Ambulansepersonellutdanning, teori Side 2 av 146

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ambulansepersonellutdanning, teori Side 2 av 146"

Transkript

1 Teori

2 Ambulansepersonellutdanning, teori Side 2 av 146 Innhold FORORD...5 INNLEDNING... 6 OPPTAKSKRAV... 7 KATEGORI I...7 KATEGORI II...7 OPPTAKSPRØVE/KRAV TIL NORSK FOLKEHJELP SANITETS AMBULANSEUTDANNING...7 FORSLAG TIL GJENNOMFØRING... 9 KURSETS HOVEDMÅL...10 BEGRUNNELSE AV HOVEDMÅL...10 DEFINISJONER...11 INSTRUKSER INSTRUKS FOR KURSLEDER VED AMBULANSEPERSONELLKURS...12 INSTRUKS FOR FAGLIG LEDER(E) VED AMBULANSEPERSONELLKURS INSTRUKS FOR INSTRUKTØRER VED AMBULANSEPERSONELLKURS...13 GJENNOMFØRING VURDERING AV DELTAGEREN...14 KURSAVSLUTNING/EKSAMEN...15 PENSUMOVERSIKT AKUTTE SKADER...18 AMBULANSENS OPERATIVE FUNSKJONER...18 GRUNNLEGGENDE AMBULANSE MEDISIN...19 SKJEMAER SOM SKAL SENDES INN...20 AKUTTMEDISIN BAKGRUNN FOR UNDERVISNINGEN:...21 MODULMÅL FOR UNDERVISNINGEN...21 KUNNSKAPSMÅL...22 FERDIGHETSMÅL...23 HOLDNINGSMÅL...23 GJENNOMFØRING AV UNDERVISNINGEN...24 Emneoversikt A1 Kursåpning...26 A2 Plassering av frivillig ambulansepersonell i redningstjenesten...28 A3 Lover og forskrifter, dokumentasjon og internkontroll...30 A4 Etikk, pasientkontakt...32 A5 Medisinsk nødmeldetjeneste AMK...34 A6 Kollegastøtte...36 A7 Renhold smitte - hygiene...38 A8 Gjennomgang av akuttmedisinsk utstyr og av ambulansen...40 A9 Anatomi og fysiologi generelt...42 A10 Undersøkelsesteknikk...44 A11 D-HLR...46 A12 Oksygen og sug, vurderinger og teknisk...48 A13 Bevisstløshet...51 A14 Brystsmertepasient - hjertelidelser...53 A15 Respirasjonsproblemer lungelidelser...55

3 Ambulansepersonellutdanning, teori Side 3 av 146 A16 Respirasjonsproblemer toraksskader...57 A17 Magesmerter akutt abdomen...59 A18 Magesmerter - abdominalskader...61 A19 Sirkulasjonssvikt...63 A20 Kramper epilepsi m.m A21 Diabetes/sukkersyke...67 A22 Forgiftninger A23 Bruk av medisinsk utstyr...71 A24 Hode nakke ryggskader...73 A25 Brannskader...75 A26 Brudd - leddskader...77 A27 Høyenergiskade skademekanismer vurdering av energioverføring...79 A28 Hypotermi...81 A29 Drukning og dykkerulykker...83 A30 Undersøkelse og sykdom hos barn...85 A31 Barnet som traumepasient...87 A32 Barn i krise og sorg...89 A33 Psykiske lidelser...91 A34 Fødsel...93 A35 Spesielle forhold hos eldre...95 GRUNNLEGGENDE REDNINGSTEKNIKK TASS...96 BAKGRUNN FOR UNDERVISNINGEN:...96 Modulmål for undervisningen:...96 Kunnskapsmål Ferdighetsmål...97 HOLDNINGSMÅL...98 GJENNOMFØRING AV UNDERVISNINGEN:...98 Emnefordeling:...98 R1 Egensikkerhet - vurdering...99 R2 Egensikkerhet - tilgjengelig utstyr R3 Redningsetater i Norge R4 Bruk av helikopter R5 Kart og kompass, gatekart og GPS R6 Samband og helseradionett R7 Bruk av tauverk - knuter R8 Sikring av mannskaper ved hjelp av tau R9 Sikker transport av pasient på båre R10 Funn og transport av døde R11 Brannslukking bruk av pulver, vann og tepper R12 Enkle frigjøringsprinsipper, bruk av verktøy. Kollisjonsputer R13 Redning i vann og sjø SKADESTEDSLÆRE BAKGRUNN FOR UNDERVISNINGEN: Modulmål for undervisningen: KUNNSKAPSMÅL FERDIGHETSMÅL HOLDNINGSMÅL GJENNOMFØRING AV UNDERVISNINGEN: Emnefordeling: S1 Organisering på skadestedet, planskisser S2 Organisering på skadestedet, taktikk...129

4 Ambulansepersonellutdanning, teori Side 4 av 146 S3 Prioritering S4 Farlig gods TJENESTEBEREDSKAP BAKGRUNN FOR UNDERVISNINGEN: MODULMÅL FOR UNDERVISNINGEN: KUNNSKAPSMÅL FERDIGHETSMÅL HOLDNINGSMÅL GJENNOMFØRING AV UNDERVISNINGEN: Emnefordeling: T1 Operativt arbeid ved transporter og tjenesteberedskap T2 Forarbeid, planlegging og ressursbruk ved tjenesteberedskap. Beredskapskrav T3 Den frivillige ambulansetjenestens plassering og oppgaver ved tjenesteberedskap T4 Synliggjøring mot utøver og publikum, forhold til presse T5 Etterarbeid etter tjenesteberedskap...145

5 Ambulansepersonellutdanning, teori Side 5 av 146 Forord Bakgrunnen for denne opplæringsplanen er å utvikle en felles plattform med enhetlig kompetanse for organisasjonsdrevne ambulanser og sanitetsvakter. Hensikten med dette arbeidet har hele tiden vært å utvikle en kompetanse som tar sikte på å supplere profesjonell ambulansetjeneste og kunne ivareta beredskapsvakter, katastrofeberedskap og kunne bistå med personell og utstyr ved større ulykker. Stortingsmelding 43-( ), Om akuttmedisinsk beredskap gav signaler om økte kompetansekrav for den frivillige ambulansetjenesten. Etter innstilling fra Sosialkomiteen gjorde Stortinget følgende vedtak: Det må utarbeides særskilte kompetansekrav til frivillige mannskaper som er engasjert i en suppleringstjeneste, for eksempel ved idretts- og kulturarrangementer og ulike redningsaksjoner. På bakgrunn av dette har ambulansekomiteene til Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp, tatt initiativ til å lage en enhetlig utdanningsplan for sine medlemmer som er realistisk og oppnåelig ut fra flere forhold. Vi har måtte ta hensyn til at utdanningen skal gjøres på fritiden til deltakerne, samtidig som kostnadene skal holdes nede uten at dette i vesentlig grad måtte gå på bekostning av kvaliteten av opplæringen eller kompetansen for utøvelse av arbeid i den frivillige delen av redningstjenesten i Norge. Selve kurset utgjør 200 timer, og bygger for våre organisasjoners del videre på en minimum 96 timers forkursing, samt 2 års allsidig praksis i et lokalt hjelpekorps eller sanitetsgruppe, som skal være dokumentert av lokal leder. Vi vil rette en stor takk til alle faginstanser innen brann- og redning, politi, hjelpekorps og sanitetsgrupper, som alle på hver sine måter har bidratt med gode råd og veiledning under prosessen. Norsk Folkehjelp 8. oktober 2005

6 Ambulansepersonellutdanning, teori Side 6 av 146 Innledning Opplæringsplanen tar sikte på å gi en enhetlig opplæring for mannskaper innenfor akuttmedisin, redningsteknikk og skadestedslære og tjenesteberedskap. Selve opplæringsplanen er bygget opp med en generell del, 4 fagmoduler og vedlegg. Den generelle delen gir et bilde av hovedmålet for kurset, samt begrunnelse, definisjoner og opptakskrav som stilles før deltakerne kan starte utdanningen. Videre er opplæringsplanen bygget opp med 4 fagmoduler i ulikt omfang og med ulik vekting; akuttmedisin grunnleggende redningsteknikker TASS skadestedslære tjenesteberedskap. Hver enkelt fagmodul er bygget opp med bakgrunn for undervisningen, modulmål, et sett kunnskapsmål, ferdighetsmål og holdningsmål, gjennomføring av undervisningen, emneoversikt og leksjoner. Under hver leksjon er det satt opp mål for timen, kunnskapsnivå før timen, veiledning for gjennomføring av timen, litteraturhenvisninger og hvilket utstyr som kreves til timen. Til hver enkelt leksjon er det også utarbeidet arbeidsoppgaver som deltakerne skal besvare og ha godkjent før undervisningen. I arbeidsoppgavene skal både tidligere kunnskaper på området repeteres og ny kunnskap erverves. Bakerst i opplæringsplanen, vil det være diverse aktuelle vedlegg, slik som søknadsskjema, deltakerdokumentasjon, pensumoversikt, transportjournaler og journaler for DHLR. Det forutsettes at alle deltakerne får utdelt opplæringsplanen ved kursstart, slik at de kan bruke dette som et redskap og styrepinner i læringsprosessen frem til godkjent personell. Selve kurset gir 200 tellende timer etter følgende fordeling; Undervisning med instruktør; Dokumentert individuelt arbeid Veiledning Øvelser Sum 98 timer 88 timer* 8 timer 6 timer 200 timer *= disse timene er stipulert til for-/etterarbeid i undervisningssammenheng, dokumentert i form av innsending og godkjenning av arbeidsoppgaver. I 2001 ble kompetansebeviset for utrykningsførere vedtatt, og dette resulterte i at våre nye medlemmer som skal føre utrykningskjøretøy også må ha dette beviset. Dette kurset må arrangeres separat.

7 Ambulansepersonellutdanning, teori Side 7 av 146 Opptakskrav Kategori I Grunnopplæring Sanitet Videreopplæring Sanitet Utvidet Førstehjelp 30 timer 30 timer 15 timer Kategori II Personell med annen tilsvarende bakgrunn som ligger i Kategori I Opptaksprøve/krav til Norsk Folkehjelp Sanitets ambulanseutdanning Etter lokal vurdering; inntaksoppgave Vi anbefaler at man bruker en inntaksoppgave. Denne kan kartlegge både motivasjon og faglig nivå. Alternativt at man tidlig i kurset har caseoppgaver som vurderes for å veilede deltakeren Teoretisk kartleggende prøve Vi anbefaler at man bruker en kartleggende prøve tidlig i kurset. Dette kan være en caseoppgave eller en avkrysningsprøve. Bruk gjerne prøven til utvidet førstehjelp. Fåes ved henvendelse til kurskontoret Fysisk opptaksprøve Her skal vi vurdere om personen er skikket til å utøve tjenesten. Dette er viktig for å unngå skade på eget mannskap og pasient! Testen skal omfatte flere stasjoner der deltakeren utfører tester sammen med makker; Sikkerhetsbestemmelser - Rask innføring i løfteteknikk - Veileder følger med og griper inn dersom gal teknikk Testen, utføres to og to; - Løfte en person på ca 80kg på gullstol/bærestol opp tre etasjer - Bære båre med person på 80 kg minst 50 meter, nettingbåre el.l Bytt ende og tilbake 50 meter Ikke alvorlig kriminalitet Vedkommende må ha vist plettfri vandel for å kunne delta på kurs. Ved tvil konsulteres faggruppe ambulanse. Egenerklæring om helse Deltakeren kan ikke ha alvorlig sykdom som kan utgjøre problem under utøvelse av tjenesten, herunder alvorlig hjertesykdom, epilepsi med anfall, alvorlig psykisk sykdom, ellers etter vurdering. Alderskrav Kravet er satt til gjeldende myndighetsalder: 18 år. Man kan begynne kurset dersom man fyller 18 samme år.

8 Ambulansepersonellutdanning, teori Side 8 av 146 Andre krav Deltakeren må før kursstart - levere undertegnet taushetsløfte - være medlem - ha levert påmeldingsskjema med underskrift av leder Personer som ønsker å gå kurset og ikke skal ut i operativ ambulansetjeneste Dersom det er ledige kursplasser kan man etter vurdering la personer delta på kurs som ikke oppfyller det fysiske kravet over. Personen kan ikke autoriseres som ambulansepersonell

9 Ambulansepersonellutdanning, teori Side 9 av 146 Forslag til gjennomføring På bakgrunn av at deltakerne stiller med ulike forutsetninger for å ta del i denne opplæringen, er flere ulike pedagogiske virkemidler tatt i bruk for å kunne legge forholdene til rette for flest mulig. Hvert enkelt kurs tar inn deltakere, etter nærmere definerte opptakskrav. Deltakerne fordeles i grupper. Hver av gruppene får oppnevnt en veileder, som da har et spesielt ansvar å følge opp deltakerne i gruppen sin gjennom hele opplæringen, fra start til endelig godkjenning. Hver enkelt gruppe deler seg igjen opp i makkerteam. Etter at kursopptaket og gruppeinndelingen er foretatt, får deltakerne tilsendt et sett med arbeidsoppgaver og aktuelle litteraturhenvisninger, som skal sendes veileder for godkjenning, før helgesamlingen, der det samme fagstoffet skal gjennomgås. Dette for å kvalitetssikre kunnskapsnivået hos den enkelte kandidat. Under helgesamlingene gis det undervisning med instruktør, praktisk og teoretisk. Videre gis det anledning for individuell-, makker- og/eller gruppeveiledning. Hver enkelt gruppe skal ha tilgang på sin egen ambulanse under helgesamlingene og det er disse som i vesentlig grad danner grunnlaget for opplæringen. Gjennom helgesamlingen skal hver gruppe lage en turnus på den øvelsesambulansen som gruppen disponerer, og de vil da bli kalt ut på øvelsesoppdrag som står i rimelig forhold til det kunnskaps- og ferdighetsnivået som kandidatene til enhver tid skal ha under kurset. Kvalitetssikring av holdningsmålene til opplæringen, skjer gjennom en helhetlig vurdering av kandidatens skikkethet i forhold til utøvelse praktisk og teoretisk. Den teoretiske prøven består i å svare på et utvalg av de allerede innsendte arbeidsoppgavene og andre spørsmål innenfor de ulike fagmodulene. Dette for å kvalitetssikre grundig forarbeid før helgesamlingene. Teoriprøvene og praktiske prøver godkjennes av kursleder og veileder. De praktiske prøvene består i å løse 2-3 oppdrag på en tilfredsstillende måte, der det tas sikte på at det meste av utstyret i ambulansen er i bruk. De praktiske prøvene vurderes av veileder og kursleder. Kurset legges opp til 5 helgesamlinger, og det er utarbeidet arbeidsoppgaver for alle leksjoner. Ved stryk kan kandidaten ta ny prøve, og det er satt en grense ved 3 forsøk. Det er ikke satt noen grense for hvor raskt etter første prøve kandidaten kan gå opp til ny prøve, og kandidaten bør kunne ta ny prøve alene og ikke vente til fastsatte datoer.

10 Ambulansepersonellutdanning, teori Side 10 av 146 Kursets hovedmål kunne ha forståelse for lokal beredskap, samt kunne utføre og dokumentere suppleringsoppdrag for ambulansetjenesten på en tilfredsstillende og kvalitetssikker måte. Begrunnelse av hovedmål Gjennom hovedmålets formulering er det tatt hensyn til at denne opplæringen er beregnet for personell innen den frivillige redningstjenesten i Norge. Etter at kurset er avsluttet, og deltakerne er godkjent skal de ha en dypere forståelse for hva lokal beredskap innebærer for totalberedskapen, og kunne utføre suppleringstjeneste der det offentlige trenger bistand. Deltakerne skal også kunne gjøre en innsats i tilfelle store ulykker, og yte akuttmedisinsk hjelp og transport av pasienter i terrenget. Kurset tar også sikte på å bidra til positive holdninger i forhold til jevnlig sjekk og kontroll av beredskapsutstyr. Videre skal deltakerne ha forståelse for sikkerheten til både redningsmannskaper og pasient i forbindelse med de oppdrag som utføres, samt at dette skal kunne utføres på en kvalitativ sikker måte. Etter kurset skal deltakerne også ha gode kunnskaper om dokumentasjonsrutiner, og kjenne til de juridiske sidene som de blir berørt av i denne tjenesten, samt å kunne lage gode rutiner for lokal tjeneste der dette blir ivaretatt. For å kunne utføre enkle rednings- og ambulanseoppdrag, er det tatt med en akuttmedisinsk del som bygger videre på grunn- og videregående kurs i førstehjelp. Den akuttmedisinske opplæringen i dette kurset legger derfor vesentlig vekt på teknikker og ferdigheter, samtidig som det kreves dokumentasjon av deltakernes kunnskapsnivå under hele prosessen. Den redningstekniske delen av kurset legger opp til et vidt spekter av aktuelle redningsoppdrag, som er aktuelle for de frivillige organisasjonene også i dag. Det er tatt inn som forutsetning at det gjennomføres lokale fagkurs for å kunne dekke de spesielle lokale behovene fullt ut ; alpine redningskurs, vann- og sjøredningskurs o.l.

11 Ambulansepersonellutdanning, teori Side 11 av 146 Definisjoner Beredskap: Med beredskap menes alle tekniske, operasjonelle og organisatoriske tiltak som hindrer at en inntrådt faresituasjon utvikler seg til en ulykkessituasjon, eller som hindrer eller reduserer skadevirkningene av inntrådt ulykkessituasjon. Redningsoppdrag: Beredskapsvakter: Katastrofeberedskap: Ettersøkning: Med redningsoppdrag menes den øyeblikkelig innsats som iverksettes for å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner, og som ikke blir ivaretatt av særskilt opprettede organer eller ved særlige tiltak. 1 Tilstedevakt ved arrangementer hvor arrangør eller forskrifter krever beredskap. De frivillige organisasjonene utgjør selve grunnstammen i den norske redningstjenesten, og organisasjonenes ambulanser er derfor med i de fleste helseforetaks ambulanseplaner, for å hjelpe til ved større ulykker der behovet overstiger den etablerte beredskapen. Politiet har plikt til å ettersøke personer som er kommet bort under omstendigheter som gir grunn til å anta at det har skjedd eller kan skje en ulykke 2. Sokning Leting etter druknede personer. 1.linjetjeneste: Suppleringstjeneste: Alle Norsk Folkehjelp Sanitets ambulansevirksomheter som har avtale med helseforetaket om hovedansvar for ambulansetjenesten i sitt område. Alle Norsk Folkehjelp Sanitets virksomheter som har fast avtale med helseforetaket om godtgjørelse for å bistå hovedutøveren med suppleringskjøring, hvor inntekten tilfaller lokallaget. Norsk Folkehjelp Sanitets grupper som har ambulanser til bruk ved sanitetsvakter og lignende, men har avtale med helseforetaket om betaling pr oppdrag. 1 Utdrag fra: Det kgl.justis- og politidepartement, politiavd. 1990: Direktiv for politiet om redningstjenesten, kap. 1.1 Redningstjeneste definisjon. 2 Utdrag fra: Det kgl.justis- og politidepartement, politiavd. 1990: Direktiv for politiet om redningstjenesten, kap.2.1 Politiinstruksen.

12 Ambulansepersonellutdanning, teori Side 12 av 146 Instrukser Instruks for kursleder ved ambulansepersonellkurs 1. Ved kurs som arrangeres i Norsk Folkehjelp Sanitet skal kursleder godkjennes av Norsk Folkehjelps Sanitets Sentrale ambulansefaggruppe på forhånd. 2. Kursleder er ansvarlig for å sende inn aktuelle papirer til Norsk Folkehjelp Sanitet i forkant og etterkant av kurset. 3. Kurslederen har ansvar for planlegging og gjennomføring av kurset i henhold til fastsatt kursprogram i samarbeid med faglig leder. 4. Kursleder har ansvar for å sikre nødvendig administrativt personell til gjennomføring av kurset. 5. Kursleder har ansvar for at kurset gjennomføres innenfor de økonomiske rammer som er satt for kurset. 6. Kursleder skal sammen med faglig leder sørge for planlegging og gjennomføring av kursets praktiske øvelser. 7. Kursleder har ansvar for at personell og materiell er forsvarlig forsikret. Instruks for faglig leder(e) ved ambulansepersonellkurs 1. Faglig leder er underlagt kursleder, og er dennes stedfortreder. 2. Faglig leder skal ha god kjennskap til ambulansetjenesten generelt, og spesielt akuttmedisin. 3. Faglig leder skal sammen med kursleder planlegge undervisningen, skaffe kvalifiserte instruktører/forelesere og veiledere samt sørge for at det blir en riktig faglig progresjon i kurset. 4. Faglig leder skal sørge for at de enkelte timer gjennomføres i henhold til programmet og utdanningsplanen til Norsk Folkehjelp Sanitet. 5. Faglig leder skal sammen med kursleder sørge for planlegging og gjennomføring av kursets praktiske øvelser 6. Faglig leder har ansvar for at ambulansen og ambulansens utstyr blir en naturlig del av undervisningen.

13 Ambulansepersonellutdanning, teori Side 13 av 146 Instruks for instruktører ved ambulansepersonellkurs 1. Instruktørene bør inneha erfaring innen de aktuelle fagområder det skal undervises i. Det er ønskelig med undervisningskompetanse. Det er en fordel om instruktørene har pre-hospital erfaring, og/eller har samarbeidet med ambulansepersonell i aktuelle situasjoner. 2. Kursplanen ses på som en retningsgivende plan med emnemål. Instruktøren må særlig prioritere viktige praktiske ferdigheter. I tilknytning til de ulike emnene er det forslag til gjennomføring av undervisningen. Vi ønsker bruk av for eksempel case eller praktiske øvelser med ambulanse og ambulansens utstyr der dette er naturlig. For å ikke miste den pedagogiske friheten og mangfoldet i gjennomføring av undervisningen, gis instruktørene vide rammer for bruk av praktisk/teoretiske oppgaver i undervisningen. Det er en absolutt fordel om instruktørene lager sine egne case-oppgaver, ettersom dette oftest knyttes sammen med instruktørens gjennomgang av temaet. Et tips kan være å ta utgangspunkt i medisinsk indeks, og lage en aktuell problemstilling i forhold til hvordan instruktøren vil legge opp undervisningen, og la bruken av medisinsk indeks/problemstillingen gå gjennom som en rød tråd i hele undervisningen. Casene trenger ikke være for omfattende, og for å vise dette har vi tatt med noen eksempel på hvordan dette kan gjøres: Leksjon A3 Du kommer frem til en trafikkulykke der sjåføren er fastklemt, men våken. Han er blek og har vondt når han puster. Han klager også over sterke smerter i venstre bein og hofte. Pusten er noe anstrengt, og han har problemer med å snakke sammenhengende. La elevene fylle ut den medisinske delen av transportjournalen. Du kommer frem til en person som har falt fra en ca 4 meter høy skrent. Han klager over sterke smerter i høyre legg, men virker ellers ok. Han husker ikke hele skadeforløpet, og du mistenker at han har vært bevisstløs en kortere periode. La elevene fyll ut den medisinske delen av transportjournalen. Leksjon A16 Du kommer til en trafikkulykke, der sjåføren er våken, men blek og har vondt når han puster. Han klager også over sterke smerter i venstre bein og hofte. Du kommer frem til et barn som har falt på sykkel. Barnet forklarer deg at vondtet er i magen eller litt over magen. Det kan det se ut for at barnet har litt problemer med å puste, men virker ikke utmattet. 3. Der det er ønskelig med hjelp fra veiledere må dette avtales med faglig leder. 4. Til hvert emne er det utarbeidet arbeidsoppgaver som skal besvares på forhånd av deltakerne. Instruktøren må påse at undervisningen inneholder svar på disse oppgavene.

14 Ambulansepersonellutdanning, teori Side 14 av 146 Gjennomføring Når det gjelder den praktiske gjennomføringen av kurset er det viktig å starte planleggingen på et tidlig tidspunkt. Søknad om godkjenning av kursleder, faglig leder og instruktører må sendes Sentral faggruppe ambulanse minst 1 måned før kursstart. I tillegg må også kursprogram for den enkelte kursdag/-kveld med timefordeling innsendes. Løsningen for timefordelingen vil kunne være svært forskjellig fra kurs til kurs, og vi har derfor ikke kunnet lage en standard for dette. Men til hjelp ligger et forslag til kurs arrangert over 6 helger vedlagt. Gjør oppmerksom på at en time tilsvarer en skoletime på 45 minutter. Det er mange muligheter for å få avviklet kurset på: fordelt over langhelger (torsdag - søndag) fordelt over helger (fredag - søndag) fordelt over kvelder og helger (fredag - søndag) gjennomført sammenhengende over uker Den enkelte arrangør må selv finne den form som passer. Avstander og kostnader vil være avgjørende ved valg av avviklingsform. Fra kursstart til avsluttende prøver, skal det ikke gå lenger tid enn 8 mnd. Ved planlegging og gjennomføring av de aktuelle øvelsene i forbindelse med kurset må kursleder og faglig leder engasjere seg i dette for å sikre progresjon og faglig innhold i øvelsene. Veilederne er sentrale i disse øvelsene, og de kan gjennomføres i samarbeid med en sanitetsgruppe som kan stå som teknisk arrangør. Det vil ofte være en fordel å søke kontakt med brannvesen og bilbergingsfirmaer etc. i forbindelse med planlegging og gjennomføring. Det vil også kunne være aktuelt å trekke politiet inn i dette arbeidet. Økonomien er viktig ved et slikt kurs. Det er i kurspakken laget et eget budsjettskjema. Kursene bør i utgangspunktet kalkuleres slik at de blir selvfinansierende. Det synes naturlig å søke om tilskudd fra region eller lokallag avhengig av hvem som arrangerer kurset. Vurdering av deltageren Hele kurset er en prøve, dette innebærer: - deltakelse ikke mindre enn 75% - utsjekk på ferdigheter pr deltaker. Egen sjekkliste Vurdering av personlig egnethet Kursleder/veileder i samråd må ta stilling til hvorvidt deltakeren er egnet til tjeneste i Norsk Folkehjelp Sanitet. Dette bør skje så tidlig som mulig i ett kurs. Deltakeren må trekkes inn i dette tidlig. Vurderingen tar utgangspunkt i - opptreden overfor pasient - samarbeidsevner - mottakelighet for veiledning og læring - generell fremtoning - fysisk skikkethet - kommunikasjonsferdigheter - holdning til faget

15 Ambulansepersonellutdanning, teori Side 15 av 146 Egenvurdering Danner grunnlag for samtale. Deltakeren vurderer seg selv på noen kjerneområder. For eksempel - hvor sterk medisinsk faglig - hvor sterk redningsteknisk - hvordan mestrer stress - holdning til faget/tjenesten - kommunikasjon - personlig egnethet - motivasjon for faget/tjenesten Samtale Samtale med veileder etter innlevering og om tjeneste/fag. Og ut fra egenvurdering. Modulbaserte prøver Det er laget modulbaserte prøver ut i fra temaene i utdanningen: - Tjenesteberedskap - Skadestedslære - Grunnleggende redningsteknikk - Akuttmedisin Disse prøvene vil være et hjelpemiddel for veilederne og vil kunne si noe om elevens standpunkt i faget. Kursleder avgjør selv når i kurset disse prøvene arrangeres. Kan brukes som forberedende oppgaver før temaene eller som test i etterkant. Kursavslutning/Eksamen Før kursavslutning skal elevene gjennom en teoretisk prøve. Denne blir tilsendt fra sentralt kurskontor sammen med tilbakemelding på godkjent kurs. Prøven er basert på de ulike momentene i kursplanen, og noen av spørsmålene på prøven er hentet fra de mange arbeidsoppgavene som deltakerne har løst gjennom kurset. Prøven returneres til kurskontoret for retting. Til den praktiske prøven er det laget ulike forslag til oppgaver, og hva som skal vurderes ved de ulike situasjonene. Den praktiske prøven blir sendt kursarrangør ved godkjent kurs. Det bør avklares tidlig i kurset om noen av deltakerne lider av dysleksi, slik at forholdene for disse kan legges til rette. Hvis eksamen avlegges muntlig, skal sensor være tilstede. Kursleder er eksaminator. Etter godkjenning av faggruppe ambulanse kan også andre metoder nyttes, eksempelvis web kamera, video/lyd opptak. Praktisk eksamen Praktisk prøve der man skal ta under behandling fire ulike pasienter. Det er laget 10 ulike caser å velge mellom som blant annet tar for seg; - akutt skadetilfelle - akutt sykdom - vurdering sikkerhet - hjertestans/førsteinnsats - teknisk innsikt

16 Ambulansepersonellutdanning, teori Side 16 av 146 Teoretisk eksamen Avsluttende teoretisk eksamen er bygget opp i tre deler ; - første del er kunnskapsdel med korte spørsmål - andre del er en kunnskapsdel med mer omfattende spørsmål - tredje del er en caseoppgave som krever utførlig besvarelse - en caseoppgave knyttet til akutt skadetilfelle Her skal helheten i hvordan personellet tenker ambulanse frem. Både det medisinsk faglige, det redningstekniske og ambulanseoperative forhold. Det er satt av 3 timer til denne prøven.

