Glad for at jeg blir lyttet til

Transkript

1 Nr kur SiV INTERNAVIS FOR ANSATTE VED SYKEHUSET I VESTFOLD Kreftsyke Carsten: Glad for at jeg blir lyttet til Side 6-9 SER PASIENTENE PÅ EN NY MÅTE Da ordinært, lønnet arbeid ble en del av behandlingen, skjedde det noe med både pasientene og behandlerne ved Nordre Vestfold DPS. Side 4 HVEM TROR DU GÅR LENGST? Vi har sjekket hvem som går lengst i løpet av en arbeidsdag av en portør, en sykepleier, en turnuslege, en renholder og en spesialidrettspedagog. Side 10-13

2 REDAKTØRENS HJØRNE Å styrke pasientenes stemme Hva ville pasientene ha forandret på hvis de fikk bestemme? Carsten Gram er en av flere pasienter på onkologisk seksjon som har blitt spurt om dette. Carsten og hans medpasienter er tydelige i sine svar. Mange av forbedringsområdene var kjent for personalet fra før. Likevel gjorde det inntrykk å høre og se pasientene fortelle om sine opplevelser. Inntrykk som har satt fart på forbedringsarbeidet. SE FILM: Det er utviklet en nettbok om SiV som er publisert på I nettboken er det mye nyttig informasjon til nyansatte eller de som ønsker å søke jobb ved Sykehuset i Vestfold. Hensikten er at den kan hjelpe nyansatte til å få en oversikt i starten. Klikk deg gjerne inn og kom med ris eller ros til HR-rådgiver Kjersti Myhren Lindman (kjmlin@siv.no). Se film fra nettboken over. Kan pasientenes personlige historier og erfaringer bidra til endringer? Ledergruppa i SiV var nylig i Skottland og fikk høre om det skotske helsevesenets strategi over flere år for å forbedre pasientsikkerheten på sine sykehus. Det området de nå ser størst potensial i er å forsterke pasientens stemme. De vil trekke pasientens historier og erfaringer inn på alle nivå i helsetjenesten. Men ber vi dem fortelle, må vi også lytte Pasienthistorier gir ansikt og stemme til resultatene fra målinger og statistikk. Skottenes erfaring var at denne kombinasjonen av fakta og følelser var virkningsfull for å motivere til endring. Det å få frem pasienthistoriene handler ikke bare om å sette søkelyset på hva som kan forbedres. Pasientene ønsker også å fortelle om de gode opplevelsene og det som bør tas vare på. Erfaringene fra Skottland og fra prosjektet ved onkologisk seksjon er at pasientene mer enn gjerne bidrar med sin ekspertkompetanse. Men ber vi dem fortelle, må vi også lytte. I denne utgaven av Kursiv kan du lese mer om prosjektet. Du kan også lese om et prosjekt ved Nordre Vestfold DPS hvor mobilisering av pasientenes ressurser førte til endringer, ikke bare hos pasientene selv, men også hos behandlerne. Som vanlig ønsker vi tips og innspill til saker: informasjon@siv.no Merete Bugsett Lindahl kommunikasjonssjef PRISVINNER: Konstituert overlege Øystein Hovi Rognerud. Pris for beste foredrag - Det er svært hyggelig å få en slik utmerkelse og å få så gode tilbakemeldinger fra det kirurgiske fagmiljøet på arbeidet vi gjør ved SiV, sier konstituert overlege Øystein Hovi Rognerud. Prisen for beste foredrag ved utdanningskandidat ble delt ut under Norsk karkirurgisk forenings Vintermøte Hovi Rognerud fikk prisen for sitt foredrag om operasjon på pasienter med trang halspulsåre i lokalbedøvelse. - Selve operasjonen er utbredt i Norge, men foreløpig er vi det eneste sykehuset som gjør dette rutinemessig i lokalbedøvelse. Vi har utført dette inngrepet siden 2009 med svært gode resultater. Dette er et arbeid som involverer flere fagmiljøer, og vi har et godt og tett samarbeid med blant annet anestesi, operasjonsavdelingen og nevrologene, forklarer han. Verdig vinner I juryens begrunnelse heter det blant annet: «Dette er en teknikk som er lite brukt i Norge og det er komiteens oppfatning at dette er av interesse for det norske karkirurgiske miljø. Han har presentert dette på en fin og oversiktlig måte, og er en verdig vinner av prisen.» Gratulerer!

