KLAGE FRA FØRSTE PUST

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KLAGE FRA FØRSTE PUST"

Transkript

1 KLAGE FRA FØRSTE PUST

2

3

4 PASIENTSKADELOVEN 1 Skade voldt : a) i institusjon under spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten b) under ambulansetransport c) Av helsepersonell som yter helsehjelp i henhold til offentlig autorisasjon eller lisens. Slike skader regnes som pasientskader dersom de er voldt under veiledning, undersøkelse, diagnostisering, behandling, ekspedisjon av legemidler, pleie, vaksinasjon, prøvetaking, analyse av prøver, donasjon av organer

5 PASIENTSKADELOVEN 2 Estatning for pasientskade som skyldes : a) Svikt ved ytelse av helsehjelp, selv om ingen kan lastes. b) Teknisk svikt ved apparat, redskap eller annet utstyr som er brukt ved helsehjelp. c) Smitte eller infeksjon, når dette i hovedsak ikke skyldes pasientens tilstand eller sykdom. d) Vaksinasjon. e) Forhold som medfører ansvar for helsetjenesten eller helsepersonell etter alminnelige erstatningsregler.

6 PASIENTSKADELOVEN 3 Unntaksvis ytes erstatning når det har skjedd en skade som er særlig stor eller uventet, og som ikke kan anses som en risiko som pasienten må akseptere Dersom årsaken til en skade på en pasient ikke kan bringes på det rene, og skaden sannsynligvis skyldes ytre påvirkning på en pasient under behandling, skal det normalt antas at skaden skyldes feil eller svikt ved ytelsen av helsehjelp. Erstatning av tap under 5000 kr, og oppreisning for skade av ikke-økonomisk art erstattes ikke av loven.

7 Pasientskadeloven 4 Avgjørelse om erstatning skal ytes. Svikt i ytelse av helsetjensten? 33 % medhold. Avgjørelse om erstatningens størrelse. Ankemulighet til pasientskade nemnda. Ankemulighet til domstolene. Erstatning ytes for : a) Tap av inntekt under sykdomsperioden og i framtida. b) Menerstatning etter tabell. Minimum 15 % invaliditet.

8 Saksbehandling Samarbeid saksbehandler og lege. Legens ansvar er å uttale seg om : 1) Mer enn 50 % sannsynlighet for sammenheng mellom sykehusbehaandlingen og skaden. 2) Foreligger det en svikt i behandlingen. 3) Ved medhold gi en vurdering av menets størrelse. Saksbehandlers ansvar er : 1) Fatte vedtak om medhold eller avslag ifølge loven. 2) Foreta utregning av erstatningens størrelse.

9 LITT STATISTIKK Antall saker siden 1989 ca Utbetalt siden 1989 > 3 milliarder kr Kr per sak I ortopedisaker og utbetalt for disse 120 millioner kr. Gj.snitt kr I fødselssaker og utbetalt 71 millioner kr. Gj.snitt vel 1 million kroner.

10

11

12

13 Informasjon til pasienten Kirurgen skal informere om : 1) Inngrepet. Indikasjon. Evt. alternativer til behandlingen. 2) De vanligste komplikasjoner forbundet med behandlingen. Anestesilege/sykepleier skal informere om : 1) Valg av anestesi. Fordeler, ulemper og vanlige komplikasjoner.

14

15

16 Kommunikasjonssvikt Mann. 84 år. Tidl. Hjerteinfarkt og svikt innlagt med neseblødning etter ulykke. Hb 13 Fremre tamponade med gummihanske Bt-fall og pustevansker. Overflyttet int.avd BT-fall til 70/45. Kastet opp blod. Efedrin Hb fall til 8. SAG og efedrin Tilkalt ØNH-lege ville tamponere på nytt i narkose Lege beskjed om 150 mg Pentothal til innledning. Sykepleier ga 370 mg før infusjon stoppet. Pas. fikk hjertestans og døde. Dødsårsak : stor blødning og svakt hjerte. Medhold i NPE. Helsetilsynet ga advarsel til lege og sykepleier.

17 Feilmedisinering Mann 45 år innlagt til operasjon i nakken. Var planlagt Våken intubasjon. Fikk liten dose cisatracurium i stedet for beroligende sprøyte. Oppdaget med en gang, ble maskeventilert og fikk neostigmin. Var våken hele tiden og fikk beroligende informasjon om feilmedisineringen. Klage om hukommelsessvikt og daglig hodepine, som han mente skyltes feilmedisineringen. Avslag, da symptomene mer sannsynlig var en følge av ulykken i forbindelse med nakkeskaden.

18 Ekstravasal infusjon Velg vene mest mulig sentralt for vevsirriterende medikamenter Venflons plassering skal angis på kurve, evt i journal, i alle fall ved infusjon av vevstoksiske stoffer. Antall forsøk på å finne en åre, samt sted, bør oppgis Fri tilbakeflow av blod skal dokumenteres ved infusjon av vevsirriterende stoffer. Ekstravasal injeksjon/infusjon skal oppgis. Hva er gjort for å minske ulempene for pasienten

19 Ekstravasal infusjon 2 tilfeller av ekstravasal infusjon av cytostatika. Begge utviklet nekrose som nødvendig gjorde plastikkirurgisk intervensjon og hudtransplantasjon. Medhold fordi man tolket prosedyren som svikt : 1) Valg av perifer vene på håndryggen 2) Ingen dokumentasjon på tilbakeflow av blod. 3) Feilen ble oppdaget for sent. Dårlig overvåking. 4) Ikke injisert saltvann for å minske skaden.

20 CVK Valg av CVK har også sine farer : 1) Bevisstløs pasient med behov for intravenøs ernæring og antibiotikainfusjon. Fikk infeksjon og posttrombotisk syndrom med ødem og smerter. Medhold. 2) KOLS-pasient med respirasjonssvikt. Livmorkreft og behov for cytostatika og parenteral ernæring. Store problemer med å finne sentral vene. Ekstravasal infusjon av ernæringsvæske til lungesekken. Utviklet ARDS og måtte på respirator. Forlenget sykeleie. Medhold.

21 Intubasjon Eldre mann. Bechterew og Parkinson. Nakkebrudd. Store intubasjonsvansker. Liten gapeevne. Ødem og blod i svelget. 4 dager senere skulle tube byttes p.g.av lekkasje, og man skulle forsøke å tre tuben over mandreng. Store vanskeligheter, pas. Fikk hjertestans og døde. Burde ha laget en trakeostomi under kontrollolerte forhold i narkose. Medhold p.g.av vurderingssvikt

22 INTUBASJON Eldre mann. Bechterew. Hjertesvikt. Tarmblødn. Laparotomi i narkose. Intubasjonsproblemer. Umulig å ventilere med maske og bag. Nødtrakeotomi tok tid. Hypoksiperiode med nedsatt/opphørt sirkulasjon i minutter. Omfattende hjerneskade til han døde av pneumoni 2 måneder senere. Medhold fordi man ikke hadde innhentet opplysninger fra universitetssykehuset hvor han tidligere hadde blitt intubert våken med intub.bronkoskop. Ikke tilfr.st. Utstyrsberedskap.

23 Intubasjon Eldre mann. Kreft med stråleskader i hals og svelg. Økende pusteproblemer. Indikasj. for trakeostomi. Gode forberedelser med alle hjelpemidler. Anestesilege og ØNH-lege i beredskap. Forsøkt trakeotomi i lokalanestesi. Fikk larynxspasme. Narkose, Curacitt og forsøkt intubasjon. Mislykket. Bradycardi og hjertestans før fri luftvei var etablert. Avslag fordi forberedelsene var adekvate, og nødprosedyrene var ifølge protokollen.

24 Tannskade Dokumentasjon av tannstatus i anestesijournal. Har intubasjonen blitt utført av erfaren intubatør? Trakealtube, svelgtube, larynksmaske? Er det notert problemer? Antall forsøk? Observert tannskade før og etter intubasjonen? Tannskade nevnt i sykepleierapportene? Tannlegejournal med dokumentasjon av tannstatus. Vurdering av tannlegens forslag til reparasjon.

25 Tannskade Friske tenner skal tåle normal berøring av laryngoskop. Friske tenner skal tåle normalt bitt på tube/svelgtube Ofte en vanskelig vurderingssak. Eldre mennesker med dårlig råd til å betale titusener av kroner for tannreparasjon Tannleger vil som regel være sine klienters advokat. Ca 40 % får idag medhold for tann skader, mot tidligere ca 10 %.

26

27 Awareness Kvinne til gyn.operasjon. TIVA med muskelrelaks. Umiddelbart etter avsluttet operasjon, sa hun fra om at hun hadde vært våken under deler av inngrepet, og hadde kjent smerter. Anestesipersonellet hadde hatt mistanke. Pas. Hadde ikke fått premedikasjon. Glipp? TIVA har oftere awareness enn inhalasjonsanestesi. Medhold om awareness, men usikkert om samband med søvnløshet og angst, som hun hadde hatt tidligere ifølge primærlegejournal. Vurderes av psykolog før evt. erstatning.

28 Awareness Hastekeisersnitt. Mulig ekstravasal injeksjon ved innledningen. Kjente åpningssnittet. Fikk raskt satt inn ny kanyle, og fikk påfyll av anestetika. Videre forløp ukomplisert. Klage over angst og frykt for fremtidige narkoser. Avslag da det må ha vært en meget kortvarig opplevelse, og primærlegejournal avdekket psykiske problemer fra tidligere. Ikke dokumentert sammenheng mellom awareness og hennes postoperative plager.

29 Awareness. Kommunikasj.svikt Ung kvinne. Gastric bypassoperasjon for fedme. Generell anestesi. Kjente store smerter. Kunne ikke si fra p.g.av muskellammelse. Anestesisykepleier registrerte flere tegn på at pasienten kunne være våken, men ble overprøvet av ansv.havende anestesilege. Ny overlege ble tilkalt, som også ville gi pasienten ekstra narkosegass, uten å bli hørt. Medhold. Henvist til psykologisk behandling. Saken vurdert av Helsetilsynet som tilsynssak.

30 Anafylaksi 1 53 år gammel kvinne. Betydelig overvekt. Storrøker. Astma. Arvelighet på hjertesykdommer. Ikke gjennomført preoperativ undersøkelse. Grei intubasjon. Stor luftveismotstand. Vanskelig å få luft i pasienten. CO2 viste ikke utlufting av lungene. Tuben ble korrekt dratt opp. Også umulig å få ventilert pasienten med maske/bag. Pasienten fikk mer Curacit. Ny intubasjon ved tilkalt anestesilege. Adrenalin og teofyllamin løste spasmen noe, men det oppsto hjertearytmier, og pasienten døde.

31 Anafylaksi 2 Forundersøkelsen av pasienten var for dårlig, sett på bakgrunn av de anamnestiske opplysninger om overvekt, røking, astma, familiær belastning. Anafylaksien ble erkjent for sent, og adrenalin ble gitt for sent. Ikke korrekt å gi ytterligere Curacit etter at pasienten hadde symptomer på en anafylaktisk reaksjon. Curacit er velkjent som årsak til anafylaksi under narkose. Medhold p.g.av svikt. Sykehuset ikke enig.

32 Anafylaksi 1 Ung dame, innlagt med akutt appendicitt i 03. Tidligere frisk. Ingen allergi hos pas. eller slektninger Crash-innledning med Curacit som muskelrelax. Ved innledningen plutselig bronkospasme og sirkulatorisk kollaps med langvarig blodtrykksfall. Diagnosen ble stilt raskt og korrekt behandlet med adrenalin, oksygen og vasopressor. Endte med alvorlig hjerneskade Blodprøve tatt viste en typisk økning av serumtryptase som ses ved<anafylaktiske reaksjoner, men ikke funnet IgE antistoffer mot Curacit.

33 Anafylaksi 2 I utgangspunktet avslag fordi : 1) Ingen opplysninger om allergi hos pas. eller slekt. 2) Akseptabelt å bruke Curacit ved crash-innledning. 3) Rask diagnose og korrekt behandling. Men, medhold fordi dette kommer inn under bestemmelsen om at følgen av skaden er særlig stor eller uventet, og som derfor ikke kan anses som utslag av en risiko som pasienten må akseptere.

34

35 Utstyrsfeil Kvinne under intensivbehandling for nekrotiserende fascitt. På op.stuen for sekundærsutur og transplant. Transportert til intensiv, ventilert med Lærdalsbag via trakealtube. Tung å ventilere. Tikalt lege trodde det var tubeobstr. Fjernet trakealtube og intuberte oralt. Fortsatt tung å ventilere. Tilkom oppblåst abd. og subkut.emfysem. Fall i O2 metning. Blodtrykk knapt målbart. Thoraksdren. Resuscitert med oksygen fra an.apparat Forlenget sykdomsperiode. Usikker om hjerneskade. Medhold fordi feil på utstyr gir alltid medhold.

36 Utstyrsfeil 1 Fødende 136 kg. Hypertoni. Epidural. Kramper. Hastesectio på grunn av dårlig fosterlyd. 325 mg Pentothal og 160 mg Curacit. Intubert greit, men fikk ikke luft i pasienten. Ekstubert og forsøkt larynksmaske. Ikke luft i pas. Ny intubasjon uten at det lykkes å få luft i pas. Gravt cyanotisk, bradycard 10, ikke følbar puls Barnet forløst på 1 minutt. OK. Forsøkt ventilert med Lærdalsbag. Oksygen måtte hentes fra nabostue. Gravt hypoksisk i 5 til 10 min?

37 Utsyrsfeil 2 Medhold på grunn av svikt : 1) Svikt i kontrollrutiner av anestesiapparat, både av den som gjorde apparatet i stand, og de som skulle bruke det. 2) Oppfattet for sent at det måtte være noe galt med anestesiapparatet. Prosedyre for bruk av Lærdalsbag eller MTM bør være innøvd. Kfr. Drammenssaken med blokkert ekspirasjonsventil. Akersaken med forveksling av oksygen og lystgass.

38 Bruk av feil utstyr 1 Knapt 2 år gammelt barn med pustevansker p.g.av forstørrede mandler. Før inngrepet vært forkjølet. Innledet på maske med Bain-system. Anestesilege antydet at utstyret kunne gi for stort dødrom, men anestesisykepleier mente de brukte standard oppsett Kapnografen viste forhøyet Et CO2. Hypertermi ble mistenkt. Ved avslutning larynksspasme. Kom til oppvåkn.avd.gråblek, oksygenmetning 78, puls 190. Senere på dagen ytterligere cyanotisk, sirkulasjonsstans. Rsuscitering mislykket.

39 Feil utstyr 2 Konklusjon fra eksterne sakkyndige : Burde det vært tatt større hensyn til den preop.forkj. Det anvendte utstyret, bl.a. filter med volum 75 ml var til bruk på voksne, og det økte dødrommet førte til hyperkapnien. Diagnosen ble stilt for sent og behandlingen ikke adekvat Barnet var så dårlig postoperativt at det sannsynligvis burde vært lagt på respirator Tettere oppfølging ville sannsynligvis ha reddet barnets liv. Medhold.

40 Aspirasjon preoperativt Innlagt for akutte magesmerter Pasienten hevdet at hun ble aspirert uten hennes samtykke. Sykepleier, som var alene om prosedyren, hadde angivelig tatt kvelertak på henne, og hun hadde slått hodet mot sengegavlen. Hadde fått panikkangst, depresjon, spiseforstyrrelse Ikke medhold, da man på grunnlag av primærlegejournal mente å kunne fastslå at hennes forskjellige plager var av tidligere dato. Ikke foreta slike prosedyrer alene. Dokumenter godt.

41 Aspirasjon peroperativt Kvinne. Operert for en galleblærebetennelse. Reoperasjon samme dag på grunn av blødning. Ikke ventrikkelaspirert, da hun ble regnet for fastende. Vanskelig intubasjon. Ingen problemer ved primæroperasjonen.erfaren intubatør. Kastet opp og aspirerte. Umiddelbart erkjent aspirasjon til lungene, og korrekt behandling og oppfølging. Senere kontroller ved lungeavdelinger viste ingen sekveler av aspirasjonen. Avslag da dette er en velkjent komplikasjon som ble korrekt behandlet.

42 Aspirasjon postoperativt 1 Kvinne. KOLS. Operert for akutt abdomen. Ikke funnet årsak til magesmertene. Postoperative raspirasjonsproblemer Første postoperative dag mye kvalme og plutselig oppkast. Ventrikkelinnhold anslått til 2-3 liter. Blodtrykksfall. Bradycardi. Ikke følbar puls. Resuscitert. Trakeotomert. Lagt på respirator. Påvist alvorlig hypoksisk hjerneskade. Døde 12 dager etter operasjonen.

43 Aspirasjon postoperativt 2 Medhold fordi : 1) Pasienten burde hatt ventrikkelsonde i forbindelse med reoperasjonen. 2) Hun hadde fått store doser smertestillende og sedativa 3) Hun hadde lite tilsyn på posten. Var observert å være svært somnolent. 4) Hadde ligget neddopet i ryggleie

44 Skade på grunn av leie Mann. Meget overvektig. Diabetes. Langvarig operasjon for endetarmskreft, 8 timer Fikk en parese av nervus fibularis. Avslag fordi : 1) Overvektig 2) Langvarig operasjon 3) Diabetes med dårlig perifer sirkulasjon

45 Skade på grunn av leie Mann. Tidligere frisk.operert for en tykktarmbetennelse. Anlagt stomi. Bena i benholdere Operasjonstid ca 4 timer Trykkskade av nervus fibularis med utvikiling av et komplekst regionalt smertesyndrom. Medhold fordi : 1) Ingen kompliserende sykdommer 2) Relativt kort operasjon 3) Uakseptabel alvorlig følge av trykkskaden

46

47 AMK/Ambulanse Feilvurdering av innringers beskrivelse av situasj. For lang tid for utsendelse av ambulanse Problemer med å finne riktig adresse Påstand om at ambulansepersonellet har feilbehandlet pasienten I disse sakene er loggen fra AMK, samt en godt utfylt ambulansejournal, meget viktig i vurderingen av hva som har skjedd

48

Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN

Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN Norsk pasientskadeerstatning UTDRAG AV PASIENTSKADELOVEN Pasientskadeloven har 01.01.2009 trådt i kraft også for pasienter som behandles i privat del av helsevesenet. Dette utdraget av loven inneholder

Detaljer

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten HVORDAN VURDERES FORSVARLIGHET? Fylkesmannens saksbehandling: Klage framsettes Pasient,

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

Legen som sakkyndig - Dobbeltrollen som behandler og sakkyndig

Legen som sakkyndig - Dobbeltrollen som behandler og sakkyndig Legen som sakkyndig - Dobbeltrollen som behandler og sakkyndig Kasuistikk Krister Moström Fastlege i Oslo, Spes. i allmennmedisin Januarseminaret 2018, Soria Moria, 15.01.2018 Samtykke Pas har godkjent/samtykket

Detaljer

Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016

Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016 Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016 Forutsetningen for å ta lærdom av feil Komplikasjoner forekommer for

Detaljer

Om Norsk pasientskadeerstatning

Om Norsk pasientskadeerstatning Om Norsk pasientskadeerstatning Tillitsvalgtkurs modul II Legeforeningen 13. mai 2016 Avdelingsdirektør Gorm Are Grammeltvedt Kort om NPE Statlig etat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet Opprettet

Detaljer

Pårørende - kan de bidra ved analyse av hendelser? Olav Røise Forskningsleder og professor, Ortopedisk klinikk, OUS Gardermoen 15.

Pårørende - kan de bidra ved analyse av hendelser? Olav Røise Forskningsleder og professor, Ortopedisk klinikk, OUS Gardermoen 15. Pårørende - kan de bidra ved analyse av hendelser? Olav Røise Forskningsleder og professor, Ortopedisk klinikk, OUS Gardermoen 15. november 2018 Bakgrunn Involvering av pårørende ved ytelse av helsehjelp

Detaljer

Når klagen kommer. Lasse Ormel

Når klagen kommer. Lasse Ormel Når klagen kommer Lasse Ormel Sykehistorie (kvinne 30) Aktuelt: Tidl: missed abortion Gravid uke 10 (var her grunnet blødning uke 4-5), idag akutte magesmerter i nedre del av abdomen, ingen feber, ingen

Detaljer

Luftveishåndtering. Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF

Luftveishåndtering. Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF Luftveishåndtering Jonas Ballestad Overlege, anestesiavdelingen Drammen Sykehus, VVHF Målsetting Kunne hovedtrekkene i regulering av respirasjonen Kunne identifisere ulike hovedtyper av luftveisproblem

Detaljer

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Alltid tilstede... En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie Hva er historien? Allerede på slutten av 1800 tallet startet sykepleiere å gi anestesi. Den gang var det kirurgen som hadde det medisinske

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN

VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN VERKTØY FOR VURDERING OG PRIORITERING AV PASIENTER I DEN AKUTTMEDISINSKE BEHANDLINGSKJEDEN Heidi S. Brevik, Avdelingssjef Akuttmottak, Haukeland universitetssjukehus 19.03.13 Verktøy for vurdering og prioritering

Detaljer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer

Del 3. 3.7 Hjertesykdommer Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensoppgave høsten 2010 Ny/utsatt eksamen Bokmål Fag: Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi Eksamensdato: 10.desember 2010 Studium/klasse: Sykepleie Emnekode: DSYK4003-203 Eksamensform: Skriftlig

Detaljer

En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie

En informasjonsbrosjyre om anestesisykepleie ALLTID TILSTEDE... EDISON ALLTID TILSTEDE... Brosjyren er utarbeidet av: Høgskolelektor Randi Grønseth, Videreutdanningen i barnesykepleie, Høgskolen i Oslo Avdelingssykepleier Nina Bøhle Cheetham, Nyfødtintensiv,

Detaljer

Noen betraktninger. Og tips

Noen betraktninger. Og tips Grunnlaget/bakgrunnen, hva sies konkret? - erfaring oppbygget gjennom mange år i tjenesten hvor redningsmannen hele tiden har fylt denne funksjonen - nasjonal standard for redningsmenn - norsk standard

Detaljer

Om Norsk pasientskadeerstatning. Tillitsvalgtkurs Legeforeningen 12. mai 2017 Fung. avdelingsdirektør Jan Storvik, NPE

Om Norsk pasientskadeerstatning. Tillitsvalgtkurs Legeforeningen 12. mai 2017 Fung. avdelingsdirektør Jan Storvik, NPE Om Norsk pasientskadeerstatning Tillitsvalgtkurs Legeforeningen 12. mai 2017 Fung. avdelingsdirektør Jan Storvik, NPE NPE Statlig etat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet Opprettet i 1988 Lovfestet

Detaljer

Dagkirurgi og anestesi til adipøse. Er det farlig?

Dagkirurgi og anestesi til adipøse. Er det farlig? Dagkirurgi og anestesi til adipøse. Er det farlig? Johan Ræder Avd for Anestesiologi Oslo Universitets sykehus, Ullevål Oslo mail: johan.rader@medisin.uio.no «Vi har fått henvist en pasient til dagkirurgi

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING Modul 4 Læremål Forstå årsaker til sirkulasjonssvikt Kunne identifisere symptomer på sirkulasjonssvikt.

Detaljer

Om Norsk pasientskadeerstatning. Tillitsvalgtkurs Legeforeningen 5. april 2019 direktør Rolf Gunnar Jørstad

Om Norsk pasientskadeerstatning. Tillitsvalgtkurs Legeforeningen 5. april 2019 direktør Rolf Gunnar Jørstad Om Norsk pasientskadeerstatning Tillitsvalgtkurs Legeforeningen 5. april 2019 direktør Rolf Gunnar Jørstad Kort om NPE Statlig etat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet Opprettet i 1988 Lovfestet fra

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER Modul 8 Læremål Kjenne til årsaker og symptomer på de vanligste akutte medisinske tilstander Kunne assistere sykepleier

Detaljer

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet

Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Forberedelse av barn til narkose Velkommen til Dagkirurgisk avdeling Rikshospitalet Informasjon fra anestesiavdelingen Dette heftet er en hilsen fra oss på Dagkirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Heftet

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin D A G K I R U R G I Relieff - Elisabeth Helvin Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. Du skal

Detaljer

Akuttmedisin for allmennleger

Akuttmedisin for allmennleger Akuttmedisin for allmennleger Etterutdanning allmennleger Mars 2018 v/ Kjersti Baksaas-Aasen Overlege Avd for anestesiologi og Avd for traumatologi, OUS Men først. Skaff hjelp ring en venn - 113 Sikre

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

Hva viser dataene hvordan kan de brukes? Assisterende direktør Rolf Gunnar Jørstad

Hva viser dataene hvordan kan de brukes? Assisterende direktør Rolf Gunnar Jørstad Hva viser dataene hvordan kan de brukes? Assisterende direktør Rolf Gunnar Jørstad Norsk pasientskadeerstatning Statlig forvaltningsorgan Behandler skadesaker for offentlig helsetjeneste og Legemiddelforsikringen

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

DE ANDRES PASIENTER. Hvorfor formelle og uformelle hindre for samarbeid er farlig

DE ANDRES PASIENTER. Hvorfor formelle og uformelle hindre for samarbeid er farlig DE ANDRES PASIENTER Hvorfor formelle og uformelle hindre for samarbeid er farlig Axel Vetlesen Allmennlege, Asker og Bærum legevakt Overlege, ambulanseavdelingen Oslo universitetssykehus KJEDEN SOM REDDER

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Dag ml 0.9% NaCl Gjennomskylling iv i 500 ml 0.9% NaCl 30 min iv Sjekket kur: Side 2 av5

Dag ml 0.9% NaCl Gjennomskylling iv i 500 ml 0.9% NaCl 30 min iv Sjekket kur: Side 2 av5 Dokumentansvarlig: Nina Helbekkmo Dokumentnummer: PR18408 Godkjent av: Ulf Aasebø Gyldig for: Lungemedisinsk avdeling UNN Indikasjon: Småcellet lungecarsinom, begrenset sykdom. Kurativt mål. Behandlingsplan:

Detaljer

Cisplatin Nyretoksisk! God hydrering nødvendig. Oppretthold adekvat diurese (se infusjonssskjema). Unngå nyretoksiske medikamenter i behandlingstiden

Cisplatin Nyretoksisk! God hydrering nødvendig. Oppretthold adekvat diurese (se infusjonssskjema). Unngå nyretoksiske medikamenter i behandlingstiden CISPLATIN - ETOPOSID Dokumentansvarlig: Nina Helbekkmo Dokumentnummer: PR3418 Godkjent av: Ulf Aasebø Gyldig for: Lungemedisinsk avdeling UNN Indikasjon: Småcellet lungecarsinom, begrenset sykdom. Kurativt

Detaljer

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo

Den skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Den skjøre tilliten Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Dagbladet 26. september 2012 Lenes lidelse ble oppdaget

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Når det går galt. Åpen dag Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 7. juni 2013. seniorrådgiver Vivi Opdal Statens helsetilsyn

Når det går galt. Åpen dag Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 7. juni 2013. seniorrådgiver Vivi Opdal Statens helsetilsyn Når det går galt Åpen dag Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 7. juni 2013 seniorrådgiver Vivi Opdal Statens helsetilsyn 1 Statens helsetilsyn har overordnet faglig tilsyn med: helsetjenesten

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Forsvarlighet i helselovgivningen

Forsvarlighet i helselovgivningen Forsvarlighet i helselovgivningen Tillitsvalgtkurs trinn II 1. februar 2012 Lars Duvaland Fagsjef/ advokat Side 2 1 Hovedtema Lovgivning som virkemiddel Hvordan helsetjenesten er regulert Individansvar

Detaljer

Blokkade av Nervus Suprascapularis med komplikasjoner. Vintermøte Nordaf

Blokkade av Nervus Suprascapularis med komplikasjoner. Vintermøte Nordaf Blokkade av Nervus Suprascapularis med komplikasjoner Vintermøte Nordaf Ass Klnikkoverlege, Haukeland Universitessykehus 13.Januar 2018 1 D: Supraspinatus-ruptur Innervasjon: M.Subscapularis; N.Subscapularis

Detaljer

Spirometri i Allmennpraksis

Spirometri i Allmennpraksis Spirometri i Allmennpraksis Kristian Jong Høines Fastlege Spesialist i Allmennmedisin Tananger Legesenter NFAs referansegruppe for Astma og KOLS Lunger I Praksis Conflicts of Interest Ingen relevante

Detaljer

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke

Detaljer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens

Detaljer

KOLS oksygen eller ikke?

KOLS oksygen eller ikke? KOLS oksygen eller ikke? Case 1; KOLS-exacerbasjon? Respirasjonsfysiologi/patofysiologi Respirasjonssvikt CO 2 -styrt respirasjon Oksygen -styrt respirasjon (hypoxic drive) Case 2; KOLS-pasient med FCF

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

Tilsynserfaringer med dokumentasjon

Tilsynserfaringer med dokumentasjon Tilsynserfaringer med dokumentasjon Omsorgskonferansen 25.09.14 Ålesund Christian Bjelke Fylkeslege/direktør Sentrale lover: Pasient- og brukerrettighetsloven Helsepersonelloven Spesialisthelsetjenesteloven

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: H01 &13 Arkivsaksnr.: 12/18509-2 Dato: 10.02.2013

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: H01 &13 Arkivsaksnr.: 12/18509-2 Dato: 10.02.2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: H01 &13 Arkivsaksnr.: 12/18509-2 Dato: 10.02.2013 HØRING UTVIDELSE AV PASIENTSKADELOVENS VIRKEOMRÅDE TIL Å OMFATTE BARNEBOLIGER, KOMMUNALE RUSINSTITUSJONER

Detaljer

Beslutningsprosesser for begrensning av behandling. Torbjørn Folstad Morten Magelssen Gunhild Holmaas

Beslutningsprosesser for begrensning av behandling. Torbjørn Folstad Morten Magelssen Gunhild Holmaas Beslutningsprosesser for begrensning av behandling Torbjørn Folstad Morten Magelssen Gunhild Holmaas KOLS Gold grad 4. Avslått hjemmeoksygen fordi hun røyker Hypertensjon, diabetes 2, adipositas, lettgradig

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer

Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Palliasjon hos gamle og multisyke særlige utfordringer Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 82 år gammel

Detaljer

Pancreas transplantasjon. Compliance og egnethet

Pancreas transplantasjon. Compliance og egnethet Pancreas transplantasjon Compliance og egnethet Bakgrunn Det er per april 2017 utført 441 pancreas-tx på Rikshospitalet Ca 30 PTX per år Tidligere i hovedsak kombinert nyre- og pancreastransplantasjon.

Detaljer

PASIENTKLAGER, PASIENTSKADER OG PASIENTSIKKERHET PÅ OPERASJONSAVDELINGEN

PASIENTKLAGER, PASIENTSKADER OG PASIENTSIKKERHET PÅ OPERASJONSAVDELINGEN PASIENTKLAGER, PASIENTSKADER OG PASIENTSIKKERHET PÅ OPERASJONSAVDELINGEN Renata Norton Anestesisykepleier, Volvat Medisinske Senter Oslo Student, Master i Folkehelsevitenskap Universitet for Miljø og Biovitenskap

Detaljer

Tilsynsmyndighetenes grunnlag og metode i vurdering av faglig forsvarlige tjenester

Tilsynsmyndighetenes grunnlag og metode i vurdering av faglig forsvarlige tjenester Tilsynsmyndighetenes grunnlag og metode i vurdering av faglig forsvarlige tjenester God vakt! Felles konferanse for NSF medlemmer som er ledere, verneombud og hovedtillitsvalgte, Sarpsborg 21. september

Detaljer

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER og forebygging av hjerneslag INNHOLD 1 Introduksjon 3 2 Hva er atrieflimmer? 5 3 Symptomer på atrieflimmer 6 4 Hva forårsaker atrieflimmer 7 5 Vi skiller mellom forskjellige

Detaljer

Innhold. Del 1 Anestesisykepleierens funksjon og ansvar. Forord... 15. 1 Anestesisykepleierens kompetanse... 19

Innhold. Del 1 Anestesisykepleierens funksjon og ansvar. Forord... 15. 1 Anestesisykepleierens kompetanse... 19 Innhold Forord... 15 Noen av de vanligste forkortelsene som er brukt i boka... 16 Del 1 Anestesisykepleierens funksjon og ansvar 1 Anestesisykepleierens kompetanse... 19 Anestesisykepleiefagets mangfold...

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium 2011. Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium 2011 Einar Stikbakke eis023@post.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller skader på

Detaljer

Hva innebærer kravet om faglig forsvarlighet? Gorm Are Grammeltvedt avdelingsdirektør Statens helsetilsyn

Hva innebærer kravet om faglig forsvarlighet? Gorm Are Grammeltvedt avdelingsdirektør Statens helsetilsyn Hva innebærer kravet om faglig forsvarlighet? Gorm Are Grammeltvedt avdelingsdirektør Statens helsetilsyn Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten i landet (tilsynsloven

Detaljer

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no

Førstehjelp Laboratorium H2008. Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Førstehjelp Laboratorium H2008 Jan Grimsrud Davidsen jan.davidsen@nfh.uit.no www.spjelken.no Hensikten med dette kurs er: At du skal kunne ta ledelse, varsle og yte førstehjelp ved følgende ulykker eller

Detaljer

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene

Hjertet 21.05.2012. Sirkulasjonssystemet. Del 3. 3.7 Hjertesykdommer. Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige

Detaljer

Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport"

Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport" Føringer om samhandling Bjarne Håkon Hansen Pasientene taper på at samhandling mellom sykehus

Detaljer

På de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også.

På de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også. På de neste sidene finner du nyttig informasjon og gode råd og tips til oppholdet på sykehuset. Du er viktig for oss og det er spørsmålene dine også. Innledning Å være ung på sykehuset kan være en god

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

HPV. Informasjon om HPV-infeksjon vaksine. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer!

HPV. Informasjon om HPV-infeksjon vaksine. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer! HPV og Informasjon om HPV-infeksjon vaksine Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer! Det er nå det skjer! Nå får du som er ung kvinne tilbud om gratis HPV-vaksine

Detaljer

Sykdommer og tilstander hos barn. Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

Sykdommer og tilstander hos barn. Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Sykdommer og tilstander hos barn Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV Tønsberg Sykdommer og tilstander Fødsel nyfødt barn i ambulansen Astmaanfall Bronkiolitt Kramper Sepsis og meningitt Anafylaksi

Detaljer

Når ting nesten går galt. Utilsiktet effekt av lokalanestesi i nesen

Når ting nesten går galt. Utilsiktet effekt av lokalanestesi i nesen Når ting nesten går galt Utilsiktet effekt av lokalanestesi i nesen Pasient: Kvinne, 62 år Henvist fra avtalespesialist til behandling for nasalstenose bilateralt Utredet med klinisk undersøkelse av nesekavitet

Detaljer

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater

Pusteproblemer hos gamle på sykehjem. 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Pusteproblemer hos gamle på sykehjem 13.9.11 Marit Apeland Alfsvåg geriater Aldring og pust Redusert muskelmasse med økende alder inkl respirasjonsmuskulatur. Thoraxveggen blir stivere Lungene mister elastisitet

Detaljer

Det funksjonshemmede barn på institusjon og i hjemmet. Hvordan skal vi forholde oss i akutte situasjoner?

Det funksjonshemmede barn på institusjon og i hjemmet. Hvordan skal vi forholde oss i akutte situasjoner? Det funksjonshemmede barn på institusjon og i hjemmet. Hvordan skal vi forholde oss i akutte situasjoner? Hilde Margrete Dahl Overlege ved Barnenevrologisk seksjon, Barneavdeling for nevrofag OUS Aktuelle

Detaljer

DRG 483 Tanker om andre løsninger for finansiering av intensivmedisinen. Sidsel Aardal, Spesialrådgiver, dr. med. Helse Bergen

DRG 483 Tanker om andre løsninger for finansiering av intensivmedisinen. Sidsel Aardal, Spesialrådgiver, dr. med. Helse Bergen DRG 483 Tanker om andre løsninger for finansiering av intensivmedisinen Sidsel Aardal, Spesialrådgiver, dr. med. Helse Bergen DRG 483 Tracheostomi ekskl. for sykd. i ansikt, munnhule eller hals DRG-vekt

Detaljer

Kapnografi. Av Eirik Illguth og Ola Grude

Kapnografi. Av Eirik Illguth og Ola Grude Kapnografi Av Eirik Illguth og Ola Grude Begrepsavklaring ETCO2 PaCO2 Kapnografi Kapnometri Kapnogram Kolorimetrisk kapnometri Inndeling Invasiv vs. Non-invasiv Mainstream vs. Sidestream Fysiologi Dødrom=

Detaljer

De opplysningene vi henter inn skal være tilstrekkelige og relevante for å behandle saken din. Opplysningene skal være av så god kvalitet som mulig.

De opplysningene vi henter inn skal være tilstrekkelige og relevante for å behandle saken din. Opplysningene skal være av så god kvalitet som mulig. Les dette før du fyller ut skjemaet Vi ber deg fylle ut alle feltene i skjemaet nøye. Felt merket med stjerne * må fylles ut. Noen felt har en forklarende tekst. Denne bør du lese før du fyller ut feltet.

Detaljer

Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar

Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar NORDAF - Vintermøte 2011 Lars Duvaland Fagsjef/ advokat Forhandlings- og helserettsavdelingen Tema Juridiske aspekter ved de daglige utfordringer ; f.eks: Informasjon

Detaljer

Kasuistikk for juni 12. Overlegene Stein Arve Lund og Jon Egge Haugesund Sjukehus

Kasuistikk for juni 12. Overlegene Stein Arve Lund og Jon Egge Haugesund Sjukehus Kasuistikk for juni 12 Overlegene Stein Arve Lund og Jon Egge Haugesund Sjukehus Vi skal her presentere en kasuistikk hvor en behandlet et komplisert pseudoaneurysme etter fjerning av et PICCO kateter.

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem Sykehjemskurs Stavanger 18.11.2014 Øyeblikkelig hjelp Hå kommune startet opp med tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 12.11.2012. Avtale om inntil 4 øyeblikkelig

Detaljer

Melding av dødsfall sett fra en rettsmedisinsk leges ståsted

Melding av dødsfall sett fra en rettsmedisinsk leges ståsted Seminar om Dødsårsaksregisteret og analyse og rapportering fra nasjonale helseregistre, Lysebu, 7. november Melding av dødsfall sett fra en rettsmedisinsk leges ståsted Åshild Vege Avdeling for rettspatologi

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSANE Emnenavn: Anestesisykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato:

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSANE Emnenavn: Anestesisykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Eksamensinformasjon Emnekode: HSANE10214 Emnenavn: Anestesisykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer. Eksamensdato: Fredag 14. desember 2018. Eksamenstid: Kl.09.00 til 15.00. Faglærer: Egil Bekkhus.

Detaljer

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust? Tungpust Et vanlig symptom Angstfremkallende, både for pasienten selv og de pårørende Må tas på alvor og gjøre adekvate undersøkelser Viktig

Detaljer

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag

HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag HØGSKOLEN I BERGEN Avdeling for helse og sosialfag EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Fag : Sykepleie 2/ Sjukepleie 2 Utdanning Kull : Institutt for Sykepleie/ Institutt for Sjukepleie : S07 Eksamensdato

Detaljer

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn

Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn 1 Spørreskjema om influensa og vaksiner - Barn Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 2 Luftveier og pustefunksjon Modul 2 Læremål A-luftveier Åpne og sikre luftveier: Løfte haken Kjevegrep Bøye hodet tilbake Sideleie som middel for fri

Detaljer

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Stolt over å jobbe på sykehjem Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus? Rebecca Setsaas Skage kommuneoverlege Sarpsborg kommune 09.09.10 Hvem er sykehjemspasienten? Gjennomsnittsalder 84 år 6-7

Detaljer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer

Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer Riksrevisjonens koderevisjon 2009 på 2008-data ved St. Olavs Hospital HF. Kommentarer St. Olavs Hospital HF Enhet for økonomi Anne Stenseth 10. Mars 2010 Det er også forstemmende at Riksrevisjonen i 2009

Detaljer

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15. Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Respirasjonssvikt Solstrand 26.05.15 Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume Definisjoner Årsaker til respirasjonssvikt Respirasjonssvikt og langtidsoksygenbehandling:

Detaljer

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus

Åpen kontakt. ved Stavanger Universitetssjukehus Åpen kontakt ved Stavanger Universitetssjukehus Hva er åpen kontakt? Åpen kontakt er et tilbud til deg som på grunn av sykdom eller sykdomsutvikling, kan forvente behov for akutt innleggelse i sykehuset.

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det?

Tungpust dyspné hva er nå det? Tungpust dyspné hva er nå det? Hva tenker du?? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40

Detaljer

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

DEN AVKLARENDE SAMTALEN DEN AVKLARENDE SAMTALEN 19.NOVEMBER Kurs i «Livets siste dager plan for lindring i livets sluttfase» Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013. STATUS KAD Oppstart 1 oktober 2013. Kriterier for innleggelse KAD Ø-hjelpsenger nytt tilbud ved Øya Helsehus - Revidert 23/9-13 Fra 1. oktober 2013 opprettes 10 kommunale døgnplasser for øyeblikkelig

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon?

LUNGEDAGENE 2013. Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? LUNGEDAGENE 2013 Tungpust og brystsmerter, hva spør vi om på telefon? Oslo 2.november 2013 Knut Weisser Lind Lunger i praksis Kanebogen legesenter, Harstad TUNGPUST årsaker/viktige spørsmål/råd - hos barn

Detaljer

Kommunikasjon og bruk av tolk v/ psykolog Kirsti Jareg

Kommunikasjon og bruk av tolk v/ psykolog Kirsti Jareg Kommunikasjon og bruk av tolk v/ psykolog Kirsti Jareg «Tolk og tolkebruker to sider av samme sak» Hva har tolking med menneskerettigheter, tvang og etikk å gjøre? Rasisme og ulovlig diskriminering i norsk

Detaljer

Velkommen til kurs om kjernejournal. Side 1

Velkommen til kurs om kjernejournal. Side 1 Velkommen til kurs om kjernejournal Side 1 Hva må jeg som LIS-lege kunne om kjernejournal? Etter at du har gjennomført dette kurset skal du: 1. Vite at kjernejournal er et helseregister hvor viktig pasientinformasjon

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2017 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter på 7. klassetrinn Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

MIDLERTIDIGE REGLER FOR PASIENTSKADER SKADER SKJEDD FØR 01.01.2003

MIDLERTIDIGE REGLER FOR PASIENTSKADER SKADER SKJEDD FØR 01.01.2003 MIDLERTIDIGE REGLER FOR PASIENTSKADER SKADER SKJEDD FØR 01.01.2003 Midlertidige regler for somatiske sykehus/ poliklinikker Bestemmelsene i 5-9 falt bort vedinnføringen av Pasientskadeloven. 1 Dekningsområde

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Viktig å vite om eldre personer med blødersykdom

Viktig å vite om eldre personer med blødersykdom Viktig å vite om eldre personer med blødersykdom 06.11.2013 1 Eldre blødere Denne brosjyren skal informere kommuner om en ny pasient- og klientgruppe de eldre bløderne. Blødersykdom er en alvorlig livslang

Detaljer

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og

Detaljer