Bli medlem i Ryggforeningen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bli medlem i Ryggforeningen"

Transkript

1 Nr årgang Medlemsblad for Ryggforeningen i Norge Bli medlem i Ryggforeningen Foreningen for deg med rygg-, nakke- eller bekkenlidelser Kiropraktikk - Anatomisk atlas Brukermedvirkning Friskvernklinikken Advokaten svarer Studieutvalget - Nakkeskader

2 Innhold Kjære leser Ny aktivitetshøst 3 Fotokonkurransen: Om forsidebildet Medlemsblad for Ryggforeningen i Norge Kiropraktikk Foredrag: En guidet tur gjennom ryggen fra nakke til bekken 4 Klinikken Din kiropraktor 6 Muskel- og skjelettiåret Ny nestleder 7 Helseinformasjon Helsenorge.no 8 Helsebiblioteket.no Anatomisk atlas Advokaten svarer Hvilke endringer er foreslått for uførepensjon? 9 Friskvernklinikken Friskvernklinikken hjelper deg til et friskere liv 10 Smertesirkelen 11 Brukermedvirkning Brukermedvirkning i sykehusavdelinger 12 Informasjon fra lokal- og fylkeslag Sommerfest i Drammen og omegn lokallag 14 Om skoliosetreffet Ryggaften i Norsk-russisk kultursenter 15 Spennende planer i Rogaland fylkeslag Medlemsfordeler Ryggforeningens medlemsfordeler 16 Dikt Vond rygg 17 Nakkeskader Nakkeskader ikke nakkeslengskader 18 Studieutvalget Presentasjon av Studieutvalget 22 Studieutvalgets hovedoppgaver Tillitsvalgte Grupper, likemenn og lag 23 Baksiden Grasrotandelen 24 Innmeldingskupong Anne Solli Arild Rugsveen Aslak Steinsbekk Ellen Malmin Geir Myhrvold Hans Petter Fosseng Bidragsytere i dette nummeret Jens Hansen Kari Bakke Kari C. Toverud Kenneth Syvertsen Magne Berg Marit Solbjør Stian Rugsveen Engen Thor Einar Holmgard Thorleif Næss Tone Rosenvinge Trygve Moe Ansvarlig utgiver: Ryggforeningen i Norge Redaktør: Dyveke Irene Hals tlf: E-post: Layout og trykk: Elverum Trykk AS Tlf Opplag dette nummer: 2500 eks. Utkommer fire ganger i året Sendes gratis til alle medlemmer ISSN: x Neste nummer kommer: desember 2011 Manusfrist: 1. november 2011 Innlegg, leserbrev og artikler i digitalt format sendes til redaktøren. Innlegg i papirformat sendes Ryggforeningen i Norge. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte eller avvise innlegg. Bidragsytere gjøres oppmerksom på at hele eller deler av Ryggstøtten kan bli lagt ut på våre nettsider. Annonser kan bestilles hos Ryggforeningen i Norge. Kontakt Ryggforeningen vedr. pristilbud Ryggforeningen i Norge vil presisere at vi ikke innestår for virkningen av varer og tjenester som det annonseres for i Ryggstøtten. Signerte artikler og leserbrev står for innsenders regning, og er ikke nødvendigvis uttrykk for Ryggforeningen i Norge sitt syn. Ryggforeningen i Norge Stiftet i 1994 som en sammenslutning for mennesker med ryggproblemer, samt pårørende, fagfolk og andre interesserte. Ryggeraet 49, 1580 Rygge Postboks 43, 1581 Rygge Telefon: E-post: Nettside: Facebook: Ryggforeningen-I-Norge/ Medlemskontingenten er kr. 300,- per år Husstandsmedlemmer kr. 150 (i tillegg til medlem fra husstanden) Ungdomsmedlem kr. 100 (10-18 år) Ryggforeningen i Norge, konto: Ryggstøtten

3 Kjære leser THOR EINAR HOLMGARD LEDER RYGGFORENINGEN i NORGE Ny aktivitetshøst De fleste av oss har nå lagt årets sommerferie bak seg og er klar til å ta fatt på en ny høst med nye aktiviteter og nye muligheter. Slik er det for oss som er tillitsvalgte i Ryggforeningen også. Vi er nå midt inne i plan leggingen av høstens aktiviteter. Høstens hovedaktivitet vil være markeringen av Verdens Ryggdag 16. oktober. Det er VÅR dag! Utfordringen er: Hva skal vi gjøre denne dagen for å få den oppmerksomheten vi med rygglidelser fortjener? For å få mest mulig oppmerksomhet 16. oktober vil vi samarbeide med andre foreninger som er opptatt av rygghelse. Aktuelle samarbeidspartnere er Kiropraktorforening, MST (Muskel- og skjelettiåret) og andre vi har samtaler med. Vi skal sørge for at fylkes- og lokallagene også kan dra nytte av dette samarbeidet på lokalt plan. Jeg vet at tillitsvalgte i våre fylkes- og lokallag er i full gang med å legge planer for lokale aktiviteter og stands for å synliggjøre Ryggforeningen og ryggsaken, og jeg er sikker på at det de kommer opp med vil bli lagt merke til. Men vi har ikke fylkeslag eller lokallag i alle fylker og kommuner, og vi skulle så gjerne gjort oss markert i de delene av landet også. Derfor er det ekstra gledelig at vi de siste månedene har knyttet kontakt med flere entusiastiske medlemmer som ønsker å starte et lokallag i sitt nærmiljø, slik at de kan treffe andre som er i samme båt, diskutere felles problemer og løse utfordringer som kan oppstå i hverdagen. Slike henvendelser er alltid velkomne fordi etablering av nye lokale lag vil ha 1. prioritet. Det er gjennom aktiviteter i de lokale lagene at Ryggforeningen skal utvikle seg. Det er der medlemmene vil finne sin arena og den beste tilhørigheten. Diagnosegrupper er en annen medlemsplattform som vi ønsker å utvikle videre. Foruten den lokale tilknytningen, vil diagnosegrupper være en viktig arena for våre medlemmer. Til diagnosegruppene kan vi få sendt ut informasjon som er skreddersydd for det enkelte medlem. Jeg vet at dette er noe medlemmene ønsker. Det kan jeg se av den aktiviteten og den utviklingen det er i de to diagnosegruppene som er etablert og som er aktive; Skoliosegruppen og Tarlovs Cyste. Jeg er imidlertid usikker på hvordan vi skal gruppere diagnosene. I første omgang ser jeg for meg en gruppe som dekker bekken og en gruppe som dekker nakke. Men i utgangspunktet er alle muligheter åpne. Sentralstyret vil nedsette de forskjellige gruppene etter hvert som behovene melder seg. Innspill mottas med takk. Vennlig hilsen Thor Einar Holmgard Leder Fotokonkurransen: Forsidebildet Manus- og annonsefrist for Ryggstøtten nr : 1. november Utgivelse: desember 2011 Møte i måkeforbundet er tatt av Anne Solli Bildet er sendt til Ryggstøtten i forbindelse med fotokonkurransen. God møteaktivitet i høsthalvåret! Fortsett med å sende bilder til Kanskje er det ditt bilde som pryder neste forside av Ryggstøtten? Våre kontortider: Kontoret i Rygge er bemannet tirsdag og torsdag kl Vi har telefonvakt alle hverdager kl Ryggeraet 49, 1580 Rygge Tlf Redaksjonen Dyveke Irene Hals Redaktør E-post: Telefon: Ryggstøtten

4 Kiropraktikk TEKST: DYVEKE IRENE HALS Likemannskonferanse på Ledermøtet i Drammen, mai Tema for konferansen: En guidet tur gjennom ryggen fra nakke til bekken. Hva er hva? En innføring i ryggens anatomi og hvilke komplikasjoner som kan oppstå. Kiropraktor og fysioterapeut Kenneth Syvertsen fra klinikken Din Kiropraktor i Drammen var invitert til å forelese for Ryggforeningens likemenn. Vi fikk se lysbilder av kroppens oppbygging og hvordan vi utvikler oss fra spedbarn til tenåring og så til voksen. Et lysbilde viste ryggsøylens krumning, og Kenneth Syvertsen kommenterte at vi i barneårene ikke bør bære mer enn 10 % av kroppsvekten for ikke negativt å påvirke rygg og knokler. Et barns kroppsholdning utvikles og kan forandres når det er lite og ungt og består mest av brusk. J Pediatr Orthop May- Jun;26(3):358-63, Spine 2010 (Jan 1); 35 (1): 83 88, Ryggens anatomi. Prolaps L5/S1, slitasje L4/5 (lav skive). Spondylolistese, fremoverglidning av L4 pasient var svimmel og hadde nakkesmerte. Smerten forverret seg hvis pasienten så rett frem eller opp. MR viste ingenting, men røntgen viste glidning fremover på 5 mm. Pasienten ble behandlet og fikk da optimalisert funksjonen i nakken. Vi fikk se mange lærerike pasienthistorier. Vi fikk se MR-bilder av ryggsøyle som viste at bilde tatt i liggende stilling kan se annerledes ut enn bilde tatt i sittende og dermed belastende stilling. Kenneth Syvertsen foreleste for en svært interessert forsamling under Likemannskonferansen. Mange spørsmål ble besvart. Pasienter med osteoporose kan også behandles av kiropraktor; de får bare en tilpasset behandling. Whiplash-pasienter merker mange ganger ikke noe med en gang whiplash-en skjedde; det er viktig å få hendelsen registrert i tilfelle symptomer skulle melde seg seinere. Whiplash er ikke en skade, men en beskrivelse av skademekanismen. Hvis man har prolaps, er det ikke farlig å bli behandlet av kiropraktor; man bør få behandling. Det var en veldig nyttig og informativ gjennomgang for en lydhør forsamling. Tiden gikk bare så altfor fort. Vi skulle gjerne ha hørt og sett mer. Isjias og lumbago kan ofte ha samme årsak og like gjerne være forårsaket av slitasje som prolaps. Slitasje, prolaps, muskelsmerte, leddbåndstrekk, kink, isjias alt henger sammen og kan mange ganger ha samme årsak med forskjellige symptomer og ofte vanskelig å skille. Det er en grunn til at muskelen verker. Kiropraktoren søker å finne årsaken til smerten. Vi fikk se lysbilder fra forskjellige pasienthistorier. Smerte i nakken påvirker hodet. En Anteriolistese (spondylolistese) 5 mm, nakke. Liggende til venstre, sittende til høyre. 4 Ryggstøtten

5 Kiropraktikk Fysioterapeut og kiropraktor Kenneth Syvertsen er en av svært få i Norge med offentlig godkjenning både som kiropraktor og fysioterapeut. Han er utdannet fysioterapeut i Nederland og tok sin Master i kiropraktikk ved Macquarie Universitet i Sydney, Australia. Han har arbeidet i privat praksis både i Norge og i utlandet samt jobbet med toppidrettsutøvere innen flere forskjellige idretter. Han har også erfaring fra Bedriftshelsetjenesten ved Departementene og Statsministerens kontor. Kenneth Syvertsen treffes daglig hos Din Kiropraktor i Drammen, hvor pasienter i mange kategorier får behandling. Bl.a. følger han opp idrettsutøvere fra mange ulike grener som for eksempel profesjonelle golfspillere, eliteseriespillere i fotball, elitesyklister, styrkeløftere, friidrettsutøvere, langrennsløpere, tae-kwondo-utøvere, håndballspillere og mosjonister i alle former. Han innehar spesiell kompetanse for å vurdere og tilpasse behandling og trening etter kroppens og sportens behov (www.functionalmovement.com, ). Kenneth har bl.a. spesialisert seg på vurdering av golfspillere gjennom Titleist Performance Institute (www.mytpi. com). FOTO: DYVEKE HALS TEKST HENTET FRA DIN KIROPRAKTOR S NETTSIDER Nyhet! Ergositter en unik patentert kontorstol! Det finnes ikke maken. Har du vondt i ryggen eller vil du forebygge mulige rygglidelser? Vi tilbyr deg å prøve stolen i en uke for å bli overbevist. Kan stolen redusere sykefraværet i to dager så har den betalt seg. Setet er todelt. Du strekker ut ryggsøylen mens du sitter. Det har tatt 12 år å utvikle stolen. Den har vært forsket på både hos Chalmers Tekniska Högskola i Sverige og Northwestern University i USA. Konklusjonen er at man: sitter med ryggstøtte uten å belaste ryggsøylen får en bedre fordeling av trykkpunkter får mindre muskelspenninger opprettholder en god og normal S-kurve i ryggen får frem rotasjon av bekkenet unngår å skli fremover i stolen øker ryggskivehøyden Se vår hjemmeside på stoler Ergositter Ta kontakt med oss for utprøving av stolen. Kenneth Syvertsen viser lysbilde Om overaktivitet Løxaveien 15 Postboks Rud Telefon Telefaks Ryggstøtten

6 Klinikken Din Kiropraktor er i behandlernettverket til Idrettens Helsesenter som er et samarbeid mellom Norsk Toppfotball og Norges Fotballforbund (www. idrettshelse.no). Klinikken på Konnerud ble åpnet i februar 2005 og har lett adgang for alle funksjonsgrupper. Kiropraktikk Kiropraktikk omfatter diagnostikk, behandling og forebyggelse av lidelser i nervemuskel-skjelett-systemet. Kiropraktikk som behandlingsmetode har som hovedmålsetting å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem når feilfunksjoner har oppstått. Hos Din Kiropraktor behandler man årsaken til problemene for dermed å la kroppen få optimale muligheter til å lege seg selv. Det betyr at kommer du inn med nakkesmerter, så er det ikke sikkert det er nakken som trenger behandling hvis årsaken til disse nakkeplagene kommer fra andre steder. Det samme kan gjelde for en tennisalbue, her kan det hende årsaken ligger i ryggsøylen og vil derfor lege seg raskest med behandling både på albuen sammen med behandling av ryggsøylen. Din Kiropraktor sjekker alltid ut ryggsøylen. Det er her ryggmargen ligger beskyttet av 24 bevegelige virvler og fungerer som kroppens sikringsboks. Hjernen sender ut signaler til hele kroppen gjennom nervesystemet som ett elektrisk nettverk og irritasjoner i ryggen kan påvirke disse signalene. Slike irritasjoner/ dysfunksjoner kaller vi vertebrale subluksasjonskomplekser og kan gjøre at kroppen ikke kommuniserer skikkelig og derfor ikke fungerer optimalt. Ryggsøylen og nervesystemet Mellom hver ryggvirvel kommer det ut en nerve. Nervesystemet kontrollerer alle våre kroppsfunksjoner. Grunnet den store kompleksiteten til nervesystemet, er bare de mest generelle og vanligste forholdene mellom ryggsøylen og nervesystemet presentert i denne oversikten. Din Kiropraktor prøver å optimalisere nervekommunikasjonen slik at kroppen er i best mulig stand til å håndtere problemer og fungere med høyest mulig kapasitet. Plakaten viser sammenhengen mellom ryggsøylen og nervesystemet. 6 Ryggstøtten

7 Muskel- og skjelettiåret Thor Einar Holmgard - ny nestleder i MST MUSKEL- OG SKJELETTIÅRET Ryggforeningens leder ble valgt til nestleder i MST på deres generalforsamling i mai måned. Valgperioden er to år. Thor Einar inngår også i Arbeidsutvalget i MST sammen med leder Jacob Lothe og nestleder Even Lerum. De samme personene utgjør også valgkomiteen. MST er en viktig arena for Ryggforeningen i dens arbeid for å få satt fokus på rygghelse og ryggpasienters hverdag. Å være representert i MST-styret gir oss mulighet til å profilere vår forening og våre saker overfor MST, så vel som utad. Arbeidsutvalget i MST har utstrakt kontakt med Helsedepartementet og politiske miljøer. Helsedirektoratet har også et styremedlem i MST. Den nye styresammensetningen i kompetansenettverket MST er som følger: Styreleder: Jakob Lothe, Norsk Kiropraktorforening (gjenvalgt) Nestleder (interessepolitikk): Even Lærum, FORMI (ikke på valg) Nestleder (organisasjon): Thor Einar Holmgard, Ryggforeningen i Norge (gjenvalgt i styret, men ny som nestleder) Styremedlem: May Arna Risberg, Norsk fysioterapeutforbund (ny) Styremedlem: Henriette Øien, Helsedirektoratet (gjenvalgt) Styremedlem: Till Uhlig, Norsk Revmatologisk Forening (ny) Styremedlem: Stein Knardahl, Statens arbeidsmiljøinstitutt (ny) Styremedlem og NAN koordinator: Jack Skrolsvik, Norsk Revmatikerforbund (ikke på valg) Styremedlem: Stein Arne Øvre, Norsk Ortopedisk Forening (ikke på valg) Styremedlem: Jan Arvid Dolve, Norsk Osteoporoseforening (ikke på valg) MST bidrar til bedre forebygging og behandling av muskel-skjelett-sykdommer. MST Norge ble offisielt etablert i mars Det nasjonale nettverket heter Norway NAN. Muskelskjelettsykdommer og lidelser berører flere hundre millioner mennesker over hele verden. Ryggsmerter er den nest største årsaken til sykefravær. Leddsykdommer utgjør halvparten av alle kroniske sykdomstilstander hos personer fra 65 år og oppover. MST bidrar til å bedre den helserelaterte livskvaliteten for pasienter med muskel- og skjelettsykdommer. Mer effektiv forebygging og behandling, samt økt grad av egenmestring for pasientene, vil spare både lidelser og redusere de samfunnsmessige kostnadene. Kilde: NYHET NÅ I NORGE! Er du lei av ryggsmerter? Nå kan vi tilby flere produkter som gjør at du kan arbeide over lengre tid ved datamaskinen. Elektrisk heve- og senkefunksjon Elektrisk plattform som tilter skjermen (e) fra 0 grader til en 55 graders vinkel Justering av pultens høyde og overvåking av tilt kan gjøres i tilbakelent stilling av stolen Elektrisk justerbar stol, kan justeres til horisontal stilling Tastaturet / mus-brettet vender opp og ned 180 grader Trenger du støtte for mer enn en skjerm? Våre to- og tredoble monitorarmer kan støtte opptil tre skjermer. Flere modeller, priser fra kr Man kan søke støtte fra NAV til en slik arbeidsstasjon til bruk på arbeidsplassen. Ta gjerne kontakt så skal vi prøve å hjelpe dere så godt vi kan med info. Tlf Ryggstøtten

8 Anatomisk atlas Helsenorge.no den offentlige helseportalen En helseportal for befolkningen i Norge ble åpnet 15. juni. Helsenorge. no er en veiviser til helsetjenesten. Her kan du finne massevis av pasientinformasjon: nyhetsartikler om helse, helse og sunnhet, brosjyrer om sykdommer, oversikt over sykdommer og behandling (ordnet alfabetisk), informasjon om helsetjenesten og dine rettigheter som pasient. Portalen inneholder også selvbetjeningsfunksjoner som Min fastlege, Bestill helsetrygdkort, en meldingsfunksjon for bivirkninger av medisiner, bestille egenandelsoversikt, oversikt over dine resepter m.m. Videre inneholder portalen telefonnumre til alle norske legevakter. Snart vil det også tilbys mulighet for å finne frem til norske helseog omsorgstjenester. Her er også en samlet oversikt over nettadresser til mange pasient- og pårørendeorganisasjoner, som for eksempel Ryggforeningen. For en del av tjenestene kreves innlogging, og alle tjenester er ikke helt ferdige enda. Det påpekes at informasjonen er av generell karakter og ikke erstatter personlig kontakt mellom pasient og helsepersonell. Innholdet til sidene leveres av ulike organisasjoner i helsesektoren. er et offentlig finansiert nettsted som gir helsepersonell og studenter innen medisin og helsefag gratis tilgang til sentrale kunnskapskilder. Det meste av innholdet er fritt tilgjengelig for alle innbyggere i Norge, mens noe innhold er begrenset til helsepersonell og ansatte i helsetjenesten, samt studenter innen medisin og helsefag. Helsebiblioteket.no tilbyr to av verdens beste medisinske oppslagsverk til hele Norges befolkning. I tillegg får helsepersonell tilgang til rundt tidsskrifter, de største databasene innen medisin og helsefag og over 500 norske retningslinjer der over halvparten er kvalitetsvurdert. Helsebiblioteket.no tilbyr også en av verdens største legemiddeldatabaser, samt egne kilder om legemidler og barn. Oppsummert forskning og kartleggingsverktøy er eksempler på andre innholdstyper på Helsebiblioteket.no. Informasjon du får via Helsebiblioteket.no er kun informasjon og erstatter ikke personlig kontakt mellom pasient og helsepersonell. Under fanen Pasientinformasjon finner du: Anatomisk atlas på norsk Tekst: Hans Petter Fosseng, nettredaktør helsebiblioteket.no Anatomisk atlas er et oppslagsverk med illustrasjoner, bilder og tekst som beskriver kroppens ulike deler og organer. Oppslagsverket er gratis gjennom Helsebiblioteket.no. Kari C. Toverud, norsk medisinsk illustratør, har tegnet kroppens deler i Anatomisk atlas. Oppslagsverket Anatomisk atlas er oversatt av Helsebiblioteket.no og er fritt tilgjengelig for alle norske nettbrukere. Kari Toverud Selv om oppslagsverket i utgangspunktet er rettet mot pasienter og pårørende, er det også nyttig for helsepersonell og studenter innen medisin og helsefag. Slik bruker du atlaset Gjennom en venstremeny eller en nedtrekksmeny over illustrasjonene, velger du kjønn og hvilket perspektiv du vil se kroppen fra forfra, i profil eller bakfra. Deretter velger du kroppsdel eller organ. Hvis du velger «Kvinne bakfra», kan du bla videre til for eksempel «Ryggens muskler» under «Muskler og sener» og få fram en illustrasjon av kappemuskel. 8 Ryggstøtten

9 Jeg har hørt at det har blitt foreslått endringer i regelverket for uførepensjon. Hva går dette ut på, og vil det også gjelde de som allerede har fått innvilget slik pensjon? Advokaten svarer Advokaten svarer Spørsmål: Hvilke endringer er foreslått for uførepensjon? Svar: Det er korrekt at Regjeringen i mai 2011 la frem forslag til endringer i uførepensjonsordningen. Det tas sikte på at reglene for ny uføretrygd og ny alderspensjon til uføre skal tre i kraft i De som i dag er uføre vil i mindre grad bli påvirket av reformen. Endringene går blant annet ut på å løsrive beregningssystemet fra måten alderspensjonen er beregnet på. Hovedtrekkene i forslaget er som følger: Uføretrygden for nye uføre skal ligge på 66 prosent av tidligere inntekt. Uføretrygden skal skattlegges som lønn. Den nye uføretrygden skal beregnes på grunnlag av inntekten de 3 beste av de 5 siste årene før uførheten oppstod. Det etableres en ny ordning som vil gjøre det enklere å kombinere uføretrygd og arbeid, særlig for de med varierende arbeidsevne. Uføretrygden vil justeres når arbeidsinntekten øker. Justeringen slår først inn når arbeidsinntekten blir høyere Advokat Geir Myhrvold (43). Foto: Dyveke Irene Hals. enn 0,4G. For de som allerede er uføre vil denne beløpsgrensen fra innføringen av ny ordning og fram til 2019 utgjøre kroner. Systemet med revurdering av uføregraden dersom arbeidsinntekten går over 1G og ett års ventetid før nye uføre kan prøve seg i arbeidslivet, faller bort. Dagens behovsprøvde barnetillegg videreføres. Overgang til alderspensjon skal skje ved 67 år. Pensjonsopptjening for de som omfattes av ny opptjeningsmodell i folketrygden gis til 62 år. Uføres alderspensjon skjermes delvis fra levealdersjustering fra Skjermingen utgjør 0,25 prosentpoeng per nytt årskull. Dette er en midlertidig ordning som vil TRYGDERETT Rådgivning Bistand i klagesak Bistand i ankesak Bistand i søksmål Fri rettshjelp Advokat Geir Myhrvold St. Mariegate 55, 1706 Sarpsborg Tlf: gjelde for uføre født i årene , dvs. uføre som blir alderspensjonister i perioden Om alle skisserte enkeltheter vil bli vedtatt gjenstår å se. At det kommer endringer også på uføreområdet er imidlertid sikkert. Alle illustrasjoner er beskrevet med navn på norsk og latin, samt en kort forklarende tekst. I verktøylinja nedenfor illustrasjonen kan du blant annet forstørre eller skrive ut. Ved å velge hånd-ikonet, kan du klikke på og gå direkte til andre kroppsdeler. Anatomisk atlas inneholder også et fritekstsøk og en alfabetisk meny som kan hjelpe deg til å finne fram. Øverst til høyre i skjermbildet kan du klikke på «Vis demo» for å se en interaktiv beskrivelse av hvordan du bruker Anatomisk atlas. Gratis for norske brukere Oppslagsverket er fritt tilgjengelig for alle norske nettbrukere. Helsebiblioteket.no har kjøpt rettighetene til å oversette Anatomisk atlas fra det svenske pasientinformasjonsnettstedet 1177.se. Bruk av Anatomisk atlas krever at du har Flash installert på datamaskinen. Noen av organsystemene som er i atlaset. Gjengitt med tillatelse fra Kari C. Toverud, MS CMI (sertifisert medisinsk illustratør). Ryggstøtten

10 Friskvernklinikken TEKST: DYVEKE IRENE HALS Friskvernklinikken hjelper deg til et friskere liv Helse Sør-Øst RHF har inngått avtaler om rehabiliteringstjenester med private rehabiliterings institusjoner. Friskvernklinikken i Asker er en av disse. Hokksund Rehabiliteringssenter, som ble omtalt i Ryggstøtten nr , er en annen. Friskvernklinikken tilbyr utredning, opptrening/rehabilitering til pasienter som sliter med smerter i nakke, rygg og bekken. Pasientbehandlingen baseres på forskning som har påvist noen fellestrekk for mennesker med langvarige rygg-, nakke- og bekkenplager: Nedsatt kondisjon Nedsatt muskulær styrke og utholdenhet Nedsatt balanse Endret bevegelighet Forhøyet muskelspenning Redusert mestringsevne Trening bidrar til bedring av disse faktorene. Pasienter som trener regelmessig rapporterer om reduserte symptomer fra rygg og nakke, samt bedring av generell helse. Trening er ikke løsning på alle plager, og den må doseres og tilpasses hver enkelt. Utredning i forkant En av Friskvernklinikkens egne leger undersøker pasientene i forkant av rehabiliteringsopplegget. Undersøkelsen tar utgangspunkt i et detaljert spørreskjema som pasienten har fylt ut. Skjemaet og legens konklusjoner er igjen grunnlaget for det skreddersydde opplegget som utarbeides for hver pasient i samråd med fysioterapeut og evt. andre fagpersoner. Pasienten må også gjennomgå en kondisjonstest, og det settes opp konkrete mål for rehabiliteringen. Rehabiliteringsopplegget Overordnet målsetting er å bedre livskvaliteten til den enkelte bruker ved å styrke fungeringsevnen i fritid og yrkesliv. Sammen med pasienten arbeider Friskvernklinikken seg frem til økt innsikt i hvordan pasientens plager kan lindres og hvordan funksjonsnivået kan forbedres. Pasienten blir trygg på hva han/hun kan gjøre og hva som kanskje ikke er hensiktsmessig å gjøre. Mange som sliter med langvarig smerteproblematikk, blir opphengt i alle begrensningene, slik at det blir vanskelig å få øye på egne ressurser og mulighetene som finnes på tross av smertene. Kombinasjon av kunnskap og fysisk bevegelseserfaring gir trygghet i å skulle forholde seg til rygg-, nakke- og bekkenplager. Dette gir økt mestring av hverdagens belastninger. Økt innsikt i så mangt Jeg har selv fulgt Friskvernklinikkens opplegg og ble imponert over den faglige oppfølgingen som ble meg til del. En dag på klinikken kunne starte med foredrag over et aktuelt tema (se rammesak om Smertesirkelen). Det kunne dreie seg om smerter, kosthold, trening, motivasjon, ergonomi, helsegevinster ved fysisk aktivitet, m.m. Nå forstår jeg bedre hvor viktig det er å varme opp før trening og hvordan jeg skal gjøre det på best mulige måte. Nå forstår jeg bedre hvordan jeg skal puste riktig og styre pusten til bestemte områder i kroppen. Jeg forstår at det er like viktig med mental avspenning, og jeg har lært avspenningsøvelser som er spesielt gode for min kropp og mine plager. Jeg vet mer om kosthold som kan skape betennelsesproblematikk. Jeg er blitt tryggere på hvordan jeg bør trene, og jeg føler meg mer sikker i en treningssal. Jeg har fått en dytt til å komme i gang med trening, det trengte jeg nok. Skreddersydd trening Min fysioterapeut, i samråd med legen som undersøkte meg, skreddersydde mitt treningsprogram. Dette var øvelser som jeg visste at kroppen min hadde godt av å gjøre, og jeg fikk opplæring i å gjøre øvelsene riktig. Mitt varierte program besto av øvelser i Redcord-slynger, i apparater, på matte og jeg fikk også lære noen Yoga-øvelser som var spesielt gode for meg. Fysioterapeut og rådgiver Tone Rosenvinge var svært tålmodig i sin rettledning Dyveke trener i Redcord-slynger med fysioterapeut Tone Rosenvinge som veileder. Trening med ball. Veileder: Fysioterapeut Tone Rosenvinge. om hvordan øvelsene skulle utføres. Utrolig hvor mange spørsmål en ukyndig og usikker treningsutøver kan stille, men for Tone var intet spørsmål dumt. Hun korrigerte meg når jeg trengte det, og jeg ble etter hvert sikrere på hvordan øvelsene skulle utføres for å få best mulig utbytte av treningen. Gruppetilhørighet og motivasjon Rehabiliteringen foregikk i grupper med individuell tilpasning for hver enkelt, og treningen ble ledet av erfaren fysioterapeut. Tre ganger i uken i 11 uker fulgte jeg opplegget sammen med min gruppe. Gruppetilhørigheten hadde mye å si for min motivasjon til å trene så aktivt. Gruppen ga både en sosial ramme og en trygghet. Avspenning Jeg lærte at det etter en aktiv treningsøkt er viktig med avspenning. Kroppen skal skille mellom avspenning og spenning. Mange av oss spenner oss uten å vite om det. Jeg fikk undervisning i å mestre en god avspenning i alle kroppsdeler, i alle muskelgrupper. Også i forbindelse med avspenning lærte jeg Yogaøvelser og pusteøvelser. Pusten har stor betydning for avspenningen. Oppfølging Etter gjennomført opplegg tok jeg en ny kondisjonstest. Den viste fremgang. Ny utfylling av det omfattende spørreskjemaet. Også her fremgang når det gjaldt min egen vurdering av utviklingen. Fint å sette mål i forkant og ha en oppfølgende etterkontroll. Gruppen ble også innkalt flere ganger til personlig oppfølging etter at det 11-ukers opplegget var avsluttet. Viktig å bli motivert for videre egeninnsats. Ansvar for egen helse Friskvernklinikken hjelper deg til et friskere liv, men til syvende og sist er ansvaret for egen helse ditt eget. Jeg har fått et grunnlag for å mestre dette ansvaret på en bedre måte, men det er altså opp til meg selv å videreføre det jeg har lært på Friskvernklinikken. Ingen kan gjøre den jobben for meg. 10 Ryggstøtten

11 Friskvernklinikken Helse Sør-Øst RHF er den statlige helseforetaksgruppen som har ansvar for spesialisthelsetjenestene i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest- Agder. Det regionale helseforetaket har hovedkontor på Hamar. er en spesialistklinikk for muskel- og skjelettlidelser, idrettskader, fedmeproblematikk og lettere psykiske lidelser. Den har også et vanlig treningssenter for alle, med spesialkompetanse innen trening, helse og idrett. Fagteamet består av legespesialister i fysikalsk medisin og rehabilitering og psykiatri, samt psykologer, manuellterapeuter, treningspedagoger, ernæringsfysiologer og fysioterapeuter. Friskvernklinikken har avtale med Helse Sør-Øst RHF om ytelse av rehabiliteringstjenester, så vel som ytelse av tiltak under prosjektet Raskere Tilbake. Klinikken tilbyr utredning og rehabilitering for kroniske muskel- og bløtdelssmerter som er til vesentlig hinder for arbeidsdeltakelse. En del av Friskvernklinikkens behandlingstilbud er offentlig finansiert gjennom nevnte avtale med Helse Sør-Øst. Øvrige tjenester er egenbetalte. Du kan lese mer om Friskvernklinikken på Smertesirkelen Om akutte og kroniske smerter AV: AVD. OVERLEGE TRYGVE F. MOE, SPES. I PSYKIATRI Trygve Moe foreleste over tema Smerte og illustrerte dette ved hjelp av smertesirkelen. Smerte fører til inaktivitet og dermed svekket muskulatur. Følgene kan bli angst, isolasjon og følelse av håpløshet. Det gjelder å bryte smertesirkelen. Smerteopplevelsen reflekterer faktiske prosesser i nervesystemet. Smerter blir kroniske etter 3 6 måneder. Kronisk brukes i betydning at smertene har vart lenge, ikke at de er uhelbredelige eller ikke kan forbedres. Det gjelder å komme raskt til behandling. Kroniske smerter lindres ikke ved ro og hvile. Hvis man unngår fysisk aktivitet, vil musklene bli stadig svakere og kondisjonen vil avta. Dette kalles dekondisjonering, og den forsterker opplevelsen av smerte. Man er inne i en smertesirkel. Pasientens funksjon må forbedres for gjennom det å oppleve smertereduksjon. Og kunnskap om smerter fremmer mestringstanker. Ryggstøtten

12 Brukermedvirkning Denne artikkelen sto på trykk i Tidsskrift for Den norske legeforening nr Den gjengis i sin helhet og med deres tillatelse idet vi tror mange av våre lesere vil finne artikkelen interessant. Brukermedvirkning i sykehusavdelinger helsepersonellets erfaringer130 1 Sammendrag Bakgrunn. Brukermedvirkning er lovpålagt i helsevesenet i Norge. Likevel finnes det lite kunnskap om hvordan dette gjøres i praksis. Målet med denne studien var å undersøke hvilke erfaringer helsepersonell hadde med brukermedvirkning i sykehusavdelinger. Materiale og metode. Vi har gjort en kvalitativ intervjustudie med 18 ansatte fra 12 sykehusavdelinger i Helse Midt-Norge HF. Resultater. Helsepersonellet fortalte at det var de som initierte brukermedvirkning i avdelingen. Brukerrepresentanter ble oppnevnt av sykehusets brukerutvalg eller plukket ut på grunnlag av personlige egenskaper ut fra avdelingens behov. De ansatte var positivt overrasket over representantenes kvalifikasjoner. De fant det likevel utfordrende å oppnå likeverdighet mellom brukerrepresentantene og personellet. De ansatte satte grenser for brukernes medvirkning, spesielt i medisinfaglige spørsmål. Fortolkning. Oppfatningen av at det er helsepersonellet som både initierer og setter grenser for brukermedvirkningen, kan tyde på at brukernes medvirkning i sykehusavdelinger i stor grad skjer på de ansattes premisser. Marit Solbjør marit.solbjor ntnu.no Institutt for samfunnsmedisin Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 7489 Trondheim Aslak Steinsbekk Institutt for samfunnsmedisin Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Materiale og metode Resultater Hvorfor brukermedvirkning? Hvem tar initiativet? Hovedbudskap Brukermedvirkning blir ofte initiert av helsepersonell Helsepersonellet ønsker medvirkning fra brukerne for å få eksterne synspunkter Brukerne blir ikke involvert i faglige spørsmål 12 Ryggstøtten

13 Brukermedvirkning Rekruttering av brukerrepresentanter Brukerrepresentantens kvalifikasjoner Begrensninger for brukermedvirkning Diskusjon Oppgitte interessekonflikter: Ingen Litteratur 1. Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet, Resultatevaluering av sykehusreformen. Tilgjengelighet, prioritering, effektivitet, brukermedvirkning og medbestemmelse. Oslo: Norges forskningsråd, Thompson AGH. The meaning of patient involvement and participation in health care consultations: a taxonomy. Soc Sci Med 2007; 64: Steinsbekk A, Solbjør M. Brukermedvirkning i sykehusavdelinger? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: Crawford MJ, Rutter D, Manley C et al. Systematic review of involving patients in the planning and development of health care. BMJ 2002; 325: Evans S, Tritter J, Barley V et al. User involvement in UK cancer services: bridging the policy gap. Eur J Cancer Care (Engl) 2003; 12: Arnetz JE, Winblad U, Arnetz BB et al. Physicians and nurses perceptions of patient involvement in myocardial infarction care. Eur J Cardiovasc Nurs 2008; 7: Daykin N, Sanidas M, Tritter J et al. Developing user involvement in a UK cancer network: professionals' and users' perspectives. Crit Public Health 2004; 14: Kvale S, Brinkmann S. Interviews. An introduction to qualitative research interviewing. 2. utg. London: Sage, Andreassen TA. Brukermedvirkning i helsetjenesten. Arbeid i brukerutvalg og andre medvirkningsprosesser. Oslo: Gyldendal, Robert G, Hardacre J, Locock L et al. Redesigning mental health services: lessons on user involvement from the Mental Health Collaborative. Health Expect 2003; 6: Abbott A. The system of professions. An essay on the division of expert labor. Chicago, IL: The University of Chigaco Press, Mottatt , første revisjon innsendt , godkjent Medisinsk redaktør Jon Amund Kyte. Ryggstøtten

14 Fra lokal- og fylkeslag TEKST: KARI BAKKE FOTOGRAFER: KARI BAKKE OG JORUN SCHERF Sommerfest i Drammen & omegn! Nok en gang var Sølvfast ved Drammenselva stedet for årets grillfest. Det hadde regnet hele dagen, men rett før festen skulle begynne, ble det oppholdsvær som seg hør og bør på en utendørsfest. Det var 42 personer til stede inkludert styret og det var mange blide fjes å se. Folk pratet, spiste og koste seg og formann Kjell sa noen positive og hyggelige ord. Kjell og Arve grillet og folk fortærte store mengder med pølser og kjøtt, salater og brød. Musikk var ved Gunnar Borgen som spilte trekkspill og keyboard og sang mange kjente sanger. Kaffe og kaker ble servert og ingen gikk sultne fra festen. Det var utlodning av blomster og godsaker som vanlig. Styret med hjelpere samarbeidet som vanlig flott. Alle tok i et tak der det trengtes og slikt samarbeid er moro. Astrid Fausko. Gunnar Borgen spiller og synger. Prat ved bordene. Kjell Jensen griller. Skoliosetreffet / Skoliosetreffet i regi av skoliosegruppa og Ryggforeningen arrangeres idet Ryggstøtten nr. 3 sendes ut. Treffet finner denne gangen sted i Oslo på Soria Moria konferansesenter som ligger på Oslos tak! Hotellet ligger i et område med flott natur, samt at det er både basseng og treningsstudio tilgjengelig. Hovedtema for treffet er presentasjon av hovedfunn i prosjektet Å leve med skoliose i Norge - prosjektet er, som kjent, støttet av Extrastiftelsen Helse og Rehab. Med bakgrunn i denne presentasjonen legges det opp til gruppearbeid, der deltakerne vil kunne komme med utfyllende kommentarer til de funnene som så langt er gjort. De kommentarene som fremkommer vil bli innarbeidet i den endelige prosjektrapporten, som skal foreligge innen utgangen av året. Skoliosegruppa har forventninger til prosjektet, og håper at dette kan gi et materiale som kan danne et bedre grunnlag for arbeid overfor myndighetene om bl.a. behandlingstilbud og ordninger for dette. Det legges også opp til likemannssamtaler og til fysiske aktivitetstilbud ved treffet. Treffet er åpent og gratis for alle som er medlemmer i skoliosenettverket og Ryggforeningen i Norge. Vi dekker kun 400 kr i reiseutgifter pr deltager dersom reisen koster over 500 kr. Det er stor interesse for skoliosetreffet, så de 40 plassene ble raskt besatt. Hilsen skoliosegruppa i Ryggforeningen 14 Ryggstøtten

15 Fra lokal- og fylkeslag Ryggaften i Norsk-russisk kultursenter (NRKS), Oslo Den 7.april 2011 hadde Norskrussisk kultursenter gleden av å invitere til en kulturaften med tema Samfunn og helse i Frogner Menighetshus Schafteløkken lokaler. Emnet denne gangen var et problem som rammer svært mange, gamle som unge: Ryggplager. Mange av oss har i hvert fall en gang i livet opplevd å få vondt i ryggen. Det finnes dessverre så mange mennesker som har dette problemet. Mange får vondt etter en lang arbeidsdag på kontoret ved datamaskinen. Hva skjer hvis stolen din er din fiende? Hvordan takle smerter i ryggen? Hva kan man gjøre for å beholde sitteevnen og forbedre livskvaliteten. På møtet fikk vi vite mer om alt dette fra mennesker som gjør det beste for å hjelpe alle som har problemer med ryggen. Vi fikk besøk av Stein Andresen og Hanne Oddstad fra RiN -Ryggforeningen i Norge. De fortalte om Ryggforeningen, ryggmestring, sittehemming og besvarte spørsmål. Etter Ryggforeningens informasjon er ryggplager idag en av de sykdommer som koster samfunnet mest i tapte arbeidsdager, sykehusopphold og uførhet. Det mange opplever som smerter og nedsatt livskvalitet ved bevegelseshemming kan ikke måles i penger. Representantene fra Ryggforeningen forklarte enkelt og tydelig om disse problemene, men også om hvordan man kunne bidra til mestring av plagene og om utsikter til behandling. Temaet tiltrakk seg medlemmer av alle aldre som viste en levende interesse og stilte mange spørsmål. Spørsmålene ble enkelt og klart besvart av foredragsholderne som orienterte om Ryggforeningen, ryggmestring og sittehemming. De fremmøtte fikk et inntrykk av at det er mulig å få hjelp og støtte i kampen mot vår største folkesykdom at det finnes noen som vil gjøre alt for å hjelpe den enkelte med smerter og ryggplager. Skrevet av Jens Hansen Foto av Maraeva Galina Markovna Web: Fra venstre til høyre: Hanne Oddstad (RiN), Raisa Cirkova (leder NRKS) Fra venstre til høyre: Hanne Oddstad (RiN), Raisa Cirkova (leder NRKS), Stein Andresen (RiN). Raisa oversatte fra norsk til russisk under møtet. Spennende planer i Rogaland fylkeslag Ellen Malmin, leder av Rogaland fylkeslag, forteller Ryggstøtten at de har mye spennende på gang for høsthalvåret. Ryggkafeene er blitt en suksess og vil fortsette. Disse arrangementenen er et forum for sosial hygge, informasjonsformidling og utveksling av erfaringer. Det serveres kaffe og te med noe godt å bite i mens praten går. Familiedag arrangeres 18/9 på Vatne. Der skal det grilles den maten som hver og en tar med seg. Salat sørger foreningen for. Familiedagen er for folk i alle aldre. Ikkemedlemmer er også velkomne. Stiftelsesmøte for Rogaland fylkeslag er planlagt til 13/10 for å få alle formaliteter i orden. Og den 15/10 skal det arrangeres stand i byen i forbindelse med Verdens Ryggdag. I desember blir det grøtdag. Program vil bli sendt til alle medlemmer av Rogaland fylkeslag. Ellen føyer til at det er kjekt å være aktiv i en forening der hun kan treffe likesinnede. Ryggstøtten

16 Medlemsfordeler Medlemsfordeler Avdelingsaktiviteter Når du blir medlem i Ryggforeningen, blir du automatisk medlem i det av våre lokal- eller fylkeslag som er nærmest der du bor. Gjennom ditt lag/ din avdeling får du tilgang til de aktivitetene som arrangeres lokalt. Aktivitetene er forskjellige i de ulike lagene. Som eksempel på aktiviteter du kan nyte godt av gratis eller til rabatterte priser, nevner vi: varmtvannstrening, saltrening, yoga, stavgang, sosiale arrangementer, pizzatreff, ryggkafé Diagnosegrupper Du får nyte godt av kunnskapen som finnes i våre diagnosegrupper innen skoliose og Tarlovs Cyster. Vi har også en nakkekontakt. I tillegg har våre likemenn kunnskaper innen spesifikke ryggdiagnoser. Facebook-side På Ryggforeningens Facebook-sider kan du delta i diskusjoner, holde deg daglig oppdatert. Kort sagt gi eller få påfyll. Ryggforeningen-I-Norge/ FFO-fordeler Ryggforeningen i Norge er medlem i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, og det gir Ryggforeningens medlemmer de samme medlemsfordelene som FFO har. FFO arrangerer bl.a. kurs innen spesialområder. Gruppetilhørighet og nettverk Gjennom Ryggforeningen tilbys du et nettverk å spille på lag med. Du vil få tilhørighet til en gruppe som har opplevd eller opplever noe av det samme som du opplever i din livssituasjon. Du står selvfølgelig fritt til å bruke nettverket eller ikke bruke det. Kurstilbud I Ryggstøtten og andre steder annonseres kurs/konferanser/seminarer som er relevante for medlemmene. Ryggforeningens medlemmer kan få støtte til å gå på slike kurs ved å søke gjennom sin avdeling. Likemannstjeneste Har du behov for noen å snakke med om dine plager? Et medmenneske som selv har opplevd plager. En som kan lytte til deg og forstå, og kanskje også kan formidle egne erfaringer. Ryggforeningen tilbyr deg et godt hjelpeapparat i våre likemenn som er spredt utover landet. Som medlem i Ryggforeningen har du alltid noen å ringe til når du trenger noen å prate med om dine plager i rygg, nakke eller bekken. Medlemsblad Ryggstøtten sendes til medlemmene fire ganger i året. Bladet gir deg informasjon om behandlingstilbud og behandlingssteder, diagnoser, forskning, pasientintervjuer, stoff om rygghelse, stoff om nakke og bekken, helsepolitisk stoff, rettigheter og muligheter, advokaten svarer på spørsmål, informasjon om arbeidet i lag/utvalg/ styrende organer i Ryggforeningen. Du er også velkommen til å komme med dine ytringer i medlemsbladet, hvis du ønsker det. Medlemsmøter Avdelingene arrangerer medlemsmøter med jevne mellomrom. I tillegg til informasjon om avdelingens drift og medlemsaktiviteter kan medlemsmøtet av og til ha gjesteforelesere knyttet til bestemte temaer. Noen avdelinger har hatt besøk av akupunktør, kiropraktor og andre relevante fagpersoner. Ryggblogg På Ryggforeningens ryggblogg finner du bl.a. informasjon om rygg-, nakke- og bekkenlidelser, samt et diskusjonsforum hvor du også kan ta del i andres erfaringer. Ryggforeningens nettsider På våre hjemmesider, har du tilgang til aktuell informasjon om rygg, nakke og bekken m.m. Medlemmene har innloggingsmuligheter for informasjon kun for medlemmer. Samfunnsengasjement Ved å være medlem i Ryggforeningen støtter du foreningens helsepolitiske engasjement. Dette vil si at du gjør det mulig for oss å nå frem med våre synspunkter vis a vis helsemyndigheter, politiske og administrative organer m.fl. Ryggforeningen arbeider bl.a. for at mennesker med nakke-, rygg- og bekkenplager skal få bedre helsehjelp og livskvalitet. Vårt arbeid finansieres ved hjelp av medlemskontingent og driftstilskudd fra myndighetene basert på antall medlemmer. Dette betyr at DU ved å være medlem i Ryggforeningen hjelper oss til å bli sterkere i vårt arbeid for medlemmenes beste. SATS-rabatt Ryggforeningens medlemmer får 15 % rabatt på SATS-medlemskap i kategoriene Bronze, Silver, Gold og Platinum. SATS har treningssentre rundt i landet. Utviklingsmuligheter i organisasjonen Som medlem har du mulighet for å engasjere deg aktivt i organisasjonsarbeidet hvis du ønsker det. Du vil få nødvendig opplæring, og denne kunnskapen kan også være til nytte i arbeidslivet og ellers. Du kan være aktiv i din avdeling eller sentralt i organisasjonen. Du må velges til de forskjellige tillitsverv, men vi er alltid positivt innstilt overfor nye koster. Ryggforeningen i Norge er landets største organisasjon for mennesker med nakke-, rygg- eller bekkenplager, deres pårørende, fagfolk og andre interesserte. Vårt fokus er på medlemmene og deres interesser. Hvis du som leser dette ikke er medlem, kan du melde deg inn på tlf eller 16 Ryggstøtten

17 Dikt VOND RYGG Av ting man kan klage på, vet jeg en trygg en: For hva er vel verre enn vondt i ryggen? Slutt på all kosen, slutt på all hyggen Stiv som en stokk, og ilter som myggen Jeg sverger og roper på selve Styggen! Jeg føler meg jo både syk og svak Kan ikke bøye meg, ikke stå rak Min spretne kropp er brått blitt et vrak! Det eneste sikre er denne sak: Samme hvor man snur seg, er ryggen bak! MBT Den originale masaiskoen for naturlig balanse. Gjennom kontinuerlig forskning og utvikling de siste 15 årene, har MBT over 40 studier som underbygger effekten av skoen. Fysioterapeuter og fagpersoner bistår med MBTs utvikling og opplæring. Magne Berg Takk for din støtte! Sammen med Norstat som er Nordens største aktør innenfor markedsundersøkelser, har vi funnet en måte som gjør det enkelt å tjene penger til foreningen vår med veldig liten innsats. Dette er en kjempemulighet! Panel.no er Norstats forbrukerpanel hvor vanlige mennesker kan ytre seg om politikk og andre samfunnsaktuelle tema, samt ha mulighet til å påvirke spennende produkter og tjenester via e-postundersøkelser. En gjennomsnittsundersøkelse tar ca ti minutter og for dette får medlemmene 10 kroner skattefritt hver gang, som blir donert til foreningen. Norstat gir oss også en bonus om vi registrerer oss med over 100 medlemmer. Vi anbefaler alle som er 15 år eller eldre å melde seg inn i panel.no, registrere seg, og gi sin støtte til Ryggforeningen. Det er selvsagt helt anonymt, og panel.no vil aldri bruke adressen til noe annet enn markedsundersøkelser og medlemsinformasjon. På vår nettside vil du finne en link for innmelding og registrering i panel.no. Med vennlig hilsen Ryggforeningen Thor Einar Holmgard, Leder tabilitet og utfordrer balansen. Muskelgrupper aktiviseres, blodsirkulasjonen øker. tøt og gir avlastning til leddene. fordringen kan gi en bedre kroppsholdning. Ved spørsmål eller tilsending av studier, kontakt fysioterapeutene våre: Ryggstøtten

18 Nakkeskader Leserinnlegg/signert artikkel av Thorleif Næss Signerte artikler og leserbrev står for innsenders regning, og er ikke nødvendigvis uttrykk for Ryggforeningen i Norge sitt syn. Har du synspunkter på artikkelens innhold, send gjerne noen ord til Ryggstøtten. Ryggforeningen må ha hovedfokus på NAKKESKADER - IKKE NAKKESLENGSKADER Nakkevirvlene sett bakfra Cervicalvirvler (halsvirvler) C1 C7. Ill.: Thorleif Næss Etter mange års intern strid har Ryggforeningen tatt konsekvensen av at nakken er en del av ryggen og åpnet for nakkeskadde medlemmer. Det er bra. Om Thorleif Næss er født i Han har jobbet i ungdomsskolen og i videregående skole som realist, kroppsøvingslærer og rådgiver. Han har vært aktiv i politisk og fagpolitisk sammenheng, og har innehatt verv i en rekke organisasjoner. Næss har vært aktiv i mange idretter, også i risikoidretter som hopp, slalåm, bryting, og har opplevd en rekke fall/nestenulykker. Samme år som skadene satte ham helt ut av spill, opplevde han et alvorlig fall i slalåm. Hans totale skadebilde antas å være resultat av en rekke større eller mindre skader over tid. Ryggforeningen klarer å ivareta interessene til nakkemedlemmene gjenstår å se. En forutsetning for å lykkes er å forstå de helt spesielle problemene som denne skadegruppen står overfor i norsk helsevesen. Ryggforeningen har vært vant til å stole på at leger og forskere ved norske sykehus har rimelig god oversikt over diagnostikk og behandling, og at disse støttespillerne jobber for å ivareta ryggpasientenes interesser i kampen om ressurser og forskningsmidler. For nakkeskadde er situasjonen helt annerledes. Vi har kun en liten gruppe leger som støtter oss, men ingen av disse har sentrale posisjoner innenfor spesialisthelsetjenestene eller forskningsmiljøene. I Norge er det nevrologene som har hatt spesialistansvar for nakkeskadde. Det er nevrologer som har skrevet legeerklæringer og sakkyndighetsrapporter om våre skader. Nevrologene kan selvsagt noe om nervesystemet. Problemet er at de fleste nakkeskadene dreier seg om lette forstuvinger i leddbånd og forstrekninger av muskulatur, altså skader i muskel/skjelett -systemet. Man skulle tro at nevrologene var klar over sin egen begrensning, og at man ville henvise nakkeskadde til andre spesialister som fysikalsk medisin, ortopedi eller anatomi. Det er ikke vanlig i norsk helsevesen. I sin spesialisering har nevrologene hatt en del av sin læretid ved psykiatriske institusjoner. Dersom vanlige radiologiske og nevrologiske undersøkelser ikke viser tegn til skade, så har det vært vanlig praksis at nevrologer henviser videre til psykologi og psykiatri. Når våre skader i stor grad gjelder muskel/skjelett burde det være enkelt å få hjelp fra de fagfolkene som kan noe om dette. Slik er det imidlertid heller ikke. Spesialister i ortopedi, fysikalsk medisin og anatomi kan mye om muskel - og leddbåndskader i de fleste av kroppens ledd, men uttaler seg i liten grad om nakkeskader, fordi det har vært ansett som nevrologenes ansvarsområde. Innenfor legestanden blir det oppfattet som uhørt og ukollegialt om en spesialistgruppe skulle uttale seg om feil og mangler ved en annen spesialistgruppes ansvarsområde. I tillegg til det som er skissert over er det slik at norsk rygg- og i særlig grad nakkeforskning syns å være infisert av en oppfatning som går ut på at de smerter/ symptomer/problemer som rygg- og nakkepasienter opplever, har sin årsak i pasientenes psyke. Norske utredninger og forskningsrapporter har utelukkende konsentrert seg om nakkeslengskader- d.v.s. lette skader som pr. definisjon går over av seg selv. Dersom noen likevel skulle bli kronisk plaget og invalidisert, har forskernes svar vært at det skyldes pasientens psyke eller personlighetsprofil. 18 Ryggstøtten

19 Nakkeskader Axis sett bakfra. Det er ingen mellomvirvel skiver mellom Atlas og Axis Atlas er den første cervicale virvel som hodet hviler på. Ledd med stor bevegelse er mest utsatt for skade. De to øverste nakkevirvlene, Atlas og Axis, er spesielt utformet for å muliggjøre store hodebevegelser. Leddet/leddene i overgangen mellom nakken og hodet (den cervicokraniale overgangen) er derfor spesielt utsatte, og er utvilsomt de mest sårbare ledd i kroppen. Illustrasjoner: Thorleif Næss Fordi nakke- rygg- og muskellidelser er blant de hyppigste årsakene til langvarige sykemeldinger og uføretrygd har Nasjonal samarbeidsgruppe (NSG) bestemt å gjøre dette til et prioritert forskningsområde. Det ble bestemt å nedsette en arbeidsgruppe som skulle beskrive situasjonen og foreslå tiltak. I 2009 forelå et programnotat fra forskergruppen. Her beskrives situasjonen for nakkepasienter slik: Her mangler kunnskaper om risikofaktorer, behandlingstiltak, forløp og prognose samt undersøkelsesmetoder for å skille de alvorlige fra de ikke alvorlige tilstandene. Etter min mening er dette en god beskrivelse av en helt uakseptabel situasjon. Man skulle jo forvente at forskningen i første omgang ville rette seg inn mot diagnostikk av de alvorligste skadene, men det ville ikke denne gruppen. Man foreslo rett og slett å ekskludere smertepasienter med konkrete skader. Disse forskerne ville heller konsentrere seg om nakkeslengskader -uspesifikke smerter hvor det ikke foreligger en organisk skade. Da rapporten kom tilbake til oppdragsgiverne, altså NSG, ble det påpekt at man ønsket forskning på skader, og man ba forskergruppen om å ta dette med. Det førte imidlertid til strid i forskergruppen Axis, Atlas og skallen sett bakfra. Tannen på axis (dens axis) går opp i atlas og er festet til skallen med alare ligamentene og et toppligament (apicis dens). Alareligamentene er svært viktige for stabiliteten i nakke- hodeovergangen. (Ill.: Thorleif Næss) og flertallet saboterte mandatet fra NSG. Gruppen gikk i oppløsning og prosjektet ble lagt ned. Det er jo en skandale, men det gir et godt bilde av situasjonen innenfor norsk nakkeforskning. Når nakkeskadde har havnet i en så håpløs situasjon, skyldes det et sammenfall av en rekke uheldige og delvis kompliserte forhold. Det gjelder f.eks at Norge har sluttet seg til en internasjonal consensus(enighet) om å bruke skadegrader og kriterier fra Quebec Task Force. Det vil si at nakkeskader skal klassifiseres i fem skadegrader: WAD 0 WAD IV etter alvorlighetsgrad. Dette framgår av en norsk rapport om nakkeslengskader fra Rapporten har også tatt med en del diagnoser fra ICD-10. Se oppstillingen under. Ryggstøtten

20 sidefane Nakkeskader Tabell fra SMM-rapport 2000, skadegrader og diagnoser WAD grad Kliniske tegn ICD- Diagnoser Ansvarlig lege Grad 0 Grad I Grad II Grad III Grad IV Ingen plager. Ingen funn ved undersøkelsen Smerter stivhet eller ømhet i nakken. Ingen funn ved undersøkelsen Som grad I, men innskrenket bevegelighet og ømhet ved palpasjon. Nakkeplager og tegn til funksjonsutfall fra nervesystemet (refleksforandring, pareser eller sensibilitetstap). Nakkesmerter, innskrenket bevegelighet og/eller akseavvik, evt. andre tegn til nakkebrudd, dislokasjon. S.13.4 S.13.4 S.14 M.53.0 M.53.1 M..50 Nå ignorerer norske leger i stor grad både skadegrader og diagnoser, og pålitelig statistikk eksisterer derfor ikke. Ryggforeningen bør imidlertid oppfordre medlemmene til å kreve at norske leger bruker de skadegradene som gjelder, og de diagnosene som finnes i ICD-10 (WHOs internasjonale diagnosesystem). I 2009 fattet Stortinget faktisk vedtak om at nakkeskadde skal ha slike diagnoser. Det er svært viktig å vite hva de enkelte skadegradene betyr. Grad I og grad II dreier seg om lette forstuvinger og forstrekninger av bløtdeler som leddbånd og muskulatur. Dette er skader i muskel/skjelettsystemet. Slike skader lar seg ikke diagnostisere verken ved nevrologiske eller vanlige radiologiske metoder. Skadene er derfor Forstuving og forstrekning i Cervicalkolumna Nakkeslengskade Forstuving og forstrekning i cervicalkolumna Nakkeslengskade Skade på nervevev og ryggmarg i halsregionen Cervikokranialt syndrom. Cervikobrakialt syndrom. Lidelse i cervikalskive ingen/ allmennlege allmennlege allmennlege allmennlege/ spesialist allmennlege/ spesialist allmennlege/ spesialist allmennlege/ spesialist S 12 Brudd i halsregionen spesialist S 13.1 Dislokasjon av cervikalvirvel spesialist uspesifikke, og prognosen er god. Skadene vil leges over ganske kort tid på samme måte som lette forstuvinger/forstrekninger i andre kroppsdeler. Begge disse skadegradene kalles for nakkeslengskader. Det er kun disse lette skadene som har vært gjenstand for norsk forskning de siste årene. Den store gåten har vært hvordan en del nakkeskadde, på tross av manglende funn, har fått store smerter og helseplager. Forklaringen er som sitert foran. Siden norsk helsevesen ikke er i stand til å skille alvorlige skader fra mindre alvorlige skader, har et stort antall nakkeskadde blitt feilvurdert som nakkeslengskadde. Først i helsevesenet, siden av NAV og mange også av rettsvesenet. Kjernen i problematikken er leddbåndskadene. Disse kan være vanlige forstuvinger, eller det kan dreie seg om helt eller delvis avrevne leddbånd. I det siste tilfellet kan leddene bli instabile og slike skader kan være alvorlige. Problemet i norsk helsevesen er at man ikke tar i bruk diagnostikk som kan skille mellom skader med og uten instabilitet. Dersom leddbåndskader medfører instabilitet, så lar dette seg påvise med funksjonsradiolog. I overgangen mellom nakken og hodet er funksjonell- MRI (fmri) den beste metoden. Utstyret finnes ved flere universitetsklinikker og Haukeland har Nasjonalt kompetansesenter for funksjonell MRI, men i Norge brukes denne teknologien utelukkende til hjerneforskning. Styreleddene eller fasettleddene kan skades slik at de går ut av ledd(luksasjon) eller nesten ut av ledd (subluksasjon). I slike tilfeller vil det også lett oppstå rift i leddkapslene. Ill. Thorleif Næss Når det gjelder SMM-rapporten, var det intern strid om hva rapporten skulle inneholde, og det endte med at man bare utredet diagnostikk og evaluering av de lette skadene. Tittelen på rapporten er Nakkeslengskade, og som det framgår av tabellen gjelder dette WAD I og WADII. Man unngikk de alvorligste skadene med følgende begrunnelse: Gruppen har valgt å avgrense nakkeslengskadene til WAD gruppe I og II, da de øvrige skadene (skader på nervevev og brudd og luksasjoner, gruppe III-IV) er sjeldne, har et etablert behandlingsopplegg, og er enklere å diagnostisere. Hvis man sammenholder den siterte situasjonsbeskrivelsen fra 2009 med påstandene om at de alvorligste skadene har et etablert behandlingsopplegg, og er enkle å diagnostisere er, så ser man at påstandene fra SMM-rapporten var ren bløff. 20 Ryggstøtten

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer

STRATEGIPLAN 2016-2019

STRATEGIPLAN 2016-2019 STRATEGIPLAN 2016-2019 utarbeidet av styret i NORSK DYSTONIFORENING Vedtatt av Styret 29.01.2016 ORG.NR. 980 202 453 INNLEDNING HVOR STÅR NDF I DAG? Norsk Dystoniforening i 2015: NDF er en moderne mellomstor

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009

MANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2009 MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

Samhandling i Valdres

Samhandling i Valdres Samhandling i Valdres Valdres lokalmedisinske senter Brukermedvirkning Valdres den 9.4.14. Trond A. Hilmersen «Ein sjuk mann veit mangt som den sunne ikkje anar» ArneGarborg En som henvender seg til helsetjenesten

Detaljer

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5 Ryggrehabilitering Vertebra er latin og betyr ryggvirvel, og det er navnet på denne ryggrehabiliteringen. Rehabiliteringen ble utarbeidet ved poliklinikken i 2003, og er i samsvar med den nasjonale standarden

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.

Detaljer

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? Aage Indahl, Prof Dr.med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni Helse, Universitet i Bergen

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no

Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Tverrfaglig ryggrehabilitering ad modum Vertebra.no Rehabiliteringskonferansen i Midt-Norge Trondheim 23. - 24.10.2012 Janne-Birgitte Bloch Børke, Spesialfysioterapeut / MSc Tverrfaglig poliklinikk rygg,

Detaljer

Avdeling bedrift og 12-minutteren. Tønsberg 17.03.2010 Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen

Avdeling bedrift og 12-minutteren. Tønsberg 17.03.2010 Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen Avdeling bedrift og 12-minutteren Tønsberg 17.03.2010 Line Berre Paulsen og Tone Berge Hansen Langtidssykemelding 3% 17% 20% 5% 3% 47% 5% Gastrointestinal Cardiovascular Muscle Nervous Mental Airways Other

Detaljer

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Smertemestring Smerter ved ryggbrudd (sammenfallsbrudd i ryggen) Selve sykdommen osteoporose gir ingen smerter. Det er først når det

Detaljer

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Bekkenløsning NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Foto: Reklamefotografene AS Illustrasjoner: Ellen Wilhelmsen Hva er bekkenløsning? Bekkenløsning er en

Detaljer

Årsberetning 2014. Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland. Side 1

Årsberetning 2014. Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland. Side 1 Årsberetning 2014 Epilepsiforeningen i Hedmark og Oppland Side 1 Styret Leder: Hanne Østby Granmo Nestleder: Anne Glorvigen Hanstad Sekretær og nettansvarlig: Mari Morønning Kasserer: Sven Inge Sunde Styremedlem:

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Årsmelding 2013 for PROFO Vestfold.

Årsmelding 2013 for PROFO Vestfold. Årsmelding 2013 for PROFO Vestfold. Styret og andre tillitsvalgte Styret i PROFO Vestfold har i 2013 hatt følgende sammensetning: Leder: Yngve Hansen. Nestleder: Gunnar Steen. Kasserer Gunnar Førde. Sekretær:

Detaljer

Meget god langtidseffekt av Neurac pasientløp ved Redcord Clinic.

Meget god langtidseffekt av Neurac pasientløp ved Redcord Clinic. April, 2015 Meget god langtidseffekt av Neurac pasientløp ved Redcord Clinic. 24 pasienter formidlet sine brukerhistorier på Redcords nettsider for 4-6 år siden. Solskinnshistorier når får de tilbakefall

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME

Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME Poliklinisk gruppetilbud for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom- CFS/ME Sykehuset Innlandet, Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, arrangerer kurs for mennesker med kronisk utmattelsessyndrom,

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Reduser og forebygg sykefraværet med REDCORD BEDRIFT

Reduser og forebygg sykefraværet med REDCORD BEDRIFT Reduser og forebygg sykefraværet med REDCORD BEDRIFT Reduser og forebygg sykefraværet med Redcord bedrift Muskel- og skjelettplager er den største enkeltårsaken til sykefravær i arbeidslivet, og er trolig

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD. Brukernes behov i sentrum LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Brukernes behov i sentrum INNHOLD Brukernes behov i sentrum 3 Dette er lærings- og mestringstilbud 4 Stort sett gruppebasert 4 Kursinnhold etter brukernes behov 4 Alene eller

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING. Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDRETTET REHABILITERING Opphold 2011 12 måneders spørreskjema 2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

Pårørendearbeid i rusfeltet

Pårørendearbeid i rusfeltet Pårørendearbeid i rusfeltet OPP- konferanse Trondheim 17.-18.2.10 Seniorrådgiver Einar R. Vonstad I MORGON Sa du og la fra deg børa Den som tyngde deg ned I morgon sa du Og la det over på meg Dikt av :

Detaljer

Skrivegruppens sammensetning: Tore K. Kvien, (leder), Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Lars Engebretsen, Samarbeidsorganet

Skrivegruppens sammensetning: Tore K. Kvien, (leder), Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Lars Engebretsen, Samarbeidsorganet Skrivegruppens sammensetning: Tore K. Kvien, (leder), Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Lars Engebretsen, Samarbeidsorganet Helse Sør-Øst RHF - Universitetet i Oslo Nina Emaus,

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Innbyggerplattformen Helsenorge.no Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Redaksjonelt innhold Ny forenklet forside Sykdom og behandling Helse og sunnhet Rettigheter Helsetjenester Min Helse

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge.

Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Oppsummering av kartleggingsstudie av kortvokste i Norge. Heidi Johansen Inger-Lise Andresen Innledning Resultater fra kortvokststudien er nå publisert: Tre vitenskaplige artikler, en på engelsk og to

Detaljer

Vår referanse: Deres referanse: Dato: 14.12..2009

Vår referanse: Deres referanse: Dato: 14.12..2009 Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår referanse: Deres

Detaljer

Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag

Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag Fokus : 1. Helsepolitiske forpliktelser og forventinger 2. Brukerperspektivet

Detaljer

ET MUSKEL - OG SKJELETT REGNSKAP Forekomst og kostnader ved sykdommer, skader og plager

ET MUSKEL - OG SKJELETT REGNSKAP Forekomst og kostnader ved sykdommer, skader og plager ET MUSKEL - OG SKJELETT REGNSKAP Forekomst og kostnader ved sykdommer, skader og plager NIDELVKURSET 4.2.2015 Professor i allmennmedisin Bård Natvig Univ. i Oslo og NFA ref.gr muskelskjelett Vikar for

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Helseportal hvor skal vi?

Helseportal hvor skal vi? Helseportal hvor skal vi? Roar Olsen, avdelingsdirektør, divisjon ehelse og IT, Helsedirektoratet HelsIT, 29. sept 2011 Side 1 Innhold Status for Helsenorge.no Målbilde- og strategiprosess Nå-situasjonen

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Likemannsarbeid i krisesituasjoner

Likemannsarbeid i krisesituasjoner Likemannsarbeid i krisesituasjoner Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med sykdom og funksjonshemning Kjennskap til diagnosen Progredierende funksjonstap 1 Følelsesmessige reaksjoner i forbindelse

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som følge av innføring av ny uføretrygd.

Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som følge av innføring av ny uføretrygd. Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Oslo, 03. mars 2014 Deres ref.: 14/448 Vår ref.: AL Høringssvar fra : Forslag til enkelte tilpasninger i deler av folketrygdens regelverk som

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss

Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Tillitsmannsopplæring for alle tillitsvalgte i fylkesavdelingene. Medlemskampanje. Følge opp og styrke fylkesavdelingene

Tillitsmannsopplæring for alle tillitsvalgte i fylkesavdelingene. Medlemskampanje. Følge opp og styrke fylkesavdelingene Årsplan 2013 1 Tillitsmannsopplæring for alle tillitsvalgte i fylkesavdelingene Det settes av ressurser til å utvikle opplæringsmateriell og presentasjoner. Eksterne bidragsytere vil bli engasjert for

Detaljer

Brukerne er nøkkelen av Thomas Kulbrandstad

Brukerne er nøkkelen av Thomas Kulbrandstad Brukerne er nøkkelen av Thomas Kulbrandstad Det blåser en retningslinjevind over helsenorge. Helsedirektoratet utvikler Nasjonale retningslinjer og veiledere på løpende bånd, som et virkemiddel for å bringe

Detaljer

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å

Detaljer

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Informasjon fra fysioterapeutene Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Universitetssykehuset Nord-Norge Øye og Nevrokirurgisk avdeling 2011 Velkommen til avdelingen! Dette informasjonsheftet

Detaljer

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Nasjonal ledersamling for habiliteringstjenester Trondheim 21. september 2012 Edith V. Lunde Senterleder/cand.san. Bestilling 1.

Detaljer

BRUKERMANUAL FOR INNLEGGELSE AV PERSONINFO. Trond Bjørge

BRUKERMANUAL FOR INNLEGGELSE AV PERSONINFO. Trond Bjørge BRUKERMANUAL FOR INNLEGGELSE AV PERSONINFO Trond Bjørge 8. desember 2010 Guide for nye brukere som skal registrere sine persondata og sitt engasjement og/eller ønske om engasjement som brukermedvirker.

Detaljer

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 ET STED Å HENTE KREFTER og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 Erik Hardeng «Jeg har kronisk kreft og må trene for å fungere i hverdagen. Det er fantastisk å få treningen tilrettelagt

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

Høringssvar høst 2015 til forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger for ME-syke barn

Høringssvar høst 2015 til forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger for ME-syke barn Høringssvar høst 2015 til forslag til endringer i reglene om rett til pleiepenger for ME-syke barn Ref https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing--utkast-til-endringer-i-regleneom-rett-til-pleiepenger-ved-syke-barn-etter-folketrygdloven-kapittel-9/id2439102

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010

Vår ref. Deres ref. Arkivkode Saksbehandler Dato 2009/469 - 327 Reidar Tessem, 74 83 99 36 14.04.2010 2660/2010 Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 74 83 99 00 Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7500 Stjørdal 7501 Stjørdal postmottak@helse-midt.no Org.nr.983 658 776 www.helse-midt.no Fastleger i Midt-Norge

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Helhetlige helsetjenester

Helhetlige helsetjenester ehelse konferansen 2013 Helhetlige helsetjenester Fra passiv klient til aktiv deltaker ved Redcords etablerer Petter Planke Hvordan se nye muligheter når hodet er fullt av gamle tanker Petter Planke -

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014

ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 ET STED Å HENTE KREFTER Vardesenteret og Pusterommet ved St. Olavs Hospital Tilbud høsten 2014 Vs_brosjyre_A5_St-Olavs_høsten 2014.indd 1 7/4/2014 2:03:17 PM Erik Hardeng «Jeg har kronisk kreft og må trene

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Plager over lang tid Pasientene hadde hatt sine plager i gjennomsnitt 63 måneder før de kom til Redcord.

Plager over lang tid Pasientene hadde hatt sine plager i gjennomsnitt 63 måneder før de kom til Redcord. Desember, 2015 24 pasienter formidlet sine brukerhistorier på Redcord sine nettsider for 4 til 7 år siden. Solskinnshistorier når får de tilbakefall? fikk vi ofte høre. Plager over lang tid Pasientene

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014) Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant

Detaljer

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte A. Bakgrunnsinformasjon Kjønn: Kvinne Mann Alder: Under 30 år 31-40 41-50 51-60 61-70 Over 70 år Hvor lenge har du jobbet som fastlege (allmennlege før 1.6.2001)?

Detaljer

Hvordan er rehabiliteringen for revmatikere? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering Oslo, 15-16. april 2015

Hvordan er rehabiliteringen for revmatikere? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering Oslo, 15-16. april 2015 Hvordan er rehabiliteringen for revmatikere? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering Oslo, 15-16. april 2015 Lisbet Grut, mag.art. Seniorforsker SINTEF, avd. Helse 1 Koordinerte og sammenhengende

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Effektive jobbverktøy

Effektive jobbverktøy Jobb mer effektivt og spar tid! Effektive jobbverktøy Excel Formler og funksjoner som gjør jobben lettere Word Lær å jobbe effektivt med dokumenter og rapporter Outlook Få full kontroll på e-post, kalender,

Detaljer

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Delytelse R1.1:Arbeidsrettet rehabilitering, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, kartleggings- og vurderingstilbud - dagtilbud Målgruppe/ pasientgruppe a)

Detaljer

Forebyggende fysisk gruppeaktivitet

Forebyggende fysisk gruppeaktivitet Forebyggende fysisk gruppeaktivitet HVA ER QUICK CARE? Quick Care er en privat konsulentvirksomhet, som har spesialisert seg i arbeidsmarkedsrettet avklaring og oppkvalifisering av sykemeldte og dem som

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/4846-2.10.2015 Spørsmål om plikt til å bistå pasienter med administrering av legemidler som pasientene på egen hånd har finansiert 1. Innledning Det har i media vært

Detaljer

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell

www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å

Detaljer

Prioriteringsveileder - Revmatologi

Prioriteringsveileder - Revmatologi Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske

Detaljer

Jobbmestrende Oppfølging

Jobbmestrende Oppfølging Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Jobbmestrende Oppfølging Strukturert samhandling gir resultater Status og erfaringer Arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelser Jobbmestrende Oppfølging

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968

Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår referanse: Deres

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN jan.11 mar.11 mai.11 jul.11 sep.11 nov.11 jan.12 mar.12 mai.12 jul.12 sep.12 nov.12 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.1 mar.1 mai.1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/

Detaljer

GENERALFORSAMLING 2010

GENERALFORSAMLING 2010 GENERALFORSAMLING 2010 Til våre medlemmer Det innkalles herved til Muskel Skjelett Tiårets generalforsamling 2010 Tid: Onsdag 19. mai 2010, kl.16.00 17.30 Sted: Norsk Revmatikerforbund, Professor Dahlsgate

Detaljer

Hvordan komme i gang med Chairobics?... 3. Hva er Chairobics?... 3. Hvem er Chairobics aktuelt for?... 3. Hvem kan starte Chairobics?...

Hvordan komme i gang med Chairobics?... 3. Hva er Chairobics?... 3. Hvem er Chairobics aktuelt for?... 3. Hvem kan starte Chairobics?... INNHOLD Hvordan komme i gang med Chairobics?... 3 Hva er Chairobics?... 3 Hvem er Chairobics aktuelt for?... 3 Hvem kan starte Chairobics?... 3 Lokalisering... 4 Tidspunkt for trening... 4 Gjennomføring

Detaljer

Sosionomenes arbeid påsse

Sosionomenes arbeid påsse Sosionomenes arbeid påsse Hvor møter du oss? På internundervisning I foreldregrupper I samtaler etter henvisning fra posten Hva kan vi tilby? Bistå med samtale, råd og veiledning i forbindelse med håndtering

Detaljer

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå?

Informasjon til deg med kronisk sykdom. Snart voksen? Hva nå? Informasjon til deg med kronisk sykdom?! Snart voksen? Hva nå? Martin! Blir du med å spille basket? Alle de andre blir med!! Snakk med oss Hmm... hva skal jeg svare? Jeg har jo lyst, men vet ikke om jeg

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF vedtekter

Universitetssykehuset Nord-Norge HF vedtekter Møtedato: 20. mai 2014 Arkivnr.: 2010/228-32/011 Saksbeh/tlf: Karin Paulke, 75 51 29 36 Dato: 20.5.2014 Universitetssykehuset Nord-Norge HF vedtekter 1 Navn Helseforetakets navn er Universitetssykehuset

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet.

Forutsigbarhet er viktig, for pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, og skaper trygghet. Helse Sør-Øst RHF Telefon: 02411 Postboks 404 Telefaks: 62 58 55 01 2303 Hamar postmottak@helse-sorost.no Org.nr. 991 324 968 Styreleder i helseforetakene i Helse Sør-Øst Helseforetakene i Helse Sør-Øst

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Fakta Formål å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna

Detaljer

Hjernerådet og Hjernens år 2015 - satser på hjernen!

Hjernerådet og Hjernens år 2015 - satser på hjernen! Hjernerådet og Hjernens år 2015 - satser på hjernen! Hanne Flinstad Harbo 1, Are Brean 2, Leif Gjerstad 3, Nils Erik Gilhus 3 1 Styreleder i Hjernerådet/ Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer