Konsistensvurdering av utvalgte produkter fra Tine SA
|
|
- Lene Hjelle
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prosjektrapport Konsistensvurdering av utvalgte produkter fra Tine SA Av logoped MNLL Martin Brierley, Vurderingskomité: Klinisk ernæringsfysiolog Kristine Møller, logoped Martin Brierley og logoped Anne Marthe Holen ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, logopedstudentene Maria Finsaas og Hilde L. Nielsen ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Samarbeidspartnere i Tine SA: Anne Gro Johansen og Line M. Andreassen. Innhold Formål... 1 Bakgrunn... 1 Dysfagi og aspirasjonsfare... 2 Konsistensnivåer... 3 Utvalg og vurdering... 4 Resultat... 4 Vedlegg... 6 Formål Å finne kjente produkter som: (1) Kan brukes som eksempler for å illustrere ulike grader av konsistenstilpasning i drikke, og (2) egner seg for personer med aspirasjonsfare på grunn av orofaryngeal dysfagi - som supplement eller alternativ til spesialproduserte produkter for denne pasientgruppen. Det overordnede målet var å lette informasjonsarbeidet til pasienter, pårørende og helsepersonale rundt konsistenstilpasset drikke samt å bidra til et mer variert kosthold hos dysfagipasienter på sykehuset. Bakgrunn I 2010 begynte klinisk ernæringsfysiolog Kristine Møller, fagsykepleier Jorunn Chetwynd og undertegnede arbeidet med å revidere de interne retningslinjene for håndtering av dysfagirammede ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Under arbeidet fant en raskt at en manglet gode definisjoner og beskrivelser av ulike mat- og drikkekonsistenser for personer med varierende grad av orofaryngeal dysfagi. Ettersom varierende grad av dysfagi krever varierende grad av konsistenstilpasning, har flere land nasjonale veiledere for konsistenstilpasning av mat og/eller drikke. 1 Dette gjelder i skrivende stund ikke Norge. Etter å ha forespurt fagfolk ved ulike andre sykehus og å ha sett på eksisterende retningslinjer for pasienternæring, fant en at i den grad konsistenser er systematisert er definisjonene utilfredsstillende, eller en bruker systemer fra andre land uten oversetning/tilpasning til norske forhold. En vanskelighet med bruk av utenlandske retningslinjer at terminologien og eksemplene bærer preg av matkulturen og kostholdet i landet de stammer fra. 2 1 Eks.: ADA (2002) The National Dysphagia Diet. NHS, RCSLT, NNNG & HCA (2001). Dysphagia Diet Food Texture Descriptors. DAA & SPA (2007). Australian Standards for Texture Modified Foods and Fluids. IASLT & INDI (2009). Irish Consistency Descriptors for Modified Fluids and Foods. 2 Wendin, K. et al. (2010). Objective and quantitative definitions of modified food textures based on sensory and rheological methodology. Food & Nutrition Research, 54: Side 1 av 7
2 For eksempel beskrives en tyktflytende konsistens som honey-like i amerikanske retningslinjer, mens kjente honningtyper i Norge (som f.eks. lynghonning) knapt er flytende i det hele tatt ved romtemperatur. Etter en gjennomgang av ulike utenlandske veiledere og anbefalinger (fra Sverige, Danmark, Storbritannia, USA, Irland og Australia) fant en at de australske retningslinjene fra 2007, utviklet av Dietician s Association of Australia (DAA) og Speech Pathology Australia (SPA) er de mest systematiske, lettfattelige og best vitenskapelig begrunnet. Dette gjenspeiles i at senere retningslinjer i andre land (f.eks. de Irske retninslinjene fra 2009) er basert over disse. Med tillatelse fra SPA ble retningslinjene omarbeidet til norsk og arbeidet med å finne gode eksempler for å illustrere konsistensnivåene begynte. I det norske kostholdet har meieriprodukter til alle tider hatt en svært fremtredende rolle, og under arbeidet med retningslinjene fant en stadig at diskusjonen vendte tilbake til i hvilken grad ulike meieriprodukter egnet seg til å beskrive konsistenser. Det falt seg derfor naturlig å forespørre Tine SA om et samarbeid slik at en kunne stille ulike produkter opp mot hverandre og vurdere deres praktiske egenskaper. Dysfagi og aspirasjonsfare Orofaryngeal dysfagi er spise- og svelgevansker som oppstår som konsekvens av nedsatt motorisk kontroll med muskelgrupper i munnen, svelget, spiserøret eller strupen. 1, 2 Slike vansker oppstår som oftest på bakgrunn av nevrologisk sykdom (som for eksempel Parkinsons sykdom eller amyotrofisk lateral sklerose), nevrologisk skade (som for eksempel hjerneslag, hode- eller nakkeskader), anatomiske forandringer eller inngrep i hode, hals eller nakke som resultat av f.eks. kreft, og liknende. 3, 4 Det sier seg selv at dysfagi kan gjøre det vanskelig å ta til seg tilstrekkelig med ernæring, og underernæring hos dysfagirammede er et utbredt problem. 