17 Ambulansepersonellutdanning, teori Side 17 av 146 Litteratur Som undervisningsmateriell til dette kurset, har vi tatt utgangspunkt i bøkene til Jon Richardsen; På oppdrag med ambulansen, 1. utgave. Dette er et sett på 4 bøker, som tar for seg grunnleggende ambulansemedisin, akutt sykdom, akutte skader og ambulansens operative funksjoner. I tillegg til dette boksettet, kan det være en fordel for deltakerne å ha en bok om anatomi og fysiologi, men dette er ikke noe krav. Bøker på nivå fra videregående nivå, dekker dette kurset bra. Et alternativ som vi kan anbefale er Den forunderlige kroppen skrevet av Dietrich, Hurlen og Toverud, utgitt av Universitetsforlaget. Siden en del av spørsmålene omhandler repetisjon fra tidligere kurs, anbefaler vi at deltakerne også bruker boka Førstehjelp fra Norsk Førstehjelpsråd som et oppslagsverk under kurset.

18 Ambulansepersonellutdanning, teori Side 18 av 146 Pensumoversikt Det vil også finnes litteraturhenvisninger på arbeidsoppgavene. Denne listen er tenk som en samlet oversikt, og har tatt utgangspunkt i bøkene På oppdrag med ambulanse. Noen sider går igjen i de ulike emnene og må i så tilfelle sees på som repetisjon. Akutte skader side 9-27 A27 Høyengergiskade skademekanismer side S3 Prioritering side A16 Respirajsonsproblemer thoraksskader side A18 Magesmerter abdominalskader side A24 Hode-, nakke-, og ryggskader side A26 Brudd leddskader side A25 Brannskader side A22 Forgiftninger, legemidler alkohol narkotika gasser side A28 Hypotermi/nedkjøling side A29 Drukning og dykkerulykker side A30 Sykdommer og skader hos barn Ambulansens operative funskjoner side 9-26 A3 Lover og forskrifter, dokumentasjon og internkontroll side A5 Medisinsk nødmeldetjeneste AMK side R3 Redningsetater i Norge side A11 Oksygen og sug vurdering og teknisk bruk side A12 Gjennomgang av akuttmedisinsk utstyr og kjøretøyer side R12 Enkle frigjøringsprinsiper bruk av verktøy side R6 Samband og helseradionettet side R4 Bruk av helikopter side A12 Gjennomgang av akuttmedisinsk utstyr og kjøretøyer side R1 Egensikkerhet vurdering side R3 Redningsetater i Norge side S2 Organisering på skadested taktikk side R12 Enkle frigjøringsprinsiper bruk av verktøy side S4 Farlig gods side S1 Organisering på skadested planskisser side R11 Brannslukking bruk av pulver, vann og tepper side R2 Egensikkerhet tilgjengelig utstyr side 147 R13 Redning i vann og sjø side R7 Bruk av tauverk knuter side R8 Sikring av mannskaper ved hjelp av tau side R9 Sikker transport av pasient på båre side R4 Bruk av helikopter side R10 Funn og transport av døde

19 Ambulansepersonellutdanning, teori Side 19 av 146 Grunnleggende ambulanse medisin side A8 Anatomi og fysiologi generelt side A14 Brystsmertepasient hjertelidelser side A19 Sirkulasjonssvikt side A35 Spesielle forhold hos eldre side A23 Bruk av utstyr til infusjonsbehandling og assistert ventilasjon side A7 Renhold smitte hygiene side A9 Undersøkelsesteknikk side A13 Bevisstløshet side A31 Undersøkelse av barn side R10 Funn og transport av døde side A11 Oksygen og sug vurderinger og teknisk bruk side A23 Bruk av utstyr til infusjonsbehandling og assistert ventilasjon side A9 Undersøkelsesteknikk side A4 Etikk, pasientkontakt side 173 A33 Psykiske lidelser side A34 Barn i krise og sorg side 179 A35 Spesielle forhold hos eldre side A20 Kramper epilepsi hjerneslag side A6 Kollegastøtte side A15 Respirasjonsproblemer lungelidelser side A14 Brystsmertepasient hjertelidelser side A20 Kramper epilepsi hjerneslag side A17 Magesmerter akutt abdomen side A21 Diabetes/sukkersyke side A22 Forgiftninger, legemidler alkohol narkotika gasser

20 Ambulansepersonellutdanning, teori Side 20 av 146 Skjemaer som skal sendes inn I forbindelse med kurset skal det sendes inn noen skjemaer og rapporter. Disse danner grunnlag for videre utrikling av kurset. 1 måned før kursstart, skal følgende papirer være sendt inn sentralt kurskontor og/eller regionskontoret: 1. Oversikt over arrangør og kursledelse (eget skjema) 2. Oversikt over veiledere (eget skjema) 3. Timefordeling med forelesere (eget skjema) 4. Foreleseroversikt (eget skjema) 5. Timeplan for kurset (Kan bruke vedlagte forslag om ønskelig) 6. Budsjett over kurset, dersom støtte fra Norsk Folkehjelp sentralt (eget skjema) 7. Fremmøtelisten sendes inn samtidig med at teoriprøvene sendes inn for retting. Husk at deltageren må ha minst 75% oppmøte for å kunne gå opp til prøve. Senest 1 måned etter kursavslutning skal følgende papirer være sentralt kurskontor og/eller regionskontor i hende: Ferdigmelding av kurset Personell oversikt Disse skjemaene finner du bakerst i kompendiet.

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no Kursplan Oversikt over kursdatoer og emner. Med forbehold om endringer. 19.08 0.09 Grunnleggende førstehjelp Dette er Røde Kors Hjelpekorps (1 kveld) Grunnleggende førstehjelp (12 kvelder) 02.10 09.10

Detaljer

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kvalifisert nivå førstehjelp

Kvalifisert nivå førstehjelp www.folkehjelp.no Kvalifisert nivå førstehjelp Utdanningsplan - KNF 1 Førstehjelp ved bevisstløshet og livløshet Kunnskapsmål 1-1-3 Medisinsk nødtelefon Kunne nummeret til medisinsk nødtelefon og vite

Detaljer

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

PRAKSISKANDIDATORDNINGEN I AMBULANSEFAGET 3.5

PRAKSISKANDIDATORDNINGEN I AMBULANSEFAGET 3.5 PRAKSISKANDIDATORDNINGEN I AMBULANSEFAGET 3.5 Etter 3.5 i Opplæringslova kan erfarne arbeidstakere med lang allsidig praksis i faget framstille seg til fagprøve. Det er regelverket ved oppmeldingstidspunkt

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING Modul 4 Læremål Forstå årsaker til sirkulasjonssvikt Kunne identifisere symptomer på sirkulasjonssvikt.

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Ambulansefag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER Modul 5 Læremål Prioritere i samsvar med ABCDE i behandlingen av hardt skadet pasient Beskrive prinsipper for ABC-vurdering og pasientundersøkelse.

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 3 Operativ lederutvikling Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1... 4 2 gruppe... 4 3 Opptakskrav... 4 4 Kompetanse...

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK. Internopplæring for brannkonstabel. Elev: Kommune /virksomhet: Systematisk, praktisk opplæring i brannvesenet.

OPPLÆRINGSBOK. Internopplæring for brannkonstabel. Elev: Kommune /virksomhet: Systematisk, praktisk opplæring i brannvesenet. OPPLÆRINGSBOK Internopplæring for brannkonstabel Systematisk, praktisk opplæring i brannvesenet Justert 2013 Elev: Kommune /virksomhet: Innhold 1. Generell informasjon... 3 1. Generell informasjon... 3

Detaljer

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus

1 1. m a i 2 1 2. Når alarmen går. Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus 1 1. m a i 2 0 1 2 Når alarmen går Guttorm Brattebø seksjonsoverlege/leder Akuttmedisinsk seksjon KSK Haukeland Universitetssykehus Momenter AMK-sentralene Kjeden som redder liv Prinsippene for redning

Detaljer

Forslag til fagplan for redningsdykkerlederkurs. Henrik Litland, OBRE

Forslag til fagplan for redningsdykkerlederkurs. Henrik Litland, OBRE Forslag til fagplan for redningsdykkerlederkurs. Henrik Litland, OBRE Hensikt: Hensikten med et kurs i redningsdykkerledelse vil være å skape forutsetninger for at redningsdykkerlederen kommer i stand

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 2 Redningsfaglig ledelse Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1. Mål... 4 2. Målgruppe... 4 3. Opptakskrav...

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING Modul 7 Læremål Beskrive farer og symptomer på mild, moderat og alvorlig hypotermi Kunne

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER Modul 6 Læremål Kunne mistenke hode-/rygg-/skade på bakgrunn av skademekanisme. Kunne hindre forverring av hode-/rygg-/nakkeskade.

Detaljer

LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG I VG2 OG VG3/OPPLÆRING I BEDRIFT - AMBULANSEFAG

LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG I VG2 OG VG3/OPPLÆRING I BEDRIFT - AMBULANSEFAG LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG I VG2 OG VG3/OPPLÆRING I BEDRIFT - AMBULANSEFAG Formål med felles programfag Opplæringen i felles programfag skal medvirke til å sikre en ambulansetjeneste med høy faglig standard

Detaljer

Skredstandard. Lunde & Skjelbakken Ressursgruppe skred, NRKH

Skredstandard. Lunde & Skjelbakken Ressursgruppe skred, NRKH Skredstandard Lunde & Skjelbakken Ressursgruppe skred, NRKH Initiativet Skredseminar på Lom 22/2-07 for å diskutere ulik praksis i metodevalg ved snøskredulykker. Deltakere fra NFS, 330, NRH, LT AS, NLA

Detaljer

Sommerkursene. Røde Kors Hjelpekorps Region Øst. Kr.H.fartshelgen 1.-5. juni

Sommerkursene. Røde Kors Hjelpekorps Region Øst. Kr.H.fartshelgen 1.-5. juni 2011 Røde Kors Hjelpekorps Region Øst Sommerkursene Kr.H.fartshelgen 1.-5. juni Velkommen til Stavern Sentrale kurs åpent for hele landet å søke: Hovedinstruktørkurs NGF / D-HLRinstruktørkurs Idrettsskade

Detaljer

AMBULANSEARBEIDERFAGET

AMBULANSEARBEIDERFAGET AMBULANSEARBEIDERFAGET PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål/ Kompetansemål solid fagkunnskap, og kan knytte denne til kompetansemålene i læreplanen.

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR. Foto: Morten Ovesen

KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR. Foto: Morten Ovesen KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR Foto: Morten Ovesen Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap september 2011 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR KURSET 3 2. KURSETS PLASS I OPPLÆRINGSSTRUKTUREN

Detaljer

Velkommen til Ledersamling. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november

Velkommen til Ledersamling. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november Velkommen til Ledersamling Kjære Røde Korser. for hjelpekorps 2015 6. - 8. november Radisson Royal Hotel, Bryggen Hver 3 deltaker er gratis! Det er en stor glede for Distriktsråd Hjelpekorps å kunne ønske

Detaljer

KURSPLAN FOR BEREDSKAPSUTDANNING TRINN 2

KURSPLAN FOR BEREDSKAPSUTDANNING TRINN 2 KURSPLAN FOR BEREDSKAPSUTDANNING TRINN 2 NORGES BRANNSKOLE 2011 KAPITEL 1 1. GENERELL INFORMASJON 1.1 Historikk, utvikling og arbeidsområde Utdanningen av innsatspersonell til de kommunale brannvesen skal

Detaljer

021 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR "PÅRØRENDE - BEREDSKAP"

021 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR PÅRØRENDE - BEREDSKAP 021 NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER FOR "PÅRØRENDE - BEREDSKAP" Originalversjon Nr.: 021 Etablert: 07.04.92 Revisjon nr: Rev. dato: Side: 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Side RETNINGSLINJE "PÅRØRENDE-BEREDSKAP"

Detaljer

FINSEKURSET. 27. feb. - 6. mars 2016. Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet

FINSEKURSET. 27. feb. - 6. mars 2016. Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet FINSEKURSET 27. feb. - 6. mars 2016 Ledelse av søk og redningsaksjoner i vinterfjellet Norges Røde Kors har gleden av å invitere til et av landets viktigste lederkurs for alle som har, eller kan få et

Detaljer

Kursplan for dokumentert sikkerhetsopplæring. Modul O-7.3 Faddere. 8 Timer

Kursplan for dokumentert sikkerhetsopplæring. Modul O-7.3 Faddere. 8 Timer Kursplan for dokumentert sikkerhetsopplæring Modul O-7.3 Faddere 8 Timer Versjon: 7 Dato 26.06.2014 1 Innhold 1 Forord... 3 2 Målgruppe... 3 3 Opplæringens varighet... 3 4 Opptaksvilkår/Forhåndskrav...

Detaljer

Eksamen. 01.juni AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål

Eksamen. 01.juni AMB2002 Ambulansemedisin. Programområde: Ambulansefag. Nynorsk/Bokmål Eksamen 01.juni 2016 AMB2002 Ambulansemedisin Programområde: Ambulansefag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Vedlegg Informasjon om vurderinga Eksamen varer

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i henhold til Forskrift om utførelse av arbeid, best nr. 703 Forskrift om administrative ordninger, best nr. 706 Masseforflyttingsmaskiner 24 timer teoretisk

Detaljer

Opplysningene sendes skriftlig på eget skjema med referansepersoner; gjerne trenere / instruktører.

Opplysningene sendes skriftlig på eget skjema med referansepersoner; gjerne trenere / instruktører. Trener 1 Sport Arrangør : () Varighet : 48 timer Sist revidert : 25.10.05 Målsettinger Mål for kurset utdanner trenere for å sikre at kurs i forbundets regi holder kvalifisert nivå. Deltakerne skal gjennom

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL KURSPLAN INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL Fastsatt av Direktoratet fra samfunnssikkerhet og beredskap xx.xx.2013... INNHOLD INNHOLD 2 1. BAKGRUNN FOR KURSET 3 2. KURSETS PLASS I OPPLÆRINGSSTRUKTUREN

Detaljer

Det er lagt opp til et bredt program der alle instruktører skal finne temaer de har utbytte av.

