Innhold. Regler Husdyr Lov om dyrehold Åkeren Urtehagen Nytteplanter Bærhagen Dyreliv

Transkript

1 GÅRDSBOK

2 GÅRDSBOK

3 Innhold Regler Husdyr Lov om dyrehold Åkeren Urtehagen Nytteplanter Bærhagen Dyreliv Knuter og stikk Knuter og spleiser Hushald Renhald Trefelling Sliping Førstehjelp 3

4 Regler Farmen Farmen skal styres av en Storbonde. Storbondens ord er lov. Storbonden skal bo i andre etasje i hovedhuset. Storbonden skal velge en eller to hjelpere som også skal bo sammen med han/hun der. Ingen andre har adgang til andre etasje. Gjenstander som tilhører denne etasjen skal ikke fjernes derfra. Storbonden skal sitte ved enden av bordet ved måltider i en egen stol. Storbonden har ansvar og plikter. Han/hun er ansvarlig for dyrenes ve og vel. I tillegg skal Storbonden lede og fordele oppgavene på gården, og være ansvarlig for gjennomføringen av de ukentlige oppdragene. Oppdragene gis som hovedregel hver torsdag og godkjennes eller underkjennes hver tirsdag. Hvis Ukesoppdraget blir godkjent, får Storbonden en finalekniv han/hun tar med seg til Finalen hvis han/hun når så langt. Kniven er personlig og kan ikke gis til andre. Denne kniven vil gi fordeler i Finalen. Hver onsdag formiddag er det Marked. Storbonden og hjelperne er de eneste som kan dra hit og handle. Slakt skal kun forekomme etter avtale og med godkjent slakter tilstede. Storbonden har siste ord ved uenigheter i forhold til gårdsdriften. Ved behov for å få tak i Mentor, skal Storbonden heise det røde flagget. Storbonden skal velge Førstekjempe til Tvekampen. Førstekjempen utfordrer en av samme kjønn til Andrekjempe. De to kjempene skal bo isolert i hvert sitt kjempehus natten før Tinget. Andrekjempen velger hvilken gren det skal konkurreres i under Tvekampen ved Tinget. Storbonden kan ikke selv bli utfordret i Tvekampen. Den som forlater Farmen hver uke, velger neste ukes Storbonde. 4

5 Husdyra Dere skal lese gjennom bolken om husdyra nøye. Generelt for alle beitedyr er at når beitene begynner å bli dårlige skal dere fylle på utendørs foringsautomater med høy. Følgende dyr skal dere ha inne om natta: Ku Geit Høne Gås Kalkun And De skal alle lære seg hvor og av hvem de får mat og drikke, og de skal vite hva som er hjem. Ku i fjøset, høner i hønsehus, geiter i geitehus. Dere kan la gås, and og kalkun gå sammen, men pass på at ikke de mindre fuglene blir plaga av de større. Etter hvert kan dere velge å la kuene gå ute om natta også. Når kalving nærmer seg SKAL kalveren stå inne om natta. Rovfugl og rev er etter fjørkreet deres, pass godt på å lukke dem sikkert inn hver kveld heile hausten, og hold et øye på dem om dagen! Geitene har tynt ragg og tåler kulde og vind mye dårligere enn sauene. Se til at alle dyr alltid har tilgang til vann, både når de går ute og når de er inne. Husk at jo bedre dere behandler dyrene jo mer får dere tilbake fra dem i bedre ytelse. Bruk sunt bondevett. Se over dyra for plager og sykdom, og hold dem rene og fine. Nok friskt vann og passe med mat. Dyrene er deres ansvar, og dere er underlagt norsk lovgivning rundt dyrehold. Denne finner dere også i gårdsboka. Menneskene har makt over dyrene. Mest makt har vi over husdyrene våre, og over ville dyr i fangenskap. Vi kan bestemme om de har et godt eller vondt liv. Vi kan bestemme hvor lenge de skal leve. Har dyr følelser? Kan dyr føle smerte? Har dyr spesielle behov? Hvis du svarer ja på disse spørsmålene, vil du nok mene at dyr på mange måter har noe felles med oss mennesker, og mennesker kan jo også sees på som en dyreart. For noen er det et ork å stelle dyr, andre får energi av dette arbeidet. Uansett,- husk alt dyra gir oss og vis dem den respekten de fortjener. Kos dere og nyt denne muligheten til å leve og jobbe så tett med jord og dyr! 5

6 Husdyra Gås Gås er fugler som tilhører familien Anatidae. Både svaner og ender tilhøre samme famile som gåsa. Gåsa er et monogamt dyr som lever i par gjennom heile året. Mennesket har hatt gåsa som husdyr helt siden oldtidens Kina, og vi finner mange referanser i språket vårt til gåsa. Eksempel på dette er gåsegang, å få gåsehud, og ikke minst dum som ei gås. I tillegg til egg og kjøtt fra gåsa, så er duna brukt til til dyner og puter og fjørene til fjørpenner. I eventyra våre finner vi gåsa som en kilde til rikdom som i Gåsa som la gullegg, eller morskap som i Tyrihans. Dere skal la anda og gåsa gå sammen. Pass på at ikke anda får bank av gjessene I tilfelle må dere skille dem. Som sagt: veldig viktig å ta dem inn om natta og pass på at ikke de blir tatt av rovfugl og kanskje mink. Dere kan prøve ut å la gjessene gå i potetåkeren. Der er det masse nydelig ugress som de kan spise- og så slipper dere å luke! Men pass på- de kan spise opp potetriset også. Dersom dette skjer, så flytt dem ut av åkeren, eventuelt så kan dere prøve å gi dem litt mere kraftfòr. Det er en viktig balanse å finne ut av hvor mye kraftfòr en skal gi. For mye så spiser de ikke ugress i hele tatt, for lite så går de på potetene også. Fuglene skal ha tilgang på reint vann døgnet rundt. De trives ekstra godt om de har tilgang på vann som de kan stelle seg i også. Bruk en stor Sinkbalje f.eks. Kraftfòr skal gis under tak,- regn i kraftfòret gir surtluktende griseri. 6

7 Husdyra And Andefamilien (Anatidae) er ei delgruppe andefugler. Andefamilien har en kosmopolitisk utbredelse, og fins på alle verdens kontinenter med unntak av Antarktis. Disse fuglene er tilpassa et liv i vatn ved å ha svømmeføtter og har føttene plassert langt bak på kroppen, noe som fører til en vraltende gange. Disse fuglene varierer i størrelse fra den lille beltedverganda til den gigantiske trompetersvanen som kan ha et vingespenn på over 2,5 meter. Mange av artene viser kjønnsdiformisme, hvor hannen har en fargerik fjærdrakt, mens hunnen har ei kamuflerende fjær-drakt. Men hos svanene, gjessene og plystreendene har hannen og hunnen lik fjærdrakt. De fleste er generelt planteetere som voksne, og lever av ulike typer vassplanter, dog enkelte arter har tilpassa seg til å ete fisk, eksempelvis laksand og siland. Fòring: som gås. 7

8 Husdyra Gris En griseflokk består gjerne av flere små familier, som er beslektet seg i mellom. Hver familie består av en grisemor og ungene hennes. Flokken vandrer over store områder, og trives godt i lett skogkledt terreng. Griser er svært sosiale, så fellesskap med andre griser er viktig. Når grisemoren skal føde, bygger hun et trygt reir av løv og gras til ungene sine. Griser er svært renslige dyr, og spedgrisene kravler seg ut av reiret for å gjøre fra seg utenfor. Dagens tamme gris har alle sine instinkter i god behold, så slipper man tamgriser ut i naturen, oppfører de seg som villsvin. Svettekjertler finnes nesten ikke på grisekroppen, og derfor ruller den seg i gjørme for å regulere kroppstemperaturen. Trynet er kanskje grisens viktigste organ. Grisen bruker trynet til å endevende jorda etter spiselige godsaker, til å orientere seg med, til å kjærtegne andre griser, og til å grynte med. Grisen har et godt utviklet lydspråk, og gryntingen inneholder presise spørsmål og svar. En del av disse «setningene» har etterhvert blitt identifisert av forskerne. Forskning tyder på at grisen er mer intelligent enn både hund og sjimpanse og det er fullt mulig å lære en gris opptil flere triks- gjerne med en godbit som belønning Grisen har blitt holdt som tamdyr i flere tusen år. I vikingtiden ble grisen regnet som gudenes og høvdingenes statusdyr. Grisen har tradisjonelt ikke vært et tallrikt dyr i Norge. De bøndene som hadde gris, hadde vanligvis ikke flere enn ett eller noen få dyr, til eget bruk. Først på begynnelsen av 1900-tallet ble det bygget en del større grisehus. Dere har 3 griser. Grisene skal alltid ha tilgang på rent vann! De skal ha en kilo kraftõr hver, hver morgen og kveld. Om de ikke spiser opp gi litt mindre. Grisen regulerer nemlig fòropptaket sitt sjøl. Griser spiser det meste, og elsker ting som ugress, potetskrell, og annet plante-avfall. 8

9 Husdyra Sau Dere har 3 kopplam, og 6 søyer med lam. De er av rasen Spæl. Sauene krever ikke like mye daglig stell som mange av de andre dyrene, men de skal samle sauene en gang om dagen for å se over flokken. Lag rutine på at de en gong om dagen, til samme tid hver dag, samler sauene. Gå innom med kraftfòr (2 kg fordelt på alle) for å samle dem. Tøm helst ikke kraftfòr på bakken, men finn en stein eller lignende. Den gammelnorske spælsauen er unik med tanke på de gamle genene som den er bærer av. Den er en godlynt, intelligent rase som har et utpreget godt morsinstinkt, relativt høyt lammetall, lite lammevansker og god melkeevne. Med krumma horn og godt utviklet flokkinstinkt som de har arvet opp gjennom mange generasjoner har de en suveren måte å forsvare seg på ovenfor rovdyr. Den er lettbeint og kjapp og tar seg godt fram i brattlendt terreng. Den er hardfør og nøysom. Tamsau, sau eller får, fra norrønt sauðr (Ovis aries) er en art som tilhører den biologiske familien sauer, der seks eller sju arter inngår. Sauen er et betydelig produksjonsdyr som deles inn i raser og har stor variasjon i utseendet. Mer enn 200 raser er kjent. I tillegg kommer såkalte rasevarieteter. Hannen kalles bukk eller vær, hunnen søye eller tikke og avkommet lam. Uttrykket jømre (jømmer eller jimmer i entall) brukes om unge søyer som ikke har lammet ennå. Sauen var blant de dyra som først ble domestiserte. Det kan ha skjedd i Sørvestasia alt for ca år siden. Det hersker imidlertid uenighet om både tidspunktet og hvor det skjedde. Bare tamhunden ble tidligere domestisert, selv om gris, geit og tamfe også ble domestisert ganske tidlig. I Iran er det funnet en statuett som indikerer at sau alt for mer enn år siden ble selektert på grunn av den spesielle pelsen. Sauen er tilpasningsdyktig, og sauehold foregår i dag i så forskjellige klima som sør på Grønland og i Midtøsten. De eldste funn av knokler fra husdyr i Norge er funnet i Skipshelleren i Hordaland, og da er det nettopp bein fra sau og storfe det dreier seg om. Sauens utseende varierer mye mellom rasene. Kroppen er normalt ca cm lang, hodet inkludert. Vekten varierer fra kg, selv om produksjonsdyr gjerne veier omkring kg. Skulderhøyden varierer mellom 65 og 127 cm. Hunnen er gjerne ca. 3/4 eller 2/3 av hannens størrelse. Villsau har gjerne en hale på ca cm, mens tamsauen gjerne har en noe lenger hale, som også brukes som fettreserve. Snuten er relativt smal og har en vertikal kløft. Kroppen er dekket med tett ull som varierer i farge og fargekombinasjoner mellom rasene. Skallen på tamsau skiller seg fra villsau gjennom å ha mindre øyehuler og hjernevolum. Sau kan bli 8-12 år gammel, men slaktes oftest før den tid. Sau er utpreget flokkdyr. De beveger seg gjerne gruppevis, også innad i store flokker. En sau som kommer bort fra flokken vil reagere med breking og prøve å lokalisere flokken. Flokkene har gjerne ingen ledere, men opptrer for det meste samlet. Denne atferden har gjort sauen til et takknemlig dyr å gjete, men også et utsatt byttedyr for rovpattedyr. En enkelt gjeter kan kontrollere relativt store flokker av beitedyr, og ved hjelp av såkalt gjeterhundkan gjeterne kontrollere flokker av betydelig størrelse. Et unntak er gammelnorsk sau, som har en helt spesiell fluktatferd. Fluktatferd varierer mellom rasene av sau, og atferden til gammelnorsk sau kan muligens gjøre denne sauen bedre egnet i rovdyrutsatte strøk. Ved beiting i utmark vil sauene i flokken typisk gå ved siden av hverandre for å få best tilgang til gresset. Når flokken forflytter seg vil de derimot følge etter hverandre i en lang rekke. Slik skaper og opprettholder saueflokker mange av stiene i landskapet. Sau reproduserer avkom på sesongbasis, gjerne styrt av lyset (lengden på dagen). Værene er fertile året rundt. Søyene blir fruktbare utpå høstparten og forblir fertile til nærmere midtvinters. Hunnens brunst varer i ca dager (17 dager i snitt), men selve paringsvinduet varer kun i ca. 30 timer. Hun går drektig i ca dager før hun lammer (føder), vanligvis 1-3 lam. Lammene kan patte mora og stå i løpet av få minutter. Begge kjønn blir kjønnsmodne i løpet av første 9

10 Husdyra Sau leveår. En vær kan bedekke opptil 100 søyer i året, men når brunsten blant søyene i flokken er synkronisert bør en ikke satse på at væren betjener mer enn 40 søyer. En synkronisert brunst er gunstig for at lammeperioden på vårparten ikke skal trekke i langdrag Sauene skal ikke ha kraftfor, men kan bruke litt som lokkemiddel og kos. Fór Sauene skal ha 1 kg høy om dagen ved behov. Dei fleste dyra skal ha bra med beite store deler av perioden, men utover høsten skal det fores noe i tillegg. Fòr til sau skal serveres inne i sauefjøset. Sykdomstegn dere skal se etter hos sau er eksem på ører/hode, diarè, samt om de halter. Sauekjøtt som matpakke Et saltet sauelår et fenalår kunne holde seg lenge og var god nistepakke på lange reiser. Sauemelk Når søyene (hunnsauene) hadde lammet, ble lammene skilt fra mora, og søyene ble melket. Sauemelk har høyt innhold av proteiner, og sauemelka ble ofte brukt sammen med kumelk til å lage rømme, smør og ost. Dyret som varmet menneskene Størst betydning hadde sauen som leverandør av ull. Ull var nesten det eneste som dugde til varme klær. Vær, sau og lam Hanndyr og hunndyr vær og sau er motsetningspar i mytologiske symboler. Mens sau og lam står for fredsommelighet og uskyld, står væren for kraft, vitalitet, målbevissthet. Guder med skikkelse som vær har forekommet i mange religioner. Sauen som religiøst offerdyr Jødenes offerlam i påsken er bare et av mange eksempler på sauen som offerdyr. På Jesu tid ble jødiske påskelam slaktet og spist bare i Jerusalem. Det er et av utgangspunktene for den store valfarten til Jerusalem i påsken. Agnus Dei Guds lam Et lam med kors og glorie er et mye brukt symbol på Kristus, og lammet står for at Jesus ofret seg for menneskeheten og tok på seg all verdens synd. Sauens ønske den gang dyrene kunne tale En gammel historie forteller at dyrene i tidenes morgen, rett etter verdens skapelse, kunne snakke. Men Vår Herre så seg lei på at sauen for med sladder. Han bestemte derfor at dyrene skulle miste taleevnen. Men først kunne hvert dyr komme med noen ønsker for seg selv. Sauen sa da: Du må klippe hele min kropp, Men ikke min kronelokk! Etter det var det skikk å alltid la det stå igjen en liten dott av ulla når man klippet sauen. 10

11 Husdyra Geit Dere har 6 geiter. Disse skal holdes i geitehuset om natta. Geita er rengjøreren blant dyra på garden og faktisk er bare 60% av beitet til geita gress. Resten er blomster, kvist og kvas og det løvet den greier å få tak i. Åkeren vil nok være høyt oppe på ønskelista for middag, så pass på! Geita skal ikke fòres regelmessig med kraftfòr, men bruk litt av samme fòret som sauene får til kos. La det være litt høy der som geita kan momse på dersom den vil det. Sykdomstegn Smale pupillar, heng med hodet En drøvtyggende balansekunstner Geita er en drøvtygger, og er særlig tilpasset å spise lauv og bark. Klovene har myke puter, som gir dyret godt feste på bratt fjell og oppe i trær. Geiter klatrer gjerne for å få tak i de beste godbitene. Et dyr med et raggete rykte Geita har beholdt mye av villdyret i seg, den er fri og full av påfunn. Det har gitt geita et blandet rykte. Fandens dyr? Noen mener geita må være skapt av selve Fanden, uregjerlig som den er. Treet geitved sies å ha fått navnet sitt fra en gang Fanden flådde ei geit under det treet. Barken fra geitved er litt raggete, og ble brukt som avføringsmiddel. Hva er egentlig en syndebukk? Historien om syndebukken er beskrevet i Bibelen i 3. Mosebok kapittel 16: Israelittene la alle sine synder på hodet på bukken. Syndebukken ble deretter drevet ut i ødemarka, og bar med seg alle syndene bort fra folket. Syndebukken var en av et par, den andre ble slaktet og ofret. Kåte bukker Geitebukken har vært nært knyttet til seksuell lyst. Horebukk Greske satyrer lystige skogsguder - ble fremstilt med menneskeskikkelse oventil og som bukk fra livet og ned, og med horn og geiteører. Skogsguden Pan og fløyten hans Pan, den greske skogs- og hyrdeguden lignet en satyr. Han var for å si det rett ut, en grabukk, som kunne skremme vettet av folk. Panfløyten skapte han av en nymfe en ung og vakker skogsgudinne som prøvde å komme seg unna hans tilnærmelser ved å skape seg om til et siv. Norrøne myter hadde også sin geit Geita Heidrun sto på taket av Valhall og beitet lauv av treet Lærad (Yggdrasil?). Fra spenene hennes rant det mjød, så alle Odins krigere kunne drikke seg utørste hver dag. Barske bukker Tordenguden Tor dundret over himmelen i ei vogn trukket av to bukke, Tanngnost og Tanngrisne. Bukkene Bruse lot seg ikke skremme av trollet. Den største stanget trollet i hjel 11

12 Husdyra Høne Høns spiser kraftfôr, poteter, gras, korn, innsekter og mark. Skjellsand som kalsiumkilde i foret er nødvendig for å få sterkt eggeskall. Høna har ikke tenner, men spiser småstein. De blir liggende i kråsen, en slags muskelmage. Her finmales alt det som høna spiser. Hønene spankulerer rundt og beiter om dagen, men de skal ha kraftfòr i tillegg. Doser foret slik at dere ser at hønene spiser opp. Ha alle typer fòr i kar for å unngå griseri. Alltid tilgang på friskt og reint vann. Hold drikkekar og matfat rene! Det blir spennende å se hvor godt dere steller hønene, og om dere dermed greier å få dem opp i max produksjon som er minst 1 egg om dagen. Ha hønene innendørs om natten. Se etter hønene, sjekk om det er noen som blir hakket på for eksempel. I tilfelle, ta ut disse dyrene, og la dem gå for seg selv. Når boet deres er møkkete har dere ut møkka og hiver ut ny strø. Bruk Stalosan sammen med strøet. Stalosan forhindrer spredning av snyltere og sykdom. Minken må ikke klare å komme seg inn. Ei høne legger et egg om dagen. Bruk flis på bakken inni skjulet dersom behov - prøv å ha det så tørt og fint som mulig. Da slipper dere griseri med skitne dyr,- god hygiene skaper mindre sykdom! Høna og egget I de fleste kulturer er egg sett på som fruktbarhetssymbol. Hvis man spiste mye egg ville man holde seg frisk og få mange barn. Egg har spesiell tilknytning til påsken. 12

13 Husdyra Kanin E n kaningruppe vil gå til innbitt forsvar av sitt eget territorium for å holde andre kaningrupper unna. I slike situasjoner er kaninen en tøffing. Kaniner passer derfor ikke til å leve i flokk, men må ha hvert sitt leveområde. Løsningen ble ofte å plassere kaninen i bur. Et av våre yngste husdyr Først på 1300-tallet begynte en å holde kaniner i bur som tamkaniner. Skinn og hår Kaninskinn brukes en del som pelsverk til klær. Det er lett å farge, og kan for eksempel farges som gaupeskinn. Kaninhår kan toves til bruk i filthatter. Fòr Se til at kaninene får høy som er reint og fritt for mugg. (Lukt på gresset) Pellets Løvetann Helt ferskt gress Kvist frå lauvtre til å gnage på- MEN bartrekvister og smørblomst er giftige for kaninane!! Smørblomst /Engsolleie Bartre er tre med nåler på. Tilgang til friskt og rent vatn. Ikkje gi kaninene meir fòr enn de klarer å spise opp. Det er OK å fore bare en gang om dagen. Husk at kaniner kan grave seg ut av buret. 13

14 Husdyra Ku - Telemarksfe Gården har to kyr. De er av rasen Telemarksfe. Av hver av dem kan dere forvente rundt 20 liter i døgnet. Rosaling har kalv, og kalving er forventet mot slutten av første uka i september. Rosaling er avgjelda dvs at hun ikke melker nå fram mot kalvinga, da kua har et opphold i laktaksjonsperioden (den melkegivende perioden) før kalving. Følg utviklingen av juret og ha daglig kontakt med henne selv om hun ikke melker. Ta begge kyrne inn selv om bare den ene skal melkes. Fôring Daglys 8 kg kraftfòr delt over 24 timer. 5 kg høy dag Rosaling Kua som skal kalve skal IKKE ha kraftfòr før kalving bortsett fra siste uka i forkant. Dere skal gradvis fore kua opp fra 0-4 kg på ei uke. Etter kalving fortsetter dere gradvis fra 4 og opp mot 6 kg. Dere kan også muligens regulere opp mot 8 kg, men dette er slikt som dere justerer mot melkemengde. Ta en prat med mentor om dette. Blir dyra fòra for hardt på kraftfòr uten å justere mot melkemengde kan dette øke sjansenfor sykdom. KALVINGA Tegn å se etter: Juret et godt måleinstrument. En seier at juret lager seg til. Når kalvinga nærmer seg fyller juret seg første med premelk, og så med råmelk rett før kalving. Kalvinga starter sjelden før juret er helt fylt, spenen begynner å bli blank og ofte er det litt flassing ved spenerota. At det renner melk er og et godt tegn. Kjenn på krysset på kua, sammenlign de to kuene. Kuene blir mer og mer slakke i krysset, slimer og du ser kjønnsåpningen begynner å bli mer slakk. Legg på litt stivt ganglag, at kua oppsøker ensomhet. Når kalvingsdato nærmer seg SKAL dyret stå inne om natten. Gi kua godt med lunka vann etter kalving! Følg med etter sykdomstegn. Telemarkskua Telemarkfeet er den rasen her i landet som først kom i ordna former med avlsarbeid og offentlige utstillinger. Den som først og fremst tok opptakten til det var statsagronom Johan Lindeqvist. Han var svensk og kom med nye impulsar frå utlandet. Han fann at feslaget i øvre Telemark var hardført og mezlkerikt, og høvde godt i fjord-, skogs-, fjellbygder. 14

15 Husdyra Ku - Telemarksfe Standard Telemarkfeet skal vera raud- eller brannsida. Dei skal ha samanhengande kvit rygg frå rove til hovud. Bringkollen skal vera kvit, det same underdelen av buken, juret, bakføtene og rova. Hovudet bør vera droplete med raud mule, raude kjakar, raudeøyro og med ein raud strek eller veng over kvart auga. Der det raude og kvite mø-tes bør det vera ei droplerand, utanom på buken der kan det raude og kvite møtas kant i kant. Horna Horna bør vera velforma og fine, utan at dette skal vera eit krav. Kropp og bein Telemarkfeet skal vera ein typisk mjølkerase.dei skal ikkje ha grov beinbygnad eller vera for muskelsatte. Dei bør ikkje ha ei levande vekt over 500 kg. Kroppen skal vera langstrakt og smekker med ein lang og smekker hals. Hovudet velforma og oppvakt. Ryggen skal vera sterkbygd og med ei god overlinje. Krysset skal ha ei breidde og helling som tilseier lette fødslar. Rova lang og grann med eit rovefeste som ikkje er for grovt og høgt. Bringen skal vera djup og bøgane bør sita godt inntil kroppen. Føtane skal vera granne og fine, med vinklar i kode- og haseledd som tilseier sterke og holdbare føtar. Dei bør ikkje vera for lågføtte. Juret Juret skal vera velforma med godt feste framme og bak. Det skal vera god balanse mellom framog bakjur. spenene skal sitje godt i botnen av juret, dei skal ikkje sprike til sidene eller framover. Spenene skal vera høveleg store. Det skal vera god overgang mellom jur og spene Gamle kuraser i Norge I tidligere tider var det en mengde lokale raser, så man så forskjell på kuene fra bygd til bygd. Av norske raser i dag kan vi nevne vestlandsk fjordfe, dølafe, sidet trønderfe og nordlandsfe, telemarksfe, østlandsk rødkolle og vestlandsk raudkolle Storfe/Tamfe Med kveg, fe, eller storfe, mener vi både ku, okse, kalv og kvige. Betegnelsen storfe brukes i motsetning til småfe geit og sau. Ei kvige er ei ku som ennå ikke har fått kalv. Tamfe har delte hover som kalles klover og består av to klover og to biklover på hver fot. Tamfe mangler fortenner i overkjeven og har en mage med fire rom. De fire magedelene kalles vom, nettmage, bladmage og løypemage. Foret svelges fortløpende etter første tygging. Det havner først i vomma og går deretter ned i nettmagen. Herfra gulpes maten opp igjen og tygges en gang til. Tyggingen skjer sidelengs slik at maten males. Etter andre gangs tygging, går maten til bladmagen. Deretter havner den i løypemagen, som er den eneste magen som tilfører fordøyelsesvæsker. Drektighetstiden er normalt døgn. Flokken og bjellekua I flokken av hunndyr er det en av de mest erfarne kuene som fører an. Budeia henger bjelle på lederkua. Kua får kalv Kua får som regel én kalv ved hver fødsel. Kalven veier kg. De første seks dagene har kua råmelk, en spesielt næringsrik mjølk. 15

16 Husdyra Ku - Telemarksfe Guder og symboler: Tyr, okse, ku Okser og kuer har spilt en stor rolle i de gamle religionene i Kina, India, Midt-Østen, Egypt og Sør-Europa. Bibelen forteller at Moses gikk til angrep på israelittenes gamle gudsdyrkelse ved å knuse gullkalven, som kanskje var en statue som forestilte en oksegud. Kua i norrøn mytologi Kua Audhumla frambrakte gudenes stamfar ved å slikke ham fram fra en salt isblokk. Kua i norsk folketro Kuene var verdifulle. Folk har vært redde for at trolldom og hekseri skulle ramme kuene deres. De trodde at onde mennesker kunne stjele melk eller kaste sykdom på dyra deres ved hjelp av magi. Slike onde mennesker kunne for eksempel sende ut en trollhare for å melke naboens ku. Folk som ble beskyldt for slik trolldom på 1600-tallet, risikerte å bli dømt og brent som hekser. Beskyttelse mot onde makter Som magiske beskyttelsesmidler mot trolldom brukte folk kors og stål. Tjærekors ble malt over fjøsdøra, stål kastet over kuene når de ble sluppet ut av fjøset om våren. Det samme gjaldt melk. Vi finner geometriske mønstre og kors brukt som magisk dekor på mange av melkeredskapene. Kua varsler En ulykke kommer sjelden alene er et vanlig munnhell. Hvis uhell og ulykke rammet kveget, kunne folk ta det som et varsel om at ulykke kom til å ramme menneskene også. Men om alle kyrne i fjøset hadde lagt seg på den samme siden, varslet det lykke. Kua er nok det dyret som kommer til å kreve mest arbeid fra dere. Dere sparer dere sjølv for mye arbeid om dere holder dyra deres friske! Sykdom Den store faren hos kyrne er jurbetennelse (Mastitt). Får noen av dyra dette må man slite for mjølk som en må kaste, samt at det er ofte problematisk og arbeidsomt og melke en ku med jurbetennelse. Kanskje har noen av jentene opplevd brystbetennelse? De kan sikkert fortelle at det var en svært smertefull opplevelse. Dersom dere får problem med melking pga at dyret er urolig, så må dere være to om jobben. Prøv først å roe ned kyra. Dersom dette ikkje går, så få noen til å ta tak i og løfte opp ( stramme ) sena som går langs svangen på kyra. Dere kjenner tydleg at det går ei sene mellom magen og bakfoten. Dersom denne blir klemt og løfta litt vil kua ikke greie å bevege bakfoten til spark. Bare ta tak i sena i armhula eller lysken på dere sjølv og test! Sjølv om dyret har vondt når dere melker henne f.eks ved jurbetennelse (mastitt/ mastitis), så er det til det beste for henne at hun blir mjølka! Bakteriane som gjer kua sjuk kan smitte mellom kyr. Difor: Lag dykk godt og varmt vaskevatn, og i vaskevatnet tek de ein dert grønsåpe Bruk ein vaskeklut pr kyr, vask og tørk klutane etter bruk. Ein gong i veka kokar de klutane. Vaskinga av juret tener to formål: De fjer- nar skit og drit og unngår å forurense mjølka, og de set i gong prosessen hos kua der ho gjer ned mjølka. Stimulering av juret vil føre til at spenane fyller seg med mjølk, og kua blir klar til mjølking. Når de mjølkar så pass på å ikkje dra i spenane! På denne måten øydelegg de mjølkekanalane i spenen. Bruk handa og fingrane til å føre ned mjølka, ikkje prøv å dra den ut. Tøm juret heilt under mjølking så unngår de skvettar som ligg igjen i juret som dannar grunnlag for oppvekst av bakteriekoloniar. Smitte kjem utanfrå og inn! Rundt kalving skal ein sjå etter teikn på mjølkefeber. Mjølkefeber er ein tilstand der kua kjem i ubalanse grunna kalsiummangel. Ho har produsert ein stor kalv, og skal no til og med begynne å produsere mjølk. Dersom ho har for lite lett tilgjengeleg kalsium i kroppen vil underskotet føre til kramper og urytme i hjertet. Følg med på matlyst og at dyret framstår som friskt. Tilstanden er dødeleg om den ikkje behandlast. Kan inntreffe alt frå rett før til i dagane etter kalvinga. Eit veldig generelt sjukdomsteikn er at ei ku ikkje vil ha kraftfòr. Er ho ikkje interessert i dèt, så er det grunn til å følge med på dyret. 16

17 Husdyra Ku - Telemarksfe Vær alltid rolige i fjøset. Ta kuene inn for melking, men slipp dem ut også om natten etterpå. Om de skal være inne om natten når det begynner å bli meir haust får dere bestemme sjølv på vær og temperatur. Hold det rent og fint i fjøset. Tydelegaste teiknet på jurbetennelse er slintrer i mjølka. Måten å unngå jurbetennelse på er å : 1. Mjølke kua skikkeleg tom, og mjølke rett. Rett mjølking vil seie at ein ikkje øydelegg beskyttande slimhinner i spenane ved å vere for hardhendt med spenane. Sjå føre deg kva du driv med, -du skal føre mjølka ner frå cisterna til kanalen i spenen. Hugs at smitten kjem utanfrå og inn! 2. Hygiene og reinhald Bruk grønsåpevatn som de vaskar av juret med. Denne vaskinga fører og til at de stimulerer kua til å gje mjølka ned i juret, samt fjernar bakteriar. Bruk ulik klut til kvar ku. Legg ikkje kluten attende i bytta etter bruk. Les om reingjering av klutar i bøkene. Vask og skyll klutane etter bruk. Heng dei opp til tørk. Bakteriar treng vatn/fukt for å overleve. Kok dei to-tre gongar i månaden. Var roleg og lågmælt når du mjølkar. Godsnakk med dyret, og sjekk at ho veit kvar du er slik at du ikkje kvepper ho. Kyr elskar å bli klødde på halerota og i den gropa på toppen av hovudet. Sjukdomsteikn: Temp over 39.5 grader Sjekk om kyra orkar å vifte vekk floger og liknande med halen Manglande apetitt, manglande eller auka tørst Døsig/slapp Om kua held opp eit bein Uroleg eller matt blikk Hoste, høg pust Om kua kikar mykje på sin eigen mage og om buken verkar oppblåst. (still kua med forføtene høgt og bakbeina lågt) Om kua skyt rygg kan ha fått i seg noko skarpt Mulen skal vere fuktig Ta forholdsreglar! Eit ku kan sparke stygt! Legg den øyra bakover er den forbanna eller redd. Surmjølk Oppskrifter med mjølk Tilsett 1 dl kultur (kjøpes for eksempel på markedet) til 10 l søtmjølk Mjølka skal vere ca 30 grader Lat stå lunt i eit døgn til mjølka har skilt seg (i ost og myse). På kjøkkenet er det ofte passe varmt. Ikke rør i melken når den stå til syrning! Da river dere sund nettverkene som bakteriekulturen bygger! Sett til kjøling. Dersom denne mjølka står kaldt vil den halde i 14 dagar. No når de har surmjølk sjølv, har de òg eigen syrekultur. 17

