OMSORGSMELDING Pleie-, omsorgs- og rehabiliteringstjenester til brukere i alderen 0 67 år

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OMSORGSMELDING 2008 2015. Pleie-, omsorgs- og rehabiliteringstjenester til brukere i alderen 0 67 år"

Transkript

1 OMSORGSMELDING Pleie-, omsorgs- og rehabiliteringstjenester til brukere i alderen 0 67 år

2

3 Omsorgsmeldingen ble behandlet av sektorutvalg for bistand og omsorg 17. juni 2008 (sak 38/08) og 4. september 2008 (sak 42/08), formannskapet 24. september 2008 (sak 163/08) og kommunestyret 5. november 2008 (sak 74/08). Kommunestyrets vedtak: Omsorgsmeldingen vedtas som grunnlag for videre utvikling av Bærum kommunes pleie-, omsorgs- og rehabiliteringstjenester.

4 SAMMENDRAG Omsorgsmeldingen omhandler kommunens ansvar for å yte tjenester i forhold til målgruppen 0 til 67 år med pleie-, omsorgs- og rehabiliteringsbehov. Felles for mange av brukerne under 67 år er at de har omfattende, og ofte sammensatte behov for tjenester. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at i løpet av de siste ti år er antallet brukere under 67 år i Norge nesten fordoblet, og utgjør nå omkring ¼ av tjenestemottakerne. Bærum kommunes samlede budsjett til pleie- og omsorgstjenester er i 2008 på ca 1,5 milliarder kroner. Av dette går ca 1/3 til tjenester til brukere under 67 år, og brukerne utgjør om lag 1/3 av alle brukere av disse tjenestene i Bærum.. Bærum kommune har et variert og godt pleie-, og omsorgs- og rehabiliteringstilbud til personer under 67 år. Omsorgsmeldingen legger ikke opp til noen dramatiske endringer i tjenestetilbudet. På noen områder må det likevel gjøres viktige prioriteringer for å kunne løse de utfordringene som er beskrevet i meldingen. Kommunens tjenestetilbud skal så langt det lar seg gjøre ha en høy grad av individuell tilpasning, samtidig som særorganer/særomsorg til å gi tjenester til spesielle grupper ikke bør opprettes. Dette medfører at mennesker med funksjonshemning i størst mulig grad skal inkluderes i det ordinære tjenestetilbud. Tjenestene skal bidra til å skape trygghet og omsorg for de som ikke lenger selv er i stand til det, eller der innsats fra den enkelte eller dennes nettverk ikke lenger er tilstrekkelig til å dekke behovene. Mennesker med omfattende behov for pleie- og omsorgstjenester har ofte også sviktende somatisk helse og har dermed større behov for helsetjenester enn befolkningen for øvrig. Helsetjenestene er en helt sentral del av det samlede tjenestetilbud for mange av de grupper som omtales i meldingen. Helsetjenestene omtales ikke nærmere her, men vil bli omtalt i en egen helsemelding høsten Det er et stort mangfold av brukergrupper og en stor variasjon av tjenestebehov i kommunen. For brukere som har sammensatte tjenestebehov, skal kommunen sørge for at tjenestene blir best mulig koordinert og tilpasset den enkeltes behov. Samhandling mellom kommunens tjenester, helseforetakene, brukerne, deres pårørende og nettverk er svært viktig for å oppnå et godt helhetlig resultat. I denne sammenheng er det vesentlig å sørge for samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen, for å sikre god dialog og fellesskap rundt tilbud til den enkelte bruker. Det må være kommunehelsetjenestens og spesialisthelsetjenestens ansvar å sikre helhet og sammenheng i tilbudet, også for brukere som har behov i grenselandet mellom kommunens og spesialisthelsetjenestens ansvarsområder. Kommunen har i dag et udekket behov og ventelister for egnede boliger til yngre tjenestemottakere med omfattende tjenestebehov, herunder både utviklingshemming, fysiske og psykiske lidelser. Omsorgsmelding side 1

5 Mange brukere innenfor pleie, omsorg og rehabilitering har behov for omfattende tjenester av mange slag, og dette fører til at flere enheter og ansatte involveres i formidlingen av tjenestene. I en slik situasjon er det spesielt viktig at brukere og pårørende opplever forutsigbarhet og trygghet. Å rekruttere og beholde kompetanse er en av de største utfordringene for kommunens omsorgstjenester. Kompleksiteten i oppgavene øker. Bærum kommune må konkurrere med både helseforetak og andre kommuner for å beholde og rekruttere dyktige fagpersoner, og må derfor ha en aktiv politikk på dette området For å kunne møte fremtidens krav og utfordringer er det viktig at det legges til rette for aktiv brukermedvirkning. Både brukeren og pårørende er en ressurs som i størst mulig grad bør sikres en reell medvirkning til hvordan tjenestetilbudet tilrettelegges og utføres. De mest sentrale utfordringer for utvikling av omsorgstjenestene i årene framover er 1. Økte behov, usikre prognoser Det er svært sannsynlig at antall yngre brukere vil øke i årene framover. Hvor stor økningen blir, hvilke tjenestebehov og brukergrupper som øker, er det vanskelig å gi gode, langsiktige anslag for. Dette gir en todelt utfordring: Behov for grundigere arbeid med prognoser for utviklingen. Utviklingen må overvåkes nøye via erfaringer og nøkkeltall, slik at det på skjønnsmessig grunnlag utarbeides og oppdateres best mulig prognoser. Rådmannen arbeider med bedre rutiner for prognoser, og beskriver i meldingens kapittel 4.13 en modell som skal brukes årlig i handlingsprogramarbeidet. Fleksibilitet. Veksten kommer, men det er usikkerhet om hvilke tjenestebehov og brukergrupper som vokser mest. Så langt det er mulig bør tjenestene organiseres slik at de er mest mulig fleksible og kan tilpasses de endringene som kommer. Det vil si at tjenestene tilrettelegges slik at de er mest mulig fleksible til å møte økte og nye behov, blant annet ved at behov fortrinnsvis dekkes av det ordinære tjenestetilbud, ikke ved at det opprettes særskilte tjenester for hver enkelt brukergruppe. 2. Behov for flere tilrettelagte boliger Det er et udekket behov og ventelister for egnede boliger til yngre tjenestemottakere med omfattende tjenestebehov. Tilrettelagte boliger gir grunnlag for bedre tjenester for brukerne, og for kommunen innebærer det mulighet til sterkere fagmiljøer og mer effektiv drift. Utfordringen gjelder både antall boliger og det å sikre en boligutvikling som både ivaretar brukernes livskvalitet, kravene til godt fagmiljø og økonomisk rasjonell drift. 3. Koordinering av omfattende og sammensatte tjenestetilbud Samhandling mellom kommunens tjenester, helseforetakene, brukerne, deres pårørende og nettverk er svært viktig for å oppnå et godt helhetlig resultat. Koordinering forutsetter høy grad av brukermedvirkning ved tilrettelegging av tjenestetilbud. Omsorgsmelding side 2

6 Selv om Bærum kommune har styrket innsatsen for koordinering av tjenestene blant annet ved å opprette en koordinerende enhet, framstår behov for økt innsats på dette området som en felles utfordring i forhold til de fleste brukergrupper som omtales i denne meldingen. 4. Rekruttering og kompetanse Å rekruttere og beholde kompetanse er en viktig utfordring for kommunens omsorgstjenester. Kompleksiteten i oppgavene øker. Yngre brukere av omsorgstjenester har ofte svært omfattende og sammensatte behov for tjenester, og dermed et særskilt stort behov for at kommunen er i stand til å rekruttere stabil og kompetent arbeidskraft. Omsorgsmelding side 3

7 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG...1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING GRUNNLEGGENDE PRINSIPPER FOR OMSORGSTJENESTER UTFORDRINGER BEHOVENE ØKER, MEN HVOR MYE? ETABLERING AV BOLIGER Samlokaliserte boliger for utviklingshemmede Oppsummering SAMHANDLING OG KOORDINERING Individuell plan KOMPETANSE OG REKRUTTERING FLEKSIBLE TJENESTER KONTINUITET I TJENESTENE ARBEID OG AKTIVITET HELSEPERSPEKTIVET KVALITET OG TILBAKEMELDINGER/KLAGER BRUKERMEDVIRKNING Kompetanse- og holdningsarbeid Brukernes ansvar KOMMUNEN, STATEN OG GRÅSONER FORVALTNINGSKONTOR BRUK AV IKT RESSURSBRUK OG FREMTIDIGE RESSURSBEHOV UNGE OG ELDRE BRUKERE UTVIKLINGSHEMMEDE I SAMLOKALISERTE BOLIGER SAMLOKALISERTE BOLIGER PSYKISK HELSE AVLASTNING INDIVIDUELL AVLASTNING BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTENT (BPA) OMSORGSLØNN AMBULERENDE HJEMMEBASERTE TJENESTER AMBULERENDE PSYKISK HELSE BEBOERE VED BO- OG BEHANDLINGSSENTRE ENHETSKOSTNADER RESSURSKREVENDE BRUKERE MODELL FOR BEREGNING AV BUDSJETT Utviklingshemmede i samlokaliserte boliger Ressurskrevende brukere Individuell avlastning og omsorgslønn Psykisk helse Bo- og behandlingssentre Sjekkliste for å anslå fremtidig budsjettbehov BESKRIVELSE AV MÅLGRUPPER OG TJENESTER UTVIKLINGSHEMMEDE Omfattende tjenester Beskrivelse av dagens tjenestetilbud Tjenestetilbud til utviklingshemmede Særlige utfordringer i forhold til utviklingshemmede BARN OG UNGDOM UNDER 18 ÅR Familieperspektivet Betydning av tidlig innsats...37 Omsorgsmelding side 4

8 5.2.3 Koordinering Overgangsfaser Hvor mange barn og unge er det i Bærum innenfor denne målgruppen? Beskrivelse av dagens tjenestetilbud Særlige utfordringer i forhold til barn og ungdom PERSONER MED ERVERVET HJERNESKADE Dagens tjenestetilbud til mennesker med ervervet hjerneskade Prognose for antall skadede og utviklingen på lang sikt Særlige utfordringer i forhold til mennesker med ervervet hjerneskade PERSONER MED PSYKISKE LIDELSER, RUS OG STORE PLEIE- OG OMSORGSBEHOV Beskrivelse av dagens tjenestetilbud Dagens tjenestetilbud Prognose for utvikling av målgruppen/tjenestebehov Særlige utfordringer i forhold til personer med psykiske lidelser og rusproblemer MYALGISK ENCAFALOPATI (ME) KRONISK UTMATTELSESSYNDROM Tjenester Særlige utfordringer i forhold til ME MENNESKER MED FYSISKE FUNKSJONSHEMMINGER Beskrivelse av brukergrupper og tjenestebehov Tjenestetilbud Særlige utfordringer i forhold til yngre fysisk funksjonshemmede YNGRE PERSONER MED DEMENS Tjenester Særlige utfordringer i forhold til yngre personer med demens KREFT Tjenester til personer med kreft Utfordringer i forhold til kreft...56 Omsorgsmelding side 5

9 1 Innledning Omsorgsmeldingen handler om tjenester til yngre brukere, her definert som brukere under 67 år. På nasjonalt nivå beskrives denne gruppen slik i St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening: Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at i løpet av de siste ti år er tallet på brukere under 67 år nesten fordoblet og utgjør nå snart ¼ av tjenestemottakerne. Brukergruppen under 67 år består av noen ganske få barn og unge under 18 år (2 prosent), en stor andel yngre voksne år (54 prosent) og en noe mindre andel middelaldrende år (44 prosent). Av disse er det antallet yngre voksne som har hatt den sterkeste veksten det siste tiåret. Helsemessig består gruppen tjenestemottakere under 67 år av to store og to mindre grupper (Romøren 2006). De største er mennesker som har én av mange ulike somatiske lidelser (39 prosent), blant disse dominerer nevrologiske tilstander som MS, hjerneslag og hode- og ryggskader. Psykiske lidelser er også en stor gruppe (37 prosent). De to mindre gruppene er mennesker med utviklingshemming (13 prosent) og personer med rusproblemer (9 prosent). Brukergruppen under 67 år mottar i hovedsak hjemmetjenester og svært få bor i institusjon. På kommunalt nivå er det brukerens behov som er grunnlag for tildeling av tjenester. I mange tilfeller registreres kun behovet, ikke diagnosen som er årsak til behov for tjenester. Det er derfor ikke tilstrekkelig statistikkgrunnlag til å sette opp en tilsvarende fordeling mellom forskjellige diagnosegrupper for brukere av Bærum kommunes tjenester. Det som er registrert er antall brukere av de forskjellige tjenester. Mange av brukerne har omfattende og sammensatte behov for tjenester. En og samme person er derfor ofte bruker av flere tjenester. Det stiller store krav til koordinering av tjenestene. I tillegg til de pleie- og omsorgstjenester brukerne mottar, er det mange som samtidig mottar andre særskilt tilrettelagte tjenester helsetjenester, undervisning, arbeid- og aktivitet, bolig, kultur- og fritidstjenester og barnevernstjenester. Disse tjenestene omtales ikke nærmere her, men det arbeides (våren 2008) med en egen melding om barnevernet og forberedelse til en helsemelding (høsten 2008). Bærum kommunes samlede budsjett til pleie- og omsorgstjenester er i 2008 på ca. 1,5 milliarder kroner. Av dette går ca. 1/3 til tjenester til brukere under 67 år. Omsorgsmelding side 6

10 2 Grunnleggende prinsipper for omsorgstjenester Bærum kommune har et variert og godt pleie-, og omsorgs- og rehabiliteringstilbud til personer under 67 år. Omsorgsmeldingen legger ikke opp til noen dramatiske endringer i tjenestetilbudet, men på noen områder må det likevel gjøres prioriteringer for å kunne løse de utfordringene som er beskrevet i meldingen. Omsorgsmeldingen omhandler kommunens ansvar for å yte tjenester i forhold til målgruppen 0 67 år. Tjenestene skal bidra til å skape trygghet og omsorg for de som ikke lenger selv er i stand til det, eller der innsats fra den enkelte eller dennes nettverk ikke lenger er tilstrekkelig til å dekke behovene. Følgende verdier og prinsipper er grunnleggende for pleie og omsorgstilbudet i Bærum kommune: Respekt, verdighet og anstendige levekår Mulighet for selvstendighet og mestring av eget liv Individuelt tilpassede tjenester Helhet å se hele mennesket med både fysiske, psykiske, sosiale, åndelige og eksistensielle behov. Tjenestene skal fremstå som en helhet og bære preg av fleksibilitet og kvalitet i alle ledd LEON prinsippet (laveste effektive omsorgsnivå) ligger til grunn for behandling og pleie Trygghet og forutsigbarhet er like viktig for pårørende som brukere Brukermedvirkning Det offisielle målet for norsk sosialpolitikk har vært og er fortsatt likeverd og full inkludering i samfunnet for mennesker med pleie- og omsorgsbehov. For det enkelte menneske betyr dette at de fysiske og sosiale forutsetninger legges til rette, slik at man får samme levekår og samme muligheter til å gjøre valg i forhold til sine livsforhold som alle andre. Videre innebærer målsettingen tilhørighet i det vanlige sosiale fellesskapet, bygget på respekt og akseptering. Det har vært og er fremdeles det grunnleggende prinsipp at tjenester i den utstrekning det er mulig, skal tilpasses de spesielle behov den enkelte har, med sikte på å sikre levestandarden på linje med andre av landets borgere. Dette medfører i praksis at kommunene skal legge forholdene til rette for at brukerne så langt som mulig kan leve og bo selvstendig og ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Samfunnet må legge forholdene til rette slik at brukeren får medisinsk, pedagogisk og sosial hjelp, slik at de kan nytte sine evner fullt ut. Det er avgjørende for et godt liv at det enkelte individ får anledning til å bidra selv, samtidig som følelsen av å mestre eget liv og sosiale funksjoner, står helt sentralt. Omsorgsmelding side 7

11 Kommunens tjenestetilbud skal så langt det lar seg gjøre ha en høy grad av individuell tilpasning, samtidig som særorganer/særomsorg til å gi tjenester til spesielle grupper ikke bør opprettes. Dette prinsipp oppleves ofte som en utfordring når man skal planlegge å opprette kommunale tjenestetilbud. Individets funksjonsnivå kan være slik at man for å sikre en mest mulig normal livssituasjon tvinges til å etablere tilbud som er spesielt tilrettelagt. På denne måten vil man risikere samtidig både å oppfylle og å bryte normaliseringsprinsippet. Mennesker med funksjonshemming skal i størst mulig grad inkluderes i det ordinære tjenestetilbud til den øvrige befolkningen. Det vil si at de skal ha tilgang til barnehage, skole og utdanning, fritidsaktiviteter, arbeid, bolig, helsetjenester og habiliteringstilbud på lik linje med andre innbyggere. I forhold til mange av disse fasene i livet kreves tilrettelagte kommunale tilbud. Samtidig er det viktig at tilbudet til de funksjonshemmede følger føringer som er gitt for tilbud til den aldersgruppen de til enhver tid tilhører. Omsorgsmelding side 8

12 3 Utfordringer Kommunen står ovenfor en rekke utfordringer i forhold til fremtidige tjenester for mennesker med omfattende pleie-, omsorgs- og rehabiliteringsbehov. Behovet for tjenester til yngre brukere vil øke. Hvor stor økningen blir, hvilke tjenestebehov og brukergrupper som øker er det vanskelig å gi gode, langsiktige anslag for. Tjenestene må være fleksible for å møte de endringer som kommer. Det er et udekket behov og ventelister for egnede boliger til yngre tjenestemottakere med omfattende tjenestebehov. For å kunne tilrettelegge gode og effektive tjenester er det ut i fra et brukerperspektiv viktig at kommunen har et spesielt fokus på behovet for samhandling og koordinering, kontinuitet i tjenestene og ansvarsforholdet mellom forvaltningsnivåene. 3.1 Behovene øker, men hvor mye? Nasjonalt har tallet på brukere av pleie-, omsorgs- og rehabiliteringstjenester som er under 67 år, blitt fordoblet de siste ti årene. I St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening legges til grunn at en av utfordringene framover er en sterk vekst i yngre brukere med nedsatt funksjonsevne og et større spekter av helsemessige og sosiale problemer, som krever annen faglig kompetanse og et helhetlig livsløpsperspektiv på omsorgstilbudet. Lokalt for Bærum er det vanskelig å utarbeide gode prognoser. De mest ressurskrevende brukergruppene utgjør en svært liten del av befolkningen, og gjennomsnittsbetraktninger ut fra folketall fungerer ikke som indikator for hvordan endringer i behov vil slå ut lokalt. Det er vanskelig å finne egnede indikatorer for å lage en modell som beregner fremtidig ressursbehov. Det må anses som svært sannsynlig at antall yngre brukere vil øke også i Bærum. Hvor stor økningen blir, hvilke tjenestebehov og brukergrupper som øker, er det vanskelig å gi gode, langsiktige anslag for. Denne usikkerheten bør møtes på to måter: For det første bør tjenestene tilrettelegges slik at de er mest mulig fleksible til å møte økte og nye behov, bl.a. ved at behov så langt det er mulig dekkes av det ordinære tjenestetilbud, ikke ved at det opprettes særskilte tjenester for hver enkelt diagnose-/ brukergruppe. For det andre er det viktig å overvåke utviklingen nøye via erfaringer og nøkkeltall, slik at det på skjønnsmessig grunnlag utarbeides og oppdateres prognoser så langt det er mulig. Dette er nærmere omtalt i kapittel Der er det lagt opp til at man skal identifisere noen nøkkeltall som er avgjørende for utviklingen, og bruke disse i en mal eller en bruksanvisning for hvordan utvikling av ressursbehov årlig vurderes i handlingsprogramarbeidet. Hensikten er å sikre at de anslag som hvert år legges inn i handlingsprogrammet, er basert på grundig, systematisk skjønnsutøvelse. Omsorgsmelding side 9

13 3.2 Etablering av boliger Kommunen har i dag et udekket behov og ventelister for egnede boliger til yngre tjenestemottakere med omfattende tjenestebehov, herunder både utviklingshemming, fysiske og psykiske lidelser. I en slik situasjon er det en utfordring å sikre en boligutvikling som både ivaretar brukernes livskvalitet, kravene til godt fagmiljø og økonomisk rasjonell drift. Boliger og tjenester henger nøye sammen. Mange brukere kan ikke bo alene og er helt avhengig av døgnkontinuerlige tjenester. Boligenes utforming med henblikk på universell standard, plass for personalfasiliteter, nærmiljø og ikke minst hvem man har som naboer i samme hus, er avgjørende. Riktig bolig og mulighet for å kunne velge vil i mange tilfeller være avgjørende for god livskvalitet. Etablering av boliger bør i stor grad skje som enheter med plass til flere brukere, med separate private boenheter, fellesareal og gode personalbekvemligheter. Det sikrer nærmiljøet for beboerne, samtidig som det gir et utvidet fagmiljø for ansatte. Enhetene blir da ikke så sårbare ved sykdom blant ansatte, samtidig som det er lettere å beholde og rekruttere ansatte til slike miljøer. Brukersammensetningen i boligene kan være en utfordring både i forhold til hvor mange som bor sammen, alder og type funksjonshemminger. Gruppe- og samlokaliserte boliger aktualiserer behov for fellesløsninger, samtidig som respekt for den enkeltes integritet skal ivaretaes. Utfordringen er å gi brukere av boliger større muligheter til å velge hvor de vil bo, og hvem de vil bo sammen med. Rådmannen arbeider med en melding om Bærum kommunes boligpolitikk som vil bli lagt fram i løpet av I denne meldingen vil utfordringene i forhold til boliger bli beskrevet nærmere Samlokaliserte boliger for utviklingshemmede Det er til nå lagt opp til at nye boliger i Bærum kommune skal bygges som samlokaliserte boliganlegg, og at frittstående boliger avvikles og samles i nye, samlokaliserte anlegg. Med samlokaliserte boliger menes at hver tjenestemottaker har sin egen fullverdige leilighet, hvor leilighetene ligger inntil eller nær hverandre. Med bokollektiv menes at hver tjenestemottaker har eget soverom eller hybelleilighet, men deler stue, kjøkken og vaskerom med andre. Samlokaliserte boliger er et resultat av erkjennelsen av at enkeltstående boliger i ordinære bomiljøer ikke førte til normalisering og sosial integrering. I stedet førte det for mange til isolasjon og ensomhet. I samlokaliserte boliger kan beboerne finne andre med lignende bakgrunn, og muligheten for sosial kontakt er større. Videre er det større muligheter for å skape gode og levedyktige fagmiljøer, som er et gode både for de som bruker tjenestene, og for ansatte. Gode fagmiljøer er en forutsetning for å lykkes med rekruttering. I tillegg til fordelene for fagmiljø og Omsorgsmelding side 10

14 sosial kontakt, er det også økonomiske fordeler med å ha samlokaliserte boliganlegg av en viss størrelse. Gjennom private initiativ til å bygge boliger for utviklingshemmede er enda et moment i forhold til samlokalisering og størrelse på boliganlegg blitt aktualisert. Pårørende til en rekke utviklingshemmede i Bærum har tatt initiativ til bygging av privateide samlokaliserte boliganlegg som er større enn noen av de anlegg kommunen hittil har bygget. Det største anlegget har 12 boliger, mens det største i kommunal regi har 8. Med et større anlegg, blir det større variasjon i beboersammensetningen, og muligheten for at hver enkelt finner noen som passer sammen for sosial kontakt øker. Det kan virke som at en større andel av utviklingshemmede i fremtiden vil bygge, flytte til og eie egne boliger som er spesielt tilrettelagt for dem Oppsummering Ved etablering og tilrettelegging av boliger er utfordringen å optimalisere skjæringspunktet mellom individuelle behov, godt fagmiljø og effektive tjenester. Følgende forhold vil være av interesse i denne sammenheng: Fleksible løsninger med vekt på individuell mulighet til å velge balanse mellom privatliv og fellesskap Boliganleggene må være store nok til å gi et attraktivt fagmiljø/arbeidsmiljø (8 12 boenheter, men i enkelte tilfeller mindre enn 8 boenheter i et anlegg) Legge stor vekt på grundige prosesser for å komme fram til god beboersammensetning i hvert enkelt anlegg. Beboere og pårørende tas med i prosessen Aktiv bruk av IKT- hjelpemidler som kan gi økt mestringsevne Utforming av boliganlegg med henblikk på universell standard livsløpsstandard Beboere og pårørende ønsker en grundig prosess i forhold til beboersammensetning i hvert enkelt anlegg Legge vekt på bedre samhandling mellom de ulike boligtilbudene 3.3 Samhandling og koordinering Samhandling mellom kommunens tjenester, helseforetakene, brukerne, deres pårørende og nettverk er svært viktig for å oppnå et godt helhetlig resultat. Koordinering forutsetter høy grad av brukermedvirkning ved tilrettelegging av tjenestetilbud. Det etterspørres i flere sammenhenger tjenesteutøvere som har kunnskap om familiehåndtering og har evne til å være en veileder/koordinator som ivaretar en Omsorgsmelding side 11

15 samlet familie over tid. Det er oppgaver som ikke er klart definert i noen tjeneste, og det mangler kunnskap og erfaring på dette feltet. For å sikre kontinuitet for brukere som har omfattende behov for flere typer tjenester, er det opprettet en koordinerende enhet, som skal samordne kommunale tjenester og samarbeide med andre etater og eksterne tjenester for å sikre helhet og sammenheng i tilbudet til tjenestemottaker. Samarbeidsorganet Helse Asker og Bærum (HAB) er opprettet for å bidra til bedre koordinering mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Målgruppen som primært har et behov for samhandling og koordinering av tjenestetilbudet, er i utgangspunktet definert som Personer som p.g.a. skade, sykdom eller alvorlig sosial/fysisk/psykisk funksjonshemming har et omfattende behov for tjenester av langvarig karakter og hvor kommunens ulike tjenestetilbud involveres. I gruppen inngår tjenestemottakere med et bredt spekter av ulike helsemessige og sosiale behov: de kan i kortere eller lengre perioder ha behov for helsetjenester som legehjelp, fysioterapi, ergoterapi og hjemmesykepleie. Fysisk og/eller kognitiv funksjonssvikt kan innebære at de er helt eller delvis avhengig av hjelp fra andre til dagligdagse aktiviteter. Omfattende funksjonssvikt, kronisk sykdom, og kanskje sosiale begrensninger, gjør at helse- og sosialtjenester får en avgjørende betydning for at disse personene skal få en meningsfull og verdig livssituasjon. I gruppen av tjenestemottakere kan det også befinne seg personer som har et sykdomsbilde, hvor belastningen på pårørende er så stor at avlastningstiltak må til for at de skal holde ut over tid og ivareta pleie- og omsorgsoppgavene på en forsvarlig måte. Organisatorisk har Bærum kommune en struktur hvor tjenestetilbudet er organisert i programområder, hvor det enkelte tjenestested har god kompetanse på en bestemt type tilbud, enten behovet er stort eller lite. Dersom samme bruker har andre behov for tjenester, må andre tjenestesteder inn i bildet for å dekke dette behovet. En slik vertikal modell er først og fremst tilpasset brukere som har et endimensjonalt og avgrenset behov for tjenester innenfor et bestemt område. Imidlertid har mange brukere et mer sammensatt behov for tjenester som involverer flere programområder og forvaltningsnivåer. I møtet mellom disse brukerne og et vertikalt organisert tjenestetilbud oppstår et betydelig behov for koordinering. Det er et stort mangfold av brukergrupper og en stor variasjon av tjenestebehov i kommunen. For brukere som har sammensatte tjenestebehov skal kommunen sørge for at tjenestene blir best mulig koordinert og tilpasset den enkeltes behov. Kompleksiteten og kompetansebehovet er sterkt økende fordi mange brukere har ulike typer funksjonsnedsettelse. Resultatet av medisinske nyvinninger er at flere liv reddes, men også at flere har et liv foran seg med omfattende funksjonsnedsettelser og bistandsbehov. Det har skjedd en gradvis forskyvning av ansvar og oppgaver fra stat og fylkeskommune til kommunene. Dette gjelder innenfor alle sektorer, men merkes kanskje mest innenfor helse- og sosialtjenestenes område. Kravet til helhetlig tilnærming blir som følge av dette stadig viktigere, og fører til at alle må ha et Omsorgsmelding side 12

16 sterkere fokus på kompetanse i samhandling og kommunikasjon. Dette gjelder samhandling mellom enheter og sektorer i kommunen, samhandling mellom forvaltningsnivåer og ikke minst mellom tjenesteyter og brukere Individuell plan Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven gir tjenestemottakere med behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosialtjenester en rett til å få utarbeidet en individuell plan. Retten til individuell plan er også hjemlet i pasientrettighetsloven. Individuelle planer er ment å bidra til at tjenestemottakere som trenger det får et helhetlig og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Planen skal være et pedagogisk verktøy for å sikre at de ulike tjenestene koordineres og blir vurdert i en sammenheng. Individuell plan kan ikke betraktes som en enkelttjeneste men mer som en arbeidsmetode. Det kan likevel klages på et avslag på en henvendelse (søknad) om individuell plan og dersom planen ikke oppfyller rimelige kvalitetskrav når det gjelder innhold og planprosess. I tråd med disse målsetningene, samt med sentrale føringer og lovverk, er individuell plan et viktig redskap for å oppnå bedre koordinering for den enkelte bruker. Individuell plan synliggjør fremtidige behov og bidrar til et helhetlig, koordinert og individuelt tilrettelagt tilbud. Individuell plan kan brukes som et redskap for brukers medvirkning i egen rehabiliteringsprosess, samt for samarbeid på tvers av tjenester og forvaltningsnivå. I arbeidet med individuelle planer er rollen som personlig koordinator av stor betydning. Personlig koordinator er brukerens kontaktperson i kommunen og hjelper brukeren til å få et helhetlig og koordinert tilbud. Det er viktig at det skapes en felles forståelse for hva koordinatorrollen innebærer samt at ansvar og arbeidsoppgaver er konkretisert. Dette kan medføre behov for opplæring bl.a. i forhold til lovverk og hvordan individuelle planer utarbeides. 3.4 Kompetanse og rekruttering Å rekruttere og beholde kompetanse er en av de største utfordringene for kommunens omsorgstjenester. Kompleksiteten i oppgavene øker. Bærum kommune må konkurrere med både helseforetak og andre kommuner for å beholde og rekruttere dyktige fagpersoner, og må derfor ha en aktiv politikk på dette området. Et viktig grunnlag for evnen til å beholde og rekruttere fagpersoner er kommunens omdømme. Det gjelder både Bærum kommunes omdømme generelt, kommunens omdømme som arbeidsgiver og omdømmet til kommunens tjenester. I et fremtidig stramt arbeidsmarked, vil utfordringen være både antall hoder og hender, hva slags kompetanse de innehar og riktig bruk av den. Prognoser for arbeidsmarkedet tilsier at det å rekruttere tilstrekkelig antall ansatte er hovedutfordringen, dernest å sørge for tilstrekkelig kompetanse, og til slutt riktig bruk av ansatte og deres kompetanse. Omsorgsmelding side 13

17 Det vil bli stilt større krav til kompetanse og tverrfaglighet. Det er nødvendig med samarbeid på tvers av tradisjonelle profesjonsgrenser for å sikre helhetlige og flerfaglige miljøer, som er i stand til å yte tjenesten der brukeren befinner seg. Det er sannsynlig at slike miljøer også er lettere å rekruttere til, enn til mer ensartete fagmiljøer. Uavhengig av hvilken utdanning den enkelte har, vil kommunen måtte ha en betydelig innsats for å sikre at den enkelt ansatte har god forhandlingskompetanse. Med forhandlingskompetanse menes evnen til å lytte til den enkelte beboer. Ta dennes opplevelse av sin tilstand på alvor. Vise respekt for det enkelte individ i den livsfasen vedkommende befinner seg i, og samtidig benytte den faglig kompetansen for å yte god og tilpasset hjelp. Dette må gjøres i et samspill mellom tjenestemottaker og tjenesteyter, som gjør at mottakeren ikke føler seg overkjørt, og at denne ikke opplever at fagpersonen vet best om mottakerens eget liv. Å skape forhandlingskompetanse hos den enkelte tjenesteyter er foruten den enkelte medarbeiders ansvar også i stor grad et ledelsesansvar. 3.5 Fleksible tjenester I dag gis ofte tilbud ut i fra diagnose, og det opprettes spesialiserte tilbud for de forskjellige diagnosegruppene. Det kan være skarpe grenser mellom slike tilbud, selv om de retter seg mot personer med sammenliknbare behov og funksjonsnivå. Slike grenser kan være fordyrende, fordi de opprettes atskilte tilbud til forskjellige diagnosegrupper, selv om brukernes behov er sammenfallende. Grenser mellom tjenestetilbud har også en tendens til å skape gråsoner, fordi det finnes brukere som ikke passer fullt ut inn i definisjonen av målgruppen for noen av tjenestene. En måte å skape større fleksibilitet på er å legge vekt på at flest mulig skal få dekket sine behov i generelle/ordinære tjenestetilbud tjenestetilbud som tar utgangspunkt i brukerens behov og funksjonsnivå i stedet for diagnose. Det vil i så fall føre til at brukere i forskjellig alder og med forskjellige diagnoser mottar tjenester fra samme enhet. 3.6 Kontinuitet i tjenestene Mange brukere innenfor pleie og omsorg har behov for omfattende tjenester av mange slag og dette fører til at flere enheter og mange ansatte involveres i formidlingen av tjenestene. I en slik situasjon er det viktig at brukere og pårørende opplever forutsigbarhet og trygghet. Imidlertid gir brukere som har omfattende behov for kommunale tjenester, utrykk for at det er for mange forskjellige ansatte som yter tjenestene. For noen blir antallet hjelpere så stort at de opplever det som en belastning, og at det bryter ned en nødvendig forutsigbarhet og kontinuitet. Det er en stor utfordring å skape kontinuitet i tjenestetilbudet. Det gjelder både kontinuitet i forhold til at forskjellige involverte tjenester er godt koordinert, og kontinuitet i forhold til antall personer som yter tjenester hos den enkelte bruker. Omsorgsmelding side 14

18 Det er viktig å utnytte mulighetene for mer fleksible arbeidstidsordninger som ligger i arbeidsmiljøloven. Arbeidstidsordninger som er med på å gjøre det lettere å opprette større stillinger, og som skaper større fleksibilitet for ansatte til selv å bestemme hvor mye og når de vil jobbe, vil gjøre det mer attraktivt å fortsette å arbeide i omsorgstjenesten. Det er flere kryssende hensyn når målet om redusert bruk av deltidsstillinger i pleieog omsorgstjenesten skal vurderes. De viktigste hensynene er: brukernes behov for kontinuitet i tjenesten og et lavt antall omsorgsytere å forholde seg til for den enkelte behov for tilfredsstillende helgebemanning ansattes rett til å skjermes mot ubekvem arbeidstid deltidsansattes ønske om hele stillinger Både for kommunen som tjenesteyter og for de som bruker tjenestene, er det et mål å redusere antall hjelpere og skape mer kontinuitet i tjenesten. Bærum kommune har iverksatt flere tiltak som skal bidra til økt kontinuitet som for eksempel flere heltidsstillinger og økt andel ansatte med fagutdanning (som kan bidra til lavere turnover). Alternative turnusordninger som kan gi mer kontinuitet og færre ansatte hos den enkelte bruker, er også aktuelt. Et av de forhold som bidrar til høyt antall hjelpere hos den enkelte bruker, er vikarer som benyttes for å få helgeturnus til å gå opp. Dette gir både mange små stillinger og er i tillegg en gruppe med høy turnover, dvs personalet skiftes ut relativt hyppig. Dette må ses opp mot at arbeidstidsordninger som gjør at det faste personalet dekker større andel av helgene gjør arbeidsplassene mindre attraktive og kan skape rekrutteringsproblemer. For å skape bedre forutsigbarhet og kontinuitet ved tjenesteytingen kan det også være hensiktsmessig å se nærmere på hvordan og når tjenestene ytes. En god del av brukerne gir utrykk for at formidling av tjenester ikke alltid er tilpasset brukerens behov og døgnrytme. En slik situasjon er ikke tilfredsstillende, og for å kunne skape bedre samsvar mellom behov, døgnrytme og tidspunkt for når tjenestene ytes, vil det være aktuelt å se nærmere på eksisterende fag-/profesjonskulturer og tradisjoner for tjenesteyting. I tillegg vil det i en slik prosess være aktuelt å jobbe med grunnleggende verdier og holdninger hos de ansatte, hvor bl.a. prinsippet om at det er tjenesteyterne som i størst mulig grad skal tilpasse seg mottakeren er viktig. 3.7 Arbeid og aktivitet Arbeid og aktivitet er en viktig del av livet for de fleste mennesker. For mennesker med funksjonshemming kan det være mange barrierer for deltakelse i det ordinære arbeidsliv. Tilbud om arbeid eller aktivitet på dagtid er en viktig faktor for normalisering, trivsel og deltakelse i samfunnet. Omsorgsmelding side 15

19 Bærum kommune har omfattende tilbud om arbeid og aktivitet for mennesker med funksjonshemminger, både ved kjøp av tjenester fra tilrettelagte virksomheter, og i kommunens egen regi ved Bærum Kommunale Arbeidssentra (BKA). BKA er et tilbud til voksne mennesker med ulike funksjonshemminger. Det er 75 tilrettelagte arbeidsplasser og 10 tilrettelagte aktivitetsplasser. BKA tilbyr tilrettelagte, produksjonsorienterte arbeidsplasser. Virksomheten er basert på arbeidssentermodellen, dvs. at arbeidstakere med ulikt funksjonsnivå jobber sammen i produksjonsgrupper for å ferdigstille produkter, overholde leveringsfrister og nå inntjeningskrav. Det er en utfordring å tilby tilrettelagte arbeidsplasser til alle som ønsker det. Brukere av tilrettelagte arbeidsplasser har gitt innspill gjennom Rådet for Bærum Kommunale Arbeidssentra (BKA-rådet), hvor de understreker at det å ha en jobb å gå til som arbeidstakerne trives i, betyr alt. De peker på at det er viktig at man føler at man er til nytte for samfunnet, og at samfunnet har behov for den arbeidskraften som arbeidstakerne kan tilby. BKA-rådet ønsker at tilbudet av tilrettelagte arbeidsplasser bør styrkes, og at det også bør tilbys økt innsats for å hjelpe de som ønsker å gå ut i det ordinære arbeidslivet etter en kvalifiseringsperiode ved et av kommunens arbeidssentre. Enkelte brukere kan ikke nyttiggjøre seg eksisterende tilrettelagte arbeidsplasser. For denne gruppen er det viktig å etablere et tilbud som skal bidra til en meningsfull hverdag med varierte aktiviteter og opplevelser, hvor det tas utgangspunkt i den enkeltes individuelle behov og interesser. Et slikt aktivitetstilbudet er et dagtilbud som i Bærum kommune tilbys ved flere steder. Tilbudet er ikke en lovpålagt tjeneste. Uten aktivitetstilbud øker behovet for tilsyn eller innsats i egen bolig for at brukeren skal være i stand til å ha omsorg for seg selv. I tillegg framhever brukere og pårørende at aktivitetstilbud er viktig for å oppleve verdsetting og livskvalitet. Med bakgrunn i rådmannens mål i handlingsprogram om at rådmannen skal ha avklart ambisjonsnivå og organisering av kommunens innsats for sysselsetting av yrkesvalgshemmede, legger rådmannen våren 2008 fram en omfattende rapport om Sysselsetting av yrkeshemmede i Bærum. I denne utdypes og konkretiseres kommunens innsats i forhold til arbeid og aktivitet. 3.8 Helseperspektivet Mennesker med omfattende behov for pleie- og omsorgstjenester har ofte også sviktende somatisk helse og dermed større behov for helsetjenester enn befolkningen for øvrig. Helsetjenestene er en helt sentral del av det samlede tjenestetilbud for mange av de grupper som omtales i denne meldingen. Helsetjenestene omtales ikke nærmere her, men vil bli omtalt i en egen helsemelding høsten Det er imidlertid viktig å merke seg at de utfordringer i forhold til samhandling og koordinering av tjenester som omtales i denne meldingen, også omfatter helsetjenester. Det er av vesentlig betydning for brukerne at alle tjenestene tilstreber å framstå som et samlet og helhetlig tilbud tilpasset brukerens individuelle behov. Omsorgsmelding side 16

