STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Formannskapet Kommunestyresalen :00

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Formannskapet Kommunestyresalen :00 Det innkalles med dette til møte i Formannskapet. Orienteringer: Om prosjekt «Trygg hjemme», ved Svein A. H. Pedersen, leder forebyggende avd., Lillehammer Region Brannvesen. Om personvernforordningen (GDPR), ved digitaliseringsrådgiver Nina R Hjelmstad. I forbindelse med referatsakene er det en innledning om bredbåndsprosjekt, - status og noen prinsipielle problemstillinger, ved Dag Høiholt-Vågsnes, Lillehammerregionen Vekst. I forbindelse med sak om regnskap og årsberetning er det en innledning ved økonomisjef Marit B Homb. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 26/18 Sak 27/18 Sak 28/18 Sak 29/18 Sak 30/18 Sak 31/18 REFERATSAKER FORMANNSKAPET ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING SAMT ÅRSMELDING FOR 2017 OVERFØRING AV OVERSKUDD/UNDERSKUDD 2017 ENHETENE OVERFØRING AV UBENYTTEDE INVESTERINGSMIDLER FRA 2017 TIL 2018, BUDSJETTENDRING EIERMELDING 2018 UTREDNING AV KRETSGRENSER OG VURDERING AV KAPASITETEN VED SKOLENE

2 Sak 32/18 Sak 33/18 Sak 34/18 Sak 35/18 Sak 36/18 Sak 37/18 HØRING- OG OFFENTLIG ETTERSYN AV REGIONAL PLAN FOR FOLKEHELSE MED HANDLINGSPROGRAM FOR 2018 HØRINGSUTTALELSE TIL JERNBANEDIREKTORATETS HANDLINGSPROGAM SØKNAD OM STØTTE TIL OPPSTART AV CONTAINERTRANSPORT/UTLEIEBEDRIFT SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET - NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING INNLANDET UTBYGGINGSAVTALE KJOSLIA 2 OG KJOSLIA 3 - GODKJENNING UTBYGGINGSAVTALE OTG SKEIKAMPEN - GODKJENNING Habilitet og interessekonflikter: Medlemmer og varamedlemmer til politiske utvalg kan være inhabile i enkeltsaker til politisk behandling. Se derfor nøye gjennom saklisten. For at det skal være mulig å innkalle varamedlem i slike tilfeller, må medlem eller innkalt varamedlem i god tid før møtet ta opp spørsmål om egen habilitet med utvalgets leder. Ved behov kontaktes rådmannen for vurdering av habiliteten. Kommer man til at det kan foreligge inhabilitet, må melding gis til servicetorget så raskt som mulig for innkalling av varamedlem til den aktuelle saken. Det er organet selv som formelt avgjør habilitetsspørsmålet ved votering. Eventuelle forfall meldes til servicetorget på e-post: servicetorget@gausdal.kommune.no, evt. på tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Saker unntatt offentlighet blir utsendt kun til medlemmene. Varamedlemmer må selv henvende seg til servicetorget for å få disse. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 18/987 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 26/18 Formannskapet Saksbehandler: Randi Solberg Kristiansen REFERATSAKER FORMANNSKAPET Orientering fra regionrådet. 2. Felles formannskapskonferanse 25. mai Bredbåndsprosjekt om status og noen prinsipielle problemstillinger. Innledning ved Dag Høiholt-Vågsnes, Lillehammer- regionen Vekst. 4. Forhåndsvarsel nytt vedtak om deling av årlige konsesjonsavgifter for erverv og regulering i Roppa- og Rauavassdraget. 5. Innkalling til årsmøte i Norges nasjonalparkkommuner og nasjonalparklandsbyer 12. juni Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Referatsakene tas til etterretning. Side 3 av 34

4 Gausdal kommune 4 Ark.: 212 Arkivsaksnr.: 17/1464 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 27/18 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING SAMT ÅRSMELDING FOR 2017 Vedlegg: 1. Årsregnskap Årsberetning Årsmelding Gausdal kommunes årsregnskap uavhengig revisors beretning. 5. Kontrollutvalgets uttalelse. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det foreslås at Gausdal kommunes regnskap for 2017 med et regnskapsmessig mindreforbruk på ,86 kr og årsberetning for 2017 godkjennes. Det foreslås videre at årsmeldingen for 2017 tas til etterretning. Mindreforbruket på ,86 kr foreslås avsatt til kommunens disposisjonsfond. Framførbart underskudd på enkelte selvkostområder foreslås også vedtatt. SAKSOPPLYSNINGER: Kommunens regnskap for 2017 ble avlagt med et regnskapsmessig mindreforbruk på ,86 kr. Årsaker til det positive avviket framgår av årsberetningen, og det vises derfor til denne. Mindreforbruket i 2017 anbefales avsatt til kommunens disposisjonsfond for å styrke kommunens frie fond. Kommunestyret får seg forelagt egne saker knyttet til overføring av ubenyttede investeringsmidler fra 2017 til 2018, samt overføring av overskudd/underskudd vedrørende enhetene fra 2017 til Framførbart underskudd. Revisor har oppfordret kommunen til å ha et noe klarere vedtak knyttet til at prinsippet om full kostnadsdekning skal gjelde for enkelte selvkosttjenester. I forbindelse med fastsettingen av budsjettet for 2017 (kst-sak 112/16) ble følgende inntatt i vedtaket: «17. Det benyttes prinsipp om full kostnadsdekning for følgende selvkosttjenester; kart/oppmåling, byggesak, plansaker, feiing, vann og avløp.» Side 4 av 34

5 Sak 27/18 Revisor har videre påpekt at forutsetningen for et slikt prinsippvedtak er at det tilstrebes full kostnadsdekning. Størst utfordringer knyttet til dette har kommunen vedrørende byggesak og private plansaker. Kommunen velger likevel å ta med disse to tjenestene, for å kunne ha en videre oppfølging av dette temaet framover. Et negativt selvkostresultat kan kun tilbakeføres de kommende fem år. Det er derfor selvkostresultatet for 2017 og de fire forutgående årene som er tatt med for å komme fram til akkumulert selvkostfond per Når det gjelder private plansaker, ble det i 2015 innført et eget skille i kommunens regnskap mellom private plansaker og øvrig planarbeid. Det er derfor kun tatt med tall for de to siste årene når det gjelder framførbart underskudd på selvkostfond private plansaker. Følgende framførbare underskudd på selvkostfond foreligger per : Selvkostområde Akkumulert selvkostfond Feiing Byggesak Private plansaker I note 18 til avlagt årsregnskap for 2017 framkommer oversikt over utgifter og inntekter knyttet til de enkelte selvkostområdene. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Gausdal kommunes årsregnskap for 2017 godkjennes med et regnskapsmessig mindreforbruk på ,86 kr. 2. Gausdal kommunes årsberetning for 2017 godkjennes. 3. Gausdal kommunes årsmelding for 2017 tas til etterretning. 4. Regnskapsmessig mindreforbruk i 2017 disponeres ved å avsette mindreforbruket i sin helhet til kommunens disposisjonsfond. Det gjøres følgende korreksjon i budsjettet: pr ,86 K pr ,86 D 5. Det vedtas videreføring av framførbart underskudd på følgende selvkosttjenester: a. Feiing med kr ,-. b. Byggesak med kr ,-. c. Private planforslag ,-. Side 5 av 34

6 Gausdal kommune 6 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 18/784 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 28/18 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb OVERFØRING AV OVERSKUDD/UNDERSKUDD 2017 ENHETENE Vedlegg: Oversikt overskudd/underskudd 2017 enhetene. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen. SAMMENDRAG: Det foreslås å overføre overskudd/underskudd fra 2017 til 2018 som det framgår av vedlegg til saken. Dette gjøres ved å overføre midler tilsvarende 3,7 mill. kr fra kommunens ordinære disposisjonsfond til enhetenes overskuddsfond. SAKSOPPLYSNINGER: Ordningen med overføring av overskudd/underskudd for enhetene er hjemlet i delegasjonsreglementets punkt 2.1. Det er vedlagt saken en oversikt knyttet til den enkelte enhet sitt resultat for 2017 og en kort forklaring på avvik der dette er aktuelt. Det framgår også av oversikten hvilke beløp som det foreslås at den enkelte enhet skal enten få med seg eller trekkes i rammen for, samt størrelsen på overskuddsfondet som den enkelte enhet har fra før og hva nivået vil bli dersom enhetenes overskudd overføres som foreslått. VURDERING: Praksisen med overføring av overskudd/underskudd fungerer etter administrasjonens syn bra. Enhetenes overskuddsfond vil være med å ta uforutsette utfordringer og svingninger mellom år. Tilsvarende må enheter som har underskudd som hovedprinsipp trekke med seg hele eller deler av dette. Det er foretatt konkrete vurderinger knyttet til den enkelte enhet og de årsaksforhold som foreligger. Det foreslås vanligvis ikke å overføre mer enn kr av et overskudd til neste år. Imidlertid kan det inniblant være særskilte forhold som medfører at det foreslås noe mer. Dette framgår i så fall av kommentar-rubrikken i oversikten vedlagt saken. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: Overføring av overskudd fra 2017 til 2018 med til sammen kr vedtas slik det framgår av vedlegg til saken. Den enkelte enhet sitt overskuddsfond tilføres midler fra kommunens reservefond tilsvarende. Side 6 av 34

7 Gausdal kommune 7 Ark.: 153 Arkivsaksnr.: 18/785 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 29/18 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb OVERFØRING AV UBENYTTEDE INVESTERINGSMIDLER FRA 2017 TIL 2018, BUDSJETTENDRING Vedlegg: Oversikt ubenyttede investeringsmidler Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det foreslås at ubenyttede investeringsmidler tilsvarende 80,8 mill. kr fra 2017 overføres til 2018 ved budsjettendring slik det framgår av vedlegg til saken. Videre foreslås det å godkjenne låneopptak til investeringer tilsvarende 19,4 mill. kr. SAKSOPPLYSNINGER: Det fremmes hvert år en sak der ubenyttede investeringsmidler fra tidligere år legges inn på nytt i inneværende års budsjett. Det er laget en oversikt der det vises hvilke midler som ble redusert i investeringsbudsjettet i desember 2017 og hvilke midler som for øvrig ikke ble benyttet i regnskapsåret I tillegg er det sett på om noen av midlene kan inndras. På denne bakgrunn foreslås det å rebudsjettere 80,8 mill. kr i investeringsbudsjettet. Hvilke prosjekter det gjelder og øvrige detaljer framgår av vedlegg til saken. I vedlegget er det laget særskilt oppsett knyttet til investering i ombygging/tilbygg øvre/nedre Flatland samt Flomsikring Fossberg mm og Kårfaldstranda. De økte investeringsutgiftene i budsjettet må finansieres, og dette er de foreslåtte finansieringskildene: Statstilskudd Heggelia 11,0 mill. kr. Statstilskudd øvre/nedre Flatland 6,9 mill. kr. Tilskudd fylkeskommunen Fjerdum skole/barnehage 3,2 mill. kr. Refusjoner fra private, flomsikring 0,3 mill. kr. Momskompensasjon investering 6,0 mill. kr. Bruk av fond overvannstiltak Follebu 0,4 mill. kr. Bruk av fond flomsikring Fossberg mm, Kårfaldstranda 0,1 mill. kr Bruk av startlån med 6,9 mill. kr. Bruk av lån utgjør 46,0 mill. kr Utlån startlån finansieres med bruk av bruk av lån tilsvarende, det vil si kr 6,9 mill. kr. Tilsvarende beløp står igjen som ubrukte lånemidler fra 2017, og det skal således ikke tas opp nytt lån i forhold til dette i 2018 utover det som er vedtatt låneopptak i opprinnelig budsjett for Side 7 av 34

8 Sak 29/18 Bruk av lån til å finansiere egne investeringer utgjør 46 mill. kr. Ved årets start var gjenstående ubrukte lånemidler til investeringer tilsvarende 26,6 mill. kr. Differansen på 19,4 mill. kr blir dermed det beløp som skal fremmes som økt behov for låneopptak i 2018 på bakgrunn av denne saken. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Investeringsbudsjettet for 2017 økes med 80,8 mill. kr i tråd med vedlegg til saken. 2. Investeringene finansieres slik: Statstilskudd Heggelia 11,0 mill. kr. Statstilskudd øvre/nedre Flatland 6,9 mill. kr. Tilskudd fylkeskommunen Fjerdum skole/barnehage 3,2 mill. kr. Refusjoner frå private, flomsikring 0,3 mill. kr. Momskompensasjon investering 6,0 mill. kr. Bruk av fond overvannstiltak Follebu 0,4 mill. kr. Bruk av fond flomsikring Fossberg mm, Kårfaldstranda 0,1 mill. kr Bruk av startlån med 6,9 mill. kr. Bruk av lån utgjør 46,0 mill. kr 3. Det godkjennes låneopptak til investeringer med inntil kr. Side 8 av 34

9 Gausdal kommune 9 Ark.: 255 Arkivsaksnr.: 18/818 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 30/18 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Marit Bråten Homb EIERMELDING 2018 Vedlegg: Eiermelding Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Eierpolitikk SAMMENDRAG: I denne saken følger en opp kommunestyrets vedtak fra saken om Gausdal kommunes eierpolitikk ved å legge frem eiermelding for SAKSOPPLYSNINGER: Eierpolitikken er utarbeidet i samarbeid med Lillehammer og Øyer kommuner, fordi de tre kommunene har eierandeler i mange av de samme selskapene. Gausdal kommunestyre behandlet sak om eierpolitikk i sitt møte 1. september Vedtaket var slik: 1. Eierpolitikk for vedtas. 2. Det utarbeides Eiermelding for 2016 basert på selskapenes regnskapstall for Felles mal (vedlegg 3 til saken) benyttes for følgende selskap (AS og IKS) der kommunen er eier: LGE Holding AS IKOMM AS Østnorsk Filmsenter AS Gudbrandsdalen Krisesenter IKS Renovasjonsselskapet GLØR IKS Innlandet revisjon IKS For øvrige selskap benyttes en forenklet framstilling, der selskapets navn, kommunens eierandel og begrunnelse for eierskapet omtales. Denne saken følger opp punkt 2 i vedtaket. Eierpolitikken handler først og fremst om prinsippene for styring og oppfølging av kommunens eierandeler i selskap. Eierpolitikken revideres og behandles på nytt i løpet av første året i ny kommunestyreperiode. Den følges opp av en årlig eiermelding, der kommunens eierskap i selskap definert som enheter som reguleres av andre lover enn kommuneloven, gjennomgås opp mot målsettingen for eierskapet. Side 9 av 34

10 Sak 30/18 Eiermøter I gjeldende eierpolitikk er det inntatt at det bør avholdes minst ett eiermøte i året i tillegg til generalforsamling i de selskap der kommunen er eneeier eller eier selskapet sammen med samarbeidende kommuner. Dette har nok ikke vært gjennomført for alle selskapene der kommunen eier sammen med andre kommuner. Det foreslås derfor at ordfører tar initiativ til å gjennomføre årlige eiermøter i de selskap der dette er aktuelt. Ny/avsluttede eierskap. Gausdal kommune har ikke gått inn på eiersiden i nye selskap etter forrige eiermelding i Kommunen har imidlertid solgt seg ut av Litra AS, Litra Eiendom AS samt Tekstilvask Innlandet AS. Utført selskapskontroll. I 2017 ble det gjennomført selskapskontroll med LIPRO AS. Følgende ble vedtatt i kommunestyret den , saksnr. 20/18: 1. Kommunestyret tar revisjonsrapporten "Selskapskontroll Lipro AS" til etterretning. 2. Kommunestyret merker seg at revisjonen konkluderer med at selskapet opererer innenfor formålet med virksomheten og at bedriften oppfyller gjeldende regelverk angående skille mellom konkurranseutsatt og skjermet virksomhet. Revisjonen viser også at selskapet omfattes av virkeområdet til offentleglova og at selskapet har forberedt seg på dette. 3. Kommunestyret merker seg revisjonens anbefalinger og forventer at disse følges opp i forbindelse med arbeidet med neste eiermelding: a. Kommunen bør vurdere hvordan eierpolitikkens ordlyd knyttet til utarbeidelse av eierstrategi/ mål for enkeltselskaper bør følges opp overfor Lipro AS. Dette kommer av at eiermeldingen kun inneholder kortsiktige mål for selskapet og ikke langsiktige. b. Eierne bør formalisere årlige eiermøter i Lipro AS. Gausdal kommune eier kun 6 % av aksjene i Lipro AS. Kommunens eierandel er såpass liten at kommunestyret har bestemt at dette eierskapet skal omfattes av forenklet eiermelding til kommunestyret. Selskapskontrollen som ble gjennomført, påpekte at kommunen kun har kortsiktig mål for selskapet, og det ble etterlyst langsiktig mål. Dette er det som tidligere har stått knyttet til eiermeldingen for LIPRO AS: LIPRO AS ,00 % Delta i en arbeidsmarkedsbedrift som tilbyr tjenester og produkter av høy kvalitet i form av tilrettelagte arbeidsplasser. Administrasjonen oppfatter at dette også er det langsiktige målet med kommunens eierskap i LIPRO AS, og har derfor ikke foreslått noen endringer her. Forslag til ny kommunelov. I forslag til ny kommunelov er det foreslått omlegging av regelverk knyttet til interkommunale selskaper (IKS). Dette må om det blir vedtatt - følges opp i neste eiermelding/eierskapsstrategi. Side 10 av 34

11 Sak 30/18 Regnskapsopplysninger i eiermeldingen. I vedlegg til saken følger eiermelding for For noen av selskapene foreligger det per nå ikke offisielle regnskapstall for 2017, i de tilfellene benyttes det regnskapstall fra Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Gausdal kommunes eiermelding for 2018 vedtas. 2. Ordfører bes om å ta initiativ til årlige eiermøter i selskaper der dette ikke er systematisk gjennomført, jmf. kommunens vedtatte eierpolitikk. Side 11 av 34

12 Gausdal kommune 12 Ark.: B12 Arkivsaksnr.: 17/1297 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 31/18 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Cathrine Furu UTREDNING AV KRETSGRENSER OG VURDERING AV KAPASITETEN VED SKOLENE Vedlegg: Notat - Utredning av skolekretsgrenser i Gausdal kommune forventet elevtallsutvikling i skolekretsene og kapasiteten ved skolene. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Etter bestilling fra kommunestyret er det gjennomført en utredning av skolekretsgrenser i Gausdal kommune. I denne saken presenteres forventet elevtallsutvikling for den enkelte krets og dette ses opp mot kapasiteten ved skolene. Videre presenteres mulige tiltak for å løse kapasitetsutfordringer ved Follebu skole. SAKSOPPLYSNINGER / VURDERING: Kretsgrenseinndeling og kapasiteten ved barneskolene Grunnskoleelever har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som de sogner til, jfr. opplæringslova 8-1, 1. ledd. Kommunen kan gi forskrifter om hvilken skole de ulike områdene i kommunen sogner til. Gausdal kommune har vedtatt kretsgrenseinndeling, der det er definert hvilken barneskole som er nærskolen til elever bosatt i spesifikke geografiske områder. Rådmannen forslår at bestemmelser knyttet til fremtidig kretsgrenseinndeling, samt hvilken nærskole elevene i den enkelte krets sogner til, innarbeides i forskrift for grunnskolen i Gausdal kommune. Det er følgende skolekretser i Gausdal kommune: Forset krets, Follebu krets og nye Fjerdum krets (tidligere Engjom/Fjerdum). Follebu skole ble bygget i 2010, med 7 klasserom. Klasseromskapasiteten ved skolen har i flere år vært sprengt, slik at skolen har måttet bruke spesialrom som klasserom. Inneværende skoleår benyttes alle rom, med unntak av sløydsalen, som klasserom. Ved ytterligere behov for klassedeling som følge av tilflytting eller av pedagogiske årsaker, vil skolen ha utfordringer med å ivareta elevene innenfor eksisterende bygningsmasse. Disse utfordringene er tidligere beskrevet i sak om fremtidig skole- og barnehagestruktur i Gausdal kommune. Kommunestyret fattet følgende vedtak i sak 73/16, vedtakspunkt 3: «Rådmannen bes igangsette en utredning av skolekretsgrenser i Gausdal kommune, med målsetning om å løse kapasitetsutfordringer ved Follebu skole. Videre bes rådmannen om å utrede muligheter for økning av kapasiteten ved Follebu skole. Det legges frem en egen sak for politisk behandling i løpet av 2017, der resultat av utredningen og anbefalte tiltak presenteres.» Side 12 av 34

