Vindafjord Jakt og Fiskelag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vindafjord Jakt og Fiskelag"

Transkript

1 Grunnleggende strategier for førstehjelp når du er i øde villmark Det farlige stedet Pulsåre blødning er en livstruende skade. Med en trykkbandasje kan du stanse den. Trøkk først igjen såret med fingrene rett i såret. Deretter stanser du blødningen med en trykkbandasje. For å skape trykk kan du bruke en lighter eller en sten. Det farligste stedet du kan oppholde deg er hjemme. Der skjer de fleste ulykker og dødsfall. Etter oppslagene i massemedia å dømme, synker standarden på helsevesenet år for år. Det eneste som øker på, er ventelistene for operasjoner og antallet feilbehandlinger. For oss som driver friluftsliv er det påkrevet med kunnskaper om førstehjelp. Ofte kan det være mange timer til nærmeste telefon hvor lege og sykehus kan varsles. Dernest kan det være en tidkrevende og omfattende oppgave å få den pasientenut av villmarka. Med kunnskap i førstehjelp kan du berge deg selv eller kameraten din. Det kan være snakk om livet, men det kan også være snakk om å unngå langvarige sykehusopphold, operasjoner og varige mén. De første minuttene eller timene etter at skaden har inntrådt er helt avgjørende for skadens videre utvikling. En ankel som blir kjølt ned og spjelket med en gang, kan være helt frisk igjen etter noen uker. Uten slik førstehjelp må den kanskje opereres og du blir gående med gips og krykker i månedsvis fremover. En brannskade kan reduseres både i utstrekning og dybde om den kjøles ned i vann umiddelbart. En tredjegrads forbrenning blir en lett annengrads forbrenning, hvis du bare er snartenkt og handler riktig. Hva du gjør med skaden de første minuttene eller timen, har dramatiske konsekvenser for hvor rask den pasienten blir frisk igjen. De fleste av oss har opplæring i førstehjelp fra før. Førstehjelp er pensum i grunnskolen, videregående skoler, arbeidsplasser, når du skal ta sertifikat, under førstegangstjenesten og gjennom foreninger. Vil du lære enda mer om førstehjelp, har Røde Kors Hjelpekorps kurs på forskjellige nivåer som kan gi deg omfattende bakgrunn i faget.

2 Vær forutseende Vi kan ikke gardere oss 100% mot ulykker og skader, men ved grundige forberedelser kan kritiske situasjoner løses smidig og på en bedre måte enn om du tar alt på sparket. Førstehjelpsutstyr, mobiltelefon og nødpeilesender er tre nøkkelord i denne sammenheng. Vurder selv behovet og nytten. Valg av førstehjelpsutstyr kan du få hjelp til hos hjelpekorps, lege, apotek og ambulansepersonell. Ta en prat med dem, det kan lønne seg. Tren gruppens medlemmer i bruk av utstyret og snakk gjennom hvordan forskjellige nødsituasjoner kan løses. Dere er langt mer objektive hjemme i sofakroken med en kopp te enn ute i felten, når adrenalinet bobler og redselen ligger i bakgrunnen. Mobiltelefon kan du ofte få lånt eller leid. Sørg for å velge en versjon med tilstrekkelig utgangseffekt og god antenne. Det kan være lurt å ta med deg en løs trådantenne som spennes opp i et tre og dermed øker rekkevidden betraktelig. Undersøk også at området dere skal til er dekket av mobiltelefonnettet. Glem ikke ekstra batteri! Lave temperaturer reduserer effekten til det halve. Under turen kan det også være lurt å kontrollere fra hvilke punkter i terrenget mobiltelefonen virker. Hvis det ikke oppnås kontakt fra skadestedet, vet du da om nærmeste plass hvor den virket sist. De minste mobiltelefonene veier under en halv kilo og får lett plass i en lomme. Nødpeilesender bør kun vurderes i områder hvor mobiltelefonen ikke virker. De minste nødpeilesenderne er betydelig mindre og rimeligere enn de minste mobiltelefonene. Nødpeilesenderen er en radiosender som sender nødsignaler. Hvis du har risikofylte friluftsinteresser eller ferdes mye alene, kan en nødpeilesender være en god investering. Nødpeilesender kan du også få leid eller lånt. Signalene oppfattes av fly og av satellitter som passerer over Norge hver time. Satellitten beregner hvor nødpeilesenderen befinner seg og sender informasjonene til redningssentraler i hele Skandinavia. Helikopter og fly går umiddelbart opp og peiler seg inn på nødpeilesenderen. Dersom nødpeilesenderen skulle bli utløst ved et uhell, eller når det ikke er påkrevet, kan du bli konfrontert med regningen for aksjonen. Det er en av grunnene til at mobiltelefon er å foretrekke. En annen grunn er at du med mobiltelefon kan få kontakt med lege og få instruksjoner om hvordan førstehjelpen skal gis.

3 Livstruende skader Livstruende skader er skader som vil føre til at pasienten dør dersom ikke du ikke gjør noe. Den skadde dør når: Blodtapet blir for stort Vedkommende slutter å puste Hjertet slutter å slå Kroppstemperaturen blir for lav Livreddende førstehjelp kan dermed være: Å stanse store blødninger Sørge for frie luftveier Gi kunstig åndedrett Hjertekompresjon Hindre nedkjøling. Er det flere som er skadet, eller han/hun har mange skader, skal du bare konsentrere deg om de livstruende skadene. Det hjelper lite om du har laget en fin spjelk på et åpent armbrudd, hvis pasienten i mellomtiden dør av blokkerte luftveier eller nedkjøling. Husk: Stanse store blødninger Livstruende skader først! Et voksent menneske har omlag fem liter blod. Ved tap av store mengder blod mistes først bevisstheten når den pasienten går i sjokk. Fortsetter blodtapet, dør pasienten. Det er særlig i forbindelse med pulsåreblødninger, når blodet fosser støtvis ut, at du har dårlig tid. Trykk med fingrene, en kompress eller et rent tøystykke i det blødende såret slik at blødningen stanser. Legg deretter på en trykkbandasje. Trykkbandasje lager du av en bandasje som du først surrer et par ganger rundt såret. Legg så en sten, et trestykke eller annen fast gjenstand på såret og bandasjer videre. Du har nå laget en bandasje som trykker mot det blødende stedet og på den måten stanser blødningen. En vanlig feil er at gjenstanden som skal lage trykket ikke havner rett over såret, slik at trykket ikke blir godt nok.