5 En annen og mer akutt problemstilling er imidlertid aspirasjon, som betyr at fremmedlegemer kommer inn i luftveiene det går i vrangstrupen. Siden beskyttelse av luftveiene er en integrert og viktig del av svelgeprosessen betyr svikt i svelgeprosessen fare for svikt i denne beskyttelsen. 4, 7 Det har ikke vært forsket på alle pasientgrupper som rammes av dysfagi, men det finnes studier som tyder på at over 1/3 av alle slagpasienter og over 40% av pasienter med nakkeskader er utsatt for aspirasjon i akuttfasen. 6, 7 1 Ekberg, O. (1997). Anatomi og fysiologi ved normal svelging. I: Stensvold, H. og Utne, L.: Dysfagi. Ad Notam Gyldendal, Oslo. 2 Ickenstein G. W. & Ricker, A. (2011). Neurogenic oropharyngeal dysphagia. I: Ickenstein, G. W.: Diagnosis and treatment of neurogenic dysphagia. Uni-Med Verlag, Bremen. 3 Logeman, J. A. (2007). Dysphagia: Basic assessment and management. I: Johnson, A. F. & Jacobson, B. H.: Medical Speech-Language Pathology. Thieme, New York. 4 Ekberg, O. (1997): Spise- og svelgevansker: Årsaker, symptomer og diagnose. I: Stensvold, H. og Utne, L.: Dysfagi. Ad Notam Gyldendal, Oslo. 5 Bath, P. M. W., Bath-Hextall, F. J. & Smithard, D. (2009). Interventions for dysphagia in acute stroke. Cochrane Database of Systematic Reviews, issue 4. 6 Ickenstein, G. W. & Höhlig, C. (2011). Aspiration pneumonia and mortality. I: Ickenstein, G. W.: Diagnosis and treatment of neurogenic dysphagia. Uni-Med Verlag, Bremen. 7 Hammond, C. A. S. & Goldstein, L. B. (2006). Cough and Aspiration of Food and Liquids Due to Oral- Pharyngeal Dysphagia: ACCP Evidence-Based Practice Guidelines. Side 2 av 7
3 Dersom aspirasjonen fører til penetrasjon, altså at fremmedlegemene klarer å passere de øvre luftveiene, vil introduksjonen av fremmedlegemer og medfølgende bakterier til lungene kunne føre til infeksjon, dvs. lungebetennelse. 1 Det sier seg selv at dette kan være en alvorlig tilleggskomplikasjon for en person som allerede er syk eller skadet, og slik problematikk bidrar til å forlenge sykdomsforløp, øke antall reinnleggelser og dødsfall, og generelt gi dårligere prognoser ved f.eks. hjerneslag. 1, 2 Den største risikoen for aspirasjon er knyttet til tyntflytende væske. Dette skyldes at væsken er flyktig og lite sammenhengende, og at den passerer munnen og svelget i et høyt tempo slik at den kan være vanskelig å kontrollere om en har nedsatt motorikk i munn eller svelg. 3 Et vanlig tiltak for å redusere faren for aspirasjon er å drikke tyktflytende væske i stedet for tyntflytende, og en mye brukt metode for å oppnå en tykkere konsistens er å fortykke vanlige drikkevarer med et fortykningsmiddel. Som påpekt i flere undersøkelser kan det imidlertid være vanskelig å forholde seg til retningslinjer for konsistens i praksis. 3 Det kan derfor være nyttig å ha et kjent produkt i mente som en målestokk for den konsistensen en forsøker å oppnå. Dessuten ser en for seg at et kjent produkt som naturlig har riktig konsistens kan være mer apetittvekkende for en del dysfagirammede enn produker som er konsistensmodifisert. Det finnes undersøkelser som tyder på at også det om konsistensen oppfattes som jevn eller ikke har en betydning, at for eksempel tilstedeværelsen av partikler med en hardere konsistens enn resten av produktet påvirker oppfattelsen av hvor lett produktet er å svelge. 4 Dette er derfor også notert i evalueringen. Konsistensnivåer Med utgangspunkt i Australske retningslinjer beskrev en tre nivåer av konsistenstilpasning for henholdsvis mat og drikke, som tillegg til normal konsistens. Begrepet normal konsistens dekker pr. definisjon alle mulige konsistenser som mat og drikke kan ha - normal spise- og svelgefunksjon kjennetegnes rimeligvis av evne til å håndtere alle ulike konsistenser av mat og drikke på en hensiktsmessig måte. Konsistensnivåene for mat er betegnet med bokstaver; A, B og C. Konsistensnivåene for drikke er betegnet med tall;1, 2 og 3. I begge tilfeller beveger skalaen seg fra minst modifisert til mest modifisert. Minst modifisert > Mest modifisert Mat: Normal Nivå A Nivå B Nivå C Drikke: Normal Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Noen av resultatene fra vurderingen er ført inn som eksempler i beskrivelsene under. En begrenser seg her til å beskrive de tre nivåene av drikkekonsistenser. For en oversikt over både mat- og drikkekonsistensnivåene, se vedlegg 2. 1 Ickenstein, G. W. & Höhlig, C. (2011). Aspiration pneumonia and mortality. I: Ickenstein, G. W.: Diagnosis and treatment of neurogenic dysphagia. Uni-Med Verlag, Bremen. 2 Bath, P. M. W., Bath-Hextall, F. J. & Smithard, D. (2009). Interventions for dysphagia in acute stroke. Cochrane Database of Systematic Reviews, issue 4. 3 Garcia, J. M. et al. (2010). Quality of care issues for dysphagia: Modifications involving oral fluids. Journal of Clinical Nursing, 19, Wendin, K. et al. (2010). Objective and quantitative definitions of modified food textures based on sensory and rheological methodology. Food & Nutrition Research, 54: Side 3 av 7
4 Nivå 1: Lett tyktflytende konsistens Drikken flyter tykkere enn vann men er fortsatt tynn nok til å kunne drikkes gjennom et sugerør. Drikken etterlater seg en tynn hinne på baksiden av en skje som dyppes i den. Den renner av en skje i en jevn strøm. Eks.: Kefir, Cultura, Kulturmelk. Nivå 2: Tyktflytende konsistens Drikken er flytende nok til å drikkes av et glass, men for tyktflytende til å drikkes gjennom et sugerør uten betydelig anstrengelse. Drikken etterlater seg en tykk hinne på baksiden av en skje som dyppes i den. Den renner ikke av jevnt, men klumpvis. Eks.: Ja-yoghurt, vaniljesaus. Nivå 3: Meget tyktflytende konsistens Drikken er for tykk til å drikkes fra glass og må spises med skje. Den renner langsomt eller ikke av skjeen i det hele tatt. Eks.: Yoghurt naturell, Kesam, vaniljekrem. Det påpekes at når en inndeler all tyktflytende drikke inn i kun tre grupper vil det nødvendigvis forekomme ganske stor variasjon innenfor hver gruppe. Det anses likevel ikke hensiktsmessig å inndele i flere nivåer da en for kompleks inndeling vil kunne gi praktiske vansker i bruk. Utvalg og vurdering De vurderte produktene ble valgt ut fra Tine BAs sortiment basert på tre kriterier, enkeltvis eller i kombinasjon: 1. Om en forventet at de minst ville tilsvare nivå Det hersket generell usikkerhet om hvilket nivå de holdt. 3. Det hersket generell usikkerhet om de hadde jevn konsistens eller ikke. En unngikk med andre ord produkter som enten er så velkjente at en lett kan plassere dem i en kategori uten utprøving (for eksempel Yoghurt Naturell), åpenbart har så tynn konnsistens at de ikke kan kategoriseres som minimum nivå 1 (som for eksempel alle typer søtmelk), og/eller åpenbart har svært ujevn konsistens (som for eksempel Go morgen Yoghurt). Ved vurderingen holdt produktene temperatur innenfor området spesifisert på pakningen og var nyåpnede, men der det ble vurdert som aktuelt ble de rørt om grundig innen vurdering (for eksempel i tilfelle Kesam, Yoghurt o.l.). Vurderingen ble gjort subjektivt (ved visuell vurdering og prøvesmaking med ulike redskaper som sugerør, glass, skjeer og teskjeer) men konsensusbasert. Det forekom i svært liten grad tvil eller uenighet i gruppen om enkeltprodukters plassering konsistensnivåmessig, den generelle oppfatningen var at de ulike produktene var lette å plassere. En bemerket også at med kun 3 nivåer av konsistens må det nødvendigvis forekomme en viss variasjon innenfor hvert enkelt nivå. Resultat Dette er en oppsummering/konklusjon. For den spesifikke vurderingen av hvert produkt se vedlegg 1. Generelt ble aller fleste produktene enten ble kategorisert som nivå 1 eller 3, kun svært få produkter ble vurdert å holde nivå 2 eller å være for tyntflytende. Det siste skyldes utvelgelseskriteriene, men mangelen på produkter på nivå 2 kan muligvis antyde at denne Side 4 av 7
5 mellomkonsistensen mellom flytende og fast er en konsistens som i liten grad finnes i alment tilgjengelige drikkeprodukter. Yoghurt med vanlig konsistens (som Yoghurt Naturell) vurderes generelt til å holde nivå 3. Et unntak blant prøvene var imidlertid Yoghurt Ja, som har en konsistens som ble vurdert for tynn til å tilfredsstille kravene for nivå 3. Denne, sammen med vanlig vaniljesaus, ble vurdert å være de beste analogiene for nivå 2, selv om ingen av dem normalt karakteriseres som drikke. Når det gjelder nivå 1 var utvalget stort og de fleste ulike variantene av surmelk og drikkeyoghurt falt under denne kategorien. Unntakene her var Biola syrnet melk med blåbær og Go morgen drikkeyoghurt, som begge har en konsistens som tilsvarer søtmelk og altså er for tynne til å falle under nivå 1. Disse var de eneste to produktene i utvalget som ble vurdert som helt uegnet for dysfagipasienter med aspirasjonsfare. To varianter av Biola ble vurdert, Biola syrnet melk med blåbær og Biola mild syrnet melk med eple og kiwi. Den første varianten hadde, som nevnt over, en klart tyntflytende konsistens. Den andre, mildere varianten hadde derimot konsistens som annen surmelk, altså nivå 1. Mens konsistensen antakelig er lik mellom de forskjellige variantene av Biola syrnet melk og mellom de forskjellige variantene av Biola mild syrnet melk, var ikke Biola syrnet lettmelk en del av utvalget og ble ikke vurdert. Det var kun to produkter i utvalget som ble vurdert til å inneholde merkbare partikler: Go morgen drikkeyoghurt med skogsbær (som er tilsatt fiber) og Yoghurt med pasjonsfrukt og melon (som inneholder fruktbiter). I begge tilfeller er det rimelig å anta at dette gjelder øvrige tilsvarende produkter. Side 5 av 7
6 Vedlegg Vedlegg 1: Tabell over de konkrete produktene som ble testet og vurderingen. Produkt Konsistens Tynn Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Jevn Ujevn Kefir, økologisk X X Kulturmelk, skummet X X Biola, blåbær X X Biola, mild, eple/kiwi X X Cultura, skogsbær X X Drikkeyoghurt, fersken/vanilje X X Yoghurt, vanilje X X Yoghurt, Ja, vanilje X X Kesam, vanilje X X Kesam, mager, vanilje X X Go morgen, drikkeyog., skogsb. X X Sprett, syrnet melk, skogsb. X X Sprett yoghurt banan X X Yoghurt, pasjonsf. og X X Piano vaniljekrem X X Piano vaniljesaus X X Side 6 av 7
7 Vedlegg 2: Plakat med oversikt over de ulike konsistensnivåene, basert på Australian Standards for Texture Modified Foods and Fluids. Side 7 av 7
Dysfagi (spise-/svelgevansker)
Dysfagi (spise-/svelgevansker) Tilrettelegging for konsistenstilpasset kost Norsk Selskap for Klinisk Ernæring (NSKE) Fagseminar og årsmøte Ingeniørenes hus, Oslo 20. Januar 2011 Maribeth Caya Rivelsrud
DetaljerNyhet! Fresubin thickened FOR PROFESJONELL HÅNDTERING AV DYSFAGI
E N T E R A L E R N Æ R I N G Nyhet! Fresubin thickened FOR PROFESJONELL HÅNDTERING AV DYSFAGI Dysfagi Definisjon Dysfagi betyr vanskeligheter med spising og svelging. Dysfagi er ingen sykdom, men en konsekvens
DetaljerMat med tilpasset konsistens
Mat med tilpasset konsistens 12. Mat og drikke skal være tilpasset pasientens tygge- og svelgefunksjon slik at pasienten får dekket behovet for energi, næringsstoffer og væske. Målgruppe Pasienter med
DetaljerDYSFAGI. Av Anne-Linn Kristiansen Logoped Oslo Universitetssykehus. Copyright OUS ved Anne-Linn Kristiansen
DYSFAGI Av Anne-Linn Kristiansen Logoped Oslo Universitetssykehus Copyright OUS ved Anne-Linn Kristiansen 1. Pre-oral fase 2. Oral fase Normal svelgfunksjon Lydløs og smertefri. 1-2 sekunder. 3. Faryngeal
DetaljerSardinsnacks 4 porsjoner
Produktguiden / Pålegg Visste du at... Sardiner er en super kilde til kalsium og omega-3. Meieriprodukter Sardinsnacks 4 porsjoner Dette trenger du 4 Finn Crisp Plus 5 wholegrains 40 g Philadelphia Light
DetaljerSMOOTHIES. Enklere blir det ikke
BlåBokstaver Foto: Lisa Westergaard varenr. 2011 11/30 000 Revidert 2011. 6.opplag SMOOTHIES Enklere blir det ikke Tips og råd på www.melk.tv Nå kan du få mange gode tips og råd til matlaging og ernæring
DetaljerNormal svelgeprosess en illustrasjon
Normal svelgeprosess en illustrasjon https://www.youtube.com/watch?v=4fmnxz6o2vi https://www.youtube.com/watch?v=4fmnxz6o2vi https://www.youtube.com/watch?v=pncv6yafq-g 1 DYSFAGI spise- og svelgevansker
DetaljerTåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse
Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse Hvis du opplever å få mageplager av å drikke melk kan det være du har laktoseintoleranse. Det betyr at du har redusert evne til å fordøye melkesukker
DetaljerQ-Meieriene SEPTEMBER 2013
Q-Meieriene SEPTEMBER 2013 Det finnes bedre måter å gjøre ting på Q-Meieriene er det nytenkende meieriet, som er kjent for å være først ute med ting. Vi tenker hver dag at det finnes bedre måter å gjøre
DetaljerSVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG
SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG EIT KVALITETSFORBEDRINGS -PROSJEKT MED BRUK AV KRITERIEBASERT KLINISK AUDIT N E V R O KO N G R E S S, 1 1. - 1 2. J U N I 2 0 1 5 Jorun Sivertsen, Master i Kunnskapsbasert
DetaljerErnæring ved avvikende spiseutvikling. Gro Trae, klinisk ernæringsfysiolog Regionalt fagkurs, Stavanger 20.september 2018
Ernæring ved avvikende spiseutvikling Gro Trae, klinisk ernæringsfysiolog Regionalt fagkurs, Stavanger 20.september 2018 Agenda Om mat og måltider Ernæringsstatus og vektutvikling Hva påvirker spisingen?
DetaljerKunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling
Helsedirektoratet, 01.09.2008 Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling Atle Fretheim, Forskningsleder, Seksjon for forebygging og internasjonal helse Hva
DetaljerQ-Meieriene MAI 2014
Q-Meieriene MAI 2014 Det finnes bedre måter å gjøre ting på Q-Meieriene er det nytenkende meieriet, som er kjent for å være først ute med ting. Vi tenker hver dag at det finnes bedre måter å gjøre ting
DetaljerFagkurs på Frambu. 29. april
Fagkurs på Frambu 29. april Spiseutvikling hos barn med sjeldne funksjonshemninger Munnmotorikk og munnmotorisk trening Lena Wik side 1 TAKO Besøksadresse: Lovisenberg Diakonale Sykehus Lovisenberggt.
