DIS-Vestfold Nr 7 September årgang.

Transkript

1 NORGES LEDENDE SLEKTSFAGLIG MØTEPLASS DIS-Vestfold Nr 7 September årgang. Bruk av Gadvin grabber Næs Jernverk

2 Utgitt av DIS-Vestfold Redaksjonen Rolf Dahl (redaktør) Østbyveien Hysøysund Tlf roldahl@broadpark.no Gunn Huglen Vardeveien Sandefjord. Tlf ghug@frisurf.no Anne Margrete Larsen Idunsvei Sandefjord Tlf Mob amla@online.no Innhold Leder s. 03 Sluttrapport fra gravminnegruppa i DIS-Vestfold s. 04 Næs Jernverksmuseum s. 06 Gadvin en grabber s. 09 Brukergruppe for Legacy s. 10 Roland Olsson s. 11 Åpningstider svenske bibliotek s.12 Møteplan s 13 Styrets sammensetning s. 14 DIStreff-fadder Liv Ofsdal Nedre Liavei Holmestraand Tlf distreff@vf.disnorge.no Kilderegistreringskoordinator John Ludvigsen Østersveien 7B 3150 Tolvsrød Tlf Mob jalspace@online.no Embla familie og slekt Kontaktperson: Anne Grete Larsen Tlf Mob Annem.larsen@sandefjordbredband.net 2 DIZ nr

3 Leder Hei alle medlemmer av DIS-Vestfold! I skrivende stund er det sommer og mer enn godt og varmt. Antagelig burde jeg gjort noe helt annet enn å sitte her og skrive for medlemsbladet vårt DIZ. Men så var det nå det da at jeg har noe morsomt å fortelle, og da går det rimelig greit å få noen ord ned på papiret likevel. Som mange sikkert har fått med seg så har ikke minst Willy Fredriksen pratet varmt om den norsk-amerikanske e-postlisten Norway-List. Siden jeg har mange forbindelser til USA etter en rekke utvandrere så fant jeg ut at jeg skulle abonnere på den listen jeg også. Som sagt så gjort, og i noen uker fulgte jeg med for å danne meg et bilde av hvordan saker og ting foregår på e-post listen. Og det var slett ikke så vanskelig. Det blir for oss nordmenn en del for oss morsomme spørsmål og kommenterer om lefser og annet, men det får så være. Men hjelpsomheten er det ingen ting å utsette på dersom man spør om noe. Så en dag dukket det opp et enkelt spørsmål som jeg mente jeg måtte og kunne svare på. En amerikaner bosatt i Japan lurte på om kirkebøker fra Øyer og Tretten var skannet inn og lagt på nettet. Jeg svarte da at nei, det var de dessverre ikke enda, men om ønskelig kunne jeg gjøre oppslag i nevnte kirkebøker siden jeg har kjøpt disse som transkriberte bøker fra historielaget i Øyer og Tretten. Clark i Japan takket og ba meg sjekke opp fødselsdatoen til sin bestemor som han mistenkte var født utenfor ekteskap. Samme kveld slo jeg opp i bøkene og fant fort de tingene han allerede visste. Og Clark hadde rett, hans oldemor tjenestegjorde på en gård når hun fikk datteren som presten har anmerket som uekte. Jeg fortalte Clark om hva jeg hadde funnet og oppgav navn på fadderne som han ikke visste noe om, og navn på den som anmeldte forholdet. Og hvem det var, jo ingen ringere enn min egen tipp-oldefar! Altså var det nok slik at hun tjenestegjorde på gården min mor kommer fra. Verden er slett ikke stor, og jeg har fått en venn i Japan. John Ludvigsen Leder DIS-Vestfold DIZ nr

4 SLUTTRAPPORT FRA GRUPPA FOR GRAVMINNEREGISTRERING, DIS- Vestfold Avlevert 24. juni 2006 med justering 26. juli. OPPNEVNELSE I forbindelse med det landsomfattende prosjektet Gravminner i Norge, ble medlemmene oppfordret av styret til å bidra. En egenoppnevnt gruppe ble etablert i november Deltagere: Hanna Marie Foldvik (leder), Christl Nagel Eger, Brita Heggelund og Angen H. Svinterud. MANDAT Gruppa utformet sitt eget mandat: 1. Skaffe oversikt over hvilke kirkeverger som skal kontaktes 2. Undersøke status på hva kirkevergene har tilgjengelig av data 3. Kontakte kirkevergene 4. Skaffe oversikt over private og frikirkelige gravplasser. BAKGRUNN FOR GRUPPAS ARBEID Tre av kommunene i fylket har pr. dato levert inn data til Gravminner i Norge. Stokke kommune var først ute. Her startet man med å registrere fra de eldste protokollene og fram til Denne basen omfatter prestegjeldets 3 kirkegårder og ble i første omgang lagt ut som Excel-filer på DIS-Vestfolds hjemmeside i 2002 og senere i Digitalpensjonatet. Registratorer: Brita Heggelund og Angen H. Svinterud. I 2005 ble dataene smeltet sammen med base avlevert av kirkevergen i Stokke. Denne basen omfattet tidsrommet Kirkevergen i Re avleverte sin base i Basen omfatter prestegjeldets 5 kirkegårder. Kirkegårdsforvaltningen i Sandefjord avleverte sin database i 2006 etter anmodning fra DIS-Vestfold. I denne basen mangler data for født og død, med få unntak. Sandefjordgruppa i DIS- Vestfold har våren 2006 engasjert seg i saken for å fremskaffe de manglende opp lysningene og i tillegg ta bilder av gravstøttene. GRUPPAS ARBEID I kirkegårdsprogrammet Gravlund som leveres av firmaet Kirkedata, Hjørungavåg, er det bygget inn en enkel måte å overføre data på direkte til Gravminner i Norge. For å unngå å gå i hverandres spor, har gruppa for gravminneregistrering fulgt henstillingen fra prosjektgruppa for Gravminner i Norge om å avvente situasjonen når det gjelder Gravlundkommuner. Man har derfor ut fra de opplysninger som er gitt fra Kirkedata, konsentrert seg om kun å kartlegge situasjonen i kommunene Andebu, Borre og Lardal og i tillegg de private gravlundene i fylket. Andebu prestegjeld Kontaktperson: Kirkeverge Jan Agnar Stålerød, tlf , jas.teknisk@andebu.kommune.no Gravplasser: Andebu kirke, Høyjord stavkirke, Kodal kirke, Vidaråsen gravlund Gravstedsregistrering: Gravprotokoller ført fra ca 1916.Høyjord har digitalisert sine data. Programvare: ECCLESIA. Basen ájour-føres årlig. Kommentar: Kirkevergen i Andebu stiller seg positiv til å frigi data til Gravminner i Norge under forutsetning av at lover og bestemmelser overholdes og at forholdene ellers ligger til rette for det. Lardal prestegjeld Kontaktperson: Kirkevergen i Lardal ved kirketjener Jørn Lie, tlf DIZ nr

5 Gravstedsregistrering: Dataføring startet omkring 1997, og alle graver i bruk ble lagt inn i det nye registeret. Programvare: PA kirke, som leveres av Ecclesia Systemer as (tidligere ProAktivs kirkegårdssystem for Windows). Elektronisk uttrekk fra databasen er mulig. Gravprotokoller finnes for Hem sokn fra 1906, for Styrvold sokn fra 1904 og også for Svarstad sokn fra begynnelsen av tallet. Kommentar: Kirkevergen er positiv til avlevering av data til Gravminner i Norge. Uttrekk fra databasen skjer etter nærmere avtale. Aktuelle gravprotokoller stilles til disposisjon for registrering etter nærmere avtale, enten ved utlån eller ved kopiering. Gravstedskart for de tre kirkegårdene kan fremskaffes på papir. Borre prestegjeld Kontaktperson: Kirkevergen i Borre Randi Moskvil Letmolie, tlf Gravplasser: Borre kirke, Nykirke kirke, Horten kapell Gravstedsregistrering: Alle kirkegårdene har digitaliserte data. Programvare: TROLLDATA (tidligere variant av ECCLESIA). Uttrekk av databasen er mulig Når det gjelder de tre familiegravlundene finner gruppa det ikke naturlig å inkludere disse i prosjektet Gravminner i Norge. Disse er: Jarlsberg Hovedgårds Familiegravlund, Tønsberg Treschow Fritzøe, Larvik Familien Archers gravlund, Larvik Aske Gravlund Sted: Brunlanes Kontaktperson: Den evangelisk lutherske frikirke v/ Jan Tanggaard, Omrebo, 3295 Helgeroa Kommentar: Innsamling av dataene, registrering i Excel og fotografering av gravstedene er i gang ved Hanna Marie Foldvik og Christl Nagel Eger. GRUPPAS MERKNAD: Kommunene som har digitalisert sin database og som ikke er behandlet her, har sannsynligvis bare konsentrert seg om aktuelle data og latt historikken ligge. Det anbefales derfor at det følges opp med en status for disse kommunen. Gruppa for gravminneregistrering anser seg nå ferdig med sitt arbeid i henhold til mandatet. Kommentar: Kirkevergen har vist positiv holdning til prosjektet Gravminner i Norge, men det har ikke lykkes Gravminnegruppa å komme i nærmere dialog PRIVATE GRAVLUNDER Utover de offentlige kirkegårdene finnes der fire private gravlunder i fylket. Kilde Kirkev. i Tønsberg, Øivind Grimsæth, tlf Gravferdskoordinator i Larvik kommune, Kjell Aske, tlf Angen H. Svinterud Christl Nagel Eger Hanna Marie Foldvik Brita Heggelund DIZ nr

6 NÆS JERNVERKSMUSEUM & VEGÅRSHEI BYGDETUN ( mai 2006.) ( Gunn Huglen) NÆS JERNVERKSMUSEUM ligger like vest for Tvedestrand. Det består av et intakt jernverkssamfunn, med masovn, hammerverk, verksteder og arbeiderboliger. Hammerverket var i drift helt til 1959, og alt står som da virksomheten ble nedlagt. Det hele ligger i en idyllisk park. Alt er i de seinere år skjønnsomt restaurert og tilrettelagt for besøk. Et så intakt jernverksanlegg kan ikke oppleves noe annet sted i Norge. Vest for museet ligger den gamle herregården, som er bolig for familien Aall. I dalen vestover er anlagt en av Norges mest idylliske golfbaner. Jernverksmuseet eies av en stiftelse, men eiendommen for øvrig eies av Knut B. Aall. Vegårhei Bygdetun ligger i tilknytning til den ensomme gården Grasåsen, og består av flere gamle bygninger fra Vegårshei som er flyttet hit. De har en imponerende samling av gamle gjenstander. Bygdetunet drives av en stiftelse, med lokale ildsjeler. Ved ankomst til Næs Jernverksmuseum ble vi ønsket velkommen av vår guide for dagen, museumspedagog Heidi Arild. Hun orienterte oss både om Museumsstiftelsen og selve Jernverkets historie. Det blir arrangert temadager for familier, og seminarer om Jernverksvirksomhet i Norge som tema, på museet. Etter orienteringen, fikk vi se en film om Jernverkets historie. Den var meget bra. Det var mange flotte ovner og ovnsplater å beundre i foredrags-rommet. Jeg la særlig merke til en stor skulptur-ovn med betegnelsen FORTUNA. Navn etter skjebnes eller lykkens gudinne. ( Noe omdiskutert, og enkelte hevder at navnet burde vært Ceres, korngudinnen, da skulpturen mangler noen av de atributter en Fortunagjengivelse oftest er utstyrt med,- ror eller styrepinne. Både Fortuna og Ceres hadde overflødighetshorn som kjennetegn, mens Ceres i tillegg ofte var utstyrt med kornaks og kornkrans som denne Fortuna ) Skulpturovnen Fortuna regnes som en av høydepunktene i ovnsproduksjonen på Næs Jernverk. Verket produserte tre skulpurover, HYGIÆA i 1820, FORTUNA i 1822 og Kjærligheten til fedrelandet 1824 ( etter en skulptur av C.F. Stanley). Av disse regnes Fortuna som den mest vellykte. Ovnen ble produsert i et svært begrenset antall. Et eksemplar kan beundres på Baroniet i Rosendal, en ovn på Ledaal lystgård i Stavanger. Dessuten har kunstindustrimuseet i Oslo og Flekkefjord Museum hvert sitt eksemplar. Tidsskrift for historie, teknologi og kultur med tilknytning til de gamle Norske jernverkene, har fått navnet FORTUNA etter denne skulpturovnen. 6 DIZ nr

7 Der var en utstilling av bøker og fagtidskrifter, utgitt ved museet og mulighet til å kjøpe bøker og brosjyren: Kultur -historiske guid i resepsjonen. Første bygg var det flotte Masovnhuset, der de gamle masovner var godt bevart. Her var store bilder og god informasjon om hvordan masovnene virket. Neste stopp var Hammerhuset, også med utrolig godt bevarte hammere. Omviseren fortalte svært levende om virksomheten her gjennom skiftende tider. De fleste bygningene var også tilrettelagt for rullestolbrukere, og flere hvilebenker var satt opp i lokalene og i parkområdet utenfor. Det var mulig for alle å få med seg det meste. Etter all denne informasjon, fikk vi en omvisning med buss gjennom området. Godseier Knud B. All var med som hyggelig guide. Han fortalte om hvorfor det ble valgt å legge ut området til golfbaner. Alternativet ville vært planting av granskog, noe som totalt ville forandret kulturlandskapet. Han fortalte også om samarbeid med riksantikvaren under arbeidet med å bevare de gamle bygninger. Det er mange hus å ta vare på, og hus som blir stående tomme forfaller raskt. Her har vært en fornuftig bruk av de gamle husene til forskjellige mer moderne aktiviteter. Det er planer om å restaurere flere av de gamle husmannsplassene under verket. Det er også sendt inn søknad om eget kraftverk for området. (Mulighet for oppdemming og utnytting av vannkraften ). Nye vannrenner er planlagt og utbygging og utbedring av veganlegg og parkeringsplasser. De svære vannhjulene og rennene var også fint restaurert. Det eneste som manglet var lyden av Hammerene, og det var vel heller bra for oss besøkende. Vi ville vel ha fått hørselskader, om det hadde vært samme lydnivå som da hammerene var i drift. Det virker som det er godt samarbeid mellom eiere, stiftelsen for museet, og kommunen, om bruk av området. Det var ellers mange flotte bygninger å se på eiendommen. Storegård, privatbolig for fam. Aall fortsatt. Lillegård, bolig for funksjonærer, Slette, gårdshus/ arbeiderbolig, Rosenborg, opprinnelig gartnerens bolig, skolen, i dag klubbhus for Arendal og Omegn Golfklubb. Siste stopp i omvisningen for denne gang, var besøk i Maskinen, huset der det var produksjon i moderne tid også. Her var utstillinger av mye av det som var laget her, fra kanoner til komfyrer og kjøkkenredskap. Her historien om utvikling og overgang til ny tid innen produksjon fortalt. Deretter gikk turen videre på smale veier mot Vegårshei. Omgivelsene var svært vakre, med skogområder og små idylliske vann. Her var Tor Bjørvik lokalkjent og fortalte om plassene vi kjørte forbi. DIZ nr

8 På bygdetunet ble vi ønsket velkommen av en datter av Julius Grasåsen. Hun fortalte om sin far og viste en kort film om hans liv. Så fikk vi omvisning i alle husene ved hjelp av lokale krefter fra bygda. Det var utrolig hvor mange gamle ting som var tatt godt vare på her. VEGÅRSHEI BYGDETUN JULIUS GRASÅSENS samlinger er en stiftelse som ble dannet i Bygdetunet har et nybygg, et gammelt skolehus, en gammel høybu og en gammel almuestue. Almuestaua er fra 1840 og er flyttet fra Vegårshei kirke. Den er restaurert med det gamle prestekammeret og herredstyresalen i 1. etg. I prestekammeret er det bilder av prestene tilbake til 1800-tallet. I et av husene var det temautstillinger, alt fra skolehistorie, landbruksredskap, klær, leker, kjøkkenredskap, 1905 utstilling, jakt-våpen, sportsutstyr av mange slag. Det var registrert over 4000 gjenstander. Etter en kaffepause, fikk vi anledning til å se samlingene i de forskjellige husene. Her var også et birøktermuseum, et av de få i landet. På hjemturen fikk vi glede av Tor Bjørviks fortellerkunst. Han holder på å samle inn gamle ordtak for Hedrum-området, og moret oss med å sitere noen av disse Gullkorn. For alle som har slektstilknytning til Jernverk i Norge vil jeg sterkt anbefale en tur til Næs museet. Vegårshei Bygdetun var også et spennende møte med fortiden i dette bygdesamfunnet. Gunn Huglen. Gamle Hola skule ( Aas skule) en grendeskole som blei bygd i 1891 står også sammen med tunet. ( Her får 2.klassinger tilbud om å oppleve skoledagen slik den var i eldre tider ) JULIUS GRASÅSEN var f. 1897, d Han var svært historieinteressert. Alt som ung begynte han å samle. Han mente at en vanskelig kunne forstå sin egen tid uten å kjenne fortiden. For sin store kulturelle innsats ble han tildelt konges fortjenestemedalje i gull DIZ nr

9 Gadwin en grabber. Tekst: John Ludvigsen Hva er en screen grabber, og trenger jeg det da? Ok, la oss først kort si hva en såkalt screen grabber er. Veldig kort fortalt så er det et program som gjør det mulig å klippe ut og lagre det som er på pc-skjermen eller bare en del av det. Ofte kan man jo enkelt lagre et bilde som vises for eksempel i nettleseren, men svært ofte trenger man andre muligheter fordi det ikke er et bilde man ønsker, men flere sammen, eller du ønsker å illustrere noe. Mulighetene er mange, og tidligere har vi nevnt at programmet FastStone, som primært er laget for å vise bilder, også har mulighet til å lagre skjermbilder. Altså finner vi en god og gratis skjerm rapper og prøver. Valget falt på Gadwin som er en av de beste løsningene jeg har prøvd. Og den er gratis, liten og gjør alt jeg trenger. En spesielt god funksjon i Gadwin er at det er enkelt å få med seg musepekeren og dynamiske menyer i en webside, noe som ikke alle screen grabbere klarer. Programmet kan lastes ned fra produsentens sider: Når programmet er installert vil du finne et lite ikon nede til høyre i nærheten av klokka. I utgangspunktet aktiverer vi Gadwin når vi trenger det ved å trykke på tasten Prnt Scrn, men dette og mye annet kan endres. For å gjøre programmet mer anvendelig går vi inn i settingene på programmet slik vi vil at det skal brukes. Dette gjør vi ved å peke på ikonet nede ved klokka med høyre musetast og velger Properties... Ja, for du husker vel på å bruke nettopp høyre musetast mye? Vi skal her bare se på noen få av de innstillingene og parametrene som kan settes. De første tingene er de viktigste. Og det er hva man vil lagre. Standardinnstillingen er at hele skjermbildet lagres, og det er det sjelden man ønsker. Vi har derfor krysset av Rektangulært område i stedet. Jeg har også krysset av for at cursor eller musepekeren skal lagres med i bildet, noe som er nyttig dersom du vil peke på noe i bildet. Med dette valget løser du de fleste behovene for å lagre deler av skjermbildet på pc-en din. Noter deg også i hvilken mappe filene lagres! Og helt til slutt vil jeg få foreslå at du lagrer bildene i PNG format. Dette formatet passer til det aller meste, og kjenner du JPG-formatet, så er PNG svært likt dette og kan vises i alle nettlesere med mer, og de lagrede filene blir mindre enn bitmap. DIZ nr

10 Brukergruppe for Legacy Vi har etterhvert sett at det blir flere og flere brukere av slektsprogrammet Legacy som vel snart er klar for å komme i full versjon på norsk. Derfor håper vi på å få etablert en brukergruppe eller et nettverk av DIS-medlemmer som bruker dette programmet Første skritt på veien til en slik gruppe må være å finne et sted og en dato hvor alle som bruker Legacy kan møtes. Hvilken form denne brukergruppen skal ha får bli helt opp til brukerne selv. Og dersom du har lyst til å være kontaktperson for denne gruppen er det flott. Inntil videre har Liv Ofsdal sagt at hun kan bidra med å få på plass en slik brukergruppe, men vi ønsker oss en person som ikke allerede har andre oppgaver i DIS. Vi er ikke ute etter en ekspert på Legacy, eller en som kan holde foredrag. Det kan like godt være at gruppen vil fokusere på å samles og rett og slett lære av hverandre. Som regel er dette en både en hyggelig og effektiv måte å lære på. Og ved å ikke legge listen for høyt, men heller satse på en brukergruppe i ordets rette forstand, så blir det sikkert også mye lettere å gjennomføre. Det brukergruppen da trenger er bare en person som innkalle til samling som ofte de finner det passende. Styret i DIS vil sammen med Liv i relativt nær framtid finne en dato hvor vi inviterer alle brukere og interesserte til en samling. Vi kommer da til å sende ut en e-post til alle medlemmene i DIS-Vestfold og informere om det på hjemmesiden vår. DISadmin En liten utfordring for oss er å finne disse personene som i dag bruker Legacy. Vi har i utgangspunktet et godt hjelpemiddel i DISadmin, som er medlemsregisteret vårt. Her registrerer medlemmene nyttig informasjon om seg selv når de melder seg inn i DIS, som for eksempel hvilket slektsprogram man benytter. Og nettopp slike data er både viktig og nyttig for styret som forsøker å gi ut riktig informasjon til deg. Men det er vel ikke så mange av oss som husker på å gå innom DISadmin en gang i mellom for å sjekke om det fortsatt er riktig det som står der. Etter en tid har du kanskje fått ny e-post adresse eller skiftet slektsprogram. Så bare logg deg inn på og sjekk selv hva som er lagt inn om deg. John Ludvigsen Leder DIS-Vestfold 10 DIZ nr

11 HØST TEMA: SVERGIE MEDLEMSMØTE 21 SEPTEMBER: Roland Olsson Roland Olsson er en nestor i slektsforskning og som historiker i Dalsland. DIS-Vestfold har den store glede å få besøk av en av Dalslands mest markante slektsforskere / historikere. Han har i en årrekke vært en drivende kraft i Dals Eds Hembygdsförening. Han er ekspert på regionens historie. Jernbane og skipsfart i regionen har alltid fasinert ham. Likeså samferdselen mellom Norge og Sverige. Han har skrevet en rekke bøker og artikler om sitt kjære Dalsland. Noen vil muligens kjenne Roland fra møter i Gränsbygdens Släktforskare. Roland Olsson framstår som en ener på sitt felt, og vi i DIS-Vestfold gleder oss til hans besøk på vårt medlemsmøte på Stokke Bygdetun 21 September 2006, i forbindelse med vårt høsttema som handler om slektsforsking i Sverige generellt, og Dalsland spesiellt. Roland Olsson fra Ed, Dalsland Foto: Dalslänningen På vårt medlemsmøte vil han først snakke om hvorfor så mange mennesker reiste fra Dalsland til Norge og i den andre delen vil vi få lære om det svenske soldatvesen. Etter foredraget vil det bli anledning til å stille spørsmål og snakke om slektsforsking generellt i Sverige. Ikke gå glipp av denne enestående mulighet til å bli bedre kjent med Roland Olsson. DIZ nr

12 Åpning og besøkstider i arkiver og biblioteker i Dalsland og Bohuslen Mellerud Bibliotek Bengtfors Bibliotek Dals-Ed Bibliotek Strømstad Stadsbibliotek Uddevalla Stadsbibliotek 12 DIZ nr

13 Høstmøter i DIS Vestfold 21. sept. Kl Stokke Bygdetun: Vi starter en serie foredrag om Sverige. Slektsgransking i Torsdag Sverige og svenske kilder. Temaet er tredelt og består av geografi svenske kirkebøker og husforhørslengder. Foredragsholder : Roland Olsson, Dalslamd, Sverige Willy Fredriksen, Dis-Vestfold 18. okt. Kl Stokke Bygdetun Med Aner i Sverige vår foredragsserie fortsetter, denne gang Onsdag med soldatvesenet/inndelingsverket. Svenske soldater hvordan de levde og bodde. Hvor finnes informasjom om dem. Foredragsholder: Willy Fredriksen 28. okt. Kl Tønsberg Bibliotek: Slektsforskerdagen Alt foregår på Tønsberg Bibliotek, Lørdag Tønsberg. 16. nov. Kl Stokke Bygdetun: Medlemsmøte på Stokke bygdetun. Torsdag 14. des. Kl Stokke Bygdetun: Julemøte på Stokke Bygdetun. Torsdag Møter i Brothers Keeper på Vestfold Slektshistoriesenter, Nauen Gruppen holder sine møter hver første onsdag i måneden. Leder Frank Norberg tlf Møter i Sandefjordgruppen på Ranvik ungdomsskole, Ranvik Gruppen holder sine møter hver første mandag i måneden DIZ nr

14 Styrets sammensetning i perioden. Styreleder: John Ludvigsen. E-post. jalspace@online.no Østersveien 7B. Tlf Mob TOLVSRØD Arb Nestleder: Willy Fredriksen. Berganveien 268. E-post. willy-f@online.no 3138 SKALLESTAD Tlf Mob Kasserer: Henning Halvorsen.. Furustien 4 A. E-post. halvdata@online.no 3150 TOLVSRØD Tlf Mob Sekretær: Helge Osvold. Pauliveien 211. E-post osvold@online.no 3185 Horten Tlf Mob Styremedlem: Reidun Brodersen. Orheimveien 2 E-post. obrode@online.no 3158 Andebu Tlf Mob Varamedlem: Anne Grete Birkenes. Jørgen Ferjemanns vei E-post. agbirken@broadpark.no HORTEN Tlf Mob Varamedlem: Bjørn Vold. Thv. Bugges gate 18. E-post. Bjoern.vold@c2i.net 3188 HORTEN Tlf Mob Revisor: Gerd Salvesen.Stenmalveien 16 A3111 TØNSBERG. Valgkomitè: Birger Giæver tlf: E-post: birger.giaever@online.no Morten Kjellesvig tlf: E-post: morten@kjellesvig.net Angen Svinterud tlf: E-post: angen.svinterud@c2i.net 14 DIZ nr