20 3.9 Kvalitet og tilbakemeldinger/klager Brukernes mulighet til å gi tilbakemeldinger på hvordan tjenestene oppleves er viktig for å kunne sikre god kvalitet på tjenestene. Innenfor pleie- og omsorgstjenestene finnes det i dag fire formaliserte ordninger som gir mulighet for tilbakemelding fra brukerne: 1. Formell klageadgang etter forvaltningsloven i forhold til tildeling eller avslag på tjenester 2. Egen prosedyre for tilbakemelding om opplevd kvalitet på utførelsen av tjenester som mottas 3. Brukerråd som behandler og gir råd i forhold til tjenestens kvalitet og innhold 4. Gjennomføring av bruker- og pårørendeundersøkelser I tillegg har Bærum kommune en egen registrering av avvik, dvs hendelser der utførelse av tjenester ikke skjer som forutsatt. Det er en felles elektronisk løsning for enkel registrering av avvik. Hvis eksisterende systemer skal få en reell påvirkning i forhold til hvordan tjenestene tilrettelegges og utføres, er det nødvendig at brukernes tilbakemeldinger og synspunkter analyseres og følges opp med nødvendige praktiske tiltak/endringer. I dette inngår også en fortløpende dialog med de ansatte, slik at tilbakemeldinger får konsekvenser for hvordan tjenestene ytes. Brukernes tilbakemeldinger indikerer at en slik kobling mellom eksisterende systemer ikke fungerer optimalt Brukermedvirkning For å kunne møte fremtidens krav og utfordringer er det viktig at det legges til rette for aktiv brukermedvirkning. Både brukeren og pårørende er en ressurs som i størst mulig grad bør sikres en reell medvirkning til hvordan tjenestetilbudet utformes, tilrettelegges og utføres. Økt brukermedvirkning og individuell tilpasning av tjenester er viktige faktorer for å møte morgendagens samfunn. Dette er verdier som har større oppslutning blant yngre brukere av tjenestene sammenlignet med eldre, og kan derfor fungere som en indikator på hva fremtidens brukere vil legge vekt på. Sterkere brukerinnflytelse bør derfor på ulike måter gjennomsyre pleie- og omsorgstjenesten. Ved utforming av tjenestetilbudet bør man vektlegge større valgfrihet og bedre individuell tilpasning av innholdet i tjenestetilbudet. Å få et tjenestetilbud tilrettelagt i samsvar med egne behov, verdier og kultur er vesentlig i en slik sammenheng. Brukermedvirkning i Bærum kommune skal bidra til økt innflytelse for enkeltpersoner i beslutningsprosesser som angår egen livssituasjon på individnivå - og der representanter for organisasjoner medvirker i utforming av tjenester og tiltak på systemnivå. Innen pleie- og omsorgstjenestene har Bærum kommune en modell med brukerråd på hvert tjenestested som skal ivareta brukernes innflytelse på systemnivå. Disse brukerrådene er et viktig virkemiddel for at tjenestens utforming skal skje i Omsorgsmelding side 17

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal

Detaljer

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned BRUKERMEDVIRNING Brukers rett og mulighet til innflytelse Bruker? Personer som har behov for tjenester fra det offentlige for å kunne leve et selvstendig liv med deltagelse på ulike arenaer, i familien,

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 08/10

Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Prinsipprogram Sak: GF 08/10 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Prinsipprogram Sak: GF 07/11

Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Prinsipprogram Sak: GF 07/11 Behandling Prinsipprogrammet tar sikte på å legge grunnleggende linjer for organisasjonens politikk. Det kreves, i henhold til forslaget til vedtekter, 2/3 flertall for å vedta

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Aure kommune System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål med system for

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59. hanne.thommesen@hibo.no Om individuell plan Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf: 48 27 10 59 Ordningen med individuell plan er et svar på at: Personer med store bistandsbehov opplever at de på tross av et godt utbygd

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud:

Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: BAB Omsorg Vi åpner nytt tjenestested på Brøholt i Røyken kommune. I den forbindelse ønsker vi å introdusere følgende tilbud: Dagsenter Avlastning Sommeravlastning Treningsleilighet Hvem er vi? BAB Omsorg

Detaljer

Saksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556

Saksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556 Saksframlegg OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556 Forslag til innstilling: Bystyret slutter seg til de foreslåtte retningslinjer for tildeling

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

jkk FORVALTNINGSREVISJON TILTAK FOR PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE Kvænangen kommune K O M R E V NORD Vi skaper trygghet Rapport 2008

jkk FORVALTNINGSREVISJON TILTAK FOR PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE Kvænangen kommune K O M R E V NORD Vi skaper trygghet Rapport 2008 jkk FORVALTNINGSREVISJON TILTAK FOR PSYKISK UTVIKLINGSHEMMEDE Kvænangen kommune 18 Vi skaper trygghet K O M R E V NORD Rapport 2008 Forord Kontrollutvalget i Kvænangen kommune har gjennom en bestilling

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Individuell plan (IP)

Individuell plan (IP) Individuell plan (IP) Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Koordinator Angelmans syndrom Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Frambu, 7. april 2014 Individuell plan Mål med IP Pasient

Detaljer

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag

BRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag BRUKERMEDVIRKNING Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående

Detaljer

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for oppvekst og utdanning

Detaljer

Sosionomenes arbeid påsse

Sosionomenes arbeid påsse Sosionomenes arbeid påsse Hvor møter du oss? På internundervisning I foreldregrupper I samtaler etter henvisning fra posten Hva kan vi tilby? Bistå med samtale, råd og veiledning i forbindelse med håndtering

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet

Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Samarbeidsprosjekt mellom: Lindesnes, Søgne, Marnardal, Audnedal, Songdalen og Hovedundervisnigssykehjemmet Anny S. Kvelland Liv Heddeland Berit Westbye Janne Lossius Mette B. Nilsen Opplæringspakke-rehabilitering

Detaljer

Har vi helhetlige tjenester..

Har vi helhetlige tjenester.. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Har vi helhetlige tjenester.. Innledning til konferanse 3. og 4. mars 2015 Fylkeslege Jan Vaage Helsetjenesten er ikke som før Tjenesteutvikling uten like Kunnskapsutvikling

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Informasjonshefte om Aktiv fritid

Informasjonshefte om Aktiv fritid Informasjonshefte om Aktiv fritid Til støttekontakter og fritidskontakter 2013 1 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?... 2 Hva er fritid med bistand?... 4 Hva er en aktivitetsgruppe?...

Detaljer

Dialogverktøy. for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger. Alle skal bo godt og trygt HB 8.E.12

Dialogverktøy. for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger. Alle skal bo godt og trygt HB 8.E.12 HB 8.E.12 Dialogverktøy for planlegging og vurdering av samlokaliserte boliger og fellesskapsboliger en introduksjon til,og oversikt over innholdet i dialogverktøyet 2 DIALOGVERKTØY for planlegging og

Detaljer

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012?

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Handlingsplan for habilitering av barn og unge Høringsfrist: 3.6.2009 Høringsinnspill sendes: ble@helsedir.no Navn på høringsinstans: Unge funksjonshemmede

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten

Informasjonshefte om støttekontakttjenesten Informasjonshefte om støttekontakttjenesten 1 2 Innhold i dette informasjonshefte: Hva er støttekontakttjenesten?...2 Hva er en individuell støttekontakt?...4 Hva er en aktivitetsgruppe?...5 Veiledning

Detaljer

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator

Askøy kommune. Marit Helen Leirheim Systemkoordinator Askøy kommune Meldingsrutiner til Koordinerende enhet ved behov for, eller ved mulig behov for, habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Hvorfor? Hvordan? Marit Helen Leirheim ystemkoordinator

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Lier kommune DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2 Hvem har rett på en individuell

Detaljer

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

FORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7 Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...

Detaljer

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Retten til individuell plan 16 Pasientens og brukerens rettigheter "Pasient og bruker med behov

Detaljer

LEVEKÅR OG TILTAK FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING

LEVEKÅR OG TILTAK FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING HØRINGSNOTAT FRA STIFTELSEN RADARVEIEN, STIFTELSEN HOLMENKOLLEN DAGSENTER OG BOLIGER OG STIFTELSEN RAGNA RINGDALS DAGSENTER LEVEKÅR OG TILTAK FOR MENNESKER MED UTVIKLINGSHEMMING INNLEDNING OM HØRINGSNOTATET

Detaljer

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap

Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Tema: Samlokaliserte boliger og store bofellesskap Herdis Alvsvåg "Av-institusjonalisering - grenser vi ikke vil se" Frokostseminar Husbanken Motorhallen, 28.mai 2013 1 Disposisjon Utfordringer i dag og

Detaljer

RE / HABILITERINGSPLAN 2012-2016

RE / HABILITERINGSPLAN 2012-2016 RE / HABILITERINGSPLAN 2012-2016 Vårt slagord - ett gir ekstra Vår visjon Våler en god kommune å bo og leve i Vedtatt i kommunestyret 03.12.2012 Sak K99/12 VÅLER KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. RE / HABILITERING

Detaljer

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter... 3 2. Bakgrunn... 3 3.

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator INDIVIDUELL PLAN Håndbok om individuell plan og koordinator Skrevet av: Koordinerende enhet Publisert: Desember 2012 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Individuell plan...3 Koordinator...5 Koordinerende enhet...6

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

Tilsyn - formål. Erfaringer med landsomfattende tilsyn psykisk helse 2007. En subjektiv betraktning etter fem tilsyn i Nordland

Tilsyn - formål. Erfaringer med landsomfattende tilsyn psykisk helse 2007. En subjektiv betraktning etter fem tilsyn i Nordland Erfaringer med landsomfattende tilsyn psykisk helse 2007 En subjektiv betraktning etter fem tilsyn i Tilsyn - formål Målet med tilsynet er å undersøke om og hvordan kommunen etterlever myndighetskravene

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG

FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG FRØYA KOMMUNE HELSE OG OMSORG EKSTERN VURDERING Presentasjon i kommunestyret 26. februar 2015 EN TJENESTE UNDER PRESS MEN INGEN KRISE Ressursbruk 2013 Indikator i KOSTRA, 2013-tall Frøya Snitt for kommunene

Detaljer

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem?

Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Individuell plan et verktøy for samarbeid Hva er en individuell plan? En plan for hvem? Et historisk poeng Tjenestemottakere og deres pårørende, for eksempel foreldre til funksjonshemmede barn, erfarer

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG Saksframlegg Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Omsorgsplan

Detaljer

Kommunenes forventninger til habilitering i spesialisthelsetjenesten, sett i lys av samhandlingsreformen 17.09.14 v/marit Larsen Lode,

Kommunenes forventninger til habilitering i spesialisthelsetjenesten, sett i lys av samhandlingsreformen 17.09.14 v/marit Larsen Lode, Kommunenes forventninger til habilitering i spesialisthelsetjenesten, sett i lys av samhandlingsreformen 17.09.14 v/marit Larsen Lode, virksomhetsleder og Eivind Mikkelsen, bydekkende veileder i Stavanger

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014

Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014 Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014 Koordinerende enhet Servicetorget i rådhuset Lover og forskrifter Koordinerende enhets funksjon og ansvar

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Den nye arbeids- og velferdsetaten - organisatorisk virkemiddel for inkluderende arbeidsliv Direktør Tor Saglie, NAV-interim Formålet med reformen Få flere

Detaljer

Lett lest Valg-brosjyre 2011

Lett lest Valg-brosjyre 2011 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 1 Lett lest Valg-brosjyre 2011 Side 1 Valg-brosjyre 2011 for partier i Bærum side 2 FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Konvensjonen

Detaljer

GODE BOLIGER FOR ALLE

GODE BOLIGER FOR ALLE En fremtidsrettet boligpolitikk: GODE BOLIGER FOR ALLE Politisk notat nr. 05/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Brukeren i sentrum Å ha et godt sted og bo er grunnleggende for trygghet og tilhørighet.

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Tjenesteavtale nr. 2 - Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, ulskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og Omforent avtale pr 16.05,12 Avtale om samhandling mellom Herøy

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse

Detaljer