STIKKORDET. s19. s25. NR utgis av norsk skuespillerforbund

Transkript

1 STIKKORDET NR utgis av norsk skuespillerforbund s19 s25 s3

2 HUSKET FORSIKRING? STIKKORDET NR Ansvarlig utgiver: Knut Alfsen Redaktør: Ida Willassen Layout: Lid&Wiken Korrektur: Marianne Roland Trykk: Thure Trykk Forsidefoto: fra Galskapsprosjektet, Flaatenbjørk kompani (foto: Tanja Steen); Pernille Dahl Johnsen anno 2012 (foto: privat) og forbundsleder Knut Alfsen (foto: Tanja Steen) NSFs sekretariat: Generalsekretær: Eirik Djønne Konsulenter: Inger Karin Zettergren, Ida Willassen, Marianne Roland, Gudrun Skuggedal Adresse: Welhavens gate 1, 0166 Oslo Telefon: Faks: Resepsjonstid: man. fre E-post: nsf@skuespillerforbund.no twitter.com/skuespillerforb facebook.com/norskskuespillerforbund s19 ULIK PENSJON s11 s29 SKUESPILLERFAMILIELIV innhold: NSFs styre: Knut Alfsen (forbundsleder) Eventyrveien 2, 0851 Oslo Tlf: knut@skuespillerforbund.no Anne E. Kokkinn (nestleder) Malmøgata 9, 0566 Oslo Tlf: anne@skuespillerforbund.no Yngve Seterås Parkveien 2b, 5007 Bergen Tlf: seteraas@gmail.com Hilde Olausson Kruses gt. 13 a, 0263 Oslo o-ho@online.no Tlf: Maria Bock Maridalsv. 267, 0827 Oslo Tlf: mariabock@gmail.com Camilla Belsvik Smedgata 34, 0561 Oslo Tlf: camilla.belsvik@gmail.com Kristoffer S. Aalberg Møhlenprisbakken 2, 5006 Bergen Tlf: aalbergacting@gmail.com Forbundslederen 3 Ny tv-dramaavtale 4 Skuespiller- og danseralliansen utvider 6 NAV om dagpenger 9 Arbeidstaker eller næringsdrivende? 10 Ulik alderdom? 11 Forsøk på oppsummering av pensjonssaken 14 NAV om pensjon 17 Hva da, forsikret? 19 NAV om folketrygdytelser ved sykdom 21 Skuespillersenterets vårprogram innstikk Hva, skal du bli flere? 25 NAV om foreldrepenger 28 Slik takler skuespillerfamilier tidsklemma 29 Guide til valg av selskapsform 31 2

3 av Knut Alfsen Vi burde snakke mer om kunst. I bunn og grunn handler alt det Norsk Skuespillerforbund holder på med, om kunst. Kunst er en relasjon; den oppstår i forholdet mellom en kunstner og hennes publikum. Selve kunstverket står selvfølgelig i sentrum, men uten kunstnere blir det ingen kunstverk, og uten publikum blir det ingen kunstopplevelser. Derfor slåss vi både for at skuespillere skal få gode betingelser for å lage scenekunst og film, og for at publikum skal få god tilgang til scenekunst og film. Vi slåss rett og slett for at det skal bli flere og bedre kunstopplevelser. Våre motparter, arbeidsgiverne og produsentene, befinner seg i kunstens randsoner. Alle politikere, private kunstinvestorer og kulturbyråkrater vil gjerne sole seg i glansen av en viktig og populær kunstner. Men de er redde for å forplikte seg. De er redde for å sitte igjen med svarteper hvis kunstopplevelsen skulle utebli. Men på samme måte som både innenfor idrett og forskning, er kunsten avhengig av at det finnes både bredde og elite. Ikke alle som forsøker noe nytt og dristig ender opp med å lage stor kunst. Når noen virkelig lykkes, går det dessuten fort noen tiår før publikum oppfatter hva som har skjedd. Dette frustrerer selvfølgelig de som har ansvaret for å finansiere kunst og administrere kunstnere. Det finnes ingen enkel oppskrift selv om teft og erfaring kan hjelpe. Dette er den bakenforliggende årsaken til at skuespillere stadig oftere presses til ta hele risikoen selv. Både myndighetene og private kultursponsorer vegrer seg mot å påta seg ansvaret for driftskostnader og annen langsiktig finansiering. Det blir flere korttidsengasjement ved de etablerte teaterinstitusjonene. I stadig flere sammenhenger ellers i bransjen blir skuespillere presset til å fakturere. Dermed mister vi retten til dagpenger og hvis oppdragsgiveren går konkurs, får vi ikke penger fra lønnsgarantifondet. Fylkeskommunene kjøper inn forestillinger til «Den kulturelle skolesekken» som scenekunstnerne har produsert på egen risiko. Normalt er det investert mye Foto: Tanja Steen FORBUNDSLEDEREN Usikre arbeidsforhold gir dårligere kunst! gratis arbeid i dem. Når innkjøperne ikke liker en forestilling, opplever scenekunstnerne at de ikke får tilbake investeringen sin. Nå må vi spørre hvilken betydning denne økte risikoen får for kunsten. Fører usikkerhet til at vi blir bedre eller dårligere kunstnere, eller er vi helt upåvirket av den? Jeg kjenner ikke til at noen har forsket spesielt på dette, men resultater fra andre deler av næringslivet tyder på at folk jobber mer effektivt og blir mer kreative når de er trygge og føler at deres innsats blir verdsatt. Det er liten grunn til å tro at dette ikke også skulle gjelde kunstnere. Da blir konklusjonen at den økte midlertidigheten og usikkerheten som vi opplever i scenekunstbransjen, fører til dårligere kunst. Og det var vel ikke meningen? De viktigste virkemidlene Norsk Skuespillerforbund bruker for å demme opp for denne utviklingen, er kollektive løsninger, tariffavtaler og bransjeavtaler. Når stadig færre av oss er så heldige å ha en arbeidsgiver som sikrer oss langsiktig økonomisk trygghet og tilgang til velferdsgodene, må vi bygge alternative løsninger i fellesskap. Det er «hullene» i velferdsstatens sikkerhetsnett, og hvordan skuespillere kan unngå å falle gjennom dem, som er tema for dette nummeret av «Stikkordet». en ny tariffavtale med Produsentforeningen Virke om medvirkning i TV-drama er blant de sist fremforhandlede avtalene våre. Dette er et område hvor den teknologiske utviklingen går så fort at det er vanskelig, både for bransjen og lovgiverne, å henge med i svingene. Som utøvere får vi opphavsrett til produksjonen, og dermed rett til vår andel av overskudd. Men antall visningsplattformer øker: Snart er alle program tilgjengelige på telefonen, bare et klikk unna. Det er vanskeligere å operere med begrep som "reprisevederlag", og å finne ut hvem som egentlig tjener penger. Samtidig ser vi at teknologien gir publikum mye større tilgang til filmkunsten. Derfor har vi i forhandlingsutvalget gått inn for en løsning hvor skuespilleren får betalt for hovedtyngden av opphavsretten samtidig som hun får utbetalt lønnen for å spile inn serien. Lønnen økes med 54 prosent mot at produsentens kunde (kringkasteren) får rett til å tilgjengeliggjøre serien ubegrenset på «sine egne» plattformer i sju år. For annen utnyttelse fra produsentens side, skal det betales 14 prosent royalty som før. Skuespilleren beholder retten til å forvalte videresending og annen tredjepartsutnyttelse kollektivt gjennom Norsk Skuespillerforbund og Norwaco. Vi mener dette er en moderne tariffavtale, som er tilpasset filmkunsten i en ny tid, og som bidrar til å legge forholdene til rette for både skuespillerne og vårt publikum. 3

4 ny tariffavtale Ny tariffavtale for skuespillerarbeid i TV-drama Virke Produsentforeningen og Norsk Skuespillerforbund har blitt enige om ny tariffavtale for skuespillerarbeid i TV-drama. Pressemelding fra NSF og Virke Produsentforeningen Det har vært gode og konstruktive forhandlinger som har resultert i en tidsriktig avtale. Publikum får lettere tilgang til tvdramaproduksjoner og skuespillerne får økt betaling, sier leder i Norsk Skuespillerforbund, Knut Alfsen. Lettere tilgang mot rimelig kompensasjon Partene moderniserer det gamle systemet med premiere og repriser og gjør tv-dramaer tilgjengelig for seerne i lengre perioder. Der tidligere tariffavtale opererte med visningsperioder på fire uker, legges det i den nye avtalen til rette for digital tilgjengeliggjøring i minst syv år. Folk vil kunne stupe inn i de spennende universene norske tv-serier skaper, når det passer dem best, sier Torbjørn Urfjell, direktør i Virke Produsentforeningen. Skuespillerne får kompensert for utvidet visningsrett med et påslag på 54 prosent, i tillegg til en generell økning av minimumssatsene. Gjelder alle skuespillere Norsk Skuespillerforbund organiserer over 1300 profesjonelle skuespillere i Norge, mens Virke Produsentforeningen er en bransje- og arbeidsgiverorganisasjon for omkring 120 uavhengige film-, tv- og spillprodusenter. Det er viktig for oss å understreke at tariffavtalen gjelder for alle skuespillere som Forhandlingsleder i Virke, Geir Waage Aurdal, og forbundsleder i NSF, Knut Alfsen, kunne endelig signere ny TV-dramaavtale. (Foto: Ida W) jobber i dramaproduksjoner med organiserte produsenter, avslutter Alfsen. Norsk Skuespillerforbund sitt forhandlingsutvalg har bestått av forbundsleder Knut Alfsen, nestleder Anne E. Kokkinn og generalsekretær Eirik Djønne. Forhandlingsresultatet er nå sendt på uravstemning blant skuespillerforbundets medlemmer. Dersom avtalen blir vedtatt, vil den gjelde nye produksjoner og fra og med 1. januar

5 ny tariffavtale Hovedpunkter i ny tariffavtale for dramatiserte tv-produksjoner: Den framforhandlede avtalen mellom Virke produsentforeningen og Norsk Skuespillerforbund innebærer vesentlige endringer i forhold til tidligere tariffavtale. Eirik Djønne, advokat og generalsekretær Endringene vil kunne gi vesentlig inntektsløft for skuespillerne. Dagens minstesatser for audiovisuelle dramaproduksjoner økes først med 10 prosent for å komme opp på dagens lønnsnivå, så med 54 prosent for å kompensere for utvidet visningsperiode. Bakgrunnen for forhandlingene: TV-dramaavtalen med den gamle Produsentforeningen ble sagt opp i Den har hatt ettervirkninger, men minstesatsene har ikke vært økt siden Behovet for endringer også på andre punkter har tvunget seg fram: Stadig flere ser på program via nettet og opptak. Kringkasterne har derfor ønsket å gjøre produksjonene enklere tilgjengelig for allmennheten og å redusere administrasjonen ved reprisering. Regneeksempel minimumslønn: Den største endringen i forhold til tidligere avtaler, er at produsenten nå vil betale for en visningsperiode på inntil syv år i stedet for å etterbetale separat for eventuelle repriser. For dette får skuespillerne følgende kompensasjon: Gjeldende minstelønn for audiovisuelle dramaproduksjoner økes først med 10 prosent, for å komme opp til dagens lønnsnivå. Deretter tillegges 54 prosent for tilgjengeliggjøring i inntil sju år. Dette vil gi utbetaling på følgende minimumsnivå (høyre kolonne): Fullstendig avtale finner du på Hovedinnhold i avtalen: Det er et viktig prinsipp for skuespillerne å få betalt for bruk. Tidligere har dette skjedd gjennom betaling for rettighetskjøp hver gang en serie evt. ble sendt i reprise. Med nye, digitale utnyttelsesformer ble det tydelig at dette er en upraktisk løsning som fører til mindre reprisering. I gammel avtale ble det operert med visningsperioder på fire uker. I tillegg kunne produksjonsselskapet betale skuespillerne et tillegg for retten til å tilgjengeliggjøre programmene utover dette. En ny fireukers periode med repriser ville utløse 15 prosent av opprinnelig avtalt honorar til skuespiller, mens tre nye perioder ville betales med 40 prosent av opprinnelig honorar. I den nye avtalen får den kringkaster som er produsentens samarbeidspartner i produksjonen, rett til å vise denne på egne kanaler/plattformer i inntil sju år. Til gjengjeld gis skuespillerne et vesentlig inntektsløft. I tillegg opprettholdes skuespillers rett til royalties av inntekter produsenten evt. får fra andre kilder. Påslag: Per år Per mnd Per dag fra 1-3 dager Per dag for 4 dager eller mer Før: Minimumssats per 2012 kr kr kr kr oppregulering grunnsats: kr kr kr kr Nå: Total min. utbetaling inkl. tilgjengeliggjøringsvederlag 10 % 54 % kr kr kr kr

6 ny tariffavtale Noen spørsmål og svar til ny avtale: Hva menes med minimumssatser og tilgjengeliggjøringsvederlag? Minimumssatsen er det absolutt minste du skal ha betalt for å delta som skuespiller i en produksjon. Minimumssatsen kan forhandles opp. Tilgjengeliggjøringsvederlaget på 54 prosent av avtalt grunnlønn (se avtalens punkt 8.1) kommer i tillegg. Det utbetales også som lønn - og gir dermed grunnlag for trygderettigheter og feriepenger. Det er viktig å merke seg at det fortsatt skal betales royalty for bruk som gir inntekter til produsent. Hvorfor endrer vi avtalen? Dagens tariffavtale gir TV2, TV Norge og TV3 rett til å tilgjengeliggjøre produksjonene i fire uker på alle egne plattformer. Visning på fjernsyn er fortsatt den viktigste måten publikum ser drama på. Men nå ser stadig flere på program via nett og opptak. Kringkasterne ønsker å konkurrere med Netflix, HBO og andre som tilbyr tilgang til audiovisuelle produksjoner, og gjøre produksjonene tilgjengelig for allmennheten utover dagens begrensede perioder på fire uker. Visningsperiode foreslås derfor utvidet til sju år. Denne perioden kan forlenges. Hva med produksjoner laget før ? Den nye ordningen vil ikke gjelde for gamle produksjoner. Men det kan tenkes at produsenter og kringkastere vil kjøpe seg opp til nytt rettighetsbilde. Norsk Skuespillerforbund vil rådgi medlemmene til å åpne for mer bruk mot betaling av rettigheter som følger av ny modell. hvilke rettigheter overdras ikke? Rettigheter og vederlag etter kollektive ordninger som avtaleog tvangslisenser har skuespilleren i behold (som for eksempel videresending via kabelselskaper som Get og Canal Digital. Dette er rettigheter som Norwaco ivaretar etter oppdrag fra Norsk Skuespillerforbund). Det samme gjelder tredjepartsbruk, altså når andre enn opprinnelig kringkaster tilbyr tilgang til serien. Se pkt 7.4 i avtalen Skuespiller- og danseralliansen styrkes -Det er svært gledelig at kulturminister Thorhild Widvey og regjeringen satser videre på Skuespillerog danseralliansen, sier daglig leder Tone Øvrebø Johannessen. Skuespiller- og danseralliansen tilrettelegger for at utøvende frilanskunstnere kan utvikle bærekraftige kunstnerkarrierer uten faste ansettelser. Alliansen er arbeidsgiver for dansere og skuespillere i periodene mellom kunstnernes midlertidige og kortvarige engasjementer ved teatre, i frie grupper og prosjekter, i dramaserier på tv, i spillefilmer, Den kulturelle skolesekken, osv. Videreføres Skuespiller- og danseralliansen har i perioden høsten 2012 til desember 2015 vært et prøveprosjekt i redusert omfang. Kunstnerne har en ansettelse basert på et tidskontoprinsipp. Fra 2016 foreslås alliansen videreført og styrket med 1.6 millioner av kulturminister Widvey. ØKTE MIDLER GIR FLERE SJANSEN Alliansen har i perioden økt antall kunstnere med nær 50 prosent. Totalt har 29 kunstnere vært del av Alliansen i disse årene. I 2015 var det søkerrekord der 105 kunstnere søkte på 4 stillinger. Vårt mål har hele tiden vært å ansette flere dansere og skuespillere slik at ordningen kan gi virkning inn i kunstnergruppene. Med økningen håper vi å kunne ansette noen flere kunstnere i 2016, eksakt hvor mange må vi komme tilbake til, sier Tone Øvrebø Johannessen. I scenekunst- og film/tv-bransjen er svært korte midlertidige ansettelser og oppdrag mer og mer vanlig. Engasjementene kan være helt ned til én dags varighet. Som ansatt i Skuespiller- og danseralliansen kan kunstnerne fokusere på å bygge kontinuerlige karrierer og være sikret sosiale rettigheter mellom disse korte engasjementene, påpeker Øvrebø Johannessen. Vellykket prøveprosjekt En spørreundersøkelse blant kunstnerne foretatt av eksternt firma viser at Alliansen har lykkes. Kunstnerne mener formålet 6

