Håndtering av whiplashskader i år 2002

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Håndtering av whiplashskader i år 2002"

Transkript

1 NFT Håndtering 4/2002 av whiplashskader i år 2002 Håndtering av whiplashskader i år 2002 av Monica Drottning Rønne Monica Drottning Rønne Whiplashskader er ikke et entydig begrep. Da Crowe i 1928 lanserte begrepet whiplash og raskt skjønte han hadde blandet sammen en skademekanisme og en skade, forsøkte han å unngå begrepet, men det var kommet for å bli. The Quibeque Task Forse forsøkte på midten av 1990-tallet det samme, men endte med å lansere begrepet WAD whiplash associated disorders. Dette er heller ikke presist nok for å være nyttig for medisinsk forskning og behandlingsstrategier; det er som å lansere begrepet solskade hvor solforbrenning, sneblindhet og føflekk kreft inngår i samme gruppe og skal ha et ensartet behandlingsopplegg. Jeg vil i det følgende ta utgangspunkt i Oslostudien om nakkesleng ( ) hvor pasienter som oppsøkte Legevakten for whiplash fortløpende ble undersøkt og fulgt ett år. I underkant av 600 pasienter over 18 år ble inkludert, og dette er et så stort materiale at de funn vi har gjort er representative og kan brukes som et utgangspunkt for å legge opp behandlingsstrategier. Ikke mange, ikke like De kroniske whiplashpasienter finnes, de er ikke mange, men de er ikke like. En mye omtalt studie fra Litauen brukes ofte som et bevis på at kroniske whiplashplager egentlig er knyttet til utsikt til høye forsikringsutbetalinger. Da man i Litauen, som ikke har personforsikring som hos oss, ikke fant noen kronisk syke to år etter ulykken, konkluderte man med at senskader etter whiplash ikke eksisterer. Men det er inkludert altfor få personer i denne studien til å konkludere med at de kroniske pasientene ikke finnes. I vår studie er kun 4,5% sykmeldt ett år etter ulykken og det er bare litt høyere enn i befolkningen som helhet. De fleste av pasientene, som etter ett år har plager de knytter til ulykken, har moderate plager og hoveddelen av de som har sterke, daglige plager, er i fullt arbeid trass i plagene sine. Jeg har selv undersøkt alle pasientene med symptomer, og jeg finner at symptomene er knyttet til skaden fordi de har vært der fra første stund. De aller fleste pasientene har symptombilder som kan beskrives ut fra vanlig medisinsk fagterminologi, de er ikke like hos de forskjellige pasien- Monica Drottning Rønne er forsker og lege ved Nevrologisk og nevrokirurgisk avd., Ullevål Universitetssykehus. 302

2 ter og det skulle derfor ikke være behov for begrepet whiplashskader. Jeg vil utdype dette nedenfor. Selv om Litauenstudien har for svak power til å konkludere så bombastisk som den gjør, setter den likevel fokus på et viktig problem. De forventninger en person har til hva som vil skje etter en skade, er med på å bestemme utfallet. I Norge er det knyttet meget negative forventninger til det å bli utsatt for whiplash. Når man vrikker en ankel og oppsøker legen, får man beskjed om hva skaden består i, hvor raskt man kan forvente å bli bra og hva man selv skal gjøre for å understøtte bedringsprosessen. Når man blir utsatt for whiplash derimot, får man sykmelding, smertestillende og lite eller ingen informasjon av legen. Så lenge legene ikke vet hva de skal gjøre og hva som er forventet forløp, får pasientene inntrykk av at dette er en mye mer alvorlig skade enn det er. Det vanligste er faktisk å bli helt bra, og det er legens oppgave å formidle dette. Det er viktig å finne ut hvilke forventninger pasientene har og korrigere disse. For noen år siden hadde vi en nordisk konsensuskonferanse om whiplash i Oslo, og jeg ble spurt av Legeforeningen om å komme med noen facts fra Oslostudien til en pressemelding. Jeg tok frem det faktum at 9 av 10 er tilbake på jobb etter 4 uker. Dette var før noen som helst intervensjon, dette var slik forløpet var. Men forventningene var at det gikk mye verre og en halv time etter at pressemeldingen var ute, hadde jeg alle de store dagsavisene, radio- og TV-kanalene på telefonen. Denne informasjonen gikk som annen nyhet på morgenradioen som det nest viktigste som hadde skjedd i hele verden siste døgn, og det var egen sak på NRKs kveldsnyheter. Og egentlig hadde ingenting nytt skjedd; vi hadde bare telt opp hvordan det var. En whiplashskade i folks forståelse er en skade som i motsetning til alle andre skader blir verre og verre ettersom tiden går. Smertene brer seg til nye områder, hukommelsen blir dårligere, arbeidsevnen blir borte og det sosiale liv blir borte. Det er en skade som legene ikke finner og som forsikringsselskapene fornekter at finnes. Dette er en negativ og sykeliggjørende feiloppfatning. Derfor må det inngå i ethvert møte med en whiplashpasient å finne ut hvilke forventninger han eller hun har og korrigere disse. Jeg sa innledningsvis at det å bruke begrepet whiplashskade er uheldig både for å diagnostisere og for å legge opp behandlingsstrategier. På den siste whiplashkongressen i Bern ble det presisert viktigheten av å følge undergrupper og ikke bare forske på kohorten whiplashpasienter som oppsøker helsevesenet. Jeg vil ta for meg to meget forskjellige pasientgrupper fra vår studie. Post traumatisk stress reaksjon - PTSR Den posttraumatiske stressreaksjon kan beskrives som en sjokkreaksjon på ulykken. Vi har brukt et kjent, validert skjema, Impact of Event Scale IES, til å registrere den. Den er delt i to og består av 13 spørsmål. For det første intrusion som er at opplevelsen presser seg på i form av tanker, følelser og etter hvert mareritt, og for det andre avoidance som er unngåelsesadferd, man vil ikke snakke om det, tenke på det eller f.eks kjøre bil der ulykken skjedde. Skjemaet er lett å bruke, og det er en sumskåre som man kan følge. Ca halvparten av pasientene i Oslostudien hadde initialt en posttraumatisk stressreaksjon. Den gikk tilbake hos de fleste og vedvarte kun hos noen få prosent etter ett år (kalles da Post traumatisk stress disorder PTSD). Likevel er den kanskje vårt viktigste funn. Pasienter med PTSR rett etter ulykken skilte seg ikke initialt fra resten av pasientene når det gjaldt symptomer eller ulykkesrelaterte variabler. Men både etter 4 uker og etter et år, var PTSR rett etter ulykken den beste indikator på fysiske plager. Ingen annen undergruppe hadde mer fysiske plager. På legeundersøkelsen 303

3 hadde de til alle tidspunkter mye dårligere bevegelighet i nakken enn resten. Denne gruppen var som sagt lik de andre pasientene fra starten, men de som hadde denne angstreaksjonen, hadde en saktere bedringsprofil enn de andre. Man kan spekulere i flere forklaringer på dette. En som har vondt og er redd, kjenner sin smerte bedre. Den innskrenkede nakkebevegeligheten er i seg selv uheldig ved en muskulær skade i nakken hvor målet er å raskest mulig komme tilbake til normal bevegelighet. Pasienter med PTSD blir verre av tøyning og fysioterapi, de har behov for sitt muskulære forsvar, selv om det gir mer smerte. Behandling av PTSD er kjent fra psykiatrien. Vi vet i dag ikke nok om behandling av moderat og tidlig PTSR, men det er opplagt at den er viktig å diagnostisere. Jeg har hatt unge pasienter som kommer til siste vurdering før uføretrygd grunnet whiplash, hvor den udiagnostiserte PTSD har vært hovedårsaken til deres invaliditet og hvor behandling har gjort dem arbeidsføre igjen. Behandlingen har bestått av samtaler basert på kognitive behandlingsprinsipper kombinert med trening i hjerte/ smertegruppe. Jeg vil også minne om den nære relasjon mellom angst og aggresjon, ikke alle behandlere gjenkjenner angsten hos den rasende pasient som typisk har problemer med å stoppe eller begrense seg. Cervicogen hodepine stammer fra strukturer i nakken Den cervicogene hodepine stråler fra nakken, opp langs bakhodet og frem mot pannen og øyet, eller over øret mot tinningen. Ofte ledsages hodepinen av smerter eller nummenhet i armen på den siden hodepinen sitter. Pasientene beskriver selv at den kommer fra nakken. Bevegelse av nakken, feilstilling når man sover, statisk bevegelse av nakken som ved langvarig vridning, lesing eller takvask, er typiske utløsende faktorer for denne typen hodepine. Styrken er moderat til sterk og bare i de alvorligste tilfellene må man avbryte det man gjør. Men de aller fleste justerer hverdagen ved å utsette gjøremål eller gjøre ting annerledes. Allerede 4 uker etter ulykken var dette den pasientgruppen som følte seg mest begrenset i dagliglivet, og som hadde det høyeste forbruk av smertestillende medisin. Den cervicogene hodepine er en vanlig hodepine hos whiplashpasienter. Det er flere kvinner enn menn, slik det også er ved migrene. Et signifikant høyere antall hadde vært utsatt for en bilulykke tidligere sammenliknet med gruppen som helhet. Dette kan være en viktig observasjon. Man kan tenke seg at en nakkeskade som tilsynelatende leges, gir en sårbarhet for cervicogen hodepine ved nye skader i nakken. Det kan kanskje forklare hvorfor et lite traume kan føre til sterke hodepineplager. Det kan muligens også gi den som vurderer skaden fra et forsikringssynspunkt noen problemer, fordi belastning kan føre til at skaden relatert til ulykken blir symptomgivende på et senere tidspunkt enn de 72 timer man vanligvis regner med. Vi har bare sett på ensidig cervicogen hodepine slik det er anbefalt for forskning og vi har brukt kriterier fra 1990 anbefalt av CHISG (Cervicogenic Headache International Study Group). Det betyr at mange flere enn de 8% vi fant har slik hodepine 6 uker etter ulykken, men de har den på begge sider av hodet. Ettersom tiden gikk etter ulykken, ble flere og flere bra, anfallene ble kortere og kortere og sjeldnere og sjeldnere. 3% hadde ensidig cervicogen hodepine etter et år. Denne tendensen fortsetter i de følgende år og det er viktig å merke seg at naturlig bedring fortsetter i år, når behandling skal vurderes. Akuttbehandling Akutt kartlegges skaden ved vanlig mottak hvor det inngår undersøkelse av nakken og en orienterende nevrologisk undersøkelse. Vanlig rtg cervicalcolumna, front, skrå og side tas 304

4 på de fleste akuttmottak og ansees som tilstrekkelig for å avdekke skader som krever spesiell intervensjon (forutsatt normal nevrologisk undersøkelse). Jeg har over påpekt viktigheten av å fastslå om det er en posttraumatisk stressreaksjon og å få fatt i pasientens forventninger. De aller fleste pasientene som oppsøker lege, har symptomtriaden nakkesmerter, nakkestivhet og hodepine som tegn på en nakkedistorsjon. Pasientene bør gjøres oppmerksomme på at smertene vanligvis øker dagen etter ulykken og bør begynne å avta opp mot en uke. Det er rimelig å gi smertestillende og NSAID inntil en uke etter skaden. Tøyningsøvelser anbefales 3 ggr daglig fra 4. dag etter gjeldende retningslinjer for behandling av distorsjoner. Nakkekrage er enten unyttig eller forsinker bedring og anbefales ikke. Dette er ikke absolutt, noen pasienter kan ha nytte av den avlastning en krage kan gi. Pasienten skal i så fall instrueres og kragen skal avvikles av fysioterapeut som har kunnskap om kragebruk. Det foreligger få studier om behandling, men hvile, inaktivitet og hyppig behandling hos alle typer behandler ser ut til å forsinke den spontane bedring. Det er antakelig uheldig å bringe inn spesialister for tidlig. Fysioterapi i akuttfasen beskrives som smertefullt av de fleste pasienter og ingen studier har vist gevinst av slik behandling akutt. Tilbakegang til normal aktivitet så raskt som mulig, ansees i de fleste miljøer for å være det beste. Kiropraktorbehandling frarådes på en nyskadet nakke. En del pasienter beskriver bedring av kiropraktorbehandling både på hodepine og nakkesmerter senere i forløpet. Likevel vil de fleste nevrologer og nevrokirurger som behandler skader i nervesystemet ha vanskelig for å anbefale kiropraktorbehandling på nakker på noe tidspunkt før det er vist ved randomiserte studier at det er en vesentlig gevinst ved kiropraktorbehandling. Så lenge faren ved slik behandling er varige lammelser i armer og ben, er det ikke noe argument at slike komplikasjoner er meget sjeldne hvis behandlingen ikke har dokumentert virkning som overgår naturens spontane bedring. Behandling av post traumatisk stress reaksjon Pasienter med moderat og sterk posttraumatisk stressreaksjon kan instrueres i selvreversering av denne allerede ved første konsultasjon. Det betyr å fortelle hendelsesforløpet en gang daglig, å gå en tur en gang daglig (ikke isolere seg) og en gang daglig utføre en spesiell filmteknikk hvor man visualiserer hendelsesforløpet slik ulykken skjedde og deretter baklengs som om man ser en film for sitt indre øye. For mye oppmerksomhet om en slik reaksjon kan virke mot sin hensikt. Pasienter med svært sterk PTSR eller vedvarende PTSD trenger henvisning til spesialist. Disse pasientene vil oftest ha behov for både medisinering og samtaleterapi. Behandling av cervicogen hodepine Behandling av cervicogen hodepine, er langt fra klarlagt. Mange pasienter i vår studie har hatt stor nytte av tøyningsøvelser og har blitt helt kvitt sin hodepine etter ukers daglig tøying. Mange strukturer i nakken kan være ansvarlig for denne hodepinen, men de fleste tester vi har i dag er uspesifikke og sier ikke hvor skaden sitter. Medikamentell behandling er vanskelig. Medisiner tilhørende gruppen NSAIDs har god effekt på noen. Morfinpreparater og spesifikke migrenemedisiner har liten virkning. Dette er igjen følgene av å stille for dårlige diagnoser. Forskjellige hodepiner skal ha forskjellig behandling og da holder det ikke å snakke om whiplash hodepine. Radiofrequency behandling mot ledd, skiver og sensoriske nerver, har gitt bedring hos en del pasienter. Men resultatet er sjelden varig bedring. Man tenker seg derfor at man ved denne behandlingen reduserer samlet input fra de forskjellige nakkestrukturer til trac- 305

5 uker 6 mndr 1 år FARE! En skade blir vanligvis bedre ettersom tiden går. Avvik fra forventet forløp skal styre videre utredning og behandling. tus trigeminus, som formidler smerten til panne og tinning, snarere enn å helbrede utgangspunktet for smerten. Anestesilegen Nicolai Bogduc i Australia har gjort de beste randomiserte studiene på dette. Likevel er denne typen behandling meget forskjellig utført i forskjellige land. Nederlandske anestesileger i Amsterdam og Mastricht bruker for eksempel lavere temperaturer enn i Norge og USA og mener det gir mindre bivirkninger. Dette er ikke en risikofri behandling, og vi har flere pasienter som er påført sterke og varige dysestesier eller nervesmerter etter slik behandling. Enkeltpasienter har hatt nytte av forskjellige nevrokirurgiske inngrep, men vi er foreløpig kommet kort i å velge ut hvem de er. Derfor poengterer jeg sterkt, vis stor forsiktighet for behandling som ikke kan reverseres og spesielt på lidelser som naturlig bedres ettersom tiden går. Avvik fra forventet forløp Avvik fra forventet forløp skal styre videre utredning og behandling. Når man stiller kjente diagnoser, følger det automatisk at man vet hvordan tilstanden normalt utvikler seg. En skade blir vanligvis bedre ettersom tiden går. Slik går det for de aller fleste i vår studie, også de som sitter igjen med plager ett år etter ulykken. Det betyr også at symptomene er reelle, det finnes kroniske WAD symptomer, de er ikke like, men de oppfører seg som forventet. Hvis bedring ikke har startet innen de første 2 4 uker, er det avvik fra forventet forløp. Hvis bedringskurven brytes og det tilkommer forverring, er det avvik fra forventet forløp. Hvis det kommer på nye symptomer etter dette, er det avvik fra forventet forløp. Da må man legge an en bredere utredning som ofte innebærer at psykososiale faktorer tas med, for å komme i mål både med diagnostikk og behandling. I visse miljøer har man ikke forstått dette prinsippet og all utredning innsnevres til å lete etter skader i nakken med finere og finere undersøkelser. Da gir man seg ikke selv om disse er negative, og utfra en overbevisning om at skaden virkelig finnes i nakken, søkes pasienten til utlandet hvor man heller ikke påviser skaden slik at den overbeviser de fleste norske spesialister. I noen tilfelle anbefales pasientene omfattende, irreversible inngrep i nakken, selv om de på dette tidspunkt har flere og annerledes symptomer enn pasienter med diagnostiserte nakkeskader med tilhørende funn på undersøkelsene. Medisinsk behandling skal vise bedring som overgår ikke-behandling for å tilbys en pasientgruppe. Dette gjelder selv om pasientgruppen er dårlig definert som whiplashpasientene. Så lenge dokumentasjon mangler bør vi utvise stor forsiktighet med all behandling som ikke kan reverseres. 306

Finansklagenemnda Person

Finansklagenemnda Person Finansklagenemnda Person Uttalelse FinKN-2013-224 3.5.2013 Tryg Forsikring Yrkesskade/yrkessykdom - Yrkesskadeforsikringsloven (YFL) Årsakssammenheng? Spørsmål om det er sannsynliggjort faktisk årsakssammenheng

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Person

Forsikringsklagenemnda Person Forsikringsklagenemnda Person Uttalelse FKN-2010-247 22.6.2010 Gjensidige Forsikring Bilansvar Sovende passasjer utsatt for kraftig oppbremsing - skadeevne ved 0,9 g årsakssammenheng. Forsikrede (f. 1970,

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Kronisk nakke- og hodepine: Hvilken krav se4er samhandlingsreformen 7l kommunikasjon mellom ulike nivåer og profesjoner?

Kronisk nakke- og hodepine: Hvilken krav se4er samhandlingsreformen 7l kommunikasjon mellom ulike nivåer og profesjoner? Kronisk nakke- og hodepine: Hvilken krav se4er samhandlingsreformen 7l kommunikasjon mellom ulike nivåer og profesjoner? Christofer Lundqvist, Prof II Nevrol. avd og Helse SØ Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning,

Detaljer

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene? Aage Indahl, Prof Dr.med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni Helse, Universitet i Bergen

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Hodepine hos barn og ungdom

Hodepine hos barn og ungdom Hodepine hos barn og ungdom Norsk Barnesmerteforening Mai 2016 Kristian Sommerfelt Barneklinikken, Haukeland Sykehus Universitetet i Bergen Diagnose? Sorteringsverktøy i en forvirrende, kompleks virkelighet.

Detaljer

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

Temadag for helsesøstre 14.10.2015. Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Temadag for helsesøstre 14.10.2015 Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus Hodepine hos barn - hvordan kan vi hjelpe? Rollen til en helsesøster hos barn med

Detaljer

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Anne Froholdt Prøveforelesning for graden PhD Ryggsmerter plager flest og koster mest -

Detaljer

En kongelig sykdom??

En kongelig sykdom?? En kongelig sykdom?? Mette Marit effekten? Klassifisering av nakkesmerter Gruppe I: Ingen tegn til alvorlig patologi og liten eller ingen innvirkning på dagliglivets funksjon. Gruppe II: Ingen tegn til

Detaljer

Befolkningsundersøkelse om akupunktur

Befolkningsundersøkelse om akupunktur Befolkningsundersøkelse om akupunktur Webundersøkelse gjennomført for Norsk Akupunkturforening Oslo Prosjektbeskrivelse Undersøkelsen ble gjennomført på web i juni 2006 blant Totalt besvarte 1036 personer

Detaljer

HODEPINE HOS BARN. Utarbeidet av: Spesialist i barnesykdommer Johan H. Hagelsteen, Oslo

HODEPINE HOS BARN. Utarbeidet av: Spesialist i barnesykdommer Johan H. Hagelsteen, Oslo HODEPINE HOS BARN HODEPINE HOS BARN Utarbeidet av: Spesialist i barnesykdommer Johan H. Hagelsteen, Oslo Utgitt av GlaxoSmithKline AS januar 2003 3 HODEPINE Hodepine er et vanlig symptom i barnealderen.

Detaljer

Plager over lang tid Pasientene hadde hatt sine plager i gjennomsnitt 63 måneder før de kom til Redcord.

Plager over lang tid Pasientene hadde hatt sine plager i gjennomsnitt 63 måneder før de kom til Redcord. Desember, 2015 24 pasienter formidlet sine brukerhistorier på Redcord sine nettsider for 4 til 7 år siden. Solskinnshistorier når får de tilbakefall? fikk vi ofte høre. Plager over lang tid Pasientene

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Mestring av ryggsmerter

Mestring av ryggsmerter Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

MUPS. Hodepine PMU 21.10.2014

MUPS. Hodepine PMU 21.10.2014 MUPS Hodepine Gutt f. 1990 HODEPINE 8/1-08 mor i telefon med fastlegen: Pasienten sliter med hodepine og nakkeproblemer og mor ønsker henvisning til nevrolog. Mor forteller at pasienten har sluttet på

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi?

Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi? FIBROMYALGI Smerter i ledd og muskler, men uten diagnose? Kanskje du har fibromyalgi? En informasjonsbrosjyre fra Norges Fibromyalgi Forbund EN REVMATISK LIDELSE? Fibromyalgi er ikke en livstruende sykdom.

Detaljer

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus PTSD TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus plan for foredraget definere PTSD-begrepet differensialdiagnoser svikt - skade - årsakskjede oppsummering

Detaljer

PASIENTER MED USPESIFISERTE SMERTETILSTANDER

PASIENTER MED USPESIFISERTE SMERTETILSTANDER Hvordan ser disse pasientgruppene ut fra et fastlegeperspektiv? Eivind Andersen 22.01.15 Magesmerter Hodesmerter Muskelsmerter Brystsmerter Typiske symptomer ved funktionelle lidelser Almene symptomer

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi

Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

Trygg i jobb tross plager

Trygg i jobb tross plager Trygg i jobb tross plager Aage Indahl, Prof Dr.med. Spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering Uni, Universitet i Bergen Sykehuset i Vestfold, Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet

Detaljer

Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21

Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21 Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås 1 UTSAGNSTYPER HENSIKTEN MED Å PRESENTERE UTSAGNSKATEGORIENE Hensikten med å presentere de ulike utsagnskategoriene er å beskrive de typer

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg

Detaljer

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet

Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet Klinikk for Alle Bedrift Med riktig behandling kan vi redusere sykefraværet DET ER MANGE SOM HAR OPPLEVD FÅFENGTE UNDERSØKELSER OG UNØDVENDIGE SYKEMELDINGER. VI VIL GI DEG EN ANNEN HISTORIE Å FORTELLE.

Detaljer

Meget god langtidseffekt av Neurac pasientløp ved Redcord Clinic.

Meget god langtidseffekt av Neurac pasientløp ved Redcord Clinic. April, 2015 Meget god langtidseffekt av Neurac pasientløp ved Redcord Clinic. 24 pasienter formidlet sine brukerhistorier på Redcords nettsider for 4-6 år siden. Solskinnshistorier når får de tilbakefall

Detaljer

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Informasjon fra fysioterapeutene Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Universitetssykehuset Nord-Norge Øye og Nevrokirurgisk avdeling 2011 Velkommen til avdelingen! Dette informasjonsheftet

Detaljer

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Nevrokirurgi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 2 3 4 5 6 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning Nevrokirurgi Ikke-rumperte cerebrale aneurismer

Detaljer

Behandling av Hodepine hos barn. Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015

Behandling av Hodepine hos barn. Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015 Behandling av Hodepine hos barn Kristian Sommerfelt Solstrandseminaret 2015 NB Problematisk tilbakevendende hodepine (HP) hos barn er OFTEST MIGRENE 7-10% ca Barn tåler innigranskauen mye! Slutter relativt

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Informasjon til deg som skal opereres i nakken

Informasjon til deg som skal opereres i nakken Informasjon til deg som skal opereres i nakken Nevrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Generell informasjon Anatomi Virvelsøylen består av en rekke virvler: 7 nakkevirvler,

Detaljer

Psykiske reaksjoner etter overgrep:

Psykiske reaksjoner etter overgrep: Psykiske reaksjoner etter overgrep: - hvordan og når viser de seg og hvordan skal de dokumenteres Kurs i klinisk rettsmedisin ved seksualovergrep 18.11.2013. Forsker Grethe E Johnsen, ph.d., spesialist

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5220* - 1.6.2004

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5220* - 1.6.2004 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 5220* - 1.6.2004 ULYKKE Kneskade begivenhetsnære nedtegnelser årsakssammenheng. Forsikrede (f. 1945) var utsatt for en arbeidsulykke med traktor 25.10.95. Ulykken

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber

Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig

Detaljer

MIGRENE. Informasjon til deg som lever med migrene. Tekst: Lege Monica Drottning Rønne

MIGRENE. Informasjon til deg som lever med migrene. Tekst: Lege Monica Drottning Rønne MIGRENE Tekst: Lege Monica Drottning Rønne GlaxoSmithKline AS Forskningsveien 2 A, Postboks 180 Vinderen, 0319 Oslo Telefon: 22 70 20 00 - Telefaks: 22 70 20 04 - www.gsk.no GSK 11/2003/0000 Trykk: Grafia

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4604* - 11.3.2003

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4604* - 11.3.2003 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4604* - 11.3.2003 YRKESSKADE Årsakssammenheng. Forsikrede (f. 55, sykepleier) har hatt periodiske ryggplager siden 89, da hun forløftet seg på en pasient. Den 8.5.98,

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

Psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES)

Psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES) Q HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.

Detaljer

Dystoni. og dyp hjernestimulering

Dystoni. og dyp hjernestimulering Dystoni og dyp hjernestimulering Hva er Dystoni? Dystoni skyldes forstyrrelser i hjernens styring av muskler, og pasienter med dystoni har gjentatte ufrivillige bevegelser, som skjelvinger eller mer vridende

Detaljer

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER

www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nevrologi (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Røe, Hellstrøm, Andelic, Sveen, Søberg, Holthe, Kleffelgård Oslo universitetssykehus, Ullevål, Avdeling for fysikalsk medisin

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS)

Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) Kommunikasjonsutfordringer i forståelse og behandling av medisinsk uforklarte fysiske symptomer (MUPS) En kvalitativ studie av ungdommers møte med helsevesenet (2014-2017) Regional nettverkskonferanse

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller

Detaljer

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter

Bekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Bekkenløsning NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Foto: Reklamefotografene AS Illustrasjoner: Ellen Wilhelmsen Hva er bekkenløsning? Bekkenløsning er en

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering

Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder fysikalsk medisin og rehabilitering Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven

Detaljer

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016

Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016 Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Disposisjon. Definisjon Forekomst Årsaker Klinikk Utredning Behandling

Disposisjon. Definisjon Forekomst Årsaker Klinikk Utredning Behandling Korsryggsmerter Anne Froholdt, MD, PhD Avdelingsoverlege Avd for fysikalsk medisin & rehabilitering Drammen sykehus, VVHF Medisinsk ansvarlig damelandslaget i håndball Disposisjon Definisjon Forekomst

Detaljer

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014) Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70

FORSIKRINGSSKADENEMNDA Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 Bygdøy allè 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 23 13 19 60 - Telefax: 23 13 19 70 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 3135-9.11.1998 BILANSVAR - Ulykke - whiplashskade - foreldelse - FEL 9. Skadelidte

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur?

Norsk akupunkturforening. ikke trykk kvalitet. hva er akupunktur? hva er akupunktur? Interessen for akupunktur har de siste årene vært stadig økende - både i Norge og verden forøvrig. Flere og flere pasienter velger akupunktur for å kvitte seg med, dempe eller forebygge

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

TRYGDERETTEN. 1. Constance Holtermann, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator. 2. Tormod Østensvik, medisinsk kyndig rettsmedlem.

TRYGDERETTEN. 1. Constance Holtermann, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator. 2. Tormod Østensvik, medisinsk kyndig rettsmedlem. TRYGDERETTEN Denne ankesaken ble avgjort den 5. februar 2010 i Trygderettens lokaler i Oslo. Rettens sammensetning: 1. Constance Holtermann, juridisk kyndig rettsmedlem, rettens administrator. 2. Tormod

Detaljer

Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege

Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege Hvordan behandler vi sakene i NAV? Magne Varslot rådgivende overlege Hvordan behandler vi sakene i NAV? Systemvariasjon, avhengig av: Yrkesskade Yrkessykdom Ytelse behandling uførhet menerstatning Lokale

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Pasientperspektiv på flåttoverførte sykdommer

Pasientperspektiv på flåttoverførte sykdommer Pasientperspektiv på flåttoverførte sykdommer Pasienterfaringer og samarbeid med helsevesenet Kurs for leger Kristiansand 10.10.2014 Norsk Lyme Borreliose-Forening Opprettet 6. april 2009 Formål: Drive

Detaljer

Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge. Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS

Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge. Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS Ikke invasiv behandling av CRPS Benjamin R. Katholi hos barn og unge American

Detaljer

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD

Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv

Detaljer

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Disposisjon Begreper Omfang og tall Medisinske og politiske aspekter ved privat helsetjeneste

Detaljer

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick

Posttraumatisk stressforstyrrelse. Resick Posttraumatisk stressforstyrrelse Resick Kunnskap I kognitiv prosesseringsterapi bør terapeuten ha kunnskap om psykiske og sosiale problemene hos pasienter med posttraumatisk stressforstyrrelse. Terapeuten

Detaljer

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom)

Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Omfanget av arbeidsrelatert sykdom i Norge (herunder litt om utredning av slik sykdom) Kurs om yrkesskader og yrkessykdommer Norsk Trygdemedisinsk Forening Trondheim 5.-6.11.2009 Bjørn Hilt Arbeidsmedisinsk

Detaljer