PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERINGSPLAN SOLEIKNUTEN, SIRDAL KOMMUNE PLANID:

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE DETALJREGULERINGSPLAN SOLEIKNUTEN, SIRDAL KOMMUNE PLANID:

2 1 SAMMENDRAG 4 2 BAKGRUNN HENSIKT MED PLANFORSLAGET 4 3 PLANPROSESS REFERAT OPPSTARTSMØTE Avgrensing planområdet Krav om planprogram og KU Utbyggingsavtale Gjeldende avtaler med grunneiere og rettighetshavende innenfor området Eiendomsgrenser for eksisterende tomter innenfor planområdet Vann og avløpsanlegg FORHÅNDSKUNNGJØRING INNKOMNE MERKNADER INFORMASJON TIL NABOER KOMMENTARER TIL INNKOMNE MERKNADER/UTTALELSER VED OFFENTLIG ETTERSYN KOMMENTARER TIL INNKOMNE MERKNADER/UTTALELSER VED BEGRENSET HØRING 16 4 GJELDENDE PLANER OG FØRINGER/BAKGRUNN KOMMUNEPLAN Kommunedelplan Sinnes - Tjørhom Planforslagets avvik ihht. kommunedelplan FYLKESDELPLAN/REGIONALPLAN Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Heiplanen Regionalplan for Agder Energi- og klimaplan Lister Listerplanen TEMAPLAN Plan for turstier og turveier, vedtatt av Sirdal kommune Kultur og utviklingsplanen- Handlingsplan for REGULERINGSPLAN Jodåsen Plan ID , vedtatt Soleidalen Plan ID , vedtatt Rubetødnan Plan ID , vedtatt Ålsheia Plan ID , vedtatt Rubetødnan (sør), plan-id: , vedtatt Rubetødnan (nord), plan-id: , vedtatt Veg til Ålsmyra Stølstjødn, Plan ID , vedtatt BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD BELIGGENHET OG AVGRENSING TILSTØTENDE AREALERS BRUK STØRRELSE OG EIERFORHOLD NATURMANGFOLD LANDSKAP ESTETIKK OG BYGGESKIKK UNIVERSELL UTFORMING/TILGJENGELIGHET MILJØFAGLIGE FORHOLD SOSIAL INFRASTRUKTUR 36 2

3 5.6 TEKNISK INFRASTRUKTUR TRAFIKKFORHOLD RISIKO OG SÅRBARHET NATUR OG RESSURSGRUNNLAG VANN OG VASSDRAG BARN OG UNGES INTERESSER VERNEINTERESSER STEDSUTVIKLING FRILUFTSOMRÅDER/UTEOMRÅDER ENERGI 40 6 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET PLANFORSLAGETS HENSIKT PLANLAGT AREALBRUK BEBYGGELSENS UTFORMING NATURMANGFOLD LANDSKAP ESTETIKK OG BYGGESKIKK UNIVERSELL UTFORMING/TILGJENGELIGHET MILJØFAGLIGE FORHOLD SOSIAL INFRASTRUKTUR TEKNISK INFRASTRUKTUR TRAFIKKFORHOLD RISIKO OG SÅRBARHET NATUR OG RESSURSGRUNNLAG VANN OG VASSDRAG BARN OG UNGES INTERESSER VERNEINTERESSER STEDSUTVIKLING FRILUFTSOMRÅDER /UTEOMRÅDER ENERGI 56 7 VIRKNINGER/KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET VIRKNINGER FOR LANDSKAP, MILJØ OG SAMFUNN Konsekvenser for landskap Konsekvenser for miljø Konsekvenser for samfunn KOMMUNEPLANEN VURDERING ETTER NATURMANGFOLDLOVEN NATUR OG RESSURSGRUNNLAG TRAFIKKFORHOLD SOSIAL INFRASTRUKTUR TEKNISK INFRASTRUKTUR JURIDISKE FORHOLD 63 3

4 1 Sammendrag Prosjektil Areal AS fremmer på vegne av Laila Helleberg, forslag til detaljreguleringsplan for Soleiknuten i Sirdal kommune. Planområdet innbefatter deler av følgende privateide eiendommer gnr./bnr. 9/1, 9/3, 9/14, samt hyttetomter. Det er 11 eksisterende hytter i området. Planens begrensning er avsatt i henhold til avtale i oppstartsmøte med Sirdal kommune. Planarbeidet utløser ikke krav om konsekvensutredning 2 Bakgrunn 2.1 Hensikt med planforslaget Hensikten med reguleringsarbeidet er å legge til rette for etablering av fritidsboliger og næringsvirksomhet. Planforslaget viderefører tilrettelegging av byggeområder i Sinnes området. Det legges opp til plan for flere byggetrinn. Innenfor planområdet ligger det allerede etablerte hyttetomter. Utover dette er hensikten med reguleringsarbeidet å legge til rette for fritidsboliger og næringsbygg. Jodåsen reguleringsplan erstattes helt av reguleringsarbeidet. Deler av reguleringsplaner for Soleidalen, Sinnes sentrum og Rubetødnan vil oppheves eller erstattes av reguleringsarbeidet. Området som reguleres til formålet næringsvirksomhet er i kommuneplanen merket som område 116 og 117. Videreutvikling av næringsområdet skjer ved en situasjonsplan. Cowi AS har utarbeidet vegtraseer, VA-planer, ROS-analyse, 3D-modell og landskapsvurdering. Arkitekt Per Christian Omvik hos Brandsberg Dahl Arkitekter AS har utarbeidet formingsveileder og bistått som konsulent i planprosessen. 3 Planprosess 3.1 Referat oppstartsmøte Avgrensing planområdet Planområdet må omfatte areal som er nødvendig for at planlagt utbygging kan gjennomføres: Adkomstveg frem til offentlig veg, eller til plan hvor bruk av veg iht planforslag er avklart. Må sammenfalle med andre eksisterende reguleringsplaner. Sikringsområde for ras og flom (eks. skog som må bevares som sikring for ras) Krav om planprogram og KU Detaljreguleringsplanen utløser ikke krav om planprogram og KU. Ved mindre avvik fra kommuneplanen er det nok at konsekvensen utredes grundig i planbeskrivelsen. Det må beskrives hvorfor en ønsker å fravike formål i kommunedelplanen, næring og LNFformål mv. 4

5 3.1.3 Utbyggingsavtale Det er krav om utbyggingsavtale for gjennomføring av denne plan. Utbygger kontakter kommune for å avklare tidspunkt for å gjennomføre forhandlinger for utbyggingsavtale. Kommunen har orientert om rettsgyldighet for utbyggingsrett, pr. i dag 5 år. Kan søkes om 2 år i tillegg til plan. Må være egen søknad. Tiltak som skal gjelde som utbyggingstiltak- eks. opparbeidelse av løyper, uteoppholdsareal og andre servicetiltak skal innarbeides i reguleringsbestemmelsene som rekkefølgetiltak Gjeldende avtaler med grunneiere og rettighetshavende innenfor området Jarleiv Sinnes VA + strøm Signe Lise Årsland og Lise Kleiberg- Veg Eiendomsgrenser for eksisterende tomter innenfor planområdet Regulant/utbygger bør sjekke kvaliteten eiendomsgrenser for eksisterende grenser innenfor planområdet Vann og avløpsanlegg Kommunen eier VA-anlegget opp til Ålsmyra pumpestasjon. Kommunen eier VA-anlegget i Soleidalen frem til kryss veg til Signe Lise Årsland 3.2 Forhåndskunngjøring I henhold til Plan- og bygningsloven 12-8 stilles det krav til informasjon og medvirkning. Det ble avholdt oppstartsmøte 24. januar 2014 med kommunen med representant fra tiltakshaver tilstede. I forbindelse med planarbeidet er allmennheten og berørte parter sikret informasjon ved varsling av påbegynt planarbeid den 28. mars 2014 med frist å inngi merknad 27. april Varslingen ble gitt via varslingsannonse i Stavanger Aftenblad, og sendt som brev til berørte parter. I tillegg ble det kunngjort på Sirdal kommunes hjemmeside og COWI sine hjemmesider. 3.3 Innkomne merknader Følgende innspill innkom i forbindelse med varslingen: 1. E-post datert fra Agder energi nett AS Ber om 22 KV Høyspentlinjen bes avmerket som hensynssone høyspent med byggeforbudsbelte på 16m, 8m ut fra senterlinjen. Høyspentkabler bes avmerket som hensynssone høyspent med byggeforbudsbelte på 4m, 2m ut fra senterlinjen. Det bør ut fra antall hytter og plassering tegnes inn nødvendige nettstasjoner med tilhørende høyspentkabler sentralt i området. Kommentar: 22 KV Høyspentlinjen er avmerket som hensynssone høyspent med byggeforbudsbelte på 16m, 8m ut fra senterlinjen på plankart. Høyspentkabler er avmerket som hensynssone høyspent med byggeforbudsbelte på 4m, 2m ut fra senterlinjen på plankart. 5

6 Det er lagt inn 2 nettstasjoner på planområdet. Dette er avklart med Agder energi nett AS. 2. Brev datert fra Vest Agder fylkeskommune-plan og miljø Nye hytter i området bør plasseres og utformes på en måte som gjør at bebyggelsen i minst mulig grad virker negativt inn natur- og friluftsinteressene i området. Høydedrag og eksponerte områder bør holdes fri for bebyggelse. Tilsvarende gis råd om at deler av den enkelte tomt om nødvendig ved bruk av byggegrenser sikres mot utbygging og anleggstiltak herunder sprengning, planering og flatehogst. Det bør fremlegges visualiseringer som redegjør for bebyggelsens plassering i landskapet. Viser til Miljøverndepartementets veileder om planlegging av fritidsbebyggelse (T-1450). Allmennhetens friluftsinteresser/barn/unge: Vi forutsetter at det blir tatt hensyn til etablerte stier/skiløyper og områder tatt i bruk til lek og aktiviteter for barn og unge. Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag: Dersom det planlegges tiltak i vassdrag, herunder lukking av bekker eller elver kan dette utløse søknadsplikt etter "forskrift om fysiske tiltak i vassdrag". Kommentar: Hytteområdene er visualisert i 3D-modell, visualiseringsbilder av planområdet vedlegges planforslaget. I utarbeidelsen av planen er tomtene i best mulig grad plassert der hvor terrenget er best egnet til formålet slik at man i best mulig grad skjermer landskapet for store skjemmende inngrep. Allmennhetens friluftsinteresser er hensyn tatt i planleggingen. Det gjelder bl.a. etablerte stier/skiløyper og områder som planlegges til lek og aktiviteter for barn og unge. I bestemmelsene er det sikret at forskrift om fysiske tiltak i vassdrag følges ved utbygging av planen. 3. Brev datert fra Småtjødnane og Rubetødnane Velforening v/grete Myklebust Pågående reguleringsarbeid vs. kommuneplan: Styret ønsker mer informasjon vedr. Hvilke endringer reguleringsplanen medfører. Styret ønsker å se nærmere på videreføring av offentlig vannledningsnett til sitt område. De fleste hyttene er i dag tilknyttet privat vannledning /brønner. Man ønsker også å se på mulighetene mht. tilgang til bredbånd. 37 hytter har betalt for tilknytting til privat avløpssystem. Styret ønsker mer info vedr planlagte veier/parkeringsplasser for å få en klarhet i hvilke konsekvenser/muligheter det kan medføre for hytteeierne i vår velforening. Styret er opptatt av at eksisterende tilkomstveier/stier til hytter, turstier og skiløyper blir ivaretatt i pågående planarbeid. Styret uttrykker bekymring for utviklingen av næringsvirksomhet i område 116 og 117 i kommuneplanen for Sirdal kommune Planene for næringsvirksomhet er utdypet i kommuneplanen til spesifiserte formål. Dette vil antageligvis medføre store inngrep i terrenget samt ekstrem endring av områdets karakter. Dette er i dag et yndet turområde for 6

7 Kommentar: hyttebeboerne både sommer og vinter. Området har flere turstier og skispor på vinteren som er viktig å beholde. Videre har området et yrende fugleliv og dyreliv som vi ønsker blir bevart. Endringer reguleringsarbeid vs. Kommuneplan er omtalt i kap. 4 og kap. 7 i planbeskrivelsen. Videreføring av offentlig vannledningsnett til Småtjødnane og Rubetødnane kan evt. løses gjennom privat avtale. Mulighetene for bredbånd er ikke vurdert på nåværende tidspunkt. Veger og parkeringsplasser er beskrevet i kap. 6 i planbeskrivelsen. Bruken er sikret i bestemmelsene. Eksisterende adkomstveg blir ivaretatt i planforslaget, dvs. at vegen skal være sommerveg og deler av vegen skal brukes som skiløype om vinteren. For å ivareta sikkerheten for skiløpere vil deler av løypen gå utenom eksisterende sommerveg. Forbindelser til hytter, turstier og skiløyper ivaretas i planforslaget. Utstrekning av området regulert til næring/tjenesteyting, erverv i kommuneplanen, er endret for å minske terrenginngrep ved utbygging. 4. Brev datert fra Statens vegvesen, Aust-Agder Seksjon for plan og forvaltning Planområdet omfatter bl.a. rundkjøring for kryss mellom fv. 975 og veg til Soleidalen, som inngår i reguleringsplanen for Sinnes sentrum. Ved behandling av en ny reguleringsplan vil vi legge vekt på eventuelle endringer i tilknytning til denne rundkjøringa og tilstøtende arealer. Forslag til utbyggingsavtale vil neppe være av interesse for SVV. Kommentar: Området i tilknytning til rundkjøring er tatt ut av planområdet. Dette forholdet er ikke lenger relevant. 5. E-post datert fra Sinneshyttå v/tor Sigve Vik Er opptatt av at eksisterende vei opp på Rubetødnane må sikres slik at den fungerer som vinterløype. For at det skal bli en god løsning, må det lages en overgang der for ski/skuterløype. Kommentar: Eksisterende adkomstveg blir ivaretatt i planforslaget, dvs. at vegen skal være sommerveg og delvis brukes som skiløype om vinteren. For å oppnå en planfri krysning mellom skiløype og ny hovedadkomstveg vil skiløype delvis omlegges i forhold til eksisterende sommerveg. Krysning mellom nevnte skiløype, SL1, og veg 110 vil være planfri. 6. E-post datert fra NVE NVE er forvaltningsmyndighet for vassdrag og energianlegg, samt forebygging av flom- og skredfare. NVE har sendt sjekkliste som må gås igjennom for å avklare om det foreligger behov for å sende planen til NVE til høring. Dersom det svares nei på noen av punktene i lista, skal planen til høring. 7

8 NVE vil kun gi uttalelse til planen dersom temaene i sjekklista ikke er godt nok vurdert og ivaretatt i planen. Se egen sjekkliste. Kommentar: Det finnes vassdrag innenfor planens avgrensing, og deler av området er registrert som aktsomhetsområde for skred. Naturfare er omtalt og utredet i ROS - analyse som er vedlagt planforslaget. 7. E-post datert og frå Villreinnemda i Setesdal Viser til at området ligger i bygdeutviklingssonen i Heiplanen og er i tråd med kommuneplanen for Sirdal. Har ingen merknader. 8. Brev datert fra Signe L. Årsland Det er vi som er eiere av eksisterende vei inn i Soleidalen og opp på Rubetødnane. Vårt krav er at denne veien skal fungere som sommervei med samme stigning som i dag. På vinterstid må den kunne fungere som skiløype/skuterløype opp og ut i området. Det må da en form for skibro over den adkomstveien som evt skal til Skarliåsane og Soleiknuten for å ivareta skiløyper/adkomst på vinterstid på en skikkelig måte. Kommentar: Eksisterende adkomstveg blir ivaretatt i planforslaget, dvs. at vegen skal være sommerveg og deler av vegen skal brukes som skiløype om vinteren. For å oppnå en planfri krysning mellom skiløype og ny hovedadkomstveg vil skiløype delvis omlegges i forhold til eksisterende sommerveg. Krysning mellom nevnte skiløype, SL1, og veg 110 vil være planfri. 9. E-post datert fra Bjørn H. Torjussen Er festetaker av tomt ved sommerveien som går opp mot skaret og lurer på hvordan tilkomst opp mot Småtjønn er tenkt løst? Skal eksisterende sommervei være tilkomst vei og sommeråpen? Kommentar: Eksisterende adkomstveg blir ivaretatt i planforslaget, dvs. at vegen skal være sommerveg og deler av vegen skal brukes som skiløype om vinteren. I tillegg vil det etableres ny adkomstveg med stikkveg bort til Småtjønn, som vil fungere som helårsveg. Vegen vil stenges med bom, og kun kunne brukes av hytte og grunneiere. 10. E-post datert frathor Inge Bollestad Har kjøpt tomt av grunneier, gnr. 9, bnr

9 Vi ønsker å komme i gang med bygging av hytte i løpet av sommer/tidlig høst 2014? Og lurer på om reguleringsarbeidet vil sette noen begrensninger? Vi har ventet på fremdrift i 3 år. Har hatt møte med tomteeiere, hytteeiere og utbygger. Det ble skissert løsninger for vann, kloakk og strøm opp via Ålsheia, men ikke vei. Ønsker informasjon om hva som vil skje fremover samt fremdrift. Kommentar: Ihht. forventet fremdrift skal reguleringsplanen kunne godkjennes i løpet av Utbygging av hytter kan ikke starte før aktuelle rekkefølgekrav er oppfylt. Planforslaget viser forslag til løsning for veg, vann og avløp. 11. E-post datert fra Jarleiv Sinnes v/advokat Sindre Oftedal Jarleiv Sinnes ønsker ikke at eiendommen hans gnr/bnr 9/5 skal inngå i reguleringsarbeidet. Forutsatt at det er den avtalte tilkobling til VA- og strømnett som skal reguleres, aksepterer Jarleiv Sinnes at dette tas med i planen. Ut over dette vil ikke Sinnes akseptere at eiendommen hans medtas i planen. Kommentar: Oppdragsgiver har hatt dialog med grunneier av eiendom 9/5. Aktuell eiendom er tatt ut av planområdet. En er kommet til enighet om at skiløype kan fremføres til eiendommen, som vist i plankart. 12. Brev datert fra Fylkesmannen i Vest Agder- miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen forutsetter at planarbeidet skjer i samsvar med gjeldende kommunedelplan for Sinnes Tjørhom. Dersom planforslaget avviker vesentlig fra denne planen, må forslagsstiller utrede hvilke konsekvenser avvikene medfører, jf. PBL 4-2. Planbeskrivelsen må vise hva planen vil medføre for de interesser og hensyn som gjør seg gjeldende i området. Miljøvirkningene av en utbygging må vurderes grundig, fremtidsrettet og i en helhetlig sammenheng. Mangler ved planbeskrivelsen vil kunne være en saksbehandlingsfeil. Vi minner om at det tidligst mulig i planprosessen skal tas hensyn til naturmangfoldet. kunnskap om naturmangfoldet i planområdet og om effekten av planlagte påvirkninger foreligger føre-var-prinsippet følges påvirkninger av økosystemet kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver det benyttes miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder ved bruk av areal I henhold til 7(prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) skal vurderingene gå fram av plandokumentet. Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving 9

10 av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen. Planprosessen skal organiseres slik at synspunkter fra barn som berørt part kommer fram og at ulike grupper barn og unge, samt funksjonshemmede selv gis anledning til å delta. Planen skal sikre trygge og tilgjengelige arealer for barn i alle aldre. Dersom arealer som i dag brukes av barn og unge omdisponeres til andre formål, skal fullverdige erstatningsarealer skaffes. Planen bør inneholde bestemmelser som sikrer at fellesarealer, lekeplasser, boliger, parkering og atkomst får universell utforming. Inngrep i grunnen må vurderes i forhold til forurensningsforskriften kap 2. Kommunen bør kartlegge /vurdere om det er områder som kan være forurenset. Ved inngrep i vassdrag/vassdragsbelte, må detaljplan forelegges Fylkesmannen i Vest-Agder j.fr vannressurslovens 11 om kantvegetasjon. For øvrig er det forbud mot fysiske tiltak i vassdrag. Tillatelse etter FOR nr kan gis av fylkesmannen når det gleder tiltak på strekninger som fører anadrome laksefisk eller kreps. For øvrige vassdrag kan fylkeskommunen gi tillatelse. Grenseverdier for støy må overholdes. Det kreves ROS analyse ved utarbeiding av planer. Fylkesmannen kan fremme innsigelse til arealplaner som mangler eller har mangelfulle risiko- og sårbarhetsanalyser for planområdet, eller som ikke omfatter risiko- og sårbarhetsforholdene i kombinasjon. Det siste punktet dekker også vurdering av konsekvenser ved klimaendringer i forhold til tiltak i planen. Kommentar: Forholdet, avvik og konsekvenser ved avvik mellom reguleringsplanforslaget og kommunedelplan for Sinnes - Tjørhom er omtalt i kap. 4 og kap. 7 i planbeskrivelsen. Planforslaget er vurdert etter naturmangfoldloven, se kap. 6 og 7. Oppstart av reguleringsarbeidet ble varslet berørte naboer/grunneiere og instanser ved brev, annonse i Stavanger Aftenblad og ved utleggelse på Sirdal kommunes og COWIs hjemmesider. En anser dette som tilstrekkelig medvirking på dette stadiet i reguleringsprosessen. Barn og unges bruk av planområdet er ivaretatt ved at tilrettelegges for skiløyper/turstier og 3 lekeplasser. Planområdet vil i hovedsak brukes av hyttefolk og tilreisende, planforslaget er tilpasset denne bruken. Forhold knyttet til universell utforming er utredet i kap. 5 og 6. Ingen kjente registreringer av forurensing i grunn. Området er tidligere utmarksområde, temaet er ikke aktuelt. Det planlegges ingen direkte fysiske tiltak i vassdrag. Hyttebebyggelse nærmest Småtjønnane er allerede oppført. Støy fra fylkesvegen vil ikke komme i konflikt med planområdet. Det er ikke aktuelt med ytterligere støyvurderinger Det er utarbeidet ROS analyse som er vedlagt planforslaget. 10

11 13. E-post datert fra Torkjell Gjerstad Ønsker mer informasjon om detaljreguleringen. Hva er det detaljreguleringen omfatter? Hva menes med planens begrensning? Spesielt interessert i planer for vei og parkeringsplasser i området. Kommentar: Planforslaget blir sendt ut på høring etter 1. gangsbehandling, og da har en mulighet til å komme med innspill til planen. Planens begrensing vil si plangrensen som definerer planområdet. Forslag til veger og parkeringsplasser er vist i plankart, og omtalt i planbeskrivelsen. 3.4 Informasjon til naboer Reglene for nabovarsling endres fra , og vil innebære endringer i tredje ledd og 21-3 Nabovarsel i plan- og bygningsloven. Etter nytt tredje ledd skal berørte registrerte grunneiere og festere og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet og naboer, få beskjed om at dette kan være den eneste gangen det blir anledning til å komme med merknader i byggesaken. I denne reguleringen er det allerede meldt oppstart før regelendringen, men det vil bli gjennomført ny høring før 2. gangsbehandling. I nytt høringsbrev til naboer og berørte parter er det gitt beskjed om at det kun er i reguleringsplan de kan komme med merknader til byggesak. Så fremt tiltak (veger, hytter, mv.) bygges ihht. plankart og bestemmelser (plassering, utnyttelsesgrad mv.) vil det fra ikke være krav om nabovarsel ved søknad om rammetillatelse eller igangsetting av tiltak. 3.5 Kommentarer til innkomne merknader/uttalelser ved offentlig ettersyn Det er gjennomført noen endringer i plandokumentene som følge av innkomne merknader/ uttalelser. Disse fremkommer i kommentarene nedenfor. 1. Fylkesmannen i Vest-Agder, miljøvernavdelingen, dat Miljøvernavdelingen mener at deres innspill i hovedsak er fulgt opp. Kommentarer: Ingen. 2. Vest-Agder fylkeskommune, dat Fylkeskommunen vurderer det slik at deres innspill er ivaretatt i planforslaget. Kommentarer: Ingen. 3. Direktoratet for mineralforvaltning, dat

12 Direktoratet har ingen merknader til planforslaget. Kommentarer: Ingen. 4. Styret i Småtjødnane og Rubetødnane velforening, dat Ber om at utbygger vurderer alternativ adkomst/trasévalg for veg. Veg fra Ålsmyra, Rubetødnane eller andre løsninger bør utredes som alternativ. Adkomst fra Soleidalen oppfattes som den dårligste løsningen av følgende grunner: Krevende og uegnet terreng, og tett på eksisterende hyttebebyggelse. Betydelig økning av trafikk. Snøbrøyting av ny vinterveg. Tilkomst til skiløyper fra vinterparkeringsplass. Fjerning av yndet turområde (næringsområde, N1) Kommentarer: Flere alternativer for adkomstveg er vurdert i planarbeidet. Fordeler og ulemper, samt gjennomførbarhet er vurdert ved de ulike traséene, og adkomstveg gjennom Soleidalen er valgt med bakgrunn i dette. Cowi har gjort en vurdering av snøbrøyting av ny vinterveg fra P1 til Småtjødnane, hvor det er kommet frem til følgende: Det antas at veiene brøytes med traktorfres. Dette medfører at kan legge snøen "der en måtte ønske". Det antas at det er 3 steder langs hovedveien fra P1 til P2 som kan være noe problematisk. 1. Ved ca. profil 300 vil veien passere mellom 2 bygningen som ligger forholdvis nærme, men ikke verre enn at fresen kaster det meste av snøen både før og etter bygningene. 2. Ved ca. profil 210 vil skiløypa bli liggende 6-7 m fra veien og noe lavere. Dette er kun en liten strekning på ca. 10m før avstanden blir større mellom vei og skiløype. På denne korte strekningen må det legges en del på innsiden, samt at snøen "hives" litt lenger med fresen. 3. Ved ca. profil 390 vil skiløypa krysse veien. Her må fresen legge snøen på begge sider av veien. Samtidig som det er regulert inn to nye snødeponier øst for Sinnes fjellstue, se endringsliste pkt. 13. Sikring av skjæringer i forhold til ras er ivaretatt i rekkefølgekrav i planforslag. Før anlegning av adkomstveg skal omfang av behov for sikring, bruk av gjerde og issikringsnett evt. steinsprangnett, avgjøres av fagkyndige. Det skal også gjennomføres geologisk undersøkelse for sørlig del av hovedadkomstveg, ref. bestemmelser 3.1 og 3.7. I bestemmelsene er det stilt krav til tilgjengelighet mht. krysningspunkt mellom eksisterende sommerveg og ny adkomstveg, se endringsliste pkt. 5. Del av skiløype SL1 sør for eiendom 9/3/6 og ny skiløype SL5 er tenkt benyttet som tilkomst til skiløyper fra vinterparkeringsplass. Utnyttelsen av næringsområdet er «strammet inn», og det er laget visualiseringer av området, se endringsliste pkt

13 5. Lene Øglend på vegne av Thor Einar Finne (9/14/8), dat og Mener størrelse på tomt ikke er ihht. avtale. Ønsker å flytte parkeringsplass P4 til tomt 5 eller 6. Forutsetter at nye reguleringsbestemmelser gjelder for hans tomt også. Kommentarer: Arealet på tomt 9/14/1 er oppjustert til 1462,5 m2, se endringsliste pkt. 9. En ønsker ikke å flytte parkeringsplass P4, ettersom gjeldende plassering er mest gunstig med tanke på utforming av delfelt K1-K3. Dersom parkeringsplass flyttes til tomt 5 eller 6 vil gangtrafikken fra parkeringsplassen krysse veg 210. Ved parkering på tomt 6 vil en også måtte krysse skiløype SL4 for å komme til K1-K3. Nye bestemmelser vil også gjelde for Finnes tomt. 6. Helge Jordal Iversen (9/3/13), dat Jordal ønsker at Skiløype SL2 flyttes lenger bort fra hans tomt. Han er bekymret for at snø fra hyttetaket hans vil trille ned i løypen ved måking. Kommentarer: Skiløype SL2 er en videreføring av regulert situasjon fra gjeldende reguleringsplan. Det er nå lagt på hensynssone og utvidet løypekropp for skiløypa. Med tanke på avstand mellom byggegrense og skiløype ser en ikke behov for endring av planen. 7. Advokatfirma Bratteli på vegne av Ole S. Bratteli (9/1/21), dat Ønsker ikke valgt adkomstveg, og er bekymret for adkomst til sin hytte. Mener det er unaturlig med et næringsområde på fjellet. Antallet hytter er for dominerende, og vil rasere eksisterende bebyggelse. Kommentarer: Med hensyn til adkomstveg og næringsområde henvises til kommentarer til merknad nr. 4. Antallet hyttetomter er vurdert ved utforming av plan, og en anser foreslått utbygging som forsvarlig. I forbindelse med endringer til 2. gangsbehandling er antallet hytter redusert med 2, se endringsliste pkt Bengt Gunnarsson og Anne Turi Øyan (9/14/12 og 9/190), dat Ønsker flytting av vegtrasé i forbindelse med veg forbi hytte og tomt. Kommentarer: Vegtrasé er endret i området H5, H7 og H8, se endringsliste pkt Signe Lise Årsland (9/1), dat Ønsker at formålet landbruksveg/skiløype og landbruksveg, endres til henholdsvis kjøreveg/skiløype. Samtidig som trasé kan brukes som snøscootertrasé på vinteren. Kommentarer: 13

14 Merknad tatt til følge, se endringsliste pkt Kåre og Margrete Stangeland (9/1/4), dat Ønsker ikke valgt trasé for adkomstveg blant annet på grunn av rasfare, bratt terreng, terrenginngrep og trafikkmengde. Kommentarer: Se kommentarer til merknad nr Bengt Gunnarsson, Jan Kristian Berge og Arild Tvedt (9/14/12 og 9/190, 9/14/6 og 9/14/11), dat Synes det er for høy tetthet i område H5-H8. Ønsker bedre tilgjengelighet til skiløyper i nedre utbyggingsområde. Ønsker at veg ved tomt 9/14/6 flyttes. Mener at tomt 9/14/11 blir «omringet» av hytter. For å unngå dette foreslås det at hyttetomt 23, 24 og 25 slås sammen til 2 tomter, og at tomtegrense for tomt 27 justeres. Kommentarer: I området H7 er tomt 23, 24 og 25 slått sammen til 2 tomter. I tillegg er tomt 88 fjernet. Tomtegrense for tomt 27 er justert i henhold til innsendt merknad. Med tanke på tilgjengelighet til skiløyper anser man denne som god. Skiløypene kan nås ved å gå kortere avstander på veg, noe som er en vanlig situasjon i hyttefelter. Veg ved tomt 9/14/11 er flyttet. 12. Hans Petter Solberg på vegne av Eagle 123 AS (9/193), dat Sammen med andre hytteeiere i nær tilgrensning til deres tomt ønskes det vegforbindelse helt frem til hyttetomt. Det er oversendt 4 ulike skisseforslag. Kommentarer: I løpet av planarbeidet og nå etter høringsperioden er vegtrasé til hyttene blitt vurdert. En har valgt å ikke legge vegtrasé til hyttene fordi: En ønsker å beholde den sammenhengende grøntstrukturen i området. En er blant annet kjent med at deler av området brukes blant annet til aking. En lengre vegtrasé i området kan også medføre at området oppleves som «mer fortettet». Vegtraséen vil krysse områder med krevende terreng, og anlegning av veg vil medføre større terrenginngrep. En har også gjort en «kost-nytte» - vurdering av anlegning av ny veg, og for å kunne «forsvare» kostnaden av vegen må en fortette med flere hyttetomter langs traséen. En har tidligere laget forslag med flere hytter i området, og dette anses ikke som ønskelig. 13. Øystein Eik (9/14/8), dat Ønsker adkomstveg til hyttetomt, samt justering av tomtegrense. Kommentarer: 14

15 Se kommentarer til merknad nr. 12. I tillegg er Eiks tomt oppjustert i størrelse til rett under 1000 m2, se pkt. 8 i endringsliste. 14. Malene Kommedal og Bjørn F. Kommedal (9/192), dat Ønsker adkomstveg til hyttetomt, samt at tomt 88 fjernes. Kommentarer: Se kommentarer til merknad nr. 12. Tomt 88 er fjernet, se pkt. 11 i endringsliste. 15. Bjørn Oftedal (9/3/9), Torunn Helgø og Bjørn Kvia (9/3/8), Svanhild og Thor Rolfsen (9/3/7), Arne Auestad (9/1/8) og Gunnar Halvorsen (9/3/5) dat Ønsker annen trasé for adkomstveg, og trekker frem følgende forhold: Betydelig økning av trafikk. Krevende og uegnet terreng veldig tett på eksisterende hytter. Snøbrøyting av ny vinterveg. Område for snøopplagring. Sprengning i forhold til rasfare. Støy og støv fra veg. Eventuell anleggsperiode. Kommentarer: Det er disse eiendommene som i størst mulig grad vil merke ny adkomstveg til Soleiknuten. Utbygger har tatt kontakt med tomteeiere om de ønsker evt. skjermingstiltak, og det er ikke ønskelig fra deres side. Det henvises til kommentarer til merknad nr. 4. Med tanke på støy og støv fra veg skal ny vinterveg asfalteres, noe som vil være mer gunstig enn grus spesielt med hensyn til støv. Når det gjelder snøopplagring er det regulert inn 2 ny snødeponier, S11 og S Janne Bore og Ole Seldal (9/3/12), dat Ønsker ikke valgt trasé for ny adkomstveg, da spesielt med tanke på plassering ved siden av eksisterende sommerveg. De er bekymret for trafikksikkerheten. De ønsker ikke at parkeringsplass P3 reguleres inn. Kommentarer: Med tanke på adkomstveg henvises det til kommentarer til merknad nr. 4. En ønsker ikke å flytte parkeringsplass P Gry og Tommy Andreassen (9/1/24), dat De ønsker ikke at parkeringsplass P3 reguleres inn. Kommentarer: Se kommentar til merknad nr

16 3.6 Kommentarer til innkomne merknader/uttalelser ved begrenset høring 1. Fylkesmannen i Vest-Agder, dat Har ikke vesentlige merknader til foreslåtte endringer. 2. Felles merknad fra Helgø/Kvia (9/3/8), Rolfsen (9/3/7), Auestad (9/1/8), Halvorsen (9/3/5) og Oftedal (9/3/9), dat Følgende anføres: 1. Man er bekymret for adkomstløsningen med høye fjellskjæringer og betydelig trafikkøkning og stiller spørsmål ved sikkerhetstiltak generelt og spesielt for gående/skiløpere. 2. Hvilke sikkerhetstiltak vil bli gjort i forhold til jord-, stein- og snøskred? 3. Veiløsningen fører til stygge og unødvendige naturinngrep. 4. Parkeringsplass P16: a. Denne vil medføre betydelige ulemper og økt risiko for ulykker. b. Hvordan skal brøyting utføres? c. Hvor skal snø lages? d. Hvordan betjenes/tømmes område for renovasjon? e. Av- og pålessing for snøscootere vil bety en økt risiko. 5. Man viser til tidligere innsendte merknader og ber igjen om at alternativ adkomstvei vurderes. Kommentar: Når det gjelder punktene 1,2,3 og 5, vises til tidligere kommentar ved offentlig ettersyn. Når det gjelder pkt.4, kan vi ikke se at denne parkeringsplassen i større utstrekning enn andre tilsvarende parkeringsplasser vil medføre betydelige ulemper eller økt risiko for ulykker, heller ikke i forhold til av- og pålessing for snøscootere. Brøyting utføres med traktor. Snø lagres utenfor kanten av parkeringsplassen. Område for renovasjon har veg på begge sider. Derved kan trafikk passere uhindret forbi når renovasjonsområdet betjenes/tømmes, se skisse. 16

17 Prinsippet er at de som kommer for å sette av ting med scooter kjører forbi konteinerne og svinger inn på oversiden for så å kjøre ut på vestsiden av konteinerne. De som skal levere søppel som kommer ned fra feltet, har samme kjøremønster. For de som skal inn på sommerveien har de inn- og utkjøring på lommen som skissen viser. Ved utkjøring kan de velge om de vil kjøre rett ut på veien eller kjøre forbi konteinerne og ut på vestsiden av konteinerne. 3. Merknad fra Torjussen (9/3/6), dat Ved omlegging SL1 og bekk ved P16, aksepteres det ikke at verken bekk eller ski-/snøscooterløype legges nærmere eiendommen. Dersom bekk legges i rør må det dimensjoneres for at bil kan kjøre over. Kommentar: Gjeldende reguleringssituasjon fra plan opprettholdes i forhold til denne eiendommen når det gjelder SL1. Eiendommen har ikke kjøreatkomst i dag. Dersom kjøreatkomst ønskes, anbefales det å ta denne via plan og veg i dalbunnen fra vest. 4. Merknader fra Eik (9/14/8), dat og Eagle (9/193), dat Man viser til merknader i forrige høringsrunde og krever igjen at det blir regulert veg også fram til disse hyttene når området nå blir regulert. Kommentar: Viser til kommentarer ved forrige høring. 17

18 5. Merknad fra styret i Småtjødnane og Rubetjødnane Velforening, dat Man viser til tidligere innsendt kommentar ved forrige høring. Følgende forhold påpekes: 1. Man ønsker vurdert annet atkomstalternativ for nytt hytteområde. 2.Bekymring for utnyttelsesgrad av område 118 og Bekymring for næringsområde 116 og 117, samt protest mot bruk av området som riggområde for utbygging av hyttefeltet. 4.Gyldighet for reguleringsplan. Kommentar: 1. Spørsmålet om annen atkomst er vurdert og kommentert tidligere. 2. Også spørsmålet om utnyttelse av kommuneplanens områder 118 og 119 er vurdert og kommentert tidligere uten at man har funnet å kunne redusere utnyttelsen. 3. Når det gjelder utnyttelse i områdene 116 og 117, ble det etter høringsrunden foretatt innstramming av rammene for utbygging/utnyttelse med sikte på å få en bedre landskapstilpasning og samtidig imøtekomme innkomne merknader. I forhold til kommuneplanen er området betydelig innskrenket i vest. Selve Soleiknuten fjelltopp med tilgrensende arealer blir liggende igjen til friluftsformål og turområde. Ytterligere innskrenkning av områdene 116 og 117 vil svekke det økonomiske grunnlaget for etablering av virksomhet i næringsområdet. Når det gjelder riggområde for tilrettelegging av hyttefeltene H1-H8 og K1-K3, foreslås en delvis imøtekommelse ved at det settes en tidsbegrensning på 2 år i reguleringsbestemmelsene. 4. Årene går fort og vi vet ikke hvordan markedsutsiktene for nye hytter vil utvikle seg. Vi ønsker derfor ikke en tidsbegrensning kortere enn 10 år. 6. Merknad fra Jakob Sanne (9/69) Det kan se ut som om veg langs eiendommen kommer nærmere enn dagens vegkant. Det aksepteres ikke. Kommentar: Det er foretatt innmåling av eksisterende vegkant som viser at regulert veg ikke kommer nærmere eiendommen enn dagens veg. 7. Merknad fra Sinnes Panorama, dat Man protesterer på det sterkeste mot planlagt atkomst da den gir vesentlig mer trafikk i et område som allerede er overbelastet og trafikkfarlig. Man savner tidligere informasjon om reguleringsarbeidet og hevder at man ved en tilfeldighet er blitt klar over saken. Kommentar: Spørsmålet om annen atkomstløsning har vært grundig vurdert i reguleringsprosessen og i forbindelse med merknader ved offentlig ettersyn. 18

19 Hvorvidt det er foretatt ufullstendig varsling til Sinnes Panorama i forhold til lovens krav, er det vanskelig å kommentere. Varsling av planoppstart ble gjort i henhold til lister innhentet fra kommunen. 19

20 4 Gjeldende planer og føringer/bakgrunn 4.1 Kommuneplan Kommunedelplan Sinnes - Tjørhom Deler av kommunedelplan for Sinnes sentrum, oppheves eller erstattes av reguleringsarbeidet. Dette gjelder område 116, 117, 118 og 119. Figur 1 Utsnitt av kommuneplanen med planavgrensningen Området havner innenfor gjeldende kommunedelplan "Sinnes -Tjørhom " og er i denne avsatt til nåværende og framtidig fritidsbebyggelse, LNF-områder og nåværende og fremtidig erverv. Dette samsvarer med hensikten til reguleringsplanen. Kommuneplanen tar for seg relevante tema, målsettinger og strategier for kommunen. For å skape en positiv utvikling har kommunen sett seg ut fire temaer de mener er viktige: Barn og unge Kultur og friluftsliv Næring og reiseliv Arealforvaltning Om Sinnes skriver kommunen: "Utvikling av sentrum som Sinnes og Tonstad skal fortsette. I disse områdene er potensialet til ytterligere etableringer innen tjenesteytende næringer til stede. Dette skal gi innbyggerne og tilreisende et best mulig vare- og tjenestetilbud." 20

21 4.1.2 Planforslagets avvik ihht. kommunedelplan Planforslaget avviker noe fra kommuneplanen. Ihht. oppstartsmøte med Sirdal kommune så skal ikke planen konsekvensutredes. Kommunen krever derimot at mindre avvik skal utredes i planbeskrivelsen. I kap. 7 er det utredet hvilke konsekvenser avvikene medfører, jf. PBL 4-2. Dvs. hva planen vil medføre for de interesser og hensyn som gjør seg gjeldende i området. Miljøvirkningene av en utbygging vurderes grundig, fremtidsrettet og i en helhetlig sammenheng. Område 119 i kommunedelplan Figur 2 Kartutsnittet viser område 119 i kommuneplanen under formålet Fritidsbebyggelse fremtidig. Figur 3 Kartutsnittet viser med gult hvor formålet fritidsbebyggelse i reguleringsforslaget strekker seg utover område 119 i kommuneplanen, markert med skravur. Planforslaget legger til rette for at hele eller deler av tomt (2286,03 m 2 ) legges nord for område 119 i kommuneplanen. Vest for område 119 ligger tomt og mindre deler av tomt (4671,36 m 2 ), mens sør for område 119 ligger deler av tomt 58 (391,70 m 2 ), deler av tomt (1486,76 m 2 ), deler av tomt 33 (26,63 m 2 ) og øst for området ligger del av tomt 29 og 30 (146,36m 2 ). Totalt ligger 9008,84 m 2 av fritidsbebyggelsen utover markert område i kommuneplanen. 21

22 Område 118 i kommunedelplan Figur 4 Kartutsnittet viser område 118 i kommuneplanen under formålet Fritidsbebyggelse fremtidig. Figur 5 Kartutsnittet viser med gult hvor formålet fritidsbebyggelse i reguleringsforslaget strekker seg utover område 119 i kommuneplanen, markert med skravur. Det ligger to eksisterende hytter utenfor område 119 avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplanen. Det er totalt 2462,23 m 2. 22

23 Område 116 og 117 i kommunedelplan Figur 6 Område 116 og 117 vist med blå skravur under formålet Erverv framtidig i kommuneplanen. Figur 7 kartutsnittet viser hvor formålet næring / tjenesteyting er plassert i forhold til avsatt område for erverv 116 og 117 i kommuneplanen vist med skravur. Område 116 og 117 er på m 2 i kommuneplanen. I forslag til reguleringsplan er avsatt område for næring / tjenesteyting, merket med N1, på m 2. 23

24 4.2 Fylkesdelplan/Regionalplan Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Heiplanen Gjennom en internasjonal avtale (Bern-konvensjonen) har Norge påtatt seg en klar forpliktelse til å ta vare på villreinen. Heiplanen er et ledd i dette arbeidet Regionalplan for Agder 2020 Hovedmålet i regionplanen er å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og de indre distriktene Energi- og klimaplan Lister 2009 Forslag og tiltak som kan redusere energiforbruk og klimagassutslipp. Sette fokus på denne utfordringen i alle kommunene i Listerregionen å innarbeide en ny holdning til fremtidig utvikling og utbygging som tar de nødvendige klima-, miljø- og energihensyn i fremtiden Listerplanen 2006 Listerplanen 2006 er en tiltaksplan med spesielt fokus på områdene; Næring og konkurranseevne, kultur og stedskvalitet og kommunikasjon og transport. Planen har status som fylkesdelplan, og ble vedtatt av fylkestinget i juni Temaplan Plan for turstier og turveier, vedtatt av Sirdal kommune Planens visjon er å "legge til rette for ett sti- og turløypenett, til beste for fastboende og tilreisende, og med dette ha regionens beste tilbud innen friluftsliv". Et av hovedmålene er at: "en bedre tilrettelegging av turstier og turveier i Sirdal skal øke attraktiviteten for egne innbyggere og tilreisende turister. Planen skal bidra til bedre folkehelse, bolyst, trivsel og livskvalitet." Kultur og utviklingsplanen- Handlingsplan for Sirdal kommune det siste året gjennomført en bredt anlagt prosess for å få innspill med ideer om kommunens fremtidige utvikling, avklare grunnlaget for og skape oppslutning om kommunens langsiktige strategier og satsinger for verdiskaping og utvikling. Denne satsingen er nå nedfelt i kultur- og utviklingsplanen. Handlingsplanen er en direkte oppfølging av noen av de prioriterte tiltakene som blir lansert i strategiplanen. 24

25 4.4 Reguleringsplan Figur 8: Oversiktskart som viser berørte reguleringsplaner med navn og plan-id. Planområde er markert med tykk svart linje Jodåsen Plan ID , vedtatt Reguleringsplan for fritidsboliger med regulert sti/skiløype og parkeringsplass. Jodåsen reguleringsplan erstattes helt av ny plan Soleidalen Plan ID , vedtatt Reguleringsplan for fritidsboliger med veger tilknyttet disse. I tillegg er det satt av arealer til noe stier/skiløyper/hyttetilkomst, lek, jord- og skogbruk og noe offentlig areal. Mindre deler av reguleringsplan for Soleidalen, vil oppheves eller erstattes av reguleringsarbeidet Rubetødnan Plan ID , vedtatt Reguleringsplan for fritidsboliger med regulerte stier/skiløyper og to parkeringsplasser. I tillegg er det regulert områder til jord- og skogbruk. Deler av reguleringsplaner for Rubetødnan oppheves eller erstattes av reguleringsarbeidet Ålsheia Plan ID , vedtatt Reguleringsplan for Ålsheia skisenter med tilhørende skitrekk og skiløyper, samt fritidsboliger, landbruksområder og områder for friluft. Reguleringsplaner for Ålsheia vil ikke påvirkes av forslag til ny reguleringsplan. 25

26 4.4.5 Rubetødnan (sør), plan-id: , vedtatt Er en reguleringsplan for fritidsboliger med regulerte stier/skiløyper og to parkeringsplasser. I tillegg er det regulert områder til jord- og skogbruk. Mindre deler av reguleringsplan for Rubetødnan (sør), vil oppheves eller erstattes av reguleringsarbeidet Rubetødnan (nord), plan-id: , vedtatt Er en reguleringsplan for fritidsboliger og jord- og skogbruk, med en del stier/skiløyper. Mindre deler av reguleringsplan for Rubetødnan (nord), vil oppheves eller erstattes av reguleringsarbeidet Veg til Ålsmyra Stølstjødn, Plan ID , vedtatt Er en detaljplan for ny veg til Ålsmyra og Tjødnestøl. Reguleringsplan for veg vil ikke påvirkes av forslag til ny reguleringsplan. 26

27 5 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 5.1 Beliggenhet og avgrensing Planområdet er lokalisert ved bygda Sinnes i Sirdal kommune, nord i Vest-Agder. Bygda ligger ca. 1 halvtime nord for kommunesenteret Tonstad, og er hovedsenteret i Øvre Sirdal. Figur 9: Soleiknuten ligger i Sirdal kommune, nord i Vest-Agder. Kartet viser planområdets plassering i forhold til større steder som Stavanger, Egersund og Flekkefjord (kart hentet fra Finn.no). Varslet planområdet, som vist på illustrasjon under, har en størrelse på ca. 410 daa. Det er 11 eksisterende hytter på planområdet. Figur 10: Varslet planområde (kart hentet fra Finn.no). 27

28 Planens begrensning før varsling ble avsatt i henhold til avtale i oppstartsmøte med Sirdal kommune. Planområdet ble dermed varslet med plangrense som vist med gul strek i kartutsnittet under. Under planprosessen er planområdet blitt innskrenket slik at plangrensen på innsendt planforslag er som vist med rød strek i kart under, figur 11. Kartillustrasjoner i planbeskrivelsen er etter varslet plangrense. Figur 11 Varslet planområde med flyfoto i bakgrunnen vist med gul strek. Rød strek viser ny plangrense ved innsending til 2. gangsbehandling (kart hentet fra Finn.no). Figur 12: Kart som viser fritidsboligene innenfor og omkring planområdet. Disse er markert med gult omriss. 28

29 5.2 Tilstøtende arealers bruk Fra fv. 975 ved Sinnesvatnet går det en vei opp Soleidalen til planområdet. Området som ønskes utbygd til ny hyttebebyggelse ligger grovt sett på mellom ca moh., og består for det meste av utmark med spredt fritidsbebyggelse. Eksisterende fritidsbebyggelse befinner seg i området rundt og nord for Småtjønnane, samt opp langs eksisterende sommervei. Rett vest for området ligger Ålsheia skisenter. Skisenteret er koblet sammen med Tjørhomfjellet skisenter, og sammen utgjør de det største alpinanlegget på sørvest landet. Sommerstid er dette også et velbrukt turterreng med gode stier i området. Figur 13 Ålsheia skisenter skisenter som ligger vest for planområdet 5.1 Størrelse og eierforhold Planområdet innbefatter deler av eiendommene del av gnr./bnr. 9/1, 9/3, 9/14, samt hyttetomter og ny VA løsning via eiendom 9/5. Området er i privat eie. Som vedlegg til planbeskrivelsen legges det ved varslingsannonse og brev, samt liste over grunneiere i området. 29

30 Figur 14 Bilde fra Soleiknuten sett mot nord/nordøst. 5.2 Naturmangfold Innenfor planområdet og i tilgrensende arealer består vegetasjonen hovedsakelig av gress og lyng, samtidig som det er områder med bjørkeskog og mindre bartrær. Spesielt fremtredende i landskapsrommet er arealene med bjørkeskog hvor det er innslag av furu og små myrdrag med parti av fjell i dagen. Terrenget er skrånende fra nord mot sør. Under vises fotografier fra planområdet som viser vegetasjonen i området. Figur 15 Bilde fra planområdet som viser Småtjønnane og bakenforliggende hyttebebyggelse. Som en kan se består mye av vegetasjonen av lyng og bjørkeskog. 30

31 På Rovbasen (DN) er det ikke registrert spesiell aktivitet fra store rovdyr i eller i nærheten av planområdet. Alle kommunene i Vest-Agder, deriblant Sirdal kommune, har kartlagt biologisk mangfold. Kommunene gjennomførte en førstegangskartlegging av naturtypelokaliteter og utarbeidet viltkart. Det er ikke registrert prioriterte naturtyper i eller i nærheten av planområdet på Naturbasen. Innenfor planområdet er det registrert en rødlisteart, fuglen Konglebit er registret på Soleiknuten. Figur 16 Innenfor planområdet på Soleiknuten er det registrert en rødlisteart, fuglen Konglebit. Kartutsnittet viser hvor det er registrert ulike arter i og rundt planområdet (kilde: artdatabanken.no). Området der arten er registrert er i planen regulert som friluftsområdet og skal ikke bebygges. Det er også påvist tunbendel, svartlisteart, i grensen til planområdet, som er en planteart i nellikfamilien. Det er viktig å påpeke at dette ikke er hekkeområde og at fuglene beveger seg over store arealer. 5.1 Landskap Planområdet strekker seg grovt sett fra Soleiknuten i sør til Skarliåsane i nord. Soleiknuten og Skarliåsane har sine toppunkt på ca. 700 moh, områdene mellom toppene går ned til ca. 635 moh. ved Småtjønnane. Arealet mellom toppunktene har småkupert terreng, og det er både flere små koller og forsenkninger innenfor området. Det er også flatere områder hvor det blant annet er terreng med vann og myr. Fra planområdets vestre plangrense heller terrenget bratt ned til Bekkedalen og Ålsheia. 31

32 Figur 17 Bilde fra planområdet som viser Småtjønnane og bakenforliggende hyttebebyggelse. Som en kan se består mye av vegetasjonen av lyng og bjørkeskog. Figur 18 Bilde fra Småtjønnane som viser Skarliåsane i bakgrunnen, som en kan se er det kupert terreng i området. 32

33 Figur 19 Bilde som viser Soleiknuten og Rubetødnan sett fra nord. Ny adkomstveg til planområdet skal gå langs sørsiden av Soleiknuten, for så å stige nordlig retning. Soleiknuten kan tydelig ses dersom man kommer kjørende sørfra på Fv Figur 20 Bilde hentet fra Google streetview og viser Soleiknuten midt i bildet. Planområdet omfatter toppen, og strekker seg bakover fra denne. 5.2 Estetikk og byggeskikk Sinnes er en liten bygd som ligger i landlige og fjellnære omgivelser ved Sinnesvatnet. Bygda har egen skole, butikk og andre servicefunksjoner, og livnærer seg i stor grad av turisme og jordbruk. Bebyggelsen preges av spredte småbruk og hytter samt nyere leilighetskomplekser med fritidsleiligheter. Arkitektonisk er det bebyggelse som strekker seg over en lang periode fra eldre gårds- og landbruksbygninger hvor saltak er dominerende, til moderne leilighetsbygg med enten saltak eller pulttak. 33

34 Figur 21 Eldre småbruk i Sinnes sentrum. Store deler av den konsentrerte fritidsbebyggelsen er lagt til området rundt Sinnes. Det ble utbygd flere leilighetsbygg i Soleidalen i Reguleringsplanen ble i 2005 vedtatt med mindre vesentlige endringer. Disse endringene besto i å forandre møne- og gesimshøyde, noe som medførte at byggene fikk en annen karakter enn det som opprinnelig ble presentert og vedtatt. Området er på ca 22 daa, og ligger på ca. 600 moh. i Soleidalen. Byggeområdene består av et felt med totalt 60 leiligheter. Det er felles parkering på bakkeplan og i kjeller. Det finnes få tilsvarende bygningsvolum på stedet, men det pågår nå en utbygging på Sinnes med tilsvarende store leilighetsbygg. Figur 22 Nyere leilighetskomplekser fra 2006 i Soleidalen 34

35 Eksisterende hytter i forbindelse med planlagte nye hyttefelt har i all hovedsak saltak. Enkelte av hyttene har torvtak. Flere av de eldste hyttene har relativt beskjedne gesims- og mønehøyder. Figur 23 Bilde som viser eldre hytte ved Småtjønnane. Figur 24 Bilde som viser nyere hytte med torvtak. 35