Det er lagt opp til et bredt program der alle instruktører skal finne temaer de har utbytte av. Velkommen til instruktørsamling Kurs, opplæring og øvelser er helt avgjørende for Norsk Folkehjelp. Dyktige, oppdaterte og motiverte instruktører er derfor svært viktig for organisasjonen. Som en del av

Detaljer

Kurs 4. KURSPLAN TAUBASERT FALLREDNING Gjeldende fra dato: 1.11.2010 Revisjon nr: 09 24.03.2014 Kun endringer i referanser

Kurs 4. KURSPLAN TAUBASERT FALLREDNING Gjeldende fra dato: 1.11.2010 Revisjon nr: 09 24.03.2014 Kun endringer i referanser 1.0 INTRODUKSJON Eksempel på I Kjenne kursets innhold og målsettning. Kort gjennomgang av målsetting med kurset Presentasjon av timeplan og læremål Praktiske opplysninger om kursgjennomføring Kurset skal

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

15.05.2014. Tverrfaglig møte i førstehjelp. Progresjon over 3 år i bachelorutdanning i sykepleie. Institutt for Helse- og Omsorgsfag Campus Hammerfest

15.05.2014. Tverrfaglig møte i førstehjelp. Progresjon over 3 år i bachelorutdanning i sykepleie. Institutt for Helse- og Omsorgsfag Campus Hammerfest Tverrfaglig møte i førstehjelp Progresjon over 3 år i bachelorutdanning i sykepleie Institutt for Helse- og Omsorgsfag Campus Hammerfest Universitetslektor Maud Barstad Kunnskaper og ferdigheter i førstehjelp

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

KURSPLAN. Opplæring av instruktør som skal forestå opplæring av fører av båt

KURSPLAN. Opplæring av instruktør som skal forestå opplæring av fører av båt KURSPLAN Opplæring av instruktør som skal forestå opplæring av fører av båt Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 1. april 2011 Ikrafttredelse 1. juli 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.

Detaljer

Hindrer og lindrer nød. Region Vest Storkurshelg Sommer Pinsen, 25.-28.mai 2012 Bømoen, Voss. Velkommen til kurs!

Hindrer og lindrer nød. Region Vest Storkurshelg Sommer Pinsen, 25.-28.mai 2012 Bømoen, Voss. Velkommen til kurs! Hindrer og lindrer nød Region Vest Storkurshelg Sommer Pinsen, 25.-28.mai 2012 Bømoen, Voss Velkommen til kurs! Velkommen til kurs! Det er en stor glede for meg på å kunne ønske deg velkommen til pinsekurshelg

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr.

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. Modul Pedagogikk OPPLÆRINGSPLAN for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Pedagogikk 16 timers teorikurs Utarbeidet

Detaljer

Psykiatrisk Ambulanse

Psykiatrisk Ambulanse Psykiatrisk Ambulanse Etablert 9.mai 2005 Tid-Omsorg-Helse Utarbeidet av Jarle Vikebø Ambulanseinspektør Folketall ca.400 000 (22 kommuner) 2 Målsetting Sørge for at psykisk syke får et tilbud om transport

Detaljer

Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015

Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015 Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015 1 Innhold 1. Bakgrunn, målsetting...3 1.1 Bakgrunn.3 1.2 Målsetting....3 2. Forankring, ansvar.3 2.1 Forankring....3 2.2

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr.

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. Modul i-4.2 OPPLÆRINGSPLAN for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Modul i-4.2 Stortruck kl. T8 16 timers teorikurs

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 2 Luftveier og pustefunksjon Modul 2 Læremål A-luftveier Åpne og sikre luftveier: Løfte haken Kjevegrep Bøye hodet tilbake Sideleie som middel for fri

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr.

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. Modul i-3.1 OPPLÆRINGSPLAN for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Modul i-3.1 Masseforflytningsmaskiner 16 timers

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 2.

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 2. OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Masseforflyttingsmaskiner 24 timer teoretisk opplæring Utarbeidet av Samordningsrådet

Detaljer

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Sommerkursene. Røde Kors Hjelpekorps Region Øst. Kr.H.fartshelgen 12-16. mai

Sommerkursene. Røde Kors Hjelpekorps Region Øst. Kr.H.fartshelgen 12-16. mai 2010 Røde Kors Hjelpekorps Region Øst Sommerkursene Kr.H.fartshelgen 12-16. mai Velkommen til Stavern Sentrale kurs åpnet for hele landet å søke: Hovedinstruktørkurs NGF / D-HLR instruktørkurs Idrettsskade

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr.

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. Modul i-3.2 OPPLÆRINGSPLAN for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Modul i-3.2 Truck 16 timers teorikurs Øvelse i

Detaljer

Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag

Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Denne årsplanen må justeres hvert år i forhold til ferier og andre fridager. Lag ukeplaner med utgangspunkt i årsplanen, da vil du hele tiden

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Norsk olje og gass plan for opplæring. Førstehjelp repetisjonskurs

Norsk olje og gass plan for opplæring. Førstehjelp repetisjonskurs Norsk olje og gass plan for opplæring Førstehjelp repetisjonskurs Versjon nr: 1 Dato: 12. februar 2016 Norsk olje og gass plan for opplæring Førstehjelp repetisjonskurs Side: 2 FORORD Denne plan for opplæring

Detaljer

HÅNDTERING AV KRISESITUASJONER FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN

HÅNDTERING AV KRISESITUASJONER FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN Dokument ID NYLENDE-HMS-002 VEILEDNING Revisjonsnr./dato 0.02/27.01.03 Tilpasset Nylende Dokument-ansvar 18.08.08. ved Steinar Herzeth Olsen Utarbeidet av Anne-Lise Jensen TILPASSET NYLENDE SKOLE Godkjent

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Side 1 av 8

Innholdsfortegnelse. Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 2 1.1. Bruk av emneplanen... 2 1.2. Planens omfang:... 2 1.3. Studieressurser... 2 1.3.1. Personell... 2 1.3.2. Utstyr og lokaler... 2 1.4. Krav til planlegging av

Detaljer

SENTRALE KURS I OPERATIV LEDELSE, BARMARK 6. 14. september 2014

SENTRALE KURS I OPERATIV LEDELSE, BARMARK 6. 14. september 2014 SENTRALE KURS I OPERATIV LEDELSE, BARMARK 6. 14. september 2014 Årets operativ ledelse barmark består av to sammenhengende pilot-kurs! Hvis du har interesse for aksjonsledelse innen søk og redning, beherske

Detaljer

VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON

VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON VEDLEGG 1: KRAVSPESIFIKASJON Følgende punkter skal legges til grunn for gjennomføringen: Målsetting Opplæringen skal kvalifisere lærlingen til: - Førerkort klasse C og CE. - Obligatorisk kjøring i Grunnopplæring

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 6 Organisasjon og ledelse Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1... 4 2 gruppe... 4 3 Opptakskrav... 4 4 Kompetanse...

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 1 Røyk- og kjemikaliedykkerledelse Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1. Mål... 4 2. Målgruppe... 4 3. Opptakskrav...

