Utvalg for næring, plan og miljø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utvalg for næring, plan og miljø"

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Rådhuset Dato: Tidspunkt: 12:00 Utvalg for næring, plan og miljø Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møtet starter med en presentasjon vedrørende ønsket etablering av massetak i området Olaplassen, gnr/bnr 45/21. Presentasjonen legges fram av Rambøll Norge AS på vegne av Ramlo Sandtak AS Framlagte saker er godkjent av rådmann/enhetsleder. Sign. Hubertina Doeven Støren, den Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 50/13 RS 9/13 RS 10/13 RS 11/13 RS 12/13 Innhold Lukket Arkivsaksnr Referatsaker Høring - Forslag om innskrenkninger i odelskretsen og endringer i reglene om odelsfrigjøring Høring - lov om endring av naturmangfoldloven om tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale Høring - forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Sør- Trøndelag Høring - forslag til endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, samt invitasjon til å søke om å delta i forsøksordning med etablering av snøscooterløyper 2013/ / / /1678 RS 13/13 Høring - Endring av forurensningsforskriften kapittel /1450 RS 14/13 Høring - Endringer i jordlova /472 RS 15/13 Tildeling av midler for 2013 til grøfting, spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) 2013/629 RS 16/13 Høring regulering av laksefiske /671 RS 17/13 RS 18/13 Høring forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord Høring - forslag til forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag PS 51/13 Detaljplan - Nognillosen hytteområde - Høring / Utlegging til offentlig ettersyn PS 52/13 Søknad om dispensasjon fra disposisjonsplan for hytteområde på eiendommen Frøseth, gbnr 3/1 ved Langvatnet, for oppføring anneks på eiendommen gbnr 3/283.Tiltakshaver: Olav Svegård PS 53/13 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av boligtomt - gbnr 50/1, 7290 Støren - søker Eivind Dragset PS 54/13 Søknad om konsesjon - gbnr 148/8 - søkere Bente Tømmerås og Kent Roger Stenbro 2013/ / / / / /1303 PS 55/13 Kommunale gebyrer og avgifter 2013/344 Side3

4 PS50/13Referatsaker Side4

5 Høyring av forslag om innskrenkingar i odelskretsen og endringar i reglane om odelsf... Page 1 of 2 LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET Du er her: regieringen.no / Landbruks- o matde artementet / Dokumenter / Hørinoer / Høyring av forslag om innskrenkingar i odelskretsen og endringar i reglane om odelsfrigjering Høyring av forslag om innskrenkingar i odelskretsen og endringar i reglane om odelsfrigjering Høringsbrev, Deres ref. Vår ref. 13/110 Dato Vår ref.: 13/110 Landbruks- og matdepartementet sender med dette ut høyringsnotat med forslag om endringar i lov nr 58 om odels- og åsetesretten (odelslova). Forslaga er ei oppfølging av Meld. St. 9 ( ) om Landbruksog matpolitikken (landbruksmeldinga). I landbruksmeldinga er det foreslått å endre odelskretsen slik at berre barn av eigar med odelsrett kan ha odelsrett. Regjeringa peikte på at når ein eigedom blir overtatt av ein odelsrettshavar langt ut i odelsrekka, vil det som oftast vere ein person som har liten tilknyting til garden og drifta. Barna veks oftast opp på garden og har tilknyting til han. Det er bg dei som er nærast til å ta over eigedomen. Departementet bad i brev av 13. mars 2012 om at Lovavdelinga i Justisdepartementet vurderte om forslaget til innskrenking i odelskretsen kunne gjennomførast utan å kome i strid med Grunnlova 107. Etter Lovavdelinga si vurdering var det ikkje problematisk å fjerne nevriar og nieser frå odelskretsen. Dei var meir i tvil når det gjeld barnebarn av ein eigar. Dersom barnebarnet ikkje har eigen odelsrett, må det stå tilbake for søsken til forelderen. Lovavdelinga meinte at ein her var inne i kjernen av odelsinstituttet som er verna av Grunnlova 107. Departementet foreslår å endre odelskretsen slik at berre barn av eigar med odelsrett kan ha odelsrett. Dette gjeld nåverande og tidlegare eigarar. På bakgrunn av uttala til Lovavdelinga i Justisdepartementet foreslår departementet i tillegg at barnebarn av siste eigar med odelsrett skal ha odelsrett Som ei oppfølging av landbruksmeldinga foreslår departementet vidare å oppheve odelslova 31 om odelsfrigjering ved overtaking av tilleggsjord til landbrukseigedom. Dette er særs ressurskrevjande saker for landbruksmyndigheitene, og det er ikkje gitt at ressursbruken kan forsvare dei samfunnsgevinstar som blir oppnådd. I åra frå blei det behandla om lag åtte søknader om odelsfrigjering i året. Litt over halvparten fekk søknaden innvilga. Dersom odelskretsen blir innskrenka slik som foreslått, må det reknast med at det blir enda færre saker. Omsynet til regelforenkling og ønsket om å redusere offentleg ressursbruk tilseier derfor at denne regelen blir oppheva. Høyringsnotatet er kort og gjeld i hovudsak berre to lovendringar. Sidan forslaget er ei oppfølging av landbruksmeldinga, legg departementet til grunn at forslaget er kjend for dei fleste høyringsinstansane. Høyringsfristen er difor satt til seks uker. Departementet ber om uttale innan 6. mars 2013, gjerne elektronisk til ostmottak Imd.de.no. Høyringsdokumenta er lagt ut på departementets heimeside: htt : erin en.no nb dep/imd dok horin er saker a horing.htrnl?id=1995 Med hilsen Inger Grette (e.f.) avdelingsdirektør Side5

6 Høyring av forslag om innskrenkingar i odelskretsen og endringar i reglane om odelsf... Page 2 of 2 Marianne Smith seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side6

7 DET KONGELIGE MILIØVERNDEPARTEMENT _ Adressater i henhold til høringsliste Deres ref Vår ref Dato Lov om endring av natunnangfoldloven om tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale Høringsbrev/notat Høringsfrist 15.mars 2013 Eventuell uttalelse sendes til Miljøverndepartementet på e-post til ostmottak@md.de.no med kopi til h@md.de.no. Høringsuttalelse kan også sendes per post. Kontaktperson: Gaute Voigt-Hanssen, e-post: h@md.de.no Tlf: Interesserte som ikke står på høringslisten kan også bidra med Postadresse Postboks 8013 Dep 0030 Oslo postmottak@md.dep.no Kontoradresse Telefon Avdeling for naturforvaltning Saksbehandler Myntgt Gaute Voigt-Hanssen Org no Side7

8 I 1 innspill. Vedlegg: høringsliste 1. TRADISJONELL KUNNSKAP KNY1TET TIL GENETISK MATERIALE FORSLAG TIL NY FORSKRIFTSHJEMMEL I NATURMANGFOLDLOVEN Nagoya-protokollen til konvensjonen om biologisk mangfold, om tilgang til genetiske ressurser og en rimelig og likeverdig fordeling av fordeler som følger av utnyttingen av disse ressurser, inneholder flere forpliktelser som gjelder tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale. Etter protokollen artikkel 5 nr. 5 og artikkel 7 skal partene treffe passende tiltak for å sikre at tilgang til tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale som er utviklet av urfolk eller lokalsamfunn innenfor en parts territorium, bare skjer med samtykke fra urfolket eller lokalsamfunnet, og at eventuelle fordeler som oppnås ved utnyttelse av slik kunnskap skal deles med urfolket eller lokalsamfunnet. Delingen skal skje på en måte som skal fastsettes i avtale med urfolket eller lokalsamfunnet. i Nagoya-protokollen artikkel 16 gjelder situasjoner der tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale blir utnyttet i en annen stat enn der urfolket eller lokalsamfunnet som har utviklet kunnskapen, holder til. Dersom det etter lovgivningen i staten der et urfolk eller lokalsamfunn holder til, kreves samtykke ved tilgang til tradisjonell kunnskap og at utnyttelsen skal skje i samsvar med det som er avtalt med urfolket eller lokalsamfunnet, er det viktig å sikre at urfolkets eller lokalsamfunnets rettigheter også kan håndheves når kunnskapen utnyttes i andre stater. Dette ivaretas gjennom bestemmelsene i Nagoya-protokollen artikkel 16. Artikkel 16 nr. 1 pålegger staten der tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale fra en annen stat blir utnyttet å treffe passende tiltak for å sikre at det er innhentet samtykke fra urfolket eller lokalsamfunnet og at det har kommet i stand avtale om utnyttelsen av kunnskapen, dersom lovgivningen staten der urfolket eller lokalsamfunnet holder til krever dette. Etter artikkel 16 nr. 2 skal statene videre innføre ordninger slik at det kan gripes inn i situasjoner der tiltak som er innført etter artikkel 16 nr. 1 ikke blir etterlevd. Det finnes i dag ikke særlige bestemmelser i norsk rett om at tilgang til og utnyttelse av urfolks og lokalsamfunns tradisjonelle kunnskap krever samtykke fra urfolket eller lokalsamfunnet Slik kunnskap kan etter omstendighetene oppnå vern etter lovgivningen om immaterielle rettigheter (patenter mv.) etter samme vilkår som for annen kunnskap. Lovgivningen om immaterielle rettigheter er imidlertid dårlig tilpasset tradisjonell kunnskap. Tradisjonell kunnskap vil som regel ikke kunne oppnå vern etter Side 2 Side8

9 lovgivningen om immaterielle rettigheter. Dersom det er inngått en avtale med et urfolk eller lokalsamfunn om tilgang til og utnyttelse av tradisjonell kunnskap, vil avtalen kunne håndheves etter alminnelige avtale- og kontraktrettslige regler. Etter patentloven 8 b og planteforedlerloven 4 tredje ledd annet punktum gjelder det en plikt til å opplyse om opprinnelsen for tradisjonell kunnskap som en oppfinnelse gjelder eller anvender, eller som er brukt ved foredling av en ny plantesort, når det søkes om patent eller plantesortsbeskyttelse. Formålet med disse reglene er å sikre åpenhet omkring utnyttelse av tradisjonell kunnskap slik at urfolket eller lokalsamfunnet som har utviklet kunnskapen, kan avdekke om det finner sted utnyttelse av kunnskapen som de ikke har gitt samtykke til. Norge oppfyller i dag ikke forpliktelsene etter Nagoya-protokollen om tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale (protokollen artikkel 5 nr. 5, artikkel 7 og 16). Det er derfor nødvendig å innføre nye regler eller andre tiltak som oppfyller disse forpliktelsene hvis Norge skal tiltre protokollen. En nærliggende løsning vil være at nødvendige gjennomføringsregler gis i forskrift til naturmangfoldloven, enten i forskrift om uttak og utnyttelse av genetisk materiale eller i en egen forskrift. Etter naturmangfoldloven 58 fierde ledd første punktum kan det i forskrift om uttak og utnyttelse av genetisk materiale gis bestemmelser om hvilke opplysninger en søknad om slik uttak og utnyttelse skal inneholde, herunder om at søknaden skal inneholde opplysninger om bruk av urfolks og lokalsamfunns tradisjonelle kunnskap. Dette dreier seg kun om en opplysningsplikt som bare vil gjelde når det søkes om uttak og utnyttelse av genetisk materiale. En slik opplysningsplikt vil ikke i seg selv være tilstrekkelig til å gjennomføre Nagoya-protokollen artikkel 5. nr. 5 og artikkel 7. Etter naturmangfoldloven 58 fierde ledd tredje punktum kan det i forskrift om uttak og utnyttelse av genetisk materiale angis hvordan urfolks og lokalsamfunns interesser skal ivaretas på en rimelig måte. Denne forskriftshjemmelen gir neppe tilstrekkelig grunnlag for å fastsette regler om at tilgang til og utnyttelse av urfolks og lokalsamfunns tradisjonelle kunnskap krever samtykke fra urfolket eller lokalsamfunnet og regler som sikrer urfolket eller lokalsamfunnet en andel av fordelene ved utnyttelsen av slik kunnskap. Hjemmelen i 58 fierde ledd tredje punktum gir dessuten bare hjemmel til å gi regler om hvordan urfolks og lokalsamfunns interesser skal ivaretas i forbindelse med at det søkes om tillatelse til uttak og utnyttelse av genetisk matertale. Den hjemler ikke forskriftsbestemmelser om hvordan urfolks og lokalsamfunns interesser skal ivaretas ved tilgang til og utnyttelse av deres tradisjonelle kunnskap i andre tilfeller enn hvor det samtidig søkes om tillatelse til uttak og utnyttelse av genetisk materiale. Etter naturmangfoldloven 60 fierde ledd kan det gis forskrift om at det skal følge med opplysninger om det, hvis utnyttelse av utenlandsk genetisk materiale gjør bruk av urfolks eller lokalsamfunns tradisjonelle kunnskap. Denne bestemmelsen hjemler kun en opplysningsplikt ved bruk av utenlandsk tradisjonell kunnskap. Dette er ikke tilstrekkelig til å gjennomføre Nagoya-protokollen artikkel 16. Side 3 Side9

10 For å legge til rette for at forpliktelsene om tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale i Nagoya-protokollen artikkel 5 nr. 5, artikkel 7 og 16 kan gjennomføres i forskrifter etter naturmangfoldloven, foreslår departementet at det innføres en ny forskriftshjemmel i naturmangfoldloven kapittel VII om tilgang til genetiske ressurser. Etter forslaget til ny 60 a kan kongen gi forskrift om at tilgang til og utnyttelse av tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale krever samtykke fra urfolket eller lokalsamfunnet som har utvildet, overført og bevart kunnskapen og om sanksjoner, herunder regler om vederlag og oppreisning, ved urettmessig tilgang og utnyttelse. Etter forslaget kan det bestemmes at forskriften også skal gjelde for tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale som er utviklet av urfolk eller lokalsamfunn i en annen stat, forutsatt at urfolket eller lokalsamfunnet har tilsvarende rettigheter etter lovgivningen i vedkommende stat. Det foreslås videre en hjemmel som åpner for at det kan gis forskrift om at staten ved søksmål til fordel for den berettigede kan håndheve bestemmelser i lovgivningen i annen stat som regulerer tilgang til og utnyttelse av tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale, jf. at det finnes en tilsvarende bestemmelse for utenlandsk genetisk materiale i naturmangfoldloven 60 første ledd tredje punktum. Departementet legger ikke nå frem et forslag til hvilke bestemmelser om tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale som bør gis i medhold av den foreslåtte forskriftshjemmelen. Dette må utredes nærmere før et forslag sendes på egen høring på et senere tidspunkt. 2. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Forslaget om å innføre en ny forskriftshjemmel i naturmangfoldloven for å legge til rette for at det kan gis forskriftsbestemmelser om tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale, vil ikke i seg selv ha økonomiske og administrative konsekvenser. Økonomiske og administrative konsekvenser knyttet til eventuelle forskriftsbestemmelser om tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale, vil avhenge av hvordan bestemmelsene utformes. Det vil bli redegjort for dette i forbindelse med at forslag til slike bestemmelser sendes på høring. 3. MERKNADER TIL ENDRINGENE I NATURMANGFOLDLOVEN Til overskriften til kapittel VII Kapitteloverskriften foreslås endret slik at den reflekterer at kapitelet også inneholder bestemmelser om tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale, jf. forslaget til ny 61 a. Til ny 61 a (tilgang til og utnyttelse av uifolks og lokalsamfiinns kunnskap knyttet til genetisk materiale) Paragrafen er ny og inneholder forskriftshjemler som gir Kongen adgang til å gi bestemmelser om urfolks og lokalsamfunns kunnskap knyttet til genetisk materiale. Side 4 Side10

11 Bestemmelsen legger til rette for at det i forskrift kan gis slike bestemmelser som er nødvendige for å oppfylle forpliktelsene etter Nagoya-protokollen artikkel 5 nr. 5, artikkel 7 og 16. Første punktum slår fast at det skal legges til rette for at urfolks og lokalsamfunns interesser ivaretas og respekteres ved tilgang til og utnyttelse av tradisjonell kunnskap knyttet til genetiske ressurser som er utvildet, overført og bevart av et urfolk eller lokalsamfunn. Dette er en prinsippbestemmelse som ikke i seg selv etablerer rettigheter for urfolk eller lokalsamfunn. Eventuelle rettigheter og plikter må eventuelt etableres gjennom forskrifter som gis i medhold av annet til fierde punktum. Etter annet punktum kan det gis forskrift om at tilgang til og utnyttelse av tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale som er utvildet, overført og bevart av et urfolk eller lokalsamfunn krever samtykke fra urfolket eller lokalsamfunnet Det kan også gis bestemmelser om sanksjoner ved urettmessig tilgang og utnyttelse. Urettmessig tilgang og utnyttelse tar sikte på en situasjon der det er gitt regler om at tilgang og utnyttelse krever samtykke fra urfolket eller lokalsamfunnet og hvor noen får tilgang til eller utnytter kunnskapen uten at det er gitt samtykke, eller utnytter kunnskapen i strid med eventuelle vilkår samtykket ble gitt på. Aktuelle sanksjoner som kan fastsettes i forskriften vil være forbud mot videre utnyttelse og vederlag og oppreisning for den urettmessige utnyttelsen som har funnet sted. Annet punktum gir dermed adgang til å gi slike forskriftsbestemmelser som er nødvendige for å oppfylle forpliktelsene i Nagoya-protokollen arfikkel 5 nr. 5 og artikkel 7. Etter tredje punktum kan Kongen bestemme at forskriftsbestemmelser som gis i medhold av annet punktum også skal gjelde for tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale som er utvildet av urfolk eller lokalsamfunn i en annen stat. Dette innebærer at en forskrift om at tilgang og utnyttelse av tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale krever samtykke fra urfolket eller lokalsamfunnet som har utviklet kunnskap også vil kunne gjøres gjeldende for tradisjonell kunnskap som er utviklet av urfolk eller lokalsamfunn som holder til i andre stater enn Norge. Etter tredje punktum er det imidlertid en forutsetning for at urfolk eller lokalsamfunn i andre stater skal gis rettigheter etter forskriften at det utenlandske urfolket eller lokalsamfunnet har tilsvarende rettigheter etter lovgivningen i staten der de holder til. Hvis det i staten der et urfolk eller lokalsamfunn holder til ikke finnes regler som krever samtykke for tilgang til og utnyttelse av deres tradisjonelle kunnskap, vil ikke reglene i en forskrift som gis i medhold av annet punktum kunne påberopes av urfolk eller lokalsamfunn fra den aktuelle staten. Etterfierde punktum kan Kongen også gi forskrift om at staten ved søksmål til fordel for den berettigede kan håndheve bestemmelser i lovgivningen i annen stat som regulerer tilgang til og utnyttelse av tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale. Dette gir adgang til å fastsette bestemmelser for utnyttelse av utenlandsk tradisjonell kunnskap i Side 5 Side11

12 Norge tilsvarende det som gjelder for utenlandsk genetisk materiale etter naturmangfoldloven 60 første ledd tredje punktum. Dersom det gis bestemmelser om tradisjonell kunnskap i medhold av annet punktum og disse bestemmelsene gjøres gjeldende for utenlandsk tradisjonell kunnskap i medhold av tredje punktum, vil det ikke være behov for regler om at staten kan håndheve bestemmelser i lovgivningen i annen stat som regulerer tilgang til og utnyttelse av tradisjonell kunnskap for utenlandske urfolk og lokalsamfunn i stater med en lovgivning som gir dem tilsvarende rettigheter. Det kan imidlertid tenkes at lovgivningen i enkelte stater gir urfolk og lokalsamfunn rettigheter når det gjelder tradisjonell kunnskap, men at disse rettighetene er så forskjellige fra de som innføres i Norge at urfolk eller lokalsamfunn fra disse statene ikke kan påberope eventuelle regler som gis i medhold av annet punktum jf. tredje punktum. I slike tilfeller vil det være nødvendig at staten kan håndheve bestemmelsene i den utenlandske lovgivningen på vegne av de berettigede hvis det skal være mulig å gripe inn overfor urettmessig utnyttelse av kunnskapen i Norge. Tredje og fjerde punktum gir til sammen adgang til å gi slike forskriftsbestemmelser som er nødvendige for å oppfylle forpliktelsene i Nagoya-protokollen artikkel 16. Til ikrafttredelsesbestemmelsen Det legges opp til at ikrafttredelsestidspunktet bestemmes av Kongen 4. UTKAST TIL LOVENDRINGER I lov 19. juni nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold gjøres følgende endringer: Overskriften til kapittel VII skal lyde: Kapittel VII. Tilgang til genetisk materiale og tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale Ny 61 a skal lyde: 61 a (tilgang til og utnyttelse av tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale) Det skal legges til rette for at urfolks og lokalsamfunns interesser ivaretas og respekteres ved tilgang til og utnyttelse av kunnskap knyttet til genetisk materiale som er utviklet, overført og bevart av et urfolk eller et lokalsamfunn. Kongen kan gi forskrift om at tilgang til og utnyttelse av tradisjonell kunnskap krever samtykke fra urfolket eller lokalsamfunnet og om sanksjoner, herunder regler om vederlag og oppreisning, ved urettmessig tilgang og utnyttelse. Kongen kan bestemme at forskriften også skal gjelde for tradisjonell kunnskap som er utviklet av urfolk eller lokalsamfunn i en annen stat, forutsatt at urfolket eller lokalsamfunnet har tilsvarende rettigheter etter lovgivningen i vedkommende stat. Kongen kan også gi forskrift om at staten ved søksmål til fordel for den berettigede kan håndheve bestemmelser i lovgivningen i annen stat som regulerer tilgang til og utnyttelse av tradisjonell kunnskap. Side 6 Side12

13 II Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Med hilsen Birthe Ivars (e.f.) avdelingsdirektør Gaute Voigt-H anssen seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Side 7 Side13

14 Høringsliste forslag til forskriftshjemmel i naturmangfoldloven på tradisjonell kunnskap knyttet til genetisk materiale Departementene Sametinget Bioteknologinemnda Direktoratet for naturforvaltning Fiskeridirektoratet Innovasjon Norge Klima- og forurensningsdirektoratet Konkurransetilsynet Kystverket Mattilsynet Norsk Polarinstitutt Patentstyret Plantesortsnemnda Regjeringsadvokaten Riksantikvaren Statens landbruksforvaltning Abelia Advokatforeningen Den norske legeforening Forum for miljø og utvikling Side14

15 Greenpeace Norge Grunneiernes Frittstående Organisasjon Legemiddelindustriforeningen (LMI) LO Miljøstiftelsen Bellona Natur og Ungdom NIGel Norsk Industriforening for Generiske Legemidler Norsk Biotekforum Norsk forening for industriell rettsbeskyttelse (NIR) Norsk Industri Norges naturvernforbund Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Planteforsk Regnskogsfondet Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA) Utviklingsfondet WWF Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Bioforsk Fridtjof Nansens Institutt Havforskingsinstituttet Noregs teknisk-naturvitenskaplege universitet (NTNU) Statens institutt for forbruksforskning Norsk institutt for skog og landskap Universitetet for miljø- og biovitenskap Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Side15

16 Bergen Museum Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Fortidsminneforeningen Fylkeskommunene Fylkesmennene Hardangervidda natursenter Eidfiord A/S Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Sogn og flordane Høgskolen i Telemark Høgskolen i Volda; Joplassvn. Kokelv sjøsamiske museum Kommunene Kommunenes Sentralforbund Kulturvernets fellesorganisasjon (KORG) Noragric Nord-Jarlsbergmuseene Nordkappmuseet Nord-norsk vitensenter, UiTø Norges Fiskarlag Norges Fjellstyresamband Norges Forskningsråd Norges geologiske undersøkelse Norges Jeger- og Fiskerforbund Norges Kystfiskarlag Norges Landbrukshøgskole Norges Museumsforbund Norges Skogeierforbund Norsk Industriforening for Generiske Legemidler Vitenskapsmuseet Norsk Allmenningsforbund Norsk Biologiforening Norsk Botanisk ForeningNorsk Entomologisk forening Norsk Fiskerihøgskole Norsk genressurssenter Norsk forening for industriell rettsbeskyttelse (NIR) Norsk Geologisk forening NGU Norsk Hagebruks Museum Norsk inst. for fiskeri- og havbruksforskning Norsk institutt for by- og regionforskning Norsk Institutt for jord- og skogkartlegging (NUOS) Side16

17 Norsk Institutt for kulturminneforskning (NIKU) Norsk Institutt for naturforskning Norsk Institutt for Skogforskning (Skogforsk) Norsk kommuneforbund Norsk Landbruksmuseum Norsk lomnologiforening Norsk Naturforvalterforbund Norsk senter for bygdeforskning Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØI) Norsk skogmuseum Norsk Zoologisk Forening Norske Fiskeoppdretteres forening Norske Reindriftssamers landsforbund Norske Samers Riksforbund Norskog NORTRA Ringve botaniske hage Reindriftsforvaltningen Samarbeidsrådet for naturvernsaker Samenes landsforbund SLF Samenes Naturressursutvalg Goahetegearret Statskog SF Stiftelsen for naturforskning og kulturminner Svalbard museum Sysselmannen på Svalbard Tromsø Museum Univ. Naturhistoriske museer og botanisk hage Side17

18 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Laila Marie Sorte Landbruk og bygdeutvikling Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) / Deres dato Deres ref. Adresseliste Høring av forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Sør-Trøndelag Fylkesmannen har nå utarbeidet forslag til forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Sør-Trøndelag (se vedlegg), med utgangspunkt i revidert utgave av Regionalt miljøprogram for jordbruket i Sør-Trøndelag. Regionalt miljøprogram var på høring til samme instanser i fjor høst, og en del endringer ble gjennomført på bakgrunn av uttalelsene vi mottok. Miljøprogrammet har i ettertid vært til gjennomsyn hos Statens landbruksforvaltning. Det er en del endringer i forhold til tidligere forskrift, noe som i hovedsak skyldes nødvendige tilpasninger til den nasjonale RMP-menyen. Høringsfrist settes til Med hilsen Magnhild Melandsø (e.f.) ass. landbruksdirektør Laila Marie Sorte seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. 1 vedlegg Adresseliste Sør-Trøndelag Bondelag, Kon9ens gt. 30, 7012 Trondheim Sør-Trøndelag Bonde- og Smabrukarlag, v/knut Sjøvold, 7560 Vikhammer Sør-Trøndelag fylkeskommune, enhet for regional utvikling, Postboks 2350 Sluppen, 7004 Trondheim Kommunal landbruksforvaltning i Sør-Trøndelag Oppdal landbruksrådgivning, Dovrev. 13, 7340 Oppdal Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag, Klett, 7083 Leinstrand Fylkesmannens miljøvernavdeling, her Embetsledelse og Kommunal og Justis- og Landbruk og Miljøvern- Oppvekst- og Sosial- og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanningsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: postmottakfmst no Side18 Internett: Organisasjonsnummer:

19 Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Sør-Trøndelag Fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (/ordlova) 18 og delegasjonsvedtak i brev av 14. desember 2004 fra Landbruks- og matdepartementet. Endret , , Ka. 1 Innledende bestemmelser 1 Formål Formålet med miljøtilskudd til jordbruket i Sør-Trøndelag er å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk som ivaretar miljø- og kulturlandskapshensyn. Tilskuddene skal bidra til å redusere forurensning av jord, vann og luft, begrense gjengroing og ivareta viktige kulturlandskapsverdier. 2 Virkeområde Forskriften gjelder for tiltak i Sør-Trøndelag fylke. 3 Grunnvilkår Tilskudd kan gis til - foretak som er berettiget produksjonstilskudd i jordbruket1 og har miljøplan trinn 12 - beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Enhetsregisteret Ka. 2 Tilskuddsordnin er som 'elder kulturlandska stiltak 4 Tilskudd til kulturlandskap Tilskuddsberettigede tiltak er: 1) Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap For å stimulere til beiting og hindre gjengroing langs kysten, gis det tilskudd til sommerbeiting av øyer og holmer uten fast bosetting og uten veg-, bru- eller fergeforbindelse. Tilskuddet gis per dyr til alle dyr som beiter på øyer og holmer i minimum fem uker i sommerhalvåret og som mottar produksjonstilskudd. Det kan ikke gis tilskudd for dyr eller arealer som samtidig mottar tilskudd etter 5 punkt 1). For å hindre gjengroing av areal med spesielle verdier, nærmere bestemt bratt areal, gis det tilskudd til beiting av inntil 100 daa pr. foretak, for fulldyrka og overflatedyrka areal som har en helning på 1:5 eller brattere. Det er en forutsetning at minst 25 % av det fulldyrka og overflatedyrka arealet som foretaket disponerer tilfredsstiller helningskravet. Beitetrykket må være tilpasset slik at arealet ved beitesesongens slutt framstår uten nevneverdig gammelt gras og for øvrig slik at arealtilstanden på sikt opprettholdes. Arealer som mottar tilskudd etter 4 punkt 2) og 5 punkt 1) er ikke tilskuddsberettiget. 2) Skjetsel av bratt areal For å hindre gjengroing av bratt areal, gis det tilskudd til høsting av inntil 100 daa pr. foretak, for fulldyrka og overflatedyrka areal som har en helning på 1:5 eller brattere. Det er en forutsetning at minst 25 % av det fulldyrka og overflatedyrka arealet som foretaket disponerer tilfredsstiller helningskravet. Kom, erter og andre ettårige åpenåkerkulturer er ikke tilskuddsberettiget. Arealer som mottar tilskudd etter 4 punkt 1) og 5 punkt 1) er ikke tilskuddsberettiget. 3) Drift av beitelag For å redusere gjengroing i utmark samt redusere tap av dyr på utmarksbeite, gis det tilskudd til drift av beitelag som utfører organisert tilsyn, organisert sanking og andre målretta fellestiltak i beitelag. Beitelaget må være godkjent av kommunen og registrert i Enhetsregisteret. Ordningen gjelder for beitelag med sau, geit, hest og ' Jf. forskrift av 22. mars 2003 om produksjonstilskudd i jordbruket 2 Jf. forskrift av 15. januar 2003 om miljøplan Side19

20 3) Ilesjing For å ivareta tradisjonen med hesjing, gis det tilskudd til engarealer som hesjes. Tilskuddet gis per daa engareal. Det er en forutsetning for å kunne motta tilskudd at høyet berges i hus og at staur, endepåler og tråd fjernes fra arealet før vinteren. 4) Automatiske fredete kulturminner For å stimulere til ivaretakelse og synliggjøring av automatisk fredete kulturminner, gis det tilskudd til skjøtsel av arealer med automatisk fredete kulturminner eldre enn 1537 (reformasjonen) på innmark. For skjøtsel av enkeltstående gravminner gis tilskuddet pr. kulturminne med maks 20 kulturminner pr. foretak. For skjøtsel av gravfelt og andre automatisk fredete kulturminner gis tilskuddet pr. daa. Det er da det freda arealet som er tilskuddsberettiget. Det blir gitt tilskudd til inntil 20 daa per foretak. I tillegg kan kommunen godkjenne et noe større areal dersom det er viktig for et helhetlig kulturmiljø eller for å få frem kulturminnene i landskapet. Tilskuddet gjelder bare kulturminner som er synlige på overflata, og som ikke er sterkt skada eller ødelagt. Det er en forutsetning at kulturminnene er registrert på økonomisk kartverk, i offentlige register eller offentlige arkiver. Arealet må ha blitt holdt i hevd eller være restaurert. De enkeltstående gravminnene og arealene skal være inntegna på foretakets miljøplankart. Miljøplan trinn 2, med plan for skjøtsel av området som gjør at miljøkvalitetene ivaretas, skal legges ved søknaden. Arealer som mottar dette tilskuddet kan ikke samtidig motta tilskudd etter 4 punkt 1) eller 2) eller 5 punkt 1), eller benyttes som beite for dyr som mottar tilskudd etter 4 punkt 1) eller 5 punkt 1). 7 Tilskudd til friluftsliv og tilgjengelighet Tilskuddsberettigede tiltak er: 1) Vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet For å stimulere til tilrettelegging av kulturlandskapet, gis det tilskudd til skjøtsel av turstier som går gjennom eller i kanten av jordbruksarealer. Tilskuddet gis per løpemeter sti. Det er en forutsetning at stien er avmerka på turkart eller annet offentlig tilgjengelig kart, samt at den er merka i terrenget.5det er krav om at stien er inntegna på foretakets miljøplankart og at foretaket har miljøplan trinn 2 med plan for skjøtsel av stien. Ka. 3 Tilskuddsordnin er som 'elder tiltak mot forurensnin 8 Tilskudd til tiltak mot avrenning til vassdrag og kyst For å holde arealavrenning og vinderosjon på et akseptabelt nivå, gis det tilskudd til å redusere eller unngå jordarbeiding om høsten, eller til isåing av gras i åkerarealer. Tilskuddsberettigede tiltak er: 1) Ingen/utsatt jordarbeiding om høsten (stubbåker) fram til 1. mars året etter høsting av hovedveksten i følgende kulturer: korn, oljevekster, erter, frøeng siste høstingsår, grønngjødsling og grønnfårvekster sådd med liten radavstand og der en bare høster overjordiske deler. Halmen skal ikke brennes. 2) Direktesådd hestkorn 3) Fangvekster sådd sammen med vekster 4) Fangvekster etter hesting 5) Grasdekt vannvei i korn, potet og grønnsaker 6) Vegetasjonssone mot vassdrag for korn, potet og grønnsaker 5 Ordninga opphører Side20

21 Vedtak fattet av kommunen kan påklages8 til Fylkesmannen. Vedtak fattet av Fylkesmannen kan påldages til Statens landbruksforvaltning. 14 Opplysningsplikt og kontroll Foretak og beitelag som ytes tilskudd etter denne forskriften plikter å gi alle nødvendige opplysninger som kommunen, Fylkesmannen eller Statens landbruksforvaltning krever. Kommunen, Fylkesmannen og Statens landbruksforvaltning fører tilsyn med at utbetaling av tilskudd er riktig, og har adgang til all bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddet. Opplysninger gitt i forbindelse med søknad om tilskudd kan også kontrolleres ved telling og måling på de landbrukseiendommer foretaket disponerer. 15 Tilbakehold og avkortning ved regelverksbrudd Dersom søker driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er rettet. Er det ved overtredelsen av slikt regelverk utvist grov uaktsomhet eller forsett, kan hele eller deler av tilskuddet som tilfaller søker avkortes. 16 Tilbakehold og avkortning ved feilopplysninger Dersom søker har gitt feil opplysninger som har ført eller kan føre til urettmessig utbetaling av tilskuddet, kan hele eller deler av tilskuddet holdes tilbake inntil forholdet er avklart. Dersom de feilaktige opplysningene er gitt uaktsomt eller forsettlig, kan hele eller deler av tilskuddet avkortes. 17 Innkreving av avkortningsbelop Differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskudd som følge av vedtak om avkortning etter 15 og 16, kan kreves tilbakebetalt fra mottakeren. Tilsvarende gjelder der søker som følge av manglende oppfyllelse av vilkår i denne forskriften eller av andre grunner har mottatt en utbetaling som ikke er berettiget. Beløpet kan også motregnes i senere utbetalinger etter denne forskriften, eller i senere tilskuddsutbetalinger til foretaket. Der mottakeren ikke var i aktsom god tro om utbetalingen, kan renter kreves fra det tidspunkt tilbakebetalingskravet er kommet fram til søker. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetalingen av det urettmessige tilskuddet. For renter gjelder ellers lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. 18 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft... 8 Jf. lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. VI. Side21

22 DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Adresseliste Deres ref Vår ref 12/3241 Dato 30. mai 2013 Høring av forslag endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag samt invitasjon til å søke om å delta i forsøksordning med etablering av snøscooterløyper 1. Innledning Høring av forslag til forskriftsendringer Miljøverndepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 15. mai Forslagene gjelder åpning for etablering av tilførselsløyper til løypenett i naboland samt utvidet adgang til etablering av tilførselsløyper fra reiselivsbedrifter i Nord-Troms og Finnmark til det åpne løypenettet. I tillegg foreslås enkelte andre endringer. Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Vi ber høringsinstansene vurdere om forslaget også bør forelegges underliggende organer mv. som ikke er oppført på lista. Høringsbrevet er også tilgjengelig elektronisk på md. Høringsfristen er 27. juni Merknader til forslaget bes sendt elektronisk i Word-format (ikke som PDF-fil) til Miljøverndepartementet på e-postadressen ostmott ak4md.de.no. Invitasjon til å delta i forsøksordning Miljøverndepartementet inviterer gjennom dette brevet også kommuner som ligger i Postadresse Postboks 8013 Dep 0030 Oslo postrnottak@rnd.dep.no Kontoradresse Telefon Myntgt Org no Side22 Avdeling for naturforvaltning Saksbehandler Hege H. Feiring Telefaks

23 det distriktspolitiske virkeområdet til å søke om å delta i en forsøksordning i perioden der kommunene kan etablere snøscooterløyper gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Ordningen i den enkelte kommune vil følge de regler som gjelder for forsøk etter lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning (forsøksloven). Søknadsfristen er 1. september Søknad sendes elektronisk til Miljøverndepartementet på e-postadressen postmonak md.ded.no. For nærmere informasjon om søknaden, se punkt 4 nedenfor. Spørsmål om forslaget til forskriftsendringer eller forsøksordningen kan rettes til seniorrådgiver Hege Feiring i Miljøverndepartementet på e-postadresse hege.feiring@md.dep.no, eller på tlf Bakgrunnen for forslagene til forskriftsendringer og for ny forsøksordning Utgangspunktet er at all motorisert ferdsel i utmark er forbudt, på både bar og snødekt mark, jf. 3 i lov om motorferdsel i utmark av 10. juni 1977 nr. 82 (motorferdselloven). Motorferdselloven og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 15. mai 1988 (nasjonal forskrift) gjør imidlertidgjort flere unntak for dette forbudet. Unntakene knytter seg i all hovedsak til nyttekjøring. Det fremgår av motorferdsellovens forarbeider at utgangspunktet for reguleringen av motorisert ferdsel i utmark er å søke å begrense ferdselen til formål og behov som har en allment akseptert nytteverdi, og derved begrense unødvendig kjøring og fornøyelseskjøring. Samtidig skal regelverket sikre at den kjøring som er tillatt skjer til minst mulig skade og ulempe for naturmiljø og friluftsliv. Regelverket åpner i dag ikke for fornøyelseskjøring, bortsett fra i Nord-Troms og Finnmark hvor det gjelder egne regler. Her er kan Fylkesmannen legge ut løyper etter forslag fra kommunestyrene. Løypene er åpne for allmennheten og for turoperatører/snøscooterturisme. I de senere årene har blant annet flere kommunestyrer og fylkesting fremmet ønske om etablering av snøscooterløyper for fornøyelseskjøring, både som tilbud til allmennheten og til bruk i reiselivssammenheng, idet snøscooterturisme kan være en viktig inntektskilde enkelte steder. Blant annet har det vært fremmet ønsker om løyper som fører til løypenett i Sverige. Departementet foreslår at det i grensekommuner åpnes for at Fylkesmannen etter forslag fra kommunestyrene kan etablere tilførselsløyper til nabolandet. Departementet mener vi i dag vet for lite om konsekvensene for naturmangfold, friluftsliv og folkehelse, både på kort og lang sikt, til at det er forsvarlig å åpne for Side 2 Side23

24 etablering av snøscooterløyper for fornøyelseskjøring over hele landet. Forsøksordningen med lokal forvaltning av motorferdsel som ble etablert i 2000 og som i dag omfatter 7 kommuner har etter departementet syn ikke gitt tilstrekkelige svar på effekten for friluftsliv og naturmangfold av en generell åpning for etablering av snøscooterløyper, for eksempel virkningen av å åpne for løyper i mer befolkningstette områder og heller ikke erfaringer om effekter av nettverk med løyper for fornøyelseskjøring mellom flere tilgrensende kommuner. Departementet foreslår derfor en ordning der inntil 40 kommuner som ligger i det distriktspolitiske virkeområdet skal kunne etablere løyper for fornøyelseskjøring med snøscooter i en avgrenset periode på inntil fire år med mulighet for ett års forlengelse i perioden 2014 til og med Kommunene skal velges ut etter søknad. Ordningen skal evalueres løpende. Evalueringen bekostes av staten. En slik ordning vil kunne gi oss verdifull kunnskap som vi kan bruke ved senere vurderinger av spørsmålet om fornøyelseskjøring med snøscooter i utmark. 3. Næringskjøring Regjeringen ønsker å utvide adgangen til næringskjøring gjennom åpning for fornøyelseskjøring som del av utmarksnæring i form av snøscootersafari etter løype. Slik reiselivsvirksomhet skal forutsette løyve. Høringsinstansens inviteres til å komme med synspunkter på hvordan en slik ordning kan utformes. 4. Forsøksordning med etablering av snøscooterløyper Ordningen skal omfatte inntil 40 kommuner som velges ut av departementet etter søknad. Kommunene må ligge innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. I de 40 vil de 7 kommunene som er med i det eksisterende forsøksprosjektet for lokal forvaltning av motorferdsel i utmark inngå, forutsatt at de ønsker det og søker innen fristen og de rammer og vilkår som gjelder for forsøket. Det eksisterende forsøksprosjektet vil avvikles, se nærmere om dette nedenfor. Kommunene som velges ut til å delta vil kunne etablere snøscooterløyper for kjøring med snøscooter gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Fornøyelseskjøring er som hovedregel ikke tillatt etter dagens regelverk. I kommunene som deltar i ordningen vil fornøyelseskjøring med snøscooter være tillatt, men kun i løypene som er etablert for dette formålet av kommunen og i henhold til nærmere retningslinjer fra kommunen. Hensikten med forsøksordningen er blant annet å undersøke virkningene for naturmangfold, friluftsliv og folkehelse når kommunene gis myndighet til å etablere løyper for fornøyelseskjøring med snøscooter. Blant annet er det behov for mer kunnskap om hvilke arter og økosystemer som er sårbare for motorferdsel og hvordan disse bør hensyntas i planleggingen, hvor de aktuelle artene finnes, om ordningen Side 3 Side24

25 medfører økning i antall snøscootere og generelt økt motorisert ferdsel i utmarka, hvordan dette påvirker friluftslivet og holdninger til bruk av motorkjøretøy i utmark generelt og eventuelle konsekvenser for folkehelsa. Departementet ønsker også å se på om åpning for fornøyelseskjøring påvirker kommunens dispensasjonspraksis på motorferdselområdet og eventuelle distriktspolitiske effekter ordningen har, herunder effekter for lokalt næringsliv. Kunnskapen om virkningen skal skje gjennom en løpende følgeevaluering fra ulike fagmiljøer. Evalueringen vil skje i regi av Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning. Kommunene som deltar forplikter seg til å bidra til gjennomføring av evalueringen gjennom utveksling av informasjon m.v., både underveis i perioden og i etterkant. Plandokumenter, utredninger og kartlegginger som kommunene bruker og/eller utarbeider i forbindelse med arbeidet med etablering av løyper, skal gjøres tilgjengelig for Direktoratet for naturforvaltning. Ordningen vil etableres som et forsøk etter lov om forsøk i offentlig forvaltning. Ordningen er tidsbegrenset og gjelder for inntil fire år med mulighet for ett års forlengelse i perioden , jf. forsøksloven 3 siste ledd. Nærmere rammer og vilkår for ordningen vil fremgå av egne forskrifter for ordningen. Utkast til forskrifter følger vedlagt. Gjennom forskriftene fastsettes rammer og vilkår for planleggingen som har som mål å sikre at blant annet hensyn til friluftsliv og naturmangfold blir tilstrekkelig ivaretatt. Det vil gjelde et absolutt forbud mot å opprette løyper i verneområder, foreslåtte verneområder og nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften, og bør søkes unngått i inngrepsfrie naturområder som er 3 eller flere kilometer fra et teknisk inngrep. Kommunen skal videre ta hensyn til virkninger for friluftsliv, fugle- og dyrearter og økosystemer som er sårbare for motorferdsel, ulemper for bolig- og hytteområder, fare for negative effekter på kulturminner og kulturmiljø. Under planarbeidet må kommunen, dersom dette ikke er gjort tidligere, foreta en kartlegging og verdsetting av friluftsområdene der løypene planlegges. Kartleggingen og verdsettingen skal skje med utgangspunkt i Direktoratet for naturforvaltnings håndbok Kommunen skal vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Kommunen skal videre utrede virkningene av snøscooterløypene for naturmangfold i og friluftsliv. Utredningen skal fremgå av planbeskrivelsen når planen sendes på offentlig ettersyn, jf. plan- og bygningsloven 4-2 første ledd. Forsøksordningen gir kun hjemmel for etablering av løyper for kjøring med snøscooter på snødekt mark. Det er en forutsetning av løypene etableres uten terrenginngrep. Side 4 Side25

26 I den senere tid har man sett flere alvorlige ulykker der snøscootere har vært involvert. For å begrense ulykkesrisikoen skal løypene ikke etableres i skredutsatte områder og i bratt terreng. Kommunen skal videre sette vilkår for bruken av løypene, herunder tidspunkt og tidsrom for kjøring (når på dagen, ukedager/helger/høytider, når på året m.v.) Løypene kan angis i kommuneplan eller reguleringsplan. Hvis kommunen ønsker å behandle løypene gjennom egen planprosess kan det for eksempel skje som delrevisjon av de aktuelle områdene, eller gjennom utarbeiding av egen kommunedelplan for formålet dersom det gjelder et avgrenset geografisk areal i kommunen. For øvrig vil de vanlige prosessreglene for behandling av kommuneplan følges. Der kommunen har behov for en mer detaljert vurdering av løypene, for eksempel pga. berøring med andre bruksområder (hytteområder, boligområder m.v.), vil reguleringsplan være aktuelt. Etablering av løyper gjennom arealplanlegging innebærer at plan- og bygningslovens regler om involvering av berørte interessegrupper kommer til anvendelse. Det åpner for at slike grupper får anledning til å komme til orde i beslutningsprosessen. Det er en forutsetning at næringsinteresser (herunder reindriftsnæringa), beboerforeninger, grunneiere, turlag og andre friluftsorganisasjoner, miljøorganisasjoner, velforeninger, hytteforeninger og lignende får anledning til å uttale seg. Kommunen kan bare vedta snøscooterløyper på eiendommer der grunneiere har samtykket. Nærmere om hvem som kan søke o søknads rosess Alle kommuner som ligger innenfor det distriktspolitiske virkemiddelområdet sone II, III og IV kan søke om å delta i ordningen. De sju kommunene som omfattes av det eksisterende forsøksprosjektet for lokal forvaltning av motorferdsel i utmark er garantert deltakelse i forsøket forutsatt at de søker innen fristen og innenfor de rammer og vilkår som gjelder for ordningen. Se nærmere om dette nedenfor. Departementet ønsker at ordningen skal gi et bredt erfaringsgrunnlag. I utvelgingen av kommuner vil departementet derfor legge vekt på å få med kommuner med ulikt folketall og bosettingsmønster, kommuner med ulik geografi (skog, fjell, lavland) og kommuner med ulikt omfang av snøscooterkjøring i dag. Departementet ønsker videre deltakelse både fra kommuner som i samarbeid med andre kommuner kan gi erfaringer med løypenettverk som strekker seg over kommunegrensene, og fra kommuner der slikt samarbeid ikke er aktuelt. Departementet vil i utvelgelsen også se hen til om kommunen kan trekke fram konkrete utfordringer og problemstillinger som kan være interessante å følge opp i forvaltnings- og forskningssammenheng Side 5 Side26

27 - Departementet ber på denne bakgrunn om at kommunene i søknaden redegjør hvorfor den ønsker å delta i ordningen og i tillegg kort redegjør for innbyggertall og bosettingsmønster om det er store hytteområder i kommunen om snøscooterløypene vil ligge i skog, i fiellterreng, i lavlandet, i eller ved by/tettsted omfanget av og interessen for snøscooterkjøring i kommunen i dag andre opplysninger som kan være av betydning for departementets vurdering av søknaden For søknadsfrist og informasjon om hvor søknaden skal sendes, se innledningsvis i brevet her. Nærmere om de formelle rammene for ordnin en herunder rosessen for fastsettin av forskrifter for ordnin en Ordningen i den enkelte kommune etableres som et forsøk etter lov 26. juni 1992 nr 87 om forsøk i offentlig forvaltning (forsøksloven) og vil derfor følge de regler som gjelder for slike forsøk. Forsøk etter forsøksloven innebærer at det fastsettes egne forskrifter for gjennomføringen av det enkelte forsøk, til erstatning for de lover og forskrifter som skal avvikes. De nærmere rammene som skal gjelde for forsøket vil altså fremgå av forskriftene for forsøket. Forskriftene fastsettes av det enkelte kommunestyre etter de alminnelige reglene for saksbehandling i kommuneloven. Forskriftene skal deretter godkjennes av Kommunaldepartementet, som har fagansvaret for forsøksloven. I dette tilfellet dreier det seg om et statlig initiert og styrt forsøk, og kommuner som skal delta vil derfor kun få godkjent forskrifter lik de som er vedlagt her. Anmodning om godkjenning av forskrifter sendes via Miljøverndepartementet før oversending til Kommunal- og regionaldepartementet. Forholdet til det eksisterende forsøket med lokal forvaltnin av motorferdsel i utmark Det eksisterende forsøksprosjektet med lokal forvaltning av motorferdsel i utmark avildes med virkning fra 1. mai De sju kommunene som er med i det eksisterende forsøksprosjektet (Lom, Røros, Stor- Elvdal, Sirdal, Vinje, Hattfielldal og Fauske) vil få delta i den nye ordningen forutsatt at de ønsker det og søker innen fristen og innenfor de rammer og vilkår som gjelder for ordningen. Hovedmålsettingen for det eksisterende forsøket har vært å undersøke om rnotorferdselpolitikken i kommunen blir mer enhetlig og konsekvent og om støy- og den totale trafikkbelastningen reduseres når kommunens motorferdselpraksis kobles til kommunale planvedtak og planprosesser. Forsøket omfatter hele kommunens Side 6 Side27

28 motorferdselpolitikk, både på barmark og snø, der kommunen skal dele inn sine arealer i soner der motorferdsel kan foregå og soner der motorferdsel ikke kan foregå. Det vil si at all motorferdsel i kommunen (blant annet tillatelses- og dispensasjonspraksis på snødekt og barmark og ferdsel med både motorkjøretøyer, motorfartøyer og luftfartøyer) skal være forankret i plan. Kommunene er samtidig gitt større frihet på hele motorferdselfeltet til å bestemme hva slags kjøring som skal være tillatt og ikke, blant annet ved at nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark ikke gjelder. Kommuneplanen har direkte rettslig virkning for motorferdselen og vedtektene åpner blant annet for at kommuneplanens arealdel med tilhørende bestemmelser gir direkte hjemmel for kjøring i utmark og vassdrag. I den nye ordningen er formålet å undersøke virkningene for naturmangfold, friluftsliv og folkehelse når kommunene gis myndighet til å etablere løyper for fornøyelseskjøring med snøscooter. Ordningen er således betydelig mer spesifikk enn eksisterende forsøksordning. Det vil kun være traseer for snøscooterløyper som kommunen må behandle i plan. For annen motorferdsel vil motorferdselloven og nasjonal forskrift gjelde fullt ut. Kommunene vil som før ha anledning til å gjøre øvrig motorferdsel til et tema i den kommunale planleggingen, innenfor rammene av motorferdselloven og den nasjonale forskriften. På den måten vil rnotorferdselspørsmålet gjøres til gjenstand for helhetlige overveielser i kommunen, og denne form for disponering av arealer vil kunne ses i sammenheng med øvrig arealdisponering. Behandling av motorferdsel i kommuneplanen og eventuelt reguleringsplaner gir imidlertid ikke noe selvstendig rettsgrunnlag for motorferdsel i kommunen. 5. Forskriftsendringene Tilførselslø er til lø enett i Sveri e Departementet foreslår at det åpnes for at Fylkesmannen i kommuner som grenser til Sverige kan legge ut løyper for persontransport som fører til åpne løyper på svensk side. For kommuner som grenser til Finland er det allerede hjemmel for å etablere slike løyper, idet alle disse kommunene ligger i Finnmark eller er blant de kommunene i Nord-Troms som omfattes av særreglene for Nord-Troms og Finnmark, jf. motorferdselloven 4 og nasjonal forskrift 4. Formålet med løypene skal være tilgang til det svenske løypenettet, og legging av løypetrase skal gjenspeile dette. Hjemmelen kan ikke benyttes til å etablere løyper for generell turkjøring i grensekommunene. Løyper kan legges via en nabokommune dersom det vil være mer skånsomt for naturmangfold og friluftsliv om nabokommuner samarbeider om en tilførselsløype. Side 7 Side28