DetaljerQ-Meieriene SHH PRODUKTKATALOG FRA 1. FEBRUAR 2015. Q Storhusholdning salgsmappe/utgave 1/010215
Q-Meieriene SHH PRODUKTKATALOG FRA 1. FEBRUAR 2015 Q Storhusholdning salgsmappe/utgave 1/010215 Melk Q HEL MELK Q HEL MELK Q HEL MELK 0,5 LITER Q Meieriene er den lille utfordreren som styres av forbrukeren.
DetaljerMatinntak og ernæringsstatus ved ataxia telangiectasia. Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu,
Matinntak og ernæringsstatus ved ataxia telangiectasia Gro Trae Klinisk ernæringsfysiolog Frambu, 24.02.16 Agenda AT og ernæringsstatus hva vet vi? Vektsituasjon og vektutvikling Spise-, tygge- og svelgvansker
DetaljerUnderernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
DetaljerVansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg
D Y S F A G I Vansker med å spise og drikke på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg Afasiforbundet i Norge 1 Måltider skal være en glede. Men for mange mennesker er måltidene et angstfylt slit.
DetaljerFagnettverk innan eldremedisin/eldreomsorg 1. november Tema 2018: Ernæring. Eldre og dysfagi
Fagnettverk innan eldremedisin/eldreomsorg 1. november 2018 Tema 2018: Ernæring Eldre og dysfagi 2 logopedar på Førde Sentralsjukehus. Arbeider med språk-, tale- og svelgfunksjon hos inneliggande pasientar.
DetaljerKunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis. Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF
Kunnskapskilder og litteratursøk i klinisk praksis Fjernundervisning 21.04.15 Kristin Østlie Seksjonsoverlege ph.d. Sykehuset Innlandet HF Kunnskapsbasert praksis Ulike typer kunnskap Forskningsbasert
DetaljerUtviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi
Utviklingsprosjekt: Etablere tilbud om videofluoroskopi av voksne med dysfagi Nasjonalt topplederprogram (NTP) Vala Ágústsdóttir Oslo, vår 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Klinikkleder
DetaljerSom du roper i konsultasjonen får du svar Avdekker vi for få tilfeller av barn med spisevansker?
Som du roper i konsultasjonen får du svar Avdekker vi for få tilfeller av barn med spisevansker? Logoped MNLL Erik Reichmann, barnehab, Ahus i samarbeid med logoped MNLL Siw Torkelsen Definisjon på spisevansker
DetaljerMunnmotorikk og spising. Logoped Torunn Sundgot, HABU Stavanger
Munnmotorikk og spising Logoped Torunn Sundgot, HABU Stavanger Spiseutvikling og munnmotorisk funksjon Milepeler i munnmotorikk og spiseferdigheter Munnmotoriske vansker og spising Tilrettelegging for
DetaljerSPS-O4. Veiledning. Introduksjon. Veiledning. 1. Kjevemotorikk. Bakgrunn. Alternativer og videre utredning
Screening på sengekanten, oralmotorikk, versjon 4 SPS-O4 Veiledning Introduksjon v4.2, 11/2013 av logoped MNLL Martin Brierley Screening på sengekanten, oralmotorikk (SPS-O) er et hjelpemiddel for å screene
DetaljerHvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking
Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.
DetaljerHar mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse?
Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse? Når man reagerer på kumelk skyldes det vanligvis enten Kumelkproteinallergi = som betyr at man er allergisk eller har en overfølsomhet for proteinet
DetaljerHJELPER DEG Å FÅ KREFTENE TILBAKE INFORMASJON OM MEDISINSK ERNÆRING
HJELPER DEG Å FÅ KREFTENE TILBAKE INFORMASJON OM MEDISINSK ERNÆRING DET ER VIKTIG Å BEVARE KREFTENE Å opprettholde styrken så lenge som mulig, er svært viktig. En sterk kropp hjelper deg til å holde deg
DetaljerDokumentasjon av systematisk litteratursøk
Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICOskjema: Hvordan kan ergoterapeuter kartlegge apraksi hos voksne med hjerneslag i venstre hemisfære PubMed, via UiB Dato for søk: 24. november
DetaljerPedagogenes rolle i rehabiliteringen på Sunnaas sykehus
Pedagogenes rolle i rehabiliteringen på Sunnaas sykehus Sunnaas spesialpedagogiske kompetansesenter (SSKS) og Opplæringsenheten (OE) Åpen dag 27.10.2010 Logoped Anne Katherine Hvistendahl MNLL To selvstendig
DetaljerDysfagi hos barn. Malin Sinding Legitimert logoped. Del 2: Instrumentell undersøkelse VFSS, videofluoroskopi
Dysfagi hos barn Del 2: Instrumentell undersøkelse VFSS, videofluoroskopi Malin Sinding Legitimert logoped DVD-opptak, videofluoroskopi Normal svelgfunksjon (1:4 år) R13 Dysfagi, utredning 1. Anamnese
DetaljerDysfagi Spise- og svelgevansker
(Stensvold & Utne, 2010). Dysfagi Spise- og svelgevansker 07.06.2016 Ved logoped Marthe Leirvik KFMR, Kysthospitalet Dysfagi ICD-10: R13: Dysfagi Svelgebesvær. Problemene kan skyldes skade i musklene og
DetaljerPåfyll. Pause- og møtemat
Pause- og møtemat GI GJESTEN ENERGI GJENNOM DAGEN! Vi hjelper deg gjerne se bare her: Tradisjonelt har pause- og møtemat bestått av wienerbrød og kaffe. Men vi vet at: 7 av 10 velger helseriktige produkter
DetaljerErnæring til den palliative pasienten
Ernæring til den palliative pasienten Kristine Møller Klinisk ernæringsfysiolog Lovisenberg Diakonale Sykehus April, 2015 Ernæring i palliasjon u Hjelpe pasienten der han eller hun er u Fokus på livskvalitet
DetaljerErnæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Ernæring og Retts syndrom Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Rett syndrom og ernæring Klassisk bilde: God appetitt Behøver hjelp til å spise
DetaljerTEMA: APOPLEXIA CEREBRI OG PARKINSONS SYKDOM
FM FOR HELSEFAGARBEIDERE 2012 TEMA: APOPLEXIA CEREBRI OG PARKINSONS SYKDOM Til deltakerne i konkurransen: Dere arbeider i hjemmetjenesten i Knutvika kommune. Dere har aftenvakt og skal hjem til Inger og
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerDemens/kognitiv svikt - mistanke om
Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte
DetaljerE- læring Dysfagi. Presenteres av Slagrehabiliteringssykepleier Solveig Audestad Sunnaas sykehus HF
E- læring Dysfagi Presenteres av Slagrehabiliteringssykepleier Solveig Audestad Sunnaas sykehus HF Kurset er utviklet i et samarbeide mellom Sunnaas sykehus HF og Akershus universitetssykehus. Fra Sunnaas;
DetaljerGuidelines Ernæringscreening
Guidelines Ernæringscreening Guid lines: Ernæring Målet er å gi optimale ernæringsmessige retningslinjer basert på god dokumentasjon og best mulig praksis. God ernæringsomsorg er et grunnleggende element
DetaljerHELSE OG SOSIAL AVDELING. Grunnleggende ernæringsarbeid. Klinisk ernæringsfysiolog. Thomas Gordeladze
HELSE OG SOSIAL AVDELING Grunnleggende ernæringsarbeid Klinisk ernæringsfysiolog Thomas Gordeladze Stilling klinisk ernæringsfysiolog Kristiansand kommune Kompetansen innen ernæring og kosthold bør nå
DetaljerHemodialyse. Nasjonale faglige retningslinjer
Hemodialyse Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 1 database Treff i 1 databaser Treff i 6 databaser Treff i 2 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte
DetaljerSammen om å skape de gode matopplevelsene
Sammen om å skape de gode matopplevelsene Innovasjonskonferansen Værnes 8 november 2012 Rune Eidset og Anne Gro Johansen Bergen Kommune Behov og Utfordringer Status 10500 måltider hver dag Kraftig kompetanseheving
DetaljerNorsk Meieriteknisk Forening Fagdag Bakgrunn, status og videre planer for TINE s laktosefrie produktkonsept
Norsk Meieriteknisk Forening Fagdag Bakgrunn, status og videre planer for TINE s laktosefrie produktkonsept Elin Simonstad Valle TINE FoU 23.10.2013 ??? Hvorfor skal vi ha laktosefrie produkter på det
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier
ADHD - voksne Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Ingen treff Treff i 2 databaser Treff i 2 databaser Treff i 5 databaser Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte
DetaljerPasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel
Vårmøte 2012, Oslo Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel PhD-stipendiat Miriam Hartveit Nettverk for forsking på behandlingsliner og samhandling, Helse Fonna HF Institutt for
DetaljerDepresjonsbehandling i sykehjem
Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem
DetaljerEldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013
Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO
DetaljerRAPPORT RAPPORT. Svelgetesting ved akutt hjerneslag. Konsensusrapport
R a p p o r t e r f r a H øg s k o l e n i B u s k e r u d nr. 68 RAPPORT RAPPORT Svelgetesting ved akutt hjerneslag Konsensusrapport Slagenhetene ved sykehusene i Helseregion Sør-Øst og Høgskolen i Buskerud,
DetaljerBETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER
BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER HENRIETTE WALAAS KROGH SPESIALRÅDGIVER/KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG KREFTFORENINGEN 2. FEBRUAR 2017 Agenda Introduksjon Ernæringsutfordringer hos kreftpasienter
DetaljerHuntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet.
Huntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet. Sykdommen bryter vanligvis ut i 30-50-årsalderen. Den blir også kalt for arvelig Sanktveitsdans, Setedalsrykkja, Huntingtons Chorea og
Detaljer- fokus på aktivitet, deltagelse, nytenkning og kompetanse
Ergoterapeutens rolle i ALS-teamet ved St.Olavs Hospital - fokus på aktivitet, deltagelse, nytenkning og kompetanse Spesialergoterapeut Mari-Anne Myrberget St.Olavs Hospital HF Fagkongress i Ergoterapi
DetaljerRetningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser
Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Eksempel på pasient behov/problem, tiltak og mål i fase 1 (dag -7 til +5) Eksempel på pasient behov/problem 1.
DetaljerKOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017
KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017 Kostholdsrådene. Spis mer av Spis og drikk mindre av Foto: div. stockphotos
Detaljer25.05.2016. Bakgrunn KOMAT. Konsistenstilpasset mat, nye måltidskonsepter til eldre. Bakgrunn: Kompetanseplattform. Dysfagi
25.05.2016 Bakgrunn KOMAT Konsistenstilpasset mat, nye måltidskonsepter til eldre Jan Thomas Rosnes, Nofima Guro Helgesdotter Rognså, Gastronomisk Institutt Helge Bergslien, NCE Culinology I dag: ca 600
DetaljerMunnmotorikk i spising hva ser vi etter? Logoped MNLL Erik Reichmann, BUK, avdeling for habilitering, Ahus
Munnmotorikk i spising hva ser vi etter? Logoped MNLL Erik Reichmann, BUK, avdeling for habilitering, Ahus Innhold Hvordan tygger og svelger vi? Tegn til vansker med tygging og svelging Hvordan ser utrente
DetaljerMat før og etter trening
Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1
DetaljerErnæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018
1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets
DetaljerHvordan kan ESAS bli et enda bedre verktøy i behandlingen av den palliative pasienten
Hvordan kan ESAS bli et enda bedre verktøy i behandlingen av den palliative pasienten I Grenseland - Trysil 2009 Hospice Sangen Tilhører medisinsk klinikk ved Lovisenberg Diakonale Sykehus i Oslo Drift/administrativt/faglig
DetaljerRiktig ernæring for optimal rehabilitering
Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer
DetaljerSpising og ernæring. Hva er nok mat og hva er sunt nok? Ikke yoghurt i barnehagen?
Hva er nok mat og hva er sunt nok? Basiskurs 21.08.15 Klinisk ernæringsfysiologer: Kjersti Birketvedtog Nina Løvhøiden Nasjonal kompetansetjeneste for habilitering av barn med spise-og ernæringsvansker
DetaljerIdrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april
Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst
DetaljerALS pasienten - en utfordrende pasient?
ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper, livsfaser, interesser, nettverk og ressurser
DetaljerHbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys
HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus
DetaljerSvelgeproblemer ved Huntington Sykdom. Oslo, 27-04-2012 Liesbet Desmet
Svelgeproblemer ved Huntington Sykdom Oslo, 27-04-2012 Liesbet Desmet Innhold 1. Normal svelgeprosess 2. Svelging ved HD og konsekvenser 3. Tilnærming 4. Spørsmål/diskusjon Desmet - 2012 1. Normal svelging
DetaljerFresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS
E n t e r a L E R N Æ R I N G Fresubin YOcrème FRISK OG SYRLIG OG MED KREMET KONSISTENS Høy energitetthet: 150 kcal / 100 g Proteinrik: 7.5 g / 100 g = 20 energi % Høy andel myseprotein: 76 % av det totale
DetaljerKosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer
Kosthold og ernæring ved nevromuskulære sykdommer Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser og Enhet for arvelige og medfødte nevromuskulære tilstander
DetaljerErnæringsmessige behov hos eldre
Ernæring og eldre Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Institutt for helse, ernæring og ledelse, HiOA/ Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS Ernæringsmessige behov hos eldre Varierer med
DetaljerERNÆRING. Emnekurs i geriatri Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft. Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter
ERNÆRING Emnekurs i geriatri 06.02.18 Klinisk ernæringsfysiolog Tonje Nesvik Hustoft Stavanger Universitetssjukehus Stavanger Medisinske Senter Hvorfor fokus på ernæring? Forebyggende perspektiv Sykdomsrelatert
DetaljerHva er sykdomsrelatert underernæring?
Hva er sykdomsrelatert underernæring? Ingvild Paur Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring Seksjon for klinisk ernæring Kreftklinikken Oslo Universitetssykehus Hvem er underernært?
DetaljerMatbilder. Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten
Matbilder Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten Pålegg Peanøttsmør er et veldig energitett pålegg En boks Peanøttsmør inneholder 12,5 sukkerbiter og 200
DetaljerErnæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft
Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og Asta Bye, forsker og klinisk ernæringsfysiolog ved KLB Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft Forbedre og opprettholde matinntaket
DetaljerÅrets nysgjerrigper Prosjekttittel: Hva lindrer best mot den "brennende" følelsen i munnen etter at en har spist
Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hva lindrer best mot den "brennende" følelsen i munnen etter at en har spist sterkt krydret mat? Klasse: 7A Skole: Storevarden skole (Sola, Rogaland) Antall deltagere
DetaljerKurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging. Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog
Kurs i lindrende behandling: Ernæringsoppfølging Siv Hilde Fjeldstad Klinisk ernæringsfysiolog Palliativ fase Nøkkelråd for et sunt kosthold - primærforebyggende - sekundærforebyggende Etter behandling
Detaljernye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21.
Hamar 21. november 2013 Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne nye PPT-mal (Rapport nr 9-2012) Kristin Thuve Dahm, forsker 6. desember 2013 2 Kunnskapsesenterets
DetaljerStrategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste
Strategi for ernæring 2015-2020 Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp Nyskaper i tjeneste for vår neste Bakgrunn Feil- og underernæring øker risikoen for komplikasjoner,
DetaljerErnæringssvikt hos gamle
Ernæringssvikt hos gamle -med fokus på sykehusinnlagte pasienter Gerit 8. mars 2016 Lovisenberg Diakonale Sykehus Magnhild Dejgaard Definisjon: en ernæringssituasjon der mangel på energi, protein og/eller
DetaljerForskningssykepleier Christina Frøiland
Forskningssykepleier Christina Frøiland NETTVERKSARBEID INNEN ERNÆRING Introduksjon: eldre og ernæring 26.mars 2015 Agenda Kort om SESAM og prosjektgruppe på Måltidets Hus Godt ernæringsarbeid Forekomst
DetaljerSpisevansker hos barn Hvorfor får noen nesesonde/peg?
Spisevansker hos barn Hvorfor får noen nesesonde/peg? Dr. med. Ingrid B. Helland Kompetansesenter for barn med spise- og ernæringsvansker. Barneavdeling for nevrofag Fundamentale og vitale aktiviteter
DetaljerHvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø
Hvordan skille mellom depresjon og demens (primært Alzheimer) Ole K Grønli Avdelingsoverlege /ph.d. Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Forholdet mellom depresjon og demens Mange depresjoner tidligere
Detaljer6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad
[start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og
DetaljerFoto: Privat. Konto nr.: Org. nr.: Vipps: 10282
Foto: Privat Konto nr.: 1207.25.02521 Org. nr.: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen ALS Norge har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-
DetaljerTILBEREDNING AV ENFAMIL A.R.
TILBEREDNING AV ENFAMIL A.R. 1. Vask hendene nøye med såpe og rent vann, tørk deg med et rent hånkle når du skal tilberede erstatningen. Rengjør og kok flasker, smukker, lokk og annet tilbehør i minst
DetaljerMed hjerte i. kommunehelsetjenesten
MED I KOMMUNEHELSETJENSTEN Med hjerte i Linn Jenny Morsund kommunehelsetjenesten Spesialsykepleier i Kardiologisk sykepleie Eining for Helse- og omsorgstjenester i Sandøy Kommune Sandøy Kommune Sandøy
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år
DetaljerHVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug
IMPLEMENTERINGSFORSKNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN Stig Harthug 15.11.2017 I GODT SELSKAP HOD Finansierer 3/4 av forskning innen helse i Norge Fra 2016 skal alle forskningsprosjekt i ha en plan for implementering
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold
Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått
DetaljerMultisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313
Multisenterstudie Frode Endresen Manuellterapeut Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie forskningsprosjekter som finner sted ved flere virksomheter samtidig og
DetaljerSystematisk ernæringsarbeid
Systematisk ernæringsarbeid Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Systematisk ernæringsarbeid Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Agenda Hva er systematisk ernæringsarbeid? Helsefremmende
DetaljerErnæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom
Ernæringsutfordringer ved Huntingtons sykdom Fagnettverk 2012 Ingrid Wiig For rett ernæring trenger vi mat! Hvordan skal HS-pasienter få nok og riktig mat? Har de spesielle behov? Det europeiske nettverket
DetaljerProgram alle faggrupper/inviterte 12 mars 2019 OUS HF lokalisasjon Rikshospitalet grønt aud 1
Program alle faggrupper/inviterte 12 mars 2019 OUS HF lokalisasjon Rikshospitalet grønt aud 1 Tidspunkt Tema Foredragsholder 08.00-08.30 Registrering 08.30-08.35 Velkommen Kristin Borch 08.35-09.50 09.50-10.10
DetaljerErnæring og Duchenne muskeldystrofi
Ernæring og Duchenne muskeldystrofi Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser og Enhet for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer Buschby et
DetaljerTINE M&D AUTOMATER - HVA SYNTES EGENTLIG ELEVENE PÅ BRANNFJELL SKOLE OM M&D AUTOMATEN? Forskere: Petter Tidemann Hals og Oliver Gran Fehn
TINE M&D AUTOMATER - HVA SYNTES EGENTLIG ELEVENE PÅ BRANNFJELL SKOLE OM M&D AUTOMATEN? Forskere: Petter Tidemann Hals og Oliver Gran Fehn Rapport skrevet av: Petter Tidemann Hals og Oliver Gran Fehn, Våren
DetaljerPrioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer?
Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer? Jon Ivar Elstad NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring
DetaljerVerdien av kognitiv kartlegging -Erfaringer ved bruk av skrivebord- og aktivitetsbaserte redskaper. Lene Jevnesveen og Veronica K.
Verdien av kognitiv kartlegging -Erfaringer ved bruk av skrivebord- og aktivitetsbaserte redskaper. Lene Jevnesveen og Veronica K. Sagstuen Agenda Bakgrunn og hensikt Metode Resultater: kartlegging, bruk
DetaljerFAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning
PALLIASJONSBEGREPET FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning 1 Palliasjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.
DetaljerHVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING?
HVA GJØR VI NÅR UTFALLET AV ERNÆRINGSSCREENING BLIR Å IVERKSETTE MÅLRETTET ERNÆRINGSBEHANDLING? Henriette Dideriksen Klinisk dietist Folkesundhed Aarhus PASIENT SCREENET TIL Å VÆRE UNDERERNÆRT/I ERNÆRINGSRISIKO
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE
RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.
DetaljerGod ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering
God ernæring til barn med spisevansker Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Strand Barnehabiliteringen Spiseteamet Barnehabilitering SPISEVANSKER Store motoriske vansker hos barn med alvorlig CP. Vegring p.g.a.
Detaljer