Detaljer

Beredskapsplan. Oslo Skikrets. Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300

Beredskapsplan. Oslo Skikrets. Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Beredskapsplan Oslo Skikrets Gjelder også alle klubber og underliggende ledd AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Innhold 1. Overordnede prinsipper... 2 1.1 Krise/hendelsescenarier...

Detaljer

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE

PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE PLAN FOR OMSORGSARBEID VED ULYKKER/KRISER I HERØY KOMMUNE 0 Vedtatt i k- styre 29.04.04 Sak 0013/04 Revidert november 2013 Omsorgsgruppen skal være en ressursgruppe i det psykososiale omsorgsarbeidet ved

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Hovedmål. Delmål: Deltakeren skal:

Hovedmål. Delmål: Deltakeren skal: Kursplan trener 2 Hovedmål - Ha en helhetlig forståelse av treningsprosessen, og hva som kreves for å skape en sunn, positiv utvikling i valgt dansegren. - Ivareta utøvernes behov i et sosialt, spennende

Detaljer

Læringsplan for BIS14. Emne 2:

Læringsplan for BIS14. Emne 2: Læringsplan for BIS1 Emne 2: Medisinske og naturvitenskapelige emner del A 15 Studiepoeng Høsten 201 Fagplan BIS 1 Bachelor i sykepleie Lovisenberg diakonale høgskole as 1 Innholdsfortegnelse Medisinske

Detaljer

KURSPLAN. Samvirke på skadested (SPS)

KURSPLAN. Samvirke på skadested (SPS) KURSPLAN (SPS) Fastsatt av Justis- og politidepartementet 010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn for kurset s. 3. Kursets plass i opplæringsstrukturen s. 3 3. Kursets varighet, opptakskrav og målgruppe s.

Detaljer

Har gleden av å invitere til

Har gleden av å invitere til Har gleden av å invitere til Vi byr på følgende kurs: TGF- og NGF instruktørkurs Idrettsskadekurs Grunnkurs omsorg og psykososial førstehjelp Beredskapskurs og psykososial førstehjelp Kursholderkurs Kurs

Detaljer

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker.

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker. Dessverre inntreffer ulykker på arbeidsplassen. Skade mappen er laget som et hjelpemiddel hvis en ulykke skulle skje. Det er mange ting man må huske på, både under selve ulykken og i etterkant. Elektrikere

Detaljer

Handlingsplan 2015 og 2016 for Oslo Røde Kors Hjelpekorps

Handlingsplan 2015 og 2016 for Oslo Røde Kors Hjelpekorps Handlingsplan 2015 og 2016 for Oslo Røde Kors Hjelpekorps Basert på revidert strategi for perioden fra 2012 til 2018. Vedtatt på årsmøte 8. april 2015. Måltall i handlingsplanen er veiledende og skal til

Detaljer

Studieplan 2008/2009

Studieplan 2008/2009 Studieplan 2008/2009 Prehospitalt arbeid for anestesisykepleiere Studieprogramkode K1141 Innledning Anestesisykepleiernes Landsgruppe av Norsk Sykepleierforbund (ALNSF) har i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund

Detaljer

Senter for forskning og utdanning innen refleksologi STUDIEPLAN FOR 2011/2012

Senter for forskning og utdanning innen refleksologi STUDIEPLAN FOR 2011/2012 Senter for forskning og utdanning innen refleksologi STUDIEPLAN FOR 2011/2012 Pilestredet Park 7 0176 Oslo Tlf 954 84 954 Nettside: www.medika-nova.no E-mail: laila@medika-nova.no Studieoppsett Refleksologistudiet

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 5 Forebyggende brannvern Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1. Mål... 4 2. Målgruppe... 4 3. Opptakskrav...

Detaljer

HELSE OG SOSIALFAG. Struktur i programfaget Ambulansefaget ARBEIDSDOKUMENT FRA LÆREPLANGRUPPA 18.01.06

HELSE OG SOSIALFAG. Struktur i programfaget Ambulansefaget ARBEIDSDOKUMENT FRA LÆREPLANGRUPPA 18.01.06 HELSE OG SOSIALFAG Formål med programfaget Ambulansefaget Ambulansetjenesten er en viktig del av samfunnets beredskap for å hjelpe befolkningen ved akutt sykdom, ulykkessituasjoner og katastrofer. Faget

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Tannhelsesekretær (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at

Detaljer

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Hva vil det si å arbeide på en legevakt? Å jobbe i legevaktstjenesten er å drive risikosport Å jobbe i legevakt er som å balansere på en

Detaljer

Spesielle bestemmelser for sertifisering av redningsmenn

Spesielle bestemmelser for sertifisering av redningsmenn 4. utgave mars 2013 Spesielle bestemmelser for sertifisering av redningsmenn Spesielle bestemmelser for sertifisering av redningsmenn 1 OMFANG Ordningen omfatter personellsertifisering av redningsmenn

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HUDPLEIER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1 Bakgrunn... 4 2 Mål... 4 3 Målgruppe... 4 4 Opptakskrav... 4 5 Kompetanse...

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i helsearbeiderfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6

Hensikt... 3. Mål... 3. Logo og profil... 4. Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 RETNINGSLINJER 2 INNHOLD SIDE Hensikt... 3 Mål... 3 Logo og profil... 4 Organisering... 5 Innmelding... 5 Organisasjonen... 6 Ledelse... 6 Veiledere... 6 Ledergruppe... 7 Årsplan... 7 Lederutdanning...

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Kriseberedskapsplan. Hedmark Skikrets AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300

Kriseberedskapsplan. Hedmark Skikrets AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Kriseberedskapsplan Hedmark Skikrets AMBULANSE : 113 POLITI : 112 BRANN : 110 GIFTTELEFON : 22591300 Innhold 1. Overordnede prinsipper...2 1.1 Krisescenarier...2 1.2 Prinsipper for krisehåndtering...2

Detaljer

ARBEIDSINSTRUKS FØRING OG KURS

ARBEIDSINSTRUKS FØRING OG KURS ARBEIDSINSTRUKS FØRING OG KURS Fjellsportfestivalen 2016 Innhold 1. FORMÅL 2. GENERELL INFORMASJON 3. GENERELLE VILKÅR Arbeidskontrakt og lønn Plikter i forbindelse med arrangementet Breogfjells plikter

Detaljer

Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i portørfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. oktober 2014 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel i

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015

Detaljer

8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering

8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering 8.5.1 Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering Revidert 2012 Innledning Hensikten med denne planen er at studenter og ansatte skal være mest mulig forberedt til å møte kriser og ulykker

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid (http://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-30).

Detaljer

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) Godkjent av rektor 24.september 2015 1. Innledning En av samfunnets viktigste

Detaljer

Kompetansekrav til legevaktlegene!

Kompetansekrav til legevaktlegene! besøksadresse Kalfarveien 31, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 65 00 telefaks +47 55 58 61 30 web legevaktmedisin.no epost legevaktmedisin@uni.no organisasjonsnummer 985

Detaljer

Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund

Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund (Innføringen gir ikke fullverdig førstehjelpskompetanse, og må kun sees på som en innføring over noen viktige prinsipper for handling ved

Detaljer

8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012)

8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012) 8.5.2 Beredskapsplan for turer i regi av Ansgar Bibelskole og Ansgar teologiske høgskole (vedtatt av Ansgarskolens ledermøte februar 2012) Supplement til Ansgarskolens beredskapsplan for kriser og krisehåndtering

Detaljer