3 NASJONAL OPPMERKSOMHET: Et forskningsprosjekt (FamilY) og et innovasjonsprosjekt (ernæringspumpe for sondebrukere) ved SiV er presentert i Nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten Eksemplene i rapporten illustrerer at forskning og innovasjon bidrar til å skape et moderne helsevesen der pasienten står i sentrum. Artikkelen om FamilY kan du lese i sin helhelt på side 5. NYTT UTSTYR I GAVE: Med kroner fra Nøtterøy Sanitetsforening og kroner fra Brystkreftforeningen i Vestfold, kunne seksjonsleder Reidun Ødegaard og overlege ved brystsenteret ved SiV, Judy Lynn Albertsen, feire innkjøp av nytt vakumbiopsiutstyr. De feiret sammen med Liv Furvann og Signy Andersen fra sanitetsforeningen, og Torill Paulsen fra Brystkreftforeningen i Vestfold. Skal lede utbyggingen videre - Et prosjekt som vil bli lagt merke til nasjonalt og internasjonalt, mener prosjektdirektør Johan Arnt Vatnan om Tønsbergprosjektet. Vatnan skal lede arbeidet gjennom forprosjektet, og har opsjon på videre engasjement i gjennomføringsfasen. - Min oppgave blir å sikre at vi leverer et godt og gjennomarbeidet forprosjekt i henhold til sykehusets og prosjektstyrets bestilling, slik at vi sørger for at utbyggingsplanene kan fortsette videre til gjennomføringsfasen uten stopp. - Motiverende og utfordrende Vatnan har flere års erfaring med komplekse og kompliserte sykehusprosjekt, blant annet som prosjektleder for utbyggingen av nytt St. Olavs hospital i Trondheim, og ny barneklinikk ved Ålesund sykehus. Nå er han motivert for å lede Tønsbergprosjektet, et prosjekt han ser på som et foregangsprosjekt. - Det er motiverende og utfordrende at prosjektet har ambisiøse mål, blant annet at byggene skal produseres et annet sted, og så monteres her. Bruken av BIM-modellering vil skape et fotavtrykk som blir lagt merke til nasjonalt og internasjonalt, mener han. Grunnlag for gode helsetjenester Forprosjektet skal være ferdig før neste sommer, og tiden frem til da skal blant annet brukes til å spesifisere den fysiske byggløsningen. I tillegg er prosjektet avhengig av gode prosesser med Tønsberg kommune, nabolag, leverandører og ikke minst sykehusets ansatte. - Det å levere på tid og innenfor PROSJEKTDIREKTØR: Johan Arnt Vatnan er engasjert som prosjektdirektør for Tønsbergprosjektet. budsjett er én ting. Men det viktigste er å skape grunnlag for gode helsetjenester og arbeidsforhold for dem som skal ta i bruk bygget. Det er det som avgjør om prosjektet lykkes eller ikke. - Meget godt fornøyd Etter planen skal nybygg for sykehuspsykiatrien stå ferdig i Nybygg for somatikk med nytt akuttsenter skal stå klart i Jeg er meget godt fornøyd med å få Vatnan til å lede Tønsbergprosjektet videre, sier servicedirektør og leder av prosjektstyret, Jostein Todal. Det viktigste er å skape grunnlag for gode helsetjenster og arbeidsforhold Johan Arnt Vatnan KurSiV NR

4 Ser pasientene med nye øyne Da de endret fokus fra kun behandling til samtidig å skaffe pasientene ordinært arbeid, skjedde det noe med pasientene. Men mer overraskende er kanskje det som skjedde med behandlerne. - Det har virkelig vært et løft i hverdagen. Å jobbe på denne måten gir oss håp. Håp om at det er muligheter for mange flere. Klinisk sosionom ved poliklinikk psykose ved Nordre Vestfold DPS, Turid Hult, får støtte av psykolog Amila Begic, og de psykiatriske sykepleierne Dag Krogstad og Åse Marie Olsen. I samarbeid med Nav har de jobbet med prosjektet individuell jobbstøtte siden Kort fortalt går prosjektet ut på at de arbeider i behandlingsteam hvor ordinært lønnet arbeid er en integrert del av behandlingen. - Tidligere har man tenkt at man må være ferdigbehandlet og frisk, før man kan begynne å jobbe. Men nå snur vi på det og ser på arbeid som en del av behandlingen. Jobbsøkningen starter med en gang pasienten tas inn i prosjektet, og senest etter én måned, forklarer de. Forvandlet etter kun få dager i jobb Målgruppen er pasienter med psykoseog rusproblematikk. Det eneste kriteriet for å bli med er at pasienten selv ønsker å jobbe. - Det er også viktig at vi kartlegger hvilken type jobb pasienten ønsker, og at det er en ordinær lønnet jobb. Det er ikke snakk om tiltaksplasser eller attføringtiltak i tradisjonell forstand. JOBBTEAMET: Fra venstre: Åse Marie Olsen, Dag Krogstad, Amila Begic og Turid Hult. Og resultatene har ikke latt vente på seg. Nå opplever de at mennesker som har vært under behandling og uten arbeid store deler av livet, blir forvandlet etter kun få dager i jobb. - Det er klart det er rørende. Det er fantastisk å få være med på gleden og stoltheten vi ser hos pasientene, sier psykiatrisk sykepleier Åse Marie Olsen. Har endret sine egne holdninger Men samtidig som de gleder seg over pasienter som får en ny drivkraft, som blir sett for sine ressurser, som får føle at de er med å bidra i samfunnet, som føler at symptomene letter, som kutter ned på rusbruken og plutselig blir mer opptatt av trening og kosthold oppdaget behandlerne også noe om seg selv. - Vi har vært nødt til å endre våre egne holdninger, og merker at vi ser pasientene med nye øyne. Ved at vi fokuserer på ressurser og hvilke ferdigheter pasientene har, og ikke kun på det som skal behandles, ser vi at vi klarer å hjelpe dem på en helt annen måte. Vi møter også våre egne fordommer hele tiden. - Det er lett å tenke at «dette passer ikke mine pasienter». Men vi har oppdaget at vi aldri kan forutse hvilke pasienter som vil lykkes i prosjektet. Det har gjort at vi har blitt mer nysgjerrige og åpne. Pasienten er i sentrum, dette er brukermedvirkning i praksis, mener de. Traumeteamet aktivert 285 ganger i 2014 Leder for traumeutvalget, Vivvi Bjørnø, har oppsummert aktiviteten i 2014 og gjennomgått alle skader som kom inn via akuttmottaket. - Ved etableringen av nasjonalt traumeregister er det ønske om å få oversikt over alle alvorlige pasientskader i Vestfold. Vi har derfor gjort en gjennomgang av av alle skader som kom inn via akuttmottaket i 2014, forklarer Bjørnø. Menn i 50-årene mest utsatt Sykehuset i Vestfold tar imot rundt skader hvert år. Av disse forekommer skader mest hyppig blant ungdom og unge voksne, samt i den eldre delen av befolkningen. For de hardt skadde i Vestfold er fall- og sykkelulykker dominerende årsaker. Den største gruppen alvorlige skadde er menn i 50-årene. Av alle skadde som kom til sykehuset ble det aktivert traumeteam 285 ganger. Av disse igjen hadde 42 pasienter (14,8 prosent) alvorlige skader. Det er satt kompetansekrav til alt personell som skal delta i behandlingen av skadde pasienter. Derfor er trening og opplæring et kontinuerlig fokus. - Traumemøte er et pålagt debriefmøte for alle sykehus som mottar traumer. Vi arrangerer debrief første torsdag i måneden, og har gått over til å ha et aktuelt case som tema på traumemøtene, opplyser Bjørnø. For 2015 er det planlagt trening hver måned, annenhver gang i simuleringssenteret og i akuttmottaket. Fokusområde i 2015 vil være hode- og nakkeskade. Du kan lese mer om traumeutvalget og deres arbeid på intranettet. LEDER TRAUMETEAMET: Vivvi Bjørnø. 4 KurSiV NR