18 Raad om Kjørenes Røgt og Melkens Behandling (Fra det kongelige Selskab for Norges Vel) Hold ikke flere Kjør, end Du kan give rigeligt, sundt og nærende Foder baade Vinter og Sommer Giv Dyrene Foder og Drikke til bestemte Klokkeslet Hold fjøset rent, luftigt, lyst og lunt Hold Dyrene rene med Strøelse, Børste og, om nødvendigt, med Skrabe eller Vask Hold Krybber og Kjøreld rene og fri for Syrlighed Før Regnskab over Melkemængden og leg mærke til hvilke kjør give fedest Melk Vask Hænderne rene og tør koens Jur rent, før Du melker Melk godt ud; den sidste Melk er den fedeste. Lad ikke Melken staa i Fjøset længre Tid end høist nødvendigt. Lad ikke Melken staa i et Rum, hvori Madvarere, eller lignenede opbevares, eller hvor Mennesker opholde sig Lad Melken aldrig staa saa lenge, at den bliver sur før Skumningen, aldrig over 48 timer, men i regelen kun 24 à 36 Timer efterat melken er silet. Brugers Syrning, da sørg for, at fløden bliver jevnt syrnet - ensartet tyk, med frisk syrlig Smag. Lad ikke Fløden blive gammel, før den fjernes, aldrig over 4 Døgn. Bland fløden sammen i et Kjøreld 12 timer før Kjerningen Vær Opmerksom paa, om alt Smør tages ud av Fløden. Ved Kjerninges Surning bør Kjernen have en Varme af omtrent 16 C ( 13 R) Kjerningen begynder derfor om Sommeren i Almindelighed med C (10-12 R), og om Vinteren med C ( R) De laveste af disse Varmegrader bruges for hver Aarstid, naar luften og Omgivelsene er varmest, og omvendt. Lad kjernen gaa jævnt, indtil Smøret er udskilt. Stans Kjernen, naar Smørklumperne ere saa store som fiskerogn. Kjern aldrig saa lenge til Smøret danner store Klumper; da har det taget Skade og kan ikke blive holdbart. Befri Smøret så meget som mulig for Kjernemelk. Strax efter Kjerningen tages Stykker paa omternt 2 Kg., som med korslagte Hænder trykkes nogle gange mod Smørtrugets Bund. Smøret maa ikke slaaes eller gnides. Derpaa tilsættes Salt gr til 1 Kg Smør. Efter Saltningen, der skal foregaa lagvis, rulles hele Smørmassen sammen og trykkes atter fladt udover nogle gange, indtil altet er jævnt indblandet i smøret. Lad det derefter ligge nogle timer, til det bliver passende stivt, hvorefter det trykkes paa samme Maade omtrent lige mange gange, som under første Behandling Brug Eurekasalt, Lüneburegersalt eller andet Stensalt - ikke urent Søsalt. Nye Smørkjøreld udvandes i vel i rent, kolt Vand eller i Saltvand. Gamle Smørkjøreld vaskes grundig i lud og skylles derpaa omhyggeligt i rent, koldt Vand. Læg smøret ned i tætte, pyntelige Kjøreld, hvis Sider ere vel indgneden med Salt; dæk Overfladen med en gazeklud ( tyndt hvidt Tøi), hvorpaa strøes lidt fint alt. Opbevar smøret paa et kjøligt sted, helst i en god, luftig Kjælder. Sælg Smøret snarest muligt; jo friskere det er, jo høiere Pris opnaar det. Hold alle kjøreld, som bruges ved Melkestellet, fuldstendig rene ved skuring og kogende Vand og engang imellom med Lud eller Sodaopløsning, hvorefter de fylles vel i koldt Vand og opbevares paa et rent og luftigt Sted Rent Vand, ren Luft, rene kjøreld og Regelmæssighed i Arbeidet er i det hele hovedbetingelserne for et velordnet og fordleagtigt Melkestel. 18

