Hvordan organiseres kroppsøvingsfaget i norske skoler: Kjønnsblandet eller kjønnsdelt?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan organiseres kroppsøvingsfaget i norske skoler: Kjønnsblandet eller kjønnsdelt?"

Transkript

1 Hvordan organiseres kroppsøvingsfaget i norske skoler: Kjønnsblandet eller kjønnsdelt? Anne Torhild Klomsten Kjønnsblandet kroppsøving har lenge vært et viktig prinsipp i norske skoler, men regelverket åpner samtidig for å skille jenter og gutter i deler av undervisningen. Vi har imidlertid lite kunnskap om hvordan faget organiseres med tanke på kjønnsblandet eller kjønnsdelt undervisning. Denne artikkelen presenterer en deskriptiv analyse av hvordan skoler i Norge tilrettelegger undervisning i kroppsøving. Ansatte fra 2101 skoler har besvart fire spørsmål omkring organisering av kroppsøvingsfaget. Majoriteten av skolene (78,3 %) opprettholder kjønnsblandet undervisning i kroppsøvingsfaget. Argumentene er små eller fådelte skoler, en opplæringslov som begrenser mulighetene til deling, at felles undervisning gir best grunnlag for sosialisering, små fysiske kjønnsforskjeller eller lite ressurser. Det er også noen som utrykker at de aldri har opplevd behov for delt undervisning. Omtrent en femtedel av skolene (21,7 %) praktiserer kjønnsdelt undervisning, og på alle skoler gjøres dette innenfor rammene av det opplæringsloven tillater. Å organisere separate jente- og guttegrupper gjøres på alle trinn, men dog i litt større grad på ungdomsskolen sammenlignet med barneskolen. Kjønnsdeling er mest aktuelt i deler av timer eller i spesielle aktiviteter. Anne Torhild Klomsten Pedagogisk institutt, NTNU Nøkkelord: kroppsøving, kjønn, felles undervisning, kjønnsdelt kroppsøving Innledning I Norge er den generelle regelen at elever er sammen i kroppsøvingsundervisning uavhengig av kjønn. Prinsipp om felles undervisning ble innført Klomsten, A.T. Hvordan organiseres kroppsøvingsfaget i norske skoler: Kjønnsblandet eller kjønnsdelt? Tidsskriftet FoU i praksis, 7(3),

2 FoU i praksis nr med Mønsterplanen (Kirke- og undervisningsdepartementet, 1974) og reguleres i dag gjennom opplæringsloven (Kunnskapsdepartementet, 2012). Samundervisning i kroppsøvingsfaget ble også vanlig i andre land på og -90-tallet, f.eks. USA, Canada, England (Vertinsky, 1992), Australia (MacDonald, 1990), Nederland (Van Essen, 2003), Danmark (Rønholt, 2005) og Sverige (Annerstedt, 2008). Hensikten med innføring av kjønnsblandet undervisning var at elevene gjennom like muligheter og lik rett til deltakelse skulle sikres et mer rettferdig læringsmiljø (Colgate, 1999; Knoppers, 1988; Vertinsky, 1992). Dette gjaldt særlig med hensyn til at jenter skulle få anledning til å utvikle sine ferdigheter og prestasjoner på lik linje med gutter (Kruse, 1992). I dag følger jenter og gutter samme læreplan i kroppsøvingsfaget, hvor bevegelse, allsidig idrett, dans og friluftsliv står sentralt (Utdanningsdirektoratet, 2012). Her skal begge kjønn oppleve mestring ut ifra egne forutsetninger. Utover på 1990-tallet har det i økende grad blitt diskutert om felles undervisning er til det beste for jenter og gutter (Penney, 2002), og forskning tyder på at dette ikke alltid er tilfelle (Boutillier & San Giovanni, 1983; Carli, 2004; Evans, 1989; Geadelmann, 1980; Griffin, 1989). I USA har det siden 2006 vært større fleksibilitet for skoler som ønsker å tilby kjønnsdelt undervisning (Hannon & Williams, 2008), og kjønnsdelt kroppsøving praktiseres også i Belgia, Østerrike og Sveits, selv om regelen er felles undervisning (De Martelaer & Cloes, 2005; Grössing, Recla & Recla, 2005; Pühse, Gerber, Mengisen & Repond, 2005). Lærere opplever at det er fysiske forskjeller mellom kjønn, særlig omkring puberteten, og at jenter og gutter har ulike behov og interesser knyttet til kroppsøvingsfaget (De Martelaer & Cloes, 2005; Grössing mfl., 2005; Pühse mfl., 2005). Dette byr på utfordringer når de skal undervise i kjønnsblandede grupper, og i praksis fører det til at jenter og gutter adskilles i timene. I Danmark har man i lengre tid praktisert kjønnsdelt undervisning innenfor fellesskolens rammer, hvor tanken er å fremme kompetanse hos begge kjønn, uten at jenter blir dominert av gutter eller omvendt (Kruse, 1998). Så kan man spørre om norske kroppsøvingslærere står overfor de nevnte utfordringene, eller om de ikke opplever behov for å kjønnsdele undervisningen i kroppsøving. Det foreligger lite kunnskap om dette, for i Norge har debatten kjønnsblandet versus kjønnsdelt kroppsøving vært omtrent fraværende. I opplæringsloven understrekes det at undervisning til vanlig ikke skal organiseres etter kjønn, men det åpnes for å skille jenter og gutter i deler av undervisningen (Kunnskapsdepartementet, 2012). Norske skoler har dermed mulighet for kjønnsdeling dersom det foreligger faglige argumenter for det, og dersom det er pedagogisk forsvarlig. Men hvorvidt norske skoler organiserer kroppsøvingsfaget kjønnsblandet eller kjønnsdelt, vet vi lite om, og vi har heller ikke kunnskap om hvor bevisste skolene er i sitt valg 60

3 Anne Torhild Klomsten: Hvordan organiseres kroppsøvingsfaget i norske skoler: Kjønnsblandet eller kjønnsdelt? av organiseringsform. I denne artikkelen stilles derfor følgende forskningsspørsmål: Hvordan organiserer norske skoler kroppsøvingsfaget kjønnsdelt eller kjønnsblandet? Hvis skolene ikke kjønnsdeler, hvordan begrunnes det? Hvis skolene kjønnsdeler, på hvilket trinn og i hvilken utstrekning av undervisningen gjøres det? Teori Kjønn i kroppsøving Kroppsøvingsfaget skiller seg fra andre og mer teoretiske fag i skolen fordi timene er preget av mye fysisk aktivitet som utøves av og med elevene og deres kropper. Jenter og gutter er både like og forskjellige, og når undervisningen foregår med jenter og gutter på samme arena, blir kjønn tydelig til stede (Bjerrum Nielsen & Rudberg, 1992). Kjønn i kroppsøvingstimene kan opptre i ulike former som kropp, identitet, symbol og struktur, og er noe som både lærere og elever må forholde seg til. Kjønn og biologi Kjønn kan gjenspeile biologiske eller fysiske kroppslige ulikheter (Entwistle, 1998). Bjerrum Nielsen og Rudberg (1992) uttaler at det knyttes skepsis til å anerkjenne kjønn som kropp og biologi, men andre, som for eksempel Pfister, argumenterer for at kroppen ikke kan oversees i kjønnsdiskusjonen når konteksten er fysisk. Idrett er en arena i vår kultur hvor kroppen og kapasiteter spiller en vesentlig rolle (Pfister, 2002). Selv om kroppsøvingsfaget og idretten på mange måter skiller seg fra hverandre, er fysiske ferdigheter også sentralt i kroppsøving. Biologisk kjønn kan ikke ignoreres, men blir isteden vesentlig fordi vekt og størrelse sammen med f.eks. utholdenhet, styrke, og fleksibilitet danner et viktig grunnlag for fysiske ferdigheter og prestasjoner i faget. Jenter og gutter kan dermed ha ulike forutsetninger for å tilegne seg ferdigheter og prestere i kroppsøvingstimene. Før pubertet dokumenteres ingen signifikante kjønnsforskjeller mht. vekt, høyde, aerob kapasitet og styrke (Aastrand, Rodahl, Dahl & Strømme, 2003). I pubertetsalder som inntrer omtrent to år tidligere for jenter, kan jentene bli midlertidig høyere enn guttene. Når guttene kommer i puberteten, «tar de igjen» de fleste jenter, og blir generelt høyere og tyngre. Guttene blir dessuten sterkere med mer muskelmasse, spesielt i overkropp, har 61

4 FoU i praksis nr større lungekapasitet og hjerte som bidrar til mer effektivt oksygenopptak (Aastrand mfl., 2003; Dyer, 1982; Holloway & Baechle, 1990; Malina, 1988, 1990; Percival & Quinkert, 1987; Wardle, Gloss & Gloss, 1987). Den økte muskelmassen hos gutter kan gi dem en fordel i mange fysiske aktiviteter sammenlignet med jenter. Til tross for at forskere hevder at det ikke eksisterer signifikante kjønnsforskjeller med hensyn til aerob utholdenhet før pubertet, viser en norsk studie at gutter har bedre utholdenhet enn jenter både ved 9 og 15 års alder (Steene-Johannessen, 2009), noe som kan skyldes erfaringsgrunnlag like mye som fysiske forskjeller. Jenter har på sin side høyere fettprosent og er mer fleksible enn gutter. Disse faktorene kan ha en innvirkning på hvordan jenter og gutter presterer fysisk når de deltar i ulike aktiviteter sammen. Forskning viser at guttenes yteevne, som er større sammenlignet med mange jenter, særlig i ungdomsskolen, er en av årsakene til at norske jenter ikke opplever mestring og dermed misliker kroppsøvingsfaget (Johansen & Andrews, 2005). Jenter i pubertetsalder kan oppleve økt vekt og fettprosent så tidlig som i slutten av barneskolen. Den fysiske kroppen er ikke isolert fra tankene, og mange unge mennesker er misfornøyde med egen kropp i pubertetstiden. Dette gjelder spesielt unge jenter, som er mindre fornøyd med egen kropp sammenlignet med gutter (Hagger, Biddle & Wang, 2005; Klomsten, Skaalvik & Espnes, 2004; Marsh, 1989). For elever som ikke er fornøyd med kroppen sin, kan dette være spesielt utfordrende i situasjoner hvor elevene har lite klær på, som for eksempel i svømmehallen. Kjønn som kultur og identitet Det kulturelle kjønn innebærer forventninger, forestillinger og oppfatninger av symboler som forbindes med kjønn (Unger, 1979). Antakelsen er at jenter og gutter lærer kjønnet atferd i den kulturen de vokser opp, for eksempel atferd knyttet til fysisk aktivitet. Idrett er en viktig fritidsaktivitet for et stort antall barn og unge i Norge, men jenter og gutter utviser noe ulikt aktivitetsmønster (Fasting & Sisjord, 2000; Norges idrettsforbund og olympiske og paraolympiske komité, 2009). Gutter er i flertall i de fleste idrettene, mens jentene dominerer i håndball, dans, gym/turn, hesteridning, kunstløp, og aerobic (Klomsten, Marsh & Skaalvik, 2005; Norges idrettsforbund og olympiske og paraolympiske komité, 2009). Jenter beveger seg dessuten i stadig større grad inn på områder som tradisjonelt har vært omtalt som gutteidretter, og her er fotball et godt eksempel. Gutter på sin side deltar ikke i aktiviteter betegnet som typiske for jenter i særlig stor grad (Fasting & Sisjord, 2000). Dersom barn og unge oppfatter at det knyttes ulike forventninger til deltakelse i og utførelse av fysiske aktiviteter avhengig av om de er jente eller gutt, kan dette påvirke kjønnsidentiteten, og dette har konsekvenser for deres atferd på det fysiske området. Når det 62

5 Anne Torhild Klomsten: Hvordan organiseres kroppsøvingsfaget i norske skoler: Kjønnsblandet eller kjønnsdelt? ikke er vanntette skott mellom fritid og skole, kan man anta at jenter og gutter dermed bringer med seg til dels ulike erfaringer inn i kroppsøvingstimene. Jenter og gutters kjønnsidentitet utvikles over tid, er basert på sosiale erfaringer og setter farge på deres indre oppfatning av hvem de er i et kjønnsperspektiv. Tanken er at det å være jente og gutt i vår kultur gir ulike utgangspunkt med tanke på verdier, interesser og valg som de ulike kjønn vektlegger. Mens jenters identitetsprosjekter er preget av relasjoner, helst nære, og ønske om bekreftelse, søker gutter situasjoner hvor de kan konkurrere og markere seg i guttefellesskapets hierarki (Bjerrum Nielsen & Rudberg, 1989; Kruse, 1998; Reinsholm, 1993; Reisby, 1993). Jenter foretrekker roligere aktiviteter og leker gjerne med færre venner, mens gutter oftere engasjerer seg i fysisk aktivitet i større grupper (Golobmok & Fivush, 1996). Når gutter er mer prestasjonsrettede og opptatt av konkurranse i kroppsøvingsfaget, må dette sees i lys av historiske forhold som er knyttet til kjønn, idrett og kroppsøving. Selv om det i dag er vanlig at jenter og kvinner er fysisk aktive og deltar i idrett, viser historien at det i Norge på 1930-tallet ikke var akseptert at kvinner drev med konkurranseidrett (Solenes, 2009). Videre ble oppfatningene om femininitet og maskulinitet knyttet til enkelte idretter, og helt fram til 1970-tallet rådet sterke forestillinger om hva som var typiske kvinne- og mannsidretter (von der Lippe, 2000). I dag deltar mange jenter i det som oppfattes som maskuline idretter, men både jenter og gutter har bestemte oppfatninger av hva som er passende jente- og gutteaktiviteter, og de vektlegger dessuten ulike verdier knyttet til fysisk aktivitet (Klomsten mfl., 2005). Det kan derfor være legitimt å betrakte idrett og kroppsøving som guttenes hjemmebane og som et område der det hegemoniske maskulinitetssynet råder (Fasting, 2007; Fasting & Sisjord, 2000). Kjønn som relasjon Kjønn er ikke kun et resultat av biologi eller at jenter og gutter adopterer alle forventninger som eksisterer i sine sosiale omgivelser. Det finnes heller ingen fastlagte jente- og gutteroller i vår kultur. Et annet perspektiv er derfor at individer selv konstruerer sine kjønnede virkeligheter gjennom ideen at kjønn er noe som «gjøres». Kjønn er dermed noe som hele tiden konstrueres gjennom sosial samhandling med aktører i omgivelsene (Connell, 2002; Lorber, 1994). Kroppsøving er et fag hvor elevene er fysisk aktive gjennom kroppslig samhandling i lek, øvelser og konkurranse. Det vil derfor være en arena hvor elevene forhandler om kjønn gjennom utseende og fysiske ferdigheter. I et slikt perspektiv hvor det relasjonelle forholdet mellom kjønn blir sentralt, antas det å eksistere forskjeller i maktforholdet mellom kjønn. Kjønn er en asymmetrisk dimensjon, et hierarki hvor gutter er øverst, og 63

6 FoU i praksis nr jenter er nederst (Kruse, 1998). Guttene er oftere i subjektrollen, mens jentene inntar objektrollen i dette maktspillet, og på denne måten vil jentene lære om guttenes forrang og deres maktutøvelse (Kruse, 1998). I idrett og kroppsøving blir guttene derfor «normen» for hva som kan forventes av fysiske prestasjoner. I et slikt perspektiv kan man argumentere for at kroppsøvingen tilrettelegges på guttenes premisser basert på et maskulint verdigrunnlag hvor aktiviteter som er best likt av guttene, prioriteres, og hvor jentenes interesser blir nedprioritert (Dowling Næss, 2000). Ifølge Fagrell (2000) vil barn så unge som 7 8 år ta opp i seg og praktisere denne kjønnsmaktordningen. Hun viser at barn benytter seg av tradisjonelle tankemønstre på en måte som gjør at guttene kommer fordelaktig ut. Med dette forklares det faktum at gutter viser større engasjement enn jenter i konkurranser. Imsen (1996) dokumenterer at gutter oppleves som mer utagerende og urolige, og er de som «sjefer» i klasserommet. Forskning fra kroppsøvingsfaget viser dessuten at guttene sjikanerer jentene, at de okkuperer plassen og begrenser jentenes deltakelse i leken (Griffin, 1989). Fagrell (2000) argumenterer videre for at jenter og gutter tilpasser seg til det de tror er normalt. Det normale blir styrende kjønnsregimer, som regulerer det som ansees som normal atferd for jenter og gutter for eksempel knyttet til ulike aktiviteter. Barn lærer svært tidlig, og uten at noen forteller dem det, at ulike aktiviteter passer for hhv. jenter og gutter (MacNeill, 1988). Hun viser til Canada hvor jenter oppmuntres til å gå kunstløp, mens gutter spiller ishockey. Studier fra USA peker på at gutter lærer andre teknikker og ferdigheter enn jenter gjennom at de deltar i ulike idretter. Mens gutter ved å delta på det som betraktes som gutteidretter utvikler styrke, hurtighet og analytisk tenkning, vil jenter utvikle kroppsforståelse og finmotorikk i større grad (Pellet & Harrison, 1992). En norsk studie støtter denne forskningen og viser at jenter og gutter ikke bare deltar i ulike idretter, men at de også mener at det finnes typiske jente- og gutteidretter. Ungdom gir uttrykk for at dans, ballett, aerobic, turn og håndball passer bedre for jenter enn for gutter, mens fotball, boksing, ishockey og rugby er mer passende for gutter (Klomsten mfl., 2005). Dersom man utfordrer disse kjønnslinjene, kan man lett bli straffet, noe barn og unge er bevisste på. At gutter beveger seg inn på typiske feminine områder, er imidlertid mer utfordrende enn at jenter agerer innenfor mer maskuline områder (Fagot, 1985). Forskning på kjønnsblandet og kjønnsdelt kroppsøving Diskusjonen om kjønnsblandet versus kjønnsdelt kroppsøving er kompleks, og forskning støtter begge måter å organisere faget på. Forskingen gir ikke entydig svar på hvilken undervisningsform elevene foretrekker. Noen studier dokumenterer at gutter og jenter foretrekker kjønnsdelt undervisning (Lirgg, 1993, 1994; Olafson, 2002; Osborne, Bauer & Sutliff, 2002; Tre- 64

7 Anne Torhild Klomsten: Hvordan organiseres kroppsøvingsfaget i norske skoler: Kjønnsblandet eller kjønnsdelt? anor, Graber, Housner & Wiegand, 1998), mens andre studier peker på at særlig eldre elever foretrekker felles undervisning (Griffin, 1985b; Tannehill, Romar, O Sullivan, England & Rosenberg, 1994). I Norge trives jenter og gutter med både kjønnsdelt og kjønnsblandet undervisning, men jenter verdsetter allikevel kjønnsdelt undervisning i større grad enn gutter (Sandvik, 2007; Stråtveit, 2001; Wold, 2008). Da kjønnsblandet kroppsøving ble innført, antok man at elevene skulle behandles likt, men forskning har vist at gutter og jenter får ulik oppmerksomhet fra lærere, og at lærere har ulike holdninger til jenter og gutter (Dowling Næss, 1998; Evans, Lopez, Duncan & Evans, 1987; Griffin, 1985a; Koca, 2009; Scraton, 1990; Wright, 1997). I kroppsøvingsfaget skal både jenter og gutter oppleve mestring ut fra egne forutsetninger. Dersom forståelsen av kjønn springer ut fra kunnskap om biologi så vel som kultur og noe som konstrueres i relasjon mellom jenter og gutter, blir det sentralt for pedagoger som underviser i kroppsøvingsfaget, å reflektere over hvordan undervisningen organiseres med tanke på kjønn. Metode For å belyse hvordan kroppsøvingsfaget organiseres, ble survey valgt som forskningsdesign for studien. I dette ligger muligheten for å undersøke hvordan skoler i hele landet på et gitt tidspunkt organiserer faget. Informanter Alle grunnskoler i Norge ble invitert til å delta i studien. Adresselisten bestod på utsendelsestidspunktet av til sammen 3124 barne- og ungdomsskoler (Grunnskolens informasjonssystem, 2010). Norsk skolestruktur er dynamisk og på bakgrunn av tilbakemeldinger fra skoler og kommuneadministrasjoner ble 126 skoler ekskludert fra populasjonen (115 skoler var opphørt eller slått sammen med andre skoler, og 11 var lokalisert i utlandet). Utgangspunktet for datainnsamlingen var derfor 2998 grunnskoler. Etter første datainnsamling hadde 1718 skoler (57,3 %) returnert sine svar. Svarprosenten ble vurdert som lav, og etter en oppfølgingsrunde responderte ytterligere 383 skoler. Til sammen har 2101 barne- og ungdomsskoler i Norge (70,08 %) deltatt i studien. Skolene representerer 404 kommuner fra alle landets fylker. Datamaterialet omfatter svar fra større og mindre skoler, fra nord, sør, øst og vest i landet, og fra skoler i store byer så vel som skoler i mer grisgrendte strøk. 65

8 FoU i praksis nr Datainnsamling Brev med spørsmål om organisering av kroppsøvingsfaget ble sendt pr. brevpost, og adressert til rektor og/eller kroppsøvingslærer(e). For å gjøre det enklere for skolene å svare på spørsmålene ble mottakerne oppfordret til å respondere på spørsmålene ved å svare elektronisk via e-post. De ble opplyst om at det var frivillig å delta i studien, og at skolene var sikret full anonymitet ved deltakelse. Anonymiteten ligger i at navn på skoler og på personer som har besvart spørsmålene, ikke publiseres. I brevet ble skolene spurt om å besvare følgende spørsmål: 1 Hender det at skolen noen ganger organiserer undervisningen kjønnsdelt? 2 I tilfelle ja, på hvilke trinn blir kjønnsdelt undervisning gjennomført» 3 I tilfelle nei, hva er skolens argument/er for ikke å dele jenter og gutter i kroppsøving? 4 Hva er skolens argument/er for å dele jenter og gutter i kroppsøving? 1 Spørsmålene var åpne, slik at den personen som besvarte spørreskjemaet, kunne benytte egne ord til å beskrive skolens praksis. Denne personen var oftest rektor (N = 931) eller kroppsøvingslærer (N = 893). På noen skoler var det undervisningsinspektør (N = 168) eller sekretær (N = 109) som responderte. Dataanalyse Skolenes svar på spørsmålene ble skrevet ned i sin helhet, og data ble deretter analysert på to ulike måter. Noen svar ble kvantifisert og analysert gjennom SPSS versjon 19, mens andre svar ble delt inn i segmenter og gruppert i kategorier for av å avdekke mønster i datamaterialet, inspirert av Creswell (2007). Svar på spørsmål 1 og 2 ble kvantifisert. På det første spørsmålet ble svarene i tillegg gruppert i ulike kategorier på bakgrunn av mer utdypende svaret fra skolene. Dette handler om ulike måter å kjønnsdele undervisningen på og hvilke aktiviteter som kjønnsdeles. For spørsmål 3 ble svarene kategorisert basert på utdypende tilbakemeldinger, og deretter kvantifisert gjennom SPSS. I denne artikkelen presenteres materialet i form av utsagn fra deltakerne og data samlet i tabeller. Denne metoden ble valgt fordi det på en god måte belyser essensen i analysene. 1 Dette spørsmålet er ikke analysert i denne studien. 66

9 Anne Torhild Klomsten: Hvordan organiseres kroppsøvingsfaget i norske skoler: Kjønnsblandet eller kjønnsdelt? Resultater Studien belyser hvordan norske skoler organiserer kroppsøvingsfaget, og resultatene viser at majoriteten av barne- og ungdomsskoler i Norge praktiserer felles undervisning i kroppsøving. Resultatene (tabell 1) viser at 78,3 prosent (N = 1646) blander jenter og gutter i kroppsøvingsfaget. Bakgrunnen for ikke å kjønnsdele kroppsøvingsfaget er sammensatte, og 408 skoler i studien begrunner hvorfor de ikke gjør dette. En og samme skole kan oppgi flere grunner, og tabell 2 gir en oversikt over de viktigste begrunnelsene. Tallene viser videre at 134 av respondentene oppgir liten skole eller små klasser som årsak til å opprettholde blandet undervisning: «Vi er en liten skole med små klasser. En deling ville medføre begrensninger for hva vi kan gjøre i en gymtime» og «Vi trenger alle elevene for å få til god undervisning i kroppsøving». Opplæringsloven er hovedgrunnen for 65 av skolene som ikke kjønnsdeler faget: «Begrunnelsen er at kjønnsdelt undervisning er i strid med opplæringsloven, 8 2» og «Det er ikke politisk korrekt å ha kjønnsdelt undervisning i kroppsøving». Videre er det 112 respondenter som oppgir at de aldri har diskutert kjønnsdelt kroppsøving som en aktuell problemstilling: «Problemstillingen har aldri vært reist eller diskutert» og «Vi har aldri hatt behov for å dele etter kjønn». Det er også noen som uttrykker at det er positivt for jenter og gutter å være sammen i faget (N = 48). Respondentene mener at jenter og gutter lærer av hverandre når de er sammen i kroppsøving, at de lærer å respektere hverandre og se hverandres styrker og svakheter: «Naturlig sosialisering i gruppen. Elevene lærer å ta hensyn til hverandre. Det er viktig at jenter og gutter kan fungere godt sammen faglig og sosialt i kroppsøving, og lære seg å ta hensyn til hverandres forskjellighet». Noen skoler begrunner blandet undervisning med mangel på ressurser, med hensyn til både økonomi og romkapasitet. En siste grunn til ikke å dele jenter og gutter i kroppsøving er de små fysiske forskjellene mellom kjønn: «De fysiske forutsetningene tilsier at vi ikke trenger å kjønnsdele». Dette gjelder særlig på de laveste trinnene i barneskolen. Tabell 1. Andel kjønnsblandet og kjønnsdelt kroppsøving i grunnskolen Organisering N Prosent Kjønnsblandet ,3 Kjønnsdelt ,7 Totalt

10 FoU i praksis nr Tabell 2. Argumenter for ikke å kjønnsdele kroppsøvingsfaget N Liten skole/små klasser 134 Det har aldri vært en aktuell problemstilling 112 Opplæringsloven 65 Samarbeid/hensyn/respekt for hverandre 48 Har ikke ressurser/økonomi 18 Små fysiske forskjeller mellom jenter og gutter 13 Selv om felles kroppsøving er mest vanlig, er det 21,7 prosent (N = 455) av skolene som anvender kjønnsdelt organisering. Kjønnsdelt undervisning gjennomføres på både barne- og ungdomsskolen (tabell 3). Resultatene viser at kjønnsdelt undervisning gjennomføres i litt større grad på ungdomsskolen sammenlignet med barnetrinnet. Dette er en «grov» inndeling, som ikke viser alle nyansene. På mange skoler gjennomføres kjønnsdelt undervisning kun på ett av trinnene, f.eks. 8. trinn, mens på andre skoler benytter man denne organiseringsformen på flere trinn f.eks. 1., 3., 8. og 10. trinn. Det var så mange ulike kombinasjoner at det var vanskelig å finne et mønster. Tabell 3. Kjønnsdelt kroppsøving organiseres på følgende klassetrinn Kjønnsdelt kroppsøving N Prosent trinn , trinn , trinn 41 9,0 Ikke svart 75 16,5 Blant de skolene som praktiserer kjønnsdelt undervisning, er det ingen som gjennomfører denne ordningen permanent. Skolene kjønnsdeler imidlertid undervisningen på forskjellige måter (tabell 4). På noen skoler gjøres dette sporadisk eller av og til. Andre har periodiske inndelinger som kan være knyttet til tema det undervises i. Hovedvekten av skoler som kjønnsdeler, gjør dette i enkelte timer eller i deler av timen knyttet til spesifikke aktiviteter. 68

11 Anne Torhild Klomsten: Hvordan organiseres kroppsøvingsfaget i norske skoler: Kjønnsblandet eller kjønnsdelt? Tabell 4. Ulike måter å kjønnsdele kroppssøvingsundervisning Kjønnsdelt kroppsøving anvendes: N Prosent I perioder 48 10,6 I enkelte timer 84 18,5 I enkelte aktiviteter ,2 Av og til 54 11,9 Sjelden 28 6,1 Ikke svart 49 10,7 Når kjønnsdelt organisering anvendes, gjøres dette i størst grad (42,2 %) knyttet til spesifikke aktiviteter. Mange respondenter gir eksempler på de aktivitetene som er gjenstand for kjønnsdeling (tabell 5). De nevner ulike kombinasjoner av aktiviteter, og aktivitetene gjengis i det omfanget som de ble nevnt. Ballspill blir nevnt flest ganger, og typiske i denne kategorien er fotball, håndball, basket, rugby, innebandy, amerikansk fotball og landhockey. Svømming er en annen aktivitet som helt tydelig skiller seg ut. Her har respondentene gjerne flere kommentarer. I tillegg blir dans og turn sammen med løp, høydehopp og ulike tester innenfor friidretten også nevnt som aktiviteter der det er aktuelt å kjønnsdele. Tabell 5. Aktiviteter som organiseres kjønnsdelt i kroppsøvingsfaget Aktiviteter N Ballspill 131 Svømming 115 Dans/turn/aerobic 20 Friidrett 10 Drøfting Kjønnsblandet undervisning Hovedspørsmålet i denne undersøkelsen er hvorvidt norske skoler organiserer kroppsøvingsfaget kjønnsdelt eller kjønnsblandet, og dernest er hensikten å belyse hvordan skoler som ikke kjønnsdeler, begrunner sine valg av organiseringsform. Majoriteten av skolene i studien oppgir at jenter og gutter er sammen i kroppsøvingsundervisning. At de fleste skolene i Norge praktiserer felles undervisning i kroppsøving, kan ikke sies å være overraskende. Det er i tråd med den praksisen som ble etablert på 1970-tallet, og som ble særlig gjeldende utover på 1980-tallet (Kirke- og undervisningsdepartementet, 1974). Når så stor andel av skolene underviser jenter og gutter 69

12 FoU i praksis nr sammen, er det også et uttrykk for at opplæringsloven (Kunnskapsdepartementet, 2012) etterfølges. Det er 65 av skolene som begrunner dette nettopp med opplæringsloven, og som regner kjønnsdelt undervisning som lovstridig når de viser til at de ikke har anledning til å kjønnsdele. Det finnes også andre argumenter for å gjennomføre samkjørt undervisning, og 134 gir uttrykk for at de ikke kjønnsdeler fordi skolen har for få elever. Norge er et langstrakt land, med mange små og fådelte skoler. På skoler som har lavt elevantall, vil kjønnsdelte grupper være lite klokt, for man trenger alle elevene i den enkelte klasse for å skape aktivitet i timene. Kjønnsdelt undervisning er dermed ikke gjennomførbart på alle norske skoler. Med andre ord, det er ikke for alle, og det vil derfor være opp til den enkelte skole å vurdere ut ifra gjeldende elevmasse. En del skoler ønsker at jenter og gutter skal være sammen i kroppsøvingsfaget fordi de gjennom felles undervisning lærer å samhandle med hverandre. Dessuten kan de øve på å respektere hverandres forskjellighet. Argumentet om at kjønnsblandet undervisning sikrer et mer realistisk og sosialt integrert miljø enn kjønnsdelt undervisning, var blant de tidligste argumentene da felles undervisning ble innført (Dale, 1971, 1974). Denne oppfatningen er i tråd med lærere i Danmark som argumenterer for at felles undervisning er den optimale undervisningsformen. De mener at felles undervisning bør opprettholdes nettopp fordi gutter og jenter er forskjellige, og at det er gjennom felles undervisning de kan lære av hverandre, og den enkelte kan oppnå en allsidig, personlig utvikling (Kruse, 1998). Forskning viser allikevel at det ikke skjer en gjensidig prosess hvor tanken om gjensidig komplementaritet får gjennomslag og gir likeverdig resultat (Kruse, 1998). Dette gjelder særlig i puberteten og når det er mange barn av samme kjønn til stede, slik som i skolen. De sosialpsykologiske prosessene som skjer mellom jenter og gutter når det gjelder kjønnsmaktregimet, kan vanskelig kontrolleres av lærere, selv om de legger til rette for at begge kjønn kan oppnå likeverdige resultater i kroppsøvingstimene. Når relasjonelle forhold mellom kjønn i kroppsøvingstimene går utover læringsutbytte til jenter, gutter eller til begge parter, er undervisningsformen noe man som lærer bør reflektere over. Mange respondenter sier at kjønnsdelt undervisning i kroppsøvingsfaget aldri har vært en problemstilling på deres skole. At det ikke har vært behov for delt undervisning, kan være reelt. Men det kan også være at personalet ved skolen ikke opplever det nødvendig å dele, hvilket ikke nødvendigvis gjenspeiler elevenes ønsker og behov. Ifølge Fagrell (2000) etableres kjønnsmaktspill i tidlig alder, og det kan tenkes at særlig jenter «kjenner» denne maktordningen på kroppen en følelse av at de ikke lever opp til «guttemåten» å utøve aktiviteter på eller å prestere fysisk. Dersom gutter og guttenes måte å agere på i kroppsøvingstimene er normen, kan dette gi manglende mestringsfølelse hos mange jenter, noe som igjen kan føre til at 70

13 Anne Torhild Klomsten: Hvordan organiseres kroppsøvingsfaget i norske skoler: Kjønnsblandet eller kjønnsdelt? de ikke trives like godt i faget. Forskning viser da også at flere jenter enn gutter misliker kroppsøvingsfaget (Imsen, 1996; Johansen & Andrews, 2005). Årsaker til at jenter ikke trives, er nok sammensatt, men én forklaring kan være at en del jenter ikke finner seg til rette i kjønnsblandede timer. Forskning viser også at flere jenter enn gutter trives i kjønnsdelte klasser (Stidder, 2000; Stråtveit, 2001). Noen skoler kan tenke seg å forsøke kjønnsdelt undervisning som et pedagogisk virkemiddel, men har ikke ressurser. De sier at de har vært inne på tanken, og dersom økonomien hadde vært bedre, er kjønnsdelt undervisning noe som ville vært aktuelt for flere skoler. Dette handler om økonomi i kroner så vel som romkapasitet og lærekrefter, og det viser at også strukturelle sider ved en skole er bestemmende for måten undervisningen blir organisert på. At lærere kan tenke seg å forsøke kjønnsdelte grupper eller klasser, dokumenteres av Imsen (1996) som viser at 40 prosent av lærerne i hennes studie var positive til denne ordningen, og at kroppsøving var det faget hvor lærerne i størst grad kunne tenke seg å dele etter kjønn. Hensynet til jenter er oftest begrunnelsen for ønsker om å prøve kjønnsdelte grupper. En liten gruppe informanter uttaler også at de fysiske forskjellene mellom elevene er små særlig på barnetrinnet, og at det dermed er lite relevant å skille jenter og gutter. Dette støttes i forskning av Aastrand mfl. (2003) som hevder at det er små forskjeller mellom kjønn før pubertetsalderen, og som synliggjør at kjønnsdeling kan være mer aktuelt på mellomtrinnet og i ungdomsskolen. Noen forskere argumenterer dessuten for at det før pubertet ikke eksisterer noen grunner til at jenter og gutter ikke skal oppmuntres til å delta i de samme aktivitetene (Brandt, 1991). De fleste skoler som praktiserer felles undervisning i denne studien, har ikke oppgitt en begrunnelse for sitt valg (N = 1256) av organisering. Det kan muligens være et uttrykk for at felles undervisning har blitt så selvfølgelig for skoler i Norge at de har «glemt» å begrunne valget. Videre kan det også hende at spørsmålet om kjønnsdeling versus kjønnsblanding ikke er noe man er kritisk til, eller at det er lav bevissthet om den betydningen kjønn kan ha i kroppsøvingsfaget. Dowling Næss (1998, 2000) hevder at kjønn som sentral faktor i kroppsøvingsfaget er lite diskutert i Norge, og hun utfordrer kroppsøvingslærere gjennom følgende spørsmål som kanskje er berettiget: «Har du et bevisst syn på kjønn og likestilling?» Kjønnsdelt undervisning Selv om majoriteten av skolene i denne studien har felles undervisning, svarer 21,7 prosent (N = 455) at de kjønnsdeler kroppsøvingsundervisningen en andel i overensstemmelse med den fordelingen som Imsen (1996) dokumenterer. Her hadde 22,3 prosent av lærerne erfaring med bevisst 71

14 FoU i praksis nr valgte kjønnsdelte klasser, og kroppsøving var det faget hvor kjønnsdelt undervisning oftest var prøvd. Disse tallene kan dermed være et uttrykk for at mange skoler opplever at det er nødvendig å skille jenter og gutter i undervisningen. Det siste spørsmålet i denne studien belyser på hvilke klassetrinn og i hvilken utstrekning kjønnsdeling praktiseres. Omtrent en femtedel av skolene benytter seg av muligheten i opplæringsloven (Kunnskapsdepartementet, 2012) til å skille jenter og gutter i deler av undervisningen. Ingen av skolene i studien praktiserer kjønnsdelt kroppsøving som generell praksis, hvilket betyr at alle er innenfor rammene av det som tillates i opplæringsloven. Noen kjønnsdeler i perioder, f.eks. når svømming står på planen, mens andre gjør dette avhengig av spesifikke aktiviteter i enkelttimer. Dette er gjerne knyttet til ballspill, dans, turn, aerobic eller friidrett. På mange skoler gjøres det av og til for variasjonens skyld. Dette er i overenstemmelse med det som praktiseres i Østerrike, Belgia og Sveits (De Martelaer & Cloes, 2005; Grössing mfl., 2005; Pühse mfl., 2005). Det følger også måten det gjøres på i Danmark, hvor kjønnsdeling praktiseres innenfor fellesskolens rammer (Kruse, 1998). Kjønnsdelt undervisning anvendes i både barne- og ungdomsskolen, med en noe høyere andel kjønnsdeling på ungdomstrinnet. Det er vanskelig å finne et mønster i hvordan skolene praktiserer dette. Det synes å være noe som tilpasses den enkelte klasse eller trinn. Dette kan gjelde flere trinn i barneskolen, eller det kan gjelde kun ett trinn f.eks. i ungdomsskolen. Det er vanligere fra 5. trinn og oppover enn blant de aller yngste elevene. Det er litt overraskende at kjønnsdeling gjøres i nesten like stor grad på barnetrinnet som på ungdomsskolen, særlig om man skal bruke den biologiske kroppen som begrunnelse for forskjeller mellom kjønn. Ifølge Aastrand mfl. (2003) er ikke kjønnsforskjellene signifikante før pubertetsalder. På den andre siden argumenterer Steene-Johannesen (2009) for at gutter har bedre utholdenhet enn jenter allerede i 9 års alder. Fysisk atferd og fysiske prestasjoner blant jenter og gutter kan være ulik som resultat av ulik aktivitetserfaring og dermed gjøre det faglig fornuftig å skille dem i deler av undervisningen. Når Fagrell (2000) argumenterer for at kjønnsregler opptrer så tidlig som i 6 7 års alder, betyr dette at selv blant de yngste elevene kan kjønnet atferd komme til uttrykk og være en faktor som gjør at lærere velger å kjønnsdele undervisningen. Hvis gutter gjennom sitt identitetsprosjekt i større grad enn jenter deltar i fysisk aktivitet, leker i større grupper og bruker mer plass, vil dette kunne gå på bekostning av jentenes måte å utøve fysisk aktivitet på i kroppsøvingstimene, også på de laveste klassetrinnene. Jentene lærer dermed at kroppsøvingsfaget er guttenes område, og det blir en arena hvor guttene representerer standarden for hvordan fysisk aktivitet skal utøves (Fasting, 2007). 72

15 Anne Torhild Klomsten: Hvordan organiseres kroppsøvingsfaget i norske skoler: Kjønnsblandet eller kjønnsdelt? Mange respondenter begrunner kjønnsdelt undervisning som aktuelt i spesielle aktiviteter, hvilket er i overenstemmelse med en praksis vi ser i andre land (Feingold & Holland-Fiorentino, 2005; Okade, 2005; Vass, 2005; Wallian & Grèhaigne, 2005). Det er særlig ballspill som utkrystalliserer seg. Fotball, rugby, landhockey, amerikansk fotball, innebandy og håndball ble helt konkret trukket fram. Disse ballspillene kan, bortsett fra håndball, betraktes som maskuline aktiviteter (Klomsten mfl., 2005; Koivula, 2001; Metheny, 1965), og man kan anta at gutter har noen fordeler her sammenlignet med jenter. Det kan ha sin årsak i at gutter i større grad enn jenter har erfaring fra slike ballspill, særlig fotball, og at de dermed behersker aktiviteten bedre, også fysisk. Det kan også være at gutter utøver ballspillene annerledes enn jenter. Sisjord (1993) viste gjennom samtaler med elever at mange jenter opplever at det er hardt å spille fotball mot gutter, og dette handler om kroppskontakt og taklinger. Kroppskontakt er også brukt som argument for å kjønnsdele bryting og amerikansk fotball i USA (Feingold & Holland-Fiorentino, 2005). Kjønnsidentitetsteori argumenterer for at gutter kjemper om en høy plass i sitt kjønnsfellesskap, og her står fysiske krefter og konkurranse sentralt. Gjennom en stadig måling av fysiske krefter kan det bety at gutter «gir» mer i aktiviteten, og dermed blir spillet preget av større fart og mer styrke. Når gutter får økt muskelstyrke, vil de fysiske forskjellene også kunne bidra til at de spiller på en annen måte enn jenter. Gutters deltakelse er høyere i alle disse ballidrettene, bortsett fra håndball (Norges idrettsforbund og olympiske og paraolympiske komité, 2009), og ballspill er samtidig den aktiviteten det brukes mest tid på i kroppsøvingstimene (Imsen, 1996). Både gutter og jenter liker ballspill, men gutter liker disse aktivitetene bedre enn jenter. Ifølge Dowling Næss (2000) er det mye som tyder på at kroppsøvingstimene fremdeles foregår på guttenes premisser, og at jentenes interesser blir nedprioritert. En norsk studie viser at jenter synes det er mye ballspill i skolen, og at de dermed må delta på noe de ikke liker eller mestrer så godt (Johansen & Andrews, 2005). Dette gjelder særlig jenter som ikke hevder seg. For de jentene som liker ballspill og tøffe aktiviteter, og som mestrer dette godt, vil det være annerledes. Svømming er den aktiviteten respondentene i min studie oftest nevner eksplisitt som aktuell for kjønnsdeling, særlig på ungdomstrinnet. Svømming er en spesiell aktivitet fordi elevene blir tvunget til å vise fram mye av kroppen sin. Siden den fysiske kroppen ikke er fristilt fra psykologiske mekanismer i individet (Harter, 1999), vil det være en sterk kobling mellom individenes opplevelse av sin egen kropp og utfordringer knyttet til å være avkledd sammen med andre. Dette kan være spesielt utfordrende for jenter, særlig i ungdomsskolealder. Fordi jenter kommer tidligere i puberteten enn gutter, opplever de på et tidligere tidspunkt at den fysiske kroppen forandres med hensyn til vekt. I vår kultur er den slanke, veltrente kroppen 73

16 FoU i praksis nr attraktiv for både gutter og jenter (Dowling Næss, 2001; Sands & Wardle, 2003), men ønsket om å etterstrebe en tynn, sexy kropp er fremdeles størst for unge jenter (Low mfl., 2003). Gjennom å vise fram mye av kroppen sin, som man gjør i svømming, blir det lett å flytte fokus til eget kroppslig utseende, og det blir lett å være misfornøyd dersom man gjennom sosial sammenligning ikke lever opp til idealkroppen. For mange kan kjønnsdelt svømming være et fristed hvor man slipper å bli evaluert av det motsatte kjønn med tanke på både ferdigheter og kroppslig utseende. Også dans og turn er aktiviteter som kjønnsdeles. Både dans og turn beskrives som feminine aktiviteter (Koivula, 1995; Matteo, 1986), og mange flere jenter enn gutter deltar i disse estetiske idrettene (Klomsten mfl., 2005; Norges idrettsforbund og olympiske og paraolympiske komité, 2009). Dersom jenter utvikler bedre bevegelighet, rytme og koordinasjon, kan de ha en fordel ved å prestere bra i disse aktivitetene. Men både dans og turn, som er godt likt av jentene, brukes det mindre tid på i kroppsøvingsfaget sammenlignet med de aktivitetene som guttene liker best (Imsen, 1996). Selv om dans har fått en bredere plass i skolen (Jacobsen mfl., 2002), vektlegges aktiviteten mer i barneskolen enn i ungdomsskolen, og i større grad når kroppsøvingslærere er kvinner (Amundsen, 1983; Fretland, 1999; Hollekim, 1994). Konklusjon Om elever skal undervises felles eller kjønnsdelt i kroppsøvingsfaget, finnes det ingen entydige svar på. Denne studien har vist at norske skoler praktiserer både kjønnsblandet og kjønnsdelt organisering. Majoriteten av skolene underviser jenter og gutter sammen, og årsakene til at de fastholder kjønnsblandet undervisning, er flere. For noen handler det om at det er for få elever i klassene til å dele, mens andre viser til skolens lovverk som de mener ikke tillater kjønnsdelt undervisning. Et annet argument er at blandet undervisning gir best grunnlag for sosial samhandling. En del skoler sier at det har aldri vært et behov for kjønnsdelt undervisning, mens noen også viser til små fysiske kjønnsforskjeller eller til mangel på ressurser. Omtrent en femtedel av skolene velger å organisere undervisningen kjønnsdelt, og det praktiseres i både barne- og ungdomsskolen. Kjønnsdeling forekommer aldri permanent, som regel skjer det i deler av timen eller i enkelte aktiviteter. Ballspill og svømming er de aktivitetene hvor kjønnsdelt kroppsøving oftest anvendes. Når så mange skoler velger å kjønnsdele undervisningen, er det et uttrykk for kjønnets tilstedeværelse i undervisningen. Det understreker nødvendigheten av å løfte fram debatten om kjønn knyttet til organiseringsform i kroppsøvingsfaget. Dette bør være en debatt hvor det reflekteres over hvordan ulike forståelser av kjønn kan være styrende for når 74

17 Anne Torhild Klomsten: Hvordan organiseres kroppsøvingsfaget i norske skoler: Kjønnsblandet eller kjønnsdelt? og hvorfor man velger å kjønnsdele kroppsøvingsundervisningen. Kjønn som både biologi, kultur og sosial konstruksjon bør inngå i denne diskusjonen. Hensikten med denne studien har vært å belyse om kroppsøvingsfaget i Norge organiseres kjønnsblandet eller kjønnsdelt. For å få et representativt bilde ble alle barne- og ungdomsskoler invitert til å delta i studien. Det ble med hensikt stilt få spørsmål. Ulempen med få spørsmål er imidlertid at en får mindre breddekunnskap, og man kan derfor tenke seg at det i framtiden utarbeides et mer omfattende spørreskjema som blir sendt til et representativt utvalg skoler i Norge. Mange skoler oppga ingen begrunnelse for sin organiseringsform, og årsaken til dette vites ingen ting om. Det kan for eksempel forklares med at åpne spørsmål ble utfordrende å besvare, eller det kan skyldes manglende bevissthet knyttet til valg av organiseringsform. Dette kan man muligens få bedre svar på dersom man velger lukkede spørsmål hvor respondentene må krysse av for ulike alternativer, eller man kan tenke seg å gjennomføre intervju med et utvalg av lærere. Et annet element i studien som kan kritiseres, er at det ikke alltid var kroppsøvingslærere som besvarte spørsmålene. At skoleinspektør, rektor eller sekretær besvarer skjemaet, gir ikke nødvendigvis et korrekt bilde av hvordan undervisningen foregår i praksis. Særlig på store skoler med mange klasser og flere kroppsøvingslærere kan det være en utfordring for rektor, inspektør eller sekretær å vite nøyaktig hva som foregår i den enkelte kroppsøvingstime. Med andre ord, det kan hende at kroppsøvingslærere velger å skille jenter og gutter i deler av timen uten at administrasjonen kjenner til det. Når administrasjonen sier at det ikke praktiseres kjønnsdelt kroppsøving ved deres skole, kan dette forklares med at politikken ved skolen er felles undervisning. I framtidige studier bør man derfor være bevisst på at det er kroppsøvingslærere som besvarer spørsmålene. Med denne studien har vi fått økt viten om hvordan kroppsøvingsfaget organiseres på norske skoler når det gjelder kjønnsblandet versus kjønnsdelt undervisning. Dessuten har vi mer kunnskap om skolenes begrunnelser for ikke å kjønnsdele faget, og på hvilke trinn og i hvilken utstrekning kjønnsdeling praktiseres. Denne kunnskapen er imidlertid noe overflatisk, og det vil derfor være viktig å belyse skolenes argumenter for å kjønnsdele faget mer i dybden. Framtidige studier kan dessuten belyse læreres holdninger til kjønn for å forstå mer om hvordan kjønnsdelte grupper i kroppsøving fungerer. Det vil gi ytterligere grunnlag for å praktisere et kroppsøvingsfag som er tilpasset både gutter og jenter. 75

18 FoU i praksis nr Litteratur Amundsen, E.N. (1983). Dans i undervisningen, en kartlegging av dans/danseaktiviteter i skolen med spesiell vekt på grunnskolens ungdomstrinn. Upublisert hovedfagsoppgave i musikk, Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo. Annerstedt, C. (2008). Physical education in Scandinavia with a focus on Sweden: A comparative perspective. Physical Education and Sport Pedagogy, 13(4), Aastrand, P.O., Rodahl, K., Dahl, H.K. & Strømme, S.B. (2003). Textbook of work physiology. Physiological bases of exercise (4. utg.). Champaign: Human Kinetics. Bjerrum Nielsen, H. & Rudberg, M. (1989). Historien om jenter og gutter. Kjønnssosialisering i et utviklingsperspektiv. Oslo: Universitetsforlaget. Bjerrum Nielsen, H. & Rudberg, M. (1992). Når kjønnet kommer i skole pedagogisk kvinneforskning. I A. Taksdal & K. Widerberg (red.), Forståelser av kjønn (s ). Ad Notam Gyldendal. Boutillier, M.A. & San Giovanni, L. (1983). The sporting woman. Champaign, IL: Human Kinetics. Brandt, E.B. (1991). Coed sports is equality the answer. The Physician and Sportsmedicine, 19(9), Carli, B. (2004). The making and breaking of a female culture: The history of Swedish physical education «in a different voice.» Doktorgradsavhandling. Gøteborg: Acta Universitatis Gothoburgensis. Colgate, T. (1999). Issues. Journal of Physical Education, Recreation and Dance, 70(12). Connell, R.W. (2002). Gender. Cambridge: Polity Press. Creswell, J.W. (2007). Qualitative inquiry & research design. Choosing among five approaches. Los Angeles: Sage publications. Dale, R.R. (1971). Mixed or single-sex school? Some social aspects (vol. 2). London: Routledge & Kegan Paul. Dale, R.R. (1974). Mixed or single-sex school? Attainmant, attitude and overview (vol. 3). London: Routledge & Kegan Paul. De Martelaer, K. & Cloes, M. (2005). The state of school physical education in Belgium. I U. Pühse & M. Gerber (red.), International comparison of physical education: Concepts, problems, prospects (s ). Oxford: Meyer & Meyer Sport. Dowling Næss, F. (1998). Tales of Norwegian physical education teachers: A life history analysis. Upublisert doktorgradsavhandling, Norges idrettshøgskole, Oslo. Dowling Næss, F. (2000). Kroppsøving et fag på guttenes premisser? Kroppsøving, 6, Dowling Næss, F. (2001). Narratives about young men and masculinities in organised sport in Norway. Sport, Education and Society, 6(2), Dyer, K.F. (1982). Catching up the men. Women in Sport. London: Junction Books. Entwistle, J. (1998). Sex/gender. I C. Jenks (red.), Core sociological dichotomies (s ). Thousand Oaks, CA: Sage. Evans, J. (1989). Equality and opportunity in the physical education curriculum. ACHPER National Journal, (123),

19 Anne Torhild Klomsten: Hvordan organiseres kroppsøvingsfaget i norske skoler: Kjønnsblandet eller kjønnsdelt? Evans, J., Lopez, S., Duncan, M. & Evans, M. (1987). Some thoughts on the political and pedagogical implications of mixed-sex grouping in the physical education curriculum. British Educational Research Journal, 13(1), Fagot, B.I. (1985). Changes in thinking about early sex role development. Developmental Review, 5, Fagrell, B. (2000). De små konstruktörerna. Flickor och pojkar om kvinnligt och mannligt i relation till kropp, idrott, familj och arbete. Doktorgradsavhandling. Stockholm: Högskoleförlaget vid Lärarhögskolan i Stockholm. Fasting, K. (2007). Krever likeverd ulik behandling? I A. Hompland (red.), Idrettens dilemmaer: Rapport fra forskningsprogrammet «Idrett, samfunn og frivillig organisering» (s ). Oslo: Akilles. Fasting, K. & Sisjord, M.K. (2000). Kjønn og idrett. I G. Imsen (red.), Kjønn og likestilling i skolen (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk. Feingold, R.S. & Holland-Fiorentino, L. (2005). Physical education in the United States. I U. Pühse & M. Gerber (red.), International comparison of physical education: Concepts, problems, prospects (s ). Oxford: Meyer & Meyer Sports. Fretland, R.N. (1999). Dans i kroppsøvingsfaget etter innføringen av L97 fra læreplan til praksis. Upublisert hovedfagsoppgave i idrett, Norges idrettshøgskole, Oslo. Geadelmann, P.L. (1980). Physical education: Stronghold of sex role stereotyping. Quest, 32, Golobmok, S. & Fivush, R. (1996). Gender development. Cambridge: Cambridge University Press. Griffin, P. (1985a). Teachers perceptions of and responses to sex equity problems in middle school physical education program. Research Quarterly for Exercise and Sport, 56(2), Griffin, P. (1985b). Boys participation styles in middle school physical education team sports unit. Journal of Teaching in Physical Education, 4, Griffin, P. (1989). Equity in the gym. What are the hurdles? CAPHER/ACSEPL Journal, 55(2), Grunnskolens informasjonssystem. (2010). Hele landet ( ). Lastet ned 12. februar 2012 fra: https://www.wis.no/gsi/tallene/ Grössing, S., Recla, W. & Recla, H. (2005). Physical education in Austria. I U. Pühse & M. Gerber (red.), International comparison of physical education: Concepts, problems, prospects (s ). Oxford: Meyer & Meyer Sport. Hagger, M.S., Biddle, S.J.H. & Wang, C.K.J. (2005). Physical self-concept in adolescence: Generalizability of a multidimensional, hierarchical model across gender and grade. Educational and Psychological Measurement, 65(2), Hannon, J.C. & Williams, S.M. (2008). Should secondary physical education be coeducational og single-sex? Journal of Physical Education, Recreation & Dance, 79(2), Harter, S. (1999). The construction of the self: A developmental perspective. New York: Guilford Press. Hollekim, I. (1994). Folkedans i grunnskolen. En empirisk undersøkelse av kroppsøvingslæreres bruk av folkedans i ungdomsskolen. Upublisert hovedfagsoppgave, Norges idrettshøgskole, Oslo. Holloway, J.B. & Baechle, T.R. (1990). Strength training for female athletes: A review of selected sports. Sports Medicine, (9),

20 FoU i praksis nr Imsen, G. (1996). Mot økt likestilling? Evaluering av grunnskolens arbeid for likestilling utført for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Trondheim: Pedagogisk institutt, NTNU. Jacobsen, E.B., Moser, T., By, I.Å., Fjeld, J., Gundersen, K.T. & Stokke, R. (2002). L97 og kroppsøvingsfaget fra blå praktbok til grå hverdag? Elevenes og lærernes erfaringer knyttet til den nye læreplanen i kroppsøving. Hovedrapport 2. Tønsberg: Høgskolen i Vestfold. Johansen, V. & Andrews, T. (2005). «Gym er det faget jeg hater mest». Norsk pedagogisk tidsskrift, 89 (4), Kirke- og undervisningsdepartementet. (1974). Mønsterplan for grunnskolen. Oslo: Aschehoug. Klomsten, A.T., Marsh, H.W. & Skaalvik, E.M. (2005). Adolescents perceptions of masuline and feminine values in sport and physical education: A study of gender differences. Sex Roles, 52(9 10), Klomsten, A.T., Skaalvik, E.M. & Espnes, G.A. (2004). Physical self-concept and sports: Do gender differences still exist? Sex Roles, 50(1 2), Knoppers, A. (1988). Equity for excellence for physical education. Journal of Physical Education, Recreation and Dance, 59(6), Koca, C. (2009). Gender interaction in coed physical education: A study in Turkey. Adolescence, 44(173), Koivula, N. (1995). Ratings of gender appropriateness of sports participation: Effects of gender-based schematic processing. Sex Roles, 33, Koivula, N. (2001). Perceived characteristics of sports categorized as genderneutral, feminine, and masculine. Journal of Sport Behavior, 24, Kruse, A.M. (1992). «... We have learnt not just to sit back, twiddle our thumbs and let them take over.» Single-sex settings and the development of a pedagogy for girls and a pedagogy for boys in Danish schools. Gender and Education, 4(1 2), Kruse, A.M. (1998). Pige- og drengepædagogikker: Praksis og perspektiver. I A.L. Arnesen, S. Jónsdóttir, E.S. Hultinger, T. Klemp, B.T. Fredriksen & H. Lönn (red.), Likt og ulikt. Kjønnsdimensjonen i pedagogisk tenkning og praksis (s ). Oslo: Høgskolen i Oslo. Kunnskapsdepartementet. (2012). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Lastet ned 20. august 212 fra: nl html Lirgg, C.D. (1993). Effects of same-sex versus coeducational physical education on the self-percpetions of middle and high school students. Research Quarterly for Exercise and Sport, 64, Lirgg, C.D. (1994). Environmental perceptions of students in same-sex and coeducational classes. Journal of Educational Psychology, 86, Lorber, J. (1994). Paradoxes of gender. New Haven: Yale University Press. Low, K.G., Charanasomboon, S., Brown, C., Hiltunen, G., Long, K. & Reinhalter, K. (2003). Internalization of the thin ideal, weight and body image concerns. Social Behavior and Personality, 31, MacDonald, D. (1990). The relationship between the sex composition of physical education classes and teacher/pupil verbal interaction. Journal of Teaching in Physical Education, 9,

Kjønnsdelt idrett og kjønnsblandet kroppsøving hvorfor?

Kjønnsdelt idrett og kjønnsblandet kroppsøving hvorfor? Kjønnsdelt idrett og kjønnsblandet kroppsøving hvorfor? Anne Torhild Klomsten Pedagogisk institutt, NTNU, Trondheim Publicerad på Internet, www.idrottsforum.org/articles/klomsten/klomsten120418.html, (ISSN

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Undervisning i barnehagen?

Undervisning i barnehagen? Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer Forskerfrøkonferanse i Stavanger, 8. mars 2013 Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet Resultater fremkommet i en komparativ studie med fokus på førskolelæreres

Detaljer

Arbeidsrapport 01 / 12

Arbeidsrapport 01 / 12 NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis

Detaljer

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Ellen Haug, stipendiat HEMIL-senteret Universitetet i Bergen Skolemiljøets betydning

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

Lysbilde 1. Lysbilde 2. Lysbilde 3. Noe begreper. Kroppsøvingsfaget som holdningsdanner for helseadferd. Fremveksten av et kropps øvingsfag

Lysbilde 1. Lysbilde 2. Lysbilde 3. Noe begreper. Kroppsøvingsfaget som holdningsdanner for helseadferd. Fremveksten av et kropps øvingsfag Lysbilde 1 Kroppsøvingsfaget som holdningsdanner for helseadferd Kroppsøving som pensum eller l ære for livet? Asgeir Mamen 1.lektor i idrett Lysbilde 2 Noe begreper Kroppsøvingsfaget Det tilbud til fysisk

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

God undervisning hvordan forstår vi det?

God undervisning hvordan forstår vi det? God undervisning hvordan forstår vi det? Sola 27.11.12 Undervisning «Undervisning kan defineres som [ ] lærerens refleksjon over og organisering av det arbeidet som fører til at barnet tilegner seg kunnskap

Detaljer

Hvordan fremme mer fysisk aktivitet uten ekstra midler? Stavanger den 22.mai 2012

Hvordan fremme mer fysisk aktivitet uten ekstra midler? Stavanger den 22.mai 2012 Hvordan fremme mer fysisk aktivitet uten ekstra midler? LFF møte Stavanger den 22.mai 2012 Gro Næsheim-Bjørkvik 60 minutter om dagen! Aktivitetene skal være så varierte som mulig Aktivitetene kan fordeles

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

Hjalli-metoden: Kjønnsdeling for å oppnå likestilling. Lisbeth Kristiansen Bakken barnehage, Skien 7.11.14

Hjalli-metoden: Kjønnsdeling for å oppnå likestilling. Lisbeth Kristiansen Bakken barnehage, Skien 7.11.14 Hjalli-metoden: Kjønnsdeling for å oppnå likestilling Lisbeth Kristiansen Bakken barnehage, Skien 7.11.14 Hovedregler for Hjallimetoden: Den voksne skal møte barnet som det er; tilpasset barnets alder,

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Trening helse, trivsel

Trening helse, trivsel Elbjørg J. Dieserud John Elvestad Anders O. Brunes Trening helse, trivsel Arbeidsbok Bokmål Innlevert dato Kommentarer fra læreren Lærerens signatur Gyldendal Norsk Forlag AS 2006 1. utgave 1994 (Universitetsforlaget

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Fritidsaktiviteter blant norske ungdommer: kjønnstypiske mønstre og sosiale ulikheter Ingrid Leversen, PhD-stipendiat (Folkehelseprogrammet)

Fritidsaktiviteter blant norske ungdommer: kjønnstypiske mønstre og sosiale ulikheter Ingrid Leversen, PhD-stipendiat (Folkehelseprogrammet) Fritidsaktiviteter blant norske ungdommer: kjønnstypiske mønstre og sosiale ulikheter Ingrid Leversen, PhD-stipendiat (Folkehelseprogrammet) HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen 25. november 2010 Fritidsaktiviteter

Detaljer

Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet

Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet av anders bakken Foreldres utdanning spiller en viktig rolle for hvordan elevene presterer på skolen. Samtidig ser man at ulik sosial bakgrunn ser ut til å spille

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU

LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

1 Støttende relasjoner

1 Støttende relasjoner Klasseledelse Læreren skal lede elevenes læring og utvikling på skolen. En positiv relasjon mellom lærer og elev er hjørnesteinen i god klasseledelse. God klasseledelse er komplisert å mestre. For å kunne

Detaljer

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010

Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervising? Svein Lie Naturfagkonferansen 21.10.2010 Hva er god naturfagundervisning? 1. Hva sier forskning om kjennetegn på god undervisning? Visible learning, John Hattie 2. Hva synes

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger.

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Lærerundersøkelse Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra

Detaljer

Barns medvirkning En rettighetsbasert tilnærming. Mari Johansen Aune Nettverkssamling om bomiljøarbeid Oslo 08.10.2015

Barns medvirkning En rettighetsbasert tilnærming. Mari Johansen Aune Nettverkssamling om bomiljøarbeid Oslo 08.10.2015 Barns medvirkning En rettighetsbasert tilnærming Mari Johansen Aune Nettverkssamling om bomiljøarbeid Oslo 08.10.2015 Planlegging for barnevennlig byutvikling Barnevennlig byutvikling som rettighetsbasert

Detaljer

Flerspråklig utvikling

Flerspråklig utvikling Flerspråklig utvikling 1 Kommunikasjon Kommunikasjon er aktiviteten ved å formidle informasjon fra en person til en annen. Verbal kommunikasjon Verbal Kommunikasjon innebærer ordene som sies eller skrives

Detaljer

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder

Små barns vennskap. Ingrid Lund, Universitetet i Agder Små barns vennskap Ingrid Lund, Universitetet i Agder Aller først.. Barnets erfaringer gjennom tilknytning. Nærhet, avstand, varme, kulde, smil, sinne, tålmodighet, utålmodighet, glede, fortvilelse lagres

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM

Detaljer

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Innledning Små skoler usynlige PhD-avhandling: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og formål i fådeltskolen

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

Ta sats! Arbeidsbok ELBJØRG J. DIESERUD JOHN ELVESTAD BOKMÅL. Innlevert Kommentarer fra læreren Lærerens

Ta sats! Arbeidsbok ELBJØRG J. DIESERUD JOHN ELVESTAD BOKMÅL. Innlevert Kommentarer fra læreren Lærerens Ta_sats_arbeidsbok_112_sider.qxd 25-08-06 11:26 Side 1 ELBJØRG J. DIESERUD JOHN ELVESTAD Ta sats! Arbeidsbok BOKMÅL Innlevert Kommentarer fra læreren Lærerens dato signatur Ta_sats_arbeidsbok_112_sider.qxd

Detaljer

Jorunn Mjølhus 26\9-13 Høgskolen Betanien

Jorunn Mjølhus 26\9-13 Høgskolen Betanien Ungdom og kondombruk- en studie av 10. klassingers kunnskaper og erfaringer Jorunn Mjølhus 26\9-13 Høgskolen Betanien Bakgrunn Fallende seksualdebut Flere partnere Manglende kondombruk Klamydia Prioritert

Detaljer

Betydningen av MOT. Elever på landsbasis sammenlignet med elever på skoler hvor MOT er godt implementert

Betydningen av MOT. Elever på landsbasis sammenlignet med elever på skoler hvor MOT er godt implementert Betydningen av MOT Elever på landsbasis sammenlignet med elever på skoler hvor MOT er godt implementert Tallene er hentet fra Utdanningsdirektoratets Elevundersøkelse 2011 Bjørg-Elin Moen, PhD MOT-rapport

Detaljer

Små barns læring Møter mellom barn og voksne i barnehagen. Toddler-konferansen Bergen 2013.10.31 Eva Johansson Universitetet i Stavanger

Små barns læring Møter mellom barn og voksne i barnehagen. Toddler-konferansen Bergen 2013.10.31 Eva Johansson Universitetet i Stavanger Små barns læring Møter mellom barn og voksne i barnehagen Toddler-konferansen Bergen 2013.10.31 Eva Johansson Universitetet i Stavanger Små barns læring Om møter mellom barn og voksne i barnehagen og læringsmuligheterne

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune 1 2 Prosjekt Helsefremmende videregående skoler Formål; «Bidra til at flere består,

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Kjønnsroller & Likestilling i barnehagen

Kjønnsroller & Likestilling i barnehagen Kjønnsroller & Likestilling i barnehagen Likestilling brukes politisk i mange sammenhenger. I denne oppgaven har vi valgt å ta for oss kjønnsroller og likestilling i barnehagen. «Likestilling handler ikke

Detaljer

Rettferdig standpunktvurdering det (u)muliges kunst? Læreres setting av standpunktkarakterer i fem fag i grunnopplæringen

Rettferdig standpunktvurdering det (u)muliges kunst? Læreres setting av standpunktkarakterer i fem fag i grunnopplæringen Jorunn Spord Borgen 11.02.2011 Rettferdig standpunktvurdering det (u)muliges kunst? Læreres setting av standpunktkarakterer i fem fag i grunnopplæringen Tine S. Prøitz og Jorunn Spord Borgen NIFU STEP

Detaljer

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Britt Karin S Utvær PhD Program for lærerutdanning NTNU, oktober 2012 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører v.g.s. mens

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Digitale ordbøker i bruk

Digitale ordbøker i bruk Digitale ordbøker i bruk Undersøkelse blant elever og lærere på mellom- og ungdomstrinnet og i den videregående skolen Innhold 1 Om undersøkelsen 3 2 Oppsummering av resultater 14 3 Elevene 20 4 Lærerne

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Hesteassisterte aktiviteter for ungdom. - folkehelse i hestenæringen. Hilde Hauge Doktorgrad i folkehelsevitenskap

Hesteassisterte aktiviteter for ungdom. - folkehelse i hestenæringen. Hilde Hauge Doktorgrad i folkehelsevitenskap Hesteassisterte aktiviteter for ungdom - folkehelse i hestenæringen Hilde Hauge Doktorgrad i folkehelsevitenskap UNGDOM + HEST = MESTRING OG TRYGGHET? Deltakere 75 ungdommer (13-15 år) 65 jenter og 10

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse

Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse Nye tall om ungdom Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse Kristinn Hegna Opplever homofile og lesbiske ungdommer negative reaksjoner og mobbing på bakgrunn av sin seksuelle orientering?

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

Stort ansvar (god) nok læring?

Stort ansvar (god) nok læring? Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte

Detaljer

En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011

En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Jan Erik Ingebrigtsen & Nils Petter Aspvik Senter for Idrettsforskning, NTNU Samfunnsforskning Sør-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag idrettskrets

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Fremmedspråk i skolen. Motivasjon for å begynne og fortsette med språket. Debora Carrai, ILS, UiO

Fremmedspråk i skolen. Motivasjon for å begynne og fortsette med språket. Debora Carrai, ILS, UiO Fremmedspråk i skolen. Motivasjon for å begynne og fortsette med språket Debora Carrai, ILS, UiO Hva trenger elevene for å lære et fremmedspråk? - Trenger de ekstra vitaminer? - Eller trenger de: -En god

Detaljer

Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi

Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi Barnehagelærernes Narrativ identitet vilkår for danning i lys av Hannah Arendts filosofi Barnehagen som danningsarena forskning på barns vegne 20 og 21 mars 2014 Geir Aaserud Arendt utfordrer deg som leser

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde

Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Den voksnes betydning for barns selvfølelse og selvbilde Studentoppgave 1. klasse, deltid Innledning Jeg vil i denne oppgaven skrive om barns selvfølelse og selvbilde, og hvordan den voksnes rolle i det

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Læringsmiljø og relasjoner

Læringsmiljø og relasjoner Læringsmiljø og relasjoner Arbeide systematisk med kvaliteten på innholdet i barnehagehverdagen Et ønske om å synliggjøre det didaktiske arbeidet - der læringsprosessen og refleksjon gis større betydning

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i

Detaljer

Idrett og samfunn. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Idrett og samfunn. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Idrett og samfunn Emnekode: IDR101_2, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M

IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 Voss 26. september 2008 Liv Sissel Grønmo IEA TEACHER EDUCATION STUDY: TEDS-M 2008 A CROSS-NATIONAL STUDY OF PRIMARY AND SECONDARY MATHEMATICS TEACHER PREPARATION

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Jan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.

Jan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin. Jan-Birger Johansen Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.no +47 99 69 31 85 Spesialpedagogisk veiledning en systemisk utfordring

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Identification Label. School ID: School Name: Skolespørreskjema. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. School ID: School Name: Skolespørreskjema. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label School ID: School Name: Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2008

Detaljer

Resultatforskjeller i grunnskolen

Resultatforskjeller i grunnskolen Resultatforskjeller i grunnskolen Oddbjørn Raaum, KUL konferanse, 8 april 2008 Basert på samarbeid med Torbjørn Hægeland, Kjell Gunnar Salvanes Lars J. Kirkebøen Hvor viktig er skolen? Temaet: Variasjon

Detaljer

ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER

ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER ULIKE MÅTER Å FORSTÅ KJØNN VERDEN OVER INTERSEX Medisinsk vitenskap ser på intersextilstander som et problem. Ikke fordi tilstanden i seg selv fører til dårlig helse, men fordi det biologiske og kroppslige

Detaljer

Uteskole og fysisk aktiv læring

Uteskole og fysisk aktiv læring 19. NOVEMBER 2014 Uteskole og fysisk aktiv læring Seminar friluftsliv og fysisk aktivitet i skolen 19. November 2014 Inger Marie Vingdal Innhold Uteskole Helhetlig læringsperspektiv Elever er lærende kropper

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Ikke bare si at det er et spill for det er noe

Ikke bare si at det er et spill for det er noe Ikke bare si at det er et spill for det er noe En Goffmaninspirert casestudie av sosial identitet og utfordrende atferd i et bofellesskap for utviklingshemmede Per-Christian Wandås Vernepleier med mastergrad

Detaljer

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis?

Underveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Forskning viser at vurderingskultur og læreres vurderingspraksis har stor betydning

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer