det begynte som en bykamp mellom Stockholm, Gøteborg og Malmø i Senere kom Eskilstuna med, derav systemet og navnet. Med opp- og nedrykk, var det dramatikk hvert eneste år. Fra 1976 er det turnering med klubblag. Hvert år kommer en minnemedalje. Tom Henriksson hadde 22 av dem. Deltagelsen har sunket dramatisk over en lang periode. Det er vel i Sverige som i Norge, det finnes nesten ikke seniorbrytere. (Norge hadde noen år Brytekvart n men måtte gi opp etter hvert). Tom Henriksson var en friskus. Han holdt på i 25 år, men så var det plutselig stopp. Kroppen var utslitt etter mange år med fysisk hardt arbeid og med bryting. Sønnen mener det også kan skyldes regelendringer. Fra 1982 var det nesten slutt på kast fra stående bryting i toppkampene. De ble avgjort i parterre. Først med regelendringer i 2013 er grep fra stående bryting kommet tilbake. (Og det måtte trussel om utelukkelse fra OL til!) Tom Henriksson fikk hjerneslag i Ble sterkt redusert etter dette. Han døde i en trafikkulykke i Ekstra tragisk på den samme veien som broren Hans ble drept i Boken har en spesiell innfallsvinkel til brytesporten. Den har størst interesse for oss som var med fram til Det er en bok om far og sønn. Det er også en bok om bryting. Den lever opp til utsagnet forfatteren siterer: En bryter skryter aldri. Den skildrer det gode samholdet bryterne i mellom. Klubbenes ledere kunne nok krangle i blant, med et røft og høylytt språkspråk, men sjelden var bryterne involvert i dette. Boken trekker linjer til miljøet. Det var ganske likt i alle de nordiske land. Det gjør at jeg trekker noen paralleller til Norge. Sverige var en stormakt innen sporten, men vi kjenner igjen i det meste. Noe som har inspirert meg til å komme med kommentarer om norske forhold i den samme tidsepoken. 11

12 Invitasjon Oslo Open januar 2014, Nye Appalløkkahallen Fredag Innveiing for kvinner og herrer født 1995 eller før. Innveingen vil bli avholdt i treningslokalet til Oslo Bryteklubb, Gårdsveien 6, Grorud Samfunnshus, Kalbakken, Oslo Lørdag Dommer og lagleder møte Innledende runder for alle aldersklasser Lunch Rekvalifisering / Finaler Premieutdeling for senior kvinner og herrer Innveiing for søndagens lagkonkurranser Søndag Eliminerings runder for lag Lunch Finaler Premiering for lagkonkurransen Oslo Bryteklubb ønsker alle en God Jul og Godt Nytt bryteår og vel møtt til Oslo Open 12