5 Kampen mot barnefedme Kan et opphold på rehabiliteringssenter være et godt og effektivt behandlingsalternativ for barn og familier med fedme? Lars Martin (14) tok med foreldrene på sommerleir for å finne svaret. Stadig flere barn og unge sliter med overvekt og fedme. Disse barna har også økt risiko for å utvikle overvekt eller fedme i voksen alder, noe som igjen gir økt risiko for å utvikle alvorlige følgesykdommer. - Det er svært viktig at vi vet hvilken behandling som gir best effekt. Forebygging og effektiv behandling i ung alder kan gi store gevinster, både samfunnsøkonomisk og for enkeltindividets helse, sier professor og leder ved Senter for sykelig overvekt (SSO) ved Sykehuset i Vestfold, Jøran Hjelmesæth. To ukers sommerleir Derfor inviterte FamiliY-studien 76 familier med på to forskjellige behandlingsopplegg. - Vi ønsket å sammenligne to ulike familiebaserte behandlingsopplegg ved å måle effekten på vekt, fysisk og psykisk helse og fysisk kapasitet, forklarer lege og stipendiat ved SSO, Beate Benestad Én gruppe ble sendt på toukers familieleir med fire repetisjonshelger, mens den andre gruppen deltok på en fire dagers livsstilsskole. Begge gruppene fikk i tillegg oppfølging i to år gjennom et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. FORSKER PÅ BARNEFEDME: Lege og stipendiat Beate Benestad og professor Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold, forsker på hvordan man best kan bekjempe barnefedme. - En utrolig bra start Lars Martin, Hege og Arvid Sørensen trakk loddet som sendte trioen på to ukers sommerleir ved Evjeklinikken. - Vi er veldig glade for at vi fikk være med på studien. To uker på Evjeklinikken var en utrolig bra start, sier pappa Arvid Sørensen. Under oppholdet lærte de blant annet om forskjellige typer mat, porsjonsstørrelser og hva som skjer i kroppen når man er i fysisk aktivitet. - Det var veldig positivt at hele familien var med, dette er noe vi må gjøre sammen. Det er viktig at foreldre engasjerer seg, og på Evjeklinikken møtte vi andre i samme situasjon, forteller mamma Hege Sørensen. God effekt Resultatene av studien viser at begge gruppene hadde god effekt av behandlingen. Familiene som deltok på sommerleir hadde imidlertid enda bedre resultater enn familiene som deltok på fire dagers livsstilsskole. Foreløpige resultater viser at barna Vi er veldig glade for at vi fikk være med på studien Arvid Sørensen GOD START: Lars Martin (midten), Arvid og Hege Sørensen synes to uker på Evjeklinikken var en god start på en ny hverdag med sunn mat og fysisk aktivitet. i familiene som deltok i gruppen med sommerleir gikk opp tre kilo mindre i gjennomsnitt enn dem som deltok på livsstilsskole. - De har også en sunnere sammensetning av fettstoffer i blodet, og har bedre fysisk kapasitet, forklarer Benestad. - Dette er viktig kunnskap som kan ha stor betydning for helsen til overvektige barn. For familien Sørensen ble oppholdet på Evjeklinikken starten på en ny hverdag. - Hverdagen vår er annerledes nå enn før. Vi bruker det vi har lært om et sunt kosthold og viktigheten av hverdagsaktivitet. Men å endre livsstil tar tid, og krever oppfølging over flere år, sier de. PS. Denne artikkelen er publisert i rapporten: Forskning og innovasjon til pasientenes beste - nasjonal rapport fra spesialisthelsetjenesten. FamilY ledes av Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold (SSO) og er et samarbeid mellom SSO, Helse Midt-Norge (St. Olavs Hospital), Evjeklinikken og Røros rehabiliteringssenter. KurSiV NR

