Konsistensvurdering av utvalgte produkter fra Tine SA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konsistensvurdering av utvalgte produkter fra Tine SA"

Transkript

1 Prosjektrapport Konsistensvurdering av utvalgte produkter fra Tine SA Av logoped MNLL Martin Brierley, Vurderingskomité: Klinisk ernæringsfysiolog Kristine Møller, logoped Martin Brierley og logoped Anne Marthe Holen ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, logopedstudentene Maria Finsaas og Hilde L. Nielsen ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Samarbeidspartnere i Tine SA: Anne Gro Johansen og Line M. Andreassen. Innhold Formål... 1 Bakgrunn... 1 Dysfagi og aspirasjonsfare... 2 Konsistensnivåer... 3 Utvalg og vurdering... 4 Resultat... 4 Vedlegg... 6 Formål Å finne kjente produkter som: (1) Kan brukes som eksempler for å illustrere ulike grader av konsistenstilpasning i drikke, og (2) egner seg for personer med aspirasjonsfare på grunn av orofaryngeal dysfagi - som supplement eller alternativ til spesialproduserte produkter for denne pasientgruppen. Det overordnede målet var å lette informasjonsarbeidet til pasienter, pårørende og helsepersonale rundt konsistenstilpasset drikke samt å bidra til et mer variert kosthold hos dysfagipasienter på sykehuset. Bakgrunn I 2010 begynte klinisk ernæringsfysiolog Kristine Møller, fagsykepleier Jorunn Chetwynd og undertegnede arbeidet med å revidere de interne retningslinjene for håndtering av dysfagirammede ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Under arbeidet fant en raskt at en manglet gode definisjoner og beskrivelser av ulike mat- og drikkekonsistenser for personer med varierende grad av orofaryngeal dysfagi. Ettersom varierende grad av dysfagi krever varierende grad av konsistenstilpasning, har flere land nasjonale veiledere for konsistenstilpasning av mat og/eller drikke. 1 Dette gjelder i skrivende stund ikke Norge. Etter å ha forespurt fagfolk ved ulike andre sykehus og å ha sett på eksisterende retningslinjer for pasienternæring, fant en at i den grad konsistenser er systematisert er definisjonene utilfredsstillende, eller en bruker systemer fra andre land uten oversetning/tilpasning til norske forhold. En vanskelighet med bruk av utenlandske retningslinjer at terminologien og eksemplene bærer preg av matkulturen og kostholdet i landet de stammer fra. 2 1 Eks.: ADA (2002) The National Dysphagia Diet. NHS, RCSLT, NNNG & HCA (2001). Dysphagia Diet Food Texture Descriptors. DAA & SPA (2007). Australian Standards for Texture Modified Foods and Fluids. IASLT & INDI (2009). Irish Consistency Descriptors for Modified Fluids and Foods. 2 Wendin, K. et al. (2010). Objective and quantitative definitions of modified food textures based on sensory and rheological methodology. Food & Nutrition Research, 54: Side 1 av 7

2 For eksempel beskrives en tyktflytende konsistens som honey-like i amerikanske retningslinjer, mens kjente honningtyper i Norge (som f.eks. lynghonning) knapt er flytende i det hele tatt ved romtemperatur. Etter en gjennomgang av ulike utenlandske veiledere og anbefalinger (fra Sverige, Danmark, Storbritannia, USA, Irland og Australia) fant en at de australske retningslinjene fra 2007, utviklet av Dietician s Association of Australia (DAA) og Speech Pathology Australia (SPA) er de mest systematiske, lettfattelige og best vitenskapelig begrunnet. Dette gjenspeiles i at senere retningslinjer i andre land (f.eks. de Irske retninslinjene fra 2009) er basert over disse. Med tillatelse fra SPA ble retningslinjene omarbeidet til norsk og arbeidet med å finne gode eksempler for å illustrere konsistensnivåene begynte. I det norske kostholdet har meieriprodukter til alle tider hatt en svært fremtredende rolle, og under arbeidet med retningslinjene fant en stadig at diskusjonen vendte tilbake til i hvilken grad ulike meieriprodukter egnet seg til å beskrive konsistenser. Det falt seg derfor naturlig å forespørre Tine SA om et samarbeid slik at en kunne stille ulike produkter opp mot hverandre og vurdere deres praktiske egenskaper. Dysfagi og aspirasjonsfare Orofaryngeal dysfagi er spise- og svelgevansker som oppstår som konsekvens av nedsatt motorisk kontroll med muskelgrupper i munnen, svelget, spiserøret eller strupen. 1, 2 Slike vansker oppstår som oftest på bakgrunn av nevrologisk sykdom (som for eksempel Parkinsons sykdom eller amyotrofisk lateral sklerose), nevrologisk skade (som for eksempel hjerneslag, hode- eller nakkeskader), anatomiske forandringer eller inngrep i hode, hals eller nakke som resultat av f.eks. kreft, og liknende. 3, 4 Det sier seg selv at dysfagi kan gjøre det vanskelig å ta til seg tilstrekkelig med ernæring, og underernæring hos dysfagirammede er et utbredt problem. 5 En annen og mer akutt problemstilling er imidlertid aspirasjon, som betyr at fremmedlegemer kommer inn i luftveiene det går i vrangstrupen. Siden beskyttelse av luftveiene er en integrert og viktig del av svelgeprosessen betyr svikt i svelgeprosessen fare for svikt i denne beskyttelsen. 4, 7 Det har ikke vært forsket på alle pasientgrupper som rammes av dysfagi, men det finnes studier som tyder på at over 1/3 av alle slagpasienter og over 40% av pasienter med nakkeskader er utsatt for aspirasjon i akuttfasen. 6, 7 1 Ekberg, O. (1997). Anatomi og fysiologi ved normal svelging. I: Stensvold, H. og Utne, L.: Dysfagi. Ad Notam Gyldendal, Oslo. 2 Ickenstein G. W. & Ricker, A. (2011). Neurogenic oropharyngeal dysphagia. I: Ickenstein, G. W.: Diagnosis and treatment of neurogenic dysphagia. Uni-Med Verlag, Bremen. 3 Logeman, J. A. (2007). Dysphagia: Basic assessment and management. I: Johnson, A. F. & Jacobson, B. H.: Medical Speech-Language Pathology. Thieme, New York. 4 Ekberg, O. (1997): Spise- og svelgevansker: Årsaker, symptomer og diagnose. I: Stensvold, H. og Utne, L.: Dysfagi. Ad Notam Gyldendal, Oslo. 5 Bath, P. M. W., Bath-Hextall, F. J. & Smithard, D. (2009). Interventions for dysphagia in acute stroke. Cochrane Database of Systematic Reviews, issue 4. 6 Ickenstein, G. W. & Höhlig, C. (2011). Aspiration pneumonia and mortality. I: Ickenstein, G. W.: Diagnosis and treatment of neurogenic dysphagia. Uni-Med Verlag, Bremen. 7 Hammond, C. A. S. & Goldstein, L. B. (2006). Cough and Aspiration of Food and Liquids Due to Oral- Pharyngeal Dysphagia: ACCP Evidence-Based Practice Guidelines. Side 2 av 7

3 Dersom aspirasjonen fører til penetrasjon, altså at fremmedlegemene klarer å passere de øvre luftveiene, vil introduksjonen av fremmedlegemer og medfølgende bakterier til lungene kunne føre til infeksjon, dvs. lungebetennelse. 1 Det sier seg selv at dette kan være en alvorlig tilleggskomplikasjon for en person som allerede er syk eller skadet, og slik problematikk bidrar til å forlenge sykdomsforløp, øke antall reinnleggelser og dødsfall, og generelt gi dårligere prognoser ved f.eks. hjerneslag. 1, 2 Den største risikoen for aspirasjon er knyttet til tyntflytende væske. Dette skyldes at væsken er flyktig og lite sammenhengende, og at den passerer munnen og svelget i et høyt tempo slik at den kan være vanskelig å kontrollere om en har nedsatt motorikk i munn eller svelg. 3 Et vanlig tiltak for å redusere faren for aspirasjon er å drikke tyktflytende væske i stedet for tyntflytende, og en mye brukt metode for å oppnå en tykkere konsistens er å fortykke vanlige drikkevarer med et fortykningsmiddel. Som påpekt i flere undersøkelser kan det imidlertid være vanskelig å forholde seg til retningslinjer for konsistens i praksis. 3 Det kan derfor være nyttig å ha et kjent produkt i mente som en målestokk for den konsistensen en forsøker å oppnå. Dessuten ser en for seg at et kjent produkt som naturlig har riktig konsistens kan være mer apetittvekkende for en del dysfagirammede enn produker som er konsistensmodifisert. Det finnes undersøkelser som tyder på at også det om konsistensen oppfattes som jevn eller ikke har en betydning, at for eksempel tilstedeværelsen av partikler med en hardere konsistens enn resten av produktet påvirker oppfattelsen av hvor lett produktet er å svelge. 4 Dette er derfor også notert i evalueringen. Konsistensnivåer Med utgangspunkt i Australske retningslinjer beskrev en tre nivåer av konsistenstilpasning for henholdsvis mat og drikke, som tillegg til normal konsistens. Begrepet normal konsistens dekker pr. definisjon alle mulige konsistenser som mat og drikke kan ha - normal spise- og svelgefunksjon kjennetegnes rimeligvis av evne til å håndtere alle ulike konsistenser av mat og drikke på en hensiktsmessig måte. Konsistensnivåene for mat er betegnet med bokstaver; A, B og C. Konsistensnivåene for drikke er betegnet med tall;1, 2 og 3. I begge tilfeller beveger skalaen seg fra minst modifisert til mest modifisert. Minst modifisert > Mest modifisert Mat: Normal Nivå A Nivå B Nivå C Drikke: Normal Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Noen av resultatene fra vurderingen er ført inn som eksempler i beskrivelsene under. En begrenser seg her til å beskrive de tre nivåene av drikkekonsistenser. For en oversikt over både mat- og drikkekonsistensnivåene, se vedlegg 2. 1 Ickenstein, G. W. & Höhlig, C. (2011). Aspiration pneumonia and mortality. I: Ickenstein, G. W.: Diagnosis and treatment of neurogenic dysphagia. Uni-Med Verlag, Bremen. 2 Bath, P. M. W., Bath-Hextall, F. J. & Smithard, D. (2009). Interventions for dysphagia in acute stroke. Cochrane Database of Systematic Reviews, issue 4. 3 Garcia, J. M. et al. (2010). Quality of care issues for dysphagia: Modifications involving oral fluids. Journal of Clinical Nursing, 19, Wendin, K. et al. (2010). Objective and quantitative definitions of modified food textures based on sensory and rheological methodology. Food & Nutrition Research, 54: Side 3 av 7

4 Nivå 1: Lett tyktflytende konsistens Drikken flyter tykkere enn vann men er fortsatt tynn nok til å kunne drikkes gjennom et sugerør. Drikken etterlater seg en tynn hinne på baksiden av en skje som dyppes i den. Den renner av en skje i en jevn strøm. Eks.: Kefir, Cultura, Kulturmelk. Nivå 2: Tyktflytende konsistens Drikken er flytende nok til å drikkes av et glass, men for tyktflytende til å drikkes gjennom et sugerør uten betydelig anstrengelse. Drikken etterlater seg en tykk hinne på baksiden av en skje som dyppes i den. Den renner ikke av jevnt, men klumpvis. Eks.: Ja-yoghurt, vaniljesaus. Nivå 3: Meget tyktflytende konsistens Drikken er for tykk til å drikkes fra glass og må spises med skje. Den renner langsomt eller ikke av skjeen i det hele tatt. Eks.: Yoghurt naturell, Kesam, vaniljekrem. Det påpekes at når en inndeler all tyktflytende drikke inn i kun tre grupper vil det nødvendigvis forekomme ganske stor variasjon innenfor hver gruppe. Det anses likevel ikke hensiktsmessig å inndele i flere nivåer da en for kompleks inndeling vil kunne gi praktiske vansker i bruk. Utvalg og vurdering De vurderte produktene ble valgt ut fra Tine BAs sortiment basert på tre kriterier, enkeltvis eller i kombinasjon: 1. Om en forventet at de minst ville tilsvare nivå Det hersket generell usikkerhet om hvilket nivå de holdt. 3. Det hersket generell usikkerhet om de hadde jevn konsistens eller ikke. En unngikk med andre ord produkter som enten er så velkjente at en lett kan plassere dem i en kategori uten utprøving (for eksempel Yoghurt Naturell), åpenbart har så tynn konnsistens at de ikke kan kategoriseres som minimum nivå 1 (som for eksempel alle typer søtmelk), og/eller åpenbart har svært ujevn konsistens (som for eksempel Go morgen Yoghurt). Ved vurderingen holdt produktene temperatur innenfor området spesifisert på pakningen og var nyåpnede, men der det ble vurdert som aktuelt ble de rørt om grundig innen vurdering (for eksempel i tilfelle Kesam, Yoghurt o.l.). Vurderingen ble gjort subjektivt (ved visuell vurdering og prøvesmaking med ulike redskaper som sugerør, glass, skjeer og teskjeer) men konsensusbasert. Det forekom i svært liten grad tvil eller uenighet i gruppen om enkeltprodukters plassering konsistensnivåmessig, den generelle oppfatningen var at de ulike produktene var lette å plassere. En bemerket også at med kun 3 nivåer av konsistens må det nødvendigvis forekomme en viss variasjon innenfor hvert enkelt nivå. Resultat Dette er en oppsummering/konklusjon. For den spesifikke vurderingen av hvert produkt se vedlegg 1. Generelt ble aller fleste produktene enten ble kategorisert som nivå 1 eller 3, kun svært få produkter ble vurdert å holde nivå 2 eller å være for tyntflytende. Det siste skyldes utvelgelseskriteriene, men mangelen på produkter på nivå 2 kan muligvis antyde at denne Side 4 av 7

5 mellomkonsistensen mellom flytende og fast er en konsistens som i liten grad finnes i alment tilgjengelige drikkeprodukter. Yoghurt med vanlig konsistens (som Yoghurt Naturell) vurderes generelt til å holde nivå 3. Et unntak blant prøvene var imidlertid Yoghurt Ja, som har en konsistens som ble vurdert for tynn til å tilfredsstille kravene for nivå 3. Denne, sammen med vanlig vaniljesaus, ble vurdert å være de beste analogiene for nivå 2, selv om ingen av dem normalt karakteriseres som drikke. Når det gjelder nivå 1 var utvalget stort og de fleste ulike variantene av surmelk og drikkeyoghurt falt under denne kategorien. Unntakene her var Biola syrnet melk med blåbær og Go morgen drikkeyoghurt, som begge har en konsistens som tilsvarer søtmelk og altså er for tynne til å falle under nivå 1. Disse var de eneste to produktene i utvalget som ble vurdert som helt uegnet for dysfagipasienter med aspirasjonsfare. To varianter av Biola ble vurdert, Biola syrnet melk med blåbær og Biola mild syrnet melk med eple og kiwi. Den første varianten hadde, som nevnt over, en klart tyntflytende konsistens. Den andre, mildere varianten hadde derimot konsistens som annen surmelk, altså nivå 1. Mens konsistensen antakelig er lik mellom de forskjellige variantene av Biola syrnet melk og mellom de forskjellige variantene av Biola mild syrnet melk, var ikke Biola syrnet lettmelk en del av utvalget og ble ikke vurdert. Det var kun to produkter i utvalget som ble vurdert til å inneholde merkbare partikler: Go morgen drikkeyoghurt med skogsbær (som er tilsatt fiber) og Yoghurt med pasjonsfrukt og melon (som inneholder fruktbiter). I begge tilfeller er det rimelig å anta at dette gjelder øvrige tilsvarende produkter. Side 5 av 7

6 Vedlegg Vedlegg 1: Tabell over de konkrete produktene som ble testet og vurderingen. Produkt Konsistens Tynn Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Jevn Ujevn Kefir, økologisk X X Kulturmelk, skummet X X Biola, blåbær X X Biola, mild, eple/kiwi X X Cultura, skogsbær X X Drikkeyoghurt, fersken/vanilje X X Yoghurt, vanilje X X Yoghurt, Ja, vanilje X X Kesam, vanilje X X Kesam, mager, vanilje X X Go morgen, drikkeyog., skogsb. X X Sprett, syrnet melk, skogsb. X X Sprett yoghurt banan X X Yoghurt, pasjonsf. og X X Piano vaniljekrem X X Piano vaniljesaus X X Side 6 av 7

7 Vedlegg 2: Plakat med oversikt over de ulike konsistensnivåene, basert på Australian Standards for Texture Modified Foods and Fluids. Side 7 av 7

Nyhet! Fresubin thickened FOR PROFESJONELL HÅNDTERING AV DYSFAGI

Nyhet! Fresubin thickened FOR PROFESJONELL HÅNDTERING AV DYSFAGI E N T E R A L E R N Æ R I N G Nyhet! Fresubin thickened FOR PROFESJONELL HÅNDTERING AV DYSFAGI Dysfagi Definisjon Dysfagi betyr vanskeligheter med spising og svelging. Dysfagi er ingen sykdom, men en konsekvens

Detaljer

Dysfagi (spise-/svelgevansker)

Dysfagi (spise-/svelgevansker) Dysfagi (spise-/svelgevansker) Tilrettelegging for konsistenstilpasset kost Norsk Selskap for Klinisk Ernæring (NSKE) Fagseminar og årsmøte Ingeniørenes hus, Oslo 20. Januar 2011 Maribeth Caya Rivelsrud

Detaljer

Mat med tilpasset konsistens

Mat med tilpasset konsistens Mat med tilpasset konsistens 12. Mat og drikke skal være tilpasset pasientens tygge- og svelgefunksjon slik at pasienten får dekket behovet for energi, næringsstoffer og væske. Målgruppe Pasienter med

Detaljer

DYSFAGI. Av Anne-Linn Kristiansen Logoped Oslo Universitetssykehus. Copyright OUS ved Anne-Linn Kristiansen

DYSFAGI. Av Anne-Linn Kristiansen Logoped Oslo Universitetssykehus. Copyright OUS ved Anne-Linn Kristiansen DYSFAGI Av Anne-Linn Kristiansen Logoped Oslo Universitetssykehus Copyright OUS ved Anne-Linn Kristiansen 1. Pre-oral fase 2. Oral fase Normal svelgfunksjon Lydløs og smertefri. 1-2 sekunder. 3. Faryngeal

Detaljer

SMOOTHIES. Enklere blir det ikke

SMOOTHIES. Enklere blir det ikke BlåBokstaver Foto: Lisa Westergaard varenr. 2011 11/30 000 Revidert 2011. 6.opplag SMOOTHIES Enklere blir det ikke Tips og råd på www.melk.tv Nå kan du få mange gode tips og råd til matlaging og ernæring

Detaljer

Q-Meieriene SEPTEMBER 2013

Q-Meieriene SEPTEMBER 2013 Q-Meieriene SEPTEMBER 2013 Det finnes bedre måter å gjøre ting på Q-Meieriene er det nytenkende meieriet, som er kjent for å være først ute med ting. Vi tenker hver dag at det finnes bedre måter å gjøre

Detaljer

Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse

Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse Hvis du opplever å få mageplager av å drikke melk kan det være du har laktoseintoleranse. Det betyr at du har redusert evne til å fordøye melkesukker

Detaljer

SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG

SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG EIT KVALITETSFORBEDRINGS -PROSJEKT MED BRUK AV KRITERIEBASERT KLINISK AUDIT N E V R O KO N G R E S S, 1 1. - 1 2. J U N I 2 0 1 5 Jorun Sivertsen, Master i Kunnskapsbasert

Detaljer

Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg

Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg D Y S F A G I Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg Afasiforbundet i Norge 1 Måltider skal være en glede. Men for mange mennesker er måltidene et angstfylt slit.

Detaljer

Q-Meieriene SHH PRODUKTKATALOG FRA 1. FEBRUAR 2015. Q Storhusholdning salgsmappe/utgave 1/010215

Q-Meieriene SHH PRODUKTKATALOG FRA 1. FEBRUAR 2015. Q Storhusholdning salgsmappe/utgave 1/010215 Q-Meieriene SHH PRODUKTKATALOG FRA 1. FEBRUAR 2015 Q Storhusholdning salgsmappe/utgave 1/010215 Melk Q HEL MELK Q HEL MELK Q HEL MELK 0,5 LITER Q Meieriene er den lille utfordreren som styres av forbrukeren.

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

SPS-O4. Veiledning. Introduksjon. Veiledning. 1. Kjevemotorikk. Bakgrunn. Alternativer og videre utredning

SPS-O4. Veiledning. Introduksjon. Veiledning. 1. Kjevemotorikk. Bakgrunn. Alternativer og videre utredning Screening på sengekanten, oralmotorikk, versjon 4 SPS-O4 Veiledning Introduksjon v4.2, 11/2013 av logoped MNLL Martin Brierley Screening på sengekanten, oralmotorikk (SPS-O) er et hjelpemiddel for å screene

Detaljer

Dysfagi hos barn. Malin Sinding Legitimert logoped. Del 2: Instrumentell undersøkelse VFSS, videofluoroskopi

Dysfagi hos barn. Malin Sinding Legitimert logoped. Del 2: Instrumentell undersøkelse VFSS, videofluoroskopi Dysfagi hos barn Del 2: Instrumentell undersøkelse VFSS, videofluoroskopi Malin Sinding Legitimert logoped DVD-opptak, videofluoroskopi Normal svelgfunksjon (1:4 år) R13 Dysfagi, utredning 1. Anamnese

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi

Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi Nasjonalt topplederprogram (NTP) Vala Ágústsdóttir Oslo, vår 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Klinikkleder

Detaljer

Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling

Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling Helsedirektoratet, 01.09.2008 Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling Atle Fretheim, Forskningsleder, Seksjon for forebygging og internasjonal helse Hva

Detaljer

Guidelines Ernæringscreening

Guidelines Ernæringscreening Guidelines Ernæringscreening Guid lines: Ernæring Målet er å gi optimale ernæringsmessige retningslinjer basert på god dokumentasjon og best mulig praksis. God ernæringsomsorg er et grunnleggende element

Detaljer

Ernæring til den palliative pasienten

Ernæring til den palliative pasienten Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet

Detaljer

E- læring Dysfagi. Presenteres av Slagrehabiliteringssykepleier Solveig Audestad Sunnaas sykehus HF

E- læring Dysfagi. Presenteres av Slagrehabiliteringssykepleier Solveig Audestad Sunnaas sykehus HF E- læring Dysfagi Presenteres av Slagrehabiliteringssykepleier Solveig Audestad Sunnaas sykehus HF Kurset er utviklet i et samarbeide mellom Sunnaas sykehus HF og Akershus universitetssykehus. Fra Sunnaas;

Detaljer

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF

Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert

Detaljer

Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse?

Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse? Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse? Når man reagerer på kumelk skyldes det vanligvis enten Kumelkproteinallergi = som betyr at man er allergisk eller har en overfølsomhet for proteinet

Detaljer

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier ADHD - voksne Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Ingen treff Treff i 2 databaser Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte

Detaljer

Påfyll. Pause- og møtemat

Påfyll. Pause- og møtemat Pause- og møtemat GI GJESTEN ENERGI GJENNOM DAGEN! Vi hjelper deg gjerne se bare her: Tradisjonelt har pause- og møtemat bestått av wienerbrød og kaffe. Men vi vet at: 7 av 10 velger helseriktige produkter

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

Spising og ernæring. Hva er nok mat og hva er sunt nok? Ikke yoghurt i barnehagen?

Spising og ernæring. Hva er nok mat og hva er sunt nok? Ikke yoghurt i barnehagen? Hva er nok mat og hva er sunt nok? Basiskurs 21.08.15 Klinisk ernæringsfysiologer: Kjersti Birketvedtog Nina Løvhøiden Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise-og ernæringsvansker

Detaljer

25.05.2016. Bakgrunn KOMAT. Konsistenstilpasset mat, nye måltidskonsepter til eldre. Bakgrunn: Kompetanseplattform. Dysfagi

25.05.2016. Bakgrunn KOMAT. Konsistenstilpasset mat, nye måltidskonsepter til eldre. Bakgrunn: Kompetanseplattform. Dysfagi 25.05.2016 Bakgrunn KOMAT Konsistenstilpasset mat, nye måltidskonsepter til eldre Jan Thomas Rosnes, Nofima Guro Helgesdotter Rognså, Gastronomisk Institutt Helge Bergslien, NCE Culinology I dag: ca 600

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer

Pedagogenes rolle i rehabiliteringen på Sunnaas sykehus

Pedagogenes rolle i rehabiliteringen på Sunnaas sykehus Pedagogenes rolle i rehabiliteringen på Sunnaas sykehus Sunnaas spesialpedagogiske kompetansesenter (SSKS) og Opplæringsenheten (OE) Åpen dag 27.10.2010 Logoped Anne Katherine Hvistendahl MNLL To selvstendig

Detaljer

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS

Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS E n t e r a L E R N Æ R I N G Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS Høy energitetthet: 150 kcal / 100 g Proteinrik: 7.5 g / 100 g = 20 energi % Høy andel myseprotein: 76 % av det totale

Detaljer

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Eksempel på pasient behov/problem, tiltak og mål i fase 1 (dag -7 til +5) Eksempel på pasient behov/problem 1.

Detaljer

Matbilder. Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten

Matbilder. Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten Matbilder Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten Pålegg Peanøttsmør er et veldig energitett pålegg En boks Peanøttsmør inneholder 12,5 sukkerbiter og 200

Detaljer

Spisevansker hos barn Hvorfor får noen nesesonde/peg?

Spisevansker hos barn Hvorfor får noen nesesonde/peg? Spisevansker hos barn Hvorfor får noen nesesonde/peg? Dr. med. Ingrid B. Helland Kompetansesenter for barn med spise- og ernæringsvansker. Barneavdeling for nevrofag Fundamentale og vitale aktiviteter

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

RAPPORT RAPPORT. Svelgetesting ved akutt hjerneslag. Konsensusrapport

RAPPORT RAPPORT. Svelgetesting ved akutt hjerneslag. Konsensusrapport R a p p o r t e r f r a H øg s k o l e n i B u s k e r u d nr. 68 RAPPORT RAPPORT Svelgetesting ved akutt hjerneslag Konsensusrapport Slagenhetene ved sykehusene i Helseregion Sør-Øst og Høgskolen i Buskerud,

Detaljer

Svelgeproblemer ved Huntington Sykdom. Oslo, 27-04-2012 Liesbet Desmet

Svelgeproblemer ved Huntington Sykdom. Oslo, 27-04-2012 Liesbet Desmet Svelgeproblemer ved Huntington Sykdom Oslo, 27-04-2012 Liesbet Desmet Innhold 1. Normal svelgeprosess 2. Svelging ved HD og konsekvenser 3. Tilnærming 4. Spørsmål/diskusjon Desmet - 2012 1. Normal svelging

Detaljer

Lyskebrokk og lårbrokk

Lyskebrokk og lårbrokk Lyskebrokk og lårbrokk Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 1 database Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer

Detaljer

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom

Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Fagnettverk 2012 Ingrid Wiig For rett ernæring trenger vi mat! Hvordan skal HS-pasienter få nok og riktig mat? Har de spesielle behov? Det europeiske nettverket

Detaljer

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog

Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling

Detaljer

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

ALS pasienten - en utfordrende pasient? ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper, livsfaser, interesser, nettverk og ressurser

Detaljer

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?

HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? Henriette Dideriksen Klinisk dietist Folkesundhed Aarhus PASIENT SCREENET TIL Å VÆRE UNDERERNÆRT/I ERNÆRINGSRISIKO

Detaljer

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie Frode Endresen Manuellterapeut Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie forskningsprosjekter som finner sted ved flere virksomheter samtidig og

Detaljer

Postmenopausal blødning

Postmenopausal blødning Postmenopausal blødning Nasjonale faglige retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter

Detaljer

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Norsk Meieriteknisk Forening Fagdag Bakgrunn, status og videre planer for TINE s laktosefrie produktkonsept

Norsk Meieriteknisk Forening Fagdag Bakgrunn, status og videre planer for TINE s laktosefrie produktkonsept Norsk Meieriteknisk Forening Fagdag Bakgrunn, status og videre planer for TINE s laktosefrie produktkonsept Elin Simonstad Valle TINE FoU 23.10.2013 ??? Hvorfor skal vi ha laktosefrie produkter på det

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21.

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21. Hamar 21. november 2013 Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne nye PPT-mal (Rapport nr 9-2012) Kristin Thuve Dahm, forsker 6. desember 2013 2 Kunnskapsesenterets

Detaljer

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus PEG, gastrostomiport/-tube Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus Gjennomgang av: PEG Indikasjoner Retnings-linjer og indikasjoner for PEG Forberedelser

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Status per 1. halvår 2010 https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/okologisk-landbruk/om-okologisk-landbruk#markedsovervaaking Rådgiver Elin Røsnes Økologisk

Detaljer

Enteralernæring METODERAPPORT

Enteralernæring METODERAPPORT Enteralernæring METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om generelt om enteralernæring, administrering av enteralernæring, administrering av legemidler i sonde, og vedlikehold av sonde.

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall

Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall Ernæringsutfordringer hos pasienter med hoftebrudd etter fall God helse etter sykehusinnleggelse - aktiv deltakelse og mestring i hverdagen Aslaug Drotningsvik Klinisk ernæringsfysiolog St. Olavs hospital

Detaljer

Hvordan kan ESAS bli et enda bedre verktøy i behandlingen av den palliative pasienten

Hvordan kan ESAS bli et enda bedre verktøy i behandlingen av den palliative pasienten Hvordan kan ESAS bli et enda bedre verktøy i behandlingen av den palliative pasienten I Grenseland - Trysil 2009 Hospice Sangen Tilhører medisinsk klinikk ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo Drift/administrativt/faglig

Detaljer

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder.

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder. Frokostsmoothie 1 dl yoghurt naturell 1 dl lettmelk 20 g mandler 3 ss eplesyltetøy (ca 50 g) 2 ss (10 g) havregryn Ev. sukker og kaneldryss Stavmikses godt (ev. kan du finmale/stavmikse mandlene på forhånd)

Detaljer

EDACS EATING AND DRINKING ABILITY CLASSIFICATION SYSTEM KLASSIFIKASJONSSYSTEM FOR SPISE- OG DRIKKEFUNKSJON

EDACS EATING AND DRINKING ABILITY CLASSIFICATION SYSTEM KLASSIFIKASJONSSYSTEM FOR SPISE- OG DRIKKEFUNKSJON EDACS EATING AND DRINKING ABILITY CLASSIFICATION SYSTEM KLASSIFIKASJONSSYSTEM FOR SPISE- OG DRIKKEFUNKSJON HENSIKT Hensikten med Klassifikasjonssystem for spise- og drikkefunksjon (EDACS) er å klassifisere

Detaljer

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

MIDIA Miljøårsaker til type 1 diabetes Spørreskjema 3 (9 måneders alder)

MIDIA Miljøårsaker til type 1 diabetes Spørreskjema 3 (9 måneders alder) MIDIA Miljøårsaker til type 1 diabetes Spørreskjema 3 (9 måneders alder) Det er fint om både mor og far fyller ut spørreskjemaet sammen. Skriv tydelig med blå eller sort penn. Ved feilavkrysninger stryker

Detaljer

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICO skjema: Problemstilling: Hva er beste måte å administrere oksygenbehandling til voksne, ikke tracheostomerte innlagte pasienter på? Delspørsmål:

Detaljer

TILBEREDNING AV ENFAMIL A.R.

TILBEREDNING AV ENFAMIL A.R. TILBEREDNING AV ENFAMIL A.R. 1. Vask hendene nøye med såpe og rent vann, tørk deg med et rent hånkle når du skal tilberede erstatningen. Rengjør og kok flasker, smukker, lokk og annet tilbehør i minst

Detaljer

Sammen om å skape de gode matopplevelsene

Sammen om å skape de gode matopplevelsene Sammen om å skape de gode matopplevelsene Innovasjonskonferansen Værnes 8 november 2012 Rune Eidset og Anne Gro Johansen Bergen Kommune Behov og Utfordringer Status 10500 måltider hver dag Kraftig kompetanseheving

Detaljer

FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen

FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse. Smerte er alltid subjektiv. (Internasjonal Association

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Depresjon og ikke medikamentell behandling Depresjon og ikke medikamentell behandling Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Forskningssykepleier Christina Frøiland Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst

Detaljer

Legevaktskonferansen 2008 Steinkjer. Presentasjon - innhold. Definisjon Traumepasienten

Legevaktskonferansen 2008 Steinkjer. Presentasjon - innhold. Definisjon Traumepasienten 1 Legevaktskonferansen 2008 Steinkjer 2 Presentasjon - innhold Traumehåndtering suksess faktorer Faglig trygghet gjennom systematisk kunnskap Generelt om TNCC prinsippene Hvordan fungere TNCC prinsippene

Detaljer

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn» Lysbilde 1 Presentasjonen Denne presentasjonen presenterer hva Ernæringstrappen er, dens hensikt og praktiske tiltak i trappens fire nederste trinn.

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Ernæring. Kunnskapsbaserte systematiske oversikter. Kvalitetsvurderte enkeltstudier. PICO-skjema og emneord. Søkestrategi. Kommentar.

Ernæring. Kunnskapsbaserte systematiske oversikter. Kvalitetsvurderte enkeltstudier. PICO-skjema og emneord. Søkestrategi. Kommentar. Ernæring Nasjonale faglige retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte retningslinjer Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold HVA HVA ER ER 3 OM 3 OM DAGEN? En porsjon En porsjon kan for kan eksempel for eksempel

Detaljer

Ergoterapi og hjerneslag/tia

Ergoterapi og hjerneslag/tia Ergoterapi og hjerneslag/tia 1 treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 1 database Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer

Detaljer

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen

Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Workshop. Bruk av modell for praktisk ferdighetsutøvelse som læringsredskap i ferdighetssenter og klinikk

Workshop. Bruk av modell for praktisk ferdighetsutøvelse som læringsredskap i ferdighetssenter og klinikk Workshop Bruk av modell for praktisk ferdighetsutøvelse som læringsredskap i ferdighetssenter og klinikk Professor Ida Torunn Bjørk Avdeling for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo Modell for praktisk

Detaljer

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer?

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer? Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer? Jon Ivar Elstad NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Detaljer

Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT

Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT Christian Georg Lund Overlege dr. med OUS, RH og SNLA Hvorfor CT i en ambulanse? Disposisjon Hjernen Hjerneslag Hjerneslagdiagnostikk Reperfusjonsbehandling

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått

Detaljer

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70

Detaljer

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Barn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...

Detaljer

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus

Detaljer

Spiseutvikling-Kritiske faser og utfordringer. Spesialpedagog og Marte meo Supervisor Siri B. Jansen

Spiseutvikling-Kritiske faser og utfordringer. Spesialpedagog og Marte meo Supervisor Siri B. Jansen Spiseutvikling-Kritiske faser og utfordringer Spesialpedagog og Marte meo Supervisor Siri B. Jansen BARNEHABILITERINGENS SPISE- OG ERNÆRINGSTEAM Teamet vårt består av: Spesialpedagog Logoped Ergoterapeut

Detaljer

Prosjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright

Prosjekt PLUSSMAT. Et samarbeid for å bedre. for underernæring. Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA. 1 Copyright Prosjekt PLUSSMAT Et samarbeid for å bedre mattilbudet til de som er i risiko for underernæring Marianne Hope Abel Ernæringsrådgiver TINE SA 1 Copyright 2 Copyright Støttet av: Tok initiativ til PLUSSMAT

Detaljer

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad

6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad [start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og

Detaljer

Dysfagi hos voksne. NLL Vinterkurs 2015. Irmeli K. Oraviita, logoped-mnll, Cand Phil

Dysfagi hos voksne. NLL Vinterkurs 2015. Irmeli K. Oraviita, logoped-mnll, Cand Phil Dysfagi hos voksne NLL Vinterkurs 2015 Irmeli K. Oraviita, logoped-mnll, Cand Phil 1 Dysfagi HVA ER DYSFAGI? ORAL, FARYGAL OG ØSOFAGAL DYSFAGI KARTLEGGING KLINISK VURDERING CASE MED VURDERING OG TILTAK

Detaljer

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,

Detaljer

Hvorfor spiser ikke barnet mitt?

Hvorfor spiser ikke barnet mitt? TEMAARTIKKEL FRA FRAMBU Hvorfor spiser ikke barnet mitt? I denne artikkelen ser vi på mulige årsaker til at barn med sjeldne diagnoser får spiseproblemer og kommer med forslag til tiltak for å prøve å

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk

Detaljer

MS og logopedi. Vanlige logopediske problemstillinger personer med multiple sklerose har innen svelg og kommunikasjon

MS og logopedi. Vanlige logopediske problemstillinger personer med multiple sklerose har innen svelg og kommunikasjon MS og logopedi Vanlige logopediske problemstillinger personer med multiple sklerose har innen svelg og kommunikasjon Av Hogne Jensen MNLL RNNK AS / Troms logopedtjeneste The only thing I like better than

Detaljer

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse*

Dødelighet og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* og avstander til akuttmedisinske tjenester - en eksplorerende analyse* Nina Alexandersen og Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo Kommunikasjon: t.p.hagen@medisin.uio.no

Detaljer

Enfamil* AR en unik løsning, nå med Lipil*

Enfamil* AR en unik løsning, nå med Lipil* med AA og DHA for optimal utvikling Refluks/gulping hos barn et vanlig problem Enfamil* AR en unik løsning, nå med Lipil* Inneholder praktiske råd Hva er refluks? Refluks er den medisinske termen for at

Detaljer

TEMA: APOPLEXIA CEREBRI OG PARKINSONS SYKDOM

TEMA: APOPLEXIA CEREBRI OG PARKINSONS SYKDOM FM FOR HELSEFAGARBEIDERE 2012 TEMA: APOPLEXIA CEREBRI OG PARKINSONS SYKDOM Til deltakerne i konkurransen: Dere arbeider i hjemmetjenesten i Knutvika kommune. Dere har aftenvakt og skal hjem til Inger og

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

INFORMASJON. Kan sondeernæring være et alternativ for mitt barn?

INFORMASJON. Kan sondeernæring være et alternativ for mitt barn? INFORMASJON Kan sondeernæring være et alternativ for mitt barn? Vanlige spørsmål fra foreldre Etter å ha diskutert muligheten for sondeernæring med barnets lege eller klinisk ernæringsfysiolog, har du

Detaljer