13 From Sunrise to Sunset Under VM i bryting i Budapest hadde gruppen av brytevitenskapsmenn et Symposium hvor et av innleggene var av David Curby, USA som har tatt for seg livsløpet av bryterne fra nybegynnere til de står på pallen under et OL. David Curby s artikkel oversatt og forkortet av Ove Gundersen Intensjonen med prosjektet som kun er i startfasen er å kartlegge og å få kunnskap innen en del områder som: 1. Høy frafallsprosent 2. Mange brytere som kommer til landslaget mangler et bredt fysisk og teknisk grunnlag 3. Mangler felles treningsmanualer basert på vekst og utviklingsfaktorer 4. Hjelpe til med overgangen til et normalt liv etter at man er ferdig med aktive karriere og hvordan håndtere helseaspektet resten av livet etter tiden som toppbryter. Det første viktige punktet er å finne ut når bryterne oppnår sitt topp nivå med hensyn til resultater i bryting. For gresk-romersk bryting ser det ut til å være en trend til at utøverne blir yngre og yngre siden de første mesterskapene. I fristil er det ikke noen klar trend, mens i kvinnebryting har den hele tiden blitt eldre og eldre gullvinnere. Dette er helt naturlig da to av fire vinnere har vunnet alle tre ganger det har vært OL for dem. Gjennomsnittet av alle OL mesterne i alle stilartene gjennom tidene er 25,8 år. Dette tallet er ikke interessant i undersøkelsen da det kun er lagt i sammen gjennomsnitt i alle tre stilartene og så delt på tre. På denne måten får kvinnebryting, hvor utøverne har lavest gjennomsnitt, altfor stor innflytelse ved at det tallet bare er beregnet ved snitt av 3 mesterskap mens de andre har nære 30 mesterskap. Gresk-romersk har et snitt på 26,95 år, mens fristil har 26,42 og kvinnene har 24,04. Gjennomsnittet i London 2012 var i gresk-romersk 25,57, fristil 25,49 og for kvinner 27,7. Den eldste gullvinneren i det moderne OL er Adolf Lindfors, Finland i 1920 i Antwerpen da han var 41,52 år når han tok gull, mens den yngste var Xu Wang, Kina som vant kvinneklassen i 72 kg i 2004 i Athen med sine 18,91 år. Mens Saban Trstena, Jugoslavia var 8 måneder eldre da han tok sitt gull i Los Angeles i 52 kg i Sju av de yngste bryterne er 70 kg eller lettere, men Alexander Karelin er den syvende yngste når han ble olympisk mester i Hamsa Yerlikaya er den tredje yngste mesteren i gresk-romersk gjennom tidene. Han gikk i 82 kg og var bare år da han ble verdensmester. Var ikke fylt 17 år da han tok sølv i EM samme år. Så disse var atypiske med at de var tunge, men likevel var veldig unge da de ble mestere. I kvinneklassen er det for få mesterskap til at man kan foreta noen konklusjoner. Blant annet er Kaori Icho, Japan på listen over de yngste og eldste mesterne. Menneskene fortsetter å øke både i høyde og vekt samtidig 13

14 som man modnes mye tidligere en før. Puberteten kommer tidligere enn før. Man identifiserer talentene og starter styrketrening tidligere enn før og styrketrening er en mye viktigere faktor blant ungdom enn tidligere. De fleste fysiologiske faktorer når sin toppnivå i tidlig 20 årene. Men et vel fungerende treningsprogram kan vedlikeholde blant annet styrken langt utover 20 årene. Og det er viktig spesielt for de tyngre utøverne for de har en tendens til å ha en lengre aktiv karriere (10,7 år på det internasjonale plan). Bedring av taktikk, og de psykologiske forberedelsene har stor betydning i det at veteranen kan ha fordel av sine erfaringer samt at de vet hvordan håndtere stress og ha fordel av taktikk og strategier. Idrettsmedisinen gjør at han man kan forhindre skader, behandle skader og få kortere rehabilitering slik at man kan 14 forlenge den idrettslige karrieren. Samt at profesjonalisering som skaper bedre økonomiske forutsetninger som kan forlenge satsningen. Når en skal begynne med bryting er det ikke noe entydig svar på. Mesterne ved VM i Istanbul i 2011, EM i 2012 og i OL 2012 i London startet med bryting hvor den yngste var 9 år, mens den eldste var 20 år. Majoriteten startet med bryting mens de var mellom år gamle. På kvinnesiden var det gjennomsnittet 12 år da de startet med bryting, og de brukte år for å oppnå topp resultater. Man skal merke seg at mange er fremdeles med i brytinga nå 8-10 år senere. I Japan har man funnet ut at de fleste programmene ikke hadde lange nok tidsperspektiv. Mange trenere er meget kompetente i å utvikle treningsprogram, men i mange tilfeller skjedde spesialiseringen i for ung alder. Når utøverne spesia-liserer seg for tidlig kan det utvikles ubalanse i muskulaturen, øker risikoen for å brenne ut for tidlig og minsker muligheten for å utvikle en bred base av atletiske ferdigheter og beve-gelser. Unge utøvere som deltar i en rekke forskjellige idretter har færre skader og er i idretten lengre. Vel utviklede multisport utøvere har størst mulighet til å lykkes. I nåværende system, fokuseres treningen i de yngste årene på resultatet (å vinne) i stedet for utviklingsprosessen (optimal trening). Skader i alderen 6-10 år og år kan aldri helt rettes opp (utøverne vil derfor aldri nå deres fulle gen-etiske potensiale) og landslagene mottar middelmådige atleter, som til tross for midler og ekspertise, aldri vil hente seg helt igjen fra «skadene» etter tidligere trening. I en undersøkelse om hvorfor barn holder på med idrett var punkt

15 nummer 1 å ha det moro, mens det å vinne først kom på tiende plass. Når det gjelder tidlig eller sen modenhet (pubertet) så viser det seg ofte at de som er tidlig modne, sjelden takler frustrasjonene når de som modnes sent innhenter dem og kommer på samme nivå. De dropper ut av idretten i årsalderen i bare frustrasjon fordi de hele tiden har vært avhengig av deres tidlig utviklede alder og får nå ikke lenger noe fordel av det. Men dessverre så tillater vi sjelden at de som modnes sent får den tiden de trenger for at deres utvikling skal innhente deres fysiske alder. De kan derfor slutte tidlig på grunn av manglende resultater og ekstrem frustrasjon. Det rammer dem hardest på grunn av de ekstreme ulempene ved å utvikles sent. Ironisk for de har størst potensial til å bli de beste utøverne. Men vi må kunne holde dem i et godt miljø som sørger for at de utvikler deres ferdigheter selv om det tar litt lenger tid. Så har du trenbare fysiske kapasiteter hvor det er viktig å finne vinduene hvor disse er mer trenbare en ellers. For styrke er det for jentene rett etter PHV (Peak Height Velocity/fullt utvokst) eller rett før menstruasjonen starter, mens for gutter er det måneder etter PHV. For hurtighet er vinduet for gutter mellom 7-9 år og det andre vinduet er i alderen år, mens det for jentene er 6-8 år og igjen mellom år. Helseaspektet ved det å drive toppidrett må tas i betraktning når utøvere legger opp. Berthold Brecht sa «Stor idrett begynner der god helse slutter». Viktige faktorer her er fortsatt trening og å kontrollere kroppsvekten. Det er økende utvikling av overvekt, fedme og indikatorer på kroniske sykdommer blant tidligere universitetsbrytere i USA. Gjentatte sykluser av vekttap og tilbake til normalen synes å skape økt vekt og at man blir disponert for fedme. I tillegg så ser man ved å modifisere noen bruøvelser så kan man unngå nakkeskader. Ellers er leddskader et problem og flere tidligere brytere har byttet kne og hofter. Det er ikke funn som tilsier at brytere er mer disponert for hjertesykdommer enn andre. Men man anbefaler likevel en hjerteskanning for de som er med i veteran VM. I Iran hadde de gjort dette og funnet stress under øvelser var positiv i 5,2 % av deltakerne. Det er viktig med psykologisk støtte etter karrieren da man er utsatt for depresjoner (som Michael Ljungberg) og ikke finner meningen etter idretten. Alkohol og medikamentmisbruk kan også forekomme. Så i fremtiden vil det være viktig å studere hele perioden utøverne er i brytinga, fra begynnelsen til slutten, så vi kan gi bryterne de beste vilkårene som aktive, men også i perioden etter. Dette var en første rapport og prosjektet fortsetter inn i fremtiden for å øke vår kunn-skaper innen viktige nye områder for livsløpet til en bryter. 15

16 Joybar - nasjonalidretten brytings sterke hovedsete I de fleste land, er det en region eller et distrikt hvor bryting er den viktigste sporten, i alle fall en av dem. I Russland er det Dagestan eller Tsjetsjenia, i USA, Iowa eller Pennsylvania og Sverige var det i mange år Skåne. I Iran er bryting en nasjonalidrett, og folket er helt ville etter sporten - og flere provinser kunne nok gjøre krav til ha regional dominans. Men de siste årene har Mazandaran generert flest toppbrytere, og i 2013 var det ikke bare det at de kom fra den regionen, men at de fleste kom fra den lille byen Joybar. Under VM 2013 i Budapest ble det iranske fristilslaget beste nasjon for første gang siden Etter hvert som hele landet jublet, kom det frem at av de fem iranske medaljevinnere, var tre fra byen Joybar, en by med en samlet befolkning på bare Som i mange deler av Iran, er hovedidretten i Joybar bryting. Joybar er den eneste byen i Iran (kanskje i hele verden) som har et sentrum oppkalt etter vår sport: Wrestling Square (Brytetorget). Joybar brytere representerte Iran i fire av de syv vektklassene i fristil ved VM Reza Yazdani, en av de mest berømte bryterne i Iran, vant gull i 96kg, og ble heist opp i skyene av lokalbefolkningen, og de behandler den fire ganger VM medaljevinneren nesten som en guddom. Hans kallenavn Palang-e-Joybar, betyr Leoparden fra Joybar. Mehdi Hajizadeh 16