6 TEMA: BRUKERMEDVIRKNING Hvis pasientene fikk bestemme... - Mitt største ønske er at kreftpasienter kan komme rett til avdelingen, uten å måtte gå gjennom akuttmottaket. Carsten Gram er uhelbredelig syk. Høsten 2007 fikk han diagnosen tynntarmskreft. Siden den gang har han vært inn og ut av sykehus, frem og tilbake mellom Tønsberg og Oslo. Spredning til skjelettet gjør at smertene kommer plutselig, og i perioder er han innom sykehuset flere ganger i uken. Åtte år og ni operasjoner etter at diagnosen snudde opp ned på livet hans, sitter han igjen med både gode og dårlige erfaringer fra sykehushverdagen. Derfor nølte verken han eller samboer Turid med å si ja da onkologisk seksjon ved SiV søkte etter pasienter og pårørende som kunne bidra til å forbedre det palliative kreftforløpet. - Hvis vi som er pasienter og pårørende kan hjelpe både sykehuset og andre pasienter ved å formidle hvordan vi opplever sykehushverdagen, så er det klart vi vil være med på det, sier han. - Jeg føler meg privilegert som får lov til å si meningen min, bli lyttet til og være en av stemmene som får være med å påvirke. - Lytt til pasientene Det burde være som musikk i ørene til helseminister Bent Høie. Hans visjon om pasientenes helsevesen handler jo nettopp om å lytte til og flytte makt til pasientene, blant annet ved å stille spørsmålet: Hvis pasienten fikk bestemme - hvordan ville vi organisert og styrt arbeidet da? Og det var nettopp det spørsmålet seksjonsleder Nina Firing og hennes kolleger ved onkologisk seksjon stilte seg. I arbeidet med det palliative kreftforløpet har derfor 30 pasienter svart på et omfattende spørreskjema. I tillegg er tre Jeg føler meg priviligert som får lov til å si meningen min pasienter og én pårørende blitt dybdeintervjuet om deres erfaringer med pasienttilbudet, om hva de skulle ønske var annerledes og hva de synes er bra. Tydelige svar De tydelige svarene har gjort inntrykk på de ansatte som jobber ved de aktuelle avdelingene. «Det var veldig vanskelig å kommunisere med legene den dagen jeg fikk vite at jeg var alvorlig syk». «Jeg skulle vært én person ett sted, ikke tre forskjellige mennesker på tre forskjellige sykehus». «Jeg holder meg heller hjemme med sterke smertestillende, fremfor å være i trygge hender på sykehuset, fordi jeg gruer meg til å være på akuttmottaket». Brukerundersøkelsen viser at det er Carsten Gram 6 KurSiV NR

7 GLAD FOR Å KUNNE BIDRA: Carsten Gram synes det er bra at han som pasient kan bidra til å forbedre sykehuset. særlig innenfor fem områder at pasienter og pårørende ønsker forbedringer. - Vi ser tydelig at vi kan bli bedre på profesjonell kommunikasjon, både oss sykehus imellom, men også når det gjelder å ta de viktige, og av og til vanskelige samtalene, forklarer Firing. I tillegg savner pasientene bedre informasjon om sykdom og behandlingsvalg, støttetilbud utover det medisinske, mulighet for samvalg og bedre flyt i akuttmottaket. Carsten Gram var heller ikke i tvil om svaret da han fikk spørsmålet: Hvis sykehuset skal endre på én ting hva ønsker du at det skal være? - Mitt største ønske er at kreftpasienter kan komme rett til avdelingen, uten å måtte gå gjennom akuttmottaket. Og han er blitt hørt. - Det er som natt og dag på akuttmottaket. Det har skjedd en utrolig forandring. Tidligere kunne jeg ligge i smerter i åtte-ni timer før jeg kom opp på avdelingen. Nå går det på skinner, roser han. - Film som motivasjon for endring Carsten Gram, samboer Turid og pasient Berit Ingebo Uhlmann har i tillegg til å bli intervjuet, stilt opp i en film hvor de forteller om sine opplevelser. - Hensikten med filmen er å styrke pasientstemmen inn i forbedringsarbeidet og skape motivasjon for endring internt, forklarer Firing. Både filmen, brukerundersøkelsen og intervjuene brukes nå som grunnlag for det videre forbedringsarbeidet. - Til høsten skal vi bruke tiden til å trene på profesjonell kommunikasjon. Det er et område hvor vi trodde vi var gode, men som pasientene har gitt tydelige tilbakemeldinger om at vi må bli bedre på, sier Firing. I prosjektet er de også opptatt av å lytte til det som pasienter og pårørende setter pris på, og som fungerer bra. «Det er kjempebra at det er så stabile folk og stabile leger her. At jeg slipper å forholde meg til tusen forskjellige personer». «Det at de har tid er så viktig hvis du ikke har en god dag». «Når de vet at jeg ikke har det bra, så ringer de faktisk hjem til meg i helgene eller på kveldene, og spør hvordan jeg har det». For Carsten Gram har endringene vært store bare det siste året. - Jeg har så lyst til at de ansatte skal få lese at jeg setter stor pris på jobben de gjør. Hele totalpakken rundt behandlingen er blitt mye bedre bare det siste året. Det kan de være stolte av. KurSiV NR

8 TEMA: BRUKERMEDVIRKNING TYDELIG TILBAKEMELDINGER: De ansatte ved onkologisk seksjon setter pris på å få tyde GODT FORNØYD: Leder i brukerutvalget, Mona Wike. - Pasientens stemme er en unik ressurs Leder av brukerutvalget ved SiV, Mona Wike, er svært godt fornøyd med at med at det blir mer og mer fokus på å få pasientenes stemme inn i forbedringsarbeid. - Å lytte til, og å ta hensyn til pasienter og pårørendes erfaringer og ønsker er viktig, ikke bare for den palliative pasientgruppen, men for alle pasienter. Opplevelsen av å motta tjenestene som ytes på sykehuset er det bare pasientene som kan si noe om, deres kunnskap er derfor unik - og brukt riktig er den en ressurs i forbedringsarbeid, sier Wike. Brukerutvalget ved Sykehuset i Vestfold er satt sammen av representanter fra ulike diagnosegrupper som skal jobbe til det beste for alle pasienter ved sykehuset. Utvalget har hatt en representant med inn i arbeidet med det palliative forløpet, i tillegg til at de har fått presentert det arbeidet som er gjort. - De ansvarlige for det palliative forløpet har hele tiden hatt pasientenes opplevelse i fokus. Ved at man i oppstarten av arbeidet med det palliative forløpet startet med en brukerundersøkelse og intervjurunde av pasienter og pårørende, fikk man fokus på de områdene som trengte forbedring. Ved innføring av endringer har man også bedre argumenter for å gjennomføre disse, sier hun. - Vi ser også at behandlingen blir mer på pasientenes premisser. Brukerutvalget er derfor spesielt fornøyd med måten det er jobbet med brukererfaringer på i dette forløpet, og at det er mer og mer fokus på å få inn brukerstemmen i forbedringsarbeid generelt. 8 KurSiV NR

9 - Flott at SiV har vært modige nok til å spørre Statssekretær Anne Grethe Erlandsen synes det er flott at SiV tar brukermedvirkning på alvor, og påpeker at det også gir et ansvar for å gjøre noe med innspillene som kommer fra pasienter, brukere og pårørende. Erlandsen var til stede under den offisielle åpningen av Pusterommet i januar, og da fikk hun også et innblikk i arbeidet med det palliative kreftforløpet. - Jeg har møtt Carsten Gram, samboeren hans og Berit Ingebo Uhlmann, og sett filmen de stilte opp i. Jeg vil takke dem for at de er åpne og deler sine erfaringer. Vi må lytte til pasientenes erfaringer og opplevelser, fordi det kan fortelle noe viktig om hvordan helsetjenesten kan forbedres. Dette er vi opptatt av! lige tilbakemeldinger fra pasientene. Fra venstre: Karin Sjue, Mette Molnes, Ragnhild Aas og Agnetha Lund. - Verdifull kunnskap Statssekretær Erlandsen ønsker å bruke pasientenes opplevelser og erfaringer mer aktivt. - Vi ønsker å flytte makt fra systemet og til pasienten. Pasienten skal være en aktiv og likeverdig partner. Pasienter, brukere og pårørende har verdifull kunnskap om hvor skoen trykker, derfor ønsker vi å bruke deres opplevelser og erfaringer mer aktivt i arbeidet med å sikre god og trygg behandling på norske sykehus. Da er det flott at Sykehuset i Vestfold har vært modige nok til å spørre, til å ta brukermedvirkning på alvor. Å spørre er viktig, å vite gir også et ansvar for å gjøre noe med de innspillene som kommer for dagen, sier hun. - Vi føler vi er med på et meningsfylt arbeid - De fleste punktene som kommer frem i brukerundersøkelsen er jo ting vi har visst om. Men argumentene blir på en måte sterkere når vi hører og ser pasientene si det så direkte. Det sier kreftsykepleier Ragnhild Aas og hennes kolleger ved onkologisk seksjon. - Det er jo alltid noe vi kan gjøre bedre. Men svarene fra pasientene gir oss en tydelig tilbakemelding på hva vi skal prioritere å jobbe med, sier kreftsykepleier Agnetha Lund. De er glade for at pasienter og pårørende tar seg tid til å komme med ordentlige tilbakemeldinger til dem. - Noe av det de påpeker er enkelt å gjøre noe med, mens andre ting dreier seg om forhold som er utenfor vår kontroll, for eksempel lokalitetene. Men det er ikke alltid så mye som skal til for å gjøre endringer når vi først vet hvordan det oppleves for pasientene, mener Lund. En konkret tilbakemelding går på kommunikasjon og de vanskelige samtalene. Til høsten skal sykepleierne derfor trenes i profesjonell kommunikasjon. - Profesjonell kommunikasjon er noe som kan og må læres. Og det må øves på, sier sykepleier og verneombud Karin Sjue. Hun mener forbedringsprosjektet også har gjort noe med stemningen blant de ansatte. - Vi føler vi er med på et meningsfylt arbeid. Vi ønsker jo å forbedre oss, og når vi kan gjøre det på en måte som gjør at de vi er her for også blir fornøyde, er det jo en vinn-vinn-situasjon. VIL LYTTE: Statssekretær Anne Grethe Erlandsen. Foto: Bjørn Stuedal KurSiV NR