7 alliansen Silje Breivik: Tone Øvrebø Johannessen (t.v.) og Nina Bjørneby Kirkhusmo i Skuespiller- og danseralliansen er glade for økt støtte. er oppnådd ved at de opplever en betydelig bedret situasjon yrkesmessig og økonomisk nå, enn tidligere. Alliansen utarbeidet og leverte en egenevaluering til Kulturdepartementet våren Resultatene bekrefter at Alliansen både fungerer for kunstnerne som lever i en ekstremversjon av arbeidsmarkedet, og imøtekommer arbeidsgivernes behov for et fleksibelt arbeidsmarked, sier Tone Øvrebø Johannessen. Tverrpolitisk støtte Regjeringen Solberg har som mål å prioritere det frie feltet og frilansere. Utredningen om kunstnerøkonomi som kom i januar i år, fremhevet at Skuespiller- og danseralliansen burde satses på, på scenekunstområdet. Det har hele tiden vært tverrpolitisk støtte for Skuespiller - og danseralliansen på Stortinget, og det er gledelig at kulturministeren følger opp slik at vi kan fortsette vårt viktige arbeid, sier Tone Øvrebø Johannessen. 1. Jeg kan jo si når jeg sitter her i fødselspermisjon på andre uka: Det er ikke sikkert at jeg ville turt å få et tredje barn uten alliansen. Det har gitt meg, og min mann som har en «vanlig» jobb, den økonomiske tryggheten vi trengte. Jeg visste at jeg ville få ok fødselspenger fordi inntekten min har gått opp etter at jeg ble ansatt. I tillegg føles det som et klapp på skuldra, en viss status, etter mange års arbeid. Jeg er veldig glad i å være mentor, det å gå inn i de gode samtalene med adeptene om kunsten og det å være frilanser det er veldig givende og spennende. Samlingene, fellesskapet og at vi får beskjed om auditions og ting som skjer. Og ikke minst pensjonspoeng! Det er veldig hyggelig å ha sjefer, det har jeg aldri hatt før. Jeg fikk blomster da sønnen min ble født! Tone og Nina er kjempeflinke. Jeg har bare godord å si om Alliansen. 2. Utfordringen er å få nok oppdrag og å prioritere eller få timeplanen til å gå opp når man plutselig får flere oppdrag på en gang. Jeg har tidligere jobbet mye i DKS. Nå har jeg en familie og verken lyst eller anledning til å reise så mye - og da blir arbeidsmarkedet mindre. Det å få jobb på institusjonsteatret som kvinne over 40 er heller ikke lett. foto: Tanja Steen Hva syns ALLIANSE -kunstnerne? Vi spurte noen av de ansatte skuespillerne: 1. Hva har Alliansen betydd for deg? 2. Hva opplever du som de største utfordringene ved det å være frilansskuespiller? 7

8 alliansen Hanne Dieserud: 1. Det viktigste for meg er anerkjennelsen at det livet jeg lever blir sett og verdsatt. Man må jo ha jobbet mye for å bli ansatt, så det er ikke en stor økonomisk forskjell, men jeg har fått et tryggere liv, med en mer forutsigbar og overskuelig økonomi. Det å hvile, altså å ha anledning til å lande mellom oppdrag, er en del av den kunstneriske prosessen. At det går an å ha en pause mellom to oppdrag og å være sikret økonomisk i det man henter seg inn, er viktig. Jeg får tid til et overblikk, og til å forberede meg til neste oppgave. Det er en sosial bit som også er viktig; samlingene gir oss mulighet til å møte andre kunstnere, og gir en utvidelse av måten å se sitt eget arbeid på. 2. Det å måtte ta brødjobber vil vel alltid være en nødvendighet. Men det kan være en stor utfordring når disse tar opp all tid, slik at man mister fokus. Med alliansen har jeg fått anledning til å fordype meg i det som faktisk er mitt arbeid og kunstneriske uttrykk. Jeg kan tørre å bli særere. Hvis man er politiker med respekt for kunst og kultur, bør man se at scenekunst kan være mer enn underholdning, det kan føre til at noe meningsfullt oppstår, noe som ikke har umiddelbar markedsverdi. Duc Mai-The: 1. Økonomisk er det selvsagt bra, ikke minst i forhold til pensjon. Jeg har tidligere vært innom dagpenge-ordningen mellom oppdrag, men jeg orket ikke det lenger, fordi jeg alltid måtte svare på hvorfor jeg skulle være skuespiller. Det gir alliansen et svar på: Jeg liker at kriteriene for ansettelse er så objektive. For meg er det å være skuespiller en aktivitet snarere enn et yrke. Så i det jeg ikke jobber, er jeg ikke skuespiller. Jeg vet at mange ikke vil være enig, men for meg er det sånn. Så er det fyllestgjørende å treffe de andre kunstnerne ikke minst danserne. Det er inspirerende og givende å møte andre som både står overfor de samme problemstillingene som meg i min yrkeshverdag, og som har andre innfallsvinkler til det kunstneriske. Administrasjonen også fin å forholde seg til. 2. Personlig syns jeg at hovedutfordringen, om man ser bort fra det rent praktiske, er nettopp det å være så mye alene. Som frilanser får man sjelden mulighet til å ha en langvarig, yrkesmessig forbindelse til kolleger som det vi har fått mulighet til i alliansen. Selv om man er sammen med kolleger i prosjektperioder, er man alltid i en slags avventende posisjon. Noe av det jeg kan savne med å jobbe ved institusjonsteatrene, er det å ha kolleger å måle tiden sin sammen med: At noen vet at du har hatt en konfirmasjon i helgen og spør hvordan det gikk, eller hva du skal gjøre i sommerferien sånne enkle ting. Fordelen med å være frilanser er varierte og spennende oppgaver. Man blir tvunget til å anerkjenne og oppdatere seg på hvor mye spennende som foregår tvunget til å vurdere egen aktivitet hele tiden, hva man har lyst til å gjøre, og hvordan man skal få det til. foto: John Andresen foto: John Andresen 8

9 dagpenger NAV om Dagpenger (Stikkordet har fått lov til å dele opp denne artikkelen om Folketrygdytelser, slik at du finner fakta om relevante ytelser etter intervjuer/ saker som angår disse. Fullstendig artikkel ligger på skuespillerforbund.no. Se også nav.no, som til enhver tid er oppdatert på de ulike fagområdene) Av Solfrid Lie og Øystein Skovseth, NAV Om begrepene «Arbeidstaker», «Frilanser» og «Selvstendig næringsdrivende»: Med «Arbeidstaker» menes etter Folketrygdloven (FTRL) enhver som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Begrepet omfatter både ansatte og de som har midlertidige arbeidsavtaler, som vikariater og engasjementer. Med «Frilanser» menes etter FTRL enhver som utfører arbeid eller oppdrag for lønn eller annen godtgjørelse, men uten å være i et ansettelsesforhold eller selvstendig næringsdrivende. Med «Selvstendig næringsdrivende» menes etter FTRL enhver som for egen regning og risiko driver en vedvarende virksomhet som er egnet til å gi nettoinntekt. Ved avgjørelsen av om en person skal regnes som selvstendig næringsdrivende legges det blant annet vekt på: Om virksomheten har et visst omfang Om vedkommende har ansvaret for resultatet av virksomheten O m v e d ko m m e n d e h a r a r b e i d s - takere i sin tjeneste eller nytter frilansere Om vedkommende driver virksomheten fra et fast forretningssted (kontor eller lignende) Om vedkommende har den økonomiske risikoen for virksomheten om vedkommende bruker egne driftsmidler NB! I skuespillermiljøet brukes begrepet «frilanser» om en som har flere arbeidsgivere i løpet av året, som i tillegg gjerne er selvstendig næringsdrivende og veksler mellom å fakturere og å få utbetalt lønn for oppdrag. Denne bruken av ordet avviker altså noe fra Folketrygdlovens definisjoner. Dagpenger er regulert i kapittel 4 i Folketrygdloven. Dagpenger er en delvis erstatning for tapt arbeidsinntekt. Ytelsen skal bidra til å søke og beholde arbeid. For å få rett til dagpenger må du ha tapt arbeidsinntekt som arbeidstaker på grunn av arbeidsløshet. Som arbeidstaker regnes i denne sammenheng også den som har inntekt utenfor tjenesteforhold når dette ikke er ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Dette betyr at arbeidstakere og frilansere vil kunne ha rett til dagpenger dersom øvrige vilkår er oppfylt, mens Hovedvilkårene for å få dagpenger er at du: Har fått redusert arbeidstiden med minst 50 prosent. Har fått utbetalt arbeidsinntekt på minst 1,5 ganger grunnbeløpet i siste avsluttede kalenderår, eller minst tre ganger grunnbeløpet de siste 3 avsluttede kalenderårene. Er reell arbeidssøker. Er registrert som arbeidssøker, og sender meldekort hver 14. dag. Bor eller oppholder deg i landet. Som hovedregel ikke skal være skoleelev eller student. selvstendige næringsdrivende ikke vil ha rett til dette. Det kan også foreligge rett til dagpenger ved hel/delvis permittering, etablering av virksomhet, arbeidsløshet grunnet konkurs mv. For å søke om dagpenger må du først registrere deg som arbeidssøker på www. nav.no, eller ved personlig fremmøte ved NAV lokalt. Deretter må kravskjema om dagpenger, samt annen nødvendig dokumentasjon, sendes/leveres til det lokale NAV-kontoret. Når det gjelder hva du kan få, så vil de første 3 dagene av den innvilgede dagpengeperiode ikke utbetales (ventedager). Dagpengenes størrelse beregnes ut fra medlemmets dagpengegrunnlag. Dagpengegrunnlaget består av arbeidsinntekt og eventuelle folketrygdytelser medlemmet fikk utbetalt i siste kalenderår, eller i gjennomsnitt for de 3 siste årene før krav om dagpenger ble fremsatt. Dagpengene er skattepliktige og utbetales på bakgrunn av innsendte meldekort hver 14. dag. Når det gjelder hvor lenge du kan få dagpenger, så avhenger dette av størrelsen på arbeidsinntekten fra kalenderåret før, eller av gjennomsnittet av de siste 3 kalenderårene før fremsettelse av krav om dagpenger. Lengden er som følger: 104 uker ved arbeidsinntekt på minst 2 ganger folketrygdens grunnbeløp. 52 uker ved arbeidsinntekt lavere enn to ganger grunnbeløpet, men høyere en ett grunnbeløp. 9

10 dagpenger Ansatt, oppdragstaker eller næringsdrivende? Oversikt over viktige bestemmelser Viktig forskjell! Den som jobber for andre vil som regel ha en av tre tilknytningsformer: Ansatt, oppdragstaker utenfor næring (ikke tilsatt arbeidstaker) eller næringsdrivende. Se også NAVs informasjon om dette på forrige side. De ulike tilknytningsformene gir ulike rettigheter, se tabellen fra Skatteetaten under: Bestemmelser Arbeidstakere, omfattar også vikariater og engasjementer Ikke ansatte arbeidstakere* Selvstendig næringsdrivende Sykepengeordningen i folketrygden 100% dekning opptil 6 x grunnbeløpet (arbeidsgiver dekker de første 16 dagene) Ingen dekning første 16 dager. 100 % dekning fra og med 17. dag. Kan tegne tilleggstrygd. Ingen dekning første 16 dager. 65% dekning fra og med 17. dag. Kan tegne tilleggstrygd. Arbeidsmiljøloven Arbeidstvistloven Ferieloven Lønnsgarantiloven Permitteringslønnsloven Yrkesskadeforsikringsloven Omfattes av lovene Faller som hovedregel utenfor lovene Faller som hovedregel utenfor lovene Folketrygdlovens bestemmelser om særfordeler ved yrkesskade Omfattes av loven Faller utenfor loven med mindre det er tegnet frivillig yrkesskadetrygd Faller utenfor loven med mindre det er tegnet frivillig yrkesskadetrygd Folketrygdlovens bestemmelser om dagpenger ved arbeidsledighet Omfattes av loven Omfattes av loven Faller som hovedregel utenfor Trygdeavgift til folketrygden Mellomsats (7,8%) Mellomsats (7,8%) Som hovedregel høy sats (10,7%) Arbeidsgiveravgift til folketrygden Beregnes og betales av arbeidsgiver Beregnes og betales av arbeidsgiver Godtgjørelsen er ikke avgiftsbelagt Skatt Arbeidsgiver trekker og betaler forskuddstrekk Arbeidsgiver trekker og betaler forskuddstrekk Betaler forskuddsskatt Merverdiavgift Faller utenfor loven Faller utenfor loven Registrerte næringsdrivende beregner og betaler mva I dette skjema er de yrkesaktive delt inn i tre hovedkategorier. Vi gjør oppmerksom på at det for enkelte typer yrkesgrupper er egne lover og regler, slik at skjemaet ikke passer fullt ut. * Et annet vanlig brukt begrep for ikke-ansatte arbeidstakere er selvstendig oppdragstaker. 10

11 Pensjon Far Even Stormoen er fast ansatt og er med nåværende ytelsespensjon sikret pensjonsutbetaling på en viss andel av lønn, livet ut. For datteren Marianne (og alle andre født etter 1958) er fremtidig pensjonsordning fremdeles uavklart. (foto: privat) Ulik alderdom? Far og datter Even (60) og Marianne (28) Stormoen er begge skuespillere, men vil måtte planlegge pensjonisttilværelsen ut fra ganske ulike forutsetninger. Av Ida Willassen både arbeidsmarked og framtidig pensjonsordning for de ansatte ved institusjonsteatre er i endring. Even Stormoen er født i 1955 og har vært fast ansatt ved siden han begynte å jobbe som skuespiller. Han vil dermed omfattes av dagens ytelsespensjonsordning. Datteren Marianne er født 1987 og er for øyeblikket på en korttidskontrakt ved Nationaltheatret, der hun spiller i «Tre søstre». I likhet med alle kolleger født etter 1958, aner hun ikke hvilken pensjonsordning som vil komme til å gjelde for henne. Ikke øverst i bevisstheten Begge sier at de gjerne skulle vært mer oppdaterte på hvilke grep de selv bør ta om egen pensjonssparing: Jeg har fått med meg at det er omlegginger på gang i pensjonsordningene våre, men jeg kan altfor lite om det og hva jeg eventuelt må tenke på. Så jeg ringte Pappa, men der var det ikke så mye hjelp å få, ler Marianne. Pensjonssparing er nok ikke det som har ligget øverst i bevisstheten, dessverre, innrømmer Even: Men som eldste mann på Rogaland Teater, har jeg blitt tvunget til å tenke i de baner i det siste. Vår nåværende, tariffestede pensjonsordning fikk vi jo først i De første årene jeg jobbet, var det andre ordninger: Teatrenes Pensjonskasse, Den Nationale Scenes Pensjonskasse, og hva vet jeg. For min del ble det jeg hadde oppspart der nennsomt omgjort til en såkalt fripolise. De pleier å sende meg gledestrålende meldinger om hvor mye jeg kommer til å få utbetalt ved død og fordervelse og ikke minst den nette sum av omtrent 1100 kr årlig når jeg når skjells år og alder. Få endringer for de født før 1958 I utgangspunktet skal dagens ytelsespensjonsordning sikre de med full opptjening månedlige utbetalinger på 66 prosent av sluttlønna, livet ut. Men, med lavt rentenivå og økt lønnsnivå og levealder har ytelsespensjonen blitt for dyr og siden i vår har arbeidsgiverforeningen Spekter og de ansattes organisasjoner argumentert 11