29 Utgangspunktet når løypetraseen skal fastsettes må være korteste vei fra utgangspunktet og til grensen der påkobling til løypenett skal skje. Det må tas høyde for tilrettelegging av infrastruktur i form av parkeringsplasser mv. Departementet foreslår at det stilles krav om at løypene skal krysse grensen ved offentlig vei, men ber spesielt om høringsinstansenes syn på dette. Det må forutsettes at etablering av slike løyper skjer i samråd med den aktuelle svenske kommunen. Departementet vil vurdere nærmere retningslinjer for disse løypene i samråd med Justisdepartementet. Nord-Troms o Finnmark: Ad an til å etablere tilførsels1ø er fra reiselivsbedrifter til det å ne lø enettet I Nord-Troms og Finnmark er det med hjemmel i motorferdselloven 5 annet ledd og nasjonal forskrift 4 etablert snøscooterløyper for allmennheten. Løypene er lagt ut av Fylkesmannen etter forslag fra kommunene. Regelverket for transport i utmarksnæring hjemler kun transport av materiell og utstyr (jf. nasjonal forskrift 5a) og åpner ikke for persontransport med snøscooter gjennom utmark til disse åpne løypene. I likhet med lokalbefolkningen må reiselivsbedrifter som ikke holder til ved en åpen løype frakte sine gjester til løypa på annen måte enn ved å kjøre snøscooter gjennom utmark. I utgangspunktet mener departementet at reiselivsnæringens behov for tilgang til løypene søkes dekket ved at de åpne løypetraseene legges slik at de i størst mulig grad tilfredsstiller behovet til både lokalbefolkningen og reiselivsnæringen. Begrensningen til transport av materiell og utstyr gir imidlertid ikke nødvendigvis like god mening i Troms og Finnmark, der det er anledning til å ha åpne snøscooterløyper, som i resten av landet, særlig ikke der hvor avstanden mellom reiselivsbedriften og løypa er kort. Departementet foreslår derfor at det åpnes for at kommunen skal kunne gi tillatelse til reiselivsbedrifter for kjøring til de åpne løypene fra bedriften såfremt strekningen gjennom utmark ikke overstiger 500 meter. Slike løyper skal fungere som rene tilførselsløyper. Rasting og leirslagning skal ikke skje langs tilførselsløypa, men langs de åpne løypene der dette ut fra sikkerhetsmessige og praktiske grunner aksepteres i en avstand på inntil 300 meter fra merkestikkene. Departementet foreslår at tillatelse til kjøring til de åpne løypene fra reiselivsbedrifter bare skal kunne gis for kjøring i grupper med guide. Tillatelse bør videre bare kunne Side 8 Side29

30 gis til virksomheter som oppfyller kravene i gjeldende forskrift 5 a. Det vil si at virksomheten må være registrert i Enhetsregisteret og at tillatelse ut over en prøveperiode på to år bare kan gis til virksomheter som kan dokumentere en samlet omsetning som gjør at virksomheten er momspliktig. Tillatelsen skal i så fall kunne forlenges med inntil fire år av gangen. Nord-Troms o Finnmark: Sammenkn nin av lø er mellom kommuner Det er i dag et omfattende løypenettverk i Nord-Troms og Finnmark, jf. særordningen for disse fylkene som er omtalt foran. I henhold til retningslinjer fra Miljøverndepartementet har hovedregelen de senere årene vært at det ikke opprettes nye løyper etter denne ordningen uten at det kuttes tilsvarende lengde i eksisterende løyper. I konkrete tilfelle kan det likevel være forhold som tilsier at dette prinsippet bør fravikes. Departementet ser særlig at dette kan være aktuelt der det gjelder sammenknytning av eksisterende løyper over kommunegrenser. Departementet vil derfor åpne for at slik sammenknytning som hovedregel skal kunne skje uten krav om kutt i eksisterende løype. Det samme gjelder for sammenknytning av løyper mellom kommuner som grenser til Finland og løyper på finsk side. Departementet vil komme tilbake til dette i eget skriv. Motorferdsel ved ettersøk av skadet storvilt utenom ordinær *akt Motorferdselregelverket gir i dag ingen hjemmel for bruk av motorkjøretøy i forbindelse med søk etter skadet storvilt, forårsaket av for eksempel påkjørsel. I 29 i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst heter det at «Den som utenom ordinær jakttid eller fellingsperiode kommer over skadet storvilt eller kongeørn som er påført store lidelser og ikke kan leve eller bli frisk, skal umiddelbart melde dette til kommunen. Kommunen skal sørge for avlivning dersom dyret ikke kan bli friskt.» Ved kollisjoner mellom storvilt og motorkjøretøyer er det kommunens oppgave å sørge for at viltet ikke lider unødvendig. Det betyr at kommunen må sørge for ettersøk og avliving hvis dyret ikke er dødt. Ved ettersøk og avlivning av skadet storvilt er det av stor betydning å få gjennomført dette på en rask og effektiv måte. I de tilfeller ettersøket foregår i regi av kommunen, er det i veiledningen til 29 i forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst åpnet for å benytte hjelpemidler som ikke er tillatt under ordinær jakt, for eksempel bruk av motorkjøretøyer. Kommunen kan overlate dette arbeidet til andre, men kommunen har ansvar for at det blir gjort og at det blir utført på riktig måte. Adgangen til bruk av hjelpemidler gjelder ikke for jegere og jaktlag som foretar ettersøk i egen regi under ordinær jakt. Her vil viltloven 20 og 21 gjelde. Departementet foreslår at det tas inn en direkte hjemmel i motorferdselforskriften som åpner for bruk av motorkjøretøy til dette formålet. Adgangen til bruk av motorkjøretøy vil være klart begrenset til ettersøk i kommunal regi, og til tilfeller der kommunen Side 9 Side30

31 mener det er hensiktsmessig med bruk av motorkjøretøy ut fra dyrevelferdsmessige grunner. 0 hevin av 5 første ledd bokstav d utmarksnærin for fastboende Nasjonal forskrift 5 a åpner for at kommunen kan tillate transport av materiell og utstyr i forbindelse med utmarksnæring. Bestemmelsen ble tatt inn i forskriften etter en forskriftsendring i I rundskriv T-6/09 skriver Miljøverndepartementet følgende: «Departementet regner det som sannsynlig at forskriften 5 første ledd bokstav d vil få liten praktisk betydning etter vedtakelsen av ny 5a, og vil ved senere revisjon foreslå denne opphevet.» Bestemmelsen i 5 første ledd bokstav d gir kommunen anledning til å tillate " kjøring i utmarksnæring for fastboende". Bestemmelsene overlapper hverandre i stor grad, noe som skaper noe usikkerhet vedrørende bruken av bestemmelsene og forholdet dem imellom, herunder også forholdet til dispensasjonsbestemmelsen i forskriften 6. Bestemmelsene skiller seg fra hverandre i hovedsak ved at 5 første ledd bokstav d gjelder snøscooter, mens 5a gjelder motorkjøretøyer, også på barmark, ved at 5 første ledd bokstav d åpner for persontransport i visse tilfeller (eks. transport av gjester til utleiehytter), mens 5a er begrenset til transport av materiell og utstyr og ved at 5 første ledd bokstav d ikke stiller nærmere krav til omfanget av inntjening. Etter 5a kreves registrering i enhetsregisteret og en forlengelse utover to år er betinget av momsplikt. Departementet mener det er uhensiktsmessig å ha to bestemmelser i samme forskrift som hovedsaklig regulerer det samme, og foreslår at 5 første ledd bokstav d oppheves. Departementet antar at den selvstendige betydning 5a har i dag i all hovedsak er knyttet til tillatelser til persontransport, spesielt transport til utleiehytter. Departementet mener slik transport bør vurderes gjennom søknad om dispensasjon etter forskriften Økonomiske og administrative konsekvenser Forslagene medfører behov for økt tilsyn og kontroll i regi av SNO og politiet for å sikre at kjøring skjer i tråd med regelverket. Det vil videre være behov for ressurser til dokumentasjon av kjøring, herunder fra fly, og behov for innkjøp av scootere, samt andre driftsutgifter. Forslagene vil også medføre merarbeid i kommunene som ønsker etablering av løyper og hos fylkesmennene med behandling av forslag og søknader. I tillegg kommer statens kostnader til evaluering. Side 10 Side31

32 7. Forslag til forskriftsendringer Forskrift om endringer i forskrift 15. mai 1988 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag Fastsatt av Miljøverndepartementet (dato) med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag 4a. I forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag gjøres følgende endring: I 3 ny bokstav j skal lyde: j) nødvendig søk etter skadet storvilt utenom ordinær jakt når søket foregår i regi av kommunen. 4 nytt fierde ledd skal lyde: Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til å bruke snøscooter for å frakte kunder mellom reiselivsbedrift og løype som er lagt etter bestemmelsene i første ledd. Tillatelsen skal gjelde kjøring i samlede grupper med guide tilknyttet bedriften og skje i trasé fastsatt av kommunen, der strekningen gjennom utmark ikke skal overstige 500 meter. Kommunen kan bare gi tillatelse til bedrifter som er registrert i Enhetsregisteret. 5a annet ledd gjelder tilsvarende. Ny 4 a skal lyde: I kommuner som grenser til Sverige kan Fylkesmannen etter forslag fra kommunestyret gi forskrift om snøscooterløype for transport til og fra snøscooterløyper i Sverige. Slik løype skal ikke a)legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder b) være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften c) legges i skredutsatte områder eller bratt terreng Det skal søkes å ungå løype i inngrepsfrie naturområder som er 3 eller flere kilometer fra et teknisk inngrep. Ved etablering av løype skal det tas hensyn til a) støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder og kulturminner og kulturmiljø, b) sikkerhet for de som kjører og andre Løypene skal legges slik at grensekryssing skjer ved offentlig vei. Fylkesmannen fastsetter nærmere vilkår for bruk av løypene. Side 11 Side32

33 5 første ledd bokstav d oppheves. Nåværende bokstav e blir ny bokstav d 7 tredje og fierde ledd skal lyde: Kommunens vedtak etter 4 fjerde ledd, 5, 5a og 6 kan påklages til fylkesmannen. Kommunene skal rapportere behandlingen av saker etter 4 fierde ledd, 5, 5a og 6. Miljøverndepartementet fastsetter rapporteringsform. Rapporteringsplikten kan utvides til også å gjelde andre forhold vedrørende motorferdsel. Endringene trer i kraft (dato) II Med hilsen Torbjørn Lange (e.f.) avdelingsdirektør Hege Feiring seniorrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk, og har de7for ikke håndskrevet signatur. Adressater: Departementene Fylkesmennnene Fylkeskommunene Kommunene Direktoratet for naturforvaltning Den Norske Turistforening Framtiden i våre hender Friluftlivets fellesorganisasjon Friluftsrådenes Landsforbund Greenpeace Norge Kommunesektorens organisasjon (KS) Miljøstiftelsen Bellona Natur og ungdom Norges Bondelag Side 12 Side33

34 Norges fjellstyresamband Norges Hyttelag Norges Hytteforbund Norges Idrettsforbund og olympiske komite Norges Jeger- og Fiskerforbund Norges Miljøvernforbund Norges Motorsportforbund Norges Naturvernforbund Norges Røde Kors Norges Skogeierforbund Norske Reindriftssamers landsforbund, P.b. 508, 9255 Tromsø Norsk allmenningsforbund Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norskog Politidirektoratet Riksadvokaten Regjeringsadvokaten Reindriftsforvaltningen, P.b. 1104, 9504 Alta SAB I MA Sametinget Snøscooterimportørenes forening Statskog Statens naturoppsyn Utmarkskommunenes sammenslutning Verneområdestyrene Villreinrådet i Norge WWF Norge Økokrim Side 13 Side34

35 Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper Fastsatt av xxxx kommunestyre (dato) med hjemmel i lov av 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning 3 og 5, jf. kg1. res. 11. desember 1992 nr Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet (dato) 1 Formål Forskriften skal gi grunnlag for å undersøke virkningene av at kommunene gis myndighet til å etablere snøscooterløyper i snødekt utmark og på islagte vassdrag a) for naturmangfold, friluftsliv og folkehelse b) på kommunens dispensasjonspraksis og på lokal næringsvirksomhet, herunder leiekjøring. Forskriften skal sikre en helhetlig vurdering av berørte interesser ved etablering av slike løyper. 2 Kommunens adgang til å etablere snoscooterløyper Kommunen kan etablere særskilte løyper for bruk av snøscooter til kjøring i snødekt utmark og på islagte vassdrag. Løypene skal angis i arealplan eller i reguleringsplan som trase for snøscooterløype i en eller flere av arealformålene i planog bygningsloven 11-7 første ledd nr. 1 til nr. 6 eller 12-5 første ledd nr. 1 til nr. 6. Vedtak om trasee for snøscooterløype vises i planen som linjesymbol med sosikode 1164, der senterlinjen angir traseen. Det skal i planarbeidet tas hensyn til a) støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder og kulturminner og kulturmiljø b) sikkerhet for de som kjører og andre. Planforslaget skal inneholde a) en utredning av virkningene løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i planog influensområdet b) en kartlegging og verdsetting av friluftslivsområdene der løypene planlegges og en vurdering av betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Kommunen kan ikke treffe endelig vedtak om snøscooterløype før private og offentlige grunneiere har samtykket i snøscooterkjøring for den del av traseen som gjelder deres eiendom. 3 Begrensninger i adgang til å etablere snoscooterloyper En snøscooterløype skal ikke a) legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder b) være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften c) kreve terrenginngrep Side35

36 d) legges i skredutsatte områder eller bratt terreng Det skal søkes å unngå å legge løype i inngrepsfrie naturområder som er 3 eller flere kilometer fra et teknisk inngrep. 4 Bruk av snøscooterløypene Uten hinder av forbudet i motorferdselloven 3 og 4a, er det tillatt å kjøre med snøscooter på snødekt mark i løyper opprettet etter 5 og 6. Kommunen skal gi forskrift for bruken av løypene som minst skal inneholde fartsbegrensninger og tidspunkt og tidsrom for kjøring. Kommunen kan ikke gjøre innskrenkninger i tillatt kjøring etter motorferdselloven 4 første ledd og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 3. 5 Klage og innsigelse Kommunens vedtak etter denne forskriften kan påklages etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven 1-9, men slik at Fylkesmannen er klageinstans. Plan-og bygningsloven tredje ledd gjelder ikke for kommunestyrets vedtak om trasé for snøscooterløype i kommuneplan. Fylkesmannen kan fremme innsigelse til forslag til kommuneplanens arealdel og reguleringsplan som gjelder snøscooterløype dersom løypene vil kunne ha negativ betydning for friluftsliv, naturmangfold, reindrift, kulturminner eller kulturmiljø, boligområder og hytteområder eller andre allmenne interesser. Departementet kan ved behandling av innsigelsessaker prøve alle sider av saken. 6 Forholdet til motoiferdselloven og plan- og bygningsloven Bestemmelsene i motorferdselloven med forskrifter gjelder med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av forskriften her. For behandling av planer etter forskriften her gjelder bestemmelsene i plan- og bygningsloven (plandelen) romertall I og W med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av forskriften her. Denne forskriften gjør unntak fra og/eller endringer i følgende lov- og forskriftsbestemmelser: Forskriften 1 til 5 Forskriften 2 Forskriften 5 Motorferdselloven 3 og 4 a og nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai Plan- og bygningsloven 11-7, 11-10, 11-11, 12-5 og 12-7, forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister 26. juni 2009 nr 861 (kart- og planforskriften) xx. Plan- og bygningsloven 1-9, 5-4 og Side36

37 8 Brudd påmotmferdselregelverket og forsøksordningen Kommunen har ansvar for at straffbare brudd på motorferdselloven med tilhørende forskrifter og forskriften her som kommunen får kjennskap til blir anmeldt til politiet. Kopi av anmeldelse skal sendes Fylkesmannen og Direktoratet for naturforvaltning. 9 Plikt til å medvirke til evaluering av forsøket Kommuner som deltar i forsøket plikter å medvirke til evalueringen av forsøket ved å opplyse om forvaltningspraksis eller annen informasjon som etterspørres og gjøre tilgjengelig plandokumenter og annet materiale. 10 Ikrafttredelse og varighet Forskriften trer i kraft... og oppheves (senest 31. desember 2018). Side37

38 Notat Høringsinstansene 13. mai 2013 Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Forslag til endring av forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel Klif foreslår å endre forurensningsforskriften kapittel 20 for å sikre fullverdig implementering av direktiv 2000/59/EF om mottaksanlegg i havner for avfall og lasterester fra skip i norsk rett. I dagens regelverk er det allerede et krav om at alle havner må ha en avfallsplan. Den viktigste endringen i forhold til eksisterende regelverk, er at havneansvarlige må revidere disse avfallsplanene minst hvert tredje år og at planene også skal sendes inn til fylkesmannen for godkjenning minst hvert tredje år. Kommunen får i henhold til forslaget plikt til å utarbeide en oversikt over alle havner i egen kommune, samt plikt til å utarbeide en felles avfallsplan for havner som hovedsakelig mottar avfall fra fritidsbåter (primært småbåthavner). For å klargjøre hvem som er pliktsubjekt i henhold til forskriften, foreslår Klif også å endre definisjonen av havneansvarlig. Vedlagt er forslag til endringsforskrift og konsekvensvurdering av forslaget. Vi ber om kommentarer til forslaget innen 16. august Bakgrunn EU-kommisjonen vedtok 27. november 2000 direktiv 2000/59/EF om mottaksanlegg i havner for avfall og lasterester fra skip (havneavfallsdirektivet). I 2003 implementerte vi direktivet i norsk regelverk gjennom kapittel 20 i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). På enkelte punkter har imidlertid det norske regelverket ikke gjennomført direktivets bestemmelser tilstrekkelig. Dette ble blant annet avdekket i en inspeksjon utført av European Maritim Safety Agency (EMSA) og det vises spesielt til artikkel 5 i direktivet om godkjenning og regodkjenning av avfallsplaner fra havner. Det ble også påpekt mangelfull utarbeidelse av avfallsplaner i norske havner. Norge har plikt til å gjennomføre alle kravene i direktivet. Dette forslaget til endringsforskrift er ment å sikre en fullverdig implementering av direktivets artikkel 5 i norsk rett. Hovedinnholdet av reguleringen Direktivet omhandler mottaksanlegg for skipsavfall i havner, herunder skipets plikt til å levere avfall og til å gi forhåndsvarsel om avfallslevering. Direktivet har som målsetting å beskytte havmiljøet ved å redusere utslipp av skipsavfall og lasterester fra skip, Side38

39 Side 2 av 6 gjennom å bedre tilgangen til og bruken av avfallsmottak. Direktivet gjelder i utgangspunktet for alle skip uansett størrelse som benytter havner innenfor EU-området. Unntatt fra direktivet er krigsskip, militære hjelpefartøy eller andre skip som er eid eller drevet av en stat i offentlig ikke-kommersiell tjeneste. Tilsvarende gjelder direktivet for alle havner som normalt tar i mot skip som omfattes av direktivet. Skip er i henhold til direktivet definert som sjøgående/havgående fartøy, jf. art. 2 bokstav a. Vi har derfor vurdert virkeområdet til direktivet å være havner tilknyttet saltvann. Dette gjør at fylkene Hedmark og Oppland ikke er berørt av reguleringen. Reguleringen er dermed rettet mot 279 kystkommuner og 16 fylkesmenn i Norge, samt alle som kommer inn under vår definisjon av havneansvarlig. Havnebegrepet Havnebegrepet, slik dette er definert i direktivet, er svært vidt og omfavner etter sin ordlyd et tusentalls små og store havner i Norge. Norge har i motsetning til mange andre europeiske land, særegne kyst- og havneforhold, noe som gjør at direktivet har et stort virkeområde i Norge. Begrepet havn er i direktivet og i den norske forskriften definert som: et sted eller geografisk område som er utstyrt med innretninger og utstyr som gjør det mulig å motta skip, inkludert fiskefartøy og fritidsfartøy. Dette omfatter alt fra store kommunale havner til de mange mindre fiskebåt- og småbåthavner. Vi har ikke mulighet for å modifisere definisjonen av havn, slik den lyder av direktivet. Det er ikke anledning til å foreta tilpasninger i direktivets bestemmelser. Endring av dagens regelverk Direktivet er implementert i norsk regelverk ved forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 20, men det er noen bestemmelser som ikke er gjennomført på en tilfredsstillende måte. Denne endringsforskriften berører derfor kun 20-3 (definisjoner) og 20-6 (avfallsplaner og rapportering) i eksisterende forurensningsforskrift og forslaget er ment å sikre fullverdig implementering av relevante bestemmelser i direktivet i norsk regelverk. I dagens regelverk er det allerede et krav om at alle havner må ha en avfallsplan. Den viktigste endringen i forhold til eksisterende regelverk, er at havneansvarlige må revidere disse avfallsplanene minst hvert tredje år og at planene også skal sendes inn til fylkesmannen for godkjenning minst hvert tredje år. Det er ikke anledning til å endre på frekvensen av godkjenninger. Gjennomføring av havneavfallsdirektivet innebærer følgende endringer i forurensningsforskriften kapittel 20: Nye plikter for havneansvarlige Havneansvarliges plikter foreslås noe utvidet i forhold til dagens regelverk, jf. forurensningsforskriften Det følger av forslaget til nytt 20-6 første ledd at havneansvarlig skal utarbeide og sende inn avfallsplaner til fylkesmannen for godkjenning minst hvert tredje år, regnet fra godkjenningsdatoen, eller ved vesentlige endringer i driften av havnen. For å sikre gjennomføring av dette kravet i praksis, er det presisert i forskriften at havneansvarlige må sende inn revidert plan senest tre måneder før Side39

40 Side 3 av 6 gjeldende plan utløper. Kravet til godkjenning og re-godkjenning gjelder også for de minste havnene. Direktivet gir ikke mulighet for å avvike fra dette, eksempelvis ved å sende inn avfallsplaner sjeldnere eller rapportere uten krav om godkjenning. Direktivet gir imidlertid et visst handlingsrom i artikkel 5 (2) ved at det åpnes for at avfallsplanene kan utarbeides regionalt der det er hensiktsmessig. I forslaget til nytt 20-6 første ledd er det derfor lagt opp til at havneansvarlige for havner som hovedsakelig mottar avfall fra fritidsbåter (primært småbåthavner) ikke skal lage egne avfallsplaner, men skal i stedet å gi kommunen nødvendige opplysninger for utarbeidelse av en felles avfallsplan. Klif har som hensikt å lage maler for å effektivisere denne prosessen. Hensikten med å unnta disse havnene fra plikten til å utarbeide egne avfallsplaner, er at Klif anser det som kostnadsbesparende og fornuftig at kommunen utarbeider en felles avfallsplan i stedet for at hver enkelt småbåthavn/brygge skal utarbeide sin egen. Kommunens rolle omtales nærmere i neste avsnitt. Kommunenes rolle Kommunene har i henhold til dagens 20-6 allerede en plikt, som havneansvarlige, til å utarbeide avfallsplaner. For å effektivisere arbeidet med avfallsplaner og godkjenningen av disse, er det i forslaget lagt opp til at kommunen får plikt til å utarbeide en felles avfallsplan for havner som hovedsakelig mottar avfall fra fritidsbåter (primært småbåthavner) innad i egen kommune, både private og kommunale. Se forslag til 20-6 første ledd annet punktum. Det understrekes at plikten til å ha mottaksordninger i tråd med planen, fremdeles vil ligge på den enkelte havneansvarlige, jf Kommunen skal i henhold til forskriftsforslaget også lage en oversikt over havner i egen kommune og rapportere denne oversikten til fylkesmannen, se 20-6 fjerde ledd. Klif foreslår å sette frist for første gangs innsending av oversikt over havner til 1. november Oversikten skal deretter oppdateres og sendes over på nytt ved vesentlige endringer. Godkjenning av avfallsplaner Klif foreslår at fylkesmannen gis myndighet til å godkjenne at mottatte avfallsplaner er i tråd med regelverket, jf tredje ledd. Avfallsplanene skal godkjennes på nytt minst hvert tredje år, regnet fra godkjenningsdatoen. Mulighet for samarbeid Det er presisert i det nye forskriftsforslaget at både kommuner og havneansvarlige har mulighet til å utarbeide avfallsplaner i felleskap, se 20-6 første ledd. Denne presiseringen innebærer ingen endring av det materielle innholdet, men Klif anbefaler samarbeid om en felles avfallsplan der dette er hensiktsmessig. Endring av definisjonen av havneansvarlig I dagens regelverk er havneansvarlig definert som privat havneeier, havnestyret eller kommunen, jf. forurensningsforskriften 20-3 nr. 8. Klif mener definisjonen ikke angir klart hvem som er pliktsubjekt etter forskriften. Som eksempel vil det kunne være uklart hvem som er havneansvarlig dersom kommunen er eier av havnen, men en privat småbåtforening driver den. Klif foreslår derfor å endre definisjonen av havneansvarlig i 20-3 nr. 8 til den som driver havnen. Der ingen driver havnen, er det foreslått at den som Side40

41 Side 4 av 6 eier havnen er ansvarlig. Endringen er ikke ment å innebære reelle endringer i forhold til dagens regelverk, men er ment å klargjøre hvem som er havneansvarlig. Det presiseres at det også etter forslagets definisjon kan oppstå tvilstilfeller om hvem som er å anse som havneansvarlig. I slike tilfeller anbefaler Klif at fylkesmannen kontaktes. Konsekvenser av reguleringen Alle havner er per i dag forpliktet til å utarbeide en avfallsplan. Det nye ved dette forslaget er at disse avfallsplanene skal godkjennes av fylkesmannen, og i tillegg revideres og godkjennes på nytt hvert tredje år. Merkostnaden ved forslaget består derfor i det administrative arbeidet knyttet til godkjenning av avfallsplanene utført av fylkesmannen, samt arbeidet med revidering utført av havneansvarlige hvert tredje år. I tillegg foreslår Klif å pålegge kommunene å lage en oversikt over alle havnene i sin kommune. Det er stor usikkerhet knyttet til antall havner og antall avfallsplaner som totalt sett skal lages i Norge. På grunn av at det ikke finnes en tilfredsstillende registrering av havner i Norge, er antall havner forsøkt estimert basert på en spørreundersøkelse til fylkesmannens miljøvernavdelinger. Vi har kommet frem til at det er omtrent avfallsplaner som skal utarbeides og dermed også godkjennes hvert tredje år. Dette er i gjennomsnitt, omtrent 100 avfallsplaner per fylkesmannsembete. Ressursbehovet hos fylkesmennene for godkjenning av avfallsplaner vil ligge mellom 1,7 og 2,6 mil. kr per år over en 10 årsperiode. Kostnaden hos fylkesmennene for førstegangsgodkjenning av avfallsplaner vil ligge mellom 8 og 13,5 mil. kr. Hvert tredje år vil ressursbehovet hos fylkesmennene ligge mellom 2,7 og 3,5 mil. kr for regodkjenning av avfallsplanene. Kommunene får i henhold til dette forslaget enn noe større rolle enn tidligere, og får overført noe av ansvaret som tidligere lå på den enkelte småbåthavn. Den årlige diskonterte merkostnaden for bare kommuner er anslått til å bli mellom og kroner for utarbeidelse og revidering av avfallsplaner for småbåthavner (private og kommunale). Klif har beregnet kostnaden per kommune til å ligge mellom 800 og 1400 kroner i gjennomsnitt per år (over en 10 årsperiode). Kommunene skal også utarbeide en oversikt over antall havner i egen kommune, og Klif anslår at kommunene i gjennomsnitt vil bruke 1 ukeverk på dette. Klif har grovt anslått den samlede årlige, diskonterte merkostnaden for samfunnet knyttet til dette forslaget til å bli mellom 3,6-4,9 millioner kroner. Tilsynsaksjonen i norske havner i 2012 avdekket avvik fra det norske regelverket i de fleste havner. Blant avvikene var manglende avfallsplaner, manglende informasjon til brukere, mangler i tilbudet til brukerne, mangler ved internkontrollen og ikke tilfredsstillende avfallhåndtering. Klif mener derfor at dette forslaget vil gi en viss miljønytte og at godkjenningsordningen vil gjøre at fylkesmennene har et bedre utgangspunkt for å følge opp havnene bedre. Klif mener at det ligger et betydelig potensial for effektivisering av systemet gjennom at det utvikles et standardisert it-system for innsending og godkjenning av planene. Dette vil Side41

42 Side 5 av 6 Klif på oppdrag fra Miljøverndepartementet vurdere mulighetene for innen 15.desember De statlige kostnadene som følge av forskriftsendringen skal dekkes innenfor Miljøverndepartementets eksisterende budsjettrammer. Se vedlagte konsekvensvurdering for en mer detaljert beskrivelse av de samfunnsmessige konsekvensene av forslaget. Oppsummering av endringer - Havneansvarlig skal sende inn avfallsplaner til fylkesmannen for godkjenning minst hvert tredje år og ved vesentlige endringer i driften av havnen - Kommunen får plikt til å utarbeide en felles avfallsplan for havner som hovedsakelig mottar avfall fra fritidsbåter (primært småbåthavner) innad i egen kommune, både private og kommunale - Fylkesmannen skal godkjenne avfallsplanene, og godkjenne dem på nytt minst hvert tredje år. - Kommunen får plikt til å utarbeide en oversikt over havner i egen kommune, som skal sendes fylkesmannen. - Definisjon av havneansvarlig endres fra privat havneeier, havnestyret eller kommunen til den som driver havnen. Overgangsordninger og veien videre Havneansvarlige som allerede har sendt inn avfallsplaner til fylkesmannen, skal sende inn (en oppdatert) avfallsplanen på nytt. Klif mener at dette vil forenkle godkjenningsarbeidet for fylkesmannen betraktelig, da det blir lettere å få oversikt over alle avfallsplanene samt at de slipper å gå inn i arkivsystemer og lete etter allerede innsendte avfallsplaner fra en ukjent mengde havner. Ved første frist for innsending av avfallsplaner vil fylkesmannen ha mottatt en oversikt over alle havner fra hver kommune i sitt fylke. Dette vil gjøre det mer oversiktlig for fylkesmennene å avdekke hvilke avfallsplaner som evt. mangler. Klif har til hensikt å utarbeide maler for avfallsplaner rettet mot kommunene som skal forenkle arbeidet med utarbeidelse og godkjenning av avfallsplaner. Klif tar også sikte på å utarbeide veiledningsmateriell til forskriften i god tid før første frist for innsending av avfallsplaner til fylkesmennene. Når det gjelder godkjenning av avfallsplaner hvert tredje år, så foreslår Klif at ved hver godkjenning så anfører fylkesmannen på godkjenningen når avfallsplanen skal sendes inn neste gang. Klif vil utarbeide en veileder til regelverket og maler for å forenkle implementeringen av regelverket i Norge. Klif tar sikte på at dette skal gjøres i god tid før førstegangs innsending av avfallsplaner. Foreslått frist for førstegangs innsending av avfallsplaner er 1. juli Klif anbefaler fylkesmennene å avvente med godkjenning av avfallsplaner til maler og veiledningsmateriell er på plass. Side42

43 Side 6 av 6 Vi foreslår at godkjenning av avfallsplaner skjer fortløpende etter at de er mottatt, noe som vil gjøre at arbeidet knyttet til ny godkjenning hvert tredje år vil fordele seg jevnt. Arbeidsbelastningen for fylkesmennene vil dermed ikke konsentreres til en bestemt periode hvert tredje år. Klif understreker at høringsparter skal merke seg handlingsrommet for innspill til forslaget når de uttaler seg. Det er ikke mulig å imøtekomme høringsuttalelser som angår direktivets innhold, da Norge plikter å innføre direktives bestemmelser. Klif ber spesielt om innspill på overgangsordninger og frister, samt hvor hensiktsmessig og effektivt foreslåtte ordning fremstår. Høringsfrist Kommentarer til forslaget sendes Klif innen 16. august 2013 (Klif er Miljødirektoratet fra 1.juli 2013). Vi ber om at høringspartene bruker skjema for elektronisk tilbakemelding som finnes via denne lenken: Høringsdokumenter er tilgjengelige via samme lenke til Klima- og forurensningsdirektoratets nettsted. Det er også mulig å sende inn høringskommentarer skriftlig til Klima- og forurensningsdirektoratet. Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo. Vennligst merk brevet med 2003/491. Vi ber om at departementer og organisasjoner orienterer relevante underliggende etater, forbund, medlemsbedrifter m.v. om høringen. Vi ber også om at kommuner selv informerer havner i sin kommune, da det har vært praktisk vanskelig for Klif å adressere alle norske havner. Eventuelle spørsmål til høringen kan rettes til: Marie Bytingsvik: marie.bytingsvik@klif.no Hilde Valved: hilde.valved@klif.no Side43

44 Høyringsbrev - regjeringen.no Page 1 of 2 LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET Du er her: reoierinoen.no / Landbruks- o matde a ementet / Dokumenter / Hørinaer / Høyringsbrev Høyring - Endringar i jordlova 12 Høringsbrev, Deres ref. Vår ref. Dato 12/ Forslaga i høyringsnotatet er ei oppfølging av Meld. St. 9 ( ) om Landbruks- og matpolitikken (landbruksmeldinga) der Regjeringa mellom anna set fram forslag om å lempe på delingsføresegna i jordlova. Landbruks- og matdepartementet har utarbeidd eit forslag som gir kommunane eit vidare handlingsrom til å tillate frådelingar ut frå dei konkrete utfordringane som finst i området der eigedomen ligg. Det vert foreslått å oppretthalde søknadsplikta, men departementet vil endre fokus bort frå ein restriktiv forbodstanke. Utgangspunktet skal vere at deling kan tillatast dersom det ikkje går ut over dei interessene delingsføresegna skal verne. Der formålet med delinga inneber at dyrka eller dyrkbar jord skal takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, foreslår departementet at delingssamtykke ikkje skal kunne givast før det er gitt samtykke til omdisponering. Delingssamtykke skal heller ikkje kunne givast i dei tilfella der frådeling krev dispensasjon etter plan- og bygningslova. Departementet foreslår vidare å oppheve dei lovfesta vilkåra om at delingssamtykke berre kan givast dersom det ligg føre samfunnsinteresser av stor vekt, eller det er forsvarleg ut frå den avkastinga eigedomen kan gi. Dette gir kommunen eit større handlingsrom til å bruke lokalt skjønn. Departementet foreslår vidare at vurderinga av om det skal givast samtykke skal ta utgangspunkt i målet i jordlova 1 om å ha ein tenleg, variert bruksstruktur. Sentrale moment i vurderinga skal vere om deling fører til ei driftsmessig god løysing, om deling gir betre samsvar mellom eigedoms- og bruksstruktur, og omsynet til vern av landbruksressursane. Det kan også leggjast vekt på andre relevante forhold dersom dei fell innafor jordlovas formål. Forslaget går fram av nytt tredje ledd i føresegna. I nytt fjerde ledd foreslår departementet at sjølv om kommunen ved avveginga ovanfor kjem til at samtykke til deling ikkje bør givast, skal kommunen ha moglegheit til å dele frå dersom deling vil ivareta omsynet til busetjinga i området. I tillegg foreslår departementet ein forskriftsheimel som skal gi moglegheit til å fastsetje unntak frådelingsføresegna. Heimelen vil gjelde frådeling av mindre areal i samband med grensejustering etter matrikkellova. Forslaga er ei oppfølging av landbruksmeldinga og gjeld berre delingsføresegna. Høyringsfristen er sett til seks veker og departementet ber om uttale innan 7. mars 2013, gjerne elektronisk til ostmottak lmd.de.no. Høyringsdokumenta er lagt ut på departementets heimeside: htt : 'erin en.no nn de Imd dokument Ho rin ar Ho rin sdokument 2013 ho rin ---endrin ar-i-. rdlova--12.h ml?id= Med helsing Inger Grette (e.f.) avdelingsdirektør 1 3/hoyring Side44

45 Høyringsbrev - regjeringen.no Page 2 of 2 Marianne Smith seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikkje handskrive signaturar eringen.no/nb/dep/imd/dok/horinger/horingsdokumenter/20 13 /hoyring Side45

46 Fylkesmannen i Sør - Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse : E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Aage Storsve / Landbruk og bygdeutvikling Deres dato Deres ref. Til kommunene Tildeling av midler for 2013 til grøfting, spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og nærings - og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) I dette brevet gis kommune i Sør- Trøndelag en innvilgingsramme for 2013 for henholdsvis: Grøftetilskudd Tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket Tilskudd til nærings - og miljøtiltak i skogbruket Inkludert resirkulerte midler har vi følgende rammer til disposis jon i Sør- Trøndelag for 201 3: Til fordeling til kommunene Nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK): 6,16 mill. kr Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL): 8,70 mill. kr Grøftetilskudd 7,10 mill. kr Til innvilging hos Fylkesmannen Nærings og miljøtiltak i skogbruket (NMSK): 5, 49 mill. kr Skogbruksplanlegging: 3,70 mill.kr Kystskogbruket: 0,90 mill. kr Investeringsstøtte til organisert beitebruk: 1,00 mill. kr Vedlagt følger en oversikt over tildelt innvilgingsramme til den enkel te kommune for (vedlegg 1). I tillegg til tildelt ramme, vil saker med beløp som inndras i være tilgjengelige for innvilging av nye saker i Den tildelte ramma sammen med eventuelt inndratte saker i er det totale beløpet kommunene har til rådighet for innvilging i Nærmere om de enkelte ordningene Kommunenes formelle grunnlag for å fatte vedtak om tilskudd til SMIL og NMSK under disse ordningene ligger i to forskrifter: Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbru ket Forskrift om tilskudd til nærings og miljøtiltak i skogbruket Embetsledelse og Kommunal og Justis - og Landbruk og Miljøvern - Oppvekst - og Sosial - og administrasjonsstab samordningsstab beredskapsavdeling bygdeutvikling avdeling utdanni ngsavdeling helseavdeling Telefaks E-post: postmottak@fmst.no Internett: Organisasjonsnummer: Side46

47 2 Fylkesmannen minne r spesielt om mulighetene til å stille vilkår i forbindelse med vedtak om innvilging av tilskudd. Dette gjelder begge forskriftene. Det er ikke utarbeidet forskrift for ordningen med grøftetilskudd ennå. Fylkesmannen har nylig, i samarbeid med næringsorganisasjonene i Sør - Trøndelag, sendt brev til LMD om at vi må ha informasjon om status for forskriftsarbeidet omgående. Når informasjonen forelligger vil vi videresende den ne til kommunene. Grøftetilskuddet Kommunenen i Sør- Trøndelag meldte i november 2012 om et samlet behov på 7,9 mill kr til grøftetiltak. Tildelingen til Sør - Trøndelag for 2013 er på 7,1 mill. Fylkesmannen har fordelt he le tildelingen av grøftetilsk uddet på kommunene. Det kan bli aktuelt å omfordele midlene etter 1. november hvis det viser seg at enkelte kommuner har underforbruk mens andre mangler midler til gjennomføring av grøftetiltak. Vi har lagt to faktorer til grunn for fordeling av grøfteti lskuddet til kommunene i Sør- Trøndelag: 1. Kommunenes innmeldte behov per 15. nov 2012 for midler til grøfting i Kommunenes andel av fulldyrket areal, der kornareal, grønnsaks - og potetareal er tillagt dobbelt vekt. Arealoppgavene ved søknad om porduks jonstilskudd er lagt til grunn i beregningen. I påvente av den nye grøfteforskriften oppfordrer vi kommunene til fortsatt å ha fokus på grøfting. Fylkesmannen deltar gjerne på møter og arrangement i regi av kommunene som gjelder grøfting og forurensing, og vil også bruke regionmøtene i februar/mars til å orientere om grøfteordningen. Vi oppfordrer også næringa til å starte planlegging av grøftetiltak nå. Grøftebrosjyren utarbeidet av fylkesmannen i Nord - Trøndelag kan legges til grunn. I påvente av at de t utarbeides nye skjema for grøftetilskudd kan SMIL skjema brukes. Kommentarer til forbruket i 2012: I 2012 la næringa og kommunene i Sør- Trøndelag ned en formidabel innsats, som medførte at hele den disponible årsrammen for SMIL i 2012 på totalt 10,12 m il l. ble brukt opp. Dette er veldig bra. Kommunene og næringa fortjener ros. Fylkesmannen er også veldig fornøyd med at andel SMIL - midler til tiltak mot forurensing er fordoblet i 2012 sammenlignet med året før. Av innmeldte behov og reviderte tilskudd sstrategier i mange kommuner ser vi at denne trenden trolig vil fortsette i Dette er helt i tråd med målet om økt aktivitet og flere tiltak mot forurensing. Årets fordeling til kommunene: Årets rammer for SMIL på 8,7 mill innebærer at de fleste komm unene får en redusert tildelingen av SMIL i år sammenlingent med i 2012, på tross av at Side47

48 3 tildelingen fra SLF er økt med , - fra 2012 til Bakgrunnen for dette er at vi i år ikke har resirkulerte midler fra fjoråret, mao en effektiv bruk av midlen e. Kommunene i Sør- Trøndelag har samlet meldt inn behov for 15,4 mill i SMIL - midler for Dette innebærer at alle kommunene må foreta en hard prioritering for bruken av SMIL - midler i Jfr. fullmakstbrevet fra SLF av , som gjelder forval tning av landbrukspolitiske virkemidler i 2013 skal fylkesmannen bidra til at kommunene prioriterer tiltak med best mulig miljøeffekt. Fylkesmannen skal også bidra til en aktivitetsfremmende forvaltning av midlene, og at en ser sammenhengen me llom SMIL og RMP. Det skal ryddes opp i utgåtte arbeidsfrister og ansvar og inndratte midler for ordningen skal omfordeles til kommuner med god resultatoppnåelse. På bakgrunn av dette har vi i årets tildeling av SMIL - midler prioritert spesielt kommuner som 1. har vist høy aktivitet og gjennomføringsgrad på SMIL i prioriterer tiltak /aktivitet mot forurensing og har skissert utfordringer og planer for dette i sin tiltaksstrategi. 3. prioriterer miljøtiltak som bidrar til økt matproduksjon Vi gjør også oppmerksom på at vi setter av 0,5 mill kr på fylkesrammen til fordeling på kommunene etter 1. september. Kommuner med høy aktivitet får da en mulighet til å be om ekstra tildeling. Ved denne tildelinga vil fylkesmannen prioritere kommuner som har behov for midler til tiltak mot forurensing og hydrotekniske anlegg. NB! For en mest mulig effektiv bruk av midlene i 2013 gjør vi også oppmerksom på at SMIL - midler som ikke er innvilget innen 1. november trekkes inn og omfordeles til kommuner med udekte behov. Fylkesma nnen ønsker at kommunene skjerper praksisen med arbeidsfrister, se mer under administrative rutiner. Kommunens forvaltning av SMIL - midlene: Momenter som kommunene jevnlig bør vurdere i tillegg til de generelle forholdene er: Prioritering av tiltak i hen hold til tilskuddstrategi Tilskuddssatsene for de ulike typer tiltak. Spesielt oppfordrer vi kommunene til å vurdere tilskuddsatser ved kostnadskrevende hydrotekniske anlegg og tiltak mot forurensing opp mot muligheten for å få prosjektene realisert. Sam menhengen mellom bruken av SMIL - midler og tilskudd innen regionalt miljøprogram. Presiseringer angående SMIL En av Fylkesmannen ens rolle r er å kontrollere at bruken av tilskuddsmidlene er i tråd med forutsetningene, jfr. Forskrift om tilskudd til spesiel le miljøtiltak i jordbruket ( 9). Kommunen har stor frihet til å prioritere mellom tiltak, men i Side48

49 4 noen tilfeller må fylkesman nen stramme inn tilskuddsbruken fordi innvilging av SMIL - midler er utenfor regelverket Ved tvil om et tiltak er innenfor eller utenfor regelverket, viser vi til føringene i Rundskriv 7/2005 fra SLF om forvaltning av SMIL - forskriften. Kommunene kan også ta kontakt med fylkesmannen for å avklare spørsmål om bestemmelsene. Det er bedre enn at fylkesmannen blir nødt til å omgjøre vedt ak i ettertid. Samarbeidet med næringsorganisasjone er viktig for det strategiske arbeidet med SMIL i kommunene jf 8 i forskriften. I 2012 har mange kommuner, i sammarbeid med næringsorganisasjoanne, lagt ned vesentlig arbeid på å revidere tilskuddsstra tegiene. Det gjennstår likevel kommuner som ikke har tatt tak i strategiarbeidet på en god nok måte. Fylkesmannen vil følge opp disse kommunene i Åpne ferdselsårer i kulturlandskapet har god effekt på folkehelsa i områder der det bor mange menneske r. I områder med bynært landbruk vil bonden også trolig ha større behov for å kanalisere trafikken slik at den ikke blir til hinder fo r driften. Jf rundskriv 7/2005 kan SMIL brukes til etblering, utbedring, rydding og vedlikehold av turstier i kulturlands kapet. I forbindelse med revidering av regionalt miljøprogram for Sør- Trøndelag, blir tilskudd for vedlikehold av turstier i jordbrukslandskapet fjernet fra RMPordningen fra og med Fylkesmannen vi da prioritere SMIL - midler til kommuner med bynært landbruk der det er behov for vedlikehold av turstier i jordbrukslandskapet. Tilskudd til investeringstiltak i beiteområder Foreløpig gjelder SMIL - forskriften for ordningen, men vi gjør oppmerksom på at ny forskrift er til sluttbehandling i LMD. Den er for ventet og tre i kraft i Fra og med 2013 legges det opp til at beitelagene skal godkjennes av kommunene. Fylkesmannen fordeler tilskudd på de enkelte tiltak i beitelaga. Det er aktuelt å gi tilskudd til følgende type tiltak: Sanke - og skilleanlegg, sperregjerder, ferister og bruer Gjeterhytter og andre investeringstiltak som rydding og utbedring av drifteveger, kortere kjøreveg fram til skilleanlegg, saltsteinautomater, transportrammer, sankefeller og lignende. Kjøp av e- sporingsenheter kan også stø ttes i områder med rovviltskade Søknadsskjema for SMIL nyttes intil nytt skjema utarbeides i forbindelse med ny forskrift. I tillegg til skjema må det følge med kostnadsoverslag og dekningsplan for tiltaket, kart der plassering av tiltaket er avmerket, ko pi av avtale med grunneier og enkel skisse for bruer, sanketrøer, gjerdeklyv med mer. Selv om grunneier er medlem i beitelaget må det vedlegges avtale på minst 10 år. NB! Husk at enkelte inngrep kan fordre behandling etter gjeldende forskrifter og Naturman gfoldloven. Søknadsskjema sendes fra beitelaget til kommunen for uttale lse. Kommunen videresender søknaden til Fylkesmannen for avgjørelse. Søknadsfrist ble satt til 15. februar Side49

50 5 Tilskudd til nærings - og miljøtiltak i skogbruket Fylkesmannen er sv ært opptatt av at investeringsnivået i skogbruket i fylket økes. Dette inkluderer også at kvaliteten på tiltakene ligger på et høyt nivå. De samarbeidsstrukturene som nå er etablert i fylket med lokale pådrivere, gir gode muligheter for økt aktivitetsnivå. De målsettinger på skogbruksaktivitet som framgår av kommunenes tiltaksstrategier, er positivt høyt. Skal måltallene oppnås, er skogfond viktig i finansiering av tiltakene. Som i 2012 gir dette grunnlag for en noe mer ekspansiv virkemiddelbruk. Dette kan føre til at en går tom for midler i løpet av året og at det krever oppfølging av rekkefølgen på innkomne søknader. Vi har svært gode erfaringer fra med å sette av ei fylkesramme til senere fordeling i løpet av året. Det vil også i bli satt av ei slik ramme som fordeles til kommunene etter behov. Samtidig vil vi også i 2013 ha en tett oppfølging av kommunen på slutten av året når det gjelder omfordeling av midler. I tildelingen har vi lagt vekt på: Prioritering av foryngelse gjennom planting etter avvirkning Prioritering av ungskogpleie. Tynning: Prioritert i henhold til planlagt aktivitet, men med en nøktern tilskuddsprofil Prioritert oppsøkende virksomhet i tilknytning til ungskogpleie og nettverkssamarbeid. Skogkultur Fylkesmannen ha r med unntak av 2010 registrerer en positiv utvikling m.h.t. foryngelse og økt plantetall. Fylkesmannen ønsker fortsatt fokus på plantetall, men også at innsats rettes mot arealer som ikke er tilplantet eller tilfredsstillende tilrettelagt for naturlig for yngelse. Vi viser her til Standard for utplantingstall i Trøndelag og behov for oppfølging av avvik i forhold til foryngeslesplikten. (Det er noe usikkerhet i hvor stor grad areal forynges med planting. Basert på beregna foryngeslesareal er det et stort ga p mellom dette og hva som er registrert i skogfondsregnskapet. Noe av dette kan skyldes at arealet som er oppgitt til skogfondet kan være for lavt og at plantetettheten reelt er lavere.) Nivået på ungskogpleie er de senere årene økt. Aktivitetsnivået har over lang tid vært lavt, slik at etterslepet er betydelig. Arealer med behov for ungskogpleie er stort med et klart behov for betydelig økning i aktivitetsomfanget. Med bakgrunn i aktiviteten i 2012 oppfatter Fylkesmannen at dette taes tak i av kommunene og vi har fortsatt store forventinger til aktiviteten. Tynning Fylkesmannen har innarbeidet tilskudd til tynning i tildelingen til kommunene. Tilskuddsnivået er nøkternt vurdert. Fylkesramma innkluderer også dette tiltaket. Side50

51 6 Andre tiltak i skogbruket Det forutsettes at tiltakene er innenfor det fastsatte regelverket. 8 Andre tiltak hjemler først og fremst aksjonsrettede skogkulturprosjekter og fellestiltak for økt avvirkning av skogsvirke til bioenergi. I tiltaktsplanene registrerer vi noen kommune r med planer om ulike former for oppsøkende virksomhet. Fylkesmannen er opptatt av at tiltak m.h.t. oppsøkende virksomhet beskrives på en god måte, har klare målsettinger i forhold til resultat som skal oppnås og er godt koordinert med aktiviteten i de lok ale nettverkene i LENSA. I 2012 hadde Malvik og Selbu en fantastisk god respons på prosjekt med slik oppsøkende virksomhet. Fylkesmannen vil gjerne ha kopi av prosjektplaner for oppsøkende virksomhet til orientering. Noe av den rammen som holdes tilbake hos fylkesmannen vil kunne nyttes til å støtte slik oppsøkende virksomhet med grunnlag i konkrete søknader. Tilskudd til Skogsveier og Taubane, hest o.a. Innkludert overførte midler utgjør ramma kr mill. En større andel av ramma er allerede fordelt på søknader fra 2012 som ikke ble innvilget pga manglende midler på slutte n av året. Den totale ramma fordeles slik på de enkelte ordninger: Formål Beløp Merknader Disponibelt Innvilgning til veg, søknader fra 2012 Innvilgning dr iftstilskudd, søknader fra 2012 Avsatt til vegvedlikehold Etter føringer fra SLF Avsatt til pådriving veg Avsatt til driftstilskudd Omfatter både taubane og andre driftstilskudd Disponibelt til veg Det vil ikke være aktuelt å gå ut over ramma for de enkelte tiltak. Eventuelt ubrukte midler gjøres disponibelt til veg. Fylkesmannen har revidert overordnede retningslinjer som grunnlag for håndtering av tilskuddssøknader på disse områdene. Disse retningsli njene har vært til høring i kommunene og lagt frem for organisasjonene i møte den 13. februar. Retningslinjene er sendt i egen e- post den Kommunene bes om å sette seg nøye inn i retningslinjene. Tilskudd til vegbygging tildeles på bakgrunn av innkomne søknader til søknadsfristene 1. april og 1. november. De øvrige ordningene har ingen søknadsfrist. Avsatt ramme på kr til pådriving veg knyttes til vegplanlegger for ikke fakturerbare tjenester. Det vises for øvrig til tidligere tilsendt avtale om ikke fakturerbare oppgaver mellom vegplanlegger Are Søreng og Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Side51

52 7 Kommunenes ansvar for forberedelse og prioritering av tiltak innenfor disse formålene, oppfølging av veganlegg gjennom anleggsperioden og kontroll videref øres. I områder med manglende MiS- registreringer skal miljørapport i forbindelse med taubanedrifter følge søknaden, både når det søkes om tilskudd og ved anmodning om utbetaling. Kommunene må i samarbeid med skogeierorganisasjonene innarbeide rutiner for å ivareta dette. Kommunene bes merke seg forholdet til Naturmangfoldloven ( 7-12) og ansvaret de har for å opplyse søknadene så godt som mulig før de sendes fylkesmannen og at dette skal være en del av kommunenes vurdering. Tilskudd til skogbruksplan legging med miljøregistreringer Fylkesmannen er tildelt egen ramme for tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer med kr , -. Fra 2012 er det overført 2,9 mill. kr. Hovedplanen for skogbruksplanlegging er styringsverktøyet for i gang sette forprosjekter og gjennomføre takstprosjekter. Hovedplanenperioden er utløpt, men prolongert og aktuelle kommuner søkes koordinert opp mot aktiviteten gjennom Geovekst mv. Tilgjengelige midlervil i hovedsak gå til gjennomføring av hovedprosjekt i Melhus. Utover dette er det satt av midler til forberedelser av hovedprosjekt i Hemne/Snillfjord, Osen/Roan, Rennebu, Holtålen og Skaun. Med unntak av Skaun mangler disse MiS registreringer og det haster med å komme å få etablert skogbruksplaner med miljøre gistreringer, for å sikre framtidig tømmeromsetning. Administrative rutiner Tilskuddsforskriftene for Nærings - og miljøtiltak i skogbruket og Spesielle miljøtiltak i jordbruket setter noen krav til formelle prosedyrer i kommunens saksbehandling ved håndte ring av tilskuddssøknader. Skjemaer: Nyeste utgave av skjema skal benyttes. Web adresser til de aktuelle skjemaene finnes i Vedlegg 6 (elektronisk utgave) For tiltakstypene tynning og andre tiltak under NMSK forskriften, kan kommunen fastsette egne retnin gslinjer og rutiner inkl. bruk av skjema og søknadsfrister. For driftstilskudd inkl. taubane er det utarbeidet eget søknadsskjema Når det gjelder søknads skjema for grøftetilskudd er dette ikke utarbeid et ennå. Søknader som kommer inn før forskriften har t redd i kraft kan føres på SMIL - skjema. Innsending av NMSK- saker til Fylkesmannen : Alle saker om miljøtilskudd, driftstilskudd, prosjektsøknader og skogsveier etter NMSK forskriften skal inntil videre sendes til følgende E- post adresser: gar@fmst.no eller aas@fmst.no NB! Ikke til begge samtidig. Side52

53 8 I løpet av våren vil det bli opprettet en egen e- post adresse for innsending av slike saker. Saker som sendes som ordinær post skal ikke se ndes som e- post. For NMSK midlene vil FM utrede mulighetene for at kommunene kan legge inn alle søknader i ØKS. Innsending av SMIL - saker til Fylkesmannen: Kommunene gjør generelt et godt arbeid ved innsending av søknader og vedtak om innvilging av tilsk udd til Fylkesmannen. Tidsfrist en for innsending av vedtak overholdes, men vi vil likevel bemerke at mange kommuner fordeler hovedandelen av SMIL - midlene først i siste del av november. Dette gjør det vanskelig å få til en effektiv omfordeling og bruk av midler som blir til overs. Hastverkarbeid mot slutten av året medfører også større risiko for feilregistreringer. I og med at vi legger rapporter fra fjorårets forbruk til grunn for neste års fordeling av SMIL - milder kan feil i registering av tiltak påvirk e årets tildeling. Med bakgrunn i dette poengterer vi: Vedtak om innvilging av tilskudd: Utfylt søknadsskjema med kommunes påtegning skal være vedlagt vedtaket Utfylling av søknader SMIL: Kommunen må kontrollere at søknadsskjema er korrekt og fullste ndig utfylt av søker før innsending til fylkesmannen. Kommunens påtegning av søknaden (punkt 6) skal være fullstendig. NB! Kryss av for hva tiltaket gjelder registeringene rapporteres i fagsystemet og legges til grunn for neste års fordeling av midler. Vi presiserer også at forskriftsnummer og hjemmelsnummer for registrering i Satu rn skal påføres (se vedlegg 2). Det samme gjelder kostnadsoverslag, tilskuddssats, innvilget tilskudd og arbeidsfrist. Prosjektnavn må komme tydelig fram i søknaden under punk tet kort om formålet slik at både kommunene og Fylkesmannen kan gjenkjenne saken uten å måtte gå inn i bilagene. Det vises forøvrig til veileder for utfylling av skjema under punkt 7 i søknadsskjema. Skjema som ikke er fullstendig utfylt blir returnert. Ved innsending av saldokort for utbetaling: Kontroller at riktig kontonummer er oppført. 25 % holdes igjen til tiltak er sluttfrørt. Det er ikke nødvendig å sende med vedlegg til saldokortet. Fylkesmannen ber om at kopi av søknad og innvilgingsbrev og saldokort sendes med post eller e- post (ikke begge deler). Følgende e- postadresse skal benyttes ved innsending av SMIL - saker: Side53

54 9 NB! Fylkesmannen skal skifte e- postadresser i løpet av Ved eventue ll endringer av denne e- postadressen blir det sendt melding om dette til kommunene. Inntrekking av midler tildeling Muligheter for å omdisponere ledige midler mot slutten av året i en kommune til fordel for gode tiltak i en ann en funger te bra i Den offensive bruken av SMIL og NMSK- midlene det legges opp til også i år krever god oversikt over forbruk, budsjettert forbruk og vilje til omdisponering av midler til andre kommuner med høy aktivitet i Vi vil be kommunene følge nøye med den ramme n de disponerer og påse at det ikke innvilges mer i tilskudd enn hva kommunen har av disponible midler. Eventuelt overforbruk vil trekkes fra neste års tildeling. Arbeidsfrister For å få størst mulig effekt av tilskuddsmidlene, bør tiltak det er innvilga midler til gjennomføres så raskt som mulig, uten at det går på bekostning av kvaliteten på tiltakene. På SMIL er det registrert et utgående ansvar på kroner 22 mill. og på veger kroner 12 mill. Slf har bedt fylkene om å sette inn tiltak for å få ansvaret ned og sier at på sikt kan et økende utgående ansvar få betydning for tildelingen. Fylkesmannen ønsker derfor en kraftig innskjerping av at praksisen med utsettelse av arbeidsfrister. Saker skal normalt innvilges for 3 år, så sant kommunen ikke har satt kortere frist. Etter søknad kan arbeidsfristen kun forlenges med ytterligere 2 år. For tiltak som ikke kommer i gang innen opprinnelig arbeidsfrist bør det imidlertid etableres praksis for at midlene trekkes inn og evt innvilges på nytt på grunnlag av ny søknad. Dette vil virke skjerpende og bidra til en effektiv bruk av midlene. For skogkultur og tilskudd til miljøtiltak skal tiltakene være gjennomført innen maksimalt 2 år. Kontroll Det følger av forskriftene for SMIL og NMSK at kommunen skal kontrollere at bruken av tilskuddsmidlene er i tråd med forutsetningene. For tiltak til skogkultur, miljøtiltak og andre tiltak (jfr. 4, 6 og 8 i forskrift om nærings - og miljøtiltak i skogbruket) anses det nødvendig at minimum 10 prosent av tiltakene skal kontroll eres. Vi ber kommunene om å følge opp dette. Statens landbruksforvaltning ser det som viktig at Fylkesmannen prioriterer forvaltnings - kontroll i kommunene. Samtidig ber fylkesmannen om at kommunene øker sin kontroll i forhold til forskrift om nærings - og miljøtiltak i skogbruket og forskrift om bærekraftig skogbruk. Det vil for 2013 bli gjennomført kontroll etter forskrift om bærekraftig skogbruk og gjennom miljø og resultatkontroll foryngelse. Disse vil bli iverksatt gjennom eget brev. Kontakt gjennom året Kommunene er, sammen med de lokale faglaga innen jord - og skogbruk de viktigste aktørene for å sikre ei lokal oppfølging av landbrukspolitikken. Fylkesmannen vil også i år bidra til at det sikres en god dialog mellom oss og Side54

55 10 kommunene, blant annet ved å arrangere regionmøter og samlinger for og med kommunene. Innen skogbruk fortsetter 5 nettverk med en formell struktur med mer forpliktende samarbeid i en ny periode fra Sør- Trøndersk Skogforum er i tillegg etablert for å legge til rette for en informasjonsutveksling på tvers av nettverkene og å bygge opp under målrealisering lokalt. Det arrangeres r egion samlinger i månedskiftet februar/mars der SMIL og grøfting blir tema. Fylkesmannen vil som tidligere arrangere regionsamlinger for skogansva rlige i oktober. Uke 16 og gjennomføres kurs i ØKS og landbruksregisteret. Frister - 1. april og 1. november: Søknad om tilskudd til skogsveger - 1. september: Innsending av behov for tilleggsbevilgning for SMIL november: Omfordeling av grøft etilskudd og SMIL november: Innsending av tiltaksstrategier og tilskuddsbehov for november : Innsending av innvilga saker for registrering og utbetaling over Saturn/SKAS (SMIL, NMSK miljøtiltak, tynning, andre tiltak, veger, taubaner og invest eringer i beitelag) desember: Siste frist for anvisning av tilskudd til skogkultur over WEBSKAS Med hilsen Magnhild Melandsø (e.f.) Aage Storsve ass. landbruksdirektør fylkesskogmester Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor in gen signatur. vedlegg Kopi: Allskog SA Ingvald Ystgaardsvei 13 A 7047 TRONDHEIM SB Skog Løkkenv MELDAL Norskog v/ Eilif Peder Folstad 7290 STØREN Sør- Trøndelag Bondelag Kongensgt TRONDHEIM Sør- Trøndelag Bonde - og 7560 VIKH AMMER Småbrukerlag v/knut Sjøvold Side55

56 Side56 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ html Side 1 av Opprinnelig melding----- Fra: Guttvik, Kari Tønset [mailto:fmstktg@fylkesmannen.no] Sendt: 6. mars :26 Til: staa-o@online.no; Kenneth Sørmeland (kensorme@online.no); Rune Krogdahl (rune@orklaguide.com); Rognes Torstein; NJFF Sør-Trøndelag; Arnt Frøseth; Osen kommune; post@elvene.no; Melhus kommune; postmottak; Holtålen kommune; Orkdal kommune; Meldal kommune; Rennebu kommune Emne: Høring regulering av laksefiske 2013 Hei På vegne av Direktoratet for naturforvaltning sender vi ut informasjon om høring av forslag til endringer i regulering av fiske etter anadrom laksefisk fra Fylkesmennene er bedt om å sende høringsforslaget til relevante lag og foreninger på regionalt nivå. Det kom inn ønske om forlenget fisketid i Steinsdalselva (fra Osen elveeierlag), og redusert fisketid i sjølaksefisket i Trondheimsfjorden (fra elvene Orkla og Gaula). I endelig høringsutkast er det for Sør-Trøndelag fylke kun foreslått endring for Steinsdalselva, hvor fiskeperioden er flyttet fra tidsrommet 1.juni-31. juli til tidsrommet 15. juni-15.august ovenfor Normelandfossen. Fra grense elv-sjø til og med Normelandfossen er fiskeperioden uendret. Lenke til høringsdokumentene: Frist for å sende inn kommentarer til forslaget er 1. april Eventuelle kommentarer til høringsforslaget sendes Direktoratet for naturforvaltning, postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim, e-post: postmottak@dirnat.no Med vennlig hilsen Kari Tønset Guttvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Telefon: Mobil: Fmstktg@fylkesmannen.no Tenk på miljøet før du skriver ut denne eposten

57 Høringsinstansene Deres ref Vår ref Dato 12/ Høring forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord Med henvisning til Prop. 122 S ( ) Jordbruksoppgjøret 2012 endringer i statsbudsjettet for 2012 m.m sender departementet forslag til forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord på høring. Landbruks- og matdepartementet ber om eventuelle kommentarer til forskriftsutkastet innen 31. mai Uttalelsene sendes Landbruks- og matdepartementet, Postboks 8007 Dep, 0030 Oslo eller postmottak@lmd.dep.no. Høringsutkastet og høringsuttalelser vil bli lagt ut på Landbruks- og matdepartementets hjemmeside. Innledning I Meld. St. 9 ( )Landbruks- og matpolitikken legges det vekt på økt bærekraftig produksjon av mat. For å sikre en slik utvikling er det nødvendig å ha god kvalitet på jordbruksjorda. Landbrukstellingen 2010 viste at dekar fulldyrka jord er dårlig drenert. Det er avgjørende for framtidig matproduksjon at den fulldyrka jorda har en god drenering. God drenering bidrar også positivt til miljøet gjennom at det reduserer faren for erosjon og overflateavrenning av næringsstoffer til vassdrag. Videre tyder forskning på at godt drenert jord slipper ut betydelig mindre lystgass enn vannmetta jord. Lystgass er en sterk drivhusgass. I Prop. 122 S ( ) Jordbruksoppgjøret 2012 endringer i statsbudsjettet for 2012 m. m heter det: [ ] Det skal bare gis tilskudd til fornying av grøfter. Det foreslås å avsette 100 mill. kroner til grøfting, og at midlene forvaltes gjennom den kommunale SMIL-ordningen. Det foreslås et tilskudd på inntil 1000 kroner per da grøftet areal. Søknad om grøftetilskudd skal innholde en grøfteplan med kart. Det kreves Miljøplan trinn Postadresse Besøksadresse Telefon Landbrukspolitisk avdeling Saksbehandler Postboks 8007 Dep Teatergata Frode Lyssandtræ 0030 Oslo Org no postmottak@lmd.dep.no Side57

58 2 for å søke grøftetilskudd. Miljøplan trinn 2 inkluderer stedfesting av foretakets miljø- og kulturverdier og prioritering av aktuelle tiltak. Midlene fordeles til fylkene ut fra andel fulldyrka areal, men hvor kornarealer og grønnsaks- og potetarealer tillegges dobbel vekt. Fylkesmannen fordeler midlene videre til kommunene. Landbruks- og matdepartementet foreslår at tilskudd til drenering av jordbruksjord reguleres i separat forskrift, til tross for at det er forutsatt at dette skal være en del av SMIL-ordningen. Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) skal gå til tiltak utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Drenering er i all hovedsak en nødvendig del av vanlig jordbruksdrift og departementet foreslår derfor å fastsette en egen forskrift om drenering. Departementet har valgt å gi ordningen navnet forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord. Begrepet drenering har en bredere betydning en begrepet grøfting, og departementets forslag innebærer at det er mulig å få tilskudd til flere alternative måter å drenere på. Departementet har en målsetting om at de ulike tilskuddsordningene under jordbruksavtalen skal harmoniseres i størst mulig grad. Forskriftens generelle bestemmelser er derfor harmonisert med annet tilskuddsregelverk av nyere dato, i hovedsak forskriften om pristilskuddene i jordbruket. Merknader til de enkelte bestemmelser Til 1. Formål Formålet med forskriften er for det første å øke kvaliteten på jordbruksjord slik at produktiviteten på arealet kan øke. Drenering vil fjerne overflødig vann fra et areal ved å lede bort overflatevann eller vann i jordprofilet. Dette bidrar til å bedre vekstvilkårene for plantene og legger derigjennom til rette for økt avling. Videre er det er formål å redusere fare for erosjon og overflateavrenning av næringsstoffer til vassdrag. God drenering reduserer faren for overflateavrenning av jordpartikler (sedimenter)og utvasking av næringsstoff fra jordoverflaten til vassdrag. Tiltaket kan dermed ha positive effekter på vannmiljø. Til 2. Definisjoner Ord og uttrykk kan ha forskjellig betydning ut fra hvilken sammenheng de blir brukt i. I forskriftens paragraf 2 defineres derfor betydningen av noen sentrale ord og utrykk som benyttes. Side 2 Side58

59 Til 3. Vilkår I henhold til første ledd er det enten eiere av landbrukseiendom eller foretak som leier eiendommen og som oppfyller grunnvilkårene i produksjonstilskuddsforskriften 1 som kan motta tilskudd. Tilskuddet er tenkt å stimulere til vedlikehold av allerede grøftet jordbruksareal. Det er derfor en forutsetning at arealet som skal dreneres har vært grøftet tidligere. Dersom det er tvil om arealet tidligere er grøftet, vil det være grunneier/søker som må sannsynliggjøre dette. Etter annet ledd er det et krav at søker skal ha grøfteplan med kart. Planen må inneholde hvordan (lukkede grøfter, åpne grøfter, profilering eller omgraving) det planlegges å dreneres. Planen bør videre inneholde en kort beskrivelse av egnetheten til utløpet for grøftesystemet. Det skal også legges ved et kart som skisserer hvor det skal dreneres. Videre er det i annet ledd et vilkår at foretaket har miljøplan trinn 2 eller tilsvarende miljøinformasjon. Miljøplan trinn 2 er knyttet til særskilte miljøformål i jordbruket, og skal inneholde målsetting for miljøinnsats, planer for tiltak og dokumentasjon på gjennomføring av tiltak. I forbindelse med søknad om tilskudd til drenering så må effekter på naturmangfold, kulturminner og vannforekomster vurderes for det arealet som er planlagt drenert. Konkret vil dette innebære en vurdering av mulige effekter av drenering på naturmangfold og vannforekomster (bekken, elva, vannet) oppstrøms og nedstrøms for arealet som skal dreneres. Utløpet av grøftesystemet skal legges på en måte som ikke medfører forurensing eller annen skade. Søker har også et selvstendig ansvar for at eventuell konflikt med automatisk fredete kulturminner synliggjøres i miljøplanen. Dette innebærer at kunnskap om kulturminner på det aktuelle arealet beskrives, og avmerkes på kart. Dersom foretaket ikke har miljøplan, så må tilsvarende informasjon som beskrevet over for miljøplan trinn 2 vedlegges søknaden. Dette vil eksempelvis gjelde eiere av landbrukseiendom som ikke driver jorda selv. I henhold til tredje ledd første punktum kan ikke tilskudd gis dersom tiltaket medfører vesentlig skade for annen eiendom, naturmangfold, kulturminner eller vesentlig fare for flom og vannforurensning. På alle disse områdene er det verdt å merke seg at det finnes egne regelverk som bl.a. regulerer reaksjonsformer dersom man bryter disse. 3 tredje ledd er ikke ment å regulere dette ytterligere, men det er ikke naturlig at gir tilskuddsmidler til tiltak som etter et annet regelverk ikke vil være tillatt. Dersom tiltaket er påbegynt før tilskudd har blitt innvilget vil man ikke kunne få innvilget tilskudd jf. tredje ledd annet punktum. 1 Forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket Side 3 Side59

60 Til 4. Beregning av tilskudd Bestemmelsen regulerer selve tilskuddsutmålingen. Tilskuddet er i første ledd angitt som en fast kronesats på 1000 kr per dekar. Her forutsettes det at grøftingen er systematisk, dvs. at det grøftes med en bestemt avstand mellom grøftene som dekker et gitt areal, tilstrekkelig til å sikre en tilfredsstillende dreneringstilstand på arealet. Tilskuddet beregnes på grunnlag av hele arealet som grøftes. Satsen er vedtatt i Stortingets behandling av jordbruksoppgjørsproposisjonen. Alternativt kan det, etter første ledd annet punktum, gis 10 kr per løpemeter grøft begrenset oppad til 1000 kr per dekar. Dette er ment for de tilfellene hvor systematisk grøfting ikke er hensiktsmessig. Dersom det gis tilskudd til avskjæringsgrøfter, dvs. grøfter som hindrer at vannsig fra overliggende arealer kommer inn på jordbruksarealet vil satsen på 10 kr per løpemeter gjelde. Avskjæringsgrøfter er i noen kommuner finansiert ved bruk av SMIL midler. Denne muligheten foreligger fortsatt. Av andre ledd framgår det at beregnet tilskudd under kr ikke utbetales. Denne grensen settes for å begrense administrative kostnader. Til 5. Søknad og utbetaling I første ledd fremgår det at det skal benyttes søknadsskjema fastsatt av Statens landbruksforvaltning. Søknadsskjemaet vil foreligge når forskriften trer i kraft. I likhet med SMIL søknadene skal søknaden sendes til kommunen. Fristen for innlevering vil de enkelte kommunene fastsette. Innvilget tilskudd utbetales etter skriftlig anmodning fra søker når tiltaket er ferdig, og dokumentasjon for gjennomføringen er framlagt. Dette kan enklest dokumenteres ved at faktura fra entreprenør framlegges. Dersom tiltaket er gjennomført av søker, så må søker på annen måte dokumentere at tiltaket er gjennomført ved eksempelvis å framvise kvitteringer for innkjøp av rør, fotografi eller lignende. Det følger videre av bestemmelsen at tilskudd faller bort dersom tiltaket ikke er gjennomført innen tre år fra søknaden ble innvilget. Til 6. Prioritering av søknader Dersom det er søkt om mer midler enn tilgjengelig, skal tiltak der dreneringen både gir økt jordbruksproduksjon og reduserer faren for vannforurensing prioriteres. Dette innebærer at tiltak som ligger inn mot sårbare vassdrag prioriteres først. Videre kan andre arealer med stor erosjonsrisiko prioriteres. Til 7. Uttalelser Kulturminnemyndighet (kulturminneforvaltingen i fylkeskommunen og Sametinget) skal uttale seg når dreneringen kan berøre interesser innenfor deres fagområder. Gjennom miljøplanen skal søker vise om tiltaket kan berøre automatisk fredete kulturminner. Videre skal også kommunen, på bakgrunn av informasjon fra grunneiere og andre som skal drenere, samt lokal kjennskap og tilgjenglig kunnskap fra databaser, vurdere om søknaden kan berøre automatisk fredete kulturminner. Kommunen bør i Side 4 Side60

61 denne forbindelse dokumentere hvilke søk/undersøkelser de faktisk har foretatt. Dersom tiltaket kan berøre automatisk fredete kulturminner skal kulturminnemyndigheten gis anledning til å uttale seg i saken. Det framgår av kulturminneloven at kulturminnemyndigheten skal gi sin uttalelse senest innen 3 måneder. Til 8. Opplysningsplikt og kontroll Første ledd innebærer at alle søkere av tilskudd plikter å gi de opplysninger som kommunen og fylkesmannen finner nødvendig i forbindelse med forvaltning av ordningene. I nødvendighetskriteriet ligger det at opplysningsplikten ikke er ubegrenset og at bare relevante opplysninger kan kreves. Typisk vil dette dreie seg om grunnlagsmateriale for å kunne fatte vedtak om tilskudd, samt dokumentasjon som muliggjør en effektiv kontroll av om tilskuddsutbetalingen er i overensstemmelse med forskriften. Med hjemmel i annet ledd kan forvaltningen også kontrollere foretakets bokføring, korrespondanse og opptegnelser som vedkommer tilskuddene. Kontrollen kan gjennomføres ved stedlig kontroll hos foretaket, jf. tredje ledd. Når det gjelder kravet om revisorbekreftelse, er dette tatt med som en kan-bestemmelse i annet ledd annet punktum da det etter departementets vurdering ikke er behov for et generelt krav. Til 9. Retting av feilutbetalinger Av bestemmelsen fremgår det at kommunen og fylkesmannen kan rette feil i utbetalt tilskudd, enten ved etterbetaling eller ved krav om tilbakebetaling fra tilskuddsmottakeren. Dette forutsetter omgjøring av det opprinnelige forvaltningsvedtaket, jf. forvaltningsloven 35. Etterbetaling er først og fremst aktuelt i de tilfeller hvor det har blitt utbetalt for lite tilskudd og årsaken til feilutbetalingen skyldes forhold hos forvaltningen. Dersom årsaken til feilutbetalingen skyldes forhold hos mottaker, for eksempel ved feilopplysninger, er det ikke gitt at en etterutbetaling skal finne sted. Dersom det har blitt utbetalt korrekt tilskuddsbeløp i henhold til søknad, vil mottaker som hovedregel ikke ha krav på etterutbetaling. Dette til tross for at mottaker ville ha mottatt et høyere tilskuddsbeløp dersom riktige opplysninger hadde vært gitt. Krav om tilbakebetaling av tilskudd er aktuelt i situasjoner hvor mottaker har fått utbetalt for mye tilskudd. Dette gjelder uavhengig av om feilen skyldes forhold hos forvaltningen eller mottaker, og om mottaker har innrettet seg i god tro. I slike situasjoner har mottaker fått midler han ikke hadde krav på, og hensynet til et korrekt oppgjør og en sikker forvaltning av offentlige midler må dermed som det klare utgangspunktet, veie tyngre enn hensynet til at mottakeren kan ha innrettet seg etter utbetalingen. Side 5 Side61

62 Til 10. Avkorting Paragrafen regulerer avkorting av tilskudd. Avkorting forutsetter at feilutbetalingen skyldes at foretaket har opptrådt uaktsomt eller forsettelig. Uavhengig av om foretaket har opptrådt uaktsomt eller med forsett, er det forhold knyttet til foretaket som har ført til at tilskuddet ikke var berettiget. Et overordnet mål er å sikre forsvarlig forvaltning av samfunnets fellesmidler. Departementet ser det derfor som rimelig at den som klanderverdig tilegner seg høyere tilskudd enn man er berettiget til, må regne med å kunne tape på dette. Selv om det ikke følger direkte av forskriftens ordlyd, har forvaltningen adgang til å tilbakeholde tilskudd når vilkår for avkorting foreligger (ettersom dette vil være mindre byrdefullt overfor foretaket). En kan tenke seg tilfeller hvor tilbakeholdelse av tilskudd kan bli aktuelt dersom noen uaktsomt har gitt feilaktige opplysninger jf. nr. 1, men de mest praktiske tilfellene vil nok knytte seg til tilfeller hvor noen driver sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet jf. nr. 2. Tilbakeholdelse av tilskuddsmidler vil da kunne iverksettes inntil regelverksbruddet opphører, og vil skape et oppfyllelsespress. Bestemmelsen kan derfor benyttes selv om foretaket var i god tro. I nr. 1 fremgår det at tilskuddet kan avkortes dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig har gitt feil eller mangelfulle opplysninger i søknad, rapportering etc. som har eller ville dannet grunnlag for en urettmessig utbetaling av tilskuddet. I de tilfeller foretaket har gitt uriktige opplysninger i aktsom god tro, kan avkorting ikke finne sted. Det stilles imidlertid strenge krav til et foretaks aktsomhet. I henhold til nr. 2 kan tilskuddet også avkortes dersom et foretak etter forvaltningsvedtak eller dom driver eller har drevet sin virksomhet i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet. Det er også her et krav om at det må ha vært utvist uaktsomhet eller forsett. Bestemmelsen har som formål å påvirke foretaket til å legge om til en lovlig drift samt å markere at staten ikke ønsker å støtte ulovlig virksomhet. Bestemmelsen er viktig for å sikre at samfunnets fellesmidler forvaltes på en forsvarlig måte. Den alminnelige hovedregelen er imidlertid at brudd på forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord kun skal møtes med reaksjoner hjemlet i denne forskriften. Det er kun overtredelse av regelverk som har nær tilknytning til produsentens utøvelse av jordbruksdrift som kan medføre avkorting i utbetalingen. Som hovedregel vil dette omfatte regelverk underlagt Landbruks- og matdepartementet og de underliggende etater. Avkorting av tilskudd med hjemmel i nr. 2 bør som hovedregel forbeholdes grove og eller gjentatte regelverksbrudd, og vil derfor etter departementets mening i hovedsak kunne bli aktuelt der det ved overtredelsen av regelverket er utvist grov uaktsomhet eller forsett. Side 6 Side62

63 Til 11. Innkreving av tilbakebetalings- eller avkortingsbeløp mv. Første ledd fastslår at tilbakebetalingsbeløp eller avkortingsbeløp kan kreves tilbakebetalt eller motregnes i senere tilskuddsutbetalinger. Paragrafen tilsvarer bestemmelser i andre tilskuddsforskrifter innenfor Landbruks- og matdepartementets forvaltningsområde. Av annet ledd fremgår det at krav fra offentlig myndighet som utspringer av regelverk for jordbruksvirksomhet kan motregnes i tilskuddsutbetalinger til foretaket. Tredje ledd hjemler adgangen til å kreve renter tilsvarende den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrenten. 2 Der mottakeren har vært i god tro angående feilutbetalingen, pålegges det ingen rente på tilbakebetalingskravet. I tilfeller hvor foretaket burde ha forstått at tilskuddet måtte betales tilbake, løper rentene fra tilbakebetalingskravet kom frem til mottaker, mens det der foretaket har vist grov uaktsomhet eller forsett, kan det kreves renter fra utbetalingstidspunktet for det urettmessige tilskuddet. Til 12. Administrasjon, klage og dispensasjon Kommunen er det forvaltningsorganet som er nærmest søkerne og som følgelig også må bidra til å ivareta veiledningsplikten etter bestemmelsene i forvaltningsloven Kommunen vurderer også søknader etter Smilordningen og det vil kunne være naturlig å se de ulike miljøvirkemidlene i sammenheng. Videre er kommunens nærhet til søkerne nødvendig for å gjennomføre evt. befaring og til å foreta stedlig kontroll hos foretaket. Derfor er kommunen gitt ansvaret for å forvalte denne tilskuddsordningen. I henhold til annet ledd er fylkesmannen klageinstans for vedtak fattet av kommunen. Klagen skal imidlertid ikke sendes fylkesmannen, men kommunen slik at kommunen har anledning til å uttale seg om saken før fylkesmannen vurderer saken på nytt. Til 13. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks. Med hilsen Anne Marie Glosli (e.f.) eksepedisjonssjef Frode Lyssandtræ seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer 2 lov 17. desember 1976 nr 100 om renter ved forsinket betaling 3 3 lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker Side 7 Side63

64 Vedlegg: 2 Side 8 Side64

65 Adresseliste Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2013/1661 ART-FF-SJ Arkivkode: Høring - forslag til forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag På vegne av Miljøverndepartementet sender Direktoratet for naturforvaltning forslag til forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk på høring. Forskriftsforslaget er utarbeidet i samarbeid med representanter for fiskerettshaverne. Stortinget vedtok 4. desember 2012 en rekke endringer i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v., jf. Prop. 86 L ( ). En av de mest sentrale endringene i loven er 25 om innføring av pliktig organisering av rettighetshaverne i vassdrag med anadrome laksefisk. Paragraf 25a om driftsplanlegging inneholder også bestemmelser av vesentlig betydning for pliktig organisering. Lovens 25 og 25a lyder nå som følger: 25. Organisering av fiskeforvaltningen i vassdrag «For å fremme en forsvarlig og rasjonell forvaltning av fiskeressursene skal fiskeforvaltningen arbeide for felles organisering. I vassdrag med selvreproduserende bestander av anadrom laksefisk plikter fiskerettshaverne å gå sammen om felles forvaltning. Fellesforvaltningen skal omfatte regulering av fisket, fiskeoppsyn, informasjon, smittevern, fangststatistikk og rapportering, kultiveringstiltak og bestandsovervåkning. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om utøvelsen av fellesforvaltningen. Departementet kan bestemme at vassdrag med små bestander skal unntas fra kravet om felles organisering. I vassdrag som ikke omfattes av andre ledd, eller som er unntatt fra kravet om obligatorisk organisering, kan et flertall av fiskerettshaverne med bindende virkning beslutte at fiskeressursene skal forvaltes i fellesskap. Fiskerettshaverne organiserer selv arbeidet. Den enkelte fiskerettshavers andel i fisket legges til grunn ved fordeling av utgifter i forbindelse med fellesforvaltningen. Departementet gir nærmere bestemmelser om hvordan den enkelte rettighetshavers andel i fisket skal vektlegges ved stemmegivning i forbindelse med fellesforvaltningen, og om gjennomføring av felles organisering. Utgifter i forbindelse med fellesforvaltningen er tvangsgrunnlag for utlegg. For gjennomføring av felles organisering kan bruksordning kreves etter jordskifteloven. Departementet kan kreve bruksordning etter jordskifteloven 2 bokstav c når ingen av partene vil kreve det eller resultatet av minnelig ordning ikke er hensiktsmessig.» Besøksadresse: Tungasletta 2 Postadresse: Postboks 5672 Sluppen N-7485 Trondheim Telefon: Telefaks: Videokonf: Side65 Internett: E-post: Postmottak@dirnat.no Saksbehandler: Stig Johansson Telefon:

66 25a. Driftsplanlegging. I vassdrag hvor fiskeretthaverne plikter å gå sammen om felles forvaltning av fiskeressursene, skal det utarbeides driftsplan. Departementet kan gi dispensasjon fra kravet om driftsplan når spesielle årsaker tilsier det. Departementet kan gi regler om at felles forvaltning også skal omfatte fjordsystemer utenfor vassdraget. Driftsplan skal inneholde oversikt over fiskeressursene i det aktuelle området, oversikt over regulerings-, overvåkings-, oppsyns- og informasjonstiltak, samt oversikt over den enkelte fiskerettshavers andel i fisket dersom dette er avklart. Videre skal planen beskrive hvordan fiskeinteressene er organisert, og de økonomiske forholdene knyttet til organisering og tiltak. Planen kan også omfatte bortleie av fiskerett. Bestemmelsene om flertallsvedtak i 25 femte ledd gjelder tilsvarende. Om nødvendig kan departementet utarbeide driftsplan på eget initiativ. Fordeling av utgifter og inntekter av tiltak i medhold av bestemmelsene ovenfor skal skje etter fiskerettshavernes andel i fisket. Departementet kan gi nærmere regler om fordelingen. Utgifter i forbindelse med driftsplanlegging og tiltak besluttet ved flertallsvedtak er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet foreslår nå nærmere bestemmelser om gjennomføring og utøvelse av felles organisering og drift av vassdrag, og om beregning og vektlegging av den enkelte rettighetshavers andel i fisket, jf. 25 annet og sjette ledd og 25a femte ledd. Vedlagt følger departementets forslag til forskrift om pliktig organisering og drift av vassdrag med anadrome laksefisk. De enkelte bestemmelser er nærmere kommentert i forskriftsforslaget. Vedlagt følger også eksempel på beregning av andeler i fisket. Obligatorisk organisering av fiskerettshaverne i lakseførende vassdrag vil medføre noen økonomiske og administrative konsekvenser, særlig for rettighetshaverne i forbindelse med selve etableringen av ordningen og i forbindelse med fastsetting av den enkeltes andel i fisket. Innføring av ordningen vil medføre administrative konsekvenser for rettighetshaverorganisasjoner og myndighetene i etableringsperioden. Forskriften medfører imidlertid ikke konsekvenser utover det som allerede følger av loven. På sikt vil ordningen forenkle de administrative rutinene i forholdet mellom lokal og sentral forvaltning. Eventuelle kommentarer til forskriftsforslaget sendes Direktoratet for naturforvaltning innen 20. mars 2013 enten pr post til Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim, eller pr e-post: Postmottak@dirnat.no Med hilsen Direktoratet for naturforvaltning Elektronisk dokumentert godkjenning, uten underskrift Raoul Bierach e.f. seksjonssjef Stig Johansson Side66 2

67 Saksframlegg Arkivnr. L13 Saksnr. 2013/622-6 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 51/ Saksbehandler: Hubertina Doeven Detaljplan - Nognillosen hytteområde - Høring / Utlegging til offentlig ettersyn Dokumenter i saken: 1 I Kunngjøring av planarbeid - Detaljregulering for Nognillosen hytteområde 2 I Melding om oppstart av reguleringsplanarbeid, detaljplan for Nognillosen hytteområde i Midtre Gauldal kommune 3 I Uttalelse - Melding om oppstart av reguleringsplanarbeid for Nognillosen hytteområde, Midtre Gauldal kommune i Sør- Trøndelag 4 I Uttalelse - oppstart av reguleringsplanarbeid Nognillosen - Midtre Gauldal 5 I Reguleringsplanforslag for Nognillosen hytteområde til behandling 6 S Detaljplan - Nognillosen hytteområde - Høring / Utlegging til offentlig ettersyn Statskog Statskog SF Norges vassdrags- og energidirektorat Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statskog SF Saksopplysninger Statskog har oversendt privat forslag til detaljregulering for Nognillosen hytteområde ved brev datert 10.mai i år. Planforslaget består av et plankart, planbeskrivelse og planbestemmelser. Disse er lagt ved i sin helhet til saken. Planoppstart og plangrunnlaget Side67

68 Avgrensningen av planområdet er identisk med ytre avgrensning for områderegulering for Nognillosen godkjent av Midtre Gauldal kommune 7.mai 2012: Gjennom områdereguleringsplanen er det gitt rom for inntil 15 hyttetomter. Utlegging av disse tomtene fordrer detaljreguleringsplan. Det er avholdt møte mellom kommunen og Statskog med drøfting av planforutsetninger og supplerende feltkartlegginger i desember Varsel om oppstart skjedde i Trønderbladet 2.mars i år, og ved e-post/brev til offentlige instanser og naboer 7.mars. Det er ikke mottatt merknader til planarbeidet fra berørte parter eller sektormyndigheter. Planforslagets kart er datert 9.april 2013, mens tilhørende bestemmelser og planbeskrivelse er datert 10.mai 2013 som oversendelsesbrevet. Planens intensjon Grunneier ønsker å legge til rette for utbygging av fritidsbebyggelse på fradelte tomter i samsvar med overordnet plan. Planområdets beliggenhet, størrelse og beskrivelse Området ligger ved Nognillosen, der elva Nognilla renner ut i sørenden av Samsjøen. Atkomst er i barmarksesongen planlagt med bilveg fram til tomtene fra eksisterende veg med betalingsbom Lundamo-Samsjøen. Vinterparkering ved Digre i Singsås. Trasé for scootertransport langs bilveg til området. Kotehøyde på planområdet er ca 490 til 540 moh og det har en størrelse på ca 174 dekar. Regulanten har videre beskrevet landskapet i og rundt planområdet: «Arealene som inngår i reguleringsplanen er stort sett glissent tresatt og med åpen - og dels djup myr i nordre delen. En del gamle furuer, gaidd og tyristubber er, sammen med noen større steinblokker og bekkefaret i austre kant av området, med på å gi særpreg og snev av villmarksfølelse trass i reguleringen av Samsjøen. Det er derfor viktig at eksisterende skogbilde bevares mest mulig intakt, og det er ikke tillatt å skade eller fjerne trær utenom de som blir særskilt klarert på hyttetomtene eller må tas ut i samband med fellesanleggene. Forbudet gjelder også dødt virke og læger». Side68

69 Av planbeskrivelsen går det fram at det i planarbeidet er lagt spesiell vekt på å: 1) legge tomtene inn mot terrengformer og vegetasjon som gjør at framtidige hytter skal bli så lite framtredende som mulig sett fra omgivelsene. 2) oppnå tilstrekkelig innbyrdes tomteavstand, dels med skjul av vegetasjon og terreng, samtidig som åpnere områder og myr i hovedsak holdes fri for bebyggelse og skal fungere som ferdselssoner både for hyttefolk og andre brukere av området. 3) finne egna linjeføring for adkomstveg som samtidig blir minst mulig synlig fra omgivelsene, ikke minst fra Samsjøen. Gjennom arbeidet med og behandlingen av tidligere godkjente områderegulering for Nognillosen, er området videre undersøkt og vurdert med henblikk på samiske og generelle automatisk fredete kulturminner. Slike er ikke funnet, men generell aktsomhetsplikt og ansvar etter kulturminneloven gjelder fortsatt. Hensynet til biologisk mangfold, friluftsinteresser m.v. ble behandlet i samband med godkjenningen av vedtatte områderegulering for samme areal våren Planforslagets innhold Arealregnskap Kode Reguleringsformål Areal 1121 Fritidsbebyggelse m Utleiehytte 327 m Kjøreveg m Parkeringsplass 619 m Gangveg 149 m Naturformål m Naturformål vassdrag m 2 Totalt m 2 Planen viser 15 nye tomter som er på ca ett dekar hver. Like ved adkomstvegen i nord ligger Singsås fjellstyres utleiehytte Samsjøbua. Det er ellers ikke fra før andre bygninger innenfor planavgrensningen. Like utenfor planens avgrensning finnes festeavtaler for fire hytter og ett separat naust ved bredden av Samsjøen og for hus på den tidligere setra Mælavollen rett sør for planområdet. Godkjente områderegulering forutsetter at det ikke skal legges inn vann og avløp i hyttene. Detaljreguleringen legger derfor opp til vannforsyning fra kilder sør for planområdet via selvfallsledninger til tappesteder i området/ved den enkelte tomt og avløpsfrie toalett/bio-do. Det påpekes at dersom framtidige hytteeiere skulle ønske løsninger for utslipp av gråvann, forutsetter dette godkjenning fra kommunen som ansvarlig myndighet. Også Statskog som grunneier skal godkjenne anlegg eller virkninger av slike utenfor den enkelte tomt. Vurdering Detaljplanforslaget for Nognillosen hytteområde bygger på forutsetningene i gjeldende områderegulering for Nognillosen godkjent av Midtre Gauldal kommune 7.mai Planavgrensningen er, etter ønske fra kommunens planansvarlig i møte om planutkast i mars i år, Side69

70 videre utvidet til å omfatte hele arealet for områdereguleringen. Rådmannen anser det som en fordel at eventuelt vedtak av detaljregulering i sin helhet kan avløse gjeldende områderegulering. Regulanten har vist en skånsom utbygging, både når det gjelder plassering av tomter og veganlegg. Dette har ført til at over 150 dekar av totalt regulert område på 173 dekar er regulert som naturområde og fortsatt vil være «grøntareal», i praksis med tilnærmet samme bruk som før. Det er avsatt 15 nye hyttetomter med areal på ca. ett dekar hver. I samråd med kommunen er samlet maksimalt bebygd areal (BYA) pr tomt satt til 120m 2. Løsning for vannforsyning og avløp er i samsvar med gjeldende områderegulering. Rådmannen har imidlertid argumentert for at vannforsyning og særlig avløp bør avklares i planfasen og ikke i byggesaken. Det bør være forutsigbart for alle parter om det tillates innlagt vann eller ikke. Rådmannen foreslår at det legges inn denne planbestemmelsen: Vannforsyning, avløp og renovasjon Innenfor området tillates felles anlegg for vann, avløp, strøm og lignende nedgravd i grunnen. Avløpsløsning tillates bare i form av renseanlegg. Vannforsyning og avløp må fortrinnsvis løses gruppevis. Arealene som berøres av tiltakene skal istandsettes forenlig med de regulerte formålene. Rådmannen mener i tillegg at plankartet bør vise hensynssone på 50 m langs vassdraget med unntak der tomt F7 tomt F10 og F11 ligger. Rådmannen anser at Detaljplan for Nognillosen hytteområde samsvarer for øvrig med gjeldende områderegulering. Det foreslås derfor at planen legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Rådmannens innstilling I medhold av plan- og bygningslovens vedtar Midtre Gauldal kommune at Detaljregulering for Nognillosen hytteområde legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring, med følgende endringer: Plankart Det legges inn en hensynssone langs vassdragene på 50 m. Planbestemmelse Vannforsyning, avløp og renovasjon Innenfor området tillates felles anlegg for vann, avløp, strøm og lignende nedgravd i grunnen. Avløpsløsning tillates bare i form av renseanlegg. Vannforsyning og avløp må fortrinnsvis løses gruppevis. Arealene som berøres av tiltakene skal istandsettes forenlig med de regulerte formålene. Side70

71 Seadresselistenesteside Steinkjer, 07. mars2013 Vår saksbehandler: Nils Aal, tlf Vår ref.: Deresref.: Melding om oppstart av reguleringsplanarbeid, detaljplan for Nognillosenhytteområde i Midtre Gauldal kommune Statskogmeldermeddetteat deter satti gangreguleringsplanarbeidfor dendelenav Samsjø statsallmenningi Midtre Gauldalkommunesomer omfattetav OmrådereguleringNognillosen, godkjentav Midtre Gauldalkommune7/5-2012(ref. vedlagteplankartfor områdereguleringen). Formåletmedplanarbeideter detaljreguleringav 15 hyttetomtermedtilhørendeadkomstveger. Plangrunnlagog videreprosess Ettersomplanområdetalleredeomfattesav områdereguleringodkjentvåren2012,er dettidligere avholdtbefaringerog blantannetavklartat detikke er registrertautomatiskfrededeeller andre verneverdigekulturminneri området. Statskogharsomunderlagfor planarbeidet, i tillegg til forutsetningenei godkjenteområderegulering,utført flere befaringermedregistreringog dokumentasjonav ulike forhold i feltenpå seinhausten2012.momenter: Planområdeter stortsettglissenttresatt,og detvil bli lagt vekt påå leggetomteneinn mot terrengformerog vegetasjonslik at framtidigehytter skalbli sålite framtredendesommulig. Samtidiger detviktig å bevare eksisterendeskogbildemedendel gamlefuruerog gaidd /tyrifuru mestmulig inntakt,dadettegir særpregog snevav villmarksfçlelsetil områdettrassi reguleringenav Samsjøen. Ønskeligå i hovedsakholdeåpnereområderog myr fri for bebyggelse,slik at dissekan fungeresomferdselssonerbådefor hyttefolk og andrebrukereav området.dettebidrar samtidigtil innbyrdestomteavstand,delsmedskjul av vegetasjonog terreng. Linjeføring for adkomstvegsøkeslagt slik at denblir minstmulig synlig fra omgivelsene, spesieltfra Samsjøen. E-post:nils.aal@statskog.no StatskogSF Postadresse: Kontoradresse: Telefon: Telefaks: Bankkonto: Postboks63 Sentrum Høvdingveien10, Steinkjer NO Namsos Side71

72 2 Det ble medutgangspunkti gjeldendeområdereguleringog nevnteregistreringeravholdtet kontaktmøtemedmidtre Gauldalkommune12.desember2012for gjensidiginformasjonog avklaringav forutsetningerfor et kommendedetaljplanarbeid. Oppstartav planarbeidetble somavtaltmedkommunenformelt kunngjorti Trønderbladetlørdag 2.mars2013.Statskogs mål er nåå få utarbeidetet utkasttil plankartfor drøftingmedkommunen innenutgangenav marsmåned.forhåpent lig vil daet fullstendigforslagtil reguleringsplan, inkludertbestemmelserog planbeskrivelse, kunnesendesmidtre Gauldalkommunetil formell behandlingfør 1.maii år. Eventuellemerknadereller spørsmåltil planarbeidetkanrettestil undertegnede. Med helsing Nils Aal Arealplanlegger Fagsjef friluftsliv tel Melding sende some-posttil: Midtre Gauldalkommunev/FaglederPlan- og byggesakhubertinadoeven: Sør-Trøndelagfylkeskommune: Fylkesmanneni Sør-Trøndelag: t.no Norgesvassdrags- og energidirektorat,regionmidt-norge: Melding pr brevtil naboertil planområdet : TrønderEnergiKraft, Klæbuveien118,7031Trondheim Kjetil Aunøyen,7387Singsås LarsErik Moxnes,BiskopBangsgate11,8622Mo i Rana Karl Ivar Refseth,Bjørgen,7387Singsås AnnbjørgSirum,Gjelbakken9 B, 7580Selbu Tor Singsås,7387Singsås Eli Sesseng,7387Singsås Kopi: StatskogMidt-Norge,Størenkontoretv/Geir Wagnild,somformidler meldingdirekte til Singsåsfjellstyre,Gaulasenteret, 7290Støren Side72

73 Y Y Y Y Y X X TEGNFORKLARING Plandata 1. Bebyggelseog anlegg F Juridiskelinjer og punkt Planensbegrensning Fritidsbebyggelse Formålsgrense Utleiehytte Planlagtbebyggelse Regulertsenterlinje 2. Samferdselsanlegg og tekniskinfrastruktur Byggegrense V Kjøreveg Målelinje/Avstandslinje P Parkeringsplass Avkjørsel G Gangveg Regulertnøneretning Landbruks-,natur-og friluftsformål samtreindrift X f = fellesformål p = privat formål Naturformål Bruk og vernav sjøog vassdrag Naturområdei vassdrag Kartgrunnlag1 : Plandataer digitalisertfra ØK 1: m Ekvidistanse5m Kartmålestokk1:2000 DETALJREGULERING FOR Nognillosen hytteområde Midtre Gauldal kommune Kartblad: Kartprodusent: MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER X SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Revisjoner SAKSNR. DATO SIGN. Kommunestyrevedtak Kommunestyrets vedtak: 2. gangsbehandlingi detfasteutvalgetfor plansaker Offentlig ettersynfra... til gangsbehandlingi detfasteutvalgetfor plansaker Kunngjøringav oppstartav planarbeidet PLANEN UTARBEIDET AV: PLANNR. DATO Rev. Side 73 SAKSBEH.

74 Reguleringsplanfor Nognillosenhytteområde i Midtre Gauldalkommune PLANBESKRIVELSE 1. Planbakgrunn VedNognillosen,der elvanognillarennerut i sørendenav Samsjøen,er det i områderegulering godkjentav Midtre Gauldalkommune7/5-2012satt av arealerfor detaljreguleringav inntil 15 hyttetomter. Statskoghar medutgangspunkti områdereguleringen, lokalkjennskapog feltbefaringeri områdetutarbeidetdetaljreguleringsplanfor Nognillosenhytteområde. Avgrensningenav planområdeter identiskmed ytre avgrensningfor områdereguleringengodkjenti 2012: 2. Planområdeog hensyntil landskapstilpassetutbygging Planområdeter en del avsingså statsallmenning,gnr 408bnr 1, der Statskoger grunneier. Likevedadkomstvegeni nord liggersingsåsfjellstyresutleiehytte Samsjøbua.Det er ellers ikkefra før andrebygningerinnenfor planavgrensningen. Likeutenfor planensavgrensning finnesfesteavtalerfor fire hytter og ett separatnaustved breddenavsamsjøenog for hus på den tidligeresetramælavollenrett sørfor planområdet. 1 Side74

75 Arealenesominngåri reguleringsplanener stort sett glissenttresatt og medåpen- og dels djup myr i nordre delen.endel gamlefuruer, gaidd ogtyristubberer, sammenmednoen størresteiblokkerog bekkefaret i austrekant av området, medpå å gi særpregog snevav villmarksfølelsetrassi reguleringenav Samsjøen.Det er derfor viktig at eksisterende skogbildebevaresmestmuliginntakt, og det er ikketillatt å skadeeller fjerne trær utenom de somblir særskiltklarert på hyttetomtene eller må tasut i sambandmedfellesanleggene. Forbudetgjelderogsådødt virkeog læger. I arbeidetmedreguleringsplanener det lagt spesiellvekt på å: 1) leggetomtene inn mot terrengformerog vegetasjon somgjørat framtidigehytter skalbli sålite framtredendesommuligsett fra omgivelsene. 2) oppnåtilstrekkeliginnbyrdestomteavstand,delsmed skjulav vegetasjonog terreng, samtidigsomåpnereområderog myr i hovedsakholdesfri for bebyggelseog skal fungeresomferdselssonerbådefor hyttefolk og andrebrukereavområdet. 3) finne egnalinjeføringfor adkomstvegsomsamtidigblir minst muligsynligfra omgivelsene,ikkeminst fra Samsjøen. I sambandmedområdereguleringen ble det blant annetholdt befaringersomkonkluderte med at det ikkeer registrertautomatiskfrededeeller andreverneverdigekulturminneri området.dette fritar imidlertid ikkeframtidigeutbyggerefor aktsomhetog ansvaretter kulturminneloven. 3. Reguleringsformål Arealenei planområdeter regulerttil følgendeformål: Bebyggelseog anlegg Fritidsbebyggelse///////////////. Utleiehytte/////////////////// Samferdselsanleggog tekniskinfrastruktur Kjøreveg////////////////////.5,3 Parkeringsplass////////////////.0,6 Gangveg////////////////////.0,1 Landbruks-, natur- og friluftsformål samtreindrift Naturformål//////////////////151,3 Brukog vern av sjøog vassdrag Naturområdei vassdrag///////////1,1 15,2 daa 0,3daa daa daa daa daa daa Samletareal somomfattesav reguleringsplanener dermedpå 173,9daa 2 Side75

76 4. Adkomst Det er i barmarksesongenplanlagtadkomstmed bilvegfram til tomtene fra eksisterendeveg med betalingsbomlundamo-samsjøen.alternativt bilvegfra Singsåsfram til låstbom ved Samsjøvegenlikevestfor hytteområdet. VinterparkeringvedDigrei Singsås,ca.12kmsørfor hytteområdet.traséfor scootertransportlangsbilvegenfram til området. 5. Vassforsyning,toalett- og avløpsløsninger Godkjenteområdereguleringforutsetter at det ikkeskalleggesinn vatn og avløpi hyttene. Vassforsyning Frakilder sørfor planområdettenkesvatn ført med sjølfalltil tappeposterfordelt i området/vedden enkeltetomt. Toalett- og avløpsløsninger Ettersomdet etter forutsetningenikkeskalleggesinn vatn og avløpi hyttene, vil utgangspunktetværesåkaltbio-do eller andreavløpsfrietoalett. Dersomframtidigehytteeierei områdetønskerå etablereløsningerfor handteringav gråvatn,kreverdette godkjenningfra kommunensomansvarligmyndighet og fra Statskog somgrunneierom det gjelderanleggeller virkningerutenfor denenkeltetomt. 3 Side76

77 REGULERINGSBESTEMELSERTIL REGULERINGSPLANFORNOGNILLOSEN HYTTEOMRÅDE I SINGSÅSTATSALLMENNING I MIDTREGAULDALKOMMUNE Bestemmelsenesistrevidert 10/ GENERELT 1.1 Reguleringsområdet Grensenefor det regulerteområdet,og dermedbestemmelsenes virkeområde,er vist på reguleringskartetmed grovstipla strekog reguleringsformålsgrense. 1.2 Områdetregulerestil følgendeformål: a) Bebyggelseog anlegg(pbl 12-5 pkt 1) Fritidsbebyggelse- frittliggende(15 tomter i hht overordnaplan) Utleiehytte (Singsåsfjellstyresutleiehytte,Samsjøbua) b) Samferdselsanleggog tekniskinfrastruktur(pbl 12-5 pkt 2) Kjøreveg(gjennomgangsvegmot TrønderEnergisineiendomog adkomstvegtil tomtene i hytteområdet) Gangveg(adkomsttil Samsjøbua) Parkeringsplasser(fellesallmennparkeringvedgjennomgangsvegen, samt parkeringsplassfor Samsjøbua) c) Landbruks-, natur- og friluftsformål samtreindrift (PBL 12-5 pkt 5) Naturområde(hoveddelenav det regulerteområdet) d) Brukog vern av sjøog vassdrag(pbl 12-5 pkt 6) Naturområdei vassdrag(delerav Nognillai hht områderegulering) 1.3 Unntak m.v. Mindre vesentligeunntakfra reguleringsbestemmelsenekan,hvor særligegrunnertaler for det, tillates av bygningsmyndighetenei Midtre Gauldalkommuneinnenforrammenavlov og forskrifter. Side77

78 2 BESTEMMELSER TILAREALFORMÅLENE 2.1 Bebyggelseog anlegg Fritidsbebyggelse a. Det kanføresopp i alt 15 hytter på festetomter i planområdet. b. Tomtenemarkeresforeløpigmed en nummerertsentrumspåle.dette punktet skalligge innenforytterveggenepå ferdighytte. Det forutsettesavholdtkart- og delingsforretningmed nedsettingav grensemerkerfør ei tomt kanfestesbort og byggearbeidpå dennekanta til. Byggegrenser for denenkeltetomta vist på plankartetmed tynn stiplastrek.likeenser anbefaltmøneretningangitt på plankartet.eksaktplasseringav byggpå tomta, møneretning m.m. avgjøresav bygningsmyndighetene. c. Hverhyttetomt kanbebyggesmed bareén hytteenhet.bebyggelsenskaloppføresi en etasje,og kanha samletmaksimaltbebygdarealpå 120m² (BYA)for hytte inkludert eventueltanneksog uthus.hytte og anneks/uthusskaldanneén hytteenhet,og avstandenmellombygningeneskalikkeoverstige6 m. d. Anneksoguthuskanhverfor segha maksimaltbebygdarealpå 30 m 2 (BYA). e. I tilleggtil totalt bebygdarealpå120m 2, kanterrassertillatesmedmaksimaltbebygd arealpå inntil 20m 2 (BYA).Terrasserogverandaerskaltilpassesdet naturlige terrengetog liggesålågt sommulig.det tillates ikkeetableringav frittliggende terrasserog verandaer. f. Bygningerskalleggesi bestmuligharmonimed terrengetomkring.dette fordrer normalt noe grunnarbeidsomflytting av steinog lausmasser, men gravingog planeringskalbegrense segtil et minimumfor å innpassebebyggelseni terrenget. Størstesokkelhøgd er 60 cm i flatt terrengog 100cm i skrånendeterreng. Vedlagtbyggesøknadskalfølgesnitt/profil som viserbyggetsplasseringi forhold til terrengetmed høgdeover bakken. g. Takbør utføressomsaltakmed hellingmellom 20 og 30. Uthustakskalha sammeform og hellingsomhyttetaket,ogmønetentenværeparallelt eller dannerett vinkelmed mønet på hytta. Maksimalgesimshøgdeskalikkeoverstige2,8meter fra målt terrengs gjennomsnittsnivå.maksimalmønehøgdesettestil 4,5meter fra topp fundament. h. Utformingog fargevalgskalunderordnesegnaturpregeti området.taktekkingog fasader skalha matt og avdempetfarge.utvendigefargerskalgodkjennesav bygningsmyndighetene. 2.2 Samferdselsanleggog teknisk infrastruktur Kjøreveg f_v1er privat vegåpenfor allmennferdselmot betalingav vegavgift. f_v2er privat adkomstvegfra V1inn i hytteområdetmed forgreiningertil de enkelte tomtene. Vegenkanstengesmed bom vedavtaketfra V1om hytteeierneønskerdette. Side78

79 2.2.2 Gangveg Gangvegener adkomsttil Samsjøbuafra dennesparkeringved V1.Gangvegenkan opparbeidestil bruk av bil for nødvendigtransport avvarerog utstyr opp til utleiehytta Parkeringsplass a. Parkeringsplassp_Per privat parkeringfor Samsjøbua b. Parkeringsplassf_Pskalværeåpenfor allmennbruk. Plassenkanutrustesmed rastebordo.l. etter avtalemedstatskogsomgrunneier. 2.3 Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift Naturformål Forarealenemellomhyttetomtene skalskog- og terrengbehandlingha somhovedhensiktå bevarelandskapetsutmarkskarakterog rekreasjonsverdifor såvel hyttebrukernesomfor andresommåtte ferdesi området. Terrengog vegetasjonskali størstmuliggradbevares urørt. Det er derfor ikketillatt å sette i verk tiltak eller drive virksomhetsometter bygningsmyndighetenesvurderingikkeivaretardette hensynet. Dette skallikevelikkeværetil hinder for utbyggingav fellesanleggenefastlagti planenpå en hensiktsmessigmåte.enkelttrærkantas ut etter avtale med grunneierstatskogdersomde er til særligsjenanseeller fare for bebyggelseneller ferdsellangsvegenei området Bruk og vern av sjøog vassdrag Detteomfatter deler av Nognillasomi henholdtil tidligereområdereguleringinngåri reguleringsplanområdet.dissearealeneskaletter forutsetningenberøresminstmuligav planlagteutbyggingav hytteområdetog somtidligereværeåpnefor tradisjonell friluftsferdselog utmarksbruk. Side79

80 Saksframlegg Arkivnr. L12 Saksnr. 2013/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 52/ Saksbehandler: Odd Wilhelmsen Søknad om dispensasjon fra disposisjonsplan for hytteområde på eiendommen Frøseth, gbnr 3/1 ved Langvatnet, for oppføring anneks på eiendommen gbnr 3/283. Tiltakshaver: Olav Svegård Dokumenter i saken: 1 I Søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelser og vedtekter for bygging av anneks til hytte ved Langvatnet, Støren - søker Olav Svegård Olav Svegård Vedlegg 1 Søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelser og vedtekter for bygging av anneks til hytte ved Langvatnet, Støren - søker Olav Svegård 2 Dispensasjon fra vedtekter for Disposisjonsplan for hytteområde ved Langvatnet på eiendommen Frøseth - gbnr 3/1 3 Situasjonskart 4 Tegninger 5 Vedtekter for hytteområde ved Langvatnet på eiendommen Frøset - gbnr 1/3 Saksopplysninger Det søkes om dispensasjon for bygging anneks på fritidseiendommen gbnr 3/283 ved Langvatnet. Disposisjonsplan for hytteområdet, godkjent i bygningsrådsak 171/78, sier i pkt. 2 i vedtektene at: På hver tomt tillates oppført ett hovedbygg og et mindre uthus. Annekset får et bebygd areal på 27 m2 og et bruksareal på 18 m2. Det er tidligere gitt tillatelse til bygging anneks på eiendommen gbnr 3/1/11 i planområdet, i delegert sak 142/00. Grunneier har ingen innvendinger mot at det oppføres anneks. Side80

81 Vurdering Søker begrunner søknaden om dispensasjon med at det ikke er bilveg frem til tomten, og at han i byggeperioden dermed er avhengig av et anneks for å oppholde seg på tomten i perioder. Det er også tidligere gitt tillatelse til oppføring anneks i hytteområdet. Eksisterende disposisjonsplan er godkjent i år 1978, og i dag planlegges/godkjennes de fleste nye hytteplaner med anneks som en naturlig del av hyttetunet. Rådmannens innstilling Søknad om dispensasjon fra disposisjonsplan for hytteområde på eiendommen gbnr 3/1, for oppføring anneks på fritidseiendommen gbnr 3/283, godkjennes som omsøkt. Jmf. Plan- og bygningslovens 19-2 Side81

82 Midtre Gauldal Kommune Næring, plan og forvaltning Lundamo Søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene og vedtekter for bygging av anneks på eiendommen gbnr. 3/283, i hytteområde ved Langvatnet, på eiendommen Frøset gbnr. 3/1. Begrunnelsen for at jeg vil bygge anneks, er at jeg kan ha en plass å bo mens jeg bygger hytte. Det er ikke bilveg fram til tomta, så det går med mye tid til å forflytte seg fra Lundamo og opp til tomta hver dag i byggeperioden for hytta. Videre ser jeg en fordel med å bygge anneks, da det vil bli brukt mere på vinters tid. Dette på grunn av at det tar kortere tid å varme opp når jeg er på Langvatnet for meg selv. Grunneier har ingen innvendinger på at det blir satt opp anneks på tomta. Mvh Olav Svegård Øvre Løberg 7232 Lundamo Side82

83 Vedtegg nr. A- 1-.2, Opplysninger om tiltakets ytre rammer og bygningsspesifikasjon Vedlegg til Byggblankett 5174 Beskrivelse av hvordan tiltaket oppfyller byggesaksbestemmelsene, planbestemmelsene og planvedtak etter plan- og bygningsloven (pbi) innenfor angitte områder OpplysnIngene gjelder Gnr. Festenr. Seksjonsnr. Bygningsnr. I Bolignr. Kommyne Elendom/ /07zt:: byggested Adresse Forhåndekonferenee Pb STØKEW DIspensaajonesøknad og travik fra TEK10 Det sekes dispensesion fra besternmelsene (begnsinelse lor diapeneasjongis på eget ark) Pb1 Kap. 19 Kommunale vedtekter/ Plan- og bygningsloven med forskrifter forskrifter til pb1 Pb Redegjørelse i eget vedlegg Det søkes om fravik fra TEK for eksisterende byggverk (pb1 31-2) Arealdleponering Sett krysa tor gieldenda ptan Planstatus mv. Forhåndskonferanse er avholdt og referat foreligger Arealdel av kommuneplan Regulefingsplan Bebyggelsesplan Navn på plan SPOs.t>vs oz c>"4-'- PQ.P5eT 4dve. Reguleiingsformål i arealdel av kommunoplanfregulenngsplarvbebyggelsespian - bestalv HVTTE654//40E Postnr. PosIsted '? 2 7-6/z6-4/ I 1 Ja Nei Arealplaner Vegloven B - V&D E, s-4/do/t".16-,v Vedlegg nr. Vedlegg nr. B - 3 SR.4134 Tomtearsalet Grad av utnytting a. Grad av utnytting fht. geldende plan b. Byggeområde/grunneiendom" c.ev. areal som treklces fra fht beregnsegler d. Ev. areal som legges til iht. beregnsegler e. Beregnet tomteareal (b- c)eller (b + d) Areabenemelser f. Beregnet maks. byggeareal It plan (11 a. e.) g. Areal eksisterende bebyggelse h. Areal som skal tives Areal ny bebyggelse j. Parkeringsareel på terreng k. Areal byggesalc Beregnet grad av utnytling (jf. e. og k.)*** Velg aktuell kolonne fht. beregningsregel angitt i gjeldende plan* %-BYA BYA %-BRA / %-TU BRA U- rad m2 m2 m2 M2 rf12 7//2 m2 BYA BYA BRA BRA BTA m2 IT rn2 0 rn2 f112 m2 0 m2 m2 m M2 m2 m2 m2 m2 + m2 + m2 m2 + 0 m2 m2 + 0 m2 7., 2 s = m = = 1. m2 M2 /// 2 9 m2 rn2 m2 BygnIngaopplyanInger aom feres I MatrIkkelen Redsialorelser Åpne arealer som imgår i k j. Parkeringsareal på terreng m. Areal matnkkelen = k -1-j Antai etasjer / Antall bnicsenheter bolig 1 Antall bruksenheter annet Annet m2 rot m2 m2 * Skal beregning av utnyttingsgrad skje etter annen regel, beskriv nærmere Dersom areal i rad b ikke er fremkommet av målebrev,beskriv nærmere *** Vis ev. underlag for beregningen av grad av utnytting i vedlegg Blenkett 5175 Bokmål 0 Ufgftt av Direktoratat for byggkvalltet M2 m2 Boll9er m2 Annet m2 Boliger Annet 1112 Vedlegg nr. D Wdlegg nr. D Vedlegg nr. D m2 m2 m2 Side 1 av 2 Side83

84 V BygnIngsopplysninger som føres 1 matrikkelen Nreringsgruppekode Oppgi kode for hvilken næring brukeren av bygningen tilhører. Bygninger som brukes til flere formål skal kodes etler den næringen som opptar størst del av arealet Unntak: Næringsgruppekode «X» skal kun brukes når bygget bare har areal til boligformål. Næhngsgrupper - gyklige koder A Jordbruk, skogbruk og fiske B Bergverksdrift og utvinning C Industri D Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning E Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet F Bygge- og arileggsvirksomhet G Varehandel, reparasjon av motorvogner H Transport og lagring P Undervisning I Overnattings- og serveringsvirksomhet 0 Helse- og sosialtjenester J Informasjon og kommunikasjon R Kulturell virksomhet, underholdning og K Finansierings- og forsikringsvirksomhet fritidsaktiviteter L Omsetning og drift av fast eiendom S Annen tjenesteyting M Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting T Lønnet arbeid i private husholdninger N Forretningsmessig tjenesteyting U Internasjonale organisasjoner og organer O Offentlig administrasjon og forsvar, X Bolig trygdeordninger underlagt offentlig Y Annet som ikke er næring. forvattning Plassering av fitaket Kan høyspent kraftlinje være i konflikt med tiltaket? Hvis ja, må avklaring med berørt rettighetshaver være dokumentert Kan vann og avløpssledninger være i konflikt med tiltaket? nja Hvis ja, må avklaring med berørt rettighetshaver være dokumentert r><nei I 1Ja NNei Vediegg nr. Q Vedlegg nr. Q Krav tll byggegrunn (pb1 28-1) Skal byggverket plasseres i område med fare for: Rom (TEK10 7-2) Nei Skred (TEK10 7-3) Andre naturog milføforhold (pbf 28-1) VannforsynIng pb Avløp pbl 27-2 Overvann Skal byggverket plasseres i flomuteatt område? Nel Nei H'vis la, angi sikkerhetsklasse: Skal byggverket plasseres i skredutsatt område? 1 1 Ja 1 TilknytnIng til veg og ledningenett Adkomst Girtiltaket ny/endret adkomst? vegloven Ja Nei pbl 27-4 Tilknytning i forhold 0 tornta Offentlig vannverk Privat vannverk Annen privat vannforsyning, innlagt vann Takvann/overvann føres til: Hvis ja, angi sikkerhetsklasse: Ja Dersom ja, beskriv kompenserende tiltak i vedlegg I I Fl (liten konsekvens og sannsynlighet lavere enn 1/20 år) F2 (middels konsekvens og sannsynlighet lavere enn 1/200 år) F3 (stor konsekvens og sannsynlighet lavere enn 1/1000 år) S1 (liten konsekvens og sannsynlighet lavere enn 1/100 år) S2 (middels konsekvens og sannsynlighet lavere enn 1/1000 år) S3 (stor konsekvens og sannsynlighet lavere enn 1/5000 år) Tomta har adkomst til folgende veg som er opparbeidet og åpen tor alminnelig lerdsel. Riksveg/fylkesveg Er avkjøringstillatelse gitt? Ja Kommunal veg Er avkjøringstillatelse gitt? Ja Privat veg Er vegrett sikret ved tinglyst erklæring? Beekny Annen privat vannforsyning, ikke innlagt vann Dersom vanntilførsel forutsetter tilknytning til annen privat ledning eller krysser annens grunn, foreligger rettighet ved tinglyst erklæring? TilknytnIng I forhold til tomta Offentlig avløpsanlegg Privat avløpsanlegg Skal det installeres vannklosett? Foreligger utslippstillatelse? Dersom avløpsanlegg forutsetter tilknytning til annen privat ledning eller krysser annens grunn, foreligger rettighet ved tinglyst erklæring? Avløpssystem NTerreng 1 1 Ja Ja Ja Ja Vedlegg nr F Vedlegg nr. F Vedlegg ru. F I Ja L if.jei Vedlegg nr. Q Vedlegg nr. Vedlegg nr. Q - Nei Nei Nei Nei tsftelnnretninger Er det I bygningen lefteinnretninger som omfattes av TEK10?: 1 I Ja Nei Søkes det om slik innretning installert?: Ja Nei Hvlsja, sett X Heis fl Lefteplattform 1 Trappeheis Rulletrapp eller rullende fortau Blankett 5175 Boemil 0 UtgItt av Statens braningsteltniskeetat SIde2 av 2 Side84

85 (k\ci 3 Dispensasjon fra vedtekter for Disposisjonsplan for hytteområde ved Langvatnet, på eiendommen Frøseth - g.nr. 3 b.nr 1. Jeg samtykker i at Bjørg S. Isbrekken og Olav Svegård kan bygge anneks på eiendommen g.nr.3 b.nr Dato / år Bjørg S Isbrekken Olav Sver Knut G Frøseth (grunneier) Side85

86 Utskrift Side le Eiendom: SITUASJONSKART Gnr: 3 Bnr: 283 Fnr: 0 Snr: 0 Adresse: ISBREKKEN BJØRG SOLVEIG, 7232 LUNDAMO, med Hj.haver/Fester: nere MIDTRE GAULDAL KOMMUNE Dato: 12/ Sign: Målestokk 1:1000 3/263 3/290 3/1 3/283 0/1 Det tas forbehold om at det kan forekomme feil på kartet, bla. gjelder dette eiendomsgrenser, ledninger/kabler, kummer m.m. som i forbindelse med prosjektering/anleggsarbeid må undersøkes nærmere Side86

87 "i4av mat.å44 1:50 T'Q5,51/4 ek 3tktt 04&1<,A4,te Side87

88 Il 41-1-oar 1..)Lt f -GLSakeltmut- S(1).~ pdmks iik 1:50 Suaiogsk_Å- Yzo.s 90 Side88

89 Actte lvd" :So Mck vt4c6<.u. Ø2o 44# Side89

90 1441vLI" i'vkails c1K. I bc. ifts s Tc, \c, 3QN 101- otsi-- U-kr, utirb355 f (bs1-315 o. 2.0 kfr o.,zo itctv D,LIO?.10,v 0.s6 Side90

91 u ria v 1.4j målfsicadt, 1;s0 Tasekek kmof ( ini oigicunic4s(-- z '1- A-N \ Side91

92 41 14 otv v- 1:25- tr, ryid,z1,/ h4^ V(»elu kvm /14k7t 7/. 0 kiiv Uhr, o D95r vv% cl Side92

93 ONIL/A te_åki 3 Vedtekter for Trondheim, 25. mars 1977 hytteområde ved Langvatnet på eiendammen Frøset - g.nr. 1 - br.nr. 3 i Midtre Gauldal Festekontrakt, formular 529 sept./1976 inngår sam en del av vedtektene. Bebyggelse o86o - 8, utgitt av Iandbruksforlaget 1. Hyttenes plassering er angitt med rødmalte peler. Pelene skal ligge innenfor hjzttas yttervegger. Pelenmå ikke fjernes før grunnarbeidet er ferdig og godkjent. 2. På hver ta pt tillates oppført ett hovedbygg og ett mandre uthus. 3. Inngjerding av tamt eller bebyggelse er ikke tillatt. Det kan heller ikke kreve gjerde av nabo. 4. Bygget skal ligge lavest mulig i terrenget. Største tillatte mur - eller pilarhøyde over terrengnivå er 7o cm. Største tillatte innvendig fri høyde ved raft er 22o am. 5. Hyttene skal oppføres i tre og males eller beises i naturfarve. Bestemmelser am farve gjelder også for vinduer, vindski, belistning, tak og fundament. 6. Tillatt takvinkel er mellam 152 og Byggetegninger skal godkjennes av bygningsrådet. Byggearbeidet kan ikke påbegynnes før byggetillatelse foreligger. 8. Under byggearbeidet skal bygningsrådet varsles for kontroll når: a. Grunnarbeidet er ferdig b. Bygget er under tak, vinduer og ytterdør innsatt, utvendig kledning lagt og maling eller beising er utført. Dersambygningskontrollen finner feil eller mangler i henhold til disse vedtektene, kan byggearbeidet stoppes inntil feilen er rettet eller manglene er utbedret. 9. Fbr eventuelle senere utvidelser av hytta skal byggetegninger godkjennes av bygningsrådet. Vannforsyning lo. Innlegging av vann i hyttene er ikke tillatt. Drikkevannsforsyninger er basert på de bekker og undervannskilder sam forekammer i amrådet. Med grunneierens tillatelse kan hytteeierne anlegge brønner når disse avlåses forarlig. Eventuell legging av vannledning til sentralt tappested kan bare utføres etter avtale med grunneier.. Fremtidi ordnvedr. vannfors, kloakk renovas'on: 11. Dersam offentlige myndigheter krever endring i vannforsyning, kloakk og renovasjonsordning, blir alle utgifter i denne forbindelse å dekke av hytteeierne. Side93

94 (Forts. pkt. 11) Tilsvarende gjelder am endring blir gjennamført etter initiativ fra hytteeierne. Enhver endring i etablerte ordninger skal godkjennes av grunneier. 12. Ved eventuell fremføring av elektrisitet skal ledningsnettet innenfor byggefeltet vare jordkåbel. Alle utgifter med kraftforsyningen skal dekkes av hytteeierne. 13. For frakt av bygningsartikler fra vei til byggeplass kan benyttes traktor med belter eller snøscooter. Terrengtransport skal foregå på snøføreslik at markdekket ikke skades. Dersam spesielle forhold nødvendiggjør transport nå barmark, kan dette bare gjennamføres etter godkjennelse av grunneieren. Med unntak av transport av matprialer under byggeperioden er all bruk av terrenggående motorkjøretøyer forbudt. 14. Endri av vedtekter Når lover og forordninger eller andre forhold gjør det nødvendig kan grunneier fremsette forslag om endring i/eller dispensasjon fra disse vedtekter. / ( / den / 2 "5- &_Ltu grunneier/selger fester jøper Side94

95 Saksframlegg Arkivnr. 142 Saksnr. 2013/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø 53/ Saksbehandler: Rannveig Singsaas Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av boligtomt - gbnr 50/1, 7290 Støren - søker Eivind Dragset Dokumenter i saken: 1 I Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av boligtomt - gbnr 50/1, 7290 Støren - søker Eivind Dragset 2 N Anmodning om landbruksfaglig uttalelse - Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av boligtomt - gbnr 50/1, 7290 Støren - søker Eivind Dragset 3 I Vedrørende søknad om endret bruk av avkjørsel på gbnr 50/1 på Nerøyen i Midtre Gauldal kommune 4 S Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av boligtomt - gbnr 50/1, 7290 Støren - søker Eivind Dragset Eivind Dragset Aril Røttum Statens vegvesen - Region midt Vedlegg 1 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - fradeling av boligtomt - gbnr 50/1, 7290 Støren - søker Eivind Dragset 2 Søknad om deling - fradeling av boligtomt - gbnr 50/1, 7290 Støren - søker Eivind Dragset 3 Situasjonskart 4 Vedrørende søknad om endret bruk av avkjørsel på gbnr 50/1 på Nerøyen i Midtre Gauldal kommune Saksopplysninger Eivind Dragset søkte den om dispensasjon fra LNF i kommuneplanens arealdel for fradeling av rundt 1 daa til boligformål på sin eiendom gbnr 50/1 på Nerøyen. Ønsket fradelt areal ligger om lag 3 km sør for Støren sentrum og rundt 70 meter fra E6 (på vestsida). Boligtomta har en potensiell kjøper. Side95

96 Omsøkt areal er klassifisert som skog av høg bonitet i kommunens kartbase. Det er flere boliger i det omsøkte området. De fleste er etablert der på midten av 1900-tallet, den nyeste er fra slutten av 1990-tallet. Statens vegvesen har gitt en generell uttalelse til mulighetene for utvidet bruk av eksisterende avkjørsel fra E6. Lokal landbruksmyndighet har gitt positive signaler til en fradeling av tomt til boligformål her. Tiltaket er nabovarslet, det foreligger ingen merknader. Angjeldende område er avsatt til LNF (landbruks-, natur- og friluftslivsområde) i kommuneplanens arealdel. Tillatelse til det omsøkte tiltaket forutsetter at dispensasjon innvilges i medhold av plan- og bygningslovens Figuren viser et utsnitt av kommuneplanens arealdel. Rød pil markerer ca område for omsøkt tiltak. Lys gulgrønn farge indikerer at området er avsatt til LNF. Vurdering Plan- og bygningslovens 19-2 sier følgende om adgangen til å innvilge dispensasjon: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering ( ). Å innvilge dispensasjon fra overordnet plan i dette tilfellet forutsetter at de hensyn som ligger til grunn for LNF-formålet i området ikke blir skadelidende, samtidig som det vil være klare fordeler ved at dispensasjon innvilges. Lokal landbruksmyndighet har gitt muntlig uttrykk for at de i utgangspunktet er positive til fradeling av ei boligtomt i det omsøkte området. Landbruksinteressene vurderes altså ikke å bli vesentlig berørt ved at en boligeiendom opprettes. Det er heller ikke friluftsinteresser i området som blir skadelidende. Tiltaket er kontrollert opp mot Direktoratet for naturforvaltnings Side96

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. august 2017 kl. 14.10 PDF-versjon 6. september 2017 28.08.2017 nr. 1297 Forskrift

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2013/3572-4 Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Høring på forslag til endringer i motorferdselsforskriften samt invitasjon til deltakelse i

Detaljer

SAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER.

SAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Håkon Økland Arkiv: SAKNR Arkivsaksnr.: FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER. Innstilling: :::

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset formannskap 82/ Motorferdsel i utmark - Forsøksordning med etablering av snøscooterløyper

Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset formannskap 82/ Motorferdsel i utmark - Forsøksordning med etablering av snøscooterløyper Nesset kommune Arkiv: K01 Arkivsaksnr: 2009/1176-3 Saksbehandler: Hogne Frydenlund Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset formannskap 82/13 22.08.2013 Motorferdsel i utmark - Forsøksordning med

Detaljer

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter Fylkesmannen i Østfold - Tilskudd til regionale miljøtiltak 2012 Regionale miljøtilskudd Regionale miljøtilskudd er årlige tilskudd og gis til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme

Detaljer

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark.

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark. Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Troms Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 06. juni 2013 med hjemmel i lov av 12. mai nr 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak i brev av 14. desember

Detaljer

Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nordland

Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nordland Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nordland Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Nordland den 25.06 2013 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegeringsvedtak 14. desember

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /14

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /14 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 16.09.2014 154/14 Endringer i Lov om motorferdsel i utmark. Bruk av snøscooter til fornøyelseskjøring. Høring

Detaljer

Kap. I Generelle bestemmelser

Kap. I Generelle bestemmelser Forskrift om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark dd.mm.2013 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak

Detaljer

MILJØVERNDEPARTEWNTET

MILJØVERNDEPARTEWNTET Page 1 of 7 MILJØVERNDEPARTEWNTET Du er her: recrierinoen.no / Miljøverndepartementet / Dokumenter / Høringer / Høringsbrev Høring av forslag endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/ mai 2013

Deres ref Vår ref Dato 12/ mai 2013 Adresseliste Deres ref Vår ref Dato 12/3241 30. mai 2013 Høring av forslag endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag samt invitasjon til å søke om å delta i forsøksordning

Detaljer

Saksmappe 2013/381 Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Jon Kåre Jonsson Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper i Flesberg kommune.

Saksmappe 2013/381 Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Jon Kåre Jonsson Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper i Flesberg kommune. FLESBERG KOMMUNE Lampeland 20.01.2014 Arkiv K01 Saksmappe 2013/381 Avd Teknikk, plan og ressurs Saksbehandler Jon Kåre Jonsson Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper i Flesberg kommune. MØTEBEHANDLING:

Detaljer

Kap. I Innledende bestemmelser. Kap. II Ordninger for tiltak innen kulturlandskap

Kap. I Innledende bestemmelser. Kap. II Ordninger for tiltak innen kulturlandskap Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark dd.mm.2015 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 7. juli 2017 kl. 16.10 PDF-versjon 10. august 2017 01.07.2017 nr. 1157 Forskrift om

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet Kommunestyret /13

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet Kommunestyret /13 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-K01 13/737 13/4157 Jan Inge Helmersen 11.06.2013 Forslag til endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og

Detaljer

ENDRING I LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK MED FORSKRIFT - HØRING

ENDRING I LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK MED FORSKRIFT - HØRING SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Sarajärvi, Trygve

Detaljer

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT. Adresseliste. 1. Innledning

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT. Adresseliste. 1. Innledning DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT Adresseliste Deres ref Vår ref Dato 12/3241 30. mai 2013 Høring av forslag endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag samt invitasjon

Detaljer

Forsøksordning med etablering av snøscooterløyper- vedtak forskrift

Forsøksordning med etablering av snøscooterløyper- vedtak forskrift Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 5 FA-K01 13/737 14/59 Jan Inge Helmersen 03.01.2014 Forsøksordning med etablering av - vedtak forskrift Utvalg Møtedato

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. JournalpostID: 14/7558 Arkiv sakid.: 14/1605 Saksbehandler: Lise Gunn Hansen Sluttbehandlede vedtaksinstans: Kommunestyre

FAUSKE KOMMUNE. JournalpostID: 14/7558 Arkiv sakid.: 14/1605 Saksbehandler: Lise Gunn Hansen Sluttbehandlede vedtaksinstans: Kommunestyre SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JournalpostID: 14/7558 Arkiv sakid.: 14/1605 Saksbehandler: Lise Gunn Hansen Sluttbehandlede vedtaksinstans: Kommunestyre Sak nr.: 072/14 PLAN- OG UTVIKLINGSUTVALG Dato: 09.09.2014

Detaljer

Saknr. 14/ Saksbehandler: Rune Hoff. Innstilling til vedtak:

Saknr. 14/ Saksbehandler: Rune Hoff. Innstilling til vedtak: Saknr. 14/7684-2 Saksbehandler: Rune Hoff Bruk av snøscooter for fornøyelseskjøring - forslag til endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrift for motorkjøretøyer i utmark og på islagte

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18.

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18. Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Dato FOR-2014-12-19-1817 Departement Landbruks- og matdepartementet Publisert I 2014 hefte 18 Ikrafttredelse 01.01.2015 Sist endret Endrer

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 18. mai 2017 kl. 12.20 PDF-versjon 7. juni 2017 16.05.2017 nr. 593 Forskrift om miljøtilskudd

Detaljer

Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket

Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket Dato 22.03.2002 nr. 283 Departement Avd/dir Gjelder fra: 01.01.2012 - HISTORISK VERSJON Landbruks- og matdepartementet Landbrukspolitisk avd. Publisert I 2002 hefte 3 Ikrafttredelse 01.07.2002 Sist endret

Detaljer

Åseral kommune EINING FOR SERVICE OG IKT

Åseral kommune EINING FOR SERVICE OG IKT Åseral kommune EINING FOR SERVICE OG IKT Orientering om vedtak «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» DYKKAR REF: VÅR REF: SAKSHANDSAMAR: ARKIVKODE: DATO: «REF» 4545/2013-2013/336 Janne Thorsland

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2013/465-5 4218/2013 Hilde R. Kirkvold

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2013/465-5 4218/2013 Hilde R. Kirkvold TYDAL KOMMUNE Teknikk og miljø Miljøverndepartementet P.B.8013 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2013/465-5 4218/2013 Hilde R. Kirkvold 08.07.2013 Tlf. 73 815954 Høringsuttalelse

Detaljer

Prop. 134 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i naturmangfoldloven

Prop. 134 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i naturmangfoldloven Prop. 134 L (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Tilråding fra Miljøverndepartementet 26. april 2013, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) 1 Proposisjonens

Detaljer

Fjernsaksbehandling. Utvalg: Viltnemnda i Levanger Dato:

Fjernsaksbehandling. Utvalg: Viltnemnda i Levanger Dato: Levanger kommune Fjernsaksbehandling Utvalg: Viltnemnda i Levanger Dato: 26.06.2013 Sakliste Saksnr Innhold PS 18/13 Høring av forslag endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og kommunalt

Detaljer

Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket

Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18. 1. Formål

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Det kongelige klima- og miljødepartement Postboks 8013 Detp 0030 OSLO Melding om vedtak Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato 2014/5580-4 Ingvill Dahl Håpnes

Detaljer

Svar på høring om endring i lov om motorferdsel i utmark Fylkesrådmannens innstilling

Svar på høring om endring i lov om motorferdsel i utmark Fylkesrådmannens innstilling Arkivsak: 201307567-9 Arkivkode:---/K01 Plan- og kulturavdelinga Saksbehandler: Christer Michaelsen Saksgang Møtedato Saksnr. Fylkesutvalget (FU) 16.09.2014 Svar på høring om endring i lov om motorferdsel

Detaljer

Postboks 8013 Dep Arkiv K OSLO Saksbehandler Bjørn Tore Bækken Direkte telefon Telefaks Dato

Postboks 8013 Dep Arkiv K OSLO Saksbehandler Bjørn Tore Bækken Direkte telefon Telefaks Dato Trysil kommune Plan-, bygg- og miljøavdelingen Klima- og miljøverndepartementet Vår ref. 2014/2753-20528/2014 Att. Hege Feiring Deres ref. Postboks 8013 Dep Arkiv K01 0030 OSLO Saksbehandler Bjørn Tore

Detaljer

ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN ČUJ./DERES REF. MIN ČUJ./VÅR REF. BEAIVI/DATO Sten Olav Heahttá, /523 13/

ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN ČUJ./DERES REF. MIN ČUJ./VÅR REF. BEAIVI/DATO Sten Olav Heahttá, /523 13/ Klima- og miljødepartement Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN ČUJ./DERES REF. MIN ČUJ./VÅR REF. BEAIVI/DATO Sten Olav Heahttá, +47 78 48 42 24 14/523 13/2643-6 24.09.2014

Detaljer

Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Sør-Trøndelag fyike

Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Sør-Trøndelag fyike Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Sør-Trøndelag fyike Fastsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 21.mai 2015 med hjemmel i lov av 12.mai 1995 nr. 23 omjord (/ordlova) 18 og delegasjonsvedtak

Detaljer

Vår ref. Dykkar ref: Saksbehandlar Dato 2013/493/16/ Laila Nersveen

Vår ref. Dykkar ref: Saksbehandlar Dato 2013/493/16/ Laila Nersveen Vågå kommune Teknisk Klima- og Miljødepartementet Pb. 8013 Dep 0030 OSLO Melding om vedtak Att. Hege Feiring Vår ref. Dykkar ref: Saksbehandlar Dato 2013/493/16/ Laila Nersveen 08.09.2014 61293615 Bruk

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2018 kl. 13.25 PDF-versjon 8. august 2018 27.06.2018 nr. 1068 Forskrift om

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /13 Kommunestyret /13

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-K01 13/737 13/4157 Jan Inge Helmersen 11.06.2013 Forslag til endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og

Detaljer

Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse Deres referanse ARHO/2014/11-91

Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse Deres referanse ARHO/2014/11-91 OPPDAL KOMMUNE Særutskrift 1 av 5 Plan og forvaltning Vår dato Vår referanse Deres referanse 19.09.2014 ARHO/2014/11-91 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Vår saksbehandler Direkte

Detaljer

FOR nr 283: Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket

FOR nr 283: Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket FOR 2002-03-22 nr 283: Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket DATO: FOR-2002-03-22-283 Gjelder fra: 2008-07 HISTORISK VERSJON DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Landbrukspolitisk

Detaljer

Forsøk med snøscooterløyper i Hemnes kommune

Forsøk med snøscooterløyper i Hemnes kommune Forsøk med snøscooterløyper i Hemnes kommune Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper i Hemnes kommune Fastsatt av Hemnes kommunestyre 11.02.2014. Forskriften skal gi grunnlag for å undersøke

Detaljer

Høring - forslag til endring i forskrift om svarthalespove (Limosa limosa) som prioritert art

Høring - forslag til endring i forskrift om svarthalespove (Limosa limosa) som prioritert art Adresseliste Deres ref Vår ref Dato 12/3252 22.03.2013 Høring - forslag til endring i forskrift om svarthalespove (Limosa limosa) som prioritert art Bakgrunn Svarthalespove ble utpekt som prioritert art

Detaljer

Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune

Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune Planprogram Kommunedelplan for snøscooterløype i Folldal kommune 2014-2018 Illustrasjonsbilde fra Wikipedia Innhold 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Planområde... 3 4. Formål... 3 5. Rammer... 3

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag til endringer i motorferdselloven og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag

Høringsuttalelse - forslag til endringer i motorferdselloven og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag Det kongelige klima- og miljødepartement Postboks 8013 Dep 0030 OSLO 19.09.2014 Ekspederes kun per e-post: postmottak@kld.dep.no Vår ref. 14/4758 6 Deres ref. 14/523 Ansvarlig advokat Bjørn Terje Smistad

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 03.09.2013 Tid: 11:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder av

Utfyllende bestemmelser for forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder av Rundskriv 1/2017 01.09.2017 Utfyllende bestemmelser for forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder av 01.09.2017 Kap. 1 Innledende bestemmelser Til 2 og 3 Hvem kan søke om

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kommunal utvikling 39/14 13.08.2014

Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kommunal utvikling 39/14 13.08.2014 Side 1 av 6 sider Meråker kommune Arkiv: K01 Arkivsaksnr: 2013/80-37 Saksbehandler: Anne Marie Haneborg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kommunal utvikling 39/14 13.08.2014 Bruk av snøscooter

Detaljer

2013/ /

2013/ / Stortingets ombudsmann for forvaltningen / Sivilombudsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 OSLO Deres ref Vår ref Dato 2013/3031 12/3241 6.2.2014 Sak om forsøksordning for snøscooterkjøring Vi viser til Sivilombudsmannens

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/ Sigurd Kristiansen

Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/ Sigurd Kristiansen Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 15/09612-5 Sigurd Kristiansen 08.12.2015 Forslag til endring i motorferdselloven om åpning for catskiing

Detaljer

Stortingets utredningsseksjon

Stortingets utredningsseksjon Stortingets utredningsseksjon Bakgrunnsinformasjon Analyse Drøfting Til: Audun Rødningsby, V Dato: 18. desember 2013 Utreder: Hilde Markhus Telefon: 2689 Oppdragsnr: 2013318 OPPDRAG: Regjeringen utvider

Detaljer

Forslag til endringer i motorferdselloven og forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag

Forslag til endringer i motorferdselloven og forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag Forslag til endringer i motorferdselloven og forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag Nærmere om de foreslåtte saksbehandlingsreglene for etablering av snøscooterløyper Av Eivind

Detaljer

Forskrift om uttak og utnytting av genetisk materiale/ratifisering av Nagoyaprotokollen Alessandro Astroza(FKD), Gaute Voigt-Hanssen(MD)

Forskrift om uttak og utnytting av genetisk materiale/ratifisering av Nagoyaprotokollen Alessandro Astroza(FKD), Gaute Voigt-Hanssen(MD) Forskrift om uttak og utnytting av genetisk /ratifisering av Nagoyaprotokollen Alessandro Astroza(FKD), Gaute Voigt-Hanssen(MD) BIOTEK-Forum 26.februar 2013 Ratifisering av Nagoyaprotokollen Nagoyaprotokollen

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 14/523 14/6189 Jan Inge Helmersen FE

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 14/523 14/6189 Jan Inge Helmersen FE Hattfjelldal kommune Næring og teknisk avd. Det kongelige klima og miljødepartement Melding om vedtak Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 14/523 14/6189 Jan

Detaljer

Vannkvalitet - produksjonstilskudd og miljøplan. Vannseminar Stiklestad 6.-7.mars 2013 Inger Skjerve Bjartnes

Vannkvalitet - produksjonstilskudd og miljøplan. Vannseminar Stiklestad 6.-7.mars 2013 Inger Skjerve Bjartnes Vannkvalitet - produksjonstilskudd og miljøplan Vannseminar Stiklestad 6.-7.mars 2013 Inger Skjerve Bjartnes Forskriften om produksjonstilskudd (PT) 8 8. Miljøkrav Med mindre kommunen samtykker, kan foretak

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/844-14.03.2016 Høringsbrev- Forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap og verdensarvområder Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen. Varsel om oppstart og høring av forslag til planprogram for ny kommunedelplan for snøscooterløyper

Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen. Varsel om oppstart og høring av forslag til planprogram for ny kommunedelplan for snøscooterløyper Trysil kommune Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen Adresseliste datert 10.03.2014 Vår ref. 2013/4220-5650/2014 Deres ref. Arkiv K01 Saksbehandler Erik Johan Hildrum Direkte telefon 47 47 29 73

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato I følge adresseliste Deres ref Vår ref Dato 14/1791 28.05.2015 Fastsetting av forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier m.m. Vi viser til vårt høringsbrev av 11. april 2014 med forslag

Detaljer

Fastsettelsesbrev forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord

Fastsettelsesbrev forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord I følge adresseliste Deres ref Vår ref Dato 12/1193 25.06.2013 Fastsettelsesbrev forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord Vi viser til vårt høringsbrev av 19. april 2013. Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

Vi viser til brev fra Fauske kommune av , samt tidligere korrespondanse om saken.

Vi viser til brev fra Fauske kommune av , samt tidligere korrespondanse om saken. Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post: Vår dato Vår referanse Vår arkivkode Christian Brun-Jenssen, 75 53 15 58 29.04.2010 2005/6903 432.3 cbj@fmno.no Deres dato Deres referanse 22.04.2010 10/3478 Fauske

Detaljer

Ny forskrift fra Erfaringer med regelverket så langt Spørsmål og diskusjon

Ny forskrift fra Erfaringer med regelverket så langt Spørsmål og diskusjon Ny forskrift fra 1.1.2017 Erfaringer med regelverket så langt Spørsmål og diskusjon Forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap

Detaljer

Motorferdsel i utmark nye regler for fastsetting av snøskuterløyper. Marit Birkeland, seksjon for friluftsliv

Motorferdsel i utmark nye regler for fastsetting av snøskuterløyper. Marit Birkeland, seksjon for friluftsliv Motorferdsel i utmark nye regler for fastsetting av snøskuterløyper Marit Birkeland, seksjon for friluftsliv Miljødirektoratets rolle motorferdsel i utmark Veilede i og informere om regelverket, samt lovfortolkning

Detaljer

Motorferdsel i utmark. Status for regelverket og ny forsøksordning med snøskuterløyper v/trond Simensen, seksjon for arealplanlegging

Motorferdsel i utmark. Status for regelverket og ny forsøksordning med snøskuterløyper v/trond Simensen, seksjon for arealplanlegging Motorferdsel i utmark Status for regelverket og ny forsøksordning med snøskuterløyper v/trond Simensen, seksjon for arealplanlegging Motorferdsel i utmark og vassdrag Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag

Detaljer

Planprogram for Våler kommunes arbeid med reguleringsplan for snøscooterløyper

Planprogram for Våler kommunes arbeid med reguleringsplan for snøscooterløyper Planprogram for Våler kommunes arbeid med reguleringsplan for snøscooterløyper. Arbeidet gjøres med grunnlag i Det Kongelige Klima- og Miljødepartementet stortingsproposisjon 35 L (2014-15) og endringer

Detaljer

Forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd I jordbruket

Forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd I jordbruket LANDBRUKSAVDELINGEN Forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd I jordbruket Trond Løfsgaard fmoatrl@fylkesmannen.no Høring Høringsfrist 20. oktober Fylkesmannen og kommunene er

Detaljer

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV

FORSLAG TIL MAKSIMALT ANTALL FISK I EN PRODUKSJONSENHET I SJØ - HØRINGSBREV FISKERIDIREKTORATET Fiskeridirektøren Til høringsinstansene Saksbehandler: Vidar Baarøy Telefon: 99104954 Seksjon: Utredningsseksjonen Vår referanse: 10/8554 Deres referanse: Vår dato: 01.07.2010 Deres

Detaljer

Forslag til endringer i motorferdselloven og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag - åpning for catskiing

Forslag til endringer i motorferdselloven og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag - åpning for catskiing Nord-Fron kommune Politisk sak Forslag til endringer i motorferdselloven og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag - åpning for catskiing Utval Saksnr Møtedato Saksbehandlar

Detaljer

SNØSKUTERLØYPER FOR FORNØYELSESKJØRING

SNØSKUTERLØYPER FOR FORNØYELSESKJØRING SNØSKUTERLØYPER FOR FORNØYELSESKJØRING MULIGHETER OG BEGRENSINGER ved FORSLAG TIL ENDRING MOTORFERDSELSLOVEN Øystein Lorentsen Seniorrådgiver Fylkesmannen I Nord-Trøndelag Reindriftskonferanse Steinkjer

Detaljer

Fylkesmanneni Troms RomssaFyIkkamänni

Fylkesmanneni Troms RomssaFyIkkamänni Fylkesmanneni Troms RomssaFyIkkamänni Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Linn Marstrander 77642131 14.12.2015 2015/5048-6 521.1 Deres dato Deres ref. Jan Hugo Haugslett Lakselvdal 9040 NORDKJOSBOTN

Detaljer

Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket.

Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. http://www.lovdata.no/for/sf/ld/td-20040204-0447-0.html#3 Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdepartementet 4. februar 2004 med hjemmel i lov 27.

Detaljer

VEDTAK OM PLANSTART ETABLERING AV SNØSKUTERLØYPER FOR FORNØYELSESKJØRING I HEMNES

VEDTAK OM PLANSTART ETABLERING AV SNØSKUTERLØYPER FOR FORNØYELSESKJØRING I HEMNES Arkivsak-dok. 14/00528-5 Saksbehandler Håkon Økland Arkivkode: --- Møtedato VEDTAK OM PLANSTART ETABLERING AV SNØSKUTERLØYPER FOR FORNØYELSESKJØRING I HEMNES Rådmannens innstilling: Hemnes formannskap

Detaljer

1. Namsskogingen Namsskogan kommune 2. Hva er Namsskogan kjent for? Reindrift Foto: Kjartan Trana Autorisert rovdyrsenter i 2012 Foto: Kjartan Trana Bevaring av fjellrev Informasjon, formidling

Detaljer

Høring av rapport fra arbeidsgruppe om like konkurransevilkår for offentlige og private aktører

Høring av rapport fra arbeidsgruppe om like konkurransevilkår for offentlige og private aktører Ifølge liste Deres ref Vår ref 18/337-3 Dato 30. januar 2018 Høring av rapport fra arbeidsgruppe om like konkurransevilkår for offentlige og private aktører Nærings- og fiskeridepartementet sender på høring

Detaljer

ST32 DET KONGELEGE LANDBRURS- OG MATDEPARTEMENT

ST32 DET KONGELEGE LANDBRURS- OG MATDEPARTEMENT ST32 DET KONGELEGE LANDBRURS- OG MATDEPARTEMENT KVINNI.MRAD KOMMUNE Adressatar etter adresseliste r ot. e 0 3 MAbi 2011 r w e S opt: Vår ref Dato 200901626-/KVO 23.02.2011 Endringar i delegering av mynde

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i Side 1 av 5 FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. DATO: FOR-2004-02-04-447 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for skog- og

Detaljer

LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID

LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID Oslo, 20. februar 2015 LOVFORSLAG OM KOMMUNALE SNØSCOOTERLØYPER UHOLDBAR PÅSTAND OM GRUNNLOVSSTRID 1 SAMMENDRAG Den 11. februar 2015 var det høring i energi- og miljøkomiteen om endringer i lov 10. juni

Detaljer

Høring forslag om oppheving av konsensusprinsippet for styret i Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF)

Høring forslag om oppheving av konsensusprinsippet for styret i Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) Høringsliste Deres ref Vår ref Dato 200801322- /AKF Høring forslag om oppheving av konsensusprinsippet for styret i Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) 1. Innledning Fiskeri- og kystdepartementet

Detaljer

HØRING AV FORSLAG ENDRINGER I FORSKRIFT FOR BRUK AV MOTORKJØRETØYER I UTMARK OG PÅ ISLAGTE VASSDRAG

HØRING AV FORSLAG ENDRINGER I FORSKRIFT FOR BRUK AV MOTORKJØRETØYER I UTMARK OG PÅ ISLAGTE VASSDRAG Side 1 av 8 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 13/1009-4 Saksbehandler: Øyvind Fredriksson HØRING AV FORSLAG ENDRINGER I FORSKRIFT FOR BRUK AV MOTORKJØRETØYER I UTMARK OG PÅ ISLAGTE VASSDRAG Saksnr.

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Møteprotokoll Utvalg: Utvalg for næring, plan og miljø Møtested: Rom 346, Rådhuset, Støren Dato: 29.05.2012 Tidspunkt: 12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Sivert Moen Medlem

Detaljer

Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøscooter i utmark og i verneområder

Retningslinjer om redningstjenestens bruk av snøscooter i utmark og i verneområder Kommunene Fylkesmennene Nasjonalpark- og verneområdestyrene Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum Hovedredningssentralen Politidistriktene Deres ref Vår ref Dato 13/120 31.01.2013 Retningslinjer

Detaljer

SAKSFREMLEGG. 4. Alta kommune støtter forslaget om å oppheve nasjonal forskrift 5d.

SAKSFREMLEGG. 4. Alta kommune støtter forslaget om å oppheve nasjonal forskrift 5d. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/5056-2 Arkiv: K01 &13 Sakbeh.: Jon-Håvar Haukland Sakstittel: HØRING ENDRING I FORSKRIFT FOR BRUK AV MOTORKJØRETØYER I UTMARK OG INVITASJON TIL Å SØKE OM Å DELTA I FORSØKSORNING

Detaljer

Direktoratet for naturforvaltning

Direktoratet for naturforvaltning Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2002/279 ARE-PI-SG 05.06.2007 Arkivkode: 462.5 Motorferdselloven - Vedrørende funksjonshemmedes

Detaljer

Ifølge liste 14/ Deres ref Vår ref Dato

Ifølge liste 14/ Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/2150-61 23.03.2015 Utvidelse av forsøk med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil med dette informere

Detaljer

Møteinnkalling. Stabbursdalen nasjonalparkstyre/rávttošvuomi álbmotmeahccestivra Møtested: Telefonmøte Dato: 27. oktober 2017 Tidspunkt: 09:00 10:00

Møteinnkalling. Stabbursdalen nasjonalparkstyre/rávttošvuomi álbmotmeahccestivra Møtested: Telefonmøte Dato: 27. oktober 2017 Tidspunkt: 09:00 10:00 Møteinnkalling Utvalg: Stabbursdalen nasjonalparkstyre/rávttošvuomi álbmotmeahccestivra Møtested: Telefonmøte Dato: 27. oktober 2017 Tidspunkt: 09:00 10:00 Ved eventuelt forfall er representantene selv

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes

Detaljer

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug TILSKUDD I JORDBRUKET PRODUKSJONSTILSKUDD AVLØSERTILSKUDD ferie og fritid,

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/2029-50 02.06.2016 Høringsnotat om nye oppgaver til større kommuner - Korrigert versjon Vi viser til brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet av 1. juni

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: KOMMUNEDELPLAN FOR SNØSCOOTERLØYPER - ENGERDAL KOMMUNE

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: KOMMUNEDELPLAN FOR SNØSCOOTERLØYPER - ENGERDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FORSLAG TIL PLANPROGRAM: KOMMUNEDELPLAN FOR SNØSCOOTERLØYPER - ENGERDAL KOMMUNE 2014-2018 1 INNHOLD 1 Innhold... 1 2 Bakgrunn... 2 2.1 Formålet med planarbeidet... 2 2.2 Kommuneplan... 2 2.3

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.12.2012 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.12.2012 Tid: 10.00 RANA KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: MILJØ-,PLAN- OG RESSURSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.12.2012 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

NÆRINGSKODE: 71 Forskrift for motorkjøretøyer i utmark etc. INNHOLD

NÆRINGSKODE: 71 Forskrift for motorkjøretøyer i utmark etc. INNHOLD FOR 1988-05-15 nr 356: Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag DATO: FOR-1988-05-15-356 DEPARTEMENT: MD (Miljøverndepartementet) AVD/DIR: Avd. for naturforvaltning PUBLISERT:

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/3502 01.07.15 Høring - innføring av et register for offentlig støtte I henhold til EØS-avtalens regler om offentlig støtte er Norge forpliktet til å innføre et register

Detaljer

Delegering av myndighet til å samordne statlige innsigelser til kommunale planer etter plan- og bygningsloven

Delegering av myndighet til å samordne statlige innsigelser til kommunale planer etter plan- og bygningsloven Ifølge liste Deres ref Vår ref 14/2150-149 Dato 22. desember 2017 Delegering av myndighet til å samordne statlige innsigelser til kommunale planer etter plan- og bygningsloven Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT HORDALAND FYLKESKOMMUNE. Vår ref 200501786. Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge.

DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT HORDALAND FYLKESKOMMUNE. Vår ref 200501786. Offentlig høring av NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge. DET KONGELIGE MILJØVERNDEPARTEMENT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Ihht adresseliste 0 1 DES, 2008 Arkivnr. fv/ Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref 200501786 Dato 2 7 NOV Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et

Detaljer

Miljødirektoratet endrer verneforskriften for Gjellebekkmyrene naturreservat og Tranby landskapsvernområde

Miljødirektoratet endrer verneforskriften for Gjellebekkmyrene naturreservat og Tranby landskapsvernområde Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 Drammen Trondheim, 28.11.2017 Deres ref.: 2017/4404 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2017/7211 Saksbehandler: Pål Foss Digre Miljødirektoratet endrer verneforskriften

Detaljer

Saksfremlegg. Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 30/13 Nordreisa driftsutvalg

Saksfremlegg. Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 30/13 Nordreisa driftsutvalg Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2013/2060-3 Arkiv: K01 Saksbehandler: Dag Funderud Dato: 14.06.2013 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 30/13 Nordreisa driftsutvalg 27.06.2013 Endring av forskrift

Detaljer

Kunngjort 28. juni 2017 kl PDF-versjon 3. juli 2017

Kunngjort 28. juni 2017 kl PDF-versjon 3. juli 2017 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 28. juni 2017 kl. 14.15 PDF-versjon 3. juli 2017 23.06.2017 nr. 985 Forskrift om endring

Detaljer

Planprogram for utarbeidelse av en reguleringsplan for snøscooterløyper.

Planprogram for utarbeidelse av en reguleringsplan for snøscooterløyper. Planprogram for utarbeidelse av en reguleringsplan for snøscooterløyper. Grunnlag for planprogrammet Høringsbrev av 10.07.2014 fra Det Kongelige Klima- og Miljødepartement om forslag til endringer i lov

Detaljer

Planprogram for utarbeidelse av en reguleringsplan for snøscooterløyper.

Planprogram for utarbeidelse av en reguleringsplan for snøscooterløyper. Kommunalt forsøk med snøscooterløyper 2014-2018 for Åsnes kommune. Planprogram for utarbeidelse av en reguleringsplan for snøscooterløyper. Vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av Åsnes formannskap,

Detaljer

KÅRE TÅRNES - RIVING AV 2 GAMLE NAUST SAMT OPPFØRING AV 2 NYE NAUST - 81/008

KÅRE TÅRNES - RIVING AV 2 GAMLE NAUST SAMT OPPFØRING AV 2 NYE NAUST - 81/008 Arealbruk Kåre Tårnes Øseveien 66 7167 VALLERSUND Deres ref. Vår ref. Dato 1466/2016/81/008/1627GUEN 29.01.2016 KÅRE TÅRNES - RIVING AV 2 GAMLE NAUST SAMT OPPFØRING AV 2 NYE NAUST - 81/008 Bjugn kommune

Detaljer