10 REPORTASJEN GODT VANT: -Vi portører er vant til å gå langt når vi arbeider, sier Monika Betiol Larsen. Hvem går flest skritt i løpe Har du noen gang lurt på hvem som egentlig går lengst på Sykehuset i Vestfold? 10 KurSiV NR Du kan se dem stresse bortover gangene. Sykepleiere, leger, kontorfolk, renholdere, portører og andre. Noen i hvite klær, andre i grønne og noen med helt andre farger. De ser rett frem for å holde fokus, trykker hardt og galant på døråpneren og forsvinner ut av syne. Selv har du også steder du skal være, møter du skal rekke, og den letteste og beste måten å nå dem på er å bruke bena. Skritt for skritt Men hvem går egentlig lengst av oss? Vi ville finne ut av dette og utstyrte fem personer med skritt-teller. Fem personer som tilhører fem ulike yrkesgrupper. Uten forskningsmidler av noen art måtte vi ty til de veldig useriøse og lite høytidelige apparatene, og hvor offisielle

11 TYDELIG VINNER: Grafen viser hvor mange skritt de enkelte tok. t av en arbeidsdag? resultatene er kan diskuteres. Spesielt siden vi bare plukket ut fem lite tilfeldige yrkesgrupper og utelot alle andre. Vinneren Det er kanskje ikke så overraskende; vinneren ble portøren. Monika Betiol Larsen har jobbet åtte år ved SiV og forteller at hun hadde en hektisk dag. Det ble mange skritt, jeg gikk fra jeg kom til jeg dro, forteller hun. Med sine skritt vant hun overlegent. Slike dager er faktisk ikke så uvanlige for oss, vi har av og til hektiske dager. Jeg kjenner det litt dagen derpå, men så lenge det går litt tid mellom dem går det fint. Det blir noe annet når vi har Vi er vant til å gå langt, vi er ganske spreke Monika B. Larsen tre slike dager på rad, sier portøren. Men vi er vant til å gå langt, vi er ganske spreke, fortsetter hun. Verdens helseorganisasjon anbefaler at hver og en av oss går skritt om dagen. Det er det nødvendige aktivitetsnivået for å forebygge livsstilssykdommer. KurSiV NR

12 REPORTASJEN SKRITT: Turnuslege Camilla Wolff gikk skritt. Antall skritt avhenger av om jeg er i akuttmottaket eller på sengepost, så det varierer veldig. Noen vakter er mer travle enn andre, sier hun SKRITT: Det er egentlig ganske viktig hvor mange skritt jeg tar, da jeg kan spare mange turer på å tenke gjennom hva jeg hele tiden skal ha med meg, forteller renholder Lan Nguyen. Hun endte på skritt. Få turer og få skritt gjør arbeidsdagen hennes mer effektiv SKRITT: Sykepleier Tove Tveit Martinsen ved 3C geriatri-nevrologi tråkket skritt. En ganske rolig og vanlig dag, noen dager løper vi mer, smiler hun. 12 KurSiV NR

13 5.432 SKRITT: Spesialidrettspedagog Kine Heiberg Rasch ble målt til skritt. Jeg monterte først skritt-telleren på hofta, men da registrerte den ikke skrittene godt nok. Litt utpå dagen flyttet jeg den til sokken og da gikk det bedre. Dagen min var passe aktiv, jeg brukte mye tid på å reparere en sykkel, det gir ikke akkurat mange skritt, forteller hun. På mobilen sin registrerte hun skritt. Jeg tror det er riktigere SKRITT: Portør Monika Betiol Larsen gikk desidert flest skritt med sine Det var en hektisk dag, men det er faktisk ikke uvanlig for oss portører, sier hun. KurSiV NR

14 VELLYKKET ÅRSMØTE: Kunstforeningen SiV avholdt et vellykket årsmøte tirsdag 3. mars Bildet «Utanfor» av Jukka Vanttinen ble valgt som nytt medlem-bilde, og Linn Stillborg ble trukket som vinner blant nye medlemmer i På bildet ser vi en fornøyd vinner sammen med styret i kunstforeningen. Har du lyst til å bli medlem i kunstforeningen? Du finner innmeldingsblankett på intranettet. GRATIS SVØMMING: Visste du at som medlem av bedriftsidrettslaget ved SiV (BIL) kan du svømme gratis to ganger i uken i svømmehallen i Tønsberg, Horten, Holmestrand, Sandefjord og Larvik? BIL har som hovedmålsetting at flest mulig av de ansatte holder seg i form ved å jevnlig mosjonere og støtter så langt økonomien tillater det tiltak som får flere av de ansatte til å komme i form. Miljøåret hvordan gikk det? - Resultatene i 2014 er et synlig bevis på at det nytter, mener miljørådgiver Lisbeth Johansen. Miljøåret 2014 er historie, og fasiten på hvordan vi ligger an til å nå målene i klima- og miljøprgrammet for er klar. - Resultatene viser at det nytter og at arbeidet med miljøledelse er godt forankret hos både ledere og ansatte, mener miljørådgiver Lisbeth Johansen. Ved bygningsmassen i Tønsberg er gasskraft utfaset og erstattet med fornybar energi, kaffekrus i plast er borte og antall kilometer tjenestereise med egen bil er redusert med 17 prosent sammenlignet med 2010 (se også faktaboks). Men til tross for mange gode resultater, er det fortsatt arbeid som gjenstår. SATSER PÅ TRE NYE ÅR SOM GRØNT SYKEHUS: Miljørådgiver Lisbeth Johansen. Fokus på smitte- og matavfall I 2015 skal miljørådgiver Lisbeth Johansen, i samarbeid med alle nivå ved SiV, derfor ha spesielt fokus på å bli bedre til å sortere smitteavfall, og på å få redusert matavfallet. - Disse to miljøaspektene har stor betydning for CO2-utslippet. Matavfallet var på kg i 2014, forklarer Johansen. Resertifisering i desember Sykehuset ble miljøsertifisert etter ISO standarden i mars Vi går nå inn i siste året før vi skal fornye miljøsertifikatet, forklarer Johansen. Resertifiseringen skal foregå i desember 2015, og sykehuset vil da få sertifiseringen for en ny periode som er fra Da skal vi bli enda bedre, forsikrer miljørådgiveren. Høyt fokus på miljøledelse Veritas gjennomførte den 2. periodiske revisjon i januar med gode resultater. - Vi fikk positive tilbakemeldinger på at vi har høyt fokus på miljøledelse, og at det er godt forankret i organisasjonen. Fokusområdene under revisjonen var blant annet kildesortering og avfallsfraksjoner med hovedfokus på smitteavfall. - Funnene fra revisjonen var tre avvik, syv forbedringsområder og seks observasjoner, forklarer Johansen. Det er også gjennomført 15 interne revisjoner i Her ble det funnet 10 avvik og 9 merknader ble avdekket. Vi går nå inn i det siste året før vi skal fornye miljøsertifikatet Lisbeth Johansen Klima- og miljømål : Hva har vi oppnådd så langt? 1. Sykehusets CO2-utslipp skal reduseres med 40 prosent sammenlignet med utslippet er redusert med 8,3 prosent. 2. Kildesorteringen skal økes til 45 prosent - sorteringsgraden i 2014 var på 42 prosent prosent av kantinens omsetning skal være økologisk - totalt 11,8 prosent er oppnådd. 4. Antallet miljøskadelige stoffer skal reduseres med 10 prosent - reduksjon på 19 prosent sammenlignet med tall for KurSiV NR

15 INNOVASJONSMIDLER FOR 2015: Helse Sør-Øst utlyser midler til innovasjonsprosjekter for Det utlyses inntil 30 millioner kroner over to runder til nye innovasjonsprosjekter i regionen. Søknadsfrist for første utlysningsrunde er 30. april 2015 kl. 16. Årets søknadskategorier er: Forskningsbasert innovasjon, brukerdreven innovasjon og strategiske innovasjonsprosjekter. NY PRAKSISKONSULENT: Mariann Lund er ansatt som praksiskonsulent i 40 prosent stilling, som hun kombinerer med sykepleierstilling i Larvik kommune. Hennes hovedarbeidsfelt vil være samarbeid sykehus/kommunene. - Jeg har alltid interessert meg for hvordan man kan lage gode systemer og arenaer som bidrar til kvalitetssikring av kommunikasjon mellom ulike instanser i helsetjenesten, sier hun. Satte Ridder-rekorder God effekt av intensiv livsstilsbehandling Espen Gjevestad var den 7. i rekken av doktorander fra SSO da han disputerte 10. april. GLADE DELTAKERE: Øverst fra venstre: Kari Evensen, Truls Engelstad, Leidulf Indrebø og Lars Meum (pasienter). Nede fra venstre: Kine Heiberg Rasch(idrettspedagog), Aina Lekven (fysioterapeut), Helene Magnussen (idrettspedagog) og Runa Liabråten (sykepleier). Idrettspedagog og forsker Espen Gjevestad har i sitt doktorgradsarbeid vist at intensiv livsstilsbehandling gir en større reduksjon av kroppsvekt og bedring av livskvalitet sammenlignet med en moderat livsstilsbehandling hos sykelig overvektige pasienter. Videre viser Gjevestad og medarbeidere at hovedpulsåren ble mykere etter bare 7 uker med energireduksjon, sunne kostvaner og økt fysisk trening, men disse endringene var forbigående, og gikk tilbake til utgangspunktet etter 1 år. Gjevestad disputerte 10. april 2015 som den 7. i rekken av dokotrander fra Senter for sykelig overvekt. For første gang deltok Kysthospitalet i Stavern med pasienter på Ridderuka på Beitostølen. Fire ansatte (to idrettspedagoger, en fysioterapeut, en sykepleier) ved Sykehuset i Vestfold og fire pasienter reiste til Beitostølen for å bli utfordret i nye og kjente vinteraktiviteter en hel uke. Både pasientene og de ansatte som skulle ta fatt på uka sammen var spente, forteller spesialidrettspedagog Kine Heiberg Rasch ved Sykehuset i Vestfold. Det var stort å få delta på denne uka Kine Heiberg Rasch Flere mil Alle fikk utfordringer, og ikke minst store mestringsopplevelser. Det var lange skiturer. 3,2 mil på en dag av en protesebruker, langrennspigging i 10 km, mestring av snowboard og alpint som lenge hadde vært en drøm, forteller spesialidrettspedagogen. Satte rekorder Det hele ble avsluttet med selve Ridderrennet lørdag 14.mars. Våre pasienter gikk 5 km eller 10 km og satte personlige rekorder. Det var stort å delta på denne uka, både for pasienter og ansatte. Pasientene fikk utfordre seg og møte likesinnede og vi ansatte fikk virkelig se hva som er mulig å gjøre av fysisk aktivitet med nedsatt funksjon eller syn, melder Rasch. KurSiV NR

