VIDEREGÅENDE FØRSTEHJELP DELTAKERHEFTE. Videregående førstehjelp Deltakerhefte. Versjon 1 januar 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VIDEREGÅENDE FØRSTEHJELP DELTAKERHEFTE. Videregående førstehjelp Deltakerhefte. Versjon 1 januar 2015"

Transkript

1 1 Videregående førstehjelp Deltakerhefte

2 Kjære kursdeltaker! Velkommen som deltaker på Videregående førstehjelp i Norges Røde Kors Hjelpekorps! 2 Dette kurset bygger på kurset «Kvalifisert førstehjelp» i Norges Røde Kors Hjelpekorps. Etter gjennomført og bestått kurs, vil du inneha høyere førstehjelpskunnskaper som gjør deg til en viktig ressurs og et forbilde for andre i hjelpekorpset. Om du er på sanitetsvakt, på redningsoppdrag på sjøen eller på høyfjellet om vinteren dine utvidede førstehjelpskunnskaper kan være avgjørende for de pasientene du møter og være viktige i samarbeid med andre. I hjelpekorpset har vi fokus på enhetlig opplæring. Det betyr at om du bor i Oslo, Hammerfest, Førde eller Grimstad, så vil dette kurset bli gjennomført tilnærmet likt. Om du har tatt kurset og skulle flytte på deg, så vil dine utvidede førstehjelpskunnskaper være like nyttige i det nye hjelpekorpset du kommer til. Du er en ressurs! Vi håper du får innfridd dine forventninger i løpet av kurset. Vårt ønske er at du skal få en dypere forståelse for pasientens tilstand og utvikling av symptomer. Dine kunnskaper gjør en forskjell. Lykke til med kurset! Ressursgruppe Førstehjelp Norges Røde kors Hjelpekorps Fagstoffet i dette deltakerhefte bygger på Videregående kurs førstehjelp i opplæringsplanen fra 2000 og revidert av Ressursgruppe førstehjelp. Ressursgruppen er ansvarlig for faginnholdet i kursmanualen. Framsidefoto: Marius Nyheim Kristoffersen Røde Kors Dette deltakerhefte eller deler av den kan kun brukes i forbindelse med opplæring av frivillige og ansatte i Røde Kors Hjelpekorps. All annen bruk uten tillatelse er forbudt.

3 Innhold Orientering om kurset Gruppeprosess Om å arbeide i gruppe Erfaringslæring som metode Pasientundersøkelse Hva er pasientundersøkelse? Primærundersøkelse Sekundærundersøkelse (topp-til-tå) Om fjerning av klær Kommunikasjon med pasient Kommunikasjon med pasient Gruppearbeid om kommunikasjon med pasient Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemets anatomi og fysiologi Årsaker til sirkulasjonssvikt Tegn og symptomer på sirkulasjonssvikt Førstehjelp ved sirkulasjonssvikt Hypotermi Generelt om hypotermi Koagulasjon, infeksjonsfare og O 2 -behov Årsaker til hypotermi Grader av hypotermi Førstehjelp og tiltak ved hypotermi Skader og sykdommer i abdomen Abdomens anatomi og fysiologi Pasientundersøkelse ved skade og sykdom i abdomen Førstehjelp ved skade og sykdom i abdomen Skader og sykdommer i hodet Hjernens anatomi og fysiologi Nervesystemet Sykdom i hodet Skader i hodet Førstehjelp ved skader og sykdom i hodet Skader i nakke og rygg Anatomi i nakke og rygg Brudd i nakke og rygg Førstehjelp ved skader i nakke og rygg Skader på skjelett og muskler Skjelettsystemet Bruddskader Ute av ledd Generell førstehjelp ved bruddskader Skader i muskler, sener og leddbånd Immobilisering Generelt om immobilisering Immobiliseringskriterier Bruk av nakkekrager Spinalimmobilisering Vanlige typer bårer

4 4 11 Brann- og inhalasjonsskader Hudens anatomi og oppbygging Brannskader Inhalasjonsskader Pasientprioritering og skadestedsarbeid Nasjonal veileder ved masseskadetriage Røde Kors-mannskapenes rolle ved større ulykker Samhandling på skadested Traumatiske blødninger Generelt om traumatiske blødninger Førstehjelp ved traumatiske blødninger Skader og sykdommer i thorax Respirasjonssystemet Skader og sykdommer i thorax Førstehjelp ved skader og sykdommer i thorax Medisinsk oksygen Juridiske rammer for bruk av oksygen Når skal oksygen brukes? Forsiktighetsregler ved bruk av oksygen Oksygenutstyr Effekt av tilført oksygen Barn og eldre som pasienter Barnet som pasient Den eldre pasient Ordforklaringer Test deg selv Fasit til «Test deg selv»... 98

5 Orientering om kurset Hensikt Hensikten med et kurs i videregående førstehjelp er å tilføre den enkelte deltaker og organisasjonen et høyere kunnskapsnivå innen faget førstehjelp. Hovedmål (læringsmål) Etter gjennomført kurs skal deltakerne ha tilegnet seg forståelse for kroppens fysiologi og anatomi og hvordan dette påvirker utøvelse av førstehjelp tilegnet seg utvidet førstehjelpskunnskap for å kunne vurdere utvikling i pasientens tilstand over tid kunne anvende tilegnet kunnskap ved å utføre korrekt førstehjelp utviklet seg til gode rollemodeller og utøvere av førstehjelp i organisasjonen 5 Målgruppe Motiverte, aktive medlemmer. Ressurspersoner som vil inneha lederfunksjoner innen førstehjelpsfaget, herunder vaktledere og lignende. Instruktører. Personell som utfører ambulanse- og henteoppdrag på vegne av offentlig oppdragsgiver eller andre vaktoppdrag som kan medføre pasienttransport og pasienthåndtering. Personell som skal håndtere pasienter i krevende situasjoner, over lengere tid eller lange transportetapper. Krav til kursdeltakerne For å delta på kurset må deltakerne være godkjent medlem i Røde Kors Hjelpekorps i henhold til regelverket, herunder bestått kurset «Kvalifisert førstehjelp» og godkjent utøver av DHLR. ha vært godkjent medlem i Røde Kors Hjelpekorps i minimum to (2) år ha besvart og levert inn tilsendt arbeidshefte innen fastsatt tidspunkt 1 Bestått/ ikke bestått Rapport for bestått/ikke bestått vil bli formidlet/sendes til distriktsråd og ledelse i korpset som deltakeren hører til i etterkant av kurset. Områder som blir vurdert er: Basisferdigheter (kunnskap fra kvalifisert nivå) Ferdigheter vist på videregående nivå (nyervervet kunnskap) Samarbeidsevner og holdninger Evne til selvevaluering, refleksjon og egenutvikling 1 Arbeidsheftet skal reflektere kunnskaper på kvalifisert nivå og besvarelsen er grunnlag for tildeling av kursplass. Arbeidsheftet er en oppfordring om å repetere kunnskaper før kursstart.

6 Gjennomføring Dette er et praktisk og teoretisk kurs. Det blir lagt stor vekt på praktiske øvelser, både inne og ute. Kursdeltakernes engasjement og innlevelse er avgjørende for gode øvelsesresultater. Man ønsker å skape forutsigbare og trygge læringsmiljø for deltakerne, hvor åpen dialog, evaluering i grupper og selvevaluering står sentralt. Deltakerne blir delt inn i grupper som hver har sin veileder gjennom hele kurset. 6 Forberedelser I forkant av kurset er det anbefalt å repetere fagstoff fra KFØR (Kvalifisert førstehjelp) Spesielt fokus på boka «Førstehjelp». Det er satt av lite tid til repetisjon av fagkunnskap fra kvalifisert nivå i løpet av kurset og det er derfor svært viktig at deltakere møter forberedt. Dersom du har mottatt dette deltakerhefte i forkant av kursstart er det en fordel for deg som deltaker å ha sett noe på dette før du møter til kursstart. Det er viktig at du som deltaker tar kontakt med kursleder eller fagleder dersom du har spørsmål i forkant av kurset. Tidsramme Videregående førstehjelp er på totalt 34 timer inkludert kursåpning, avslutning og øvelser. Teoriundervisning med demo og praktisk trening Praktiske øvelser SUM 19 timer 15 timer 34 timer Timer i denne sammenheng er klokketimer (60 minutter). Pausene kommer i tillegg. Litteratur Viktigste litteratur brukt i kurset: Førstehjelp Norsk Førstehjelpsråd Den forunderlige kroppen, Gyldendal undervisning Den forunderlige kroppen Aktivitetsbok, Gyldendal undervisning Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus, Gyldendal akademisk 2 Norsk indeks for medisinsk nødhjelp, Den norske lægeforening Legevaktshåndboka (www.lvh.no) 2 Anbefalt tilgjengelig på kurset

7 1 Gruppeprosess Om å arbeide i gruppe Erfaringslæring som metode Etter gjennomført opplæring skal du ha blitt kjent med sin veileder og de andre i sin gruppe kunne bidra i gruppeprosess og forstå hensikten med anvendelse av erfaringslæremodellen Hvordan starte en gruppeprosess? 7 Om å arbeide i gruppe Veilederne tar for seg hver sin gruppe og beskriver hvordan gruppen skal jobbe gjennom kurset samt informere om hvilken rolle veilederne selv har. Gruppen skal sammen komme fram til hvordan dere vil jobbe gjennom kurset. Gruppen lager regler som alle i gruppen gjør seg kjent med. Tilbakemeldinger til hverandre er viktige for å utvikle seg gjennom kurset. Gruppen skal drøfte hvordan tilbakemeldinger mellom deltakere og fra veileder skal foregå. Gruppa har et felles ansvar for utvikling gjennom dagene på kurs. Det er viktig at du som deltaker bidrar til at alle i gruppen føler seg trygge på hverandre. Et trygt læringsmiljø er en forutsetning for god læring! Erfaringslæring som metode Erfaringslæring er en kontinuerlig prosess hvor en lærer ved erfaring. Tidligere erfaringer og kunnskaper brukes til å tilegne seg nye. Den søker en helhetsforståelse, bygger på praktiske eksempler og øvelser som høstes gjennom personlig erfaring og læring. Dette forutsetter aktiv deltakelse og dialog mellom mennesker. Det er derfor viktig at dere som deltakere blir godt kjent med og trygge på hverandre. Her vises modellen som et flytskjema for å illustrere at dette er prosessen i hver øvelse. Lærdom fra forrige øvelse tas med videre i neste øvelse osv. Læring ved erfaring omhandler både tanker, handlinger og følelser. Problemstillinger vurderes, løses, utprøves og avsluttes med refleksjon over hva som er gjort og erfart. I dette ligger en bedømming av egen innsats.

8 Egne notater 8

9 2 Pasientundersøkelse Hva er pasientundersøkelse? Primærundersøkelse Sekundærundersøkelse Om fjerning av klær Etter gjennomført opplæring skal du forstå hensikten med pasientundersøkelse kunne gjennomføre en systematisk primær- og sekundærundersøkelse og kunne skille disse to fra hverandre kunne videreformidle funn, tiltak og utvikling underveis i undersøkelsen 9 Hva er pasientundersøkelse? Pasientundersøkelse er en systematisk måte å undersøke pasienter på for å avdekke eventuell sykdom og/eller skade som krever at førstehjelperen iverksetter tiltak. Vi kan dele pasientundersøkelsen i to: 1. Primærundersøkelse er første del i pasientundersøkelsen og har til hensikt å avdekke behov for livreddende førstehjelp. 2. Sekundærundersøkelse er en mer detaljert undersøkelse av pasienten for å avdekke hittil ukjente skader eller sykdommer, skaffe bedre oversikt over pasientens totale situasjon og hendelsesforløp og re-evaluere tilstanden så lenge førstehjelperen har ansvaret for pasienten. Foto: Sven Bruun Primærundersøkelse Første del av en pasientundersøkelse blir kalt primærundersøkelse. Hensikten med primærundersøkelse er å avdekke behov for livreddende førstehjelp og tiltakene skal settes i verk så raskt som mulig. A sikre frie luftveier (Airways) Se etter fremmedlegemer, fjerne disse forsiktig. Ikke gå for langt bak i svelget. Vær oppmerksom på brekningsrefleks Påvirket bevissthet Kjevegrep

10 B observere respirasjon (Breathing) Puster pasienten? bruk 10 sekunder! Førstehjelper skal ikke tallfeste respirasjonsfrekvensen på dette tidspunktet i pasientundersøkelsen. Bevisstløs pasient Sikre frie luftveier og observer respirasjon i ett minutt før sideleie. Dersom det ikke er normal respirasjon etter observasjon i 10 sekunder start HLR/DHLR! En bevisstløs pasient som puster normalt skal alltid legges i sideleie etter observasjon i ett (1) minutt! 10 Dermed krever dette at videre pasientundersøkelse på en bevisstløs pasient utføres i sideleie. Dette må du trene på. En skal, i så stor grad som mulig, unngå å snu pasienten mellom side- og ryggleie etter at pasienten er lagt i sideleie. C Sikre blodsirkulasjon (Circulation) Store blødninger? Blødningskontroll! Her må en raskt sjekke under klær for å avdekke store/livstruende blødninger. Ha fokus på thorax, abdomen og lår. Hendene skal være i kontakt med bar hud. Bruk rene hansker. Da ser du fort om det kommer blod på hanskene. Ta på/se på huden, avdekk tegn til sirkulasjonsproblemer Er huden blek, kald, klam? Det er ingen retningslinjer på at våkne pasienter med påvirket sirkulasjon skal legges i såkalt «sjokkleie». Denne pasientgruppen skal ligge flatt, eventuelt i sideleie dersom påvirket bevissthet. Viktig! En fortsetter ikke undersøkelsen før det er iverksatt tiltak for å korrigere ev. svikt i ABC under primærundersøkelse. Egne notater

11 Tiltakskort Primærundersøkelse Luftveier Ufri luftveier Kjevegrep Fjerne ev. fremmedlegeme Respirasjon Puster? Ja Sideleie etter 1 min. (bevisstløs og normal pust) 11 Nei HLR (bevisstløs) Blek/kald/klam hud? Vurder rask transport Sirkulasjon Store blødninger Blødningskontroll Flatt leie! Husk hypotermiforebygging! Egne notater

12 Sekundærundersøkelse (topp-til-tå) Når primærundersøkelse er gjennomført og nødvendige tiltak iverksatt, kan en gå videre til sekundærundersøkelse. Hensikten med sekundærundersøkelsen er å avdekke hittil ukjente skader eller sykdommer, skaffe bedre oversikt over pasientens totale situasjon og hendelsesforløp og re-evaluere tilstanden så lenge førstehjelperen har ansvaret for pasienten. Ikke gå videre i sekundærundersøkelsen dersom du ikke har kontroll på ABC i primærundersøkelsen. 12 A Kontroll på luftveier (Airways) Se etter fremmedlegemer, fjerne disse forsiktig. Ikke gå for langt bak i svelget. Vær oppmerksom på brekningsrefleks Påvirket bevissthet Kjevegrep B Observer respirasjon (Breathing) Telle respirasjonsfrekvens Respirasjonskvalitet (dybde, lyder som surkling, gisping og hvesing, hjelpemuskulatur) Kunne identifisere cyanose (blåfarging av huden) og hvordan/hvor en observerer Ta på, se på brystkassa. Avdekk skader, asymmetri 5-punktsjekk av thorax 5-punktsjekk gjøres ved å foreta ett trykk over kragebeinet på begge sider, ett trykk på hver side av thorax, øvre del og nedre del, og ett trykk over brystbeinet. Hensikten med å gjennomføre denne undersøkelsen er følgende: Smertestimuli. Hvis pasienten reagerer spesielt på denne undersøkelsen kan det være et tegn på skade i dette området Få komplett oversikt over pasientens tilstand, eksempelvis deformasjon/instabilitet i brystkassen eller andre åpenbare skader 5-punktsjekk av thorax Undersøkelse Normale funn Unormale funn Trykk over begge kragebein Trykk sammen øvre del av thorax Trykk sammen nedre del av thorax Kragebein er fast og gir ikke etter for trykk Ikke smerter ved trykk Thorax gir symmetrisk litt etter for trykk Ikke smerter ved trykk Kragebenene framstår usymmetriske Smerter ved undersøkelse Søkk eller hevelser Thorax reagerer usymmetrisk på trykk Søkk eller hevelse Smerter der man trykker, eller annet sted i thorax. Trykk ned over brystbeinet Brystbenet gir lite etter for trykk Ikke smerter Brystbenet gir tydelig etter for trykk Usymmetrisk bevegelse Smerter der man trykker eller annet sted i brystkassen Unormale funn skal videreformidles så raskt som mulig da tilstanden kan være kritisk.

13 For å sikre luftveiene skal bevisstløs pasient som puster normalt under alle omstendigheter legges i sideleie Dermed krever dette at videre pasientundersøkelse utføres på pasient i sideleie. Dette krever trening. Det er hensiktsmessig å undersøke symmetri i thorax før pasienten legges i sideleie. C Blodsirkulasjon (Circulation) Hudfarge, klam, kald hud, pulsfrekvens og pulskvalitet Pulsmåling i håndledd og hals Kapillærfylling Normalt fyllingstid er under tre sekunder. - Press en finger fem sekunder mot panne eller brystkasse på pasienten, slipp opp og tell antall sekunder til normal hudfarge gjenopprettes. - Kapillærfyllingstid over tre sekunder indikerer at pasienten kompenserer for truet sirkulasjon - Undersøk abdomen for synlige skader, misfarging og smerter (bruk 4-punktstrykk ved smerteobservasjon se illustrasjon). Unormale funn skal videreformidles så rasks som mulig da tilstanden kan være kritisk. Det er viktig å være bevisst på hensikt med denne undersøkelsen. Noe av det viktigste er å ha fokus på pasientens ansikt for å se etter smertereaksjon når en undersøker. 13 D Bevissthetsvurdering (Disability) Vurdering av bevissthet hos pasient, samt nevrologisk funksjonsevne. 4-punktstrykk Bevissthetsgradering Våken Våken desorientert Vekkbar Bevisstløs ikke vekkbar Nevrologisk funksjonsevne Be pasienten klemme i hendene Be pasienten om å blåse opp kinn eller smile. Observer ev. asymmetri i ansikt Kontroller kraften i ankelleddet. Dette kan gjøres ved at pasienten presser foten sin mot hånden din (se bildet). Ved manglende kraft i armer og/eller bein eller asymmetri i ansikt, skal dette videreformidles til helsepersonell snarest. Kontroll av kraft i ankelleddet

14 E Avdekke og vurdere omgivelsene (Environment/Exposure) Undersøke hele pasienten bakhode, rygg, mellom bein, i armhuler osv. Undersøk kroppsdel for kroppsdel under klær. Unngå unødvendig avkledning med tanke på nedkjøling. Husk å skjerme pasienten! Avdekk hittil uoppdagede skader ved å ta på og se på hele kroppen. Bruk metoden «Homeboy hug» og/eller «Log roll» for å undersøke pasientens bakside Hypotermiforebyggende tiltak Informasjonsinnhenting sykdomshistorie, hendelsesforløp og skademekanikk. 14 Husk kontinuerlig reevaluering! Hvis du underveis i pasientundersøkelsen ikke gjør funn, går du videre til neste punkt. Hvis du derimot har gjort funn og iverksatt tiltak, skal du starte på punkt A igjen og gjennomføre pasientundersøkelsen systematisk fra starten (A). En viktig del av all pasientbehandling er å hindre varmetap. Dette må vektlegges i pasientundersøkelsen. Hypotermiforebyggende tiltak ligger normalt under punkt E, men det er ofte lurt å iverksette slike tiltak tidligere i undersøkelsen. Dette må vurderes ut fra hver enkelt situasjon. «Log roll» /tømmerstokkrulle Snu pasienten over på siden. Dette krever minimum fire (4) førstehjelpere, hvorav den som er nærmest hodet tar ansvar for hode og nakke. Den som har dette ansvaret er også «leder» for gjennomføringen av «Log roll». To av førstehjelperne skal samarbeide om å snu kroppen i samsvar med leders kommando. Armene til førstehjelperne skal krysse hverandre når en snur pasienten. Den fjerde førstehjelperen undersøker pasientens bakside og legger til rette for hypotermiforebygging og båre-/stabiliseringsutstyr. «Homeboy hug» Denne undersøkelsen brukes på våkne pasienter som har frie luftveier. Undersøkelsen krever kun én førstehjelper og brukes når «Log roll» ikke er mulig. Bruk rene hansker da du lett vil se om det er kommet blod på hansken. Legg armene godt rundt armer og skulderblader på pasienten som en skikkelig klem én arm fra over skulder diagonalt mot skulderblad på motsatt side, andre arm under flanke på motsatt side og mot skulder diagonalt. Det er hensiktsmessig å legge hendene på innsiden av klær for enklest å avdekke eventuelle skader. Gjenta så fra motsatt side for å dekke hele pasientens rygg. I denne undersøkelsen vil en tre inn i de fleste pasientens intimsone, men det er en viktig undersøkelse å gjennomføre. Bevisstløse pasienter som puster normalt legges i sideleie. En har da lett tilgang til å undersøke ryggen.

15 Normalverdier hos friske mennesker HUD Vanligvis I varmt vær eller ved anstrengelser Varm og tørr Varm og svett Voksne slag per minutt PULS Barn Ca. 100 slag per minutt Nyfødt Ca. 140 slag per minutt Voksne Ca. 15 åndedrag per minutt PUST Barn Nyfødt Ca åndedrag per minutt Ca. 40 åndedrag per minutt Avtar i løpet av første leveår til ca Om fjerning av klær Fortrinnsvis skal en tilstrebe å undersøke pasienten uten å ødelegge klær. I enkelte situasjoner hvor pasienten oppleves som spesielt dårlig eller er bevisstløs, kan det bli nødvendig å klippe klær. Dette skal begrenses til et minimum samtidig som en skal unngå for lang eksponeringstid med tanke på nedkjøling. Man skal avdekke en kroppsdel om gangen. Dette skal innarbeides som en rutine for å sikre at en ikke avdekker pasienten i så stor grad at det gir unødvendig varmetap. Når en for eksempel har klippet et buksebein og undersøkt foten, skal buksen teipes sammen før en går videre til neste kroppsdel. I situasjoner hvor pasienten oppleves som kritisk syk eller skadd, kan en måtte prioritere annerledes, men tap av kroppstemperatur er en stor trussel for en skadd pasient og må tas på alvor. Egne notater

16 Tiltakskort Sekundærundersøkelse Luftveier Ufri luftvei Kjevegrep Fjerne ev. fremmedlegeme 16 Pusten Frekvens og dybde Respirasjon Cyanose Thorax Lepper, fingre og øreflipper Symmetri 5-punktsjekk Sirkulasjon Puls Hud Frekvens og fylde Kapillærfylling Varm/kald Tørr/klam/blek Bevissthet Vurdere bevissthet Nevrologi Våken Våken desorientert Vekkbar Bevisstløs ikke vekkbar Kraft i armer og bein Sensibilitet Symmetri i ansikt Topp til tåoversikt Undersøke hele kroppen under klær Informasjonsinnhenting Husk hypotermiforebygging! Test deg selv 1 og 2 se side 87

17 3 Kommunikasjon med pasienter Kommunikasjon med pasienter Etter gjennomført opplæring skal du være bevisst på hva som vanskeliggjør og forenkler kommunikasjon i relasjon med pasienter og pårørende Kommunikasjon med pasienter Kommunikasjon er krevende og vil være påvirket av faktorer som tid, sted, situasjon og de involverte parter. Det er viktig å tenke hvordan du selv ville blitt møtt i tilsvarende situasjoner. Evne til empati er viktig for å kunne forstå hvordan den andre har det. Alle har krav på å bli møtt med respekt og verdighet! 17 Kurset «Psykososial førstehjelp» er en del av kurset «Kvalifisert førstehjelp» og omtaler fire prinsipper for god psykososial førstehjelp: 1. Være til stede i situasjonen 2. Lytte oppmerksomt til pasienten 3. Akseptere ulike reaksjoner 4. Gi omsorg og praktisk hjelp Kilde: ndla.no Gruppearbeid Gruppe 1 På sanitetsvakt kommer en 7 år gammel gutt bort til dere og forteller at moren hans er syk. Dere følger med gutten inn i garderobeanlegget hvor moren befinner seg sammen med ektefelle og sin søster. Kvinnene bærer burka, viser sjenanse og prater ikke norsk. Ektefelle og sønnen er tydelig urolig for sin kone og mor. Ektefelle er skeptisk til at fremmede skal undersøke henne. Ektefelle prater dårlig norsk, men forstår noe engelsk. Hvilke momenter gjør kommunikasjon vanskelig i denne situasjonen? Hvordan vil dere gå fram for å hjelpe denne kvinnen?

18 Elementer dere bør reflektere over: Integritet og verdighet Verbal og nonverbal kommunikasjon Kommunikasjon er ikke bare ord, men også hvordan en opptrer, blikk-kontakt, stemmeleie osv. Informer pasienten om det du gjør Kommunikasjon med fremmedspråklige pasienter Kommunikasjon med barn og foreldrene/foresatte 18 Gruppe 2 Dere selger lodd på kjøpesenteret når dere ser en eldre kvinne komme mot dere. Hun kjøper lodd og prater hyggelig. Hun er interessert i hva Røde Kors gjør og hvem dere er, men hun stiller de samme spørsmål om igjen flere ganger. Hun blir irritabel og prater usammenhengende. Hun er urolig, leter gjennom handlenettet sitt flere ganger, tydelig på leting etter noe, men blir irritert når dere prøver å hjelpe henne. Når hun forlater dere og går mot døren, går hun inn i flere handlevogner og faller over ende. Hun skriker til og klarer ikke å komme seg opp fra gulvet. Hvilke momenter gjør kommunikasjon vanskelig i denne situasjonen? Hvordan vil dere gå fram for å hjelpe kvinnen? Elementer dere bør reflektere over: Integritet og verdighet Verbal og nonverbal kommunikasjon Kommunikasjon er ikke bare ord, men også hvordan en opptrer, blikk-kontakt, stemmeleie osv. Informer pasienten om det du gjør Kommunikasjon med pasienter som er urolige eller lite/ikke samarbeidsvillige Gruppe 3 Dere er på sanitetsvakt på et skirenn når en far kommer småløpende mot dere. Han forteller at hans sønn på 3 år har falt og skadet armen og at dere må komme å hjelpe. Når dere kommer fram, sitter gutten gråtende på fanget til mor. Han holder seg til høyre underarm/albue. Han viser tydelig at han er skeptisk og gråter enda mer når dere kommer. Hvilke momenter gjør kommunikasjon vanskelig i denne situasjonen? Hvordan vil dere gå fram for å få undersøkt gutten? Elementer dere bør reflektere over: Verbal og nonverbal kommunikasjon Kommunikasjon er ikke bare ord, men også hvordan en opptrer, blikk-kontakt, stemmeleie osv. Åpne eller ledende spørsmål Informer pasienten om det du gjør Kommunikasjon med pasienter som er urolige eller lite/ikke samarbeidsvillige Kommunikasjon med barn og foreldrene/foresatte

19 Gruppe 4 Dere er på sanitetsvakt på en konsert for russ. Dere blir tilkalt ved den ene tribunetrappa hvor en jente har falt. Hun har tre venner rundt seg som prøver å hjelpe henne opp når dere kommer til. Hun er våken og viser tydelige tegn på smerte. Det er høyt støynivå og dere har vanskeligheter med å høre hva som blir sagt. Når andre i nærheten ser fem personer med refleksvest med Røde Kors-merke, kommer de til for å se hva som skjer. Hvilke momenter gjør kommunikasjon vanskelig i denne situasjonen? Hvordan vil dere gå fram for å hjelpe denne kvinnen? Elementer dere bør reflektere over: Integritet og verdighet Verbal og nonverbal kommunikasjon Kommunikasjon er ikke bare ord, men også hvordan en opptrer, blikk-kontakt, stemmeleie osv. Informer pasienten om det du gjør Kommunikasjon der støynivået i omgivelsene er høyt (idrettsarrangement, trafikk, konserter og lignende) 19 Egne notater Test deg selv 3 se side 87

20 4 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemets anatomi og fysiologi Årsaker til sirkulasjonssvikt Tegn og symptomer på sirkulasjonssvikt Førstehjelp ved sirkulasjonssvikt 20 Etter gjennomført opplæring skal du ha kunnskap om sirkulasjonssystemets oppbygging og funksjon forstå de viktigste mekanismer for påvirkning av sirkulasjon kunne observere en pasient med truet sirkulasjon og respondere på endringer i pasientens tilstand Sirkulasjonssystemets anatomi og fysiologi Sirkulasjonssystemet (også kalt Kretsløpsystemet) er kroppens viktigste transport-system. Det transporterer oksygen, næringsstoffer og vann rundt til alle vev i kroppen, og det fjerner karbondioksid og andre avfallsstoffer. I tillegg transporteres blant annet hvite blodceller, hormoner og varme. Sirkulasjonssystemet består av hjertet, blodet og blodårene. Arterie Vene Lungevev Det tar ca. ett minutt for blodet å pumpes en runde i kroppen. Alveoler med kapillærer rundt Gassutvikling mellom alveoler og kapillærer Muskel-vene-pumpe Sirkulasjonssystemet. Kilde: Helse og sosialfag Vg1 Livsstil.

21 Hjertet Hjertet er en muskel på størrelse med en knyttneve. Ved hjelp av hjertet pumpes blodet rundt i kroppen. Vi deler hjertet inn i høyre og venstre del. Den høyre delen pumper blodet gjennom lungene i det lille kretsløpet, og den venstre delen pumper blodet gjennom resten av kroppen i det store kretsløpet. Hjertets sammentrekninger som pumper blodet ut i kroppen styres av elektriske impulser. Impulsene oppstår i det som kalles sinusknuten, og spres via muskelcellene rundt hjertet som så trekker seg sammen. Hjertet. Kilde: Boehringer Ingelheim (atrieflimmer.com). 21 Blodet Blodet renner gjennom kretsløpssystemet. Slik blir stoffene transportert rundt i kroppen. En voksen person har ca. 4 6 liter blod i kroppen. Blodet består av fire elementer: Litt over halvparten er plasma, resten består av røde blodceller, hvite blodceller og blodplater. De ulike bestanddelene i blodet har følgende oppgave: De røde blodcellene frakter oksygen De hvite blodcellene beskytter kroppen mot infeksjoner Blodplatene har som oppgave å stoppe blødninger ved å lage en plateplugg Plasma er den resterende væsken i blodet utenfor blodcellene og sørger for transport av stoffer Ytre lag Blodkarvegg Midtre lag Indre lag Blodkar Hvit blodcelle Rød blodcelle Blodplate Blodårene Blodårene er små rør som en finner i hele kroppen. Vi har tre hovedtyper blodårer: Arterier Kapillærer Vener Tverrsnitt av blodårer Kapillærnett Arterie Vene Arterie Kapillær Vene Små arterier (arterioler) Kapillærnett Små vener (venoler) Blodårene. Kilde: Helse- og sosialfag Vg1 - Livsstil Arteriene, som også kalles pulsårer, frakter friskt oksygenrikt blod som kommer fra lungene. Disse sørger for at alle celler i kroppen får oksygenrikt blod og muligheten til å gi fra seg karbondioksid. Blodårene er elastiske, og utvider seg litt hver gang hjertet pumper blod ut i kroppen. Hvis du kjenner på en arterie, kan du kjenne dette som pulsslag. Det er derfor vi kaller arteriene pulsårer. Arteriene ender i et stort nettverk av kapillærer hvor gassutviklingen skjer. Kapillærene har så tynne vegger at væske, stoffer og gasser lett kan passere inn og ut av blodbanen gjennom kapillærveggene. Blodet går så over i venene som fører blodet tilbake til hjertet.

22 Det lille kretsløpet Vi deler blodsirkulasjonen inn i det lille og det store kretsløpet. Dette er to adskilte kretsløp som står i forbindelse med hverandre. I det lille kretsløpet går blodet fra hjertet (høyre del) til lungene og tilbake til hjertet (venstre del). I lungene tar blodet opp oksygen (O 2 ), og blir kvitt karbondioksid (CO 2 ). Alt blodet som kommer fra lungene i det lille kretsløpet blir pumpa videre inn i det store kretsløpet. 22 Det store kretsløpet I det store kretsløpet går blodet fra hjertet (venstre del) og ut til resten av kroppen. På veg rundt i kroppen gir blodet fra seg oksygen (O 2 ) og tar opp karbondioksid (CO 2 ) Slik sikrer kroppen at alt blod vekselvis blir sirkulert i det store og det lille kretsløpet. Det store og det lille kretsløpet. Kilde: ndla.no. Blodtrykket Trykket som blodårene (arteriene) utsettes for ved et pulsslag kalles blodtrykk. Det er dette trykket som får blodet til å drive rundt i kroppen. Når hjertet trekker seg sammen (systolen) er blodtrykket høyere enn når hjertet slapper av (diastolen). Trykket i blodårene er avgjørende for hvor tydelig man kjenner pulsen. Årsaker til sirkulasjonssvikt Årsaker til svikt i sirkulasjonssystemet ligger enten i Hjertet sviktende pumpefunksjon Blodårene For stor diameter i forhold til blodmengde, for eksempel allergisk reaksjon eller høy nakkeskade tett blodåre, for eksempel blodpropp i lunge Blodmengde for eksempel ved blødning eller dehydrering Uavhengig av årsak til sirkulasjonssvikt vil førstehjelpsbehandlingen på dette nivået være den samme! Årsaker til sirkulasjonssvikt. Kilde: Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus

23 Tegn og symptomer på sirkulasjonssvikt Noen tegn og symptomer på sirkulasjonssvikt: Blek og kald hud blod blir trukket bort fra hud for å prioritere andre organsystem Cyanose for lite oksygen i blodcellene som transporteres til perifer hud. Oksygenfattig blod er mørkt i farge. Fargen på blodet «skinner» gjennom tynn hud og huden blir blålig. Kaldsvett skyldes at svettekjertlene reagerer på psykiske belastninger som frykt eller på for lavt blodtrykk Rask puls kompensasjonsmekanisme pga. for lav oksygenleveranse. Hjertet pumper raskere for å transportere oksygen raskere opp til hjernen Svak puls symptom på lavt blodvolum i åresystemet. Dette kan skyldes blødning, men det kan også skyldes utvidelse av blodårene Økt respirasjonsfrekvens kompensasjonsmekanisme pga. for lav oksygenleveranse. Hjernen sender signal om å puste raskere for å skaffe kroppen/hjernen mer oksygen Forlenget kapillærfyllingstid nedsatt blodsirkulasjon til huden Mentale påvirkninger og uro for lite oksygen og næringsstoffer til hjernen gir nedsatt nevrologisk funksjon 23 Førstehjelp ved sirkulasjonssvikt Tiltak/førstehjelp ved sirkulasjonssvikt Etablere og sikre frie luftveier Stanse ytre blødninger Varsling og samarbeid med profesjonell helsetjeneste Korrekt leie = flatt leie. En skal ikke heve beina på pasient med sirkulasjonssvikt prehospitalt. Noen årsaker til sirkulasjonssvikt kan forverres ved å heve beina. Dersom det er sviktende pumpefunksjon i hjertet som gir sirkulasjonssvikt, vil det å heve beina føre til økt tilbakestrømming av blod til hjertet og dermed også økt arbeidsbelastning på hjertemuskelen. Dette er ikke ønskelig. Hold pasienten varm (hypotermiforebygging) Egne notater Test deg selv 4 og 5 se side 88

24 5 Hypotermi Generelt om hypotermi Koagulasjon, infeksjonsfare og O 2 -behov Årsaker til hypotermi Grader av hypotermi Førstehjelp og tiltak ved hypotermi 24 Etter gjennomført opplæring skal du forstå hvordan endringer i kroppstemperatur påvirker kroppens fysiologi ha kunnskap om hvilke situasjoner og omgivelser som vil ha betydning for pasientens kroppstemperatur kjenne til de ulike gradene av hypotermi og hvilke symptomer som er typiske for de ulike gradene kunne aktivt reversere og/eller hindre ytterligere forverring av pasientens tilstand med hensyn til kroppstemperatur Generelt om hypotermi Hypotermi (nedkjøling) innebærer i medisinsk sammenheng generell nedkjøling av pasienten. Det vil si at kroppens kjernetemperatur faller under normalnivået på 37 grader Celsius. Individuelle forskjeller i normaltemperatur gjør at det er noe glidende grenser for hva som skal betegnes som hypotermi. Hypotermi angis likevel i hovedgrupper basert på kroppens kjernetemperatur og etter alvorlighetsgrad (se den sveitsiske klassifiseringen under). Kroppens termostat er temperaturregulerings-senteret som sitter i hjernen. Ved å stimulere ulike kroppsreaksjoner (endret stoffskifte, svetting, skjelving eller sirkulasjons- og respirasjonsforandringer) kan temperatur-reguleringssenteret bidra til å holde kroppens kjernetemperatur konstant til tross for ytre påvirkninger. Enhver vesentlig endring av kjernetemperaturen er en mulig trussel for kroppen fordi ulike organer påvirkes. Jo lavere kroppens kjernetemperatur er, desto mer redusert blir organenes evne til å utføre sin funksjon. I kombinasjon med annen sykdom eller skade er hypotermi en faktor som forverrer prognosen. Hypotermi påvirker kroppens fysiologi og organsystem på ulike måter. Dette gjør at symptombildet hos nedkjølte pasienter ofte er betydelig endret enn hos pasienter med normal kroppstemperatur. Hypotermi kan også oppstå innendørs, f.eks. ved fall i egen bolig hvor en blir liggende lenge på kaldt gulv uten hjelp. Dette gjelder særlig personer med grunnsykdommer som gjør kroppen mindre i stand til å motvirke utvikling av hypotermi.

25 Pasientgrupper som er spesielt utsatt for hypotermiutvikling er eldre, barn og pasienter med nedsatt allmenntilstand og grunnsykdommer. Disse grupper pasienter har dårligere evne til kompensasjon og dårligere reserver enn «voksne friske pasienter». Koagulasjon, infeksjonsfare og O 2 -behov Når en pasient blir kald og kjernetemperaturen synker, minsker også blodets evne til å koagulere seg. Dette kan føre til økt blødningstendens og skjer allerede ved kroppstemperatur under 36 grader (mild hypotermi). Hos eldre, barn og andre med nedsatt immunforsvar eller andre sykdommer, vil denne tilstanden inntre raskere enn hos friske voksne. Hypoterme pasienter med ytre eller indre blødninger, vil ha problemer med koagulasjonsevnen og dermed kunne blø mer og lengre. Disse pasientene kan også få symptomer som synlig blod i urin eller avføring, munn- og /eller neseblødninger, blodig oppkast, dobbeltsyn, alvorlig hode- eller nakkesmerter, gangvansker og kramper som følge av problemer med koagulasjonsevnen. 25 Mild hypotermi medfører forlenget koagulasjons- og blødningstid på grunn av redusert aktivitet i koagulasjonsfaktorene. De hvite blodcellene blir også påvirket, noe som igjen øker faren for infeksjoner hos pasienten. Skjelvinger som følge av hypotermi er ikke ufarlig. Skjelvinger kan øke en pasients oksygenbehov med opp til 200 % og har stor påvirkning på respirasjon og sirkulasjon. Ta derfor alltid symptomer på hypotermi alvorlig og sett i verk effektive tiltak så raskt som mulig! Årsaker til hypotermi Hovedfokuset i dette tema er hypotermi på grunn av utilsiktet nedkjøling fra omgivelsene. Det er særlig tre faktorer som virker inn på dette temperatur, vind og fuktighet. Disse elementene kan, både hver for seg og sammen, yte en stor kuldepåvirkning på kroppen. Faremomentene ligger særlig i kombinasjonen av disse tre faktorene og utgjør den effektive temperaturen som virker på kroppen. For eksempel kan 0 0 C uten vind, bli -8 effektive kuldegrader i stiv kuling. Tabellen til høyre gir en pekepinn på hvordan kombinasjon av vind og temperatur påvirker den effektive temperaturen.

26 Varmetap fra kroppen: Huden (spesielt hodet) avgir hele tiden varme til omgivelsene. Fuktighet på huden (svette) krever kroppsvarme for å fordampe Vi taper også varme via respirasjonen ved at luft vi puster ut tar med seg varme fra luftveiene Vann leder varme godt. Person som befinner seg i kaldt vann vil dermed bli betydelig raskere nedkjølt enn en som befinner seg på land. Likeledes vil en som er blitt våt på grunn av regn og snø være vesentlig mer utsatt enn en som er tørr. Kalde gjenstander, f.eks. å ligge på kaldt underlag «stjeler» mye kroppsvarme. 26 Hypotermi oppstår når kroppens varmetap er større enn varmeproduksjonen, noe som gjør at kroppstemperaturen synker. Kroppen kan påvirke dette varmetapet ved å variere blodsirkulasjonen i huden (huden blir blek, kald, varm, rød) variere svetteproduksjonen øke varmeproduksjonen (kroppen skjelver) Utilsiktet nedkjøling skjer oftest i forbindelse med ulykker eller under alkoholpåvirkning. Eldre, barn og pasienter med nedsatte forsvarsmekanismer har dårligere evne til å kompensere for varmetap enn andre. For at en naken, frisk, voksen person skal greie å opprettholde varmebalansen over lengere tid, uten bruk av muskelarbeid, må luft-temperaturen være 28 0 C og det må være vindstille. Grader av hypotermi Det finnes forskjellige klassifiseringer av hypotermi (HT). Her vises en sveitsisk klassifisering og hva som kjennetegner de ulike gradene: Type Temperatur Generelle symptomer Alvorlighetsgrad HT I Mild hypotermi HT II Moderat hypotermi HT III Dyp hypotermi HT IV Ekstrem dyp hypotermi C C - Våken - Skjelver - Søvnig - Skjelver ikke C - Reagerer ikke Under 24 0 C - Respirasjonsstans og hjertestans - Kan bli mer alvorlig - Hindre ytterligere nedkjøling - Start tiltak som øker temperaturen - Farlig! - Ring Unngå ytterligere varmetap - Livstruende! - Ring Pass på frie luftveier - Unngå ytterligere varmetap - Forsiktig håndtering - Ring Start HLR - Unngå ytterligere varmetap

27 Førstehjelp og tiltak ved hypotermi Pasientundersøkelse/-observasjon i omgivelser med vann, snø og vind gjør at vi som førstehjelpere må tenke på å forebygge og hindre ytterligere nedkjøling hos pasienten. Riktig påkledning og observasjon av faresignaler er viktig. Den enkleste og beste førstehjelpen er likevel forebygging. Den beste førstehjelpen er forebygging! Retningslinjer og prinsipper for behandling av nedkjølte pasienter i Norges Røde Kors Hjelpekorps 27 Generelle prinsipper Beskytt pasienten fra regn, snø, vind og kulde. Hindre ytterligere temperaturfall ved å sørge for varmekonserverende tiltak på alle nedkjølte ved å ta vare på varmen som finnes og tilfør ekstra varme. Varmekonserverende tiltak: (utstyr må være klargjort på forhånd): Hindre fordamping Hindre ledning Hindre stråling Varm drikke, varm bekledning, ulltepper, bobleklær, sovepose eller annet som isolerer, bobleplast, plastposer, fjellredningsposer, vindsekk etc. (dampsperre), varme-pakninger, personellvarmer etc. Husk lue eller vindtett hette! Bobleplast isolerer godt Førstehjelp til nedkjølte som reagerer på tiltale (HT I/II C/28 C) Utfør generelle prinsipper Nedkjølte pasienter som er bevisste, reiser seg og reagerer på tiltale, skal tilføres varme i form av varm drikke (dersom de kan svelge), isolerende og beskyttende bekledning, beskyttelse mot vær og vind. «Varm dem, gi dem mat, la dem gå». Førstehjelp til nedkjølte som er bevisstløse, men puster (HT III C) Nedkjølte pasienter som puster, men ikke reagerer eller lystrer verbal kommando, kan være forvirrede, ha hallusinasjoner eller være bevisstløse: Utfør generelle prinsipper for å hindre varmetap! Forsiktig håndtering Sørg for frie luftveier. Observer pasientens respirasjon nøye og vær forberedt på å starte hjerte-lunge-redning (HLR) dersom pasienten slutter å puste Bekledning og innpakking av pasient etter prinsippene under

28 Førstehjelp til nedkjølte som er bevisstløse og ikke puster (HT IV < 24 C) Nedkjølte pasienter som har respirasjons- og hjertestans, eller der det er tvil om pasienten puster, skal ha vedvarende HLR etter vanlige retningslinjer til helsepersonell overtar Iverksett tiltak for å hindre varmetap og tilfør varme etter generelle prinsipper (isolasjon/dampsperre/heat packs) gjøres såfremt det ikke får konsekvenser for kvaliteten på HLR Prinsipper for bekledning og innpakking: Skal våte klær skiftes med tørre på bevisste pasienter utendørs? 28 Enkel huskeregel: Dersom pasienten kan gå på egne bein og/eller tillater klesskift, skal dette gjøres. Dersom pasienten ikke kan stå på egne bein skal en pakke inn pasienten med dampsperre og isolerende lag som beskrevet under. Under feltmessige forhold, og spesielt om vinteren, skal våte klær ikke skiftes. Pakk inn med dampsperre innerst mot våte klær og flere isolerende lag under og rundt pasienten, gjerne dampsperre ytterst ved transport i felt. Husk å dekke til hodet! Egne notater Test deg selv 6 se side 89

29 6 Skader og sykdommer i abdomen Abdomens anatomi og fysiologi Pasientundersøkelse ved skader i abdomen Førstehjelp ved skader i abdomen Etter gjennomført opplæring skal du ha grunnleggende forståelse av anatomi og fysiologi i abdomen kunne gjenkjenne symptomer på sykdom og skader i abdomen kunne gi riktig førstehjelp til og observere pasienter med sykdom og skader i abdomen 29 Abdomens anatomi og fysiologi Indre organer i abdomen er Magesekk Tarmer Lever Milt Bukspyttkjertel Galleblære Nyrer Indre organer i abdomen. Kilde: Helse- og sosialfag vg1 Helse Magesekken Magesekken elter maten og blander den med magesaft som er med i prosessen med å bryte ned næringsstoffene. Tarmene Tarmene består av tolvfingertarmen, (øvre del av tynntarmen), tykktarmen og endetarmen. Fullstendig nedbryting av maten og oppsuging av næringsstoffer til blodet skjer i hele tynntarmen, men mest i tolvfingertarmen. Tykktarmen suger opp vann og salter, mens endetarmen skiller ut avføringen. Leveren Leveren har mange oppgaver, blant annet bygger den opp og bryter ned mange stoffer, samt at den lager galle. Leveren produserer også stoffer som er viktig for at blodet skal koagulere ved skade (blødning).

30 Milten Milten siler ut bakterier fra blodet og bryter de ned, og deltar på den måten i kroppens immunforsvar. I tillegg fanger den opp og bryter ned gamle, røde blodceller. Milten er et blodrikt organ. Bukspyttkjertelen Bukspyttkjertelen (pankreas) skiller ut bukspytt til tolvfingertarmen. Bukspyttet bryter ned næringsstoffene slik at det blir mulig for tarmen å suge de opp. I tillegg produseres og lagres hormonet insulin her. 30 Galleblæren Galleblæren lagrer galle og skiller den ut i tolvfingertarmen når maten er fettholdig. Galle gjør at fettet fordeles bedre og lettere tas opp fra tarmen. Nyrene Nyrene er viktige for væske- og saltbalansen i kroppen. De skiller ut og holder tilbake væske etter kroppens behov. Nyrene renser blodet og skiller ut overskudd av vann, salt og avfallsstoffer. Det produseres gjennomsnittlig 1,5 liter urin pr. dag. Organene i abdomen kan deles inn i to hovedkategorier: 1. Blodrike organer milt, lever og nyrer, bukspyttkjertel og galleblære 2. Luftfylte organer magesekk med tolvfingertarm, tynn- og tykktarm En førstehjelper på videregående nivå bør ha noe kjennskap til organenes plassering i abdomen og hovedoppgavene til de ulike organene. Dette vil sette førstehjelperen bedre i stand til å forstå symptomutvikling og behov for overvåkingsnivå av pasienten. De blodrike/kompakte organene har stor blodgjennomstrømning. Ved skade på disse organene vil en kunne oppleve betydelig blødning i abdomen med rask symptomutvikling. De luftfylte organene inneholder bakterier som raskt vil kunne gi betennelsestilstander i abdomen dersom innholdet lekker ut. Ved lekkasje av tarminnhold eller blod i abdomen vil hinna som omgir alle organene bli irritert/betent og pasienten vil raskt bli dårlig med påvirket respirasjon og sirkulasjon. «Hard mage» behøver ikke være ensbetydende med at abdomen er fylt opp med blod eller tarminnhold, men tegn på at bukhinna er irritert. I møte med pasienter med skade eller sykdom i abdomen vil det å vurdere skadeomfang og type skade være vanskelig. Vær derfor nøye med å videreformidle alle funn til profesjonell helsetjeneste. Pasientundersøkelse ved skade og sykdom i abdomen Systematisk pasientundersøkelse vil avdekke symptomene som pasienten måtte ha, knyttet til sykdom og/eller skade i abdomen. Symptomer som respirasjonsvansker, sirkulasjonssvikt, kombinert med smerter og omgivelser/sykdomshistorie, skal gi deg nok kunnskap til å forstå når pasientens situasjon er alvorlig, og handle ut fra dette.

31 Hos pasienter med sykdom og skade i abdomen kan det ofte være hensiktsmessig å innhente informasjon (E) om følgende: Få klarlagt skademekanisme hva har skjedd? Beskrivelse av smerter er smertene konstante eller takvise? Prøv å avklare plassering av smerte og ev. endring i smertebildet Kvalme? Oppkast? ev. farge på oppkast (Blod?) Avføring og urin normalt eller avvik? (Blod?) Feber Undersøk abdomen for smerter, synlige skader og ev. misfarging. Det kan være vanskelig å vurdere om abdomen er stram eller myk for utrent personell. Bruk derfor ikke mye tid på dette. 31 Førstehjelp ved skade og sykdom i abdomen Forbinde og dekke til åpne bukskader Stoppe pågående blødninger Korrekt leie Bevisstløs sideleie Bevisst slik pasienten selv ønsker og synes er behagelig Pasienten skal ikke drikke Drikke øker risikoen for at pasienten kaster opp og at oppkastet kommer ned i lungene. Spesielt kan dette være farlig dersom pasienten har eller får påvirket bevissthet. Dersom pasienten vil trenge kirurgiske inngrep, ønsker en ikke at pasienten har inntatt mat eller drikke innen en viss tid for å minske faren for komplikasjoner. En pasient med sirkulasjonssvikt kan få forverret sin tilstand dersom det tilføres mat og drikke. Blodsirkulasjon blir da prioritert til mage- og tarmsystemet i stedet for å prioritere til hjerne, hjerte og lunger. Det er viktig med tett og kontinuerlig observasjon av denne pasientgruppen! Gjenta pasientundersøkelsen hyppig og kontinuerlig og eventuelle endringer i pasientens tilstand skal meldes videre så snart som mulig. Dette må du huske om skade/sykdom i abdomen: Pasient med sannsynlig skade i abdomen med tegn på sirkulasjons-svikt eller nedsatt bevissthet er kritisk skadd med mulig indre blødning Leire pasienten med skadd side ned Ikke fjern fremmedlegemer Hold pasienten varm Overvåk pust, puls og bevissthet og meld umiddelbart fra ved endring

32 Egne notater 32 Test deg selv 7 og 8 se side 89

33 7 Skader og sykdommer i hodet Hjernens anatomi og fysiologi Nervesystemet Skademekanismer og sykdom i hodet Førstehjelp ved skade og sykdom i hodet Etter gjennomført opplæring skal du forstå anatomisk og fysiologisk sammenhengen mellom hode, nakke og rygg ha kunnskap om generelle symptomer på sykdom og skader i hodet kunne utføre førstehjelp til denne pasientgruppen kunne observere pasient med sykdom eller skade i hodet over tid 33 Hjernens anatomi og fysiologi Noe kunnskap om hjernens anatomi, fysiologi og funksjon er nødvendig for å kunne forstå og vurdere symptomer og tiltak ved sykdom eller skade i hodet. Venstre laterale forhornet Storhjernen Ventriklene Hjernestammen Lillehjernen Spinalvæske Ryggrad Kilde: ndla.no Kilde: onlinelege.no Egne notater

34 Nervesystemet Nervesystemet består av det sentrale og det perifere nervesystemet. Det sentrale nervesystemet består av hjernen og ryggmargen. I dette tema ser vi nærmere på hjernen. Ryggmargen er omtalt i temaet om skader i rygg og nakke. 34 Hjernen Hjernen ligger innenfor kraniet og er omgitt av flere beskyttende hinner og et lag med blank væske. Hjernen inneholder også hulrom som er fylt med den samme væsken som kalles cerebrospinalvæske. Væsken inneholder sukker og vil kunne slå ut ved måling med blodsukkerapparat dersom det skulle bli lekkasje fra nese eller øre. Hjernen deles inn i storhjernen, lillehjernen og hjernestammen. Storhjernen er delt i to halvdeler som har forbindelse med hverandre. Hver halvdel er forbundet med den motsatte kroppsdelen. For eksempel er det venstre hjernehalvdel som styrer høyre arm og bein. Det vil si at symptomer på kroppens venstre side kan skyldes skade i høyre hjernehalvdel. Storhjernen sørger for bevissthet, tanker, intelligens og viljestyrte bevegelser, og den oppfatter sanseinntrykk. Lillehjernen kontrollerer bevegelse og likevekt (balanse). Hjernestammen danner forbindelse mellom storhjernen, lillehjernen og ryggmargen og inneholder sentre som styrer pusting og hjerteaktivitet. Det sentrale (rødt) og det perifere nervesystem Kilde: biologibogen.systime.dk Sykdom i hodet Hjerneslag Hjerneslag skyldes at deler av hjernen ikke får blodforsyning. Denne delen av hjernen tar irreversibel skade dersom ikke normal blodforsyning blir gjenopprettet i løpet av kort tid. 85 % av hjerneslag skyldes at en blodåre går tett, og dermed får ikke en del av hjernen oksygentilførsel. Resterende hjerneslag skyldes ulike typer blødning inne i hodet. Et hjerneslag kommer i de fleste tilfeller relativt plutselig. For hvert minutt som går etter at et hjerneslag oppstår øker mengden hjernevev som tar irreversibel skade. Det er derfor viktig at pasienten raskt kommer til sykehus for å forhindre varig alvorlig skade på hjernen. Symptomene hos pasienter med hjerneslag er avhengig av hvilken del av hjernen som er affisert. En kan bruke FAST-regelen som en Kilde: hjertevakten.no grov måte å lete etter symptomer på hjerneslag på. Normale funn på denne undersøkelsen betyr imidlertid ikke at en kan utelukke at pasienten har hjerneslag. Alvorlige hjerneslag kan gi bevissthetsnedsettelse eller bevisstløshet.

35 FAST-regelen FAST Hva sjekkes Hvordan sjekke for slag Symptom på slag F = Fjes Ansiktslammelse Be personen smile eller le Smiler skjevt A = Arm Lammelse i arm Be personen om å løfte begge hendene Kan ikke holde armen løftet S = Språk Språkforstyrrelse Be personen si en enkel setning, som f.eks. «sola skinner i dag» Finner ikke ord T = Tale Taleforstyrrelse Sjekk om personen snakker utydelig Utydelig tale 35 «Drypp»/TIA 3 Drypp/TIA er forbigående symptomer på hjerneslag. En kan ikke skille mellom «drypp»/tia og slag før alle symptomer har gått tilbake. Dersom alle symptomer blir borte i løpet av 24 timer, kaller man tilstanden «drypp»/tia. En pasient som har hatt «drypp»/tia har svært økt risiko for å få hjerneslag i løpet av få dager og bør derfor oppsøke lege så snart som mulig. Skader i hodet Vi skiller mellom skader utenfor og innenfor kraniet. Kuttskader og små støtskader på utsiden av kraniet vil kunne gi tydelig blødning eller en godt synlig kul. Huden utenpå kraniet har store mengder små blodkar som lett kan gi overfladiske blødninger. Disse skadene er sjelden farlige. Det er imidlertid viktig å merke seg at dersom en pasient har fått en synlig skade utenpå kraniet, er det godt mulig at det også kan foreligge skade på innsiden. Skader innenfor kraniet Blødning Strukturene innenfor kraniet har begrenset plass. Dersom det oppstår en blødning innenfor kraniet som gjør at trykket øker, er det hjernen selv som må gi etter. Dette betyr at en blødning på innsiden av kraniet kan gi sammenklemming av hjernen med potensiell stor skade på denne og i verste fall død. Symptomer og tegn på skade i hodet Hodepine Kvalme, svimmelhet eller oppkast Forvirring, bevissthetsnedsettelse eller bevissthetstap Hukommelsesvansker Uregelmessig pust, pulsen kan bli lav Kilde: Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus 3 TIA = Transitorisk Iskemisk Attakk forbigående anfall av nedsatt blodforsyning til deler av hjernen, også kaldt «drypp».

36 Symptomer og tegn på brudd på hodeskallen Søkk når man undersøker hodeskallen. Blødning eller blank væske (cerebrospinalvæske) fra nese eller øre. Blåmerke bak øret (battles sign) Blåmerke rundt øyne (brillehematom) Alle pasienter med hodeskade som har hatt bevissthetstap, har redusert hukommelse eller nedsatt reaksjonsevne skal til lege samme dag! 36 I alvorlige tilfeller hvor trykket i hodet er betydelig økt med påfølgende skade på hjernen, kan en se at én eller begge pupiller blir utvidet og reagerer dårlig på lys. Dette er pasienter som står i fare for å dø i løpet av kort tid dersom livreddende tiltak ikke blir iverksatt. Spesielle pasientgrupper Ved hodeskader skal en være ekstra oppmerksom på følgende pasientgrupper: Pasienter som står på blodfortynnende medisiner. De fleste av disse pasientene er eldre, men også en del yngre pasienter kan stå på blodfortynnende behandling. Disse er mer utsatt for blødning på innsiden av kraniet enn andre, og bør anbefales legesjekk selv ved lite traume Hos eldre og alkoholikere kan en liten blødning innenfor kraniet blø over tid og gi symptomer først 2 4 uker etter Kilde: boots.no skaden når blødningsmengden har blitt stor nok Pasienter som er påvirket av alkohol eller andre rusmidler. Her er det vanskelig å tolke oppførsel for å bedømme alvorlighet av skade. Disse pasientene skal derfor følges ekstra tett opp. En skal ikke tilskrive irrasjonell atferd etter skade til ruspåvirkning før hodeskade er utelukket hos lege. Pasienter med intrakranielle skader og intakt våkenhetsgrad kan utvise irrasjonell atferd som likner på ruspåvirkning Fritt intervall. Pasient som har fått noen typer hodeskader kan være våkne og relativt upåvirket rett etter skaden, for så å få tydelig bevissthetspåvirkning etter en stund. Det er derfor viktig å observere alle pasienter hvor skademekanismen gir mistanke om hodeskade Hodeskader og idrett Idrettsutøvere som har vært utsatt for hodeskade anbefales å avslutte idrettsaktiviteten til alle symptomer er gått tilbake og bli undersøkt av lege. En skal fraråde pasienter med hodepine, hukommelsesvansker, kvalme, forvirring eller lignende fra å fortsette aktiviteten. En kjenner til at flere mindre hodeskader etter hverandre kan gi varige problemer. Lette hodeskader er «vanlige» skader. En skal oppfordre til å få tilstanden vurdert av lege for å sikre god oppfølging. Ikke bagatelliser konsekvensene som hjernerystelse kan få for pasienten, spesielt hos barn, men samtidig må en ikke overdramatisere.

37 Bevissthetstap Bevissthetstap på over 3 5 minutter skal behandles som en alvorlig hodeskade til det motsatte er bevist! Bevissthetstapet kan hos enkelte pasienter komme først etter flere minutter, flere timer, eller flere dager etter skaden. Særlig hos eldre mennesker kan en se utvikling av dette lenge etter skaden. Førstehjelp ved skade og sykdom i hodet Iverksett førstehjelp på bakgrunn av funn fra pasientundersøkelsen Observer kontinuerlig bevissthetsgrad Våkne pasienter kan gjerne ligge med hodet lett hevet FAST-regelen Observasjoner som er gjort formidles videre til neste behandlingsnivå Det er ofte sammenheng mellom skader i hode, rygg og nakke. Finner en skade på hodet må en være oppmerksom på skade i rygg og nakke og motsatt. Foto: Sven Bruun 37 Egne notater Test deg selv 9, 10 og 11 se side 90 og 91

38 8 Skader i nakke og rygg Anatomi i nakke og rygg Skader i nakke og rygg Førstehjelp ved skader i nakke og rygg 38 Etter gjennomført opplæring skal du ha kunnskap om anatomi i nakke og rygg og kjenne til komplikasjoner ved skader kunne gi førstehjelp til personer med skader i nakke og rygg Det er svært viktig å behandle skader i nakke og rygg forsiktig da det motsatte kan gi alvorlige konsekvenser for pasienten (bl.a. lammelser). Disse skadene haster ikke i seg selv. Det er viktigere med riktig behandling enn rask behandling. Noen ganger kan en oppleve at pasienter med skader i nakke og rygg har andre alvorlige skader samtidig. Det er derfor viktig å forstå hvordan slike utfordringer skal håndteres og hva som skal prioriteres. ABC er alltid viktigst! Anatomi i nakke og rygg Kilde: akuttkiropraktor.no Figuren over viser tverrsnitt av ryggsøylen. Figuren over til høyre viser ryggraden. Kilde: ndla.no Finmekanikken i nakke og rygg består av et samspill mellom ledd, følsom dyp muskulatur og store deler av nervesystemet. Vi er avhengig av at finmekanikken er intakt for å holde balansen, utføre presise bevegelser og orientere oss etter sanseinntrykk fra syn og hørsel.

39 Når du stryker fingrene over noens ryggsøyle så er det ryggtakkene du kjenner. Ryggmargen ligger beskyttet inne i et eget hulrom i ryggraden. Den sender ut og tar imot nerver gjennom små hull i ryggvirvlene. Nervene stikker ut parvis mellom hver virvel. Del av ryggraden sett henholdsvis forfra og bakfra. Kilde: onlinelege.no. 39 Ryggmargen er en direkte forlengelse av hjernen og er omgitt av de samme hinnene og blanke væske (cerebrospinalvæske). Det er et hull i bakre del av kraniet der ryggmargen fortsetter ned fra hjernen. Ryggmargen bidrar til å frakte signaler til og fra hjernen. Det er viktig å merke seg at ved en skade i øvre del av nakken vil en kunne lamme nervene som går til pustemuskulatur og dermed gjøre det vanskelig for pasienten å puste. Pasienten vil også kunne miste hviletonus (spenst) i blodårene nedenfor skaden slik at disse utvider seg og kan gi symptomer på sirkulasjonssvikt på grunn av for lite sirkulerende blodvolum i forhold til størrelsen på blodårene. Kilde: stolav.no Desto høyere oppe i ryggmargen en skade sitter, desto mere alvorlig blir følgene av skaden. Tegningen til venstre vise eksempel på skade i ryggvirvlene C 5 6 som kan gi lammelse av all muskulatur nedenfor skuldrene, respirasjon kun ved bruk av diafragma og tap av følelse fra skuldrene og ned. Det perifere nervesystemet Den delen av nervesystemet som ligger utenfor sentralnervesystemet, kalles det perifere nervesystemet. Det består av nerver og sanseorganer. Nervene går ut fra ryggmargen til resten av kroppen. Alle deler av kroppen er forbundet til hjernen ved hjelp av nerver. Dersom en nerve skades, så vil ikke signalet kunne gå til/fra hjernen. Tegning nedenfor viser hvilken del av kroppen som får sine signaler fra de ulike nervene i forhold til hvor de går ut fra ryggraden.

40 Halsnerver Brystnerver 40 Lendenerver Korsnerver Kilde: fizoterapeuty.pl Det perifere nervesystemet har til oppgave å oppfatte forandringer i og omkring kroppen og sende beskjed til sentralnervesystemet. I tillegg skal det sende beskjed fra sentralnervesystemet til alle deler av kroppen. Hvis nervene blir ødelagt eller f.eks. kommer i klemme, kan disse beskjedene bli forstyrret eller ikke nå fram. Det kan oppstå lammelser og smerte. Nervefibrer som leder impulser fra sanseorganene til sentralnervesystemet kalles sensoriske. Nervefibrer som sender beskjed fra sentralnervesystemet til musklene om å bevege seg kalles motoriske. De fleste nerver har både sensoriske og motoriske nervefibrer. Nervecellene har lange utløpere for å sende og ta imot impulser. Tegningen til venstre viser en enkelt nervecelle som består av en cellekropp med kjerne og flere utløpere (nervefibrer) som kan lede signaler. Nervefibrer som leder signaler inn til cellekroppen kalles dendritter. En celle kan ha mange dendritter. Nervefibrer som leder signaler bort fra cellekroppen kalles aksoner. Hver nervecelle kan bare ha ett akson. Aksonet kan være over 1 meter langt. Kilde: ndla.no.

41 Brudd i nakke og rygg Kollisjoner, påkjørsel, fall og stupeulykker er eksempler på ulykker som ofte fører til nakkeskade. Både muskler, ligamenter (bindevevsbånd), ryggvirvler, mellomvirvelskiver, ryggmarg og nerver kan skades. To av tre pasienter med alvorlig nakkeskade har hodeskade samtidig. Ved mistanke om skade i nakke og rygg er det viktig å få så presise opplysninger som mulig om hendelsen og skademekanismen. Da kan du lettere forestille deg hvilke krefter pasienten har vært utsatt for og dermed gi riktig førstehjelp. Eksempel: Fra hvor stor høyde har pasienten falt? Har fallet involvert høy hastighet? Hvordan har pasienten landet (funnstilling kan indikere noe om hvilke skader pasienten kan ha fått i landingen)? Hvilke symptomer har pasienten? Hva sier pasienten selv om hva som har skjedd? Har andre sett hva som har skjedd og kan gi informasjon? Ryggmargskompresjon kan oppstå ved fall. 41 Omgivelsene, hendelsesforløpet og symptomer hos pasienten er viktige informasjonskilder ved mistanke om skade i nakke og rygg. Man skiller mellom stabile og ustabile brudd. Stabile brudd medfører liten fare for skade i ryggmargen fordi det er liten bevegelse på bruddstedet. Ved ustabile brudd i nakke og ryggrad er ryggmargen truet fordi stabiliteten i ryggskjelettet blir nedsatt slik at det oppstår stor bevegelighet på bruddstedet. Pasienter med akutt ryggmargsskade kan få sirkulasjonssvikt på grunn av svikt i den autonome, ikke-viljestyrte delen av nervesystemet med fare for lammelse av respirasjonsmuskulaturen. Symptomer og tegn Symptomer og tegn som taler i retning av skade som påvirker ryggmargen kan være Nedsatt følelse nedenfor skaden Ut fra hvor langt ned på kroppen pasienten mangler sensibilitet kan man si noe om lokalisasjon av skaden Nedsatt eller fraværende kraft i armer eller bein Manglende bevegelse: Våken og smertepåvirket pasient som ligger flatt ut på ryggen uten spontan bevegelighet! Deformasjon av ryggen Smerte og ømhet over ryggsøylen Komplikasjoner Komplikasjoner ved brudd i nakke og rygg kan være Blodtrykksfall ved høye skader på grunn av at blodårene ikke lengre får signaler om å holde seg kontrahert på riktig måte. En får altså en dilatasjon i blodårene nedenfor skaden En skade i nakke og øvre del av ryggen kan lamme noen eller alle musklene som sørger for respirasjon

42 42 Andre tilstander i ryggen Smerter i ryggen kan også skyldes andre tilstander, bl.a.: Akutte ryggsmerter lumbago Dette har som regel en muskulær årsak og er ufarlig, men kan bli langvarig Skiveprolaps Prolaps er som regel ikke farlig så lenge det ikke gir problemer med vannlating eller avføring. Manglende evne til å late vannet tyder på at nerver er i klem og krever umiddelbar innleggelse på sykehus Eksempler på prolaps. Kilder: clinic1.no og klinikk5.no Førstehjelp ved skader i nakke og rygg Ved mistanke om skade i nakke og rygg skal pasienten i så stor grad det er mulig immobiliseres på egnet båre. Følgende forhold må vektlegges: Prioriter alltid frie luftveier Bevisstløse legges i sideleie. Her kan en velge traumesideleie Tilstreb å holde ryggen så rett som mulig. Unngå vridning! Forflytning av pasient med «Logg roll» eller annen metode som sikrer rett stilling i rygg og nakke Egne notater Test deg selv 12 og 13 se side 91

43 9 Skader i skjelett og muskler Skjelettsystemet Bruddskader Generell behandling av bruddskader Skader i muskler, sener og leddbånd Ute av ledd Etter gjennomført opplæring skal du ha kunnskap om sikre og usikre bruddtegn kunne iverksette førstehjelpstiltak i forhold til de vanligste bruddskader ha forståelse for ev. komplikasjoner i forbindelse med brudd vite noe om grovreponering av brudd og når dette er nødvendig 43 Skjelettsystemet Kraniet Ribben Overarmsben Ryggrad Hofteledd Spoleben Albueben Håndrotsben Fingerknokler Lårben Skinneben Leggben For å kunne bevege oss trenger vi skjelett, ledd og muskler. Musklene er festet til skjelettet, og når vi bruker musklene, bøyer eller strekker vi leddene. Skjelettet består av ca. 200 forskjellige knokler som holder oss oppreist. Vi har rørknokler i armer og bein, flate knokler (f.eks. ribbeina, brystbeinet, skulderbladene, ansiktet og hodeskallen) og uregelmessige knokler (f.eks. ryggsøylen). Inni knoklene er det blodårer og nerver. Knoklene er bygg slik de er så lette som mulig, men likevel så sterke at de ikke brekker så lett. Knoklene i skjelettet holdes sammen av leddbånd og bindevev. Noen steder i kroppen er det brusk som binder knoklene sammen. Hos barn har ikke skjelettet vokst sammen. I enden av knoklene pågår det vekst (vekstsone). Dette medfører at knoklene er ekstra sårbare for skader i disse områdene og kan påvirke framtidig vekst. Vær derfor ekstra oppmerksom ved mistanke om bruddskader hos barn. Skader på skjelettet kan deles inn i tre grupper: Fraktur er et brudd i en knokkel. Bruddet kan være alt fra en liten sprekk til fullstendig deling av knokkelen Luksasjon er en skade der en av knoklene som møtes i et annet ledd har forandret posisjon slik at leddflatene ikke lenger er i kontakt med hverandre («ute av ledd») Forstuing vil si at bindevevet (leddbånd) som holder et ledd sammen har blitt strukket eller delvis avrevet.

44 Brudd oppstår vanligvis som følge av ytre kraftpåvirkning, men patologiske brudd forekommer ved f.eks. beinskjørhet, kreftsykdom og overbelastning (tretthetsbrudd) av en knokkel. Det siste forekommer f.eks. hos idrettsutøvere. Bruddskader Ulike typer brudd Brudd kan deles inn i to hovedgrupper åpne og lukkede brudd. Hva menes med åpne og lukkete brudd? 44 Symptomer på brudd kan variere. og i mange tilfeller er det umulig å si sikkert om det er brudd før det har blitt tatt røntgenbilde av skaden. Hva er sikre og usikre tegn på brudd? Dersom det er tvil om det foreligger et brudd, skal skaden behandles som om det er det! Ulike brudd Alvorlige brudd Brudd i hodet se leksjon om hodeskader Brudd i brystkassen kan bli alvorlig (se leksjon om skader i thorax) Brudd i bekken Brudd i lårbein Mindre alvorlige brudd Kragebeinsbrudd Overarm Underarm Hånd Lårhals Legg Fot Komplikasjoner ved brudd Skade på bløtdeler muskler og sener Skade på nerver kan gi nedsatt kraft og følelse nedenfor skaden Skade på blodårer kan gi alvorlig blødning og/eller manglende sirkulasjon nedenfor skaden Infeksjoner mest aktuelt ved åpne brudd Egne notater

45 Ute av ledd At noe er ute av ledd (luksert) betyr at en knokkel er gått ut av leddskålen/leddflaten sin og derfor ikke sitter på plass. Fall eller direkte støt er som regel årsaken til at noe går ut av ledd. Det kan også oppstå brudd når noe går ut av ledd. Skulder ute av ledd Skulder ute av ledd er vanlig. Symptomer Sterke smerter. Nedsatt/manglende bevegelighet i skulderleddet. Ofte kan overarmsbeinet kjennes foran i armhulen og det kan observeres en trappetrinnform. Skulder ut av ledd og et høyt overarmsbrudd kan se ganske likt ut. 45 Bakre luksasjon Fremre luksasjon Førstehjelp Bruk de deler av RICE-prinsippet som er mulig (Ro, Is, Elevasjon) Mange opplever lindring ved bruk av fatle Transport til lege/sykehus

46 Kneskål ute av ledd Kneskåla kan skli ut av ledd når store krefter påvirker, for eksempel ved spark eller fall på kneet. Kneskåla sklir da oftest ut på yttersiden av kneet. Det kan samtidig forekomme brudd i lårbein og kneskål. 46 Normalt ledd Subluksert ledd Luksert ledd Kneskål ut av ledd Kneskål ut av ledd Symptomer Store smerter. Kneskåla flytter seg som regel til utsiden av kneet og kan da ses gjerne som en kul på yttersiden (se bildene over). Det kan da være vanskelig å bevege kneet. Førstehjelp Hvis kneskåla er ute av ledd, transporteres pasienten med foten i spjelk i behagelig stilling til lege/sykehus. Foten kan ev. rettes ut dersom pasienten klarer det. Da vil kneskåla kunne gå tilbake på plass. Er kneskåla tilbake i rett stilling, kan RICE-prinsippet benyttes. Pasienten skal likevel til lege/sykehus for å utelukke sekundærskader i kneleddet. Generell førstehjelp ved bruddskader Bruk RICE-prinsippet så langt det er mulig. Brudd med feilstilling skal ikke komprimeres. Spjelking Ved åpne brudd dekkes såret med sterile kompresser før videre stabilisering/spjelking Sjekk nevrologisk status under skadestedet (følelse, puls, bevegelse)

47 Krav til spjelk Det finnes mange ulike typer spjelk, både ferdigproduserte og improviserte. Hensikten med spjelk er å lindre smerte ved å hindre bevegelse i bruddstedet. Prinsippet er å immobilisere leddet på begge sider av skaden. Spjelken skal være lang nok ikke hindre blodsirkulasjon ikke lede kulde være stiv nok være så lett som mulig Grovreponering Grovreponering betyr å sette et ledd tilbake i omtrent normal stilling. Dette kan være nødvendig å gjøre når noe er ute av ledd eller ved brudd med alvorlig feilstilling. Det er vondt å grovreponere og en skal være sikker på at det er nødvendig før en utsetter pasienten for dette. 47 Når skal en grovreponere? En skal grovreponere når pasienten har nedsatt sirkulasjon eller sensibilitet nedenfor en skade som tegn på at stillingen i leddet eller bruddet er til skade for nerver eller blodårer. Dette gjelder kun når det er sannsynlig at det er seks timer eller mer fra skaden skjedde til pasienten er på sykehus. Det kan også være nødvendig å grovreponere ved kortere kjøretid dersom stillingen i leddet eller bruddet gjør det umulig å transportere pasienten. Hvilke ledd skal en grovreponere? Ankelledd med alvorlig feilstilling skal som hovedregel alltid grovreponeres prehospitalt dersom personell har opplæring Skulder, lår, ankel, underarm og overarm er andre lokalisasjoner hvor det kan bli aktuelt med grovreponering Fingre og tær er stort sett lette å reponere, men sjelden nødvendig prehospitalt Hvilke ledd skal ikke grovreponeres? Albuer skal i hovedregel aldri reponeres prehospitalt på grunn av risiko for å forverre skaden fordi blodkar og nerver i dette område er svært utsatt Hvordan grovreponere? 1) En person holder et passivt mothold/drag ovenfor skaden, så nært leddet eller bruddet som mulig 2) En annen person drar i ekstremiteten nedenfor skaden. Først drar en i den retningen ekstremiteten peker, så flytter en ekstremiteten under kontinuerlig drag tilbake til omtrent anatomisk riktig posisjon Reponering. Kilde: Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus

48 48 Skader i muskulatur, sener og leddbånd Leddbånd Omkring alle ledd ligger det sterke bindevevsbånd som kalles leddbånd (ligamenter). Uten disse ville leddene ikke blitt holdt sammen. Leddbåndene er altså med på å stabilisere leddene. I tillegg har leddbåndene er viktig funksjon i forhold til å fortelle kroppen om leddenes stilling og dermed være med på å holde dem i riktig posisjon. Skrå halsmuskel Hettemuskel Tilhørende sene Deltamuskelen Brystmuskelen Todelt armbøymuskel Lårmuskelen Fremre skinnebensmuskel Avslitt leddbånd i ankel. Kilde: ndla.no Kroppens muskelsystem Vanlige skader i ledd, muskler, sener og leddbånd er: Forstrekking (ev. avrivning) av leddbånd (f.eks. ankel og kne) Støtskade mot muskel (f.eks. lårhøne) Muskel- og senestrekk Skader i leddbrusken Hva skjer i kroppen når en slik skade skjer akutt (inflammasjonsprosessen)? Når det skjer en skade i kroppen fører det til at celler og blodårer i det aktuelle vevet ødelegges. Kroppens reaksjon på å reparere skaden kalles inflammasjonsprosessen. Ytre tegn på denne prosessen er smerte, lokal varmeøkning, rødhet/misfarging, hevelse og nedsatt funksjon. Jo større blødning, jo mer hevelse, og lengre restitusjonstid. Kroppens generelle reaksjoner på skade: Smerte Lokal varmeøkning Hevelse Nedsatt funksjon Etter hvert misfarging av huden Misfarging skyldes blødning. Hevelse skyldes primært økt væske i skade-området som ledd i kroppens reparasjonsprosess.

49 Førstehjelp = RICE-prinsippet RICE-prinsippet kan brukes ved alle muskel- og skjelettskader i ekstremiteter. For at RICEprinsippet skal fungerer best mulig, bør dette iverksettes så raskt som mulig. Oppsummert er dette det viktigste å kunne om skjelett- og muskelskader Undersøk alltid nevrologisk status nedenfor bruddstedet Grovreponering gjøres hvis nedsatt sirkulasjon og lang transport Brudd og leddskader støttes opp med spjelk Noen brudd (bekken og lår) kan gi alvorlig blødning med påfølgende sirkulasjonssvikt Muskel- og skjelettskader behandles med RICE-prinsippet. Mistanke om brudd skal alltid behandles som brudd! 49 Egne notater Test deg selv 14, 15 og 16 se side 92 og 93

50 10 Immobilisering Generelt om immobilisering Immobiliseringskriterier Bruk av nakkekrage Spinalimmobilisering Vanlige typer bårer Transport 50 Etter gjennomført opplæring skal du ha kjennskap til de ulike stabiliseringsverktøyene og kunne bruke dem på korrekt måte kunne immobilisere en pasient i sideleie på båre Generelt om immobilisering Ved behov for immobilisering av pasient er det nakke og rygg som er i fokus, etter at ABC er sikret. Vær spesielt oppmerksom på at immobilisering utover 30 minutter på backboard gir økt risiko for utvikling av trykksår eller muskel-skade. Slike komplikasjoner vil lettest ramme eldre pasienter, bevisstløse og pasienter med pareser (lammelser). Foto: Oslo Røde Kors Immobiliseringskriterier Generelle kriterier for immobilisering av pasient: Funn/skademekanikk Nevrologiske utfall Smerter/ømhet Feilstilling, manglende bevegelighet Synlige skader og/eller smerter langs ryggsøylen Tidsfaktoren ved alvorlig ulykke der rask transport kan være avgjørende

51 Bruk av nakkekrage Ved immobilisering legges nakkekragen på først. Hvis nakkekrage ikke kan brukes (f.eks. hos overvektige pasienter med «manglende nakke», økende luftveisobstruksjon eller ansiktsskade) må nakken stabiliseres manuelt. Hvis nakken er i en unaturlig stilling, skal den stabiliseres som den er. 51 Stabilisering av nakke uten nakkekrage. Foto: Arnt Rikard Alvestad Vær oppmerksom på smerter eller nevrologiske utfall ved manipulering, mekanisk motstand/muskelspenning. Det finnes mange typer nakkekrager med ulike tilpasninger og det er ulike oppfatninger om bruk av dem om både fordeler og ulemper. Nakkekragen skal være i orden. Låsmekanisme, borrelås og «padding» må sjekkes at det fungerer. Hvis noe er defekt, skal nakkekragen kastes. Stabilisering av nakke med nakkekrage Nakkekrage skal bare brukes av førstehjelper som har kompetanse til å bruke den og etter gjeldende anbefalinger fra helsefagmiljøer. Viktig! Bruk riktig kragestørrelse! For stor nakkekrage kan føre til overstrekking av pasientens halsrygg-søyle. For liten nakkekrage vil kanskje ikke gi god nok stabilitet. Ikke juster nakkekragen mens den er på pasienten

52 52 Hvordan bruke nakkekragen 1. Mål pasienten Plasser hodet i nøytral eller «øyne framover»-stilling 2. Tilpass nakkekragens størrelse til pasienten 3. Juster og lås fast den justerbare kragen 3 Lås begge sidene ved å trykke på de to låsetappene 4. Form nakkekragen til på forhånd 5. Sett på nakkekragen mens hodet holdes manuelt i nøytral stilling 6. Plasser hakestøttefordypingen under haken. Dersom kragen ikke passer, ta den av og tilpass på ny 7. Dra i baksiden av nakkekragen slik at den sitter godt, mens du samtidig holder på plass forsiden, og sett fast 8. Hvis pasienten ligger i ryggleie, skyver du det bakre panelet bak nakken før du setter på plass hakestøtten Ikke alle nakkekrager er justerbare.

53 Ikke bruk nakkekrage dersom det utløser smerter, når det forsterker nevrologiske utfall, eller når frie luftveier ikke kan opprettholdes i nøytral posisjon Spinalimmobilisering Prinsippet ved spinalimmobilisering er leiring med ryggsøylen i nøytral posisjon og pasienten immobiliseres slik at en ikke risikerer rotasjon eller akseforskyvning i nakke/rygg under transport. Immobiliseringen opprettholdes inntil nakke/rygg er frikjent ved undersøkelse av lege. Å bli spinalimmobilisert i transportfasen har også sine negative sider. Det er ubehagelig og kan komme i konflikt med luftveissikring og øke risikoen for ytterligere skade utenom ryggsøylen (trykksår). Langvarige opphold på harde underlag av typen backboard er ikke anbefalt. 53 Pasienten kan immobiliseres på ambulansebåre, backboard, scoopbåre eller vakuummadrass. Immobilisering med nakkekrage, teppe, tape og reimer. Kilde: Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus Traumesideleie Fiksering av pasienten skjer vanligvis i ryggleie, men pasienter med nedsatt bevissthet, kvalme/oppkast, eller der luftveien er truet av blod, skal fikseres i sideleie, såkalt traumesideleie. Ved traumesideleie er det nødvendig å fylle ut mellomrommet mellom pasient og stropper med tepper ol. Dette gjelder både ved fiksering i ryggleie og sideleie. Kilde: lvh.no Om mulig leires pasienten på venstre side. Ved transport i ambulanse vil da pasientens ansikt vende mot hjelperen Nakkekrage legges på før en legger pasienten i traumesideleie dersom nakkekrage skal benyttes Personen som stabiliserer hodet har kommandoen ved stabilisering/snuing Den andre legger båremadrass/vakuummadrass inntil/under pasienten. Kanten skal inn under pasientens skulder og hofte Pasienten legges i sideleie på en kontrollert og koordinert måte («Log roll») Bygg opp under hodet og mellom bein/kne slik at normal akse opprettholdes, Pasienten skal ha god støtte i rygg, foran og under mage, bak bein og ellers der det er nødvendig for å oppnå stødig og korrekt leie Viktig å presisere at man skal sikre pasienten godt på båre. Det vil si at man skal sikre med stropper/reimer over skuldre, samt hofteparti og bein. Se bilde på side 73 av pasient i sideleie. Ved behov for justering av pasientens leie, trekk i laken/pledd og unngå akseforandringer. Få hjelp av andre

54 Vanlige typer bårer Fordeler og ulemper ved noen vanlige typer bårer: Backboard Backboard gir god stabilisering, har gode håndtak, har flyteevne og er til en viss grad varmeisolerende. Båren er helt flat og ofte vond å ligge på. Den er ofte for smal til pasient i sideleie. Egner seg best til korte forflytningsetapper eller i situasjoner hvor spinal immobilisering er prioritert. 54 Pasienten skal festes på bacboard i følgende rekkefølge: 1) Fest kroppen med stropper/tape 2) Fest beina med tape, pakk ev. teppe mellom beina 3) Fikser hodet med padding under hode og nakken med tøy og tape 4) Fest armene med tape (eventuelt) Scoopbåre Scoopbåren er best egnet til nettopp å «scoope» opp folk. Den er fin å plukke opp folk på en skånsom måte for å legge over på en annen båre, men kan være lite egnet til å bære med. Den kan være vond å ligge på og sideleie er vanskelig. Det er vanskelig å stabilisere fullgodt på scoopbåren og den fungerer dårlig i snø og sand. Bårer laget av metall leder varme bort fra pasienten i større grad enn bårer laget av andre materialer. Den grønne båren som er avbildet er plastbelagt.

55 Armèbåre Armebåre er lett å transportere, er god å bære og det er lett å ha pasienten i sideleie. Det er viktig å se hvor en setter båren ned slik at pasienten ikke får stubber, kvister el. i ryggen. LESS-bårer og andre av samme type er egnet for rask evakuering og transport over kortere avstander.. Pasient på armébåre i sideleie. Foto: Sven Bruun LESS-båre 55 Redningspulk Redningspulken gir god beskyttelse og varmeisolering, men det er vanskelig å overvåke pasienten når den er lukket. På grunn av den smale utformingen kan det være utfordrende å overvåke pasienter i sideleie. Redningsbåre Redningsbåren gir god skjerming av pasient, men den er forholdsvis tung. Vakummadrass Vakuummadrassen bør nevnes spesielt. Den gir mulighet for god immobilisering og gir en helt annen komfort for pasienten enn mange andre båreløsninger. Madrassen gir god støtte og har god fleksibilitet. Den sørger også for rimelig god isolering av pasienten.

56 Vakuummadrassen krever mange personer for å bære på en god måte. Med minst seks som bærer fungerer den også for relativt lang forflytning. Madrassen tåler dårlig skarpe kanter, og ved rift eller små hull kan lekkasje forekomme. Den kan med fordel kombineres med annen båre. Nettingbåre Nettingbåren er enkel, men tung. Den leder kulde og er vanskelig å bære. Egner seg bra til evakuering og transport over kortere avstander. 56 Egne notater

57 11 Brann- og inhalasjonsskader Hudens anatomi og oppbygging Brannskader Inhalasjonsskader Etter gjennomført opplæring skal du ha grunnleggende forståelse for hudens anatomi og fysiologi kunne vurdere alvorlighetsgrad hos en pasient med brannskade og melde dette videre ha kunnskap om inhalasjonsskader og mulige komplikasjoner kunne gi god førstehjelp ved brann- og inhalasjonsskader 57 Hudens anatomi og oppbygging Fakta om huden Huden er et høyt spesialisert og avansert organ som har til oppgave å beskytte kroppen mot ytre påvirkning og opprettholde likevekten i kroppens indre miljø. Huden er også et viktig sanse- og kommunikasjonsorgan. Hudens overflate er hos en voksen person ca. 1,5 2 m 2, veier ca. 3 kg og er således kroppens største organ (ca. 15 % av total kroppsvekt). Huden representerer vårt utseende og er en viktig del av vår identitet. Huden består av tre lag: Overhud, lærhud og underhud. Overhuden er det ytterste laget av huden, og utgjør ca. en tidel av hudens totale tykkelse. Det er ikke blodårer i overhuden, så cellene får oksygen og næringsstoffet fra blodårene i lærhuden under. Overhuden fornyer seg kontinuerlig. Nye hudceller lages i nedre deler av overhuden (den bølgede streken på tegningen under). Skader som går ned hit eller dypere vil gi arr. Lærhuden utgjør mesteparten av huden og gir den elastisitet og styrke. Den består av fast bindevev og er rik på blodårer, nerver og sanseorgan. Lærhuden beskytter mot mekaniske påkjenninger. Den varierer i tykkelse. Underhuden består av fett og bindevev. Den danner et viktig isolasjonslag slik at kroppen ikke taper for mye varme. Fettcellene er også energilagre for kroppen. Underhuden har talgkjertler og svettekjertler. Overhud Lærhud Underhud Bindevev Muskler

58 Hudens funksjon Huden har flere funksjoner: 58 Beskyttende funksjon Huden beskytter indre organer mot infeksjoner og belastninger og regulerer fordamping av væske fra kroppen. Servicefunksjon Huden bekjemper sykdom og produserer D-vitaminer. Den regulerer kropps-temperaturen og avgir fuktighet, salter og avfallsstoffer. Sensibel funksjon Huden sanser varme, kulde, berøring, trykk, vibrasjoner og smerte. Brannskader Store brannskader er alvorligere enn mange tror % brannskade er farlig for små barn og gamle % brannskade er farlig for større barn og voksne. 50 % brannskade har stor dødelighet! Huden er kroppens «innpakningspapir». Hvis «innpakningen» blir ødelagt så blir «innholdet» var for ytre påkjenninger. Dette betyr at hudens beskyttende funksjon og servicefunksjon blir forstyrret. Ved store brannskader mister dessuten kroppen mye væske. Derfor er det viktig med væskepåfyll ved slike skader. Smertefølelse ved skade i huden er avhengig av at det er smertefibre som fungerer i skadeområdet. Ved en 3. grads brannskade vil nervene være ødelagt og pasienten vil ikke kjenne smerte i dette området. Det er gjerne 2. grads brannskade rundt som gjør veldig vondt. Gradering av brannskader Brannskadens alvorlighetsgrad avhenger bl.a. av «kilden» til skaden, temperatur og eksponeringstid. 1. grad 2. grad 3. grad Kilde: ndla.no Kilde: ndla.no Foto: Oslo universitetssykehus

59 Brannskade grad 1 Rødt og smertefullt hudområde. Kan få lett hevelse, men ingen blemmer. Solbrendthet er en typisk grad 1-skade. Skaden ligger i overfladiske hudlag og gir som regel ingen permanent skade. Den vil tilheles uten arr fordi det ligger celler under som kan lage ny hud. Brannskade grad 2 Rødt og smertefult hudområde. Blemmedannelse. Dette er en skade som går ned i lærhuden. Ved grad 2-skader må en være oppmerksom på at skaden kan endre seg. En grad 2-skade kan bli mer alvorlig i løpet av de første 48 timer. Dette er den mest smertefulle brannskaden. 59 Brannskade grad 3 Skader forårsaket av direkte varme eller åpen flamme og gir sort og forkullet hudområde. Det kan sees som et «søkk» i vevet. Skade grunnet skolding gir hvit og læraktig hud og ser ut som «kokt kjøtt». Denne skaden går gjennom alle hudlagene. Den går så dypt i vevet at blodårer og nerver blir skadet. Skadeområdet vil derfor være følelsesløst og smertefritt og uten blodsirkulasjon. Komplikasjoner ved brannskader Da hudens beskyttende funksjon og servicefunksjon (se over) blir forstyrret ved brannskader, kan dette gi komplikasjoner: Kilde: Helse-Bergen.no Tap av hudens beskyttende funksjon Brannskade med noe størrelse medfører at kroppen blir «lekk». Det er ikke lenger noe som hindrer at vann fra kroppen fordamper og det kan medføre et væsketap som kan bli stort nok til å gi sirkulasjonssvikt ved at det blir for lite væske i blodbanen (hypovolemisk sirkulasjonssvikt). Stor risiko for infeksjon Når større hudområder blir skadet eller forsvinner, lages det en åpning for bakterier direkte inn til blodbanen. En skal derfor være oppmerksom på at infeksjoner er en stor trussel og kompliserende faktor for pasienter med brannskader. Nedkjøling Ved brannskader er det risiko for generell nedkjøling, både på grunn av at en kjøler ned skaden og fordi huden ikke regulerer temperatur som normalt. Akutt stressreaksjon Store brannskader påvirker mer enn den delen av huden som er skadet. Hele kroppen går i en akutt stressreaksjon som påvirker alle organer i kroppen. En kan derfor oppleve et komplisert symptombilde og rask forverring av pasientens tilstand.

60 Vær særlig oppmerksom på Sirkulære skader Ved sirkulær skade rundt en arm eller fot kan en få tap av blodforsyning nedenfor skaden grunnet hevelse i vevet. Sirkulær skade rundt brystkassen kan gi pasienten problemer med å bevege brystkassen normalt og dermed problemer med å puste. Skader i ansikt Brannskader i ansiktet kan gi risiko for inhalasjonsskader samt kosmetisk problematikk. Arrvev er mindre fleksibel, noe som kan medføre problem i områder hvor det er mye bevegelse. 60 Ulike typer brannskader Termiske brannskader (åpen flamme, varme væsker, varme flater) Elektriske brannskader (strømgjennomgang og lysbueskader) Kjemiske brannskader (lut, syrer, andre etsende stoffer) Elektriske brannskader Elektriske brannskader forårsakes som oftest av strømgjennomgang. Strømmen følger korteste vei gjennom kroppen fra der den går inn til der den skal ut. Skadene fra strømgjennomgang er avhengig av antall ampér som går gjennom kroppen, høyspent- eller lavspent strøm og hvilke deler av kroppen strømmen går gjennom. Strøm som går inn i underarmen og ut en finger vil medføre mindre skader enn skade som går inn en arm, gjennom brystkassen og ut den andre armen. Strøm som går gjennom brystkassen gir risiko for å forstyrre hjerterytmen, og kan gi hjertestans også en stund etter Høyvoltskade på voksen mann Foto: Guro Vaagbø skaden. Derfor skal alle som har vært utsatt for strømgjennomgang innlegges på sykehus til observasjon! Ved strømgjennomgang vil en ofte kunne se et forkullet område på huden hvor strømmen har gått inn og gått ut. I tillegg vil det være skader inne i kroppen som ikke er synlige, men som kan være alvorlige og gi komplikasjoner. Vær oppmerksom på at strømskader kan ha «forsinket» symptomutvikling. Kjemiske brannskader Ved brannskader på grunn av hudens kontakt med kjemiske stoffet er det viktig å fjerne stoffet fra huden så raskt som mulig. En bør være oppmerksom på at noen stoffer i pulverform kan reagere med vann og gi en kraftig kjemisk reaksjon som kan forverre skaden. Det er derfor viktig så raskt som mulig å fjerne så mye av stoffet som mulig før en skyller skaden. Disse skadene kan se annerledes ut enn skader som skyldes varmepåvirkning. Vær oppmerksom på skade på øyne hvor det er behov for langvarig skylling.

61 9-regelen på barn og voksne Omfanget og alvorlighetsgraden av en brannskade kan bedømmes ved hjelp av 9-regelen. Kroppens hudoverflate deles inn i regioner som hver for seg representerer 9 % av hudoverflaten eller prosenttall delelig med ni regelen Kilde: Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus. Når en skal melde videre (til legevaktssentral eller AMK) om en pasient med brannskade, vil det ofte bli spurt om utbredelse av skaden. Det er derfor fornuftig å kjenne til hvordan man skal angi dette. Da kan 9-regelen være et nyttig redskap (se tegningen over). 9-regelen tar utgangspunkt i grad 2. Ved omgjøring til grad 1 trekker en fra halvparten. Ved omgjøring til grad 3 legger en til halvparten. Her er det verdt å merke seg at fordelingen hos barn og voksne er ulike. Hos barn utgjør hodet og overkroppen en større del. Mindre og spredte brannskader kan også bedømmes ved hjelp av «håndflateregelen». En finner ut omtrent hvor mange av pasientens håndflater en får plassert på det brannskadde området. En håndflate tilsvarer 1 % av kroppsoverflaten. Drøftingsoppgave Et to år gammel barn har sovnet på solterrassen og solbrent hele ryggen og baken. Hvor stor er brannskaden og hvor alvorlig er den?

62 Førstehjelp ved brannskader Når en skal behandle brannskader er det viktig å ha fokus på nedkjøling. 62 Primærundersøkelse Gjøres svært raskt. Kun rask gjennomgang av ABC. Nedkjøling av brannskade Første 2 3 minutter i kaldt vann, deretter temperert vann rundt 20 grader. Unngå hypotermi hos pasienten! Pakk derfor inn andre deler av kroppen. Ved store brannskader kan en kanskje ikke skylle så lenge som en ønsker da pasienten kan bli for kald. I slike tilfeller skyller en først og legger tørr steril bandasje etterpå. Vær oppmerksom på Ikke ta hull på blemmer og la fastsittende materiale i huden sitte. Ikke bruk noen form for brannsalver på grad 2- og grad 3-skader, eller der det på annen måte er hull på huden. Alle brannskader skal behandles så sterilt som mulig med tanke på infeksjonsfare. Bruk av brannskadebandasje Bruk av brannskadebandasje (f.eks. Burn Aid) er svært effektiv og gir rask nedkjøling. Den kan gjerne brukes på små skader og overfladiske skader. Bandasjen skal ikke brukes på større brannskader eller i tilfeller hvor hudbariæren er brutt. Sekundærundersøkelse Her må en være spesielt oppmerksom på utvikling av sirkulasjonssvikt på grunn av væsketap. Videre behandling Alle brannskader utover de som er helt bagatellmessige bør sjekkes av lege. Med bagatellmessige skader menes grad 1-forbrenning eller lite område med grad 2- forbrenning som smertelindres godt og varig av nedkjøling. Behov for sykehusinnleggelse Forhold som tilsier at det kan være behov for innleggelse i sykehus: Grad 2- eller grad 3-skade med noe utbredelse Brannskader hos barn, særlig barn under 2 år Grad 2- og grad 3-skade i ansikt, på hender og føtter, genitalia og over store ledd Strømskade Inhalasjonsskader Med inhalasjonsskader menes skader på respirasjonssystemet etter at det er pustet inn varme, skadelige gasser eller kjemikalier. Opptak av skadelige stoffer påvirker også resten av kroppen i tillegg til respirasjonssystemet.

63 Inhalasjon av varme gasser Pasienter som har oppholdt seg i område med varmeutvikling har risiko for å ha fått varme gasser ned i luftveiene. Eksempler på risikosituasjoner er opphold i lukkede rom med brannutvikling, pasienter som har brannskader på overkroppen og bevisstløse pasienter som har vært i nærheten av varme. Hos pasienter med sot i ansiktet, og særlig nese, er det sterk mistanke om inhalasjonsskader. Når respirasjonssystemet blir utsatt for varme, vil en kunne få en brannskade i vevet. Dette vil medføre at en kan få hevelse i vevet og dermed mulighet for trangere forhold i luftveiene. I noen tilfeller vil en også kunne få helt tette luftveier som gjør det umulig for pasienten å puste. Denne utviklingen kan komme svært plutselig og understreker at det er viktig med observasjon av pasienter som har vært utsatt for varmepåvirkning. Ved inhalasjonsskader vil det også kunne lekke væske ut i vevet som gir lungeødem og dermed redusert andel av lungene hvor gassutveksling vil kunne foregå. Slike skader vil kunne gi pasienten varig nedsatt lungefunksjon. 63 Førstehjelp Kalde omslag rundt hals Inntak av kald drikke, ev. suge på isbit for pasienter med bevart bevissthet Sitte med overkroppen hevet for å forsøke å motvirke hevelse i vevet Rask transport til lege eller sykehus som kan sikre luftveiene Inhalasjon av skadelige gasser og kjemikalier Det er ikke bare direkte varmepåvirkning som kan gi skade på luftveiene. Brann kan gi utvikling av gasser som kan være lokalt irriterende på luftveiene og gi en kjemisk skade. I tillegg kan det utvikles gasser som kan gi skader på hele kroppen via luftveiene. Det er mange ulike gasser som kan være skadelige, men som hjelpekorpser er karbonmonoksid (CO) den viktigste gassen å være bevisst på. Karbonmonoksid (CO) CO utvikles ved ufullstendig forbrenning. Gassen kan altså utvikles både ved åpen brann og ved ulmebrann hvor en ikke ser åpen flamme. CO finnes i bileksos. CO-gassen binder seg til hemoglobinet i blodet og fortrenger oksygenet (240 ganger kraftigere enn oksygenet). Dette hindrer hemoglobinet i å transportere oksygenet rundt i kroppen. Når det er CO som blir fraktet rundt, vil ikke kroppens celler få oksygen og vil ikke kunne fungere. Ved CO-forgiftning vil pasienten kunne bli rosa i huden. Førstehjelp Pasienter som har inhalert giftige gasser behandles med store mengder oksygen. Hjelpekorpspersonale vil kunne assistere i å administrere dette, men det skal avklares med lege på forhånd. Store mengder oksygen kan «tvinge» bort karbonmonoksid fra hemoglobin og dermed gi mulighet for normalisering av oksygentransport til vevene. Halveringstid for CO er 90 minutter ved administrering av 100 % oksygen på maske med reservoar. Uten oksygenbehandling er halveringstiden betydelig mye lengre.

64 I en akuttfase er det enklest å fjerne pasienten fra CO-kilden og ut i frisk luft. Hjelp pasienten til å puste fritt (fjern tettsittende klær, hjelp til å sitte oppreist, åpne vinduer, lage gjennomtrekk etc.) Generelt er oksygenbehandling viktig ved inhalasjon av alle skadelige gasser. Egne notater 64 Test deg slev 17, 18 og 19 se side 93 og 94

65 12 Pasientprioritering og skadestedsarbeid Nasjonal veileder for masseskadetriage Røde Kors-mannskapenes rolle ved større ulykker Samhandling på skadested Etter gjennomført opplæring skal du kjenne til prinsipper for prioritering av pasienter i henhold til Nasjonal veileder for masseskadetriage forstå forskjell på grovtriagering og individuell triagering kunne reflektere rundt sin rolle ved større hendelser 65 Nasjonal veileder for masseskadetriage Masseskadetriage som metode har som premiss at det ikke er tilstrekkelig ressurser til å gi hver og en den optimale behandlingen. Da må metoden hjelpe innsatspersonellet til å gjøre det viktigste først. Det betyr at de pasientene med mindre kritiske skader må vente, mens innsatspersonellet prioriterer tiltak og førstehjelp til de pasientene som trenger hjelpen mest. Hensikten med en nasjonal modell er å øke sannsynligheten for at helsetjenesten kan håndtere alvorlige fremtidige masseskader uavhengig av hvor i landet det skjer. Veilederen skal sikre at alle typer innsatspersonell benytter en hensiktsmessig arbeidsmetodikk og lik merking av skadde i det prioriteringsarbeidet som må utføres når det er ubalanse mellom antall skadde og tilgjengelige transport- og førstehjelpsressurser. Hva menes med «masseskadetriage»? Det norske ordet «sortering» beskriver triage best. Masseskadetriage innebærer en strukturert arbeidsmetode som skal sikre rett sortering av skadde, og at en gjør «best mulig for flest mulig» ved hendelser der antallet pasienter overstiger de tilgjengelige transport- og førstehjelpsressurser. Prioriteringsgrupper som blir brukt ved masseskadetriage: Rød Akutt Luftveier, pust eller sirkulasjon (ABC) er direkte truet og pasienten har umiddelbart behov for helsehjelp. Gul Haster Luftveier, pust eller sirkulasjon (ABC) kan bli truet. Disse pasientene trenger rask sykehusbehandling, men kan vente. Grønn Vanlig Luftveier, pust og sirkulasjon (ABC) er stabile og pasienten må vente.

66 Sort Livløs Kategorien benyttes til å merke skadde som er helt uten livstegn. Den livløse skal senere erklæres formelt død av lege. For ikke-helsepersonell skal denne kategorien ikke benyttes med mindre pasienten har åpenbare skader som ikke er forenlig med liv. 66 Grovtriage utføres i spesielle tilfeller. Grovtriage er den første grove prioriteringen ved en større ulykke eller hendelse. Det betyr i praksis inndeling av menneskemengde til undergrupper basert på hvordan de responderer på en verbal kommando som ropes ut på skadested av det første innsatspersonellet som ankommer. Hensikten er å gruppere slik at ressursene settes inn mot den gruppen med pasienter som er antatt hardest skadd. Merk at grovtriage er lite presis da det ikke baserer seg på individuell fysisk undersøkelse av hver enkelt pasient. Det skal derfor følges opp med individuell triage så snart det er hensiktsmessig. Grovtriage er hensiktsmessig når antall pasienter er meget stort i forhold til tilgjengelige personell og ambulansefartøy når en ulykke har skjedd på et utilgjengelig sted eller i ekstremt vær slik at avansert uthenting (helikopter, terrengkjøretøy, båter) må brukes for å bringe de skadde til en egnet samleplass en stor ulykke skjer der det tidlig er et tilstrekkelig antall ambulanser en er i den innledende fasen i hendelser med mange involverte, men få skadde. Dette kan være ved større tilstelninger, som konserter eller andre arrangement, som tiltrekker seg større menneskemengder Flytskjema for grovtriage

67 Individuell triage Individuell triage er hovedmetoden i masseskadetriage og innebærer en mer nøyaktig tildeling av prioriteringsgruppene basert på forenklet og meget rask individuell undersøkelse av hver enkelt pasient. Hensikten er å dele pasientene inn i tre grupper etter alvorlighet før videre tiltak og transport. Det er utarbeidet flytskjema til bruk for helsepersonell og ikkehelsepersonell for gjennomføring av individuell triage. I gjennomføring av individuell triage skal man vurdere følgende: - Går pasienten? - Har pasienten synlige skader? - Puster pasienten (frekvens)? - Puls (frekvens) Disse funn skal kunne avgjøre hvilken prioriteringsgruppe den enkelte pasient blir behandlet ut i fra. 67 Det er viktig å presisere at en skal revurdere pasienter hyppig. Tilstander kan endre seg og pasienter som i utgangspunktet er prioritert grønt, kan fort forverres og dermed kreve raskere transport og andre tiltak. Flytskjema for individuell triage Triage av barn i masseskadesituasjon Triage av barn er meget vanskelig, spesielt dersom en har liten erfaring med dette i sitt daglige virke. Barn kan ha vanskelig for å skille smerte fra andre følelser som angst og uro. Overtriage av barn er derfor sannsynlig. Det ordinære flytskjema med modifiserte parametere for pustefrekvens og hjertefrekvens etter alder brukes som hovedprinsipp. Merk også følgende anbefalte unntak: Spedbarn som har vært direkte involvert i en ulykke skal alltid triageres til gruppen rød Alle barn som har vært fastklemt triageres til gruppen rød

68 Røde Kors-mannskapenes rolle ved større ulykker Røde Kors-mannskapenes rolle ved større ulykker er i hovedtrekk å bistå profesjonell redningstjeneste. Da er det viktig at mannskapene våre har kompetanse til å fylle den rollen. Røde Kors-mannskapene kan bli satt til arbeidsoppgaver som i første omgang ikke føles meningsfulle, oppgaver som ikke innebærer pasientkontakt, eller oppgaver som må utføres alene. Da er det er viktig å huske på at alle oppgaver er nødvendige for å få oversikt og kontroll på situasjonen. 68 Eksempler på aktuelle arbeidsoppgaver: Ansvar for mat og vann Skaffe til veie utstyr Observasjon og transport av pasienter (bistå helsepersonell) Registrering og andre administrative oppgaver Bistå brannvesen og politi Det er også naturlig å tenke seg at Røde Kors-mannskaper med førstehjelpskunnskaper på videregående nivå, kan bli benyttet i pasientnært arbeid. Dette kan være i situasjoner hvor det haster og/eller hvor en har mangel på tilstrekkelig antall kvalifisert personell med helsefagutdanning. Røde Kors-mannskap kan også bli underlagt andre etater. Forsvaret Sivilforsvaret Helse Brann Politi Når du som hjelpekorpser deltar i skadestedsarbeid, er du en del av et samvirke mellom mange ulike aktører. Det å finne sin plass, lese situasjonen og trå til der det trengs, følge anvisning fra profesjonell tjeneste og være ydmyk i sin framtreden, er viktig for å bidra til at oppdraget blir løst til det beste for alle som er rammet. Å tilby hjelp og tjenester blir viktig. Vi ser ofte på øvelser i Røde Kors at mannskapene er opptatt av å fjerne pasientene fra selve skadestedet selv om skadestedet (f.eks. en bil) er både varm, gir ly og holder pasientene samlet. Det å spre pasientene mer enn helt nødvending vil ofte føre til økt ressursbehov og mindre oversikt over pasientene. Kanskje er skadestedet allerede en funksjonell samleplass. En buss kan kanskje brukes som samleplass til mindre skadde pasienter etc. I forhold til situasjoner hvor sikkerhetsaspektet er uavklart, må en helt klart gjøre andre vurderinger. Ofte vil disse vurderingene gjøres av den profesjonelle redningstjenesten, og Røde Kors-mannskapene skal rette seg etter dette.

69 Samhandling på skadested God samhandling på skadested er avhengig av god kommunikasjon mellom de som skal samhandle. Dette innebærer bl.a. at mannskapene må kjenne sin rolle og dermed sitt ansvar, samtidig som de har kjennskap til andres rolle og ansvar. Hvem er Røde Kors-mannskapene underlagt? I situasjoner hvor flere faggrupper skal jobbe sammen, er felles forståelse for hverandres arbeidssituasjon viktig. Frivillige mannskaper vil oftest være underlagt profesjonelle aktører ved slike hendelser. Dette kan være politi, brann eller helse. Røde Kors-mannskaper har egen lederstruktur som brukes i slike situasjoner. Det å støtte opp om sine ledere, være løsningsorientert og samarbeidsvillig er avgjørende for at oppdrag blir løst på en effektiv, sikker og nøyaktig måte. 69 Sentrale funksjoner ved større hendelser Innsatsleder (Politi) Operativ leder Helse (Ambulanse) Fagleder Helse (Lege) Fagleder Brann Egne notater Test deg selv 20 se side 94

70 13 Traumatiske blødninger Generelt om traumatiske blødninger Førstehjelp ved traumatiske blødninger 70 Etter gjennomført opplæring skal du kunne indentifisere og stoppe en stor pågående ytre blødning kjenne til prinsipp for bruk av tourniquet og annet forbindingsmateriell og utstyr Generelt om traumatiske blødninger En skade i kretsløpet kan føre til indre og/eller ytre blødninger. Blødningens hurtighet vil avhenge av diameteren på blodåren(e) som er skadet og trykket på blodet som pumpes ut fra blodåren. Jo større blodåre og jo høyere blodtrykk dess raskere blodtap. Generelt kan vi si at raskt blodtap er farligere enn sakte blodtap. De mest alvorlige blødningene oppstår derfor fra større arterier, men blødninger fra store vener kan også være store og svært farlige. Likeledes kan mindre blødninger være farlige hvis det varer over tid. Blødninger fra arterier kommer støtvis (på grunn av høyt trykk) og blodet er lys i fargen (oksygenrikt blod). Ved veneblødning strømmer blodet jevnt og fargen er mørk. For at kroppens celler skal få nok oksygen, må det være tilstrekkelig mengder blod i kroppen. Ved stort blodtap er det derfor fare for sirkulasjonssvikt og cellene som er berørt kan ta skade. En må derfor så raskt som mulig stanse blødningen! Tidspress og det at blødninger ofte ser dramatiske ut kan gjøre det utfordrende å holde hodet kaldt og handle riktig i slike situasjoner. Pust dypt, ha is i magen og foreta rask og målrettet de riktige handlingene. Bruk hansker! Førstehjelp ved traumatiske blødninger tans blødningen så raskt som mulig Trykk direkte i såret Ved en større blødning vil ikke en vanlig bandasje være tilstrekkelig. Det må legges mer bandasje på såret slik at det øves et trykk direkte i såret Hev det blødende stedet Ved å heve det blødende stedet minsker en blodstrømmen til stedet og reduserer dermed blødningen Hold det blødende stedet i ro Enhver kroppsdel der det har vært en stor blødning må holdes i ro etter at blødningen er stanset for å unngå at det på ny begynner å blø Foto: Håkon Stokke Sæter

71 Forebygg sirkulasjonssvikt Tap av blod medfører tap av væske i kroppen, noe som kan medføre sirkulasjonssvikt. Unngå forfrysning av kroppsdelen Ved å holde kroppsdelen i ro er det fare for forfrysninger. En må iverksette tiltak for å motvirke dette. Hold pasienten varm! Bruk hansker! Trykkpunkt Press mot trykkpunktene i lyske eller armhule kan redusere blødninger. Ved stor arterieblødning kan en assistent gjøre dette mens det blir lagt på trykkbandasje. 71 De viktigste trykkpunktene. Kilde: Forsvarets lærebok i sanitetstjeneste Bruk av ordinært førstehjelpsutstyr Bruk av kompresjonsbandasjer, kompresser og enkeltmannspakker er allerede kjent for kurs-deltakeren fra tidligere kurs. Det er likevel viktig å presisere at dette fremdeles er foretrukket utstyr å bruke ved håndtering av blødninger. Det å øve på å legge gode og solide bandasjer vil alltid være viktig. Ulike hjelpekorps bruker ulikt utstyr og det er førstehjelperens ansvar å sette seg inn i det utstyret en har tilgjengelig i eget hjelpekorps. En kan også være nødt for å improvisere, og derfor er det viktig å kunne bruke ulikt utstyr i ulike situasjoner. Direkte trykk i såret med kompress og bandasjer, samt å heve den blødende kroppsdelen vil alltid være aktuell førstehjelp, uansett hvilket nivå en befinner seg på faglig. Bruk av tourniquet Tourniquet skal bare brukes til stans av store, livstruende blødninger og når forholdene gjør at en ikke får stanset blødningen på annen måte. Husk at det er svært smertefullt å få på tourniquet. Derfor vil det være god læring i at deltakere selv får prøvd dette. Tourniquet finnes i enkelte førstehjelpsutrustninger, men kan også improviseres. Tourniquet legges der arterier ligger enklest til for komprimering. I leggen og underarmen er det to ben og mellom disse beina ligger det blodårer. Plasserer en tourniquet der, vil en ikke klare å stanse blødningen grunnet manglende trykk mot disse blodårene. Tourniquet skal derfor legges på følgende steder: Øverst på låret Øverst på overarmen

72 Når tourniquet er lagt på, skal den ligge på inntil profesjonell helsetjeneste tar over. Det skal legges på ordinær forbinding (stapping/pakking/trykkbandasje) på det blødende stedet så snart tourniquet er festet. Ved stans av blodtilstrømning i over seks timer kan en anse kroppsdelen for tapt. Ved å fjerne tourniquet, vil etablerte koagler løses opp eller forsvinne og føre til økt reblødning som vil være vanskeligere å stanse. Ved å legge på tourniquet for løst, vil en kun stoppe venøs tilbakestrømming, ikke arteriell tilstrømning til ekstremitet. Dette er særdeles uheldig og hensikten med tourniquet er da ikke til stede. Dersom den skal legges på, må det gjøres godt og stramt nok. 72 Egne notater Test deg selv 21 se side 95

73 14 Skader og sykdommer i thorax Respirasjonssystemet Skader og sykdommer i thorax Førstehjelp ved skader og sykdommer i thorax Etter gjennomført opplæring skal deltakerne ha kunnskap om respirasjonssystemets oppbygning og funksjon og kunne observere avvik hos pasienten i forhold til normal A og B kunne gjenkjenne utvikling av symptomer på respirasjonssvikt kunne utføre korrekte tiltak til pasienter med truet respirasjon 73 Respirasjonssystemet Respirasjonssystemet består av luftveiene og lungene. Nesehulen, svelget og strupehodet er øvre luftveier mens luftrøret, bronkiene og lungene er nedre luftveier. Når vi puster inn senkes mellomgulvet og luft trekkes gjennom luftveiene hvor den blir renset og varmet opp før den går ned i lungene. Når vi puster ut heves mellomgulvet og luft presses ut fra lungene gjennom luftveiene. Lungeblærer Kilde: osterlie.net Kilde: musikkultur.no Respirasjonssystemet sørger for gassutveksling, det vil si at kroppen får oksygen (O 2 ) og kvitter seg med karbondioksid (CO 2 ). Gassutvekslingen skjer i lungeblærene (alveolene) i lungene. Ved normal respirasjon bruker vi mellomgulvet som primær pustemuskulatur. Med normal respirasjonsfrekvens fokuseres det her på den voksne pasient.

74 Skader og sykdommer i thorax Skader Skader i thorax kan f.eks. være ustabil thoraxvegg, pneumothorax eller åpen thorax-skade. 74 Ustabil thoraxvegg (Flail chest) Flere brudd i flere ribbein på samme side fører til at segment av brystkassa beveger seg motsatt av respirasjonsbevegelsen. Dette gjør respirasjonen ineffektiv. Tegningen til høyre viser ustabil thoraxvegg. Pneumothorax Det finnes ulike typer pneumothorax. Dette oppstår ved skade på lungen (luftlekkasje) og kan føre til at det kommer luft mellom lungen og brystveggen (pleurahulen). Lungen klapper da sammen Ved noen typer pneumthorax kan trykket i pleurahulen øke raskt med påfølgende økt kompresjon av lungen og forverre respirasjonen Kilde: medical-dictionary.thefreedictionary.com Åpen thorax-skade Synlig sårskade inn i thorax kan medføre at det kommer luft inn i pleurahulen og påvirke respirasjonen. Videre utvikling kan være som ved pneumothorax. Sykdommer Astma og KOLS Kilde: en.wikipedia.org KOLS kjennetegnes ved kronisk luftveisobstruksjon. Astma kjennetegnes ved luftveisobstruksjon som kommer som anfall. Ved luftveisobstruksjon vil pasienten puste tungt og en vil ofte kunne høre pipelyder på utpust. Pasientens tungpust vi gjerne være preget av forlenget utpust. Lungeødem Lungeødem er opphoping av væske i lungevevet, noe som reduserer gassutveksling i lungene. Pasienten sliter med å puste, er redd og engstelig, blir cyanotisk og har surklende respirasjon. Ved å legge hendene rundt thorax på pasienten kan en kjenne en boblende følelse ved pusting. Lungeemboli Lungeemboli er blodpropp i lungenes åresystem. Pasienten blir plutselig tungpustet i varierende grad og føler ubehag i brystkassen. Tilstanden kan komme uten forutgående sykehistorie. Lungeødem Kilde: onlinelege.no

75 Hyperventilering Hyperventilering er en rask og dyp pusting som gjør at det blir for lite CO 2 i blodet. Dette påvirker bevisstheten til pasienten. Pasienten føler prikking i fingrer og lepper og får synsforstyrrelser. Alt dette er symptomer på forstyrrelser i den kjemiske balansen i hjernen på grunn av for lite CO 2. Generelle symptomer ved skade og sykdom i thorax Cyanose Unormal bevegelse av thorax Unormale respirasjonslyder Unormal respirasjonsfrekvens Forlenget utpust Bruk av hjelpemuskulatur ved respirasjon (mage-, ribbein- og hals-muskulatur) Unormale respirasjonsmønster med korte pustestans 75 Førstehjelp ved skade og sykdom i thorax Pasientundersøkelse Leiring o De fleste pasienter med skader i thorax vil foretrekke å sitte med overkroppen hevet. Fjern/åpne stramme klær og andre ting som strammer o Pasienter med redusert bevissthet skal ligge flatt i sideleie med ev. skadd side ned o Bevisste pasienter må få bestemme selv hvordan de vil sitte/ligge Kommunikasjon viktig å berolige! Sykdommer og skader i thorax er ofte knyttet til dødsangst hos pasient. Det er viktig at førstehjelper informerer pasienten godt underveis i behandlingen. En følelse av å bli sett og hørt som pasient er svært viktig. Ro, trygghet og kontroll i en kritisk situasjon er positivt for pasientens prognose Oksygen administreres etter anvisning fra lege Hypotermiforebygging Ved åpen thorax-skade Dekk til åpningen med luft-tett materiale (plast). Tape fast på alle sider unntatt i nedre Tett kant (se illustrasjon) Eksempel på bandasjering av åpen thorax-skade Foto: Sven Bruun Åpent HUSK AT HVIS PASIENTENE IKKE HAR FRI LUFTVEI OG IKKE PUSTER, VIL INGEN ANDRE TILTAK HJELPE HELLER!

76 Egne notater 76 Test deg selv 22 og 23 se side 95 og 96

77 15 Medisinsk oksygen Juridiske rammer for bruk av oksygen Når brukes oksygen? Forsiktighetsregler ved bruk av oksygen Oksygenutstyr Effekt av tilført oksygen Etter gjennomført opplæring skal du kjenne til de vanligste indikasjoner og kontraindikasjoner for bruk av oksygen kjenne til gjeldende juridiske rammer for bruk av oksygen kunne assistere ved bruk av oksygen og observere effekt av dette 77 Oksygen (O 2 ) er en gass uten farge, lukt og smak og er det vanligste grunnstoffet på jorda. Vanlig tørr luft inneholder omlag 21 % oksygen. Resten av lufta er nitrogen og andre gasser. Oksygenbehandling vil si å tilsette ekstra oksygen til innåndingsluften slik at lufta vi puster inn får et høyere prosentvis innhold av oksygen enn i vanlig luft. Slik tilsetning øker gasstrykket av oksygen i lungesekkene (alveolene), noe som igjen øker oksygentrykket i arterieblodet. Ved enkelte type hendelser kan Røde Kors-mannskaper bli satt til å ivareta pasienter som får administrert oksygen. Det er derfor viktig å ha kompetanse til å observere forverring og bedring i pasientens tilstand, herunder respirasjonsfrekvens, pustelyder, pustebesvær, bevissthetsnivå og hudfarge. Endringer i disse parametere skal resultere i at førstehjelperen tar kontakt med profesjonell helsetjeneste så raskt som mulig. Juridiske rammer for bruk av oksygen Medisinsk oksygen er definert som legemiddel og dermed reseptpliktig. For personell i Røde Kors innebærer dette at legemiddelet skal ordineres i hvert enkelt tilfelle. Det er viktig å presisere at en hjelpekorpser kan administrere medisinsk oksygen dersom dette er ordinert av lege. Eksempler på slike tilfeller kan være ved større ulykker hvor hjelpekorpset blir bedt om å ivareta pasienter i samarbeid med profesjonell helsetjeneste eller ved hendelser hvor det er konsultert med pasientansvarlig lege angående administrering av medisinsk oksygen. Bruk oksygen nøyaktig slik legen har fortalt deg. Kontakt lege hvis du er usikker. Dosen ma bare endres etter samra d med legen.

78 Når skal oksygen brukes? Medisinsk oksygen brukes primært til å behandle eller forebygge akutt eller kronisk oksygenunderskudd. En førstehjelper vil mest sannsynlig kunne møte pasienter med oksygenunderskudd som følge av akutt sykdom eller skade. Pasienter som har sykdom eller skade som påvirker respirasjon- og/eller sirkulasjonssystemet i betydelig grad kan ha behov for oksygentilskudd. Det samme gjelder hypoterme pasienter med sykdom eller skade. I slike situasjoner skal en kontakte pasientansvarlig lege for oksygenbruk. 78 Ved overforbruk/feilbruk Kontakt lege, sykehus eller Giftinformasjonen (tlf ) hvis du har administrert oksygenet feil eller har gitt for mye oksygen. Som alle legemidler kan oksygen gi bivirkninger. Mulige bivirkninger kan være påvirket pustefunksjon og redusert pustefunksjon hos kronisk lungesyke. Behandling med medisinsk oksygen gjennom nesekateter kan føre til tørre slimhinner i nese og munn. Med bakgrunn i ny forskning er det nå en generell økt forsiktighet ved administrering av medisinsk oksygen, spesielt til pasienter med sykdommer og skader I hodet. Forsiktighetsregler ved bruk av oksygen Alle som skal administrere medisinsk oksygen må kjenne til hvilke forsiktighetsregler som gjelder ved oppbevaring, istandgjøring og bruk av oksygen. Medisinsk oksygen skal håndteres med varsomhet: Oppbevares utilgjengelig for barn Oppbevares ved høyst 45 0 C Flasken skal oppbevares i et godt ventilert rom og ikke utsettes for sterk varme. Hold flasken ren og tørr Pass på at flasken ikke faller ned, mistes i bakken eller utsettes for støt Oksygenflasken oppbevares atskilt fra brennbare materialer Medisinsk oksygen skal ikke brukes etter utløpsdatoen som er angitt på etiketten som er festet til gassbeholderen Unngå å legge maske eller brillekateter på tøy med flow, da dette vil «mette» stoffet med oksygen og gjøre det ekstra brennbart Oljer og fett skal ikke komme i nærheten av oksygenutstyret. Koblinger eller lignende skal ikke smøres! Medisinsk oksygen skal oppbevares i egnede skap/innfestingen

79 Oksygenutstyr Det brukes forskjellig utstyr for å tilføre pasienten oksygen, som f.eks. maske, brillekateter og nesekateter. Brillekateter Nesekateter Oksygenmaske Brillekateter Brillekateter er ofte i bruk. Med dette kateteret kan en administrere opp til seks liter oksygen per minutt. En så stor flow vil kunne føles ubehagelig for pasienten da neseslimhinnene er svært sensitive. Når brillekateteret er festet korrekt bak ørene, vil det være liten sjanse for at det faller av eller kommer i feil posisjon. 79 Nesekateter Nesekateter er i dag oftest kun brukt ved administrering av små mengder oksygen over kortere perioder. Max flow er tre liter per minutt. Kateteret kan forårsake såre slimhinner i nese og det kan være vanskelig å feste på en god måte. Oksygenmaske Maske er egnet når en gir oksygenmengder fra seks liter og oppover. En må ha en viss flow i masken for å unngå opphopning av CO 2 som kan forverre pasientens tilstand. Rett flow, rett fiksering av maske og god kommunikasjon med pasienten er viktig for å få god effekt av denne måten å administrere oksygen på. Det kan for mange føles trangt og klaustrofobisk å få på en oksygenmaske. Dersom det er koplet reservoar på masken, skal en se til at reservoaret fylles med oksygen ved utånding for å sikre god nok flow av oksygen til pasienten og utlufting av utåndingsluften. Effekt av tilført oksygen For å forstå at tilført oksygen har den effekten det er tiltenkt, må en vite hvordan en kan observere effekt av oksygen gitt til pasienten. Det viktigste å observere er pasientens tilstand før og etter administrert oksygen. Vær oppmerksom på at pasientens tilstand i noen tilfeller kan forverres ved oksygentilførsel. Dersom en opplever at pasientens tilstand forverres, skal administrering av medisinsk oksygen avsluttes og en skal ta kontakt med lege eller helse-personell. Viktige observasjoner er respirasjonsfrekvens, hud og bevissthetsnivå. Kilde: lvh.no (legevakthåndboken)

80 Egne notater 80 Test deg selv 24 se side 97

81 16 Barn og eldre som pasienter Barnet som pasient Den eldre pasient Etter gjennomført opplæring skal du ha kjennskap til det som skiller barn og eldre fra andre pasientgrupper, bl.a. med tanke på symptomutvikling, anatomi og fysiologi kunne tilpasse sin kommunikasjonsform til pasienter de møter og deres individuelle behov kunne vise sine kunnskaper i praksis 81 Barnet som pasient De grunnleggende prinsippene i førstehjelp hos barn er i utgangspunktet nøyaktig det samme som hos voksne. Likevel er det noen fysiologiske forskjeller: Anatomiske og fysiologiske forskjeller Hodet hos barn er større i forhold til resten av kroppen enn hos voksne, også barnets bakhode. En må derfor bruke annen teknikk for å holde frie luftveier hos barn enn på voksne. Luftveiene er i utgangspunktet trange hos barn. Dette kan føre til raskere symptom-utvikling ved for eksempel forgiftninger, dyrebitt, innsektstikk eller annen sykdom som f.eks. luftveisinfeksjoner. Kilde: Klikk.no På grunn av mykt skjelett ser en ofte skader på indre organer uten at skjelettet har tatt skade i form av brudd. Ved funn av skader med påfølgende smerter i thorax hos barn kan en anta at barnet har vært utsatt for svært kraftig traume. Bruddskader hos barn kan påvirke vekstsonene der bein lages og kan gi problemer med videre utvikling av det aktuelle beinet. Barn er generelt dårlige til å lokalisere smerte. Det innebærer at barnet for eksempel kan si at det har vondt i magen når det har nakkesmerter eller hodepine. Derfor er det viktig å ha god kommunikasjon med barnet og barnets foreldre/foresatte. Barnets foreldre/foresatte kjenner barnet best og kan være til stor hjelp. Barnet har vanskelig med å justere væskebalanse. Et barn har lav tålegrense for dehydrering gjennom hete, diaré og oppkast i forhold til voksne. Spør derfor om væskeinntak og ev. våte bleier hos syke barn. Kompenseringsmekanismer og utvikling av symptom Barns kompensatoriske mekanismer ved sykdom og skade er som regel bedre enn hos voksne. Det kan derfor være vanskelig å vurdere grad av sykdom. Det er lett å undervurdere. Barn kan gjerne kompensere lenge uten kliniske symptomer, men når grensen for det de klarer å kompensere er nådd, kan det raskt utvikles en livstruende situasjon. Det er derfor viktig å være svært oppmerksom på selv små tegn på sykdom eller skade.

82 Almenntilstand Vurdering av allmenntilstand hos barn er viktig. Et apatisk barn er alvorlig syk til det motsatte er bevist! Foreldre/foresatte er en god kilde til informasjon for å vurdere om barnets tilstand er vesentlig endret fra vanlig. Normal puls og respirasjon hos barn Respirasjonsfrekvens over 60 og puls vedvarende over 160 hos barn er alltid tegn på at noe er galt. 82 For førstehjelperen kan det være nyttig å kjenne til normal pulsfrekvens og respirasjonsfrekvens hos barn: Alder Puls per minutt Respirasjon per minutt < 1 år år år > 12 år Terskelen for varsling når barn er syke eller skadd skal være lav. Husk: Barn er ikke små voksne. De er barn og det krever spesiell kompetanse! Den eldre pasient Det finnes ulike definisjoner på begrepene «eldre» og «gammel». WHO definerer «eldre» som mennesker mellom år og «gamle» som mennesker som er 75 år og eldre. Å eldes er en naturlig del av livet det er ingen sykdom! Aldringen nedsetter blant annet kroppens motstandskraft og gjør oss mer mottakelige for sykdom. Aldersforandringene bidrar også til at vi blir mer utsatt for ulykker og skader. Eldre trenger dessuten lengre tid enn yngre til å komme seg etter en sykdom eller skade. Kilde: apokus.no Anatomiske og fysiologiske endringer Skjelettet blir sprøere og skjørere og risiko for beinbrudd øker. Dette gjelder særlig kvinner Musklene avtar i størrelse og taper styrke og smidighet. Hjertemuskelen blir også svakere Mange har uspesifikke smerter som kan ha mange ulike forklaringer. Sirkulasjonssystemet blir dårligere. Kalkavleiring i blodårene gir trangere årer med dårligere funksjon og nedsatt sirkulasjon til kroppens organer Hudens elastisitet reduseres og faren for hudskader øker. Hudbarrieren brytes lettere og trenger lengre tid til å heles. Dette gir økt fare for infeksjon Syn og hørsel kan være nedsatt. Dette kan gi førstehjelperen utfordringer med tanke på kommunikasjon.

83 Kompenseringsmekanismer og utvikling av symptom Eldre menneskers evne til å holde sirkulasjonen på et tilfredsstillende nivå er redusert. Konsekvensen av dette er en raskere symptomutvikling enn hos yngre mennesker. En del eldre bruker medikamenter som kan bidra til å kamuflere symptomutvikling. Det kan derfor være vanskelig å observere denne pasientgruppen. Almenntilstand På lik linje med barn, har eldre dårligere motstand mot endring av temperatur, væskebalanse, infeksjoner og andre fysiologiske endringer. Selv en «mild» urinveisinfeksjon kan påvirke et eldre menneske i stor grad. En kan for eksempel se akutt forvirring, slapphet og muskelsvikt. Ta derfor en rask endring i pasientens almenntilstand på alvor! Innhenting av informasjon om pasientens normaltilstand, tidsaspekt for symptomutvikling og fysiologiske funn er viktig. 83 Mental og kognitiv status Nerveceller går til grunne i løpet av livet. Hos de fleste vil dette føre til økt glemsomhet. Dette må førstehjelperen ha i tankene ved for eksempel vurdering av bevissthetsnivå etter skader under pasientundersøkelsen. Dehydrering Eldre mennesker blir fortere dehydrert enn yngre. Dette gir ulike symptomer som forvirring, sløvhet, slapphet, generelt nedsatt allmenntilstand og etter hvert sirkulasjonssvikt. Ved symptomer på dehydrering kan en gi drikke. Dersom det foreligger mistanke om annen sykdom eller skade, skal en avstå fra å gi pasienten drikke inntil en har konsultert lege. Egne notater Test deg selv 25 og 26 se side 97

84 Ordforklaringer 84 Ord Abdomen Affisert Airways Aksoner Allmenntilstand Anatomi Apatisk Arterier Autonome nervesystem Breathing Case Cerebrospinalvæske Circulation Cyanose Dehydrering Dendritter Diafragma Diastole Dilatasjon Disability Drypp Ekstremitet Empati Environment Exposure Flail Chest Fraktur Frekvens Fysiologi GCS Grovreponering Hallusinasjoner Hemoglobin Hjerneslag HLR Homeboy Hug Hyper Hypo Hypotermi Hypovolemisk Immobilisering Forklaring Buk/Mage Påvirket Luftveier Nervefibrer som leder signal bort fra cellen Generell tilstand Læren om oppbygning av menneskekroppen Likegyldighet Pulsårer Selvstyrende nervesystem. Delen av nervesystemet som kontrollerer det meste av indre organer Pust Tilfelle/Problem Vannklar, fargeløs væske som finnes i hjernens hulrom. Beskytter hjernen mot støt og bidrar til stoffutveksling mellom blodårer og hjernevev Sirkulasjon Blåfarging av lepper, hud, slimhinner eller negler. Skyldes mangel på oksygen i sirkulerende blod For lite væske til at kroppen fungerer normalt Nervefibrer som leder signal til cellen Mellomgulv- muskulatur Fasen når hjertets hovedkamre fylles med blod, mellom hjerteslagene Utvidelse Resultatet av skader på nervesystemet En midlertidig stans av blodtilførsel til deler av hjernen. Gir akutte symptomer som lammelser eller talevansker. Symptomene går noe tilbake i løpet av en time, og alle symptomer er borte innen 24 timer Lemmer og fremspring på kroppen som har bevegelse som hovedoppgave. Armer og bein Evnen til å sette seg inn i andres følelsesliv Omkringliggende miljø og faktorer Avsløre/ åpenbare/ eksponere Ustabil brystkasse/thorax Brudd Hastighet Læren om kroppens funksjoner Glascow Coma Scale Systematisk metode for å vurdere pasientens bevissthetstilstand Tilbake til omtrent normalstilling En sanseopplevelse uten at det foreligger en ytre påvirkning av sanseorganet. For eksempel at du hører og ser ting som ikke eksisterer eller er virkelige Essensiell del av mekanismen som frakter oksygen med blodstrømmen Forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon. Fellesbetegnelse for hjerneblødning og blodpropp i hjernen Hjerte-Lunge-Redning Metode for å undersøke pasienten dersom man er få hjelpere Høy/Over Lav/Under Generell nedkjøling Lavt sirkulerende blodvolum Tiltak for å hindre bevegelse

85 Ord Immunforsvar Indikasjon Infeksjon Inflamasjonsprosess Intrahospitalt Intrakraniell Irreversibel Kamuflere Kapillærer Kapillærfylling Kjernetemperatur Koagel Koagulasjon Koagulasjonsfaktorene KOLS Kompensasjon Kontinuerlig Kontraindikasjon Kraniet Leie/leire Ligament Log roll Luftveisobstruksjon Luksasjon Lærhud Mentale Metabolisme Motorisk Nevrologi Nevrologisk status Overtriage Patologisk Perifere Pleura Pneumothorax Prehospitalt Reponering Resipirasjon Respirasjonssystemet Restitusjonstid Sensibilitet Sensoriske impulser Spinal Symptom Systole Thorax TIA Tonus Forklaring Kroppens forsvar mot biologiske fremmedlegemer Grunn til å gjennomføre et bestemt tiltak Bakterier, parasitter, virus og lignende trenger inn i kroppen og begynner å formere seg Kroppens reaksjon på skade og sykdom Inne i sykehus Innenfor skallebeinet En fysisk prosess som ikke av seg selv kan snu Tildekke Kroppens tynneste blodårer. Også kalt hårrørsårer Tiden det tar for sirkulasjonssystemet å fylle opp kapillærene etter at de er tømt for blod Temperatur målt sentralt i kroppen Blodklump, blodlever De prosesser som fører til at blodet stivner eller levrer seg til en geléaktig masse En rekke enzymer i kroppen som danner et koagel når de aktiviseres Kronisk Obstruktiv Lunge-Sykdom Oppveie, utjevne Vedvarende, uopphørlig, fortløpende Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte/behandlingsmetode Skallen Måte å legge/plassere pasienten Bindevevsbånd Tømmerstokk-rulle. Metode for å snu pasient Tilstand hvor fri passasje av luft til og fra lungene er nedsatt eller hindret Ute av ledd Hudens midterste lag. Inneholder rikelig med nerveender. aspekter av, eller ting som er relatert til sinnet Stoffskifte. Fellesbetegnelse for forskjellige kjemiske prosesser i en levende organisme der stoffer brytes ned og nye bygges opp. Bevegelse Læren om sykdommer nervesystemet Vurdering av sensibilitet, kraft, reflekser og puls Overestimering av alvorlighet av sykdom eller skade Sykdomsrelatert (unormalt) Nær yttergrensen. Bort fra sentrum Brysthinne Luft mellom pleurahinner i brystet Utenfor sykehus Bringe tilbake Åndedrett/pust Åndedrettssystemet Tid til tilheling/normalisering Følelse Sender impulser fra sanseorganene Ryggmarg Tegn på Hjertets sammentrekningsfase (kontraksjonsfase) Brystkasse Transitorisk Iskemisk Atakk forbigående anfall av nedsatt blodforsyning til deler av hjernen Muskelspenninger i hvilende muskulatur 85

86 Ord Tourniquet Traume Triage Underhud Vener Venøs retur Verbal VFØR Ødem Forklaring Mekanisme brukt for å snøre av eller komprimere Skade på kroppen av fysisk eller psykisk karakter Sortering Dypeste hudlaget Blodkar som fører blodet til hjertet. Inneholder oksygenfattig blod Blod fra ulike perifere vev pumpes tilbake til hjertet via venesystemet Kommunikasjon ved bruk av ord Videregående førstehjelp Sykelig økning/opphopning av mengde vevsvæske i kroppen 86

87 Test deg selv Fasit side 98. Test deg selv 1 pasientundersøkelse Under hvilken bokstav (ABCDE) i sekundærundersøkelsen vil du plassere følgende «sjekkpunkter»? «Sjekkpunkt» Nevrologi Hud Bokstav 87 Pust Puls Bevissthetsgrad Cyanose Ufri luftvei Undersøke hele kroppen Thorax Test deg selv 2 kroppen Sett navn som brukes på disse områdene på kroppen: Test deg selv 3 psykososial førstehjelp Røde Kors omtaler fire prinsipper for psykososial førstehjelp. Hvilke?

88 Test deg selv 4 sirkulasjonssystemet Kryss av i tabellen det som er riktig for de tre typene blodårer vi har. 88 Har tynne årevegger (ett cellelag) Har tykke, elastiske årevegger Har glatt muskulatur i åreveggen Har tynne årevegger og klaffer i årene Har blodtrykk som er høyt og pulserende Fører blod mot hjertet Fører blod fra hjertet Utveksling av stoffer mellom blodet og de ulike cellevevene skjer her De årene det er mest av i kroppen (ville rekke 2½ ganger rundt jorda ved ekvator) Her er blodtrykket lavt Kalles pulsårer Kalles samleårer Arterier Kapillærer Vener Test deg selv 5 blodomløpet 1. Hvordan går blodet i det lille kretsløpet? 2. Hva skjer med blodet i det lille kretsløpet? 3. Hvordan går blodet i det store kretsløpet? 4. Hva skjer med blodet i det store kretsløpet?

89 Test deg selv 6 hypotermi Kryss av for grad hypotermi og skriv kroppstemperaturen: Symptomer Er søvnig, men skjelver ikke Har respirasjonsstans og hjertestans Grad hypotermi Mild Moderat Dyp Ekstra dyp Kroppstemperatur Er våken og skjelver Reagerer ikke 89 Test deg selv 7 abdomen Sett navn på organene. Test deg selv 8 abdomen Organer Blodfylte Luftfylte Magesekk Milt Lever Tynntarm Galleblære Tykktarm Nyrer Bukspyttkjertel Tolvfingertarm Sett kryss for hvilke organer i abdomen som tilhører de blodrike og de luftfylte organer.

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon.

Oppstår når den indre kropps-temperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. 1 Vi skiller mellom generell og lokale frostskader. Generell Oppstår når den indre kroppstemperaturen synker under det normale. Dette er en meget kritisk og livstruende situasjon. Årsak: Dårlig bekledning

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 7 HYPOTERMI,BRANN -,ETSE OG ELEKTRISKE SKADER. HLR VED DRUKNING Modul 7 Læremål Beskrive farer og symptomer på mild, moderat og alvorlig hypotermi Kunne

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 6 HODE-, RYGG OG NAKKESKADER Modul 6 Læremål Kunne mistenke hode-/rygg-/skade på bakgrunn av skademekanisme. Kunne hindre forverring av hode-/rygg-/nakkeskade.

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING Modul 4 Læremål Forstå årsaker til sirkulasjonssvikt Kunne identifisere symptomer på sirkulasjonssvikt.

Detaljer

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no Kursplan Oversikt over kursdatoer og emner. Med forbehold om endringer. 19.08 0.09 Grunnleggende førstehjelp Dette er Røde Kors Hjelpekorps (1 kveld) Grunnleggende førstehjelp (12 kvelder) 02.10 09.10

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 5 TRAUMER Modul 5 Læremål Prioritere i samsvar med ABCDE i behandlingen av hardt skadet pasient Beskrive prinsipper for ABC-vurdering og pasientundersøkelse.

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium H2008 Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 10 : Transport i kroppen: respirasjon og sirkulasjon Figur side 202 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren gir en oversikt over de forskjellige

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium 2011 Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller skader på

Detaljer

Case! Ut fra denne situasjonsbeskrivelsen skal dere svare på alle de skriftlige oppgavene nedenfor.

Case! Ut fra denne situasjonsbeskrivelsen skal dere svare på alle de skriftlige oppgavene nedenfor. Case! Kristoffer har nettopp fått mopedsertifikat og moped til 16-årsdagen. Nå har han nettopp vært på speidermøte og kjører hjem. Det har regnet mye i det siste og skogsveien han kjører på er blitt glatt

Detaljer

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet

Vi har to kretsløp i kroppen. Det ene heter det lille kretsløpet. Det andre heter det store kretsløpet. kretsløpet pumpes blod ut fra hjertet hjertet pumper ut blod, og trekker seg sammen etterpå. Hvis du kjenner på en arterie, kan du føle hvert hjerteslag, hjertet pulserer. Derfor kalles arteriene pulsårer. Det er disse pulsårene som frakter

Detaljer

Tidlig identifisering av livstruende tilstander

Tidlig identifisering av livstruende tilstander Tidlig identifisering av livstruende tilstander Forskning viser at mange pasienter som får hjertestans, flyttes over til intensiv eller dør på sykehus, har endringer i vitale parametre allerede 6-8 timer

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling

Figurer og tabeller kapittel 9 Transport i kroppen: respirasjon, sirkulasjon og urinutskilling Side 178 Nesehule Munn Svelg Strupe Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie) Mellomgulv Figuren viser en oversikt over de ulike delene av respirasjonssystemet. Side 179 Luftrør Lunge Luftrørsgrein (bronkie)

Detaljer

Kvalifisert nivå førstehjelp

Kvalifisert nivå førstehjelp www.folkehjelp.no Kvalifisert nivå førstehjelp Utdanningsplan - KNF 1 Førstehjelp ved bevisstløshet og livløshet Kunnskapsmål 1-1-3 Medisinsk nødtelefon Kunne nummeret til medisinsk nødtelefon og vite

Detaljer

Kuldesjokk og hypotermi

Kuldesjokk og hypotermi Kuldesjokk og hypotermi Av Kjell Haugen Hvert år drukner mer enn 400 000 mennesker i verden 55 % av dem som omkommer ved drukning, befinner seg 3 meter fra mulig redning 42 % av dem som omkommer ved drukning,

Detaljer

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser Respirasjonsorganene: Nedre luftveier/lungene: Lungene: Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen Frekvensen styres fra nerveceller

Detaljer

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker.

Elektrikere er utsatt for strømulykker. På førstehjelpsidene finner man kriterier for når det skal søkes hjelp hos helsevesenet ved ulykker. Dessverre inntreffer ulykker på arbeidsplassen. Skade mappen er laget som et hjelpemiddel hvis en ulykke skulle skje. Det er mange ting man må huske på, både under selve ulykken og i etterkant. Elektrikere

Detaljer

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3

Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3 Undervisning D 15 26.02.15 Sirkulasjonssystemet: Består av: hjertet, blodårene og blodet Hensikt: sørge for å tilføre alle kroppens celler oksygen og næringsstoffer, og fjerne CO2 og avfallstoffer Svikt

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 2 Luftveier og pustefunksjon Modul 2 Læremål A-luftveier Åpne og sikre luftveier: Løfte haken Kjevegrep Bøye hodet tilbake Sideleie som middel for fri

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Førstehjelp og brann.

Førstehjelp og brann. Førstehjelp og brann. Mål: Være mentalt påkoblet og tenke forebyggende i forhold til brann og andre ulykker som skjer dag og natt. Slik kan vi, langt på vei, forhindre at uhell skjer. Være bedre i stand

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar

Detaljer

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvordan vurdere barn? Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Hvorfor dør barn? Under 1 år Missdannelser 24% Krybbedød 20% Infeksjoner 19% Trauma 4% Kreft 2% Hvorfor dør barn? 5-14 år Trauma

Detaljer

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK

Det alvorlig syke barn. Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK Det alvorlig syke barn Ole Bjørn Kittang Ole Georg Vinorum Barnesenteret SSK Hva er spesielt med barn Størrelse og variasjon med alder. Alle medikamenter doseres i forhold til vekt. Vekt 1-10 år =2(alder

Detaljer

Oslo Sjøskole. Kurshefte livberging i åpent vann

Oslo Sjøskole. Kurshefte livberging i åpent vann Oslo Sjøskole Kurshefte livberging i åpent vann Hvorfor lære livberging? Når du har gjennomført livbergingskurset på Oslo Sjøskole skal du ha fått respekt for det å være ved eller i vann slik at du kan

Detaljer

Kompresjonsbehandling

Kompresjonsbehandling Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper

Detaljer

Angst en alarmreaksjon (1)

Angst en alarmreaksjon (1) Angst en alarmreaksjon (1) Det å oppleve sterk angst kan være skremmende. Her følger en beskrivelse av de vanligste kroppslige endringene du kan oppleve under et angstanfall. Mange føler seg tryggere når

Detaljer

HAUGESUND TURISTFORENING

HAUGESUND TURISTFORENING HAUGESUND TURISTFORENING NØDPROSEDYRE Dette hefte bør du som turleder ha med deg på alle turer som arrangeres av Haugesund Turistforening. Haugesund Turistforening skal arbeide for et enkelt, aktivt,

Detaljer

Norsk olje og gass plan for opplæring. Førstehjelp repetisjonskurs

Norsk olje og gass plan for opplæring. Førstehjelp repetisjonskurs Norsk olje og gass plan for opplæring Førstehjelp repetisjonskurs Versjon nr: 1 Dato: 12. februar 2016 Norsk olje og gass plan for opplæring Førstehjelp repetisjonskurs Side: 2 FORORD Denne plan for opplæring

Detaljer

Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund

Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund Førstehjelp En kortfattet innføring fra Norges Motorsportforbund (Innføringen gir ikke fullverdig førstehjelpskompetanse, og må kun sees på som en innføring over noen viktige prinsipper for handling ved

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

10.11.2011. Førstehjelp hos hund. Av Kari Syversen Klinikkassistent ved Din Dyrlege, Aurskog

10.11.2011. Førstehjelp hos hund. Av Kari Syversen Klinikkassistent ved Din Dyrlege, Aurskog Førstehjelp hos hund Av Kari Syversen Klinikkassistent ved Din Dyrlege, Aurskog 1 Mål for kvelden Kunne gjøre en vurdering av den skadde hunden, avgjøre tiltak og vurdere om/eller hvor fort dyret trenger

Detaljer

NIVÅ 1. Forsvarets sanitet P-22

NIVÅ 1. Forsvarets sanitet P-22 G R U N N L E G G E N D E F Ø R S T E H J E L P NIVÅ 1 Forsvarets sanitet P-22 INNHOLD FORORD 3 OPPTREDEN PÅ SKADESTEDET 4 INITIAL VURDERING 4 A - AIRWAYS 6 B - BREATHING 9 C - CIRCULATION 10 D - DISABILITY

Detaljer

Livberging i åpent vann

Livberging i åpent vann Oslo Sjøskole Livberging i åpent vann Kurshefte for 9. trinn i Osloskolen Hvorfor lære livberging? Når du har gjennomført livbergingskurset på Oslo Sjøskole skal du ha fått respekt for det å være ved eller

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Side 1 av 8

Innholdsfortegnelse. Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 2 1.1. Bruk av emneplanen... 2 1.2. Planens omfang:... 2 1.3. Studieressurser... 2 1.3.1. Personell... 2 1.3.2. Utstyr og lokaler... 2 1.4. Krav til planlegging av

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Vi vet at bare en eneste w h i p l a s h - u l y k k e k a n forårsake langvarige smerter og plager hos mennesker. H u n d e n s a n a t o m

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Lytt til hjertet ditt

Lytt til hjertet ditt Lærerveiledning Passer for: Varighet: Lytt til hjertet ditt 9.-10.trinn 90 minutter Lytt til hjertet ditt er et skoleprogram hvor elevene får kunnskap om hjertet gjennom praktiske øvelser og deltakelse

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 3 BHLR/ DHLR/ AHLR Modul 3 Læremål Beskrive de viktigste årsakene til hjertestans Kunne starte og gjennomføre BHLR samt DHLR for sertifisert personell

Detaljer

Mål for kvelden Kunne gjøre en vurdering av den skadde hunden, avgjøre tiltak og vurdere om/eller hvor fort dyret trenger dyrlegehjelp

Mål for kvelden Kunne gjøre en vurdering av den skadde hunden, avgjøre tiltak og vurdere om/eller hvor fort dyret trenger dyrlegehjelp 1 Førstehjelp hos hund Av Kari Syversen Klinikkassistent ved Din Dyrlege, Aurskog 2 3 4 5 6 7 Mål for kvelden Kunne gjøre en vurdering av den skadde hunden, avgjøre tiltak og vurdere om/eller hvor fort

Detaljer

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk Fysiologi og identifiseringsøvelser Fysiologi og narkotikasymptomer Se sammenhengen mellom inntak av rusmidler og de tegn og symptom vi ser etter i lesetestene. Kjenne

Detaljer

Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset

Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset antall døde umiddelbar død $dlig død sene dødsfall 0 1 2 3 4 $d e8er skade 2 3 4 5 Blødning er hovedårsak $l $dlige dødsfall i sykehus Sauaia A et al. J Trauma

Detaljer

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet.

Ord å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Knoklene er festet til hverandre ved hjelp av sener og muskler. Dette gjør at vi kan gå og løpe.

Detaljer

Disseksjon av hjerte. Naturfag 1 Vår 08. NN, Lene Dypvik og Øyvind Nilsen. 1 Innledning

Disseksjon av hjerte. Naturfag 1 Vår 08. NN, Lene Dypvik og Øyvind Nilsen. 1 Innledning Disseksjon av hjerte Naturfag 1 Vår 08 NN, Lene Dypvik og Øyvind Nilsen 1 Innledning Kroppen er et av de fineste maskinerier en kan tenke seg, samspillet mellom de ulike organene er nøye tilpasset. Barns

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon

Din behandling med XALKORI (crizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 17. desember 2015 Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 17. desember 2015 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Klargjøring av spørreord som brukes i oppgavene: Hva, Hvilke,

Detaljer

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012. * Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug, 2012. Det å få et panikkanfall er skremmende. Du opplever en intens frykt som kommer

Detaljer

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad

Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn - hos voksne BRYSTSMERTER

Detaljer

EPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon

EPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon EPILEPSI Takling og observasjon av anfall -takling -observasjon -dokumentasjon Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen Anfallsklassifisering Partielle anfall

Detaljer

Fever. Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C).

Fever. Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C). Fever sykdom Bla artikkelen Fever Definisjon Normal kroppstemperatur varierer fra person, alder, aktivitet og tid på døgnet. Gjennomsnittlig normal kroppstemperatur er 98,6 F (37 C). Bilder: Termometer

Detaljer

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Generelt om trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Trening: All form for fysisk aktivitet kan ha positive effekter på fysisk, psykisk og sosial måte. Trening kan imidlertid deles inn

Detaljer

Juvenil Dermatomyositt

Juvenil Dermatomyositt www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært

Detaljer

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.

Detaljer

Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag

Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Forslag til tverrfaglig årsplan for VG1 Helse- og oppvekstfag Denne årsplanen må justeres hvert år i forhold til ferier og andre fridager. Lag ukeplaner med utgangspunkt i årsplanen, da vil du hele tiden

Detaljer

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 Avholdt DHLR kurs Det ble 12. desember avhold instruktørkurs i bruk av hjertestarter i Bergen. Her deltok 8 instruktører hvorpå alle bestod kurset. Så nå har selskapet

Detaljer

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon?

RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? RESUSCITERING Hva gjør du når pasienten får sirkulasjon? Kristian Lexow, overlege Norsk Resuscitasjonsråd www.nrr.org Eldar Søreide NRR NRR 2008 2010 Hva redder liv og hjerneceller når hjertet har stoppet?

Detaljer

Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø

Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø Versjon 0.1 Godkjent av Sjøfartsdirektoratet 30.06.2014 Sammen for økt sjøsikkerhet i rent miljø Side 1av 9 Innhold 1. Introduksjon... 3 1.1 Bruk av emneplanen... 3 1.2 Planens omfang... 3 1.3 Studieressurser...

Detaljer

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... Figurer kapittel 9: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s. 242 hjerte kapillæråre vene arterie Sirkulasjonssystemet. Figur 4.1.1c Figurer kapittel 9: Transport og bevegelse hos mennesket Figur s.

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering

Detaljer

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting

- å konsentrere seg, ta initiativ og huske ting Du ble antagelig konfrontert med afasi for første gang for ikke så len muligens en del ubesvarte spørsmål. Å bli rammet av afasi fører gje som: hva er afasi, hva er årsaken til afasi og hvilke tilleggsvansker

Detaljer

Disposisjon HYPOTERMI HYPOTERMI HOS TRAUMEPASIENTER HYPOTERMI HVOR STORT ER SÅ PROBLEMET? HVILKEN TEMPERATUR MÅLER VI? MÅLER VI?

Disposisjon HYPOTERMI HYPOTERMI HOS TRAUMEPASIENTER HYPOTERMI HVOR STORT ER SÅ PROBLEMET? HVILKEN TEMPERATUR MÅLER VI? MÅLER VI? Disposisjon HYPOTERMI SVARET ER BOBLEPLAST. HVA VAR SPØRSMÅLET? Hypotermi? Temp måling Termoregulering Tapsveier Konservere varme Tilføre varme Så hva skal dere gjøre? HYPOTERMI JEG SNAKKER I DAG OM MODERAT

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 210- Humanfysiologi i Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte

Detaljer

Innhold Barotraumer. Case 14.04.15 1. Barotraumene. 3- dagerskurs. Lungebrist/cerebral gassemboli

Innhold Barotraumer. Case 14.04.15 1. Barotraumene. 3- dagerskurs. Lungebrist/cerebral gassemboli Innhold Barotraumer 3- dagerskurs Barotraumene Kompresjonsbarotraumer (squeeze) Neds:gning Dekompresjonsbarotraumer Opps:gning Lungebrist/cerebral gassemboli 1 2 BOYLE- MARRIOTS LOV Case P x V= k ( v.konstant

Detaljer

Kalddusj. Vegard Bell

Kalddusj. Vegard Bell 1 2 Kalddusj En ukjent vei til bedre helse, bedre forbrenning, og en vakker hud. Vegard Bell (C) 2015 Bell forlag 3 Kapittel 1: Varmdusj eller kalddusj? Det er uenigheter om hva som er best; kalde dusjer

Detaljer

Beg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du

Beg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du Beg som lærling og ikke tenkt så mye på oppgaver de første 14 dager. Stor overgang fra å være elev til å begynne å jobbe. Bli kjent med avdelingen du er på, bli kjent med rutiner og kolleger på arbeidsstedet.

Detaljer

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING

Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING Heving av vurderingskompetanse PROGRAM FOR SKOLERING 1 Innledning Helse- og omsorgstjenesteloven understreker kommunenes ansvar for systematisk kvalitetsforbedringsarbeid (http://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-30).

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Del 2.9. Når noen dør

Del 2.9. Når noen dør Del 2.9 Når noen dør 1 Når noen dør døden en avslutning på livet «Døende» beskriver pasienter som lider av uhelbredelig sykdom og som har en begrenset tid igjen å leve døden inntreffer når personen ikke

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)

Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.

Detaljer

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss SØ-109159 Innhold 4 5 5 6 8 9 9 9 10 Hvem kan bli operert? Hva må du gjøre før du kan opereres for overvekt? Fakta om overvektsoperasjoner Laparoskopisk

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Avklarende samtaler Eva Markset Lia Kreftsykepleier Ronny Dalene Lege Familie og pårørende Etikk ØKT behandlingstilbud i sykehjem.øker behovet for kommunikasjon med pasient og pårørende Å VELGE å behandle

Detaljer