12 Pensjon for henholdsvis innskuddspensjon og hybridpensjon som alternativer for framtidens teateransatte. Pensjonsforhandlingene har ikke akkurat vært en snakkis i dagliglivet, men ved Rogaland Teater har vi hatt besøk av forbundsledelsen og hatt felles møte med Film- og teaterteknisk. Jeg har bitt meg merke i at en omlegging ikke vil berøre de i min aldersgruppe i stor grad. Hvordan det blir for unge frilansere, er jo et stort spørsmål, medgir Even: Jeg er vel representativ for mange i min aldersgruppe i at jeg har lang opptjeningstid i pensjonsordningen vi har i dag. Jeg har aldri vært frilanser. De engasjementene jeg har hatt siden jeg begynte i 1978, har bare vært faste. Jeg tror vi var toppen tre-firehundre skuespillere i landet på den tiden. Endret arbeidsmarked For Marianne er situasjonen en ganske annen. Med over 1300 kolleger på landsbasis, og bare 160 tilgjengelige faste skuespillerstillinger, befinner hun seg i et ganske annet arbeidsmarked enn det faren gjorde da han var på samme alder. På spørsmål om hvem som har vært hennes hovedarbeidsgiver så langt, blir hun i stuss: Jeg gikk ut fra skolen i mai i fjor. Da begynte jeg ved Oslo Nye og jobbet der til oktober. Siste måneden jobbet jeg dobbelt, fordi jeg fikk en kontrakt ved Nationaltheatret, som varte ut desember altså tre måneder. Så måtte jeg gå på NAV, men så kom Tre søstre opp på National igjen, så da fikk jeg kontrakt på 1,5 måned, fra april til midten av mai. Så var jeg arbeidsledig i noen måneder, og så har jeg hatt en kontrakt ved Haugesund fra august til november. Og nå går jeg inn i en ny kontrakt ved National, som varer til februar. Så jeg vet ikke helt hvem jeg skal regne som hovedarbeidsgiver? Opptjening fra første krone? Det jeg har kjent på som vanskelig, er de der små månedskontraktene. Både Jeg er vel representativ for mange i min aldersgruppe i at jeg har lang opptjeningstid i pensjonsordningen vi har i dag. Jeg har aldri vært frilanser, sier Even. Datteren Marianne jobber i et helt annet arbeidsmarked. (Foto: Privat) praktisk å skulle få fire ulike engasjementer i en kort periode til å passe sammen og personlig, er de faktisk litt stressende. Nå deltar jeg i koret, på yoga, går på møter på min arbeidsplass. Men i begynnelsen var jeg veldig usikker på om jeg egentlig hadde «rett» til å delta, i og med at jeg skulle være der bare midlertidig. Den manglende tilknytningen tror jeg det er mange frilansere som føler på. Hvis det i tillegg gir dårlig uttelling for pensjonen, er det jo ekstra ille, sier Marianne. Jeg skulle ønske at standardkontraktene var av lengre varighet. Trøndelag Teater er flinke på det der, har jeg hørt; de ansetter gjerne for minst ett år. Det gir et helt annet grunnlag for å jobbe i ensemblet. Jeg kjenner at jeg har behov for å høre til en plass, kjenne at jeg har noe til felles med mine kolleger, ikke bare er på besøk. Det er mye ved dette yrket som er usikkert og stressende med årskontrakter kan man i alle fall senke skuldrene en liten periode. Men jeg skal jo ikke klage, jeg har jo tross alt jobb, sier Marianne. Dagens pensjonsordning gir bare opptjening dersom du har jobbet minst tre år innenfor samme ordning. Både Spekter og arbeidstakersiden har ønsket å gå inn for én felles pensjonsordning for alle yrkesgrupper, med opptjening fra første krone. For frilanserne som veksler mellom midlertidige engasjementer ved ulike teatre, kan det være en god nyhet - dersom man blir enige. Hardere kår Jeg har forstått at forhandlingene står bom fast, men skjønner ikke helt hvorfor, fordi så vidt jeg kan bedømme har man fra arbeidstakernes side strukket seg ganske langt, sier Even. Egentlig blir jeg rimelig rasende på vegne av den yngre generasjonen. En pensjonsordning for skuespillere har vært en fanesak for forbundet i over 100 år. På begynnelsen av 1900-tallet arrangerte man blant annet skuespillerball med utlodning og karneval på Nationaltheatret, der inntekten gikk til pensjonsfondet. Så kom det endelig i orden i 1994 også skal man krangle igjen? Søndagåpne teatre, søndagsåpne butikker, spar til pensjonen selv nei, det er et varmt samfunn, sier Even sarkastisk. Det er ikke lett, dette teaterlivet! Skriv gjerne «PS: hun vil gjerne ha jobb fra februar», ler Marianne. 12

13 PENSJON Hva kan de forvente? Ståle Nerland i Sparebank1 har utarbeidet dette estimatet for hva en kan få utbetalt med ulike pensjonsordninger. Tabellen viser årlig utbetaling gjennom de ulike ordningene. Folketrygden kommer i tillegg til oppgitte beløp. Årlig utbetaling i tillegg til folketrygd Innskuddspensjon Hybridpensjon Hybrid med teknisk rente 2 % Moderat portefølje Mann født 1957, årslønn * * * Mann født 1985, årslønn Kvinne født 1985, årslønn Kvinne født 1980, 33 % stilling, årslønn Forutsetninger: Innskuddspensjon: Tabellen viser pensjon i dagens kroneverdi fratrukket inflasjon 2,5 %. Pensjonsytelsene er beregnet ut fra oppgitt lønn for de enkelte eksempelpersonene, det er ikke tatt høyde for reallønnsvekst. Hybridpensjon: Arbeidsgiver betaler omkostninger i utbetalingsperioden Kvinner har 15,5 % høyere innskudd som sikrer lik pensjon som menn livsvarig. Arbeidsgiver dekker dette som tillegg til eksempel 7% innbetaling av årslønn. Dødelighetsarv - Pensjonskapitalen til medlemmer som dør går til forsikringskollektivet * = For alle som er født før 1958, har mer enn 30 års opptjeningstid og omfattes av nåværende ordning, vil samlet pensjon utgjøre omtrent 66 % av sluttlønn. Den ansatte (pensjonisten) betaler selv omkostningene i utbetalingsperioden Den ansatte kan selv velge utbetalingsperiode, minst til 77 år. Det er lagt livsvarig utbetaling til grunn for sammenlikning med hybridpensjon. Det gis ikke kompensasjon for at kvinner lever lenger Pensjonskapitalen til medlemmer som dør utbetales som etterlattepensjon etter bestemte regler Avkastningsforutsetninger investeringsvalg: Moderat profil 50 % aksjer/ 50 % renter. Netto avkastning = 2,78 % frem til 57 år deretter nedtrappet over 10 år til 20 % aksjer ved 67 år. Netto avkastning ved 67 år = 1,18 % Arbeidstaker har risikoen for negativ avkastning 13

14 PENSJON Vi kan ikke overta hele risikoen for egen pensjon Forsøk på en lettfattelig oppsummering av pensjonssaken. Av Knut Alfsen Pensjonen består av to deler: Folketrygdpensjonen og tjenestepensjonen. Folketrygden utbetales av staten og gir normalt ca 50 prosent av sluttlønnen i pensjon. Tjenestepensjonen kommer i tillegg. Den administreres av arbeidsgiver og finansieres dels av trekk i lønnen og dels av arbeidsgivers påslag. Det er tjenestepensjonen arbeidstakerorganisasjonene forhandler med Spekter om nå. Folketrygden berøres ikke av disse forhandlingene, den utbetales uansett. Dagens ordning: Dagens tjenestepensjon er ytelsesbasert. Det innebærer at arbeidstakeren får rett til tjenestepensjon som utbetales med et fast beløp hver måned livet ut. Vi kan si at dagens ordning er kollektiv, og inneholder et forsikringselement. Pensjonsutbetalingen stoppes ikke selv om du har «brukt opp» de pengene du har spart opp mens du var i arbeid. Størrelsen på pensjonen vil heller ikke være direkte avhengig av hvordan renteutviklingen blir. Problemet: Dagens tjenestepensjonsordning ved institusjonsteatrene er imidlertid blitt for kostbar. Det skyldes fire ting: 1. Vi lever lenger. Dermed tar vi ut mer fra pensjonsordningen enn vi betaler inn. 2. Det er lav rente for tiden. Dermed blir det mindre renteinntekter på de pengene vi sparer gjennom pensjonsordningen. 3. Regnskapsreglene er endret. Nå må teatrene sette av penger når de utbetaler lønn, for å kunne utbetale fremtidig pensjon. 4. Lønnsutviklingen i samfunnet generelt. Vi må regne med at det må utbetales mer ved pensjonsutbetalingstidspunktet enn da pengene ble satt av, hvis kjøpekraften skal opprettholdes. Mulige løsning 1: Innskuddspensjon Arbeidsgiverne krever at vi skal gå over til en innskuddsbasert tjenestepensjonsordning. Det innebærer at de pengene som trekkes av lønnen og de pengene arbeidsgiver bidrar med til pensjon, settes inn i et fond hvor de forvaltes individuelt. Når du når pensjonsalder, vil du ha en oppspart pensjonsformue som består av de pengene som er spart, pluss renter. (Hvor mye rentene utgjør, vil avhenge av utviklingen i finansmarkedet, og hvor godt dine penger har vært plassert. Hvis du har vært riktig uheldig, kan du også oppleve en negativ renteutvikling.) Pensjonsformuen blir så utbetalt i månedlige beløp. Du kan selv avgjøre hvor lang tid utbetalingen skal fordeles over, minimum 10 år. Størrelsen på de månedlige utbetalingene beregnes slik at pensjonsformuen er brukt opp ved utløpet av denne tiden. De som lever lenger, er henvist til å klare seg med folketrygden etter dette. Dersom du dør før pensjonsformuen er oppbrukt, vil arvingene motta arv fra pensjonsformuen. Med en innskuddsbasert ordning av denne typen, behøver ikke arbeidsgiverne sette av penger til fremtidige pensjonsforpliktelser. De har betalt ut alt én gang for alle i forbindelse med ordinær lønnsutbetaling. Arbeidstakersidens motforestillinger Vi fra arbeidstakerorganisasjonene mener innskuddsordningen har noen store svakheter. Den viktigste er at den flytter hele risikoen ved ordningen over på den enkelte arbeidstaker. Hvor mye vi får i pensjon vil avhenge av utviklingen i pengemarkedet. Hvis tidene er gode, får vi mer pensjon 14

15 PENSJON enn hvis det er dårlige tider. Vi får heller ikke utbetalt pensjon resten av livet, slik vi fikk med den gamle ordningen, men bare i et avgrenset tidsrom. Det betyr at jo eldre du blir, jo flere år må du regne med å klare deg uten utbetaling fra tjenestepensjonsordningen. Siden kvinner i gjennomsnitt lever 3 år lenger enn menn, betyr det at flere kvinner enn menn vil være i denne situasjonen. Derfor vil innskuddspensjon virke kjønnsdiskriminerende i praksis. Samtidig ser vi også svakhetene ved dagens ytelsesbaserte ordning. I tillegg til at den binder mye penger som teatrene burde kunne bruke til å produsere scenekunst, har den en klausul om at arbeidstakeren i løpet av sitt yrkesliv må ha arbeidet sammenlagt tre år eller mer hos arbeidsgivere som er omfattet av ordningen, før det blir snakk om utbetaling av pensjon. Det betyr at frilansskuespillere blir trukket 2 prosent i lønn til pensjon når de er på stykkekontrakter på et institusjonsteater. Ved oppnådd pensjonsalder summeres lengden på slike arbeidsperioder gjennom hele yrkeslivet. Hvis du ikke har vært ansatt i tre år til sammen innenfor ordningen, får du ikke noe igjen for disse pengene. Mulig løsning 2: Hybridpensjon Arbeidstakersiden foreslår i stedet å gå over til en såkalt hybridmodell. Dette er en mellomløsning som løser teatrenes regnskapstekniske problemer, samtidig som den garanterer arbeidstakerne mot tap som følge av mulige framtidige finanskriser og som dessuten sikrer pensjonsutbetaling livet ut. Ved livsvarig utbetaling forsvinner problemet med forskjellsbehandlingen ut fra kjønn. Både ved en hybridmodell og en innskuddsmodell, vil vi kreve at arbeidstakeren får uttelling fra første krone som er skutt inn i ordningen. Ekspertene i fagbevegelsen har regnet ut at teatrene samlet vil spare 45 millioner kroner i året på å gå over fra dagens ordning til en innskuddsbasert ordning. Ved å gå over til en hybridordning vil de spare 40 millioner i året. Forsikringselementet har riktig nok «For de fleste skuespilleres vedkommende vil pensjonen være penger vi ikke har råd til å tape.» en kostnadsside, men denne kostnaden dekkes i hovedsak av arbeidstakerne selv. I praksis vil det bety at de som får en lang pensjonisttilværelse vil få mer ut av pensjonsordningen med en hybridmodell enn med en innskuddsmodell. I arbeidstakerorganisasjonene mener vi dette er en pris det er verd å betale for å få en trygg og forutsigbar tjenestepensjon for alle. Helheten ligger i detaljene Det er altså 5 mill som skiller de to alternative ordningene. Men prisen vil avhenge av detaljene i den endelige avtalen: Også etter at vi eventuelt har blitt enige om hovedinnretningen på fremtidens tjenestepensjonsordning, gjenstår det mange detaljspørsmål som må avklares. Hvor mye skal arbeidstakerne og arbeidsgiverne bidra med i ordningen? Hvordan skal overgangen fra gammel til ny ordning gjennomføres? Både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden har regnet på hvordan ulike grupper innenfor teatrene vil komme ut av det økonomisk i de to modellene som nå står opp mot hverandre. Slike prognoser vil alltid bygge på at man forutsetter visse ting for fremtiden. For eksempel kan man regne ut hvor stor den månedlige pensjonsutbetalingen vil bli under forutsetning av at man har jobbet så og så mange år til sammen, og at renteutviklingen vil ligge på over 3 prosent. Dersom forutsetningene endres, blir resultatet også et annet. Kan ikke gamble Spekter hevder at våre forutsetninger er for pessimistiske, og at det er rimelig grunn til å tro at pensjonsutbetalingene vil bli høyere enn våre anslag tilsier. Her er vi ved kjernen av problemet. Fremtiden vil det alltid være knyttet usikkerhet til. Usikkerheten kan slå begge veier, man kan både få mer eller mindre enn forusett. Imidlertid er livslønnen til en gjennomsnittlig skuespiller lav. Den økonomiske tommelfingerregelen er at du ikke skal ta risiko med penger som du ikke har råd til å tape. For de fleste skuespilleres vedkommende vil pensjonen være penger vi ikke har råd til å tape, og derfor kan vi ikke gi avkall på en pensjon som er forutsigbar, trygg og som varer livet ut. Arbeidsgiversiden spiller høyt. De setter teatrenes økonomi på spill ved ikke å ville gå i reell dialog med oss om et kompromiss. 15