4 Unngå kvelning Når pasienten har mistet mye blod eller av andre grunner ikke får nok oksygen til hjernen, inntrer bevisstløshet. Da skal han snarest mulig legges slik at han ikke kveles. Pasienten må få frie luftveier og legges med bena høyt, slik at transporten av blod til hjernen går lettest mulig. For å få frie luftveier legger vi pasienten i stabilt sideleie. Kontroller at det ikke er fremmedlegemer eller løse gjenstander i munn og hals. Glem heller ikke å løsne stramtsittende tøy. En viktig detalj som mange glemmer. Når kameraten din er bevistløs legge du ham i stabilt sideleie, slik at oppkast kan renne ut og luftveiene holdes åpne. Ellers kan kameraten din dø av kvelning.

5 Få hjertet og hjernen i gang igjen Hjernen er følsom for oksygenmangel. Etter tre til fire minutter uten oksygentilførsel får du alvorlige hjerneskader. Dersom pasienten er sterkt nedkjølt kan han klare seg i lengre tid uten oksygen. I forbindelse med drukningsulykker har barn overlevd 35 minutter under vann uten skader av betydning. Dersom pasienten ikke har bevegelse i brystet, du ikke hører pusten eller føler luftstrømmen mot kinnet, må du straks gå i gang med kunstig åndedrett. Det gjør du slik: 1. Legg pasienten på ryggen og vend hodet til siden mens du med fingrene kontrollerer at det ikke er fremmedlegemer i munnhule eller svelg som blokkerer luftrøret. 2. Plasser den ene hånden under pasientens nakke og den andre på pannen. Bøy hodet godt bakover slik at det blir frie luftveier. 3. Kontroller om pasienten puster ved å legge kinnet nær munnen. 4. Klem sammen pasientens nesebor med den hånden som ligger på pannen. 5. Gap over pasientens lepper slik at din munn slutter tett omkring pasientens og blås inn. Skimt samtidig over på pasientens brystkasse og kontroller at denne hever seg. 6. Ta vekk munnen og kontroller at luften strømmer ut av pasientens munn. 7. Gjenta innblåsingen 12 til 16 ganger pr. minutt og kontroller jevnlig pulsen. Dersom kameraten din er blek, pupillene er store og du ikke kjenner puls, må du/dere umiddelbart starte med utvendig hjertekompresjon. Det gjøres likt enten det er en eller to om jobben.

6 Hjertekompresjon gjør du slik: 1. Pasienten må ligge på ryggen på et hardt underlag. 2. Legg håndbaken to fingerbredder ovenfor den nedre spissen av brystbenet. Legg den andre hånden på den første og flett fingrene sammen slik at de ikke hviler mot brystkassen. 3. Hold armene rette og trykk med håndrota rett ned ca. fire til fem centimeter mot hjertet. Det er viktigere med rytmen enn nøyaktig antall kompresjoner. 4. Etter 30 kompresjoner gjøres to innblåsinger. Er dere to stykker, står den ene for kompresjonene og den andre for innblåsingen. Hjertekompresjon er tungt arbeid, slik at dere bør bytte med noen minutters mellomrom. Bruk tyngden til å komprimere pasientens brystkasse med, ikke muskler. Få til en gyngende bevegelse med skulder og hofteparti. Det er ikke uvanlig at det brekkes ett eller flere ribben under hjertekompresjon, særlig på eldre mennesker. Det er bedre med noen brukne ribben enn å være død.

7 Kroppstemperatur Generell nedkjøling eller hypotermi betyr at kroppens temperatur blir redusert til under 36⁰ C. Da begynner du å fryse voldsomt. Blodforsyningen til armer og bein reduseres. Ved 35 grader slutter du å skjelve og ved omkring 34 grader inntrer bevissthetsforstyrrelser og du føler deg ikke lenger kald. Ved 32 grader mister pasienten bevisstheten. Når temperaturen er sunket til 30 grader, blir muskulaturen helt stiv og døden inntrer ved en kroppsemperatur på mellom 20 og 30 grader. Skadde som har mistet mye blod, er bevisstløse eller på annen måte er skadet, er utsatt for generell nedkjøling. I krig og naturkatastrofer i våre nordlige områder er generell nedkjøling den viktigste dødsårsaken dersom det ikke tas spesielle forholdsregler. Selv små skader som bare nedsetter den skaddes allmenntilstand og evne til å ta vare på seg selv, disponerer for generell nedkjøling. Dette er noe man må ha i tankene i forbindelse med skader i villmarken. Blir du overrasket av et kraftig regnvær på høyfjellet om vinteren, er i en båt som kantrer, er for dårlig kledd eller helt utslitt, er generell nedkjøling en stor trussel. Under skipsforlis er det generell nedkjøling som tar flest liv, ikke drukning. Førstehjelp er å få pasienten vekk fra de kalde omgivelsene. Ta av våte klær for å unngå ytterligere varmetap gjennom fordampning. Den skaddes bør ned i en sovepose sammen med varmeflaske, varme tempererte stener, eller sammen med en varm kropp. Dersom pasienten er ved bevissthet kan han gjerne få noe varmt å drikke. Pasienten må snarest til sykehus. Ikke utfør raske oppvarminger i form av varme bad eller dusj. Dersom temperaturen i brystet og i hodet er 34 grader, er temperaturen i armer og ben langt lavere. Dersom pasienten legges i varmt vann, vil kaldt blod strømme til hode og bryst, og føre til ytterligere avkjøling og muligens død. Oppvarmingen skal derfor skje sakte og være konsentrert om mage, bryst, hals og hode. Alle generelle nedkjølinger bør behandles på sykehus eller av lege. En nedkjølt pasient må ikke settes i bevegelse, pasienten skal bæres og transporteres raskt men skånsomt. Ikke begynn med gymnastikk, løping fram og tilbake, sitt up, push up eller andre anstrengelser for å få opp temperaturen på den nedkjølte. Det fører til to ting: Blodsirkulasjonen øker slik at kaldt blod fra armer og ben kommer til kroppen og kan kjøle ned kroppen mer. Etter gymnastikken er pasienten utsatt for ytterligere nedkjøling.

8 Frostskader Når temperaturen i fingre, tær, nese kinn eller andre områder blir redusert til under null grader, vil det danne seg iskrystaller i kjøtt og hud. Du kan også få frostskader selv om temperaturen er over null grader, hvis du går lenge med bena i iskaldt vann. Slike skader får du dersom du går i snøslaps eller kalde myrer med dårlige støvler over lengre tid. Forfrysninger eller frostskader deler vi inn i overfladiske og dype frostskader. Overfladisk frostskade omfatter for det meste bare huden. Du kan bevege huden i forhold til det underliggende vevet. Denne type skader behandles på stedet. Fingre legges inn mot varm hud på halsen, i armhulene eller i lysken, mens tær og føtter legges på magen til kameraten. Dersom du ikke behandler den overfladiske frostskaden, går den over til å bli dyp frostskade. Dype frostskader må du forsøke å unngå blir verre, men ikke tine dem opp før du er i hus. En opptint dyp forfrysning forfryser lett på nytt. Større frostskader må på sykehus. Skaden skal ikke gnies, masseres, bandasjeres eller utsettes for strålevarme. Opptiningen er grusomt smertefull og foregår i vannbad på 40 grader. Har du først forfrosset en kroppsdel, har denne lett for å forfryses igjen. Du fryser lettere på en kroppsdel som har fått en frostskade, den er overfølsom for kulde og vil plage deg i mange år fremover. Sår Rift og skrubbsår skyldes fall og skrubbing mot bakken. Ofte er det bare hudavskrapninger, men såret er gjerne forurenset og det er stor fare for infeksjon. Kutt og snittsår skyldes skjæring med øks, kniv, glasskår og lignende. Denne sårtypen kan være dyp og blør kraftig. Her er det liten fare for infeksjon. Stikksår skyldes spisse gjenstander som spiker, stenger og kniver. Såret lukker seg ofte og det er små skader i huden, men skaden kan være dyp og ha ødelagt indre organer. Knusningssår oppstår ved stump vold. Det blir lett infeksjon, og det kan være fare for sirkulasjonssvikt/sjokk om skaden er stor. Kan ofte være alvorlige indre skader. Skuddsår skyldes prosjektiler fra skytevåpen. Kula kan ha stoppet hvor som helst i kroppen og endret retning på veien. Innskuddsåpningen kan ha lukket seg helt igjen, mens utskuddsåpningen gjerne er stor og opprevet. Det er alltid infeksjonsfare og skadene er langt større enn de ser ut for. Særlig om det er skutt med hagle. Bittsår er som regel forårsaket av dyrebitt. Såret er forurenset med stor fare for infeksjon og stivkrampe. Gnagsår og liggesår kan skyldes gnisning eller trykk mot huden. Du bør prøve å finne ut om gnagsåret er forårsaket av trykk eller gnisning.

9 Sår bør vaskes og renses med rent vann, såpevann, pyrisept eller annet sårrensemiddel for å unngå infeksjoner. Husk å rense og desinfisere huden rundt såret. Vil du vite mer om gnagsår på foten, kan du lese kapittelet om fottøy i begynnelsen av boka. Stivkrampe er de fleste vaksinert mot. Husk imidlertid å revaksinere deg med jevne mellomrom. Stivkrampe er du utsatt for i forbindelse med bitt, når du får jord, dyregjødsel, rust eller andre bakterierike forurensninger i et sår. Stivkrampe kan utvikles i løpet av få timer, lammer nervesystemet og er ofte dødelig. Ved mange typer sårskader er det naturlig å gi stivkrampevaksine. Sårstell Såret dekkes med en steril kompress og bandasjeres. En bandasje på et sår skal du legge slik at den fyller tre funksjoner: 1. Beskytter mot forurensing 2. Stanser blødninger 3. Holder såret i ro Alt etter hvor stort såret er, brukes enkeltmannspakke, plaster, kompress, trekantørkle eller sterilt gassbind. Store sår som spriker skal du ikke sy. Syr du selv, gjør du ofte mer skade enn nytte. Du får samme effekt ved å klemme sårkantene sammen og tape med sårplaster. Det er lettere for kyndig medisinsk personell å komme til, for å kontrollere og behandle. Dersom sårflatene ikke er infiserte, gror et tapet sår ofte bedre enn ett som er sydd. Skjelett og leddskader Her skiller vi mellom Forstuing Ute av ledd Brudd Forstuing er en vridning eller forstrekning av et ledd som gjør at leddbåndene er forstrukket eller revet over. Symptomene er sterk smerte og hevelse der hvor skaden er oppstått. Ute av ledd viser seg som sterke smerter i og omkring leddet. Leddet kan ikke beveges, og konturene av leddet er forandret. Brudd kan være lukket eller åpent. I et åpent brudd stikker benpiper ut av huden eller det er et åpent sår over bruddstedet. Det er ofte vanskelig å bestemme hvilken type skade det er hvis det ikke er sikre bruddtegn.

10 Sikre bruddtegn 1. Åpent synlig brudd 2. Unaturlig bevegelighet 3. Kroppsdelen som er blitt kortere 4. Gnisselyd av benpiper Er du i tvil om hva slags skade det er snakk om, skal det behandles som brudd. Brudd i lårbenet kan gi store indre blødninger som forårsaker sjokk/sirkulasjonsvikt. Dersom det er mange ben som er brukket eller et brudd kombinert med andre skader, skal du være oppmerksom på faren for store indre blødninger. Alle skjelettskader skal ha kaldt omslag slik at hevelsen blir minst mulig. En ispose, kalde stener, rim fra en fryser eller annet kaldt som legges på skadestedet, reduserer hevelsen og kan forkorte syketiden med mange uker. Legg på isposen så snart som mulig og la den ligge på i minst en time. Isposen er noe av den viktigste førstehjelpen du kan gi ved skjelett og leddskader. Alle forstuinger, leddskader og brudd skal spjelkes. En spjelk er en kraftig støttebandasje i stivt materiale. Greiner, stokker, planker, skistaver eller hva du måtte ha for hånden, egner seg godt. Polstre alle framspring og kanter på spjelken, slik at den ikke ligger og gnager. Spjelken skal blokkere for all bevegelse i leddet ovenfor og nedenfor skaden. Spjelken må ikke lede kulde, være for tung eller hindre blodsirkulasjonen. Rygg og bekkenskader Denne type skader gir sterke smerter i ryggen, ømhet rett over den skadde delen og av og til lammelser i armer eller bein. Vær forsiktig med å flytte på den skadde. Han/hun må ikke prøve å reise seg. Bøy aldri pasientens rygg framover. Det er langt viktigere med skånsom transport enn rask transport. Ofte er det best å polstre pasienten best mulig, og så få tak i gode bårer og transportmidler før pasienten flyttes. Helikopter og ambulanse er ofte beste løsning. Nakkeskader er en særlig alvorlig ryggskade som må behandles med den største forsiktighet. Ofte ligger nakken i en bestemt vinkel. Prøv å unngå å vri på hodet. Støtt det opp med klær og tepper. Hvis det er lenge å vente på transport, vær oppmerksom på faren for generell nedkjøling.

11 Brannsår De mest smertefulle og stygge skadene er brannsår. Brannskader kommer etter sterk varmepåvirkning, fra brennende gjenstander, brennende væsker, smeltet metall, elektrisitet og etsende væsker. Vi deler inn brannskadene etter hvor dypt ned i huden skaden går. 1. grads forbrenning er vanlig solbrenthet. Nerveendene er skadet, huden er rød, svir og flasser av etter en tid. 2. grads forbrenning danner væskefylte blemmer og rød, fuktig hud som er utsatt for infeksjoner. Sterke smerter. 3. grads forbrenning stikker helt ned i kjøttet. Alle hudlagene er ødelagte og huden er forkullet eller helt hvit og uten følelse. Brannskaden klassifiseres først etter noen timer eller et døgn. Hvis du umiddelbart legger det brente området i kaldt vann og holder det der i minst en halv time, reduseres skadens dybdevirkning samtidig som vannet lindrer smerten. Hvis mer enn 10% av huden har fått annegradsforbrenning, er det fare for sjokk/sirkulasjonsvikt. Ikke stikk hull på blemmene, huden beskytter mot infeksjon. Bruk heller ikke salve. Kontakt alltid lege etter store brannskader. Klær som er fastbrent i huden skal ikke fjernes. Brannskader er smertefulle, leges sakte og gir store arr. De er nesten alltid mye verre enn det de ser ut som de første timene. Forgiftninger Forgiftet kan du bli gjennom huden, via noe du spiser, drikker eller puster inn. Når det gjelder forgiftninger er det tre spørsmål legen vil stille: 1. Når skjedde forgiftningen? 2. Hvilket giftstoff? Ta med flasken, planten eller pakken. 3. Hvor store mengder? Forbered deg på å svare best mulig på disse spørsmålene. Behandling ved matforgiftning er rikelig med vann å drikke, slik at giften tynnes ut og medisinsk kull kulltabletter til å nøytralisere. Er det snakk om etsende stoffer, må du unngå å fremkalle brekninger fordi det da kan komme ned i lungene og komplisere ytterligere. Ved plantegifter, sopp og medikamenter er det en fordel å få den skadde til å kaste opp. En blanding av saltvann og ren grønnsåpe er gjerne effektivt for å frambringe brekninger. Du kan også få pasienten til å drikke mye vann og bruke en finger i svelget for å fremkalle brekninger. Du må ikke frembringe brekninger hos noen som ikke er helt bevisst. Da kan oppkastet sette seg i luftrøret og den skadde blir kvalt. Går den pasienten i sjokk/sirkulasjonssvikt, er frie luftveier viktig. Det kan også bli nødvendig med kunstig åndedrett og hjertekompresjon.

12

13 Gass Kullos eller karbonmonoksid er gass som dannes ved ufullstendig forbrenning både fra kokeapparater og forbrenningsmotorer. Særlig ved smelting av snø og koking i små tette hytter eller telt, skal du være oppmerksom på faren for slik forgiftning. Den kommer uten forvarsel ettersom gassen er både usynlig, lukt og smakfri. Den kullosforgiftede har lyserød hud. Karbondioksyd produserer vi selv hundrevis av liter av hvert døgn. Denne gassen fortrenger oksygenet og kan dermed virke kvelende. I små tette rom, snøhuler, telt og hytter hvor det fyres med dårlig justert kokeapparat, er det denne gassen sammen med kullos som kan gi livsfarlige situasjoner. Årlig omkommer folk fordi de lar bilen gå på tomgang i garasjen. Førstehjelp er her å få den pasienten vekk fra stedet med gass og ut i frisk luft, transport i liggende eller sittende stilling til sykehus selv om pasienten klarer å gå selv, hjertekompresjon og kunstig åndedrett om nødvendig. Smerter og sykdom Det er gjerne gunstig å ha med noen medikamenter mot hodepine og fordøyelsesbesvær på tur. Snakk med en lege eller spør deg for på apoteket. Det finnes en rekke medikamenter som ikke krever resept, og som kan redde humør og turglede. Et smertestillende og et mageregulerende middel er som regel tilstrekkelig. Medisinsk kull er et godt allround middel. Det brukes i forbindelse med matforgiftning, løs mage, og luftfylt mage. Som smertestillende finnes en rekke konkurrerende preparater. Snøblindhet Den ultraviolette strålingen UV strålingen, er fire ganger sterkere ved meters høyde enn ved 300 meters høyde, og i over meters høyde er strålingen like sterk i skyggen som i solen. I tillegg reflekterer snøen nesten 100% av dette lyset mot deg. Selv på overskyede dager er strålingen sterk. Etter noe tid uten egnede briller, blir hornhinnene irriterte. Etter en tid verker og svir øynene. De blir røde, og i ille tilfeller ser du ingen ting på noen dager. Snøblindhet gir ikke varige skader. For å unngå snøblindhet kan du bruke briller med glass som ikke slipper gjennom strålingen. Det kan være nødvendig med skjerm på siden av brillene for ikke å slippe inn lys der. Er du først snøblind, er bind for øynene og hvile eneste botemiddel. Etter noen dager går det over av seg selv.

14 Førstehjelpsvesken Det selges en rekke forskjellige førstehjelpsvæsker og poser til forskjellige typer aktiviteter. Hos lege og på apoteket kan du få gode råd om hva en slik pose bør inneholde, hvis du skal ut på en lang og krevende tur. I ryggsekken bør du alltid ha en liten tøypose eller eske med utstyr til å behandle småskader med. Elastisk bind, trekanttørkle, plaster, rensevæske for sår, sårsalve, enkeltmannspakke, gassbind, pinsett, kulltabletter mot dårlig mage og svake smertestillende medikamenter kan være et godt utgangspunkt.

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. 1 Vi skiller mellom generell og lokale frostskader. Generell Oppstår når den indre kroppstemperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. Årsak: Dårlig bekledning

Detaljer

Førstehjelp og brann.

Førstehjelp og brann. Førstehjelp og brann. Mål: Være mentalt påkoblet og tenke forebyggende i forhold til brann og andre ulykker som skjer dag og natt. Slik kan vi, langt på vei, forhindre at uhell skjer. Være bedre i stand

Detaljer

Case! Ut fra denne situasjonsbeskrivelsen skal dere svare på alle de skriftlige oppgavene nedenfor.

Case! Ut fra denne situasjonsbeskrivelsen skal dere svare på alle de skriftlige oppgavene nedenfor. Case! Kristoffer har nettopp fått mopedsertifikat og moped til 16-årsdagen. Nå har han nettopp vært på speidermøte og kjører hjem. Det har regnet mye i det siste og skogsveien han kjører på er blitt glatt

Detaljer

10.11.2011. Førstehjelp hos hund. Av Kari Syversen Klinikkassistent ved Din Dyrlege, Aurskog

10.11.2011. Førstehjelp hos hund. Av Kari Syversen Klinikkassistent ved Din Dyrlege, Aurskog Førstehjelp hos hund Av Kari Syversen Klinikkassistent ved Din Dyrlege, Aurskog 1 Mål for kvelden Kunne gjøre en vurdering av den skadde hunden, avgjøre tiltak og vurdere om/eller hvor fort dyret trenger

Detaljer

Mål for kvelden Kunne gjøre en vurdering av den skadde hunden, avgjøre tiltak og vurdere om/eller hvor fort dyret trenger dyrlegehjelp

Mål for kvelden Kunne gjøre en vurdering av den skadde hunden, avgjøre tiltak og vurdere om/eller hvor fort dyret trenger dyrlegehjelp 1 Førstehjelp hos hund Av Kari Syversen Klinikkassistent ved Din Dyrlege, Aurskog 2 3 4 5 6 7 Mål for kvelden Kunne gjøre en vurdering av den skadde hunden, avgjøre tiltak og vurdere om/eller hvor fort

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium H2008 Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium 2011 Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller skader på

Detaljer

Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund

Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund (Innføringen gir ikke fullverdig førstehjelpskompetanse, og må kun sees på som en innføring over noen viktige prinsipper for handling ved

Detaljer

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker.

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker. Dessverre inntreffer ulykker på arbeidsplassen. Skade mappen er laget som et hjelpemiddel hvis en ulykke skulle skje. Det er mange ting man må huske på, både under selve ulykken og i etterkant. Elektrikere

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING Modul 7 Læremål Beskrive farer og symptomer på mild, moderat og alvorlig hypotermi Kunne

Detaljer

Kjemiske bekjempelsesmidler biocider. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen

Kjemiske bekjempelsesmidler biocider. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen Kjemiske bekjempelsesmidler biocider Førstehjelp, 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - førstehjelp Innhold GIFTINFORMASJONEN... 2 VIKTIGE OPPLYSNINGER... 2 FØRSTEHJELP VED INNÅNDING... 2 FØRSTEHJELP VED HUDKONTAKT...

Detaljer

MEDISIN / FØRSTEHJELPSUTSTYR Oppbevaring / forgiftninger Hvis uhellet er ute Hva bør medisinskapet inneholde Reiseapotek

MEDISIN / FØRSTEHJELPSUTSTYR Oppbevaring / forgiftninger Hvis uhellet er ute Hva bør medisinskapet inneholde Reiseapotek Helse HELSE Innhold FØRSTEHJELP Sikring av skadested varsling Undersøkelse av syk / skadet person Bevisstløs person i bil Hjerte og lungeredning - voksne Hjerte og lungeredning - barn Fremmedlegemer i

Detaljer

Oslo Sjøskole. Kurshefte livberging i åpent vann

Oslo Sjøskole. Kurshefte livberging i åpent vann Oslo Sjøskole Kurshefte livberging i åpent vann Hvorfor lære livberging? Når du har gjennomført livbergingskurset på Oslo Sjøskole skal du ha fått respekt for det å være ved eller i vann slik at du kan

Detaljer

Helse og livsstil H. Aschehoug & Co.

Helse og livsstil H. Aschehoug & Co. Del 5 av 5 Dette er en elektronisk versjon av læreboka til bruk på skoler som har undertegnet en avtale med Aschehoug forlag for skoleåret 2011/2012. Filene må behandles i henhold til åndsverksloven, og

Detaljer

Alltid beredt. Rundløype for Ulvene i Fevik 1. speidergruppe.

Alltid beredt. Rundløype for Ulvene i Fevik 1. speidergruppe. Alltid beredt Rundløype for Ulvene i Fevik 1. speidergruppe. 1.Vise at du kan trafikkreglene som gjelder for fotgjengere og sykkelister og vise at du vet hvordan man bør oppføre seg i akebakke og skibakke.

Detaljer

HAUGESUND TURISTFORENING

HAUGESUND TURISTFORENING HAUGESUND TURISTFORENING NØDPROSEDYRE Dette hefte bør du som turleder ha med deg på alle turer som arrangeres av Haugesund Turistforening. Haugesund Turistforening skal arbeide for et enkelt, aktivt,

Detaljer

Sikkerhet. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen

Sikkerhet. Førstehjelp Lise Ringstad, Giftinformasjonen Sikkerhet Førstehjelp, 1 Sikkerhet - førstehjelp Innhold GIFTINFORMASJONEN... 2 VIKTIGE OPPLYSNINGER... 2 FØRSTEHJELP VED INNÅNDING... 2 FØRSTEHJELP VED HUDKONTAKT... 2 FØRSTEHJELP VED EKSPONERING AV ØYNE...

Detaljer

Livberging i åpent vann

Livberging i åpent vann Oslo Sjøskole Livberging i åpent vann Kurshefte for 9. trinn i Osloskolen Hvorfor lære livberging? Når du har gjennomført livbergingskurset på Oslo Sjøskole skal du ha fått respekt for det å være ved eller

Detaljer

FØRSTEHJELP VEDLEGG 8

FØRSTEHJELP VEDLEGG 8 FØRSTEHJELP VEDLEGG 8 INNHOLD 1. Bevisstløshet 4 2. Brannskade 4 3. Forstuing og brudd 6 4. Sårskader 7 5. Slag 8 4 FØRSTEHJEP Forord Det er viktig å kunne bidra med umiddelbar hjelp når noen blir akutt

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

Feltkurs Pust og pes og førstehjelp

Feltkurs Pust og pes og førstehjelp Feltkurs Pust og pes og førstehjelp Dato: Klasse: Navn: 1 Kompetansemål Kroppsøving Idrettsaktivitet og dans utføre varierte aktivitetar som byggjer opp kroppen på ulike måtar Friluftsliv utføre enkel

Detaljer

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT 1 Det å bli Trakeostomert/kanylebærer/kanylebruker medfører en ny livssituasjon. Tilstanden kan medføre visse utfordringer. Målet med denne informasjonen

Detaljer

sjekklister for speidere på tur

sjekklister for speidere på tur sjekklister for speidere på tur hovedplan (planlegging) Deltakernes forutsetning. Turens mål. Program. Reiserute. Overnattingssted. Utstyr og transport. hva kan gå galt? (risikoanalyse) Hva kan skje? Hvor

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

NIVÅ 1. Forsvarets sanitet P-22

NIVÅ 1. Forsvarets sanitet P-22 G R U N N L E G G E N D E F Ø R S T E H J E L P NIVÅ 1 Forsvarets sanitet P-22 INNHOLD FORORD 3 OPPTREDEN PÅ SKADESTEDET 4 INITIAL VURDERING 4 A - AIRWAYS 6 B - BREATHING 9 C - CIRCULATION 10 D - DISABILITY

Detaljer

Sikkerhets- og beredskapsplan, UllensakerSvømmerne

Sikkerhets- og beredskapsplan, UllensakerSvømmerne Sikkerhets- og beredskapsplan, UllensakerSvømmerne Formål Sikkerhets- og beredskapsplanen har til hensikt å redusere sannsynligheten for alvorlige kriser, skape trygghet hos deltager, pårørende og ledere,

Detaljer

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016

Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Nesten-ulykke snøskred, Engelberg, Sveits, 5.februar 2016 Oppsummering, inntrykk og erfaring fra redningsaksjon. Denne oppsummeringen baseres på tilbakemelding fra Arild Wennberg og hans oppfatning av

Detaljer

Sikkerhet ved feltarbeid. Bakgrunn: MNLAB0010C - Innføring i Helse, miljø og sikkerhet (HMS) feltsikkerhet

Sikkerhet ved feltarbeid. Bakgrunn: MNLAB0010C - Innføring i Helse, miljø og sikkerhet (HMS) feltsikkerhet HMS og Sikkerhet ved feltarbeid Bakgrunn: MNLAB0010C - Innføring i Helse, miljø og sikkerhet (HMS) feltsikkerhet Kort om emnet Det er et mål å sikre at ekskursjoner og undervisning i felt foregår i trygge

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING Modul 4 Læremål Forstå årsaker til sirkulasjonssvikt Kunne identifisere symptomer på sirkulasjonssvikt.

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER Modul 6 Læremål Kunne mistenke hode-/rygg-/skade på bakgrunn av skademekanisme. Kunne hindre forverring av hode-/rygg-/nakkeskade.

Detaljer

FIRMAPROFILERING FØRSTEHJELPSUTSTYR

FIRMAPROFILERING FØRSTEHJELPSUTSTYR FIRMAPROFILERING FØRSTEHJELPSUTSTYR 2012 OPPTATT AV SIKKERHET Her finner du gaven du kan gi til dine samarbeidspartnere eller ansatte FIRMAPROFILERING TENK FØRSTEHJELP FIRMAPROFILERING høyde: 170 mm din

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS?

ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS? ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS? Fysioterapeut Hilde Stendal Robinson Spesialist i manuellterapi, MNFF Autorisert idrettsfysioterapeut, FFI FLERE SKADE-REGISTRERINGER BLANT IDRETTSUTØVERE

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein.

Knestående. Grunnleggende. Pølle. Høyre fot og høyre bein. Knestående. Grunnleggende. Knestående kan være teknisk vanskelig, dette fordi kroppsbygningen på den enkelte skytter har større påvirkning en på liggende og stående. Etter som det er så store forskjeller

Detaljer

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Vi vet at bare en eneste w h i p l a s h - u l y k k e k a n forårsake langvarige smerter og plager hos mennesker. H u n d e n s a n a t o m

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Fever. Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C).

Fever. Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C). Fever sykdom Bla artikkelen Fever Definisjon Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C). Bilder: Termometer

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Sted på kroppen > Forstår ikke Hva mener du? Fortell mer om det Takk skal du ha Glem det

Sted på kroppen > Forstår ikke Hva mener du? Fortell mer om det Takk skal du ha Glem det Noe med kroppen > Omgivelser > Vent Spør meg Jeg skal si mer! Fort det haster Sted på kroppen > Forstår ikke Hva mener du? Fortell mer om det Takk skal du ha Glem det Interesser > Ønsker > Sted > Spørsmål

Detaljer

VICTORIA KIELLAND I lyngen Prosa

VICTORIA KIELLAND I lyngen Prosa VICTORIA KIELLAND I lyngen Prosa Når krypdyret i oss blir angrepet i én av huleåpningene sine, viser det seg i en annen. H.D. Thoreau, Walden livet i skogene (1854) Til M og Y 1 Kroppen er åpen. Lyset

Detaljer

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL HVORDAN DU BRUKER INSTANYL flerdosebeholder endosebeholder VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON OM INSTANYL Instanyl finnes både som endosebeholder og flerdosebeholder. Kontroller

Detaljer

R205 Veiledning i førstehjelp av skader og akutte sykdommer hos kunder/ansatte

R205 Veiledning i førstehjelp av skader og akutte sykdommer hos kunder/ansatte 1. HENSIKT 1.1 Formål Formålet med veiledningen er å gi råd og veiledning slik at de ansatte blir i stand til å gjenkjenne akutte sykdommer hos både publikum og ansatte, samt å yte førstehjelp på riktig

Detaljer

Kuldesjokk og hypotermi

Kuldesjokk og hypotermi Kuldesjokk og hypotermi Av Kjell Haugen Hvert år drukner mer enn 400 000 mennesker i verden 55 % av dem som omkommer ved drukning, befinner seg 3 meter fra mulig redning 42 % av dem som omkommer ved drukning,

Detaljer

Pasientinformasjon om hjemmepleie. Dato: Din sykepleier: Din lege: Andre nyttige telefonnumre:

Pasientinformasjon om hjemmepleie. Dato: Din sykepleier: Din lege: Andre nyttige telefonnumre: Pasientinformasjon om hjemmepleie Dato: Din sykepleier: Din lege: Andre nyttige telefonnumre: Distributørinformasjon Spesifikk kontaktinformasjon til distributøren skal føres her 2 Introduksjon Denne pasienthåndboken

Detaljer

Førstehjelpsveske XXL "FIRST AID BAG" m/skulderreim og refleks

Førstehjelpsveske XXL FIRST AID BAG m/skulderreim og refleks 6999 Førstehjelpsveske XXL "FIRST AID BAG" m/skulderreim og refleks Innehold: 500ml øyeskyll 10x 10ml øyeskyll 2,5cmx10m tape 10cmx4,5m bandasje 5cmx4,5m bandasje 7,5cmx4,5m bandasje 5 stk bomulls dotter

Detaljer

Sårstell tips & triks Katrine Gjelle Hugaas Omgivelsene Sørg for rene omgivelser når du skifter på sår Ikke gjør sårskift etter at du har ristet sengetøy og lignende. Rommet bør være behagelig og varmt

Detaljer

Litt statistikk. Patofysiologi. Hvilke typer brannskader har vi? 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 40% færre i 2006 enn i 1996

Litt statistikk. Patofysiologi. Hvilke typer brannskader har vi? 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 40% færre i 2006 enn i 1996 Litt statistikk 40% færre i 2006 enn i 1996 2006 døde 65 personer 2007 74 59 hittil i år (13 i nov) 1999 førte det til 1717 SH innleggelser Litt statistikk Raskere overtent Ledende årsak til død hos barn

Detaljer

Kvalifisert nivå førstehjelp

Kvalifisert nivå førstehjelp www.folkehjelp.no Kvalifisert nivå førstehjelp Utdanningsplan - KNF 1 Førstehjelp ved bevisstløshet og livløshet Kunnskapsmål 1-1-3 Medisinsk nødtelefon Kunne nummeret til medisinsk nødtelefon og vite

Detaljer

øvelser for deg som er brystkreftoperert

øvelser for deg som er brystkreftoperert øvelser for deg som er brystkreftoperert god bevegelighet i arm og skulder Redusert bevegelighet i arm og skulder, samt stivhet i ledd og muskler, er blant de vanligste plagene etter brystkreftbehandling.

Detaljer

Tiltakskort: PASIENTOPPDRAG UTENFOR VEI

Tiltakskort: PASIENTOPPDRAG UTENFOR VEI Tiltakskort: PASIENTOPPDRAG UTENFOR VEI Tiltakskort Pasientoppdrag utenfor vei Utarbeidet av Norsk Folkehjelp Tekst: Vegard Lindbæk Foto: Monica Lunde Forord Tiltaksboken er en bok som er utviklet av Norsk

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

11.08.2011. Heming Olsen-Bergem

11.08.2011. Heming Olsen-Bergem Heming Olsen-Bergem Alt helsepersonell har plikt til å yte helsehjelp Plikten gjelder på jobb og fritid Hjelpen skal gis ut i fra kompetanse, slik at det forventes mer av en lege enn av en tannlege, og

Detaljer

Trekk skuldre bakover press

Trekk skuldre bakover press TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin D A G K I R U R G I Relieff - Elisabeth Helvin Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. Du skal

Detaljer

6451 Plutect Care Håndkrem til før, under og etter arbeidet

6451 Plutect Care Håndkrem til før, under og etter arbeidet 800249 Øyenskyll 200ml Steril fosfatløsning 4,9% 6367 Brannskadegelè 125ml Pumpeflaske 6451 Plutect Care Håndkrem til før, under og etter arbeidet 6301 Plaster Stoff 150 stk 6350 Desinfiserende Spray 150ml.

Detaljer

Jeg er beredt! Rundløype for Fevik 1. speidergruppe. 6-12 år (1. til 7. klasse / barneskolen) Bever Ulver Stifinner

Jeg er beredt! Rundløype for Fevik 1. speidergruppe. 6-12 år (1. til 7. klasse / barneskolen) Bever Ulver Stifinner Jeg er beredt! 6-12 år (1. til 7. klasse / barneskolen) Bever Ulver Stifinner Trafikkreglene Se for deg at du skal gå over en trafikkert vei. Vis hvordan du ville krysse denne veien. Se til høye og venstre.

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Vi undersøker lungene

Vi undersøker lungene Vi undersøker lungene Lungene ligger gjemt inni brystkassa og sørger for at vi får tilført oksygen fra lufta som vi puster inn. Rommet lungene ligger i kalles brysthulen. Hvordan lungene fungerer, vil

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Universitetssykehuset Nord-Norge HF Universitetssykehuset Nord-Norge HF INFORMASJON TIL BARSELKVINNER FRA FYSIOTERAPEUTENE BEKKENBUNNSMUSKLENE Bekkenbunnsmusklene ligger innvendig i bekkenet og danner gulvet i kroppen. De omslutter urinrør,

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet.

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Knoklene er festet til hverandre ved hjelp av sener og muskler. Dette gjør at vi kan gå og løpe.

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Side 1 av 8

Innholdsfortegnelse. Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 2 1.1. Bruk av emneplanen... 2 1.2. Planens omfang:... 2 1.3. Studieressurser... 2 1.3.1. Personell... 2 1.3.2. Utstyr og lokaler... 2 1.4. Krav til planlegging av

Detaljer

AVLIVING AV FJØRFE ved sjukdom og skade

AVLIVING AV FJØRFE ved sjukdom og skade AVLIVING AV FJØRFE ved sjukdom og skade Innledning Avliving av fjørfe er en lite hyggelig oppgave som mange kvier seg for å utføre. Det er likevel nødvendig å mestre dette for den som har tatt på seg ansvaret

Detaljer

Tidlig hjemreise med Exudrain sårdrenasje INFORMASJON FOR PLEIEPERSONELL OG PASIENTER FOR BRUK AV SÅRDREN HJEMME

Tidlig hjemreise med Exudrain sårdrenasje INFORMASJON FOR PLEIEPERSONELL OG PASIENTER FOR BRUK AV SÅRDREN HJEMME Tidlig hjemreise med Exudrain sårdrenasje INFORMASJON FOR PLEIEPERSONELL OG PASIENTER FOR BRUK AV SÅRDREN HJEMME Hjem, kjære hjem De første dagene etter operasjonen trenger de fleste brystopererte to dren

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

temaf 1 mars 05 13-04-05 18:29 Side 1

temaf 1 mars 05 13-04-05 18:29 Side 1 temaf 1 mars 05 13-04-05 18:29 Side 1 M E N N E S K E T O G V A N N E T T E M A H E F T E 1 temaf 1 mars 05 13-04-05 18:29 Side 2 2 T E M A H E F T E 1 : M E N N E S K E T O G V A N N E T T E M A H E F

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

EXERFIT VIBRO 100 MONTERINGSANVISNING OG BRUKERVEILEDNING. QF-2008 2006/2007, Version 1

EXERFIT VIBRO 100 MONTERINGSANVISNING OG BRUKERVEILEDNING. QF-2008 2006/2007, Version 1 EXERFIT VIBRO 100 MONTERINGSANVISNING OG BRUKERVEILEDNING QF-2008 2006/2007, Version 1 FORHÅNDSREGLER OG SIKKERHET Les alle forhåndsregler og instruksjoner før du tar apparatet i bruk. Dette er et hjemmetreningsapparat

Detaljer

Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur. > sjekkliste for speidere på tur. Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund

Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur. > sjekkliste for speidere på tur. Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur > sjekkliste for speidere på tur Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund Planlegging Hovedplan (planlegging) Deltakernes forutsetning Turens mål Program Reiserute

Detaljer

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand:

Generell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand: Generell info: - Temperatur 37,5-39,17c (tas i rumpe som med spedbarn) - Puls 70-120 slag/min (Dette kan kjennes på pulsåren på innsiden av begge bak beina) - Respirasjonsfrekvens 10-30 min (om den ikke

Detaljer

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL flerdosebeholder endosebeholder HVORDAN DU BRUKER INSTANYL Pasientveiledning Viktig informasjon om Instanyl Gjør deg kjent med denne viktige informasjonen og sørg for å lese pakningsvedlegget i boksen

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)

Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende

Detaljer

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Generelt om trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Trening: All form for fysisk aktivitet kan ha positive effekter på fysisk, psykisk og sosial måte. Trening kan imidlertid deles inn

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Innføring i skyte-teknikk

Innføring i skyte-teknikk Innføring i skyte-teknikk Sikting og siktemidler. Grunnlaget for det presise skudd ligger i riktig siktebilde. Kornet skal ligge midt i skuret med like mye luft på hver side av kornet. Korntoppen skal

Detaljer

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse

Detaljer

Sikkerhetsdatablad. AdeKema Saltsyre 30 % 1. Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og selskapet/foretaket. 2. Fareidentifikasjon

Sikkerhetsdatablad. AdeKema Saltsyre 30 % 1. Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og selskapet/foretaket. 2. Fareidentifikasjon Sikkerhetsdatablad 1. Identifikasjon av stoffet/stoffblandingen og selskapet/foretaket Utarbeidet den: 2008-11-01/ IRE Erstatter den: 2003-04-01 Bruk av produktet Saltsyrevasking av mur mm. 2. Fareidentifikasjon

Detaljer

Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset

Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset Skal du opereres? Denne presentasjonen handler om et barn som skal opereres i narkose på sykehuset Det er lurt å lese denne informasjonen sammen med barnet Foreldreinformasjon: Vi ber dere sette av tid

Detaljer

Tilpasninger til Arktis

Tilpasninger til Arktis Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

Cederroth Førstehjelp Produktkatalog

Cederroth Førstehjelp Produktkatalog Cederroth Førstehjelp Produktkatalog Cederroth AB, Kanalvägen 10A, Box 715, SE-194 27 Upplands Väsby, Sverige. Tel. +46 (0)8 590 96300, Faks. +46 (0)8 590 30953, firstaid@cederroth.com www.firstaid.cederroth.com

Detaljer

PAKKING AV SEKK. Disse punktene kan fungere som en huskeliste for deg når du pakker:

PAKKING AV SEKK. Disse punktene kan fungere som en huskeliste for deg når du pakker: PAKKING AV SEKK Pakking av ryggsekk. Uansett om det er første gangen du pakker sekken din eller du har gjort det hundre ganger før, er det noen teknikker for pakking av sekk som vil å gjøre turen mye bedre

Detaljer

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Canesten kombinasjonspakning (vaginaltabletter 100 mg og krem 1 %) klotrimaziol

PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN. Canesten kombinasjonspakning (vaginaltabletter 100 mg og krem 1 %) klotrimaziol PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Canesten kombinasjonspakning (vaginaltabletter 100 mg og krem 1 %) klotrimaziol Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget. Det inneholder informasjon som er viktig

Detaljer

Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø

Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø Versjon 0.1 Godkjent av Sjøfartsdirektoratet 30.06.2014 Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø Side 1av 9 Innhold 1. Introduksjon... 3 1.1 Bruk av emneplanen... 3 1.2 Planens omfang... 3 1.3 Studieressurser...

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER Modul 5 Læremål Prioritere i samsvar med ABCDE i behandlingen av hardt skadet pasient Beskrive prinsipper for ABC-vurdering og pasientundersøkelse.

Detaljer