16 BAKSIDEN LESEHEST: HR-direktør Solveig Jølstad holder gjerne på med flere bøker samtidig - og retter i dem med kulepenn. - Det gjør vondt å se grove skrivefeil Når HR-direktør Solveig Jølstad er på restaurant, spiser hun ikke mat som er feilstavet. - Hvordan ser en god arbeidsdag ut for deg? - Den er variert og inneholder møter med forskjellige mennesker og innsyn i ulike problemstillinger. Jeg blir oppglødd av å lære nye ting og glad hvis jeg har vært til hjelp for noen. Og så er det viktig for meg, hver dag, å kjenne på hvorfor jeg jobber her og hvilket samfunnsoppdrag jeg arbeider innenfor. Presisjon i kollektivtrafikken hører selvsagt med til definisjonen av en god arbeidsdag. - Hva ser du mest frem til i stillingen som HRdirektør? - Alt avhenger av menneskene som jobber her, hva de kan og hva de bidrar med. Derfor er det viktigste nå å bli kjent med medarbeiderne og skjønne hvordan de oppfyller sykehusets mål. Jeg er «på turné» i organisasjonen for å se og å lære hvordan de ulike delene arbeider og samhandler til beste for pasienten. Det er viktig å forstå det Navn: Solveig Jølstad Alder: 50 år Stilling: HR-direktør Aktuell fordi: Startet i stillingen som ny HRdirektør ved SiV 1. mars store bildet og bli nyttig i min rolle. Etter hvert kan jeg være med på å legge premisser, trekke i noen tråder, gå opp veier og bidra til å utvikle organisasjonen. Det haster også å få lært stammespråket og de forkortelsene som gjelder her. - Hvordan kommer du deg på jobb? - Det er tog for alle penga! Jeg bor i Oslo og pendler. Utfordringen er at jeg tidligere bare unntaksvis var i seng på den riktige siden av midnatt. Nå øver jeg på å finne en ny rytme. - Hva driver du med når du ikke er på jobb? - Jeg har barn i flere aldre som stadig forteller og lærer meg nye ting, og jeg har en kjæreste som det er både interessant og morsomt å være sammen med. Dessuten har jeg en far på nesten 90 år i Stokke, som jeg gjerne besøker. Ellers har jeg en variert vennekrets og et bredt interessefelt. Jeg er veldig glad i å lese og holder alltid på med flere bøker parallelt. Én av mine siste anskaffelser var Norsk etymologisk ordbok av Yann de Caprona. 2,6 kilo og 1920 sider, temmelig mange av dem handler om helse, biologi, anatomi og kroppens funksjoner og aktiviteter. Jeg vet ikke hva det er å kjede seg! - Hva er det folk ikke vet om deg? - Jeg er én av dem som retter på feil i oppslag og tekster rundt om. Det gjør vondt å se grove skrivefeil, og jeg kan ikke dy meg for å tilføye bindestreker, rette og- og å-feil, stryke bokstaver eller legge til. Ja, jeg korrigerer feil i bøker også - med kulepenn. Faren min har rettet Tønsbergs Blad og Aftenposten i alle år, så jeg har det godt innarbeidet i oppdragelsen min. Jeg er så prinsipiell og sær på dette at jeg heller ikke spiser feilstavet mat på restaurant, og jeg handler ikke når det står «kylling vinnger» eller på annet vis er feilskrevet. En mer positiv måte å beskrive dette på, er at jeg er særdeles fornøyd i møte med det som er korrekt og velformulert. Sykehuset i Vestfold, Halfdan Wilhelmsens alle Tønsberg Tlf Ansvarlig utgiver Stein Kinserdal Redaktør Merete Bugsett Lindahl Tekst og foto Torbjørn Endal Anja Jasinski Kandal-Wright Grafisk design Anders Tormodsrud Har du tips? Send e-post til informasjon@siv.no Trykket opplag: KurSiV NR