17 Jubelscener etter hjemkomsten til Joybar Yazdani er ikke den eneste kjente bryteren fra Joybar. Ezatollah Akbari i 74kg vant sølv i årets mesterskap. Selv om han ikke vant gull, ble han høyt verdsatt i hjembyen for de heroiske prestasjonene han hadde mot den ubeseiret amerikanske bryteren, Jordan Burroughs, som var blant høydepunktene i finalene. Flere medaljevinnere fra Joybar er Masoud Esmaeilpour - dobbelt juniorverdensmester - sikret seg en bronsemedalje i 60kg vektklassen i Budapest Dessuten er Komeil Ghasemi en annen bryter født i Joybar. Han vant bronse ved OL i OL i 120kg. Framveksten av Joybar brytere er ikke tilfeldig, men konsekvensen av gode trenere og riktig trening. Masoud Esmaeil-pours far er trener i Joybar og har hatt verdensmestere hvert eneste år siden 2002, da bryteren Mehdi Hajizadeh tok VM gull i 74 kg. Joybar reaksjon på denne medaljen resulterte i at de døpte om den lokale brytearenaen til Mehdi Hajizadeh til ære for hans fantastiske prestasjoner. Bryterne ble mottatt med et store opptog i den lille byen ved hjemkomst etter VM i september i år. Forsiktig med hva du skriver Vi på mattekanten.no facebook side er heldig med at vi har så disiplinerte brukere av gruppen, slik at vi slipper å fjerne innlegg. Det er kun tre innlegg som er blitt fjernet på tre år, og det er vi fornøyd med. Innleggene ble ikke fjernet for at de hadde en karakter som ikke var akseptabelt. De ble fjernet rett å slett fro at de ikke hadde noe på vår side å gjøre, de handlet rett å slett ikke om bryting i et vidt spekter. Men vi skal være klar over at vi ikke kan skrive hva som helst på nettet selv om vi har ytringsfrihet, og vi som redaktører har ansvar for eventuelt å fjerne innlegg som går over streken. Dette finnes det nå dommer på blant annet i menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Og det hjelper ikke at man er anonym. For våres del hjelper det heller ikke at det er andre som har skrevet det. Vi har likevel ansvar for å fjerne trakasserende innlegg. Så disse innskrenkningene kan begrense friheten til å ærekrenke. Men en innskrenkning av ytringsfriheten blir det ikke. Men fortsetter vi som tidligere så er dette ikke noe problem. 17

18 Russiske brytere vinner ikke bare gull, de ender opp i bronse Natalia Vorbieva, Russlands første gullvinner i OL i kvinnebryting ble i oktober hedret med en statue i bronse som en anerkjennelse for hennes historiske bragd. Statuen var i full størrelse. Vorobievas finaleseier over Stanka Slateva fra Bulgaria i OL 2012 markerte en viktig utvikling av kvinnebrytingen i Russland. Russerne har vært ledende i mennenes fristil i flere tiår, men har kommet til kort mot Japan og andre asiatiske land i å utvikle kvinnebrytingen. Statuen, som står bare noen få meter fra en tilsvarende statue av den tre ganger olympiske mester Alexander Karelin, er plassert utenfor St. Petersburg Sportsgymnas. Vorobieva tok sølv ved VM 2013 i Budapest. Den kvinnelige bryteren har blitt en kjendis i Russland siden hun vant sin olympiske tittel i Lon- 18 don. Vorobieva er nå også plukket ut til å bære den olympiske fakkelen på en del av ruten til Sochi for Vinter-OL i I Norge finnes det en byste av Karl Nordbeck på Jessheim. Nordbeck som ble sirkusdirektør, var kjent som «verdens sterkeste mann» da han reiste rundt i Norge og holdt oppvisninger og lot seg utfordre. I 2004 ble Bernhoff Otelius Hansen hedret i Saltdal (Fauske) med et minnesmerke, da det var gått 100 år siden han tok gull i St. Louis i 2004 i Tung-vekt. Jeg tror ikke det var noe byste som ble avduket bare en plakett.