19 Husdyra Katt Katteslekten. Huskatten, eller tamkatten, tilhører katteslekten Felis. Den omfatter 28 arter av små og middelstore kattedyr, blant annet puma og gaupe. DE har ei kattemor med to kattungar. Dei skal ha litt kattemat, samt alltid ha tilgang på vatn. De SKAL ha kattane stengt inne i huset dei første dagane de bur på Landmark. At det kjem mykje nye folk kan føre til at mora tek med seg ungane og stikk. Ein vil unngå villkattar i naturen (dei tek mykje fugl f.eks.). Om dei overlever sommaren vil dei gå ei tøff tid i møte når vinteren kjem. Kattens store slektninger Løve, tiger, jaguar, leopard og snøleopard tilhører en annen slekt i den store kattefamilien Felidae: Panterslekten Panthera. De fødte rovdyr Hele kattefamilien er spesialtilpasset et liv som rovdyr. Klørne kan trekkes inn, så de holder seg skarpe hele tiden. Snikjakt Katter foretrekker å jakte på nattetider. Spesialiteten er snik- og bakholdsangrep. Katten fanger byttet med klørne, og dreper med et bitt over nakken eller strupen. Katteraser og rasekatter Det er to hovedtyper av katteraser, korthårete og langhårete. De korthårete kalles ofte for europeiske, men langhårete katter ofte kalles perserkatter. Katters språk Katter kommuniserer med lyd, kroppsspråk og lukt. Maling Maling er en lyd spesiell for katter. Katten maler på både innpust og utpust. Det er et tegn på at katten har det godt. (Eller, merkelig nok, at den har store smerter.) Kattens maling virker beroligende. Halens språk Kroppsspråket gjelder særlig halen, som kan formidle utallige stemninger. Halen rett opp betyr jeg er glad, mens en viftende hale kan varsle alt fra spenning til glødende raseri. Hellige katter i Norden I norrøn tro kjørte Frøya, kjærlighetsgudinnen, i en vogn trukket av katter. Vognen i Oseberg-graven er blant annet dekorert med gråtende katter. Djevelens dyr Kristen nestekjærlighet omfattet slett ikke alltid kattene. Tvert i mot: Nattdyret katt ble ofte forbundet med Djevelens verk, mørkets gjerninger. Folk trodde heksene dro til djevlesabbat i skikkelse av svarte katter. Nissen og katten I fortellinger fra og 1900-tallet ble gårdsnissen ofte framstilt som en liten, men råsterk hissigpropp som det lønte seg å holde seg inne med ekstra feit grøt til nissen på julaften var et selvsagt krav. Andre advarte mot slik overtro, og mente at nissen og nissetroen var Djevelens verk. Da passet det kanskje godt at nissen og katten ble oppfattet som nære forbundsfeller. Noen mente at nissen bare hadde fire fingre, akkurat som en katt. 19

20 Dyrevern Fra Lov om dyrehold 2. Ålment om åtferd med dyr. Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret så det ikkje kjem i fåre for å lida i utrengsmål. 4. Tilhaldsrom. Den som eig eller har i si varetekt husdyr, selskapsdyr eller dyr som er haldne i fangenskap på annan måte skal syta for at dyret har fullt tenleg tilhaldsrom der det er stor nok plass, høveleg varmt, nok lys og tilgang på frisk luft m.v., alt etter trongen hjå det einskilde dyreslaget. Lov om dyrevern Kapittel I Ålmenne føresegner 5a. Tilsyn og stell Den som eig eller har i si varetekt husdyr, selskapsdyr eller dyr som er haldne i fangenskap på annan måte, herunder tamrein, eller som har tilsyn med slike dyr for eigar eller innehavar, skal syta for at: 1. dyret får nok og godt nok fôr og vatn, alt etter trongen hjå det einskilde dyret, 2. dyret får forsvarleg tilsyn og stell, m.a. får stelt klør, hovar eller klauver, 3. bindegreie eller stengsel ikkje skader dyret eller er til ulempe for det i utrengsmål, 4. sjuke eller skadde dyr får høveleg behandling og vert avliva om det trengst, 5. dyr på beite vert henta heim før frost og snøfall er ventande om hausten. 6. Hjelp. Råkar nokon på eit dyr som synleg er sjukt, skadd eller hjelpelaust, skal han hjelpa det så langt råd er. Let det seg ikkje gjera å gjeva hjelp eller god nok hjelp og dyret er eit husdyr, tamrein eller storvilt, skal han snarast råd er seia frå til dyret sin eigar eller innehavar eller til næraste politi. Når det er klårt at dyret ikkje kan leva eller verta godt att, kan kvar den som råkar på det, taka livet av dyret med det same i samsvar med reglane i 10, såframt det trengst for å spara det for meir liding. Den som tek livet av husdyr, tamrein eller storvilt, skal snarast råd er melda frå til næraste politi. Husdyr, tamrein og storvilt må ikkje avlivast etter denne føresegna dersom det let seg gjera å få tak i eigar eller innehavar, veterinær eller politi innan rimeleg tid. Utgiftene med tiltak etter denne paragrafen skal staten betala, men pengane kan krevjast att hjå eigaren eller innehavaren. 7. Medisinsk og kirurgisk behandling. Ingen annan enn veterinær kan gjera kirurgisk inngrep eller setja i verk medisinsk behandling av dyr når det er grunn til å tru at inngrepet eller behandlinga kan føre til liding for dyret. Er det grunn til å tru at inngrepet eller behandlinga kjem til å gjera dyret mykje vondt, skal veterinæren nytta heil eller lokal svæving om ikkje medisinske grunnar er til hinder. 8. Forbod mot visse måtar å fara fram mot dyr på. Det er forbode: 1. å sparka dyr eller å slå dyr med staur, med reip eller reim som det er knute eller noko liknande på, eller å slå med noko anna som kan gjera dyret like vondt, 2. å bruka pisk som framdriftsmiddel i trav- og galopptevlingar, 3. å nytta levande dyr til agn eller åte eller til fôr åt andre dyr, 4. å tvangsgjøda dyr, 5. å brennemerke dyr med unntak for merking i hov, klauv, skjel eller horn, 6. å dopa dyr til tevling eller anna føremål, eller å nytta dyr som er dopa til slike føremål, 7. å dressera eit dyr på slik vis at det kjem i fåre for å lida eller verta skræmt i utrengsmål. 20