13 Sak 31/18 Fristen ble i 2017 utvidet for å gi rom for videre utredninger. Det er utfordrende å gi prognoser for barnetallsutvikling generelt, og det er enda mer utfordrende å forutse utviklingen av elevtall i den enkelte skolekrets. Her vil det alltid knytte seg usikkerhet. For å skape et best mulig beslutningsgrunnlag, er Østlandsforskning blitt engasjert til å utarbeide prognoser basert på statistikk for befolknings- og elevtallsutvikling. Forventet elevtallsutvikling totalt for Gausdal kommune og per skolekrets, samt en vurdering av kapasiteten ved den enkelte skole, fremgår av notatet som er vedlagt saken. Nye Fjerdum skole står klar fra skolestart høsten Skolen vil få 12 ordinære klasserom, et musikkrom som enkelt kan omdisponeres til klasserom, skolekjøkken og undervisningsrom for kunst- og håndverk. Forset skole har 7 klasserom. I tillegg benyttes arealene i det tilliggende grendehuset. Antall klasserom og størrelsen på klasserommene er rammefaktorer som påvirker den enkelte skoles kapasitet. Det foreligger ikke statlige arealkrav for skoleanlegg, slik det eksempelvis gjør for barnehager. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler er sentral i vurderingen av arealbehov, i tillegg til arbeidsmiljøloven, opplæringslova, forskrifter vedrørende byggtekniske krav (TEK 10), samt krav til universell utforming. Av arbeidsmiljøloven 4-1, generelle krav til arbeidsmiljøet, fremgår følgende: «Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet.» I veileder til forskrift om miljørettet helsevern er størrelsen på innearealene til grunnskoler og videregående skoler presisert (Helsedirektoratet 2014): «Undervisningsrom/klasserom: Ved beregning av maksimale elevtall i et undervisningsrom, bør det tas hensyn til hele læringsarealet som klassen/elevgruppen disponerer. Det må også tas hensyn til rommenes utforming, innhold og ventilasjonsforhold. Læringsarealet til en klasse/elevgruppe skal legges til rette for varierte arbeidsformer og tilhørende utstyr. Når en klasse/elevgruppe disponerer tilleggsarealer (grupperom, formidlingsrom eller andre rom) i nærheten av klasserommet/hovedrommet, må klasserommet/hovedrommet planlegges etter en arealnorm på minimum 2 m 2 per elev. Så lenge inneklimaet er tilfredsstillende og aktiviteten i rommet er tilpasset, kan elevtallet i enkeltrom (som f. eks. formidlingsrom og auditorier) gjerne være høyere enn normen på 2 m 2 tilsier. Dersom klassen/elevgruppen ikke disponerer tilleggsarealer i nærheten til klasserommet/hovedrommet, bør arealet være større, helst opp mot 2,5 m 2 per elev. Areal for ansatte kommer i tillegg til arealnormen. ( )» Klasserommene ved Follebu skole varierer i størrelse, fra m 2. Alle klasserommene har tilknytning til ekstrarom som allrom og grupperom. Arealnormen som fremgår av veileder til forskrift om miljørettet helsevern, tilsier dermed at maksimalt elevtall per klasse vil være opp mot 25 elever i de minste rommene og 30 elever i de største. Skolens SFO-rom benyttes også per i dag som klasserom, og dette rommet er på 72 m 2. I opplæringslova er det ikke fastsatt en nasjonal norm for hvor mange elever det kan være i en klasse. Det skal vurderes hva som er «pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg», jfr. opplæringslova 8-2, og det vil være flere faktorer som skal trekkes inn i denne vurderingen. Side 13 av 34

14 Sak 31/18 I tillegg til bygningsmessige forhold kan dette være forhold som elevenes alder og om det er elever i klassen med spesielle behov. En konkret vurdering av hva som er pedagogisk forsvarlig for hvert enkelt trinn og hver enkelt klasse kan dermed medføre behov for mindre klassestørrelser enn det arealnormen tilsier. Vurdering av fremtidig kapasitet ved skolene I områdereguleringen for Segalstad bru ligger det forslag om en større boligutbygging. Dette vil påvirke barnetallsutviklingen i Fjerdum krets, men det er vanskelig å forutse i hvilken grad. Kapasiteten ved nye Fjerdum skole anses å være tilfredsstillende, og kan om nødvendig økes ytterligere i perioder ved at spesialrom tas i bruk som klasserom. Det anses således å være tilstrekkelig kapasitet ved skolen til å ivareta både økt tilflytting til kretsen i årene fremover og eventuelle klassedelinger som følge av elevers spesielle behov. Det er planlagt noe utbygging av boligområder i Forset krets, men det er grunn til å tro at Forset skole vil kunne håndtere den eventuelle økningen i elevtall innenfor nåværende bygningsmasse. Follebu skole har allerede betydelige kapasitetsutfordringer, da elevtallet ved skolen er høyere enn den er dimensjonert for. To av tre spesialrom er per i dag tatt i bruk som ordinære klasserom. Klasserommenes størrelse tilsier at elevtall per klasse maksimalt bør være elever ut fra overnevnte arealnorm. Hva som er pedagogisk forsvarlig elevtall per klasse vil også avhenge av andre forhold, eksempelvis utformingen av klasserommet, elevenes alder og enkeltelevers særskilte behov. Slike forhold kan være konstante eller variere fra klasse til klasse og over tid. Antall elever per klasse varierer inneværende skoleår fra 15 til 28. De minste klassene skyldes at første og andre trinn (henholdsvis 30 og 32 elever) er delt av pedagogiske årsaker. Den største klassen anses å være tilnærmet full, da det ikke er praktisk mulig å ivareta flere elever i klasserommet. Dersom det flytter et par elever fra dette spesifikke årskullet til kretsen, vil klassen trolig måtte deles. I så tilfelle må sløydsalen tas i bruk som klasserom. Klasseromssituasjonen er således svært marginal. Skolen opplever det også som utfordrende at spesialrom ikke kan benyttes i tråd med deres opprinnelige funksjon. I Follebu krets forventes en videre befolkningsvekst i årene fremover. Utbygging av Heggen 4 med et stort antall nye boliger vil påvirke elevtallet og dermed også kapasiteten ved Follebu skole. Det er planlagt nær 30 nye eneboliger i feltet som vil være svært attraktive for barnefamilier. I tillegg kommer flermannsboliger som også er aktuelle for mindre familier. Samtidig må det påregnes at noen av disse familiene vil flytte innad i kretsen, eksempelvis fra tomannsbolig til enebolig, samt et visst generasjonsskifte i kretsen for øvrig. Tilflytting til kretsen vil trolig ikke medføre en jevn tilvekst på hvert årskull, da det kan komme flere barn født spesifikke år og færre eller ingen barn født andre år. Det faktiske behovet for klasserom vil avhenge av antall elever per trinn og andre forhold som er relevant i vurderingen av forsvarlig klassestørrelse. Selv om det på det nåværende tidspunkt ikke er mulig å forutse hvordan den fremtidige elevmassen vil fordele seg på de ulike årskullene, er det realistisk å forvente at antall klasser vil overstige tilgjengelige rom ved skolen i løpet av få år. Mulige tiltak for å løse kapasitetsutfordringer ved Follebu skole Rådmannen har vurdert følgende tiltak for å løse kapasitetsutfordringen ved Follebu skole: Justering av kretsgrenser som medfører en omfordeling av elever fra Follebu krets til andre skolekretser. Innføring av fleksible kretsgrenser. Side 14 av 34

15 Sak 31/18 Utvidelse av kapasiteten ved Follebu skole ved ombygging, utbygging eller etablering av paviljong. Justering av kretsgrenser Administrasjonen har sett på muligheten for å justere grensen mellom Follebu og Fjerdum krets, slik at elever som sogner til Follebu skole kan ivaretas i eksisterende bygningsmasse, og fortrinnsvis innenfor de 7 ordinære klasserommene skolen har. De øvrige elevene vil da gå ved Fjerdum skole. På grunn av bosettingsmønsteret i området mellom Follebu og Segalstad bru, ser administrasjonen ingen geografiske områder av et visst omfang som det faller seg naturlig å overføre til Fjerdum krets. Det vil derimot være mulig å definere et avgrenset geografisk område i Follebu krets, eksempelvis Øverbygda, og gjennom forskrift definere at nærskolen for disse elevene er Fjerdum skole. Når forventet elevtallsutvikling kalkuleres inn, viser simuleringer at det vil kunne være behov for å gjøre omfattende og sterkt inngripende justeringer i kretsgrensene for å oppnå ønsket resultat. Et viktig moment i vurderingen av om slike kretsgrensejusteringer i praksis kan gjennomføres, vil bli om de er i tråd med nærskoleprinsippet. Av opplæringslova 8-1 fremgår følgende: «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til.» Hva som skal regnes som nærskolen avgjøres av en rekke forhold omtalt i opplæringslovas forarbeider, jfr. NOU: og Ot.prp. nr 46 ( ). Det skal tas utgangspunkt i geografi, men også andre objektive forhold som topografi og farlig skolevei er relevante hensyn. I kommunens forskrift om skolekretsgrenser kan det ikke legges vekt på hensyn som vil være i strid med nærskoleprinsippet eller opplæringslovas formål, eksempelvis «lik belastning» på kommunens skoler. Å gå på nærskolen er en individuell rettighet som i utgangspunktet er uavhengig av kommunens økonomi. Samtidig åpner forarbeidene for at kapasitet kan være et forhold som kan tillegges vekt ved kommunens fastsettelse av kretsgrenser, men bare hvis det kan dokumenteres at en skole er full. Det vil samtidig kunne være av betydning om kapasitetsutfordringene skyldes forhold utenfor kommunens kontroll, i motsetning til forhold kommunen selv har ansvar for. Et eksempel på et forhold utenfor kommunens kontroll kan være naturlige generasjonsutskiftninger, og et eksempel på et forhold kommunen selv er ansvarlig for kan være regulering av nye boligområder i den aktuelle kretsen. I denne sammenheng siteres fra Utdanningsdirektoratets tolkningsuttalelse til opplæringslova 8-1 om nærskoleprinsippet og skolekretsgrenser: «( ) Ettersom forarbeidene åpner for at kapasitet kan være et hensyn det kan legges vekt på i praktiseringen av nærskoleprinsippet, vil en forskrift om kretsgrenser som legger vekt på kapasitet etter en nærmere vurdering kunne være lovlig. Det er imidlertid en svært begrenset adgang til å legge vekt på kapasitet, både ved avgjørelsen av enkeltsaker og ved fastsettelse av forskrift om skolekretsgrenser.( )» I henhold til Grunnloven 104 og FNs Barnekonvensjon artikkel 3, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser som berører barn, også de fattet av det offentlige. Dersom andre hensyn veier tyngre enn hva som er det beste for barnet, må dette fremgå Side 15 av 34

16 Sak 31/18 spesielt av vurderingen. Nærskoleprinsippet anses å være en lovfestet generell barns bestevurdering. Fordeling av elever på ulike skoler må også ses opp mot hva som er til barnets beste, der spørsmålet blir om det er til et barns beste å gå på en annen skole enn der han/hun har geografisk tilhørighet, der han/hun har tilhørighet til fritidsaktiviteter og der det er mulighet for å gå eller sykle til skolen fremfor å skysses. Videre skal barn ha mulighet til å uttale seg i saker som gjelder dem, og det skal legges vekt på meningene deres i samsvar med deres alder og utvikling. En endring av kretsgrenser som her skisseres, vil måtte gjøres i form av forskrift. Dette innebærer at berørte grupper skal få anledning til å uttale seg før endringene vedtas. Om vedtatte endringer ikke anses å være i tråd med nærskoleprinsippet, kan vedtaket bli gjenstand for lovlighetskontroll av fylkesmannen. Videre vil foresatte til hvert enkelt barn bosatt i Follebu som gis skoleplass ved en annen skole kunne påklage dette, og fylkesmannen vil ha anledning til å overprøve kommunens forskrift i hvert enkelt tilfelle. Dersom kommunen ikke synliggjør forsvarlige og lovlige vurderinger ved fordelingen av elevene, vil klageinstansen måtte gi klagerne medhold. Med bakgrunn i overnevnte, anbefaler ikke rådmannen en slik løsning. Innføring av fleksible kretsgrenser I nærskolesaker og ved fastsettelse av forskrift om skolekretsgrenser, kan det i utgangspunktet ikke legges vekt på fremtidige kapasitetsproblemer, uansett hvor godt dokumenterte disse skulle vise seg å være. Det er først aktuelt å legge vekt på kapasiteten i forbindelse med fastsetting av kretsgrenser når det kan dokumenteres at en skole er full. I denne forbindelse siteres fra Utdanningsdirektoratets tolkningsuttalelse til opplæringslova 8-1 om nærskoleprinsippet og skolekretsgrenser: ( ) Etter Utdanningsdirektoratets vurdering blir det først aktuelt å legge vekt på kapasitet når det kan dokumenteres at en skole er full. Kommunen må i en evt. lovlighetskontroll av forskriften eller behandlingen av en klagesak kunne dokumentere for Fylkesmannen at skolen er full.( )». Dette innebærer at en skole kan fylles opp til sin kapasitetsgrense hvert enkelt år. I praksis betyr dette at Follebu skole årlig kan ta i mot et visst antall førsteklassinger som utgjør én klasse. Om det er mer enn et gitt antall elever i det aktuelle kullet, vil skoleeier måtte fordele disse elevene på andre skoler på en forsvarlig og likeverdig måte, enten ved forskriftsregulering og/eller ved enkeltsaksbehandling. Det at skolene skal fylles opp til sin kapasitet, innebærer imidlertid ikke at klassene nødvendigvis skal være så fulle at én elev fra eller til gjør at elevtallet på skolen blir ulovlig stort, jfr. opplæringslova kapittel 9A. En skole er full i nærskoleprinsippets forstand når elevtallet har nådd en viss grense skjønnsmessig, pedagogisk og bygningsmessig. Selv om skolen blir ansett som full etter disse kriteriene ved skolestart, har Utdanningsdirektoratet vurdert at det i realiteten som oftest vil være anledning til å ta inn et visst antall tilflyttende elever som bosetter seg innenfor skolekretsen i løpet av året. Også en slik endring vil måtte gjøres form av forskrift, der berørte grupper skal gis anledning til å uttale seg før endringene vedtas. Kommunen har videre en plikt til å vurderes barnets Side 16 av 34

17 Sak 31/18 beste i henhold til Grunnloven 104 og FNs barnekonvensjon. Elever som ikke får skoleplass ved den skolen de opplever å ha geografisk tilknytning til, vil ha anledning til å klage. Det blir derfor viktig at kommunen finner en praksis for fordeling av elever som tilsier at kommunens forskrift og/eller enkeltvedtak står seg, også ved klagebehandling. Konsekvenser av en slik modell vil kunne bli at: - Elever ikke får gå på den skolen de opplever geografisk tilknytning til. - Elever må gå på en skole som ligger betydelig lengre unna i avstand. - Elever som kan gå eller sykle til Follebu skole må skysses til en annen skole. - Elever bosatt i samme nærområde/byggefelt ikke går på samme skole. - Manglende forutsigbarhet for elever og foresatte knyttet til hvilken skole eleven skal gå på i forkant av skolestart. Med bakgrunn i overnevnte, anbefaler ikke rådmannen en slik løsning. Utvidelse av kapasitet ved Follebu skole Alternativet til å gjøre endringer i skolekretsgrensene er å utvide kapasiteten ved Follebu skole, slik at skolen kan ivareta elevene bosatt i kretsen på kort og lang sikt. Gausdal kommune ønsker tilflytting til bygda og tar et aktivt grep for å oppnå dette gjennom boligutbygging i Follebu krets. I slike tilfeller har Utdanningsdirektoratet uttalt at kommunen også må sikre tilstrekkelig kapasiteten ved nærskolen. Etter rådmannens vurdering, kan kapasiteten ved Follebu skole økes på følgende måter: - Ombygging av skolens fellesarealer til klasserom - Utbygging av skolen for å kunne etablere flere klasserom - Etablering av midlertidig eller varig paviljong i tilknytning til skolen Innenfor eksisterende bygningsmasse kan det være muligheter for ombygging, slik at deler av skolens fellesarealer omdisponeres til klasserom ved bygningsmessige grep. Dette kan potensielt gi 1-2 ekstra klasserom. Sett fra skolens side, vil en ombygging av lokalene der det etableres flere klasserom på bekostning av fellesarealene ikke være ønskelig. Skolen har stor pedagogisk og sosial nytte av de aktuelle arealene. Videre er tilgangen til tilleggsarealer en forutsetning for at en arealnorm på 2 m 2 per elev kan legges til grunn for klassestørrelser. Det er heller ikke sikkert at et slikt grep vil sikre tilstrekkelig kapasitet, da skolen allerede mangler to ordinære klasserom for å ivareta eksisterende elevgruppe. Arealene rundt skolen tilsier at det kan være mulig å bygge ut skolen med en ekstra fløy for å etablere flere klasserom. En slik løsning er foreløpig ikke utredet, men kostnadene må forventes å være betydelige. Det vil kunne etableres en paviljong/ brakkerigg i tilknytning til Follebu skole som øke kapasiteten ved skolen med flere klasserom med tilhørende garderobe og toaletter, og dette vil være en langt mindre kostnadskrevende løsning enn en omfattende utbygging av skolen. Erfaringen med etablert paviljong ved Engjom skole i forbindelse med skolesammenslåing og utbygging/ombygging ved Fjerdum skole, har vært positiv. Kvaliteten på klasserom og fellesarealer i bygget anses for å være god. Ved å legge noe mer ressurser i grunnarbeidene ved etableringen, vil dette kunne bli en mer eller mindre varig løsning. Løsningen vil også kunne etableres forholdsvis raskt. Arealbehov, plassering og behov for grunnarbeider må Side 17 av 34

18 Sak 31/18 utredes nærmere. Avhengig av plassering og arealbehov, vil det også kunne bli nødvendig å flytte skolens parkeringsplass. Rådmannen foreslår en videre utredning av to alternativer for å løse nåværende og fremtidige kapasitetsutfordringer ved Follebu skole, og at disse er utbygging av skolen og etablering av paviljong. Utredningen og et forslag til plan for arbeidet legges frem for politisk behandling innen 1. april På dette tidspunktet vil Follebu skole trolig ha forholdsvis god oversikt over forventet antall elever per trinn fra høsten Felles skolekrets for elever bosatt i Espedalen Kommunestyret fattet følgende vedtak i sak 2/15, vedtakspunkt 4: «Gausdal kommune tar kontakt med Nord-Fron og Sør-Fron kommuner for å utrede en felles skolekrets for de tre kommunene, jamfør Opplæringslova 8-1 andre ledd. Som en del av utredningen tar de tre kommunene kontakt med Oppland fylkeskommune for å utrede en fleksibel ordning av skoleskyss for elever bosatt i Espedalen. Resultatet av utredningen legges fram for kommunestyret i løpet av 2015.» Rådmannen har sett det formålstjenlig å inkludere vurderingen av en felles skolekrets for Espedalen i en helhetlig utredning av skolekretsgrenser. Dette er opplyst i forbindelse med rapportering på politiske vedtak: «Det arbeides fortsatt med å kartlegge muligheter og utfordringer knyttet til felles skolekrets for elever bosatt i Espedalen. Blant annet er Oppland fylkeskommune forespurt om eventuelle konsekvenser for skoleskyss. Med bakgrunn i kommunestyrets vedtak i sak 73/16, er det igangsatt en utredning av kretsgrenser i Gausdal kommune. Eventuelle endringer i kretsgrenser skal gjøres form av forskrift, med de formelle krav det innebærer. Rådmannen ser det som formålstjenlig at skolekrets for elever i Espedalen ses i sammenheng med og blir vurdert som en del av en helhetlig utredning.» Nærskolen til elever bosatt i de områder i Espedalen som tilhører Gausdal kommune, er Forset skole. En kommune har opplæringsansvar for elever innenfor egen kommune og dermed ingen plikt til å tilby elever skoleplass i annen kommune. Gausdal kommune har etablert en streng praksis når det gjelder vurdering av søknader om skolebytte til andre kommuner. Kommunestyret gjorde et unntak fra dette i januar 2015, da et søskenpar bosatt i Espedalen fikk innvilget skolebytte til Skåbu oppvekstsenter og de foresatte ble innvilget kilometergodtgjørelse til dekning av skyssutgifter til og fra skolen. Ordningen ble videreført frem til de aktuelle elevene flyttet fra Gausdal kommune våren Etter bestilling fra kommunestyret, har rådmannen utredet muligheten for etablering av felles skolekrets for kommunene Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron. Rådmannen oppfatter at bakgrunnen for forslaget om å etablere en felles skolekrets for elever bosatt i Espedalen var å skape vilje til å etablere næringsvirksomhet i området, forutsigbarhet for familier bosatt i området, kortere skolevei for elevene, samt å redusere kommunens kostnader knyttet til skoleskyss. Om kommuners mulighet til å samarbeide om skoledrift fremgår følgende av opplæringslova 8-1, 2. ledd: «To eller fleire kommunar kan avtale at område i ein kommune soknar til ein skole i nabokommunen. Elles gjeld retten etter første ledd første punktum. Kommunane må gi likelydande forskrift om kva for område i kommunane som soknar til denne skolen. Side 18 av 34

19 Sak 31/18 Kommunane skal opprette ein skriftleg samarbeidsavtale. Kommunestyret vedtar sjølv avtalen og endringar i denne. ( )» Av Prop 129 L ( ) fremgår at målet med bestemmelsen er at nabokommuner skal kunne samarbeide om å opprettholde driften av en skole som blir nærskolen for elever i begge kommuner. Videre skal muligheten til å etablere en felles skolekrets på tvers av kommunegrenser bidra til at nærskoleprinsippet opprettholdes, da skolen i nabokommunen kan være nærmere geografisk. Før lovendringen som muliggjør ete slikt samarbeid, måtte foresatte samtykke dersom kommunen ønsket at en elev skulle gå på en skole i en nabokommune, selv om den var nærmere geografisk og tidsmessig. Dette kunne vanskeliggjøre kommuners mulighet til å drive skoleplanlegging knyttet til et fremtidig felles elevtall. Departementet begrunnet lovendringen med at nærskoleprinsippet også bør kunne omfatte en skole i en nabokommune. Dette forutsetter at denne er geografisk nært lokalisert de aktuelle elevenes bosted og for øvrig oppfyller nærskoleprinsippet slik det er tolket gjennom lang forvaltningspraksis. Hva som skal forstås som «nabokommuner» fremgår også av forarbeidene til den aktuelle bestemmelsen; «Nabokommune skal forstås som at kommunene grenser til hverandre». Kommunene kan derimot tilhøre hvert sitt fylke. For kommuner som ikke er å definere som «nabokommuner» vil det fortsatt være mulig å samarbeide om skoledrift, men kommunene vil i slike tilfeller være avhengig av foresattes samtykke for at elever skal kunne gå på skole utenfor bostedskommunen. Som følge av dette, vil ikke Gausdal kommune ha anledning til å fastsette gjennom forskrift at Skåbu oppvekstsenter i Nord-Fron skal være nærskolen for elever bosatt i Espedalen. Det vil derimot fortsatt være mulig å kjøpe skoleplass for elever ved Skåbu oppvekstsenter. Med bakgrunn i overnevnte konkluderer rådmannen med at eksisterende kretsinndeling for Espedalen videreføres, og at det eventuelt må søkes individuelt om at elever kan få sin opplæring i Nord-Fron kommune. Dersom elever får opplæring i annen kommune enn bostedskommunen, fremgår bostedskommunens økonomiske ansvar av forskrift til opplæringslova Ved kjøp av skoleplass i en annen kommune vil Gausdal kommune ha det økonomiske ansvaret for kostnader knyttet til skoleplass og eventuell spesialundervisning. Videre vil kommunen, ved kommunalt vedtak om at en elev skal gå på annen skole enn nærskolen, bære det økonomiske ansvaret for merkostnader knyttet til skoleskyss. I henhold til forskrift for grunnskolen i Gausdal kommune 1-6, faller en eventuell rett til skoleskyss bort dersom eleven går på skole i en annen skolekrets enn den eleven er folkeregistrert i etter ønske fra eleven/foresatte. Foresatte vil i slike tilfeller således i utgangspunktet selv ha ansvar for å organisere skyss og for å dekke skysskostnadene. Unntaket er om eleven av særlige grunner er tildelt plass i annen skolekrets på grunn av mangler ved det psykososiale miljøet eller fordi eleven mobber andre elever (henholdsvis forskriftens 1-3 og 1-4). I Espedalen er busstilbudet per i dag minimalt. Dersom de foresatte ikke kan eller vil kjøre elevene til og fra skolen selv, vil det i all hovedsak dreie seg om drosjetransport, noe som er svært kostnadskrevende. Espedalen er et forholdsvis utstrakt geografisk område med få helårsboliger. Det er ingen selvfølge at familier bosatt i området vil ha en lik vurdering av hva som er den ønskede nærskolen. Det kan eksempelvis avhenge av hjemmets geografiske plassering og reisevei til skolen, samt av hvilken nærskole elevens nettverk tilhører. Nærskoleprinsippet som fremgår av opplæringslova 8-1kan ikke fravikes, og i enhver sak som omhandler barn skal barnets beste være en grunnleggende vurdering, jfr. grunnloven 104 og FNs barnekonvensjon. Side 19 av 34

20 Sak 31/18 Likebehandling er også et viktig prinsipp i saksbehandlingen. Rådmannen vil vurdere eventuelle fremtidige søknader om skolebytte til Skåbu oppvekstsenter ut fra de konkrete forhold i hver enkelt sak, sett opp mot aktuelle lovbestemmelser, forskrift for grunnskolen i Gausdal kommune og etablert praksis. Vedtak i slike saker er enkeltvedtak som kan påklages. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Gjeldende kretsgrenseinndeling i Gausdal kommune videreføres. 2. Rådmannen innarbeider bestemmelser om skolekretsgrenser og hvilken nærskole elever i de ulike skolekretsene tilhører i forskrift for grunnskolen i Gausdal kommune. 3. Kommunestyret ber rådmannen om å utrede følgende alternativer for å løse nåværende og fremtidige kapasitetsutfordringer ved Follebu skole: utbygging av skolen og etablering av paviljong. Utredningen og et forslag til plan for arbeidet legges frem for politisk behandling innen 1. april Side 20 av 34

21 Gausdal kommune 21 Ark.: F03 Arkivsaksnr.: 18/851 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 32/18 Formannskapet Saksbehandler: Rannveig Mogren HØRING- OG OFFENTLIG ETTERSYN AV REGIONAL PLAN FOR FOLKEHELSE MED HANDLINGSPROGRAM FOR 2018 Vedlegg: Høringsdokumentene Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Oppland fylkeskommune har sendt forslag til Regional plan for folkehelse med Handlingsprogram for 2018 på høring. I saken er det forslag til høringsuttalelse. Det er utarbeidet felles saksframlegg for kommunene i Lillehammer-regionen og regionrådet. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn: Oppland fylkeskommune har sendt forslag til Regional plan for folkehelse med Handlingsprogram for 2018 på høring. Den forelagte planen bygger videre på Regional plan for folkehelse , og tar inn over seg at det har kommet en ny folkehelselov og at kunnskapsgrunnlaget er ytterligere forbedret. Regional plan for folkehelse skal vise kommunal, regional og statlig planlegging og satsing på folkehelseområdet. Ambisjonen er at planen også skal ivareta at Oppland har blitt valgt ut som programfylke i Program for folkehelsearbeid i kommunene, En satsing for å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet. Regional plan for folkehelse skal danne grunnlag for fylkeskommunens prioriteringer og gi forutsigbarhet på folkehelseområdet. Med bakgrunn i dette legger det forelagte høringsutkastet til grunn fire hovedmål for arbeidet. Det skal være opplagt: 1. Med folkehelse på dagsorden 2. At alle opplever trivsel, god livskvalitet og mestring 3. At det skal være enkelt å velge sunt for alle 4. At alle er med Sammen skal hovedmålene bidra til den overordnede visjonen om «En samfunnsutvikling som fremmer trivsel, god livskvalitet og god folkehelse for alle». Høringsfristen er 23. mai. Side 21 av 34

22 Sak 32/18 Forslag til høringsuttalelse: Regional plan for folkehelse og handlingsprogram Høringsuttalelse fra Gausdal kommune Gausdal kommune mener prosessen fram mot den forelagte Regional plan for folkehelse har vært god, med bred involvering og muligheter for å komme med innspill underveis i prosessen. Planen har derfor også totalt sett blitt et godt dokument. Den overordnede visjonen for fylkets folkehelsearbeid er dekkende og de fire hovedmålene som skisseres i planen vurderes som relevante for arbeidet mot visjonen. Gausdal kommune ser det som gledelig at Oppland har blitt programfylke i Program for folkehelsearbeid i kommunene, med fokus på barn og unges psykiske helse. Dette gir en unik mulighet til å løfte dette teamet i det regionale folkehelsearbeidet generelt og i den forelagte Regional plan for folkehelse spesielt. Planens fokus på folkehelse for barn og unge mer generelt harmonerer også godt med arbeidet som drives i kommunen. Gausdal kommune opplever at det forelagte Handlingsprogrammet for 2018 også treffer bedre enn tidligere. Gausdal kommune vil likevel påpeke noen forhold det bør tas fatt i for å heve høringsdokumentene ytterligere: At dokumentet har et tydelig fokus på barn og unge, må ikke medføre at man taper livsløpsperspektivet av syne. Flere eldre med tjenestebehov og færre til å utøve helsetjenester, utfordrer oss framover. Gausdal kommune savner at forelagt plan og handlingsprogram i større grad setter søkelys på hvordan denne utfordringen, sett fra et folkehelseperspektiv, skal møtes i tida som kommer. Eldre og folkehelse handler mye om planlegging, helsefremming og forebygging ift egen alderdom, herunder det å understøtte eldres egne initiativ. Som regional planmyndighet har OFK en viktig rolle i denne sammenheng, både for å stimulere og være en aktiv pådriver ovenfor kommunene. Gausdal kommune har hatt god nytte av arbeidet med folkehelseoversikten i fylket, men det er ønskelig at det legges enda mer vekt på å videreutvikle denne ytterligere, samt å understøtte kommunene i arbeidet med å nyttiggjøre seg den tilgjengelige informasjonen. I denne sammenheng er Gausdal kommune tilfreds med at man i Handlingsprogrammet legger vekt på å bidra til økt kompetanse på statistikk og analyse og utvikling av maler ut fra kommunale behov. For kommunene vil dette også være viktig input i arbeidet fram mot nest planstrategi. Gausdal kommune ønsker imidlertid å understreke at det er store forskjeller i utfordringsbildet regionene i Oppland i mellom, og at det også i denne sammenheng er nødvendig å spisse arbeidet med bakgrunn i den enkelte regions og kommunes behov. Den forrige folkehelseundersøkelsen ga mye viktig kunnskap og Gausdal kommune ser det som positivt at OFK ønsker å innhente oppdatert kunnskap gjennom en ny folkehelseundersøkelse. Erfaringene fra den forrige undersøkelsen er imidlertid at det var en svært krevende datainnsamlingsprosess for kommunene. Gausdal kommune vil derfor på det sterkeste oppfordre til at OFK finner enklere måter å organisere og gjennomføre datainnsamlingen på. Å basere seg på at kommunene skal engasjere lag og foreninger har vist seg å være en for sårbar tilnærming. Gausdal kommune mener det er positivt at OFK tilrettelegger for arenaer der kommunene kan diskutere og dele erfaringer og kunnskap om folkehelserelaterte Side 22 av 34