16 PENSJON pensjonsforhandlingene: tre pensjonsordninger: Fakta Pensjon var det viktigste temaet i årets lønnsforhandlinger for de ansatte ved landets teatre og orkestre. Både arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden ønsker felles ordning for alle virksomhetene. Arbeidstakerne representeres av Norsk Skuespillerforbund, Norske Dansekunstnere, LO Stat (NTL, Fagforbundet, Musikernes fellesorganisasjon), SAN (Norsk Lektorlag, NITO), som går inn for hybridpensjon. Arbeidsgiversiden representeres av Spekter / NTO, som ønsker innskuddspensjon Ingen av partene har brutt forhandlingene, som har stått på stedet hvil siden i vår. Fakta A) YTELSESBASERT PENSJONORDNING Den ordningen teatrene har i dag Sikrer arbeidstaker 66% av sluttlønn i pensjon vedfull opptjeningstid i ordningen Arbeidsgiver bærer risikoen for avkastning av investerte pensjonsmidler. Livsvarig utbetaling B) INNSKUDDSBASERT PENSJONORDNING Brukes bl.a. av flere privateide bedrifter. Arbeidsgiver setter en gitt prosentandel av arbeidstakers lønn i fond. Innskudd kan variere fra minstenivå på 2 % av brutto lønn og oppover. (Det er lagt frem forslag om at arbeidsgivers andel kan økes for å minske gapet mellom ytelsesbasert og innskuddsbasert pensjon.) Det spares like mye for menn som for kvinner. (Risikoen kan reduseres ved at investeringsprofilen endres til tryggere investeringer den siste tiden før pensjon.) Innskuddspensjon opphører som hovedregel ved 77 år, men arbeidstaker kan velge å fordele det oppsparte beløpet over flere år. C) HYBRIDMODELL Lov om tjenestepensjon (hybrid tjenestepensjon) kom inn som et tredje alternativ i Gir en nullgaranti, dvs. sikrer arbeidstaker at pensjonskapitalen ikke faller under det nivået den hadde ved starten av året. Risikoen deles mellom forsikringsselskapet (dekker nullgaranti og levealdersrisiko), arbeidsgiver (dekker noe høyere premie for kvinner, rentegarantipremie og administrasjonsreserve) og arbeidstaker (ikke garantert regulering av pensjonsutbetaling og alleårsopptjening i stedet for 30 år). Arbeidstaker bærer risikoen for avkastning av investeringen. Et dårlig aksjemarked i perioden like før du går av kan dermed være dårlig nytt. Det spares mer for kvinner enn for menn (begrunnet i at kvinner i gjennomsnitt lever lengre.) Livsvarig utbetaling (Dette er viktig, spesielt for yngre mennesker, og kvinner, som kan forvente å leve lengre.) 16

17 PENSJON NAV om Pensjon Av Solfrid Lie og Øystein Skovseth, NAV Alderspensjon fra folketrygden Alderspensjon er regulert i kapittel 19 og 20 i folketrygdloven. Alderspensjon fra folketrygden sikrer deg inntekt når du blir pensjonist. Alderspensjonen fra folketrygden er fleksibel og du kan starte uttak av pensjon fra måneden etter du fyller 62 år, dersom du har høy nok opptjening. Alle som har rett til alderspensjon kan ta ut pensjon fra måneden etter fylte 67 år. For å ha rett til alderspensjon, må du som hovedregel ha hatt pensjonsgivende inntekt og/eller bodd i Norge i minst tre år. Det er mulig å ta ut full pensjon eller gradert alderspensjon. Du kan fritt kombinere arbeid og alderspensjon. Pensjonen blir ikke redusert selv om du jobber ved siden av. Den opptjente pensjonen din skal fordeles på den forventede levetiden for årskullet ditt. Dette kalles levealdersjustering. Hvis du er født i 1942 eller tidligere blir pensjonen din ikke levealdersjustert. Det samme gjelder hvis du er født i 1943 og tok ut alderspensjon før 1. januar Fra 1. januar 2010 trådte det i kraft et nytt regelverk for opptjening av alderspensjon. Det nye regelverket blir gradvis innført og hvilke regler som gjelder for deg avhenger av når du er født: Fakta Er du født før 1954 tjener du opp pensjon etter gamle opptjen ingsregler Er du født fra 1954 til og med 1962 får du alderspensjon etter en kombinasjon av gamle og nye opptjeningsregler. Er du født etter 1963 får du alderspensjon etter nye opptjeningsregler. På NAV.no finner du tjenesten Din pensjon hvor du får en oversikt over pensjonsopptjeningen din og du kan gjøre en foreløpig beregning av pensjonen. Her kan du også lese mer om alderspensjon og hva som gjelder for det enkelte årskullet. Alderspensjon etter gamle opptjeningsregler Opptjeningen baserer seg i hovedsak på perioder du har bodd i Norge og pensjonsgivende inntekt som gir pensjonspoeng. Periodene du arbeider eller bor i Norge kalles trygdetid. Er du født i 1943 eller senere, kan du få opptjening for pensjonsgivende inntekt fra fylte 17 år og fram til du fyller 75 år. Trygdetid basert på perioder du har bodd i Norge gis fra det året du fylte 16 til og med det året du fyller 66. I tillegg gir det trygdetid for kalenderår fra du fyller 67 til og med 75 år der det er opptjent pensjonspoeng. Pensjon etter det gamle regelverket er satt sammen av 17

18 PENSJON Fakta Grunnpensjon beregnes uavhengig av tidligere arbeidsinntekt. For å få full grunnpensjon må du ha minst 40 års trygdetid. Tilleggspensjonen er først og fremst tjent opp gjennom den pensjonsgivende inntekten din og hvor mange år du har hatt pensjonsgivende inntekt. Dette er grunnlaget for pensjonspoengene dine. Du må ha minst tre år med pensjonspoeng for å ha rett til tilleggspensjon. «Alderspensjonen fra folketrygden består av inntektspensjon og garantipensjon. Størrelsen på inntektspensjonen din er avhengig av hvor stor pensjonsbeholdning du har tjent opp.» grunnpensjon og tilleggspensjon. Har du hatt lav eller ingen opptjening av tilleggspensjon, vil pensjonen din også bestå av et pensjonstillegg, eller særtillegg dersom du er født før Dette skal sikre at du får en pensjon som tilsvarer et minste pensjonsnivå. Alderspensjon etter nye opptjeningsregler Opptjeningen etter det nye regelverket baserer seg i hovedsak på pensjonsgivende inntekt. For hvert år du har pensjonsgivende inntekt legges 18,1 prosent av inntekten inn i pensjonsbeholdningen din. Du tjener opp til pensjon fra første krone. Du kan maksimalt få en årlig pensjonsopptjening på 18,1 prosent av 7,1 ganger grunnbeløpet (G). Du kan få pensjonsopptjening fram til og med året du fyller 75 år. Hvis du fylte 13 år i 2010 eller senere kan du få opptjening fra det året du fylte 13 år. Var du 17 år eller eldre i 2010 kan du få opptjening fra det året du fylte 17 år. Alderspensjonen fra folketrygden består av inntektspensjon og garantipensjon. Størrelsen på inntektspensjonen din er avhengig av hvor stor pensjonsbeholdning du har tjent opp. Har du hatt lav eller ingen opptjening, vil du få en garantipensjon. Dette skal sikre bedriftsfastsatt aldersgrense: av eirik djønne Som kjent har Stortinget vedtatt å heve aldersgrensen (ikke pensjonsalderen) fra 70 år til 72 år. Endringen trådte i kraft fra 1.juli Dette innebærer at skuespillere som er fylt 70 år 1. juli 2015 eller senere har rett til å stå i stillingen til 72 år. Det går an å jobbe etter fylte 72 år hvis bedrift og ansatt er enige om det (men en kan ikke kreve det). Det går an å fastsette bedriftsfastsatt at du får en pensjon som minst tilsvarer garantipensjonsnivå. Full garantipensjon krever 40 års trygdetid. Har du kortere trygdetid, blir garantipensjonen redusert. Du kan få trygdetid for perioder du har bodd og/eller arbeidet i Norge fra det året du fylte 16 til og med det året du fyller 66. aldersgrense på 70 på visse vilkår: 1) Grensen må være gjort kjent for arbeidstakerne 2) Den må praktiseres konsekvent av arbeidsgiver 3) Arbeidstaker har rett til en tilfredsstillende tjenestepensjonsordning Av hensyn til punkt 3, mener NSF at spørsmål om bedriftsfastsatt aldersgrense bør utsettes til de sentrale pensjonsforhandlingene er avsluttet. 18

19 SYKEPENGER Det er viktig å være kontruktiv og å sette seg inn i egne rettigheter og plikter, sier Jarl Flaaten Bjørk om å bli sykemeldt i en lengre periode. Bilde fra Flaatenbjørk kompanis «Galskapsprosjektet». (Foto: Tanja Steen) Hva da, forsikret? Du er delvis selvstendig næringsdrivende, delvis oppdragstaker og delvis stipendmottaker. Men så blir du langtidssykemeldt. Er du forberedt? av Ida Willassen Det gikk ordentlig bra, sier en glad Jarl Flaaten Bjørk. Han driver Flaatenbjørk kompani og har akkurat hatt premiere på en ny forestilling som skal på turné fra april til juni. Siden jeg ikke fikk penger fra Kulturrådet, har jeg fått en avtale med Teater Innlandet og turnéorganisasjonen i Hedmark og Oppland som co-finansierer produksjonen. Kompaniet er et AS nå, så jeg ansetter også andre i perioder. Noen vil fakturere, men jeg anbefaler alle å være ansatt når vi skal på turné, forklarer han. Kjenn deg selv Scenekunstneres kompliserte inntektsmodeller kan få den mest erfarne saksbehandler i NAV til å stusse. Dessverre er ikke heller alle selv klar over hvilke sikkerhetsnett de selv må sørge for å etablere når de jobber med kombinasjonsinntekt. Det har Jarl lært seg, og vi har etterspurt noen praktiske eksempler og råd. Min erfaring etter å ha vært inne i NAV-landskapet mange ganger, er at man må forsøke å definere selv hva det er man har behov for. Noen ganger møter man folk og regler som gjør at man blir veldig frustrert. Men hvis jeg skal gi et tips, så er det å se forbi dette, og høre hva de faktisk ber om. Og å ringe flere ganger. Som selvstendig næringsdrivende bør man nok også ha minimum en månedslønn på konto til enhver tid, legger han til. Sak 1: Måtte bæres av scenen Jarls første møte med NAV fant sted etter en forestilling på Det Åpne Teatret i Det var søndag, siste forestilling. Applausen stod i taket, det var super stemning og jeg var så glad - så da vi løp fram tredje gang, tok jeg et sånt byks. I det jeg landet, kjente jeg at noe var galt. Først trodde jeg at det var scenelementet under meg som sviktet. Men det var det altså ikke. Venstre akillessene var røket. Han måtte bæres av scenen, og så bar det rett på legevakta. 19

20 SYKEPENGER Heldigvis ansatt Det var vondt både psykisk og fysisk. Men jeg var ganske flink, for det første jeg tenkte var at «jeg på passe på å få sykemelding». På den tiden hadde jeg ikke noen forsikring, men heldigvis var jeg registrert som ansatt og hadde en fem ukers skoleturné foran meg. Jeg bad DKS-kontakten skrive et brev som bekreftet hva jeg ville ha tjent på de fem ukene, slik at det ble regnet som min tapte månedsinntekt. Siden jeg stod som arbeidstaker, fikk jeg 100 prosent sykepenger fra første dag og muligheten til å ha en god rekonvalesensperiode. Sak 2: Bingo i skibakken Åtte år etter var ulykken ute igjen: Jeg var på slalåm med min datter, som da var fem år, stående mellom beina mine. Da vi kom ganske langt ned i bakken, holdt hun på å falle - så jeg lente meg fram for å fange henne inn. Du vet hvordan det er når alt liksom går i sakte film? Vi går langsomt i full stopp, og faller framover. Jeg, som ikke har staver og står i fiskebein, får vridd begge beina utover. Fordi vi har så lav fart, løses ikke bindingene ut. I stedet hører jeg to tydelige «pop». Det var fremre korsbånd i begge knærne som røyk. Bingo. Seks måneders gjenopptrening Imidlertid klarte den uheldige å gå, så på akutten mente man at han bare hadde fått en kraftig strekk. Dyre MR-undersøkelser er ikke noe man får uten videre, så pasienten fikk beskjed å se tilstanden litt an. Og var kanskje vel tålmodig? Den umiddelbare smerten gikk jo over etter et par døgn, så jeg var på joggetur, jeg! Jeg måtte jo teste ut hvordan det gikk. Da nærmet det seg påske, så det var vel ca tre uker etter fallet. Men da skjønte jeg at noe var alvorlig feil. Jarl endte opp hos Norsk Idrettsmedisinsk Institutt, som konkluderte med at begge korsbånd var røket for øvrig et ytterst sjeldent fenomen - og at det ikke var noen hensikt å operere. Gjenopptreningsperioden ble et halvt år. Verdifull forsikring Hadde man hatt en arbeidsgiver, så hadde jo de betalt sykepenger den første perioden. Da dette skjedde var jeg ikke ansatt. Men, klok av forrige skade, hadde jeg skaffet tilleggsforsikring gjennom NAV - så jeg fikk sykepenger relativt greit også denne gangen. Forsikringen innebærer at man får 100 prosent utbetaling av inntekt etter 16. sykedag. Det koster litt, men det er det verdt. Samtidig hadde han arbeidsstipend fra staten, noe som tilsvarer 50 prosent stilling. Jeg fikk hjelp av Statens kunstnerstipend til å sende den riktige formuleringen til NAV. Sammenlagt ble det en ordning der jeg kunne få sykepenger basert både på arbeidsstipendet og på næringsinntekten. Siden har ikke kunne jobbe fysisk selv, fikk han etter hvert være regissør på halv tid, og var sykemeldt 50 prosent. Det gikk i grunnen overraskende greit, men det er jo stress i det man står midt i det! Og så er jeg spent på hvordan det går med de knærne når jeg blir gammel Burde vært spesialområde Hvis vi skal snakke om hvordan verden burde vært, så burde det vært folk hos NAV som hadde kunstnere og kombinasjonsinntekt som eget kompetansefelt. Men inntil videre tror jeg det beste er å bruke mye tid på å spørre, og få akkurat den dokumentasjonen på de faktiske forhold og i den ordlyden de ønsker. Hvis de får en sak med masse uklarheter blir det vanskelig, og saksbehandlingstiden blir mye lenger. Jo lettere man gjør det for saksbehandleren, jo lettere flyter det. Noen ganger føles det kanskje som om de snakker sitt helt eget, greske språk. Men hvis man legger fram saken sin muntlig, og spør mange ganger, løser det seg til slutt, mener Jarl, som også har en advarsel å komme med: Sak 3: Kryss og gevær Det man aldri må gjøre, er å sende inn skjemaer til NAV uten å snakke med dem på telefon først. For om man misforstår og krysser av feil, kan man havne i en veldig frustrerende papirmølle. Det opplevde vi da min kone var i barsel. Hun hadde fått fødselspenger, det hadde ordnet seg. Men så fikk hun prolaps, slik at hun måtte sykemeldes og jeg måtte ta ut foreldrepermen. Men det å havne mellom fødselspengeavdelingen og sykepengeavdelingen, viste seg å bli et problem: Den ene ventet på et vedtak fra den andre, og vi havnet i en Catch 22-situasjon som varte mange uker. Da tror jeg at jeg kunne blitt ravende gal. Men så plutselig traff vi på et menneske som på magisk vis tok tak i saken, og vips, hadde vi penger til mat og bleier. Det er litt frustrerende at hele situasjonen kunne vært unngått ved å flytte et lite kryss. Føre var Han mener et nøkkelbegrep er å være konstruktiv. Nav skal jo hjelpe deg. Min erfaring er dessverre at ikke alle som svarer på telefonen klarer det like godt, men da er det bare å ringe igjen. Hvis du ikke får gode svar første gang, ring en gang til og snakk med en annen, til du har skjønt det! Jeg er ikke sikker på hvordan det er nå, men i 2012 hadde man førstelinje og annen linje saksbehandlerne. Det er fullt mulig å få snakke med dem, eller du kan be om at de kontakter deg, men man må ha en god grunn. Og en konstruktiv holdning til systemet slik det er. Det er jo mye som står på spill, og hvis man havner i en situasjon der man må klage på telefonen flere ganger om dagen, er det ikke lett å være rolig og positiv. Så mitt råd er å unngå dette ved å være føre var: Vær bevisst, sett deg inn i egen sitasjon, vær ansatt hvis du kan, og skaff deg forsikring hvis ikke. 20