Kort om forebygging og behandling av idrettsskader. - vi gir deg bedre helse

Transkript

1 En informasjonsbrosjyre om Ditt Apotek Kort om forebygging og behandling av idrettsskader - vi gir deg bedre helse

2 Ditt Apotek ønsker å tilby idrettslag og kunder som driver trening og fysisk aktivitet faglig kompetanse innen forebygging og behandling av akutte idrettsskader og belastningsskader. Ditt Apotek kan også tilby et stort utvalg av produkter til forebygging og behandling av idrettsskader. Forfatterne av heftet har idrettserfaring og mangeårig interesse og arbeid innen idrettsmedisin. Jon Olav Drogset er overlege i ortopedisk kirurgi ved St.Olavs Hospital i Trondheim og lege ved Rosenborgklinikken. Tor Østhagen er fysioterapeut og er daglig leder på Stabæk klinikken. Tom Weinholdt er fysioterapeut og har mangeårig arbeid med idrettsmedisin og trenererfaring innen fotball Forord Ditt Apotek er en kjede med stor faglig tyngde. At vi satser på faglig styrke betyr også at vi setter rådgivning i høysetet og konsentrerer oss om å tilføre våre kunder seriøs og viktig kunnskap. Dette har blant annet resultert i en rekke temahefter som tar for seg symptomer og behandling av en rekke vanlige lidelser. Her har vi også vist folk veien til et sunnere liv og gitt råd om alt fra soling til røyking. Satsing på idrett Nå er det altså idrett og idrettsskader vi har konsentrert oss om. Det betyr at vi skal fremstå som en trygg, kunnskapsrik og aktiv samarbeidspartner på dette feltet. For deg betyr det at du hos oss kan kjøpe f.eks. kosttilskudd som garantert er fritt for stoffer kategorisert som doping. Våre folk er stadig på kurs for å kunne gi deg bedre svar. Det skjer hele tiden noe innen legemidler og pleiende produkter. Dette krever at vi satdig tilføres ny kompetanse. Derfor er kursing avgjørende. Vi sender stadig våre folk på kurs i egenregi eller arrangert av våre leverandører og samarbeidspartnere. På den måten har vi alltid folk med spesialkunnskap i det enkelte apotek. Dette kommer deg som kunde til gode. Når vi i Ditt Apotek sier at vi gir deg bedre helse, så mener vi det. INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... s 4 Ulike typer skader... s 5 Akutte skader... s 5 Belastningsskader... s 5 Muskelskader... s 6 Seneskader... s 6 Leddbåndskader... s 6 Skjelettskader... s 7 Bruskskader... s 7 Hodeskader... s 7 Rygg- og nakkeskader... s 7 Sårskader... s 8 Skrubbsår... s 8 Kutt / stikk... s 8 Gnagsår... s 8 Neseblødning... s 8 Idrettsskadkofferter... s 9 Behandling av akutte idrettsskader... s 10 P- Protection... s 10 R- Rest... s 10 I- Ice... s 10 C- Compression... s 10 E- Elevation... s 10 M- Medikasjon... s 10 Eksempler på akutt skadebehandling... s 11 Behandling av behandlinsskader... s 12 Forebygging av idrettskader... s 12 Oppvarming og uttøying... s 12 Bruk av støtteprodukter og riktig fottøy... s 13 3

3 Innledning Ulike typer skader Det oppstår ofte skader i forbindelse med fysisk aktivitet og idrett selv om kroppen har en unik evne til å tilpasse seg de ulike belastninger den utsettes for. Hvert år behandles idrettsskader i norske sykehus og legevakter. Mange flere skader seg i forbindelse med fysisk aktivitet men oppsøker ikke lege. En idrettsskade kan medføre avbrudd fra trening i kortere eller lengre perioder. Idrettsskader kan forebygges og unngås med å forberede kroppen til å møte de ulike belastninger den kan utsettes for. Dersom skaden likevel har oppstått, er det viktig med rask og riktig akutt behandling for å gjøre skadeperioden kortest mulig. I heftene Forebygging av idrettsskader og Behandling av akutte idrettsskader fra Ditt Apotek utdypes temaene.det oppstår ofte skader i forbindelse med fysisk aktivitet og idrett selv om kroppen har en unik evne til å tilpasse seg de ulike belastninger den utsettes for. Hvert år behandles idrettsskader i norske sykehus og legevakter. Mange flere skader seg i forbindelse med fysisk aktivitet men oppsøker ikke lege. En idrettsskade kan medføre avbrudd fra trening i kortere eller lengre perioder. Idrettsskader kan forebygges og unngås med å forberede kroppen til å møte de ulike belastninger den kan utsettes for. Dersom skaden likevel har oppstått, er det viktig med rask og riktig akutt behandling for å gjøre skadeperioden kortest mulig. I heftene Forebygging av idrettsskader og Behandling av akutte idrettsskader fra Ditt Apotek utdypes temaene. En idrettsskade kan defineres som en skade som er oppstått i forbindelse med idrett. Idrett er en betegnelse på ulike aktiviteter som omhandler det å bevege seg og brukes synonymt med betegnelsen fysisk aktivitet. Idrettsskader kan inndeles i akutte skader og belstningsskader, men i enkelte tilfeller kan symptomene inntre akutt, men skaden skyldes en langvarig overbelastning. Et eksempel på dette kan være et tretthetsbrudd. Akutte skader Det er flere mekanismer som kan forårsake skader. Ved trykkskader blir vevet klemt mot kroppens ben, og det skjer en knusning av vev der blodårene skades og det oppstår en blødning. En strekkskade oppstår ved at påkjenningen på muskel, sene eller bånd blir for stor, slik at fibre ødelegges og blodårene avrives. En akutt skade forårsakes av en enkel belastning som i et kort øyeblikk overstiger det vevet kan tåle(muskler, sener, leddbånd, skjellett) De fleste akutte skadene oppstår i kontaktidretter og hvor eksplosivt arbeid med raske spurter og raske retningsendringer dominerer. Skaden som oppstår i vevet gir ofte en lokal blødning som medfører hevelse, varme og smerte. Blodet blir først liggende i vevet, men løses deretter opp av enzymer og suges opp igjen i åresystemet etter en tid. Betennelsesreaksjonen er en del av kroppens reparasjonsprosess, men medfører ofte en økt smerte. Belastningsskader Den belastningsskade oppstår ofte som følge av gjentatte små belastninger som hver for seg ikke fører til skade, men som over tid overstiger vevets toleransegrense. Ensidig trening og endring i treningsmengde og treningsforhold er den hyppigste årsaken til belastningsskader. Ved en belastningsskade oppstår de samme mekanismer som ved en akutt skade, men ingen blødning. Det er ofte betennelsesreaksjonen som medfører en langvarig skadeperiode. Disse skadene oppstår ofte innen langdistanseløping, dykling, tennis og golf. Informasjonshefte om stomi, 4 5

4 Muskelskader Strekkskader i muskulaturen er en av de vanligste skadene og kan være fra en mikroavrivning i vevet til en totalavrivning i hele muskelbuken. I en skadet muskel oppstår det et arrvev noe som øker faren for en gjentatt skade. Seneskader Sener er vev som forbinder muskler med ben og skal overføre kraft fra muskulatur til skjelett og bidrar til stabilisering av ledd. Sener kan skades på ulike måter, både akutt og som en belastningsskade i form av en senebetennelse. Akutte seneskader forekommer hyppigst hos eldre utøvere i eksplosive idretter ofte uten forutgående symptomer. Leddbåndskader Leddbånd består av vev som forbinder ben til ben, og hovedfunksjonen er stabilisering av ledd. Leddbånd skades oftest gjennom et akutt traume, hvor leddbåndet settes i strekk. Gir ofte umiddelbar blødning og kraftig smerte. Ankelovertråkk er den vanligste leddbåndskaden, og da som regel de ytre leddbåndene. De fleste store leddbåndskader skjer uten synlige feilstillinger i leddet. Skjelettskader Bruddskader inndeles i akutte brudd og stressbrudd. Akutte brudd skyldes et akutt traume som overstiger vevets tåleevne. Sikre tegn på et brudd er feilstilling og unaturlig bevegelighet eller forkortning av ekstremitetsdel. Usikre tegn er smerter, hevelse og nedsatt bevegelighet. Årsaken til stressbrudd er som ved andre belastningsskader sammensatt av flere faktorer som f.eks. overtrening, feil utstyr som fottøy. Bruskskader Brusk dekker leddflaten i et ledd. Skader på brusk forekommer ofte i sammenheng med akutte leddskader. Hodeskader Hodeskader i kontakt- og kollisjonsidrett er oftest et resultat av traume mot utøverens hode, og kan oppstå ved fall i alle former for idrettsaktivitet. Alle hodeskader skal sjekkes av lege. Rygg- og nakkeskader Ved skade på rygg og nakke er det viktig å vurdere bevissthet og respirasjon samt bevegelighet. Dersom utøveren har nakkesmerter, nummenhet og lammelser skal forflytningen til sykehus gjøres av ambulansepersonell for å sikre stabilitet. Informasjonshefte om stomi, 6 7

5 Sårskader Idrettsskadekofferter De vanligste sårskadene som oppstår i forbindelse med fysisk aktivitet er skrubbsår, kutt, gnagsår, stikksår og neseblødning. Skrubbsår Overfladiske skrubbsår, rifter og andre småsår kan behandles på egen hånd. Såret må først renses for fremmedlegemer, bruk lunkent vann eller sårrensemidler. Sårskader i ansiktet bør sjekkes av helsepersonell. Dekk såret med kompress/ plaster som ikke henger igjen i såret og som er vanntett. På overfladiske sår kan sårplater benyttes. Kutt / stikk Ved dype kutt eller sår som blør rikelig kan blødningen stoppes ved å heve skadestedet. Legg en trykkbandasje på såret. Noen sår er del av en større skade der muskler, sener, og nerver også er ødelagt og må behandles av lege. Mindre kutt kan gjerne blø en kort stund, slik at såret renses. Hvis såret spriker bør sårkantene teipes sammen og dekkes med kompress. Sår bør sys innen 8 timer. Gnagsår Et gnagsår oppstår ved økt friksjon over huden. Dette medfører ofte en vannblemme som igjen kan sprekke og gjøre huden sår og øm. Vannblemmene bør helst sprekke av seg selv. Såret renses på vanlig måte og dekkes til med gnagsårplaster som kjøpes på apoteket. Det er viktig at såret avlastes for trykk/press. Neseblødning Ved neseblødning skal hodet holdes lett fremoverbøyd. Nesen pusses for blod og blodklumper. Klem på nesen med tommel og pekefinger i ca 5 min. og avkjøl med isbiter over neseryggen. På Ditt Apotek selges komplette idrettsskadekofferter som inneholder følgende produkter: Plaster i ulike størrelser Kompress Brannbandasje Elastisk bind Enkeltmannspakker Elastisk tape Sportstape Is-spray Isposer Pinsett Bandasjesaks Gnagsårplaster Fatle Engangshansker Sårskyllevæske, NaCl Klorhexidin Øyeskyllevæske I tillegg bør kofferten inneholde febertermometer, sårsalve, febernedsettende, allergi og smertestillende medikamenter. Informasjonshefte om stomi, 8 9

6 Behandling av akutte idrettsskader De fleste idrettsskader som rammer muskulatur, leddbånd, sener eller skjelett kjennetegnes ved en umiddelbar blødning. Målsettingen ved akuttbehandlingen består i begrense blødningen og forebygge eller lindre smerter. Riktig og rask førstehjelp vil gi bedre betingelser for videre behandling og raskere tilheling av skaden og består av PRICEM prinsippet. Ved alle typer skader er det viktig å sjekke bevegelighet, skader der det er klare feilstillinger og kraftige smerter må sjekkes av lege. Eksempler på akutt skadebehandling Vrikket ankel: 1. Tape opp to ankerpunkter 2. Lag to stigbøyler av elastisk tape. 3. Kryss-tape med elastisk tape. 4. To strimler med uelastisk-tape. 5. Støtt opp med uelastisk-tape. 6. Fullfør tapeingen. Klipp hull bak ved akillessenen for å unngå gnagsår! Ha skadestedet over hjertehøyde for å minske blødning. P- Protection Beskyttelse av det skadede området for å unngå forverring av skaden. R- Rest Hvile er viktig for å begrense blødningen i vevet. I- Ice Nedkjøling av det skadede området er først og fremst for å redusere/begrense smerter, men også for å redusere blødningen. Til nedkjøling brukes isposer, is-spray, isbiter snø eller vann etc. Ved åpne sår skal ikke nedkjøling benyttes. Nedkjølingen bør vare i ca 20minutter og gjentas 2-4 ganger det første døgnet. C- Compression Kompresjon er sannsynelig det viktigste tiltaket for å begrense hevelse og betennelse. Kompresjonsbehandling utføres med et elastisk bind. I de første 15 minutter legges bindet relativt stramt ved først å strekke bindet før det legges på. Deretter løsnes bindet og lar det ligge på i min. et døgn. E- Elevation Elevasjon av det skadede området er også et viktig tiltak for begrensning av blødning. Det betyr at skadeområdet bør heves over hjertenivå. M- Medikasjon Betennelsesdempende og smertestillende medikament reduserer akuttreaksjonen, og gjør at opptreningen kan starte raskere. Kjøling av ankel: 1. Klipp ut en hestesko av filt, eller bruk annen fyllmasse. Knekade (vridning - slag) 1. Ises. forsiktig kompresjon pga årer, vener i knehasen. 2. Komprimer med bandsje. 5. Ispose legges mellom bandasjen. Fest denne. Lårskade (slag/muskelavriving) 1. Legg på filt. Komprimer med bandasje. 6. Fullfør bandasjeringen. La foten ligge over hjertehøyde. 2. Fullfør bandasjeringen. Fest enden godt. Informasjonshefte om stomi, 10 11

7 Behandling av belastningsskader En stor del av skadene innenfor idrett og fysisk aktivitet er belastningsskader. Årsakene til dette kan væreensidig trening og endring i treningsmengde eller treningsforhold, overvekt, feilstillinger i foten og økt muskelspenning og manglende tøyelighet i muskulaturen. Nedsatt muskelstyrke eller dårlig balanse i styrkeforholdet mellom muskulatur kan også være en årsak til belastningsskader. Behandlingen går i korte trekk ut på å fjerne eller korrigere faktorer som skaper overbelastningen. En belastningsskade krever ofte behandling av lege/fysioterapeut, og kan bestå av massasje og varmebehandling, tøyninger, styrkeøvelser. Korrigering av skotøy og såler og bruk av støtteprodukter er viktig. Forebygging av idrettsskader Alle idrettsskader er ikke like alvorlige, men enkelte skader kan føre til lange fravær fra arbeid og trening og kan gi økt risiko for tidlig artrose. Helsegevinsten med regelmessig fysisk aktivitet overstiger helserisikoen forbundet med fysisk aktivitet. Forebygging av idrettsskader er den beste behandlingen av idrettskader. (Viser til eget hefte om Forebygging av idrettsskader) Hovedprinsippet for å forebygge skader er å gjøre kroppens strukturer forberedt til å møte de belastningene den utsettes for. Det er forskjellige årsaker til risikofaktorer for skader, men enkelte tiltak kan identifiseres på tvers av ulike idretter: Oppvarming og uttøyning Riktig oppvarming foran treninger og konkurranser er viktig for prestasjonsevnen og for å unngå skader. En oppvarming bør inneholde generell bevegelse med ulike idrettsspesifikke bevegelser og økende intensitet. Tøyninger og balanseøvelser bør også inngå i en oppvarming. Bruk av beskyttelsesutstyr Utstyr som utøvere bruker selv (hjelm, leggskinner etc.) og utstyr på idrettsarenaen må brukes riktig. Bruk av støtteprodukter og riktig fottøy Mange problemer med rygg, knær, hofter, ankler og føtter skyldes feil bruk av fottøy. Bruk av støtavdempende såler og støtteprodukter samt taping er viktige faktorer for å unngå skader. Ditt Apotek har et bredt sortiment av støtteprodukter, såler, balanse og treningsprodukter. Treningshygiene Treningstilstanden til utøveren er en viktig faktor for forebygging av skader. Trening under sykdom bør unngås, trening kan forverre tilstanden og sette utøveren ut av trening i lengre periode. Det er viktig at man tar hensyn til vær og temperaturforhold når man velger treningsstøy. Vått treningsstøy bør skiftes umiddelbart etter trening for å unngå nedkjøling. Trening og vesketilførsel Trening fører ofte til stort væsketap selv i lave temperaturer og kan redusere prestasjonsevnen dersom væske og karbohydrater blir tilført. Det anbefales å drikke 0,5-1,0 liter i timen under trening. Ditt Apotek selger sportsdrikker som er sammensatt av forskjellige lettopptakelige karbohydrater og viktige elektrolytter for tilførsel av hurtig energi. Riktig treningsprogresjon En for rask økning eller endring i treningsbelastningen kan medføre belastningsskade. Gjennom riktig styrketrening tåler kroppen større belastninger og skader kan unngås. Balansetrening Balanse er en av de mest sammensatte og komplekse egenskaper hos et menneske. Leddsans og reflekser kan trenes, og gjennom slik sansemotorisk trening kan ulike skader forhindres. Informasjonshefte om stomi, 12 13

8 Heftet er skrevet av Kari Braathen og Tom Weinholdt med bistand av medisinsk fagpersonell. Utgiver: Ditt Apotek Fagsjef: Helge Fauskrud, tlf Sykepleier: Liv Hanne Nilsson, tlf Koordinator: Toril Strand Kjøsnes, tlf

9 - vi gir deg bedre helse